Store ting i emning i det sørlige Kaukasus

Les: Den store verden – Vendepunkt i forholdet mellom Armenia og Tyrkia

Skal/skal ikke – skrive under på de to banebrytende protokollene som er det viktigste som har skjedd i forholdet mellom Armenia og Tyrkia siden Tyrkia stengte grensen mot Armenia i 1993

Veikart til normalisering

Reaksjoner

Motstand

Den armenske diaspora

Ingen forbehold

Usikkerhet

1) Folkemordet

2) Kars avtalen

3) Karabakh

4) Økonomi

Stormaktene

Spørsmålet Abkhazia

Les: Den store verden – Bakgrunnen for dagens Armenia

Bakgrunnen for dagens Armenia og

konfliktene med dets nabostater i moderne tid

Nagorno-Karabakh

Nakhchivan

Bilder:

Armenia

Nakhitsjevan, Artsakh og Georgia

Armenia – Folkemord

Anerkjenn folkemordet på armenerne nå!!!

Armenia – Kulturelt folkemord

Armenia – I stormaktenes hender

YouTube: Robert Fisk – Denial Of Armenian Genocide

YouTube: As President, I Will Recognize The Armenian

YouTube: Turkish Bribes To Deny Armenian Genocide Part 1

YouTube: Obama Armenian Genocide Turkey

YouTube: Why the Recognition of Armenian Genocide Is Important

Det er en rekke uløste problemer i det sørlige Kaukasus, der i blant den tyrkisk-armenske åpningen, en resolusjon vedrørende Nagorno-Karabakh, på armensk kjent som Artsakh, konflikten, Det kaspiske havs gass og Tyrkias forhold til Russland. Hva som er særegent er at de tre stormaktene Russland, Tyrkia og USA for første gang på lang tid synes å arbeide sammen for å skape endring. Dette på tross av at hver av dem har sine grunner til å gjøre det. Endring vil nødig komme lett, men hvis det er politisk vilje kan dette endre det sørlige Kaukasus for alltid.

Den 23. april annonseringen av Veikartet for å normalisere bilaterale bånd med Tyrkia og den 31. august beveget Armenia og Tyrkia seg nærmere hverandre gjennom å annonsere at de akter å signere to protokoller som har til hensikt å etablere diplomatiske bånd og gjenåpne deres grenser slik at de kan utvikle bilaterale relasjoner og dermed få en slutt på nesten 100 års fiendtligheter. Grensen, som ble stengt av Tyrkia i 1993, vil gjenåpne innen to måneder etter at protokollen blir signert. Landene har ingen diplomatiske bånd, men en stengt grense og en historie med mistro som stammer fra folkemordet på armenerne utført av det ottomanske Tyrkia under Første verdenskrig. Normalisering skal i følge avtalen finne sted uten forbehold. Sveits fungerer som fredsmegler.

Protokollene har satt spesifikke tidsbegrensninger og det internasjonale samfunnet forventer Tyrkia å oppfylle dets forpliktelser via målbare resultater og forsøker å normalisere relasjonene med Armenia. Protokollene krever samtidig konsultasjoner og parlamentarisk debatt, noe som trolig kommer til å bli energiske og emosjonelle, samtidig som de må bli utført med respekt og verdighet.

Annonseringen fulgte etter måneder med stans i den internasjonalt velkomne åpningen som begynte for et år siden via den armenske president Serzh Sargsyans fotballdiplomati, som fulgte opp dialogen som hadde eksistert mellom Yerevan og Ankara, men som hadde stanset i 2004. Hemmelige møter mellom Armenia og Tyrkia fant sted i Wien med viseutenriksminister Arman Kirakossian som representant for Armenia, men Ankara stilte det krav at hvis det lakk nyheter vedrørende de hemmelige samtalene så ville Yerevan offisielt benekte at de hadde funnet sted.

Sakene som da hadde vært berørt var å ende blokaden og etablere diplomatiske relasjoner, noe Armenia ønsket, og gjensidig anerkjennelse av grenser og etablering av en kommisjon, noe Tyrkia ønsket. Da den nye presidenten og utenriksministeren kom til kontoret i april 2008 fortsatte samtalene via fotballdiplomatiet, som ledet frem til Veikartet og nå de to protokollene. Forskjellen er at samtalene nå har fått bred publisering i fult offentlig dagslys. I tillegg kommer at protokollene går langt lenger enn kun normalisering og grenseåpning, noe som har blitt diskutert mellom Armenia og Tyrkia over mange år. Protokollene omfatter på en fundamental måte hele bredden av uløste saker mellom Tyrkias og Armenias folk globalt, inkludert dem som involverer den legitime retten for de armenske diaspora samfunnene. Begge sider holder derfor nå 6 uker med politiske konsultasjoner med innenriksaktører før de vil signere de to protokollene.

De to protokollene, som stort sett blir holdt hemmelig for offentligheten, skal i følge de fleste pro-regjeringskreftene i Armenia ikke inkludere noen referanser eller til og med antydninger til en mulig armensk innrømmelse av noen av de omdiskuterte sakene, slik som Kars avtalen, som gjorde at Armenia tapte Vest Armenia, og folkemordet. Dette på tross av at ulike kilder, slik som ARF, Armenian National Congress (ANC) og Heritage partiet hevder at de inkluderer en rekke forhold Armenia må møte før diplomatiske bånd blir etablert mellom de to landene og at protokollene kan Armenia ha gitt Tyrkia tre viktige innrømmelser, hvor av den ene omhandler etableringen av en felles kommisjon bestående av historikere for å undersøke om det pågikk et folkemord, den andre gjelder anerkjennelse av Tyrkias territorielle grenser og Kars avtalen, mens den tredje er en resolusjon vedrørende Nagorno-Karabakh konflikten.

Sies må det at hadde Tyrkia hatt rent mel i posen så hadde de anerkjent folkemordet, trukket seg fra Kars avtalen og gitt fra seg Vest Armenia, samt støttet Armenia, eller i det minste nøytrale, vedrørende Nagorno-Karabakh konflikten. Det hersker lite tvil om at Nagorno-Karabakh bør være en del av Armenia. Det at Tyrkia forsøker å så tvil om folkemordet gjennom å sette som forpliktelse at man må lage en egen historiekommisjon for å granske hendelsen, noe som av Armenia kun blir sett på som en måte å forsinke prosessen på, og å presse Armenia til å bukke under for Tyrkias og Azerbaijans særinteresser gjør at man ikke kan stole fult ut på landet. Det er kun etter at et historisk fakta har blitt anerkjent at forbrytelser og deres forbrytere kan bli tilgitt, og glemt. Men det skal samtidig sies at det ikke kan skade Armenia særlig mye hvis det lar være å la seg forføre av Tyrkias krav. Det er uansett bra at grensene blir åpnet, så får de andre tingene komme på plass ved et senere tidspunkt. Sann forsoning kan kun være mulig, men da kun som et resultat av et fundamentalt skifte i perspektiv fra begge sider, en virtuell revolusjon i tenkning som baner vei for ekstraordinær aksjon.

Armenia vil, hvis protokollene går igjennom, komme over følelsen av å være omringet og under beleiring, åpne en ny kommersiell og psykologisk port vestover til Europa, bli i stand til å se bedre etter interessene til de mange titusener (hvis ikke hundretusener) av armenere som arbeider i Tyrkia, bli i stand til å market sitt elektrisitetsoverskudd og ha lettere tilgang til de mange armenske kulturelle og religiøse stedene i det østlige Tyrkia, mens Tyrkia på denne måten får vist Europa og Vesten at det arbeider for vennskap med Armenia, samt for stabilitet, fremgang og samarbeid gjennom relasjoner med alle sine tre naboer.

I følge Taner Akcam, professor i historie ved Clark University i Worcester, Massachusetts i USA, kommer dette historiske gjennombruddet på grunn av økt demokratisering i Tyrkia, redusert innflytelse fra det militære i den politiske sfæren, noe som ikke aller minst skyldes etterforskningen rundt den hemmelige tyrkiske ultranasjonalistiske kemalist gruppen Ergenekon, som hadde bånd til landets militære og sikkerhetsstyrker og som forsøkte å gjennomføre et kupp mot den tyrkiske regjeringen, slik som kontrageriljagruppen hadde gjort på 1980-tallet, samt økt internasjonal oppmerksomhet på Kaukasus, især vedrørende det å åpne grenser for handel. Om mulig besto Ergenekon av elementer som ville ha gått imot normaliseringsprosessen, og som derfor utgjorde et for faretruende element.

Men også slike drap som drapet på den prominente 52-årige tyrkisk-armenske journalisten Hrant Dink i 2007 har gjort sitt til å få folk til å forstå at den tyrkiske holdningen må endres. Hrant Dink, som var redaktør for den armensktyrkiske avisen Agos og hans hovedanliggende var å bygge bruer mellom armenere og tyrkere. Således skrev han en gang i en lederartikkel: ”Jeg er tyrker, men jeg er også armener.” For dette, samt det at han hadde skrevet om det armenske folkemordet, ble han trukket for retten og dømt til seks måneders betinget fengsel for i 2005 ettersom det ble ansett som brudd på den tyrkiske straffelovens paragraf 301. Han ble skutt ned og drept utenfor avisens redaksjon i sentrum av Istanbul fredag 19. januar 2007.

Da Hrant hadde skrevet at den tyrkiske stats grunnlegger Mustafa Kemal Atatürks adoptivdatter var en armensk pike, noe de fleste normale mennesker antakelig ville synes at talte til Atatürks fordel ettersom han tok seg av en liten pike som hadde mistet foreldrene sine i folkemordet under Første verdenskrig, hadde en fanatisk mobb beleiret redaksjonslokalene for å lynsje ham i tillegg til at han ble tiltalt for å ha krenket Atatürks minne. Paragraf 301 nok en gang. Dette på tross av at det var et historisk faktum.

Protokollene og skrittet mot normalisering tatt den 31. august var opprinnelig forventet i april, men Tyrkia gikk tilbake på avtalen. Alt som kunne bli annonsert den 22. april 2009 var et vagt Veikart. Denne vaklingen var øyensynlig på grunn av press fra Azerbaijan, en hovedleverandør av billig gass til Tyrkia, and som Tyrkia deler nære lingvistiske bånd med, og fortsatt nasjonalistisk opposisjon mot å inngå et kompromiss med Armenia i det tyrkiske politiske systemet. Dette sammenfalt med en periode i Tyrkia hvor reformer mot EU medlemskap praktisk talt hadde stanset; hvor statsminister Erdoğan syntes å gå vekk fra Tyrkias EU medlemskap ambisjoner for heller å ettertrakte alternativer i Russland og Sørvest Asia; og hvor Tyrkia tok side i Sørvest Asia saker, med hard kritikk av Israel, som i gjengjeld truet med å anerkjenne folkemordet på armenerne.

Nyhetene om normalisering med Armenia er trolig et signal om at Tyrkia har endret retning igjen, noe som vil hedre avstemningen som viste at hele 70 prosent av den tyrkiske befolkningen støttet president Güls besøk til Armenia under det siste års første runde fotballkamp i septembers, og den store kampen Tyrkias intellektuelle og politiske eliter har tatt i opp gjennom årene for å forkaste den nasjonalistiske benektelsen av folkemordet i 1915, samt paragraf 301 som omhandler krenkelse av staten de militære Atatürks minne eller «tyrkiskheten» – hva nå det måtte være. Tyrkia sto på azerbaijansk side mot Armenia, og det forblir uklart hva som vil skje med Erdoğans lovnad til azerbaijan den 14. mai om at det ikke vil bli noen åpning av grensen før Armenia har trukket seg ut av okkupert azerbaijansk territorium.

En annen viktig ting er at Tyrkia, som en del av protokollene, vil kreve informasjon vedrørende ASALA og PKK, noe som i følge kilder kan sabotere åpningen mellom de to landene på grunn av bånd mellom PKK og ASALA. I følge protokollene skal de to landene nå dele etterretning vedrørende såkalte terrorister. Armenia må også fordømme terroristaksjonene til ASALA som myrdet flere tyrkiske diplomater og sivile. Og på tross av at organisasjonen er marginalisert så krever Turkish National Intelligence Agency etterretning vedrørende medlemmer av ASALA som ennå lever i Armenia. En annen årsak for Tyrkias krav vedrørende ASALA er informasjon om at ASALA fortsetter sin eksistens innen PKK, og da ikke aller minst syriske armenere, noe mye kan tyde på at det er.

En erklæring av president Woodrow Wilson

på USAs uavhengighetsdag den 4. juli 1918:

”NED MED DE AMERIKANSKE IMPERIALISTENE!”

Denne parolen, eller en av dens mange variasjoner, kan bli sett på demonstrasjoner rundt om i hele verden. USAs politikk har gitt dette rykte, som fyrer opp under et legitimert hat i land som Afghanistan, Irak, Palestina og andre ofre for USAs behov for olje og støtte for Israel. Men mindre enn 100 år siden ble USA beundret på den globale arena som en bastion for rettferd og frihet. Sionisme, troen på at alle jøder har rett på å komme til et hjemland i Palestina, fordømt i offisielle dokumenter.

King-Crane kommisjonen er relativt ukjent, begravd under et århundre med sionistisk propaganda og forsøker å diskreditere Henry Churchill King og Charles R. Crane som nazi sympatisører, når realiteten er det stikk motsatte. King var en av de mest kjente folkeopplysere i sin tid og fungerte som direktør for religionskunnskap for YMCA i Frankrike, mens Crane ble utvalgt som en del av en spesiell diplomatisk oppdrag til Russland og var USAs ambassadør til Kina fram til 1920-1921.

