Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

  • juli 2017
    M T W T F S S
    « Oct    
     12
    3456789
    10111213141516
    17181920212223
    24252627282930
    31  

Archive for the ‘Ny kald krig’ Category

USA: Full støtte til Georgia

Posted by Fredsvenn den juli 24, 2009

nato russia-georgia

natogeorgia_pres

NATO Summit

nato_expansion

nato-expansion

USA ønsker i følge sin visepresident Joseph Biden et forent Georgia og gir sin fulle støtte til georgisk medlemskap i NATO, på tross av at Russland, som også har vært kritisk til det planlagte rakettskjoldet, klart har sagt at Georgia medlemskap i alliansen er høyst inadekvat. NATO generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer har tidligere sagt at NATO ikke ville stenge dørene for dialog med Russland, men dette hjelper lite så lenge USA gjør alt de kan for å hevde seg overfor Russland.

Den amerikanske visepresidenten gjorde det samtidig klart at USA ønsker seg et ”fritt, sikkert, demokratisk og forent” Georgia. «Vi vil aldri anerkjenne Abkhazia og Sør Ossetia som selvstendige stater, og vi ber resten av verden om det samme», sa Biden, som samtidig, heldigvis, vedgikk at det ikke finnes noen militær vei til gjenforening.

Den 29. august 2008, tre dager etter at Russland hadde anerkjent uavhengigheten til både Abkhazia og Sør Ossetia, annonserte Russland at det ville søke om CSTO anerkjennelse for begge landene. Den 5. september 2008 mottok Armenia presidentskapet i det roterende CSTO.

Dagens Ossetia består av trange pass- og elvedaler omkring det iskledde Kazbek; kun på nordsiden, ned mot Terek, er jordbruk mulig. Darielpasset, som også kalles for Kaukasus port gjennom Kaukasus fra Vladikavkaz til Tbilisi, går gjennom Ossetia.

Etter krigen i 2008 har Sør-Ossetias uavhengighet blitt anerkjent av Den russiske føderasjon og Nicaragua, og også Venezuela og Hviterussland har tatt til orde for anerkjennelse, selv om de offisielt ikke har anerkjent uavhengigheten. Sør-Ossetia anerkjennes også av de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Transnistria.

Osseterne, som nedstammer fra skyto-sarmaterne, som strakk seg fra Kazakhstan og vestover over den pontiske steppen til Ukraina, taler ossetisk, som er et øst-iransk språk, som er beslektet med persisk, talt i Ossetia, et område i fjellene på grensen mellom Russland og Georgia. Det finnes omkring 500.000 brukere av språket. Avestan, kjent fra dets bruk i zoroastriske tekster, Avestaen, blir som oftest klassifisert som et tidlig øst-iransk språk. Det største levende øst-iranske språket er pashtun, som har rundt 40 millioner talende og som er hovedspråket i Afghanistan og det vestlige Pakistan.

Abkhasia (Se: Folkene_i_Sørvest_Asia for en historisk innføring) er en de facto selvstendig republikk innenfor grensene til Georgia. Landet ligger ved østkysten Svartehavet og grenser til Russland i nord. En løsrivningsbevegelse av etniske abkhasere krevde selvstendighet fra Georgia i 1992 og dette utløste den georgisk-abkhasiske konflikten fra 1992 til 1993, der den georgiske hæren måtte se seg slått. Da urolighetene brøt ut i 1991-92 og 1992-93, i det store og hele startet av Georgia, men vunnet av ossetere og abkhasere med russisk militær hjelp gjennom nordkaukasiske irregulære styrker, ble majoriteten av befolkningen (georgiere) utvist. Dette førte videre til masseutflytting av georgiere fra Abkhasia.

Man ble på 90-tallet enige om en våpenhvile i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), og russiske fredsbevarende styrker skulle beskytte våpenhvilen sammen med georgiere og ossetere, når det gjaldt provinsen Sør-Ossetia. Abkhasia er i dag anerkjent av Russland og Nicaragua, samt Sør-Ossetia og Transnistria, som begge er internasjonalt ikke anerkjente stater. Også Venezuela og Hviterussland har tatt til orde for anerkjennelse uten at dette så langt er gjennomført.

Krigen i Sør-Ossetia 2008 – Wikipedia

Ossetians

Ossetians

Abkhazia

Georgia

History of Georgia

Serbia og Georgia

Norske politikere sto rystet over Russlands ”folkerettslige” krig i Sør-Ossetia på tross av at saken er helt parallell med NATOs folkerettsstridige bombing av Serbia i 1999, bortsett fra at Vesten nå gjerne foretrekker bombing, noe som minsker egne tap, men forsårsaker desto større sivile tap hos motparten. NATO gikk til folkerettslig krig og begrunnet det med at Serbia undertrykket Kosovoalbanerne (helt parallelt med russernes begrunnelse nå). I realiteten arbeidet NATO den gang og senere for å rive Kosovo løs fra Serbia for derved å minske Serbias makt i området og øke deres egen. Da NATO, ikke minst ved hjelp av den nåværende Nobels fredspris vinnende Marrti Arthasaari, klarte å gjøre Kosovo uavhengig, sa Putin at dette vil ha konsekvenser.