I 1919, etter Første verdenskrig og oppløsningen av Det ottomanske imperiet, valgte president Woodrow Wilson ut King og Crane til å lede Inter-Allied Commission on Mandates in Turkey. King og Cranes oppdrag var å nedsette ønskene til folket i de tidligere ottomanske territoriene vedrørende deres ønske om å danne regjering og hvor vidt en utenlandsk intervensjon ville bli akseptert. President Woodrow Wilsons tale den 4. juli 1918 uttrykte deres motive:

“The settlement of every question, whether of territory, of sovereignty, of economic arrangement, or political relationship, rests upon the basis of the free acceptance of that settlement by the people immediately concerned, and not upon the basis of the material interest or advantage of any other nation or people which may desire a different settlement for the sake of its own exterior influence or mastery.  If that principle is to rule, and so the wishes of Palestine’s population are to be decisive as to what is to be done with Palestine, then it is to be remembered that the non-Jewish population of Palestine – nearly nine-tenths of the whole – are emphatically against the entire Zionist program.  The tables show that there was no one thing upon which the population of Palestine were more agreed upon than this.  To subject a people so minded to unlimited Jewish immigration, and to steady financial and social pressure to surrender the land, would be a gross violation of the principle just quoted, and of the People’s rights, though it is kept within the forms of law.”

Untold Story of the King-Crane Commision

Armenia:

No other single issue has aroused so much passion and controversy and occupied the attention of the present Armenian public and political life as the relationship with Turkey. The lawful claims of Armenians for moral satisfaction, financial indemnification and territorial readjustment, remain the longest, most intractable, and potentially one of the most dangerous unsolved problems of international relations and world community of the modern times. The emergence of the Armenian state – the Republic of Armenia, and its presence on the world political stage as the successor of the first Armenian Republic (1918-1920), adds a critical dimension to the matter. The importance of the new dimension is based on the fact that as a subject of international law the Republic of Armenia is in full power and has all legal rights to pursue the implementation of the legal instruments and to insist on the fulfillment of international obligations assumed by the Turkish states – the Republic of Turkey or the Ottoman Empire, as a legal predecessor of the Turkish Republic. It is therefore imperative to analyze all relevant legal instruments, i.e. bilateral and multilateral treaties, Woodrow Wilson’s Arbitral Award (22 November 1920), diplomatic documents and international papers, resolutions of international organizations, recommendations of special missions, decisions of law-determining agencies (particularly of the International Court of Justice), the opinions of authoritative institutions, etc. to clarify the legal state of Armenian-Turkish confrontation and determinate the legal aspects of the Armenian claims regarding Turkey.

Due to final and binding character of the arbitral awards it seems the most appropriate to begin the elaboration of the legal instruments with the arbitral award of the President of the United States of America Woodrow Wilson (22 November 1920): “Decision of the President of the United States of America respecting the Frontier between Turkey and Armenia, Access for Armenia to the Sea, and the Demilitarization of Turkish Territory adjacent to the Armenian Frontier.”

«The Turkish portion of the present Ottoman Empire should be assured a secure sovereignty, but the other nationalities which are now under Turkish rule should be assured an undoubted security of life and an absolutely unmolested opportunity of autonomous development, and the Dardanelles should be permanently opened as a free passage to the ships and commerce of all nations under international guarantees.»

“With full consciousness of the responsibility placed upon me by the request, I have approached this difficult task with eagerness to serve the best interests of the Armenian people as well as the remaining inhabitants, of whatever race or religious belief they may be, in this stricken country, attempting to exercise also the strictest possible justice toward the populations, whether Turkish, Kurdish, Greek or Armenian, living in the adjacent areas.”

Armenian-Turkish border determined by Wodroow Wilson arbitration award

Wilsonian Armenia – Wikipedia

The Arbitral Award on Turkish-Armenian Boundary by Woodrow Wilson

Liberation of Western Armenia

Wilson for Armenia.org

Bilde: MAP

Bilde: MAP

Bilder: Nagorno-Karabakh

ARF Eastern U.S. Central Committee chairperson

Antranig Kasbarian:

Let me be clear: This is not about some ordinary disagreement. These protocols represent an advanced stage, perhaps the final stage, in Turkey’s effort to bury our national demands—the Armenian Cause, most broadly. When fundamental issues are now put on the block (i.e. creating committees that could question the genocide’s incontrovertible nature, i.e. affirming Turkey’s current borders which are based on genocide and dispossession), the time for niceties has passed. In our view, the Armenian government has crossed a major line here. The authorities, not the ARF, should be the ones worried about proprieties at this stage.
On a more practical note, let me say this: We are facing a momentous stage in our national history, and there may be only weeks until these protocols are up for signing. Our valuable time should be spent in convincing our own government—through all means necessary—that this move would betray Armenia’s fundamental interests. We don’t have time to convince the Turks, the Swiss, the Americans, whose interests lie somewhere else. Our only hope is to convince our own government and public. If we fail to do all that we can, and find later that the worst has been realized, how will we react then? Will we say, “It’s really terrible what has happened, but at least we behaved politely with our authorities”? No. At a time when the knife has reached the bone, we must be guided by our larger principles. It’s imperative that we stand up for what is right. Yes, even by publicly confronting our own government. This is not sacrilege. Rather, it’s a reflection of how far Armenia has strayed, how much its policies and positions have deteriorated.

Muriel Mirak-Weissbach:

In my book, I have tried to suggest an approach. Its title, Through the Wall of Fire, is taken from an episode in Dante’s Divine Comedy, actually its turning point. At the end of Purgatory, the pilgrim Dante is confronted with a Wall of Fire which he is told he must pass through in order to enter Paradise. Paralyzed by fear and the vivid memories of those he had seen in Hell tormented by fire, he is unable to move. It is only when his guide Virgil tells him that his beloved Beatrice is on the other side of the Wall of Fire that he is able to act. Abandoning his obsession with himself to shift his focus to the Other, and willfully casting aside all irrational emotions that had governed him earlier–wrath, hatred, fear, and desire for revenge,– Dante succeeds in entering the flames and crossing into a new, morally superior realm. There in Paradise he joins with political leaders, intellectuals, religious leaders, and others to build a society founded on justice, a reflection of the City of God.

The episode is a powerful metaphor for the challenge posed to the leaders of Armenia and Turkey today: can they, through a determined act of personal and political will, cast off the heritage of a century of enmity and mistrust, and, dealing rationally with the historical past, enter a new universe of political discourse?

Bloody Turk!

Heldigvis er det også positive ting som har skjedd, også på tyrkisk side. I en veldig sjelden nyhetsartikkel publisert av en av de største avisene i Tyrkia, Today’s Zaman, taler forfatteren åpent om folkemordet og hvordan det ble orkestrert. Det var i begynnelsen total stillhet og benektelse av folkemordet, men en prosess begynte for to år siden hvor man kunne finne fraser som ”det såkalte folkemordet,” ”armensk påstand om folkemord” osv. Folkemord ble uansett skrevet i sitatmarkør. Den 18. septembers artikkel i Today’s Zaman kalt Bloody Turk!
av menneskerettighetsadvokaten Orhan Kemal Cengiz om hvordan folkemordet ble organisert og orkestrert av den herskende elite i den tyrkiske regjeringen i 1915 var uansett helt unik. Den starter slik: ”I am not a religious person. I am not Kurdish. I am not gay. I am not Christian. I am not Armenian. I am not Roma. But I have spent all my life defending these people’s rights.”

Justice not Protocols.com

The Protocols

Asbarez.com

An open letter to US President Barack Obama:

”Thanks to your leadership, recent protocols were made public by the respective foreign ministries of Armenia, Turkey and Switzerland. Those advances must not pre-empt America’s moral standing, nor the credibility of its foreign policy.

We urge you at this critical time for the entire Caucasus region to confront Turkish leaders with the historic truth. That will help, in the first place, to heal the deep wounds in the history of the Turkish people, thereby laying the foundations of a true democracy, allowing that country to join the family of civilized nations.

We believe that will also be consonant with your conscience and with America’s global leadership and will help Armenia regain its place in the world.”

Letter: ADL District Committee of US and Canada Appeals to President Obama

They don’t have the Right to Deal on Genocide and on Western Armenian lands – It’s not Their’s:

”I say all Armenians rise as one and reject these two protocols, after all the current authorities do not care for the presnt or the future of Armenia. Global powers are still at their dirty games, we do not need none of them. Reject these crap and keep the borders closed at least now we know where the enemy is standing. Normalization of relations should occur only after the enemy has renounced its past has paid in full for all the damage for Armenia including the damage caused recently by its blockade. If they do not want to come to terms, why do we need to compensate for their crimes and forget what they did and are planning to do.”

Tekster:

Armenia, Turkey Announce Relations Protocols

“Football Diplomacy”: Armenia-Turkey Rapprochement

Kasbarian: The Armenian Government Has Crossed a Major Line

ARF Declaration on Armenia-Turkey Protocols

ARF Bureau Issues Announcement on Protocols

Take the Armenian Weekly, Asbarez Survey on Turkey-Armenia Protocols (Corrected Link)

Armenia and Turkey to Sign Protocols on Relations

Azerbaijan Seeks to Thwart Turkish-Armenian Rapproachement

Her

Open Source Ecology

Open Source Ecology is a movement dedicated to the collaborative development of the world’s first replicable, open source, modern off-grid ”global village.” By using permaculture and digital fabrication together to provide for basic needs and open source methodology to allow cheap replication of the entire village, we hope to empower anyone who desires to move beyond the struggle for survival and ”evolve to freedom.”

By our analysis, most of the technologies needed for a sustainable and pleasant standard of living could be reduced to the cost of scrap metal + labor. There is immense potential for social transformation once this technology is fully developed for building interconnected self-sufficient villages, since people will be freed from material constraints and able to seek self-actualization.

We understand that this is an ambitious task, but we have accomplished much and are making rapid progress. Factor e Farm is the land-based facility where we are putting this theory into practice. Our means of achieving these goals are meticulously detailed in the ”Global Village Construction Set” and the OSE Proposal.

As far as we know, this is a one of a kind project, but we hope to change that. If there is indeed another project like ours, please tell us about it.

Finanskrisen – Hvordan kom vi dit? Hvordan kommer vi oss ut?

Velkommen til samtaler med internasjonale eksperter på de internasjonale finansinstitusjonene. Velkommen til seminar på Voksenåsen mandag 11. mai

Etableringen av Networkers SouthNorth bygger på nettverksarbeid over mange år, og med erfaringer og investeringer i norsk og internasjonalt organisasjonsliv. Networkers har røtter tilbake til Diakonhjemmets internasjonale Senter som ble opprettet i 1986, og Institutt for globalt nettverksarbeid, IGNIS. Networkers ble etablert 1. juli i 2006.

Networkers formålsparagraf: Networkers SouthNorth har som formål å være en non-profit medlemsorganisasjon for formidling og mobilisering av kritisk kunnskap i spørsmål som gjelder menneskesentrert utviklingsarbeid og verdier i internasjonal samhandling med vekt på et sør-perspektiv.

«It is when we all play safe that we  create a world of utmost insecurity
Dag Hammarskjöld

Dagens Sørvest Asia

Armenia, vårt kjære Armenia – aldri kan du bli som før – men sammen kan vi skape noe nytt. Armenia, landet hvor Arken la til strand, Noas hjemland og Edens hage, kan ikke få tilbake de territorier som gjennom barbarisk drap, plyndring og ødeleggelse har blitt det fratatt. Det vi trenger er å kaste ut amerikanerne og andre inntrengere, avsette våre despoter og diktatorer, samt å samle regionens nasjoner i et føderalt system som fungerer som en samorganiserende organisme. Armenere må få bo i Jerusalem og i alle andre land i regionen i fredelige og ordnede forhold. Og det samme bør gjelde for samtlige folk i regionen – også kjent som sivilisasjonens vugge. Sammen er vi sterke. Fred, demokrati og menneskerettigheter er derfor nødvendig. Folkemordet de pontiske grekere, assyrere og armenere må anerkjennes, Israels vold mot sine naboer og det pågående folkemordet mot Iraks minoriteter må opphøre umiddelbart!

Lar vi denne vold og maktbruk fortsette vil den snart også rette seg mot Armenia. De kurdiske militser som nå ekspanderer det kurdiske territoriet blir støttet av Vesten, der i blant av USA og Israel, i deres grusomme og barbariske kamp for makt og kontroll over regionen. Under vil dere se en tekst om hva som har skjedd med irakisk kunst og kultur. Husk at dette er etter at Saddam har sittet med makten og gått til krig mot Iran i 8 år, som Vestens mann, deretter Golfkrig, sanksjoner og enda en krig. Land har blitt pulverisert og kulturen ødelagt. Millioner av mennesker har blitt drept og millioner av mennesker har blitt tvunget på flukt.

Armenerne, befolkningen i Urartu, Mitani og Kura Araxes, for ikke å glemme bystaten Urkesh, de protoarmenske hurri-uratuerne, ga liv til samtlige sivilisasjoner, der i blant sumererne og deres etterkommere. Går vi langt tilbake er vi alle brødre og søstre. Dette er våre folk, uansett om de snakker semittisk eller indoeuropeisk, for ikke å glemme kaukasisk. Det bilingvistiske armenske språk består ikke aller minst av protoarmenere og frygere, som fylte Europa med ledere og som ikke minst var med på å skape den greske sivilisasjon, som har betydd så mye for Europa. Vi blir nå nødt til å stå sammen med våre kjære i denne så tøffe tid. Men det først og fremst både er og blir Sørvest Asia som er vår region. Derfor – Lenge leve!!!

Kjære armenere i Norge. Det er en hard og kynisk tid vi lever i. Folk er deler av større spill som de ikke selv kan styre. Men dette er jo ikke noe nytt. Også armenerne både var og ennå er ofre for et slikt spill. Det er ikke for ingenting at sitatet «Hvem i dag husker vell armenerne, hvem vil i morgen huske jødene» (i kortversjon) ennå huskes og brukes i vår samlede kamp for å få folk til å anerkjenne den urett som ble utført mot vårt folk. Og, kan det nevnes, blir denne urett utført mot palestinerne, og da medregnet befolkningen i Gaza, for ikke å glemme de kristne og andre minoriteter i Irak, som rent faktisk har det enda verre enn palestinerne, men som har blitt glemt og unndratt oppmerksomhet fra den norske offentlighet som tenderer å se på kurderne som Sørvest Asias kulturelle arvinger og fremtidige håp. Historieløshet er visst en svakhetmennesker i mellom.

På engelsk:

What Turkey did to the Armenians in 1915 and indeed in the decades and centuries before that was an act of criminal racism. We were massacred because we were racially and religiously different than the Turks.

I don’t think it’s very realistic of us to expect the U.S. and even Norway to accept what happened as Genocide because they both have their own skeletons hidden in their closets. If the U.S. calls the Armenian Genocide for what it is then what will it call it’s own massacring of millions of Native Americans? If Norway calls the Armenian Genocide a «Folkemord» then what will it call it’s centuries of atrocities against the Native Sami people, not to mention the gypsies? This is a simple matter of when you live in a glass house, you don’t throw stones at your neighbor.

What we have to do as Armenians and citizens of this world is not just fight for the recognition of our Genocide but come together with others around the world who suffered a fate like ours and fight together for the recognition off all genocides and other cases of criminal racism that have happened on any scale around the world.

What we should fight for is justice worldwide so we can prevent further genocides from happening and maybe then, when we have a more peaceful world, where governments and countries are more accountable and transparent about their past, can we see the Armenian Genocide recognized worldwide.

Do not forget that as the Armenians were being killed in 1915, the Turks also killed Assyrians, Chaldeans and Greeks by the hundreds of thousands. Even today there are genocides being committed in Darfur and since the 2003 2nd gulf war in Iraq over a million Iraqis have lost their lives, can we not call that a Genocide? What about the Uprooting of the Palestinians from their lands and their forced exodus into other countries where they have been subjected to humiliation, degradation and annihilation of their rights and identity as a people and a country. The list is too long and painful and unless we do something soon the risk of seeing such acts of racism and will surely happen again, even to our own people.

Armensk sivilisasjon

Armenia – I stormaktenes hender

Armenia

Armenia – Folkemord

Anerkjenn folkemordet på armenerne nå!!!

Armenia – Kulturelt folkemord

Urkesh an Overview

Det armenske spørsmål

Orphan Pamuk – Armenia

ADL og folkemord

Stephen Hawking – Israel

Jimmy Carter – Israel

Armenernes plass i verden

In Sumerian mythology, a me (Sumerian, conventionally pronounced [mɛ]) or ñe [ŋɛ] or parşu (Akkadian, [parsˁu]) is one of the decrees of the gods foundational to those social institutions, religious practices, technologies, behaviors, mores, and human conditions that make civilization, as the Sumerians understood it, possible. They are fundamental to the Sumerian understanding of the relationship between humanity and the gods.

According to Sumerian mythology, Enki also assisted humanity to survive the Deluge designed to kill them. In the Legend of Atrahasis, Enlil, the king of the gods, sets out to eliminate humanity, the noise of whose mating is offensive to his ears. He successively sends drought, famine and plague to eliminate humanity, but Enki thwarts his half-brother’s plans by teaching Atrahasis about irrigation, granaries and medicine. Humans again proliferate a fourth time. Enraged, Enlil convenes a Council of Deities and gets them to promise not to tell humankind that he plans their total annihilation. Enki does not tell Atrahasis, but instead tells the walls of Atrahasis’ (a.k.a. Utnapishtim or Ziusudra) reed hut of Enlil’s plan, thus covertly rescuing Atrahasis by either instructing him to build some kind of a boat for his family, or by bringing him into the heavens in a magic boat. After the seven day Deluge, the flood hero frees a swallow, a raven and a dove in an effort to find if the flood waters have receded. On the boat landing, a sacrifice is organized to the gods. Enlil is angry his will has been thwarted yet again, and Enki is named as the culprit. As the god of what we would call ecology, Enki explains that Enlil is unfair to punish the guiltless Atrahasis for the sins of his fellows, and secures a promise that the gods will not eliminate humankind if they practice birth control and live within the means of the natural world. The threat is made, however, that if humans do not honor their side of the covenant the gods will be free to wreak havoc once again. This is apparently the oldest surviving Middle Eastern Deluge myths.

Armensk kulturhistorie og duduk

Kamp for land i Sørvest Asia

Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!

De kristne i Irak trenger deg nå!

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Fra konflikt til forsoning

Nok er nok – Fred mellom folkene NÅ!

Ingen pokal å hente

Some of our story

Armenernes plass i verden

Folkemordet på armenerne

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

God påske! Gled dere!

Våre årstider II

Ødeleggelse av den irakiske sivilisasjon

Verdensorganisasjonen for kultur og forskning, UNESCO, som fryktet at en krig i Irak ville ødelegge uerstattelige kulturminner fra et av verdens mest interessante historiske områder ba før invasjonen både USA og Irak om å ta hensyn til kulturminnene i Irak ved en eventuell krig. Ur, som eksisterte 4000 år f.vt., og sies å være verdens første by, og andre historiske byer som Babylon og Nineveh, ligger alle i dagens Irak, som ofte kalles sivilisasjonens vugge.

Pentagon ble på forhånd også orientert om Haag-konvensjonen fra 1899 og 1907, Geneve konvensjonen fra 1949 og dets to protokoller, samt Haag konvensjonen fra 1954 om bevaring av kulturell eiendom under væpnet konflikt, som forbyr ødeleggelse av verdens kulturarv i krig, samt denne konvensjonens to tilleggsprotokoller. og som

Flere måneder før angrepet på Irak hadde amerikanske arkeologiorganisasjoner og FNs kulturorganisasjon UNESCO møter med tjenestemenn i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon, som fikk informasjon om Iraks historiske og kulturelle skatter.

Da amerikanerne invaderte Irak i 2003 utnyttet kriminelle raskt den kaotiske situasjonen til å plyndre museer og arkeologiske utgravninger og Irak ble kastet ut i lovløshet og kaos. Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.

Lederen av American Academic Research Institute (AAI) i Irak, professor McGuire Gibson ved University of Chicago, som før, under og etter krigen i Irak i 2003 gjorde de amerikanske lederne oppmerksom på at Irak er et skattekammer for arkeologer og rommer sporene fra menneskehetens tidligste sivilisasjoner ble overrasket over at ikke amerikanerne beskyttet stedene, var med i en gruppe som på flere møter med Pentagon la fram lister over fornminner og steder av arkeologisk betydning, utgravningsfelt og bygninger med kulturskatter. Spesielt ble det lagt vekt på å beskytte nasjonalmuseet i Bagdad.

”Først skrev jeg til utenriksministeriet i oktober 2002 – nesten et halvt år før krigen – og advarte dem om faren for plyndringer av nasjonalmuseet og de arkeologiske utgravningene. Så, da det for alvor begynte å trekke opp til krig, reiste jeg til Pentagon og ga dem en liste over 150 viktige utgravninger og mer enn 100 bygninger så de ikke skulle bli truffet ved en fejl.” Da de amerikanske troppene i begynnelsen av april 2003 nærmet seg Bagdad skrev han igjen til militæret og minnet dem om at de skulle passe på skattene, og da byen falt, og Gibson stadig ikke hørte noe fra militæret, skrev han den 9. april til journalister i byen og ba dem sjekke situasjonen omkring museet. Men da var det for sent.

Plyndringen av det irakiske nasjonalmuseum og dets enestående samling av islamske og preislamske skatter begynte dagen etter. Ingen vet hvor mye som ble tatt, men den offisielle opptelling er omkring 15.000 gjenstander og hertil kommer omfattende ødeleggelser av mange av de resterende gjenstandene. Alt dette i følge Gibson mens amerikanske tropper satt 50 meter borteog bevoktet et veikryss.

I følge Gibson, som mener det som skjedde i Bagdad ”var det samme som om amerikanske soldater skulle ha stått utenfor museet i Kairo og sett på at tyver tok med seg Tut-Ankh-Amons gravskatter eller mumier”, har dette vært en av verdenshistoriens største tragedier. Flere historiske minnesmerker har gått tapt enn noen gang tidligere i moderne tid.

Men plyndringen av museet og daværende forsvarsminister Donald Rumsfelds ufølsomme bemerkning om at ”stuff happens” rystet mange. Men som Oriental Institute Museum på University of Chicago, hvor McGuire Gibson også er professor, viste på en utstilling med tittelen Catastrophe! The Looting and Destruction of Iraq’s Past så var plyndringen av nasjonalmuseet i Bagdad kun toppen av isberget når det gjelder ødeleggelsen av Iraks rike kulturskatter. Langt verre var plyndringen av de tusenvis av arkeologiske utgravninger rundt om i Irak.

I følge Gibson har i hovedsak de fleste av de sumeriske hovedstedene, en sivilisasjon i Mesopotamia, som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i det nåværende Irak, midt i den såkalte sivilisasjonens vugge, som strekker seg 3.000 år bakover i historien og som man anser for å være sivilisasjonens vugge, gått tapt.

Gibson uttalte i forbindelse med utstillingen til den danske avisen Politiken at ”Irak er ikke bare hvilket som helst land. Det er her, selve den menneskelig sivilisasjon oppsto. Det er her, vi har de første byer. Det er her ideen om at en time har 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto.”

I følge professor Gil J. Stein, som er leder av det orientalske instituttet, forsøker disse forskerne å ”vekke verden og gjøre det klart at det som skjer ikke er noe mindre enn ødeleggelsen av våres felles røtter. Irak er ikke bare et hvilket som helst land. Det er her selve den menneskelige sivilisasjon oppsto. Det er her vi har de første byer. Det er her ideen om en time på 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto. Selve hjulet ble oppfunnet i Irak.” Arkeologer har pekt på at irakiske skatter er verdens mest verdifulle.

I følge Stein har alle hørt om plyndringen av museet, ”men de fleste aner ikke noe om plyndringen av de arkeologiske stedene selv om den er langt mer katastrofal. Når det gjelder museet var det selvfølgelig tragisk hva som forsvant, men vi vet jo hva det dreide seg om. Det er fotografier og tegninger og opptegnelser av det. Så vi mistede gjenstandene, men bevarte dataene. Men med plyndringen av utgravningene er det omvendt. Det kan være at de gjenstander de finner og selger dukker opp senere, men selv så er de nesten verdiløse ettersom vi ikke vet hvor og hvordan de ble funnet. Og uten kontekst er det bare en kjønnsmessig ting, som ikke hjelper oss med å forstå fortiden.”

Man trenger ikke å vite mye om fortidsminner for å fatte hvor galt det står til i Irak. Plansje etter plansje på utstillingen viste bilder av utgravningene før krigen og i dag, og visste man ikke at det dreide seg om samme område så ville man ikke ane det. Etter plyndringene, som primært ble foretatt av lokale irakere som desperat forsøkte å tjene noen få dollar, minner områdene om en krigssone etter et heftig bombardement; fullkommen øde, med hundrevis av kratere hvor det har blitt gravd etter arkeologiske skatter. Eller som det ble skrevet i katalogen om de gamle sumeriske byer: ”De blir totalt ødelagt, forvandlet til månelandskaper. De destruerer templene, palassene og husene i disse byene langt mer effektivt enn noen erobrer noensinne kunne ha gjort.”

Ingen kjenner det fulle omfang av plyndringene, men ved å sammenligne satellittbilder fra før og nå anslår arkeologen Elizabeth Stone fra Stony Brook University i sin artikkel i katalogen i forbindelse med utstillingen at omfanget av de nye plyndringene er ”mange ganger større enn alle arkeologiske utgravninger som noensinne har blitt foretatt i det sørlige Irak – og må ha inkludert hundretusener av leirtavler, mynter, segl, statuer, terrakotta, bronse og andre gjenstander.”

Ifølge The Independent er det sannsynligvis tale om en velorganisert bande som systematisk har sendt de irakiske skattene ut av landet. I en operasjon ledet av irakiske og britiske sikkerhetsstyrker lyktes det ifølge The Independents korrespondent i Basra, Kim Sengupta, å få fatt i omkring 230 gjenstander. En organisert bande bak plyndringene var på vei til å smugle de verdifulle tingene ut av landet for å selge dem til private samlere i Sørvest Asia og Vesten, men i stedet fikk sikkerhetsstyrkene fatt, ikke kun på antikvitetene, men også på syv medlemmer av banden.

En vurdering, som McGuire, som så plyndringene allerede da han fløy over noen av utgravningene i et helikopter i mai 2003, og var rystet over omfanget, er fullkommen enig i. I følge ham: ”Det veltet jo med dem – alene i Umma var det vel mer enn 200 mennesker; det var som å kikke ned på en maurtue.” Og selv om der ennå ikke har blitt tatt nye satellittfotografier i år så er han ikke i tvil om at plyndringene fortsetter. ”De vakter som vi har ansatt til å beskytte våres utgravning ved Nippur – den religiøse hovedstad i det gamle Mesopotamia – sier at det stadig blir plyndret overalt og det samme hører vi fra irakerne”, sier han.

På tross av omfanget er det imidlertid skrevet veldig lite om plyndringene i Irak, blant annet på grunn av de store sikkerhetsproblemene ved å reise uten for Bagdad for journalister. Ikke minst derfor håper Oriental Institute at deres utstilling vil sette mer fokus på problemet – og føre til at det blir satt en stopper for det. ”Det er en klisje, men det er virkelig hele verdens kulturelle arv som der er gjemt i Irak. Og den forsvinner for øynene på oss”, sier Stein, som fortsetter med å si at ”Og det verste er at den inntil nå har vært ekstremt velbevart.” For selv om Irak grunnleggende er et stort arkeologisk sted – ifølge McGuire er det mer enn 10.000 registrerte steder, men han anslår, at det virkelige tallet er langt over 100.000 – har skattene inntil de senere år vært stort sett uberørte.

Området har været krigsskueplass utallige gange i historien og landet har blitt invadert av alle fra perserkongen Kyrus den Store over Alexander den Store til mongolene på 1200-tallet, men på grunn av den avsides beliggenhet og mangelen på monumentale ruiner har de begravde skattene stort sett forblitt uberørte. Faktisk hadde Irak inntil den første Gulfkrigen en lang og stolt tradisjon for å beskytte sine kulturskatter. Fra 1936 til 1991 var det ifølge Geoff Emberling, som er direktør for museet på Oriental Institute, stort sett ingen plyndringer eller illegale utgravninger.

I følge Emberling er det mye man kan si om Saddam, ”men inntil sanksjonene og krigen la alt i grus gjorde Irak en fabelaktig innsats for å bevare sine skatter”, siger han. I en tale fra 1979 erklærte Saddam Hussein at ”antikviteter er det mest verdifulle i Irak.” Og selv om Saddam ifølge Emberling hadde sine skumle politiske formål og forsøkte å bruke de oldgamle konger Hammurabi og Nebukadnesar til å rettferdiggjøre sine kriger så hadde Irak under hans regime en av Sørvest Asias best fungerende arkeologiske strukturer. Plyndring var stort sett ukjent – og ble straffet med døden. Først etter at den første Golfkrigen og de internasjonale sanksjonene la den irakiske økonomien i ruiner begynte plyndringene.

I katalogen til utstillingen kaller John M. Russel fra Massachusetts det en av historiens største ironier at samtidig med at ”Irak var underlagt det strengeste sanksjonsregime noensinne, ble titusener av irakiske antikviteter solgt helt åpent på det amerikanske marked. Plyndringene fant især sted i den sydlige del av landet hvor det internasjonale samfunn forbød Irak å patruljere i luftrommet, men i takt med at Irak fikk flere penger i forbindelse med olje for matavtalene på slutten av 1990-tallet fikk myndighetene atter midler til å hyre vakter og gjenoppta utgravningene. Men det var en kort respitt. ”Den dag krigen begynte i 2003 forsvant vaktene og plyndringene begynte for alvor”, sier McGuire. ”Samme dag. Og fra den tid har det foregått.”

Geoff Emberling har flere ganger blitt invitert til å holde foredrag for tropper som var på vei til Irak for å forklare dem hva de kan gjøre for å hjelpe til med å bevare landets fortidsminner. I følge ham er det lett å demonisere militæret, men det er mer komplisert. De vil gjerne gjøre det riktige, men har bare ikke vært gode til det”, siger han, og fortsetter med å hevde at ”Selv plyndringen av nasjonalmuseet skyldtes mer mangel på koordinasjon enn ond vilje.” En av plansjene i Oriental Institutes utstilling henviser til Gilgamesh, det store babylonske helteepos, som ble gjenoppdaget på 1800-tallet ved utgravninger i Irak. I det oldgamle dikt hylles Gilgamesh som en av ”de store konger” blant annet fordi han er vokter over de gamle byer og monumenter, som skal vedlikeholdes og bevares.” Folkene bag utstillingen er høflige nok til ikke at utpensle budskapet ytterligere, men McGuire kan ikke dy seg: ”Det kunne vi lære noe av”, sier han og ryster på hodet. ”Det er en skamplett.”

I følge arkeologer og andre eksperter bidro ikke det amerikanske militære nærværet til å sikre Babylons siste skatter. Snarere tvert imot. Den lovløsheten og de ustabile forholdene som hadde startet på 1990-tallet nådde et kritisk nivå i etterkant av invasjonen da det hersket en plyndringskultur som man sjeldent har sett maken til.

Pentagon hadde på forhånd blitt orientert om disse konvensjoner og protokoller og USA hadde fått laget i stand en liste over de 20 viktigste kulturminnesamlingene de skulle beskytte, noe de ikke gjorde. Det eneste stedet USA fysisk beskyttet etter invasjonen var oljeministeriet. Plyndring av arkeologiske steder og regionale museer fortsatte på tross av at det under internasjonal lov var USAs ansvar som okkupasjonsmakt å forsvare kulturelle steder.

Nasjonalmuseet i Bagdad hadde 170.000 gjenstander fra det gamle Mesopotamia, som ofte har blitt kalt sivilisasjonens vugge.  Det har stort sett vært stengt de to siste tiårene på grunn av krig og usikkerhet. Amerikanernes ankomst har ikke forandret noe på det. Også under 12 år med sanksjoner mot Irak ble gjenstander smuglet ut. Men tapet kan ikke sammenlignes med raseringen av de historiske samlingene som er skjedd de siste dagene, mens Irak har vært på amerikanske hender.

Flere dusin utgravningsplasser, hovedsteder i gamle kongedømmer, har blitt ødelagt. Selve Babylon, med Babels tårn og hvor kong Nebuchadnezzar II (630-562 f.vt.) bygde sine hengende hager, som var blitt bygget delvis opp igjen som et museum av Saddam Husseins regime, ble omgjort til en forlegning for 2.500 amerikanske og andre utenlandske soldater. USA brukte bulldosere for å bygge en landingsplass for helikoptre på toppen av flere tusen år gamle ruiner.

I følge Lukasz Oledzki, en polsk arkitekt som bor i Irak og som har blitt ansatt av de polske styrkene som har base i Babylon kan man se ”rester på begge sider av den asfalterte plassen. Man kan se gamle potteskår på begge sider av plassen. Jeg vet at de ødela noe fra 600-700-tallet f.vt.” Å plassere en hær på toppen av et arkeologisk utgravingsfelt er absurd. De skulle aldri fått lov til å gjøre dette.

I fjor het det seg at organisasjonen World Monuments Fund, som plasserte Irak på sin liste over verdens mest truede historiske steder i 2006 og 2008, og de irakiske myndighetene skulle forsøke å bevare restene av Babylon. Amerikanske myndigheter har gitt nærmere 5 millioner kroner til prosjektet (nærmest ironisk). Irakiske spesialister skal nå få opplæring i moderne kartleggings- og restaureringsteknikker. Det planlegges også å etablere en nasjonal database for kartlegging og administrering av landets flere tusen kulturminner.

Iraks Nasjonalmuseum har nå fått omkring 4.000 av omkring 15.000 stjålne gjenstander, som ble stjålet de tre første dagene etter at den amerikanske hæren rykket inn i byen, tilbake. Alt i alt mener man at omkring 20.000 uvurderlige ting har blitt stjålet i tiden etter amerikanernes invasjon. Langt fra alt forventes funnet igjen, og forferdelig mye er ødelagt, især i utgravningene. ”Noen gjenstander har til og med kommet så langt som til USA”, sa Iraks nasjonalmuseums styreformann Abdul Aziz Hameed.

Når nå en del av de mange stjålne tingene gjenfinnes betyr det ikke at de med det samme kommer tilbake til gjerningsstedet. Det er omstendelig og kostbart overhodet å finne ut av hvilke museer, utgravninger og tidsepoker gjenstandene hører hjemme i. Men kun det å ha funnet noen av tingene vekker glede i Irak.

Kunstskattene i Irak er av verdenshistorisk interesse å ta vare på. Situasjonen i Irak krever nå at flere enn irakerne selv arbeider med å samle kunsten. Dette gjorde Irak for Norge da all informasjon ble brent under kristendommens inntog. Den Irakiske oppdagelsesreisende Ibin Mage skrev ned informasjon om norske hedenske ritualer som ikke ville vært kjent om ikke biblioteket i Bagdad hadde tatt vare på det.

Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.

Irak – Folkemord

Irak – Kulturelt folkemord

Irakisk kultur

Den internasjonale fredsmarsjen – World March for Peace and Nonviolence

Verden i dag erfarer en kritisk situasjon karakterisert gjennom en manglende etisk refleksjon og retningslinjer som har ført til økonomisk krise og fattigdom, forurensing og klimaendring, samt konfrontasjoner mellom kulturer. Vold og diskriminering forgifter hverdagslivet til brede befolkningslag. Det er som om dagens samfunn ikke kun preges av å være en konflikt mellom sivilisasjoner foruten en sivilisasjonskrise i seg selv. Vi står i stadig større risiko for ikke kun å skade oss selv foruten alt livet på jorden.

Den internasjonale organisasjonen Verden uten krig (Mundo sin Guerras – World Without Wars), en internasjonal organisasjon lansert av Den humanistiske bevegelse som i 15 år har arbeidet for pasifisme og ikke-vold, har i samarbeid med andre organisasjoner og personer, har derfor tatt initiativ til å mobilisere til en 3 måneder lang global marsj, The World March for Peace and Non-Violence, i 2010.

Marsjen, som ble lansert under Symposium of the World Center for Humanist Studies holdt ved Park of Study and Reflection i Punta de Vacas, Argentina, den 15. november 2008, starter i New Zealand den 2. oktober 2009, datoen da Gandhi ble født og som har blitt erklært som verdens fredsdag av FN. I løpet av 90 dager skal marsjen gå igjennom seks verdensdeler og ende i Andesfjellene (Punta de Vacas, Aconcagua, Argentina) den 2. januar 2010.

Det vil bli den største marsjen noen sinne organisert og inkludere alle verdens kontinenter. Den vil skal foregå verden rundt og passere alle klimatiske soner og sesonger; fra den varme tropiske sommer, til ørkenen og den kalde vinteren i Sibir. De amerikanske og asiatiske etappene vil være de lengste, begge nesten en måned. En permanent base på 100 personer fra forskjellige nasjonaliteter vil foreta hele reisen.

Dette er det rette øyeblikket i historien til å fremme en større folkelig mobilisering i favør av en global radikal finansiell, sosial, miljømessig, ernæringsmessig og etisk endring og oppnå en overgang fra en pålagt og tvungen kultur av vold og krig til en kultur av dialog, forsoning og fred, fra styrke til ord; fra krigsøkonomi til en økonomi av global utvikling, inkludert det å fjerne fattigdom og fremmedgjøring. En marsj med disse karakteristikkene vil bidra til raskt å skape en bevissthet av fred i og mellom folk, som må endre seg fra å være passive tilskuere til å bli utrettlige protagonister av solidaritet. Det er tid for å vekke den menneskerettighetsaktivist som vi alle har dypt inne i våres indre.

La oss for alltid huske ordene til Edmund Burke: ”Ingen begikk en større feil enn han som ikke gjorde noe, fordi han kunne gjøre lite” og ”Det eneste som skal til for at det onde skal triumfere er at gode menn ikke gjør noe som helst.” Ingen kan høste fruktene av frøene som ikke har mot til å plante dem. La oss oppfinne fremtiden og anspore til en rask evolusjon. Mellom evolusjon og revolusjon er det kun ansvaret. Denne marsjen, hvis sanne styrke ligger i den enkle, men bevisste aksjonen til dem som støtter denne høyverdige saken og deler den med andre, har potensiale til å anspore til den spirituelle eksplosjonen som vil bidra til å oppnå den mulige verden vi alle drømmer om.

Tiden har kommet til å delta i en aksjon som vil samle alle menn og kvinner som har dedikert deres liv til å bygge en kultur av fred, uansett hvilken rolle de må ha hatt, og gjøre dem i stand til å strekke seg utover hele kloden, reise sine stemmer og erklære rettferd, frihet og likeverd for alle mennesker, slik at de kan bli hørt av alle, og da især av verdensledere og parlamentarikere, samt dem i maktapparatene som gjennom å være klar over hva man risikerer ved å fortsette som nå, kan bli ansporet til å delta i transformasjonen som det blir oppmuntret til. Fra begynnelsen og på hver plass er det essensielt å kunne regne med den aktive deltagelsen til sangere, utøvere, atleter, skuespillere og andre kjendiser som via deres popularitet har makt til å mobilisere folk.

Marsjen, som ønsker å generere bevissthet rundt den farlige globale situasjonen markert via høyere mulighet for atomkrig, et fornyet våpenkappløp og militær okkupasjon av utenlandske territorier som vi i dag ser, skal være et uttrykk mot krig, bruk av våpen og voldsutøvelse. Dette på grunn av at det er nødvendig å skape en ny bevissthet i verden om krig og vold som kan danne grunnlag for en fredskultur. Vi kan få slutt på sult i verden med 10 % av hva som blir brukt på våpen. Tenk på hvordan livet kunne bli hvis 30-50 % av våpenbudsjettet gikk til å bedre folkenes liv i stedet for å bli brukt på å ødelegge. Det å få slutt på krig og vold ville være som å legge menneskets prehistorie bak oss og ta et gigantisk skritt forover i utviklingen av vår art.

En verden uten krig er en visjon som åpner fremtiden og forsøker å bli en levende realitet rundt om på planeten hvor vold minker til fordel for dialog. I denne etterstrebelsen vil vi bli ledsaget av styrken til stemmene til de hundrevis av tidligere generasjoner før oss som har lidd konsekvensene av krig, og viss ekko fortsetter å bli hørt i dag i alle de plasser hvor den fortsetter å etterlate seg dets vonde spor av døde, forsvundne, invalide, flyktninger og fordrevne. For andre år på rad øker antall flyktninger og internt fordrevne i verden, og over 40 millioner er nå på flukt. Krigene i Afghanistan og Irak er de største grunnene til økningen i følge UNHCR.

Tiden for dem uten stemmer til å bli hørt har kommet! Man krever nå sin rett til å leve i fred og frihet, noe man ikke gjør når man lever i trussel om vold. Ut av smerte og skrikende behov bønnfaller millioner av mennesker for en slutt på krig og vold. Dette kan vi få til gjennom å samle alle de globale pasifistiske og aktive ikkevoldskreftene. Dette kan bli den største demonstrering for fred noen sinne i menneskehetens historie.

Gjennom marsjen håper man å gjøre noe med dagens trusler, en farlig verdenssituasjon som fører oss stadig nærmere en atomkrig, som vil være den største katastrofen i menneskehetens historie – en slutt på det hele. Man ønsker å gi en stemme til den store majoritet av verdensborgere som vil ha fred. På tross av at majoriteten av menneskeheten motsetter seg våpenkappløpet sender vi ikke ut et samlet signal. I stedet lar vi oss selv bli manipulert av en mektig minoritet og lider under konsekvensene av det.

Man ønsker å oppnå en global fjerning av atomvåpen; umiddelbar tilbaketrekking av invaderende tropper fra okkuperte territorier; progressiv og proporsjonell reduksjon av konvensjonelle våpen; signingering av ikke-aggresjonsavtaler blant nasjoner og avkall på krig som en mulig vei for å løse konflikter fra de ulike regjeringene.

Samtidig ønsker man å eksponere de mange andre formene for vold, slik som økonomisk, rasistisk, seksuell, religiøs osv., som for tiden blir holdt skjult eller forkledd av deres gjerningsmenn og gi rom for alle som lider på grunn av slik vold å bli hørt. Tiden har kommet til å stå sammen og vise vår opposisjon. Bli med i det samstemte mangfoldet, være seg kakofoni eller eufoni, og skap et klart signal og din stemme blir nødt til å bli hørt! Man vil nå skape en global bevissthet – slik som allerede har funnet sted med miljøsaker – rundt det umiddelbare behovet til å fordømme alle former for vold og skape ekte fred.

Alle som ønsker å ta til orde mot vold og krig, kan delta i hele eller deler av marsjen, som vil bli skapt og formet av alle som deltar. Den er åpen for alle, uansett organisasjon, kollektiv, gruppe, politiske parti osv., som deler de samme håp og etterstrebelser. Det er en reise som vil bli beriket gjennom at det blir tatt initiativer til ulike strømninger. Hvor hen marsjen går hen kan den lokale befolkningen bidra med deres kreativitet til den større konvergens av alle de ulike aktivitetene. Det er plass for alt man kan forestille seg. De mulige kanalene for deltagelse er mangfoldige, inkludert virtuell deltagelse i marsjen via internett. Dagens kommunikasjonsteknologi gjør det for første gang mulig for oss å benytte oss av fjerndeltagelsesteknikker slik som SMS og internett. La oss bruke dem!

Dette er en marsj for og av folket med håp om å nå det meste av verdensbefolkningen. Mens den beveger seg gjennom ulike byer vil det være alle slags typer av aktiviteter, både sportslige, kulturelle og sosiale, som vil bli organisert i forhold til lokale initiativer som oppstår. Flere hundre prosjekter, slik som konserter, møter, konferanser, utstillinger, dokumentarer, har allerede blitt satt i bevegelse av ulike individer og organisasjoner. Man håper derfor at de ulike mediene vil spre ordet om denne reisen rundt om i verden for fred og ikkevold.

Fredsmarsjen har vært planlagt igjennom et helt år for å se hvordan den kunne gjennomføres. Gjennom dette året har stadig flere aktører vist interesse og marsjen vil til slutt gå igjennom flere land enn opprinnelig tenkt. Arrangøren ser med glede på at mange unge mennesker deltar aktivt i prosjektet allerede.

I et arrangement som dette håper man å samle millioner av mennesker fra alle sosiale lag, uavhengig av rase, religion, ideologi og kultur. Marsjen kan føre til en mobilisering mot krig og vold, som verden ikke tidligere har sett maken til.

Siden marsjen ble besluttet å bli avholdt har ting utviklet seg veldig raskt. På kun få måneder har den mottatt støtteerklæringer fra tusener av mennesker, pasifister og ikke-voldsgrupper, ulike institusjoner og kjente akademiske, kulturelle, politiske figurer, samt inspirert til et enormt mangfold av initiativer i mer enn 100 land og blitt et raskt voksende menneskelig fenomen. Flere hundre kjente personligheter, slik som Dalai Lama, Desmond Tutu, Ian Gibson, Noam Chomsky, Ana Belen, Jose Saramago, Pedro Duque, Juanes, Chiles president Michelle Bachelet, skuespiller Viggo Mortensen fra Ringenes herre samt organisasjoner, slik som Greenpeace, og sportsklubber, slik som den italienske fotballklubben Inter Milan, har allerede meldt seg på til Fredsmarsjen.

Bli med på marsjen, enten som aktiv deltager eller som støttespiller, og si “NEI” til krig og en hver form for vold! For informasjon se World March for Peace – World Without Wars – Mundo sin Guerras

Støtteerklæringer

Dokumenter

Du kan melde din deltakelse i Fredsmarsjen på www.marchamundial.org

Ønsker du å ha en aktiv rolle i arrangementet, er du hjertelig velkommen til å gi dine innspill!

Kontakt Norge: Luis Sanchez C.

International Promotion Team

Kontakt: lsanchez@online.no

Telefon: 22 16 53 76

Mobil: 41 45 14 85

Opprop fra den chilenske presidenten om å delta i marsjen og for en verden uten krig

Kort presentasjon om rakettskjoldet

Konferanse i det tsjekkiske parlament med MEP G. Chiesa: “The shield is dividing Europe”:

Intervju i Russia Today med Jan Tamas – USAs radarsystem provoserer frem krig

Internasjonal konferanse mot rakettskjold i Seoul, Sør Korea

Video med Noam Chomsky vedrørende rakettskjold i Europa

Video intervju med Noam Chomsky vedrørende den mulige rollen Europa kan ha for å unngå en atomkrigkatastrofe

Åpent brev til borgermestre og organisasjoner om 18ende februar aktivitet

Opprop for en global aksjonsuke mot kapitalisme og krig fra 28. mars til 4. april

«Opprop for en global aksjonsuke mot kapitalisme og krig fra 28. mars  til 4. april. Erklæring fra Assembly of Social Movements ved World Social Forum (WSF) 2009. Vi vil ikke betale for krisen. De rike må betale  for det! Anti-imperialistisk, anti-kapitalistisk, feministisk, miljøvennlige og sosialistiske alternativer er nødvendige!»

NATO-markering utenfor Stortinget onsdag den 1. april kl. 17.00:

Arr: NATO-markering utenfor Stortinget
Regi: Norges Fredsråd/Norwegian Peace Council
Tid: Onsdag 1. april kl. 17.00
Hvor: Utenfor Stortinget

Programmet blir åpnet av Erik Strøm, styreleder i Norges Fredsråd og appeller blir holdt av Christopher Perreau, AUF, Stine Rødmyr, styreleder i Nei Til Atomvåpen og Gunnar Garbo fra Nei til nye NATO. Samtidig lanserer Norges Fredsråd sin publikasjon om sivil-militært samarbeid i Afghanistan. Vel møtt til spennende markering!

England:

Saturday’s Put People First demonstration was excellent. Tens of thousands came out to protest against the whole spectrum of the world leaders’ policies. The anti-war bloc was very big and very loud and got lots of coverage.

The next big event is the Yes We Can demonstration this Wednesday.

This is the only anti-war demonstration at the G20. It is the main chance we have to make sure that the G20 leaders can’t avoid the massive opposition to their war policies.

The demonstration will assemble at the US Embassy, Grosvenor Sq, London W1A 2LQ. Nearest tubes Green Park or Bond Street.

We will hand in a message to Barack Obama and then march through central London to Trafalgar Square for an alternative summit.

Speakers include Arthur Scargill, Tony benn, Susan George, Lindsey German, Bruce Kent and Daud Abdullah.

5 REASONS TO DEMONSTRATE AGAINST WAR THIS WEDNESDAY:

* Barack Obama has just announced a surge of 23,000 extra troops for Afghanistan. The British government looks set to send another 2,000.

* The murderous siege of Gaza continues. Israel is still bombing the tunnels in to Gaza.

* No date has been set for the withdrawal of all US troops from Iraq.

* Both US and British projected military spending has risen on last year.

* Both US and Britain is still selling arms to Israel.

Fossil Fools Day – 1. april

We are living through both alarming and amazing times: financial systems are creaking, climate change is being felt around the world, and the peak in fossil fuels fast approaches. Cracks are widening daily throughout the fossil fuel empire, and change is coming whether we like it or not.

The international Rising Tide network and its allies are calling for a day of action against the fossil fuel industry on April 1st 2009. On that day people from around the world will rise up to show the world that we refuse to fool around with climate change and our future. They invite you and your supporters/members to get involved in this day of action.

We have had enough of fossil fuel tomfoolery – empty promises and lackluster leadership from our governments and dirty energy companies. We have had enough of coal companies that destroy communities, poison our air, and spew global warming pollution. We are sick of oil and car companies keeping us dangerously addicted to oil. We know that tar sands development in Canada must be stopped. And we will kick every politician out of office who refuses to show bold, political leadership in fighting climate change. Speed up the end of the fossil fuel empire, and the beginnings of a more just and sustainable world.

Climate change is our generation’s biggest challenge, but also our biggest opportunity. We can make sure that as we move away from dangerous fossil fuels we are building not only a cleaner, but also a more just future. We will help ensure that the clean energy revolution leaves no one behind and creates hundreds of thousands of new, green jobs. Join us in building a more just future. Plan an action to spur green job creation in your community today.

Fossil Fools Day is about taking action in the name of carbon common sense:

– leaving fossil fuels in the ground

– abandoning false solutions

– building real and just alternatives

On April 1st last year, people around the world celebrated Fossil Fools Day of Action. Over 150 actions took place across four continents. Oil, gas, coal and aviation were all targeted. Fossil fuel extraction, production, financing, PR and greenwash all felt the jester’s wrath. Actions spanned the full spectrum from the simply subversive to the downright disruptive: office occupations, banner drops, street theatre, Big Carbon blockades, city centre parades, spoof product launches, subvertising, leaflets, lock-ons and even a laugh-in. The tentacles of the carbon web were exposed for all to see, more people saw the empire for what it truly is – a sinking ship awaiting abandonment – and here and there, the carbon machine even ground to a halt.

Many and diverse organisations supported the event last year. With your help, this year Fossil Fools Day will be bigger, better and bolder. Here’s how you, your organisation and/or your supporters can get involved:

1. The best thing you can do is encourage your supporters/members to get together and plan an action where they live … from a bit of street theatre and a stall to an citizen’s occupation of a newly nationalised bank; a little local subvertising to a Big Carbon blockade.

2. Encourage your supporters/members to come along to Climate Camp in the City of London on April 1st – targeting carbon markets on the eve of the G20 leaders’ summit in London – because nature doesn’t do bailouts. Later, head off to spoil BP’s Centenary party at the British Museum. Join Rising Tide and Art not Oil, between 6-7pm, to say ‘Your Party’s Over!’ Bring banners, musical instruments, a sense of climate justice and a nonsense of foolery. Meet at 6pm at the British Museum’s Gt. Russell St. gate.

3. Help spread the word – email your supporters/members, add a link to Fossil Fools Day to your website or blog (you can grab a graphic for the event here), join the Facebook group, put posters up where lots of people will see them, hand out leaflets, etc.

Our actions are amplified when we act in unison. This year, in the build-up to the UN climate negotiations in Copenhagen in November, let’s see if we can reach over 1000 actions worldwide! On Fossil Fools Day, bring the spirit of carnival and mischief to the fight for climate justice.

Together we can build a more just and sustainable future. We are calling on communities across Canada and the US to show the fossil fuel industry and bad politicians that we mean business by organizing a Fossil Fools Day action today. Ideas include, but are by no means limited to: rallies at gas stations or representative offices, Critical Mass bike rides, office occupations, Billionaire’s for Tar Sands/Coal demonstrations, spank the bank visits, high-powered projections of solutions on the side of dirty energy factories, Board of Trustees meeting take-overs, hold a clean energy camp at a dirty energy site, do solar installations, make spoof videos and websites, offer alternative, clean energy bus rides, do some coal mining of your own at a coal company’s headquarters.

See also the Climate Camp, Network for Climate Action and Climate IMC.

Resist Network – Resist Network/

Marker Zeitgeist dagen du også!

Vi har alt vi trenger for å skape ett rettferdig og bærekraftig samfunn!!!

Zeitgeist bevegelsens globale bevissthetsdag (Zeitgeist_Day) er en årlig begivenhet, som vil bli holdt den 15. mars 2009 rundt om i verden.

The Zeitgeist Movement & The Venus Project, som beskriver deres mål som ”The application of The Scientific Method for social concern”, har produsert flere filmer samt annet materiale for oppfordre til dette. Målet: «We intend to restore the fundamental necessities and environmental awareness of the species through the avocation of the most current understandings of who and what we truly are, coupled with how science, nature and technology (rather than religion, politics and money) hold the keys to our personal growth.»

På verdens Z-DAG, søndag den 15. mars, vises filmen Zeitgeist Addendum og det vil bli diskusjon med fokus på fremtid og muligheter.

The Zeitgeist Movement – Observations and Responses – Activist Orientation Guide:

Carl Sagan: ”We have come from a world of extreme superstition, abject slavery and extreme racism and socialprejudice, to a slowly emerging world of race equality, scientific ingenuity and emerging values that desire to see humanity benefit as a whole.”

”The old appeals to racial, sexual and religious chauvinism, to rabid nationalist fervor, are beginning not to work. A new consciousness is developing which sees the earth as a single organism, and recognizes that an organism at warwith itself, is doomed. We are one planet.”

”… this business of who I am and weather I’m good or bad, or achieving or not, all of that’s learned along the way. It’s just a ride… and we can change it any time we want. It’s only a choice. No effort, no work, no job, no savings of money… to realize that I had the game wrong, that the game was to find out what I already was. We were saying how very important it is to bring about in the human mind the radical revolution. The crisis is a crisis in consciousness. The crisis that cannot anymore accept the old norms, the old patterns, the ancient traditions. And, considering what the world is now, with all the misery, conflict, destructive brutality, aggression, and so on, man is still as he was. He is still brutal, violent, aggressive, acquisitive, competitive, and he has built a society along these lines.”

”If 120,000 people can come together to build a nuclear bomb, as was done with the Manhattan Project in the late 1930s, there is no reason why we cannot come together and use human ingenuity to accomplish incredible social achievements for the betterment of humanity. It is time we unleash our ‘Weapons of Mass Creation’ (WMCs) unto the world.

It is time we take responsibility for eachother and ourselves. We have the knowledge, means and initiative to devise an entirely new social architecture that can create a world we actually enjoy and flourish in.

Very simply, it is time to grow up.”

Jacque_Fresco

Sagene Kulturverksted, Drøbakgate 1, Oslo, kl. 18.00.

Gratis og diskusjon i Nazar kafe/Sagene Samfunnshus etterpå.

Når skal vi starte hvis ikke NÅ? Og hvorfor ikke HER?

Zeitgeist Norge Facebook gruppe: Her

Et paradigmeskifte – Raskest mulig takk

Epoken vi gjerne kaller den moderne, som begynte med renessansen for 500 år siden, bærer tydelige tegn på å være inne i sin sluttfase. Noen foretrekker å omtale denne sluttfasen som modernitetens krise. Tunge trender, selve den bakenforliggende hovedtrenden, peker i den retning. Tidsfaktoren er den vanskeligste å vurdere fordi det er mulig både å forsinke og fremskynde prosessen. Uansett står vi foran en lang overgangsperiode som vil bli vanskelig for mange, men en utrolig rik tid for dem som tar utfordringen. Faktum er at denne overgangsperioden allerede har begynt. Vi ser den bare ikke fordi vi ikke har fått øye på fremtiden.

Vi står foran en ny virkelighet, ikke så mye på grunn av de fysiske endringene, selv om de også vil bli store. De mest fundamentale endringene vi står overfor er av ikke-fysisk art. De er minst like virkelige, men fordi vi gjennom flere hundre år har vent oss til å tro at den fysiske dimensjon er den eneste virkelig virkelige, har vi vanskelig for å oppdage den nye virkeligheten som venter på oss. Det nye som står foran oss er så overraskende at det er vanskelig å få øye på og representerer en klar kursendring i forhold til hovedtrenden de seneste hundreårene. Likevel er det en naturlig fortsettelse av den store kulturhistoriske utviklingsretningen, som igjen er en fortsettelse av selve evolusjonens retning.

Det finnes ingen såkalt Clash of Civilization, kun en enorm sivilisasjonskrise, noe som ikke er særlig nytt, men har blitt skrevet om i de siste 50 årene, hvis ikke lenge, lenge før. Vår vitenskap har tatt oss langt lenger enn det ensidige naturvitenskapelige paradigmet, det reduksjonistisk-mekanistiske verdensbildet, den Harveyske tradisjon (William Harvey), til Newton, Galilei, Descartes, som rangeres som en av vestens viktigste tenkere gjennom tidene og som noen ganger kalles for grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far, og Bacon, den såkalte opplysningstiden og har blitt behandlet av talsmenn for den nye tid, Vannmannens sammensvergelse, motkultur eller alternativ livsstil, kort sagt: New Age. Overgangen mellom paradigmer kan være vanskelig, grunnet sosiale motsetninger i samfunnet. Det mest kjente eksemplet på dette er Semmelweis. Det er viktig å understreke at Thomas_Kuhn, som er kjent for å ha lansert begrepene paradigme og paradigmeskifte i vitenskapsfilosofien, krever en krise som angår hele det gamle paradigmet som en nødvendig forutsetning for at et nytt skal kunne ta over.

Kuhns mest kjente verk er Vitenskapelige revolusjoners struktur (en: The Structure of Scientific Revolutions) fra 1962. Her hevdet Kuhn at vitenskapen ikke utviklet seg ved gradvise akkumulering av viten, men gjennom omveltninger i den vitenskapelige forståelsen. Kuhn kalte disse omveltningene paradigmeskifter, et uttrykk lånt fra lingvistikken. Paradigmeskiftene inntraff sjelden ved at forskersamfunnet aksepterte de nye teoriene, men ved at den gamle forskergenerasjonen pensjoneres og en ny forskergenerasjon rykker inn i deres posisjoner.

”Descartes` kroppssyn svarer til en ontologisk dualisme der kroppen som biologi skilles fra det erfarende og tenkende subjekt. Kroppen blir noe mennesket har og ikke noe mennesket er. Dette legger grunnlaget for at kroppen oppfattes som en biologisk størrelse som kan forklares uavhengig av tid, sted og sammenheng (Thornquist 2003). Den kartesianske kroppen oppfattes som en passiv formidler av sanseinntrykk fra omverdenen til det kroppsløse subjektet. Fordi Descartes` kropp med dette dualistiske utgangspunktet er uten subjekt, mens subjektet tilsvarende er uten kropp vil det påvirke synet på kunnskap om kroppen: Når det ikke er noen forbindelse mellom kroppen og subjektet (personen som eier/har kroppen) vil ikke kroppen med sine prosesser, erfaringer, reaksjoner, responser og uttrykk være kilde til kunnskap for subjektet selv. Descartes ontologiske dualisme preger dermed oppfattelsen av hva som gjelder som kunnskap. Kunnskap forbindes med subjektet, med subjektets tankeprosesser, og med det som kan uttrykkes språklig (Thornquist 2003).

Personens liv og erfaringer vil innenfor en dualistisk kroppsforståelse dermed heller ikke ha avgjørende betydning for å forstå kroppslige funn i en fysioterapiundersøkelse. Funn fra kroppen og funn fra subjektets liv vil forstås som kunnskaper fra to fundamentalt ulike felt. Kunnskaper fra fundamentalt ulike felt kan tolkes uavhengig av hverandre, eller legges til hverandre og på denne måten settes i sammenheng, men kan innenfor en dualistisk forståelseshorisont aldri forstås som alltid gjensidig samvirkende.”

”Gjennom historien blir også opprinnelsen til både dikotomien naturkultur og flere av de andre dikotomiene tydeligere. Sentralt i vår historie er framveksten av naturvitenskapene som er sterkt forbundet med opplysningstidens idealer og troen på den objektive naturvitenskap som den eneste saliggjørende veien til kunnskap og utvikling. Ett hovedtema var at både kulturell, sosial og individuell utvikling hadde et kvalitativt mål, som impliserte at det fantes en målestokk for hva som var av verdi. Ett av disse målene definerte allerede Newton: Menneskets og sivilisasjonens bestemmelse var å beherske naturen (en oppfatning vi i dag vet har brakt oss nær økologiske katastrofer). Alt som var menneskeskapt ble ansett for å være bedre enn naturens produkter, det er f.eks. først de siste par tiårene at morsmelk har fått gjenopprettet sin status som bedre enn den menneskeskapte og vitenskapelig framstilte morsmelkerstatningen. Det var ved hjelp av kulturen (i dag ofte synonymt med teknologi) at naturen skulle temmes og kontrolleres. Slik oppstod dikotomien naturkultur. Vår egen kulturs overlegenhet ble ansett for å være et universelt og objektivt faktum. Fra opplysningstidens universalister stammer dagens fortsatt vanlige naturvitenskapelige paradigme om universelle naturlover, også for menneskelig atferd. Fortsatt er det mange som antar at kognitive strukturer og prosesser representerer universelle atferdslover som fungerer uavhengig av innhold og kontekst” (Shweder 1984, 1990).

Grunnlaget for denne tankegangen finner vi altså hos Descartes. descartes ønsket å beskrive den fysiske virkelighet ut ifra utstrekning og bevegelse, årsak og virkning, beskrevet ved hjelp av matematikk og geometri. På denne måten kunne man utlede de gudsgitte naturlovene som verden var styrt av. For innenfor det cartesianske verdensbilde er verden å sammenligne med en gigantisk maskin, styrt av mekanikkens lover. Med andre ord: Virkeligheten reduseres til mekanisk bevegelse.

Noen av de mest populære bøkene som tok for seg paradigmeskiftet på 1980-tallet var Fritjof Capras The Turning Point og Marilyn Ferguson: The Aquarian Conspiracy, hvor av begge gir en vidt favnende oversikt over hva de mener er det viktige ved bevegelsen. «The Aquarian Conspirators are drawn together by their parallel discoveries, by paradigm shifts that convinced them that they had been leading needlessly circumscribed lives.» (Ferguson). Til sammen utgjør disse alternative bevegelsenes forskjellige paradigmeskifter starten på et nytt stort paradigmeskifte: «We can anticipate that, once they have recognized the commonality of their aims, all these movements will flow together and form a powerful force of social transformation.» (Capra).

Inntil slutten av 1800-tallet fungerte Newtons fysikk som et vedtatt sannhet. På 1900-tallet ble det utviklet teorier som kvantefysikk og relativitetsteori, som blant annet kunne illustrere hvordan matematikk og erfaring spilte sammen i utforskningen av naturen og som brøt med Newtons fysikk. Den spesielle relativitetsteorien ble fremsatt av Albert Einstein i 1905 i artikkelen Zur Elektrodynamik bewegter Körper. Dette var en modifikasjon av klassisk mekanikk og førte blant annet til en radikal endring av den Newtonske oppfatningen om absolutt tid og rom, noe som kom til å endre filosofiens syn på verden. I følge Einstein og relativitetsteorien kan alle gjenstander og enheter i verden regnes om til ren energi, noe som lager et hull i de humanistiske tankene. Teoretisk matematikk ble her brukt på en måte slik at den kunne brukes praktisk. Det var et eksempel på en ny vitenskapelig revolusjon.

I etterkant av relativitetsteorien fant man også noen spesielle teoretiske prinsipper som endrer litt av synet på verden. Kvanteteorien kan i all enkelhet sies å være teorien om materiens og strålingens dualitet, der dualitet henspiller på at materien har både partikkel- og bølgenatur, og at det samme gjelder for stråling. Den påstår altså at alt kan være stråling.

Et eksempel på et paradigmeskifte kan være det heliosentriske verdensbildet slik det ble formulert av Copernicus og lagt fram på nytt av Galilei. Før denne ideen ble formulert og akseptert gjaldt det syn at sola, planetene og stjernene gikk i bane rundt jorda. Med den nye teorien ble sola sett som sentrum i vårt solsystem, og med jorda og de andre planetene kretsende i bane omkring. Den nye ideen fikk veldig betydning på flere måter. Den ene var selvsagt den store endringen i oppfatningen av denne delen av virkeligheten. I tillegg førte ideen med seg et oppgjør mellom kirke og vitenskap. Kirken hadde av forskjellige grunner satt sin autoritet inn i forsvaret av det gamle synet på planetenes orden. Når det etter hvert ble klart at det ikke var mulig å tilbakevise det nye syn som vitenskapen stod for, stod verden ikke bare med en viktig ny ide. Kirkens autoritet hadde samtidig lidd et nederlag overfor vitenskapen. I ettertid førte dette til at tiltroen til kirken minket og tiltroen til vitenskapen økte. Begge disse faktorene var med å gi både en avgjørende ny måte å tenke på og en ny utvikling – et paradigmeskifte.

Det som nå trengs er at de nye ideene, paradigmeskiftet som allerede har slått seg igjennom innen vitenskapen forplanter seg og gjennomsyrer vårt samfunn slik at vi sammen kan skape en sundere, helere og bærekraftig verden. Skolene og barnehagene, arbeidsplassen og relasjonen mellom menneskene må alle endres.

”Lesningen av Det 5. trinn gir en overveldende opplevelse. Det som legges frem i boken, er et storslått oversyn over vår sivilisasjons utvikling til i dag og en visjon for en fremtid på et høyere utviklingstrinn. … Det må være meg tillatt å mene at det i Norge sjelden er gjennomført et så bredt anlagt intellektuelt resonnement som er lagt frem på en så levende og medrivende måte.”

-John Petter Colett,  professor i moderne historie, Universitetet i Oslo

Det femte trinn

Calresco (The Complexity & Artificial Life Research Concept for Self-Organizing Systems)

Hvem bør stilles til retten – Klassen av grådige kapitalister eller the Pirat Bay?

”Se alle Oscar-filmene og stem på din favoritt. Gratis.” Slik reklamerer nettstedet Oscartorrents for sin nye aksjon for å fremme piratkopiering. Hvem har ikke irritert seg over at Oscar-utdelingen avholdes før man har rukket å se brorparten av filmene? Dette vil Oscartorrents.com gjøre noe med – uten å ha rettighetene til filmene.

På Oscartorrents.com kan du lese litt om alle de Oscar-nominerte filmene, kanskje se litt på bilder av dem. Du kan avgi din stemme. Og laste dem ned. Et klikk er nok. Samtidig med den egentlige Oscar-utdelingen skal piratene dele ut sine alternative utmerkelser. Men nå vil den norske advokaten Espen Tøndel, som representerer de store filmstudioene i Hollywood og Norsk Videogramforening, Pirate Bay Oscar til livs.

Fildeling

Fildeling (IT) er deling av datafiler. Som internettjeneste viser fildeling til ordninger som lar en bruker eksponere filer på egen harddisk til søk og nedlasting fra andre Internettbrukere. Fildelingstjenester organiseres rundt bestemte nettsteder, og innebærer gjerne at man laster ned en spesiell klient (programvare) for både å søke hos andre, og avgrense sin egen eksponering. Eksempler på populære fildelingsprogrammer er LimeWire, Kazaa og μTorrent. Gratis programmer for deling og utveksling av filer, programmene har støtte bla for BitTorrent og P2P.

Det deles ofte opp i to kategorier, lovlig fildeling og ulovlig fildeling. Den lovlige fildelingen er for eksempel (gratis) Linux-distroer mens den ulovlige fildelingen kan være en film som er beskyttet av opphavsrett. Materiale som er beskyttet av opphavsrett kan man dele med nærmeste familie eller nærmeste venner såfremt eksemplaret skjer på grunnlag av lovlig gjengivelse av verket. Innholdsleverandørene (primært musikk- og filmbransjen) er opptatt av å kombinere fildeling med rettighetskontroll.

Napster

Den første av mange fildelingstjenester som oppnådde stor popularitet, var Napster, et amerikansk firma og betegnelse på et datanett, i 1999. Napster ble verdenskjent for programvaren Napster, som lot brukere verden over engasjere seg i deling av musikk.

For å få tilgang til musikken måtte brukerens klientprogram kontakte Napsters sentrale oppslagsverk, lokalisert i USA. En slik sentralisert katalog ble dømt ulovlig i amerikanske domstoler etter påtrykk fra musikkindustrien.

Da det ble avdekket at mange av filene som sirkulerte i Napster-systemet var kopiert uten opphavsrettshjemmel, fikk musikkbransjen stanset Napster 2001. I ettertid har Napster fortsatt sitt virke, men på tilgrensende områder innen distribusjon av musikk.

BitTorrent

BitTorrent, som kommer fra ordet torrent, som betyr stri strøm eller storm (Tor – tornado), er et p2p-system for å distribuere filer i et nettverk opprinnelig skrevet i Python av Bram Cohen. Programmet ble gitt ut med MIT-lisens i 2002.

BitTorrent ble kjent ved å gjøre det mulig for mange brukere å laste ned samme filer uten at det går tregere for andre. Dette oppnåes ved å tvinge alle som laster ned til å også laste opp deler av fila de har med andre som laster ned, så hvert medlem i en ”sverm” bidrar til distribusjonen av innholdet.

For å laste ned innholdet som torrentfilen peker på må man ha et BitTorrent-klient-program. Det opprinnelige programmet het bare BitTorrent, men det finnes i dag en rekke andre programmer, blant annet µTorrent, Azureus og BitComet. I tillegg har nettleseren Opera en innebygget BitTorrent-klient.

BitTorrent er den P2P-protokollen som har hatt størst suksess for legal bruk, eksempelvis i distribusjonen av Linux-distribusjoner. På grunn av suksessen til BitTorrent-protokollen, ble dens skaper, Bram Cohen, leid inn for å utvikle systemer for å distribuere patcher for dataspill – Blizzard bruker for eksempel BitTorrent-teknologi i distribusjonen av World of Warcraft.

BitTorrent har utviklet seg til å bli en av de mest populære tjenestene på nettet, faktisk står den for opp mot 80 prosent av trafikken på nettet. Den er en veldig brukervennlig, men likevel relativt komplisert form for fildelingsteknologi.

Det som gjør den så spesiell er at den er utrolig godt egnet på å dele store filer til mange personer samtidig. Det er også grunnen til at det har blitt en favoritt hos pirater som vil dele filmer og tv-serier, men teknologien har også mange lovlige bruksområder – og vil trolig i stadig større grad bli brukt i lovlig øyemed i fremtiden.

Men selv om BitTorrent i stor skala benyttes til piratkopiering, vil de virkelig store piratene være raskt ute og påpeke at BitTorrent er en nesten ubrukelig teknologi til piratvirksomhet. Årsaken er at det er veldig enkelt å spore virksomheten, og det blir også gjort til gangs av underholdningsindustrien i USA. De som virkelig kan titulere seg med tittelen pirat vil ikke røre BitTorrent-løsninger.

Derimot har teknologien fått stadig flere legitime bruksområder. Blant annet distribueres ofte spilldemoer, Linux-varianter, video-podcaster og lignende med BitTorrent. Onlinespillet World of Warcraft brukte i en periode en BitTorrent-lignende løsning for å rulle ut oppdateringer, og det nye tv-konseptet Joost baserer seg på en avgrening av BitTorrentteknologien – og vi vil i fremtiden trolig se enda mer utstrakt bruk av teknologien for nedlasting av lovlige HD-filmer fra utleietjenester på nett.

The Pirate Bay

The Pirate Bay (TPB), http://thepiratebay.org/, en populær svensk torrentside som ble stiftet av interesseorganisasjonen Piratbyrån tidlig i 2004, men har eksistert som frittstående siden oktober samme år. Siden kaller seg selv den største BitTorrent-trackeren i verden og inneholder både en tracker og en liste med hvilke filer som trackeren deler.

Det at BitTorrent INC hadde bestemt at nye oppdateringer ikke skulle kunne videreutvikles av andre, noe menneskene bak the Pirat Bay mente ga BitTorrent for mye påvirkning, og det ville de ikke ha noe av, førte til at de i følge Gizmodo utviklet sin egen standard for P2P fildeling, som enkelt og greit kom til å få filnavnsuffikset .p2p. Dette var spesialdesignet for å unngå spam og anti-pirat virksomheter. The Pirate Bay har allerede fått med seg flere samarbeidspartnere på planene. Mininova, en av de største fildelingssidene, sier ifølge Torrentfreak at de helt klart vil støtte det nye formatet. The Pirate Bay er heller ikke en liten side og at de alene fokuserer på den nye standarden vil helt klart gi en sterk start.

Norbits

Alle som vil kan logge seg på nettet og gratis laste ned ulovlig kopierte filmer, spill, musikk og programmer fra helt åpne nettsteder som Piratebay.org. Men dette er ikke bare ulovlig, det går langsomt. Store filer kan ta flere døgn. Den harde kjerne av fildelere deltar derfor i lukkede nettverk hvor man kan laste ned en DVD i originalkvalitet på 20 minutter om du har en kjapp linje. For å være med må du laste opp minst like mye som du tar ned, ellers blir du kastet ut. Ingen av dem tjener penger på ulovlighetene annet enn det de selv sparer på gratis piratkopiert innhold. Donasjoner fra brukerne skaffer penger til båndbredde som driver nettverkene.

Det som driver fildelerne er først og fremst å få et kick av å gjøre noe som er vanskelig. Den som bygger opp et nettsted eller laster opp en film får brukernavnet sitt knyttet til dette og får respekt i miljøet sitt. Den harde kjerne av administratorer er omgitt av tung sikkerhet og anonymisering. Alle serverne står i utlandet, gjerne i det liberale Nederland, men drives fra Norge gjennom krypterte linjer. Det eksisterer en utbredt paranoia i miljøet. Alle vet at virksomheten er ulovlig.

En norsk variant er Norbits, en norsk Bittorrent–tracker og et undergrunnsnettverk som ble startet opp september 2005, angivelig som en oppfølger til nedlagte TorrentPunks.

Norbits trackeren er privat, og det trengs derfor en invitasjon for å bli medlem – man må kjenne en som er medlem for å komme inn. Bare de beste brukerne har anledning til å invitere nye medlemmer. Nettsiden ligger under domenet norbits.net, men en må bruke spesielle URL-er for å komme til tjenesten. NorBits hadde en stund endret forsiden sin slik at de som kom på adressen skulle tro at det var en side for et forretningsselskap.

En anonym kilde fortalte i 2006 Dagbladet at trackeren hadde i underkant av 10 000 medlemmer, og i 2007 omtalte IT-avisen NorBits som Norges største fildelernettverk. I 2008 har nettstedet ifølge en anonym kilde over 14 000 registrerte brukere. Ifølge internettselskapet Alexa er norbits.net blant de 600 mest besøkte nettsidene i Norge. Nettsiden ligger fysisk i Tyskland hos internettfirmaet netdirekt e.K. Fram til sommeren 2007 var siden hos firmaet Van Tilborg ICT i Nederland, og fram til slutten av august 2008 hos We Dare B.V. i Nederland, og brukte da Linux som operativsystem.

Trackeren ble nevnt i landsdekkende media i 2006 da det ble kjent at filmen Uro ble lastet opp og gjort tilgjengelig før den var blitt vist på kino. Kripos ble koblet inn i jakten etter den personen som la ut Uro på Norbits. Filmen Lange flate ballær II ble filmet med et kamera i kinosalen og lagt ut på NorBits kort tid etter premiéren. Den norske skrekkfilmen Rovdyr var tilgjengelig på NorBits over to uker før filmen var til salgs på DVD. En såkalt camcord-versjon av den norske filmen Varg Veum – Falne engler fra 2008 har også vært tilgjengelig på NorBits. Ifølge IT-avisen var også følgende filmer tilgjengelig via NorBits i oktober 2008: Death Race, Kautokeino-opprøret, Indiana Jones og krystallhodeskallens rike og Varg Veum – Begravde hunder. I desember 2008 ble en cam-versjon av Max Manus distribuert gjennom Norbits få dager etter at filmen hadde premiere.

Grunnleggeren av NorBits medvirket i dokumentarfilmen Urospredere, en norsk dokumentarfilm om fildeling og piratkopiering. Prosjektet Urospredere, somhadde som formål å skape en åpen debatt om ulovlig fildeling i Norge, ble startet av Asbjørn Engedal og frilansjournalist Simon Eriksen Valvik. Redaksjonen består av 10 medarbeidere som er spredt over hele landet. I filmen ønsker Urospredere å slippe til partenes ulike meninger, og dermed skape forståelse. Den fokuserer blant annet på hvordan fildeling kan gjøres lovlig, hvilke lovendringer som må til og hvordan ville det fungere. En annen interessant side er selvsagt hva underholdningsbransjen synes og hvor de ser seg selv om femten år.

Politiraid

Den 31. mai 2006 rundt 11:00 ble The Pirate Bay stormet av svensk politi etter anklager om brudd på lover om opphavsrett. Tre personer på henholdsvis 22, 24 og 28 år ble arrestert etter at de rundt 52 politifolkene inntok huset og konfiskerte servere på stedet.  Alle servere på stedet ble inndratt. Dette gjaldt også serveren til den uavhengige interesseorganisasjonen Piratbyrån og flere andre som ikke hadde noen relasjon til fildelingsmiljøet. Politiet har i alt 180 av TPB sine servere.

De som står bak The Pirate Bay anså dette som et angrep på ytringsfriheten og påpekte at mange utenforstående hadde blitt skadelidende ved at serverne med deres hjemmesider på hadde blitt beslaglagt. De påpekte at det svenske politiet gikk til aksjon selv om de ikke er sikre på om det har foregått noe som strider mot svensk lov.

Den 2. juni uttalte en talsmann for The Pirate Bay at nettstedet vil gjenoppstå utenfor Sveriges grenser i løpet av kort tid, kanskje allerede samme dag. Senere samme dag var siden oppe igjen. Logoen som forestiller et piratskip var endret slik at piratskipet nå skyter kanonkuler på Hollywoodskiltet.

Sealand

Den 12. januar 2007 ble det kjent at The Pirate Bay ønsker å kjøpe Sealand (Fyrstedømmet Sealand), en selvutnevnt mikronasjon utenfor kysten av England omtalt som verdens minste land. Sealand ligger på en plattform som ble bygd under andre verdenskrig. Den ligger cirka 10 km utenfor Suffolk. Den 23. juni 2006 brant store deler av plattformen ned etter en eksplosjon i en generator. Et omfattende renoveringsporsjekt er nå igangsatt.

Det ble satt opp en egen kampanje med navn BuySealand. Kampanjen oppnådde stor respons med flere tusen deltagere som aktivt diskuterer muligheter på BuySealands forum. ”Så det vi har tenkt å gjøre nå, vi har samlet inn 20 000 dollar, er å kjøpe en øy og la folk gjøre stort sett hva de vill der,” sier Peter Sunde (28) i et intervju med Dagbladet (Fredag den 23. mars, 2007). Sealand ville ha vanvittig store summer av TPB og priset dem ut. Pengene som skulle brukes på Sealand/øy ble brukt på diverse regnskogsbevarende prosjekter.

Sealands eier Paddy Roy Bates og hans familie/samarbeidspartnere hevder at installasjonen er en egen stat. Det er imidlertid lite tvilsomt at Sealand ikke oppfyller kravene til en stat i henhold til folkeretten. Dette gjelder både i forhold til kravet om et fast territorium og kravet om en befolkning av en viss størrelse. Rettsavgjørelser i både Storbritannia og Tyskland har slått fast at Sealand ikke er en egen stat, men derimot er underlagt Storbritannias suverenitet. Sealand er heller ikke anerkjent som stat av noen FN-medlemmer. Forutsetter man hypotetisk at Sealand var en stat, ville det vært det desidert minste landet i verden med en befolkning som sjelden overstiger fem, og et areal på bare 550 m².

Rettsak

En rettssak mot The Pirate Bay i Stockholm, som de tiltalte har valgt å gi merkelappen “spectrial”, en kombinasjon av spectacle og trial ettersom de ser på det hele som et realityshow satt i scene av innholdsbransjen og mediehusene, startet den 16. februar. Kampen har nå begynt.

Peter Sunde og tre andre, som enkelte mener kontrollerer opp mot halvparten av all internettrafikk, står tiltalt for medvirkning til brudd på opphavsrett. De tiltalte har konsekvent stått ved at de aldri har gjort noe som er ulovlig ifølge svensk lov og har gjentatte ganger uttalt at de gleder seg til å bevise nettopp det.

Fildeling er fult ut lovlig over hele verden, så det kan ingen straffes for. Det blir derfor feil å dømme The Pirate Bay i denne saken. Det er ikke dem, men deres brukere som har ”misbrukt” The Pirate Bay’s fildelingsmuligheter ved å spre opphavsberettiget materiale, som har gjort noe «ulovelig». Så hvis man skulle straffe noen, så må det være brukerne av The Pirate Bay og ikke dem som har laget et effektivt system for fildeling. Problemet er at påtalemyndigheten vil ha The Pirate Bay straffet for hva deres kunder gjør og ikke hva dem selv gjør. Med andre ord håpløse greier og håpløs tiltale.

At det svenske politiet gikk til en så kraftig aksjon med et så tynt grunnlag, kommer ifølge det statlige svenske TV-selskapet Sveriges Television av at politiet handlet etter politisk press fra Det hvite hus i Washington D.C., noe den svenske regjeringen benekter.

Peter Sunde har lagt ut et blogginnlegg å sin egen nettside der han i klare ordelag anklager aktoratet til å spille på følelser i sin bevisførsel. Aktoratet har i følge ham ikke listet opp noen eksperter med noen teknisk kompetanse, eller i det hele tatt eksperter innenfor feltet med intellektuelle rettigheter. Han fortsetter ved å riste på hodet over at John Kennedy, den internasjonale toppsjefen for interesseorganisasjonen IFPI, står på listen.

Det største anklagen kommer mot Jim Keyzer, den nå famøse politimannen som jobbet for Warner Brothers og Universal samtidig som han etterforsket denne saken. Han er den eneste teknisk kompetente personen på vitnelisten. Keyzer anklages blant annet for å være kjøpt og betalt av musikkbransjen. Det antas at forsvarerne vil bruke dette for alt det er verdt for på den måten å så tvil om objektiviteten i etterforskningen mot The Pirate Bay, samt å vise det hykleriske i situasjonen. Man trenger ikke å lete lenger enn til tobakks- eller sukkerindustrien for å finne lignende ekksempler.

Den totale tiltalen i Pirate Bay-saken er på 4000 sider. Fire opphavsrettseiere, Warner Bros, MGM, Colombia og 20th Century Fox, alle kapitalistiske giganter, krever totalt 100 millioner dollar i erstatning fra de fire tiltalte i saken ifølge TorrentFreak. Dette på bakgrunn av 4 filmer og en tv serie. Idiotiske summer som dette gjør at mange mister mye sympati med bransjen som egentlig burde prøve å sanke goodwill siden de ikke vil tilpasse seg den nye tidsalderen.

Listen over ekspertvitner som The Pirate Bay har planer om å bruke i rettssaken er ennå ikke klar, men, hevde de, ”vil faktisk tilføre kompetanse, basert på fakta og grundig forarbeid, og vil korrekt tolke lovene som angår denne saken. Vi vil ikke ha en haug med uinteressante toppsjefer som ikke har noe å legge til utover sitt eget sinne over at de må tilpasse sin forretning til den gjeldende medievirkeligheten – en virkelighet der folk bestemmer, ikke de godt betalte toppsjefene.”

Aktor trakk den delen av tiltalen som handler om medvirkning til eksemplarframstilling allerede første dagen. Det som står igjen av tiltalen i rettssaken mot de tiltalte blir da medvirkning til tilgjengeliggjøring. Aktor har med dette trukket bort halve anklagen, noe som er litt av en sensasjon. I følge advokat Per Samuelson, som representerer den tiltale forretningsmannen Carl Lundstrøm, har saken mot de tiltalte i Pirate Bay-saken nå punktert fullstendig.

Begrunnelsen for at aktor Håkan Roswall har endret tiltalen skal være et ønske om å gjøre det lettere for seg selv. Jurist Henrik Pontén mener denne endringen er av minimal betydning. Han sier at det er poenget med tilgjengeliggjøring som er det viktigste. Vi får se.

Progressivt

Kapitalismen har og vil altid være råtten, god for de få, mens de fattigste betaler festen. Rike mediegiganter sitter som gribber og presser opp prisene. Massekulturen har tatt over alt, gjennom press og infiltrasjon slik som McCarthynismen og CIAs hemmelige kampanjer for å knekke den kapitalisme kritiske kunsten og dialogen i etterkrigstiden, og gjort samfunnet til å fremstå som psykotisk, skitzofrent og nedbrytende.

Selskapene som sitter på rettighetene bør snarest innse at mange “fildelere” er potensielle kjøpere og at hele mekanismen for distribusjon av denne typen varer er endret. Det å straffe alle disse menneskene er like meningsløst som å kalle dem forbrytere. De beveger seg enkelt og greit bare fremover i verden og benytter en mye mer praktisk distribusjonsmteode som det i praksis ikke finnes noen gode alternativer til ennå.

I følge musikkprodusenten David Eriksen gjorde de en feil allerede for ti år siden da de gikk inn for å knuse fildelingstjenesten Napster, i stedet for å kjøpe opp siden og utvikle den til deres fordel. I årene før fildelingen ble populær, var vanlig webtrafikk (HTTP) det som dominerte over Internett-leverandørenes linjer. Nå er situasjonen en helt annen. Platebransjens forsøk på å bremse fildeling fungerer ikke. Trafikken eksploderer med stadig nye alternativer.

Apple har vist hvordan en god distribusjons modell for digitalt innhold kan gjøres. Forbrukerne har nå mulighet til å kjøpe enkeltsanger for en dollar og dermed blir det lett å se hvorfor platebransjen tviholder på sin antikke modell. Hadde platebransjen tatt kundene sine på alvor fra dag 1, i stedet for å true og saksøke fildelere, som bare setter bransjen i et dårlig lys, hadde man kanskje sluppet rettsaken som pågår om dagen.

Norge frontet en sak mot Apple gjennom forbrukerombudet som gikk på blant annet kopisperrene. Denne saken er nå avsluttet med brukernes rettigheter styrket og Apple har lovet at alle sanger skal være helt åpne innen april.

iTunes er den mest kjente distributøren av digitalt media innhold og en (nesten) god pekepinn på hvordan ting bør gjøres. Det har vært en del kluss med kopibeskyttelse på sanger, som nesten utelukkende alle unntatt platebransjen anser for å være avleggs og et ønske om musikk filer i bedre formater, men dette har ikke hindret iTunes i å bli verdens største musikk distributør med over 6 milliarder solgte sanger siden oppstarten.

Radiohead la i 2007 ut albumet “In Rainbows” på hjemmesiden sin , med en modell hvor man kunne betale det man selv følte var riktig pris for skiven. Mange lastet ned albumet gratis, men Radiohead tjente også gode penger på stuntet. Inntektene fra det digitale salget slapp fordyrende mellomlegg i plateindustrien og viste at den foretningsmodellen industrien klamrer seg til kan være moden for en revisjon.

Den svenske artisten Timbuktu la ut singelen “Tack for kaffet” på Pirate Bay hvor den fikk verdenspremiere sammen med musikkvideoen uten at dette skadet platesalget hans. Ikke bare skaffet det han mye PR, men da flere norske artister ble spurt om deres mening rundt saken var det nesten utelukkende støtte å hente.

Hva folk flest gjør

Det man kan spørre seg om er hvor stor del av befolkningen som må holde på med dette før man innser at det ikke henger på greip å illegalisere det. Fildeling er ikke et problem, det er en utfordring som ikke overvinnes gjennom ignoranse. Generelt sett snakker vi her om at de tradisjonelle markedsmodellene er utdaterte.

Det benytter seg av peer-to-peer (P2P) nettverk… Her i ligger mye av vår fremtid, særlig på områder som rører ved våre viktigste verdier, frihet, politikk, menneskerettigheter, osv. De store kommersielle aktørene akker seg og klager, de får aldri nok penger uansett. Men for nye filmskapere som lager dokumentarer om viktige tidsaktuelle temaer er disse nettverkene selve fundamentet for utvikling av demokratiet på nett. Nettverkene har eksistert så lenge man har hatt Internett, de kommer til å fortsette å eksistere.

I 2007 ble det rapportert at kineserne sto for over 27 prosent av alle brukerne på nettstedet The Pirate Bay, et nettsted med rundt 25 millioner aktivere brukere som de holder oversikt over, mens TorrentFreak meldte at dette tallet lå på hele 33 prosent. Med rundt 1,3 milliarder kinesere er dette kanskje ikke noe som overrasker, men legg til at The Pirate Bay er et nettsted som er blokkert i Kina, så begynner det å bli meget interessant. Tallene fra Kina er bare nok et tegn på at det går ikke an å stoppe den ulovlige fildeling, det vil alltid finnes nye veier hvis en forsøker å stoppe det. Ulovlig fildeling har kommet for å bli. En er nødt til å komme med lovlige alternativ som folk vil ha.

Til sammenligning sto India, med sine rundt 1,1 milliarder innbyggere, for 1,3 prosent av brukerne, noe som kun er 0,5 prosent poeng mindre enn Sverige. Hele 0,8 prosent av de aktive fildelerne kom fra Norge. Og tallet kan nok være enda høyere. Mange benytter seg av proxyer og lignende som gir dem en IP-adresse som gjør at det ser ut som om de sitter i Sverige og USA. De har de publisert et kart som kontinuerlig blir oppdatert med statistikk om hvor nettstedets fildelere stammer fra.

CacheLogic gjorde en global undersøkelse om nettopp fildelingstrafikk i første halvår av 2004. Ved å utplassere spesielt måleutstyr hos mange av de største Internett-leverandørene i alle verdensdelene bortsett fra Afrika, har selskapet blant annet observert Internett-abonnentenes bruksmønstre. Undersøkelsen ga mange svært interessante resultater. Blant annet viste en måling gjort hos en av de største leverandørene i Europa at P2P-trafikken (peer-to-peer) er dobbelt så stor som webtrafikken hos enkelte leverandører på kveldstid, når webtrafikken er på sitt høyeste. På andre tidspunkter er P2P-trafikken opptil ti ganger så stor. P2P-trafikken er helt klart den dominerende formen for trafikk hos Internett-leverandørene. Ifølge Jupiter Media benytter 75 prosent av Europas bredbåndsbrukere P2P-nettverk hver måned, mens Forrester Research hevder at 35 millioner europeere har lastet ned musikk fra fildelingsnettverk.

Trusler

International Federation of the Phonographic Industry (IFPI) i Norge truer nå Telenor med rettssak hvis ikke Telenor stenger The Pirate Bay ute for deres kunder. Men skal Telenor straffe sine kunder for at dem bruker fildeling via The Pirate Bay, noe som i utgangspunktet er fult ut lovlig? Skal Telenor overvåke hvilke nettsteder deres kunder bruker på internett? Telenor har verken myndighet eller mulighet til å overvåke folk på nettet og kan heller ikke sette seg over Norges lover da fildeling er lovlig.

Verken politiet eller Telenor kan nekte folk å dele filer. Det er eventuelt kunden som har gjort noe ulovlig på internett, ikke Telenor. Samme kan man si om The Pirate Bay, også Google. Det blir helt feil om Telenor skal holdes ansvarlig for hva deres kunder bruker internett til.

Hvis musikk- og filmbransjen mener at de vil ha stopp på fildelig får de jobbe mot Stortinget og EU ettersom det er de som bestemmer lovene vi har i Norge, og ikke Telenor eller politiet. Hvis lovverket blir endret må politiet ta de som deler filer med ulovlig innhold og ikke Telenor, som ikke har noen mulighet til å straffe noen.

Basert på en rapport fra den 73 år gamle EU-representanten Manuel Medina Ortega fra Spania, skal EU-parlamentet stemme om nye regler for nettleverandørene som i korte trekk anbefaler rapporten at nettleverandørene blir holdt ansvarlige for innholdet som farer gjennom kablene. Dermed kan en ulovlig nedlastet fil bli nettleverandørens problem.

En dansk dom sperrer som følge av det danske copyright-direktivet brukerne ute fra fildelingsnettstedet. Det var danske filmprodusenter, forleggere og platebransje som trakk den danske nettleverandøren Tele2 for retten i 2006. Også de andre nettleverandørene må nå rette seg etter kravet om å blokkere tilgangen til det omstridte nettstedet.

Selskaper som nekter å føye seg etter rettsavgjørelsen kan vente seg bøter, men det ser ikke ut til å skremme bredbåndsleverandørene TDC, Telia og Telenor DK, som alle nå krever å bli unntatt fra dommen ettersom selve kommunikasjonen med The Pirate Bay i følge dem ikke i seg selv er en krenkelse av opphavsretten. De har imidlertid bestemt seg for å ikke følge avgjørelsen, men trues av retten med dagbøter.

”Vi gjør tilgangen mulig for våre abonnenter, og så må andre ta stilling til om det er ulovlig og gripe inn. Det er ikke vår oppgave,” sier juridisk sjef i Telia Jens Ottosen-Støtt, leder for den danske telekomindustriens bransjeforing (TI), som følger opp med å si ”I så fall medvirker vi også til ulovligheter på YouTube, Myspace, Google og ellers på nettet. Det blir fullstendig uoversiktelig.” Han forsvarer avgjørelsen til nettleverandørene ved å si at selve kommunikasjonen med Pirate Bay i seg selv ikke er krenkelse av opphavsretten.

Konklusjon

I følge Julian Simon Østenrød på TV2: ”Jeg avslutter med en personlig erfaring. Alle jeg kjenner med PC og kunnskapen laster ned piratkopiert materiale, men ingen av disse har tomme cd, spill eller video hyller. De kjøper de filmene de liker, musikk fra band de er fan av, spill på release dato og går fremdeles på kino. Mitt inntrykk er at fildeling er en demokratiserings prosess. Forbrukerne kan lettere avgjøre om de liker produktet og vil bruke penger på det, mens bransjen helst skulle sett at vi var lykkelig uvitende sånn at vi måtte punget ut for å se dårlige filmer eller kjøpe hele album for en og to sanger. I lengden tror jeg dette kan føre til at utgivere må satse mer på kvalitet.”

Nå har for så vidt media industrien alltid vært fryktelig redde for ny teknologi og har gjentatte ganger spådd bransjens undergang, som da kassett spilleren eller VHS spillerne kom på markedet, men som vi alle vet har ikke det drept industrien. Så dette søksmålet kan godt ses i sammenheng med bransjens stahet mot å innrette seg etter tiden.

Jeg har søkt og kryss-sjekket, og sitter fremdeles og lurer på om dette er en spøk. Men det ser altså ut som om Société civile des Producteurs de Phonogrammes en France (SPPF), en paraplyorganisasjon for flere franske plateselskaper, anmelder en mengde selskaper som utvikler klienter som kan ta imot filer via fildeling. De vil tydeligvis prøve å gjøre fildeling generelt forbudt. Og ikke nok med det. De anmelder utviklingsplattformen SourceForge i samme slengen. Dette fordi deres plattform brukes for å håndtere utvikling av Shareaza, som er en populær P2P-klient. Noen ganger gjør mennesker ting som man kan le av i ettertid. Dette ler jeg av med en eneste gang.

Kampen har begynt!

De slemme:

Dagens helter:

Nyheter om the Pirat Bay

Fildeling – ABC Startsiden

Gratis fildelingsprogrammer

Norgesiden – P2P fildeling

The Pirate Bay – spetakkelet er i gang

Timbuktu lanserer single – på Piratebay

The Pirate Bay: Heksejakten fortsetter

Forbryterne mangler i The Pirate Bay-rettssaken

Filesharer