Selvsagt har det konsekvenser, fordi det bryter med gamle internasjonale prinsipper og innfører et nytt rettsprinsipp: Territoriale grenser skal ikke lenger anses som evigvarende. Dersom et flertall ønsker å rive seg løs fra landet de tilhører, skal de ha rett til det. Det er ikke nødvendigvis noe dårlig prinsipp. Men skal det gjelde ett sted, må det også gjelde andre steder.

Andre prinsipper som burde gå sammen med dette ene folkerettslige prinsippet er et prinsipp om ikke å støtte kuppforsøk i andre nasjoner, slik USA har gjort opptil flere ganger, drepe presidenter, noe USA også har gjort en mengde ganger, støtte diktaturer, også noe USA har til vane å gjøre, for ikke å glemme alle de andre skitne metodene man kan påvirke forholdene i et land gjennom, slik som økonomisk og diplomatisk press.

Og dette er problemstillingen i Sør-Ossetia. Det skal være 70 % som ikke er etniske georgiere og som føler de har mye mer til felles med Russland. De som ikke ble rystet over NATOs bombing i 1999, har ingen rett til å være rystet over Russlands inngripen nå. Det utrolige i denne saken er Vestens samstemte og ensrettede medie- og propagandakrigføring mot Russland. Ingen skrev om Georgias overgrep mot Ossetia. Krigen startet den 8. august da georgiske styrker rykket inn i den georgiske utbryterrepublikken Sør-Ossetia som folkerettslig tilhører Georgia. Det hele ser alt for planlagt ut, noe også Putin påstår at det er. Det hele var regissert.

Georgia har etter den rosa revolusjonen i landet blitt ledet av den erkekonservative Vestlig dominerte Mikheil Saakasjvili, som blir støttet av Israel og USA, flere av toppolitikerne i dagens Georgia er jøder med tette bånd til Israel og Saaksasjvili har vært ivrig til å støtte USA blant annet i Irak, å føre tropper inn i Sør-Ossetia, hvilket av mange har blitt betegnet et stort politisk feilgrep.

Maktforhold og -balanse

Mange i Vesten ble overrasket over den voldsomme russiske reaksjonen, og det er ingen tvil om at Russlands forhold til Vesten har blitt vesentlig forverret. Årsaken til Putins reaksjon skyldes antakeligvis ikke kun NATO-ambisjonene til Georiga og Kosovo-problematikken, men også fargerevolusjonen i Ukraina og Georgia i henholdsvis 2003 og 2004. Da gikk disse tidligere Sovjetrepublikkene fra å være prorussiske til å bli provestlige, hvilket som selvsagt provoserte Putin. Siden har Russland muligens ventet på et påskudd til å angripe ved å oppmuntre Sør-Osseterne til å gjøre opprør.

I følge Europa kommissjonen, som har gransket årsaken til krigen i regionen, som begynte den 8. august 2008, var det den georgiske presidenten Mikhail Saakashvili, som startet den militære aggressjonen mot Sør Ossetia via en hemmelig ordre om å ”gjeninnføre konstitusjonell ordre i Sør Ossetia.” I følge Nino Burdzhanadze, den tidligere formann i det georgiske parlament(2001-2008), men som sluttet i opposisjon, har Saakashvili “gjennom hans handlinger og politikk ruinert hans politiske kariere og ødelagt landet.” I følge Burdzhanadze: “Desto raskere Saakashvili trekker seg desto bedre for både ham selv og for Georgia.” Burdzhanadze, som etablerte opposisjonspartiet Democratic Movement-United Georgia, blir selv ansett for å være en av kandidatene som georgisk president.

Europas respons har egentlig ikke vært annet enn retoriske fordømminger. Selv om EUs president Nicolas Sarkozy arbeidet frem en midlertidig våpenhvile, har det ellers vært lite vilje bak toppledernes ord. Dette visste russerne da de er så heldig å ha et tilnærmet monopol på energiforsyning til Europa. USA undertegnet blant annet en avtale med Polen om å utplassere av defensive avskjæringraketter og flere penger ble gitt til opprustning. Var noen i tvil om at en ny kald krig var på trappene, bør all tvil være forbi nå og det er Vesten, med USA og Israel i spissen, som er de agressive.

USAs NATO allierte sa i etterkant av konflikten at de ikke hadde til hensikt å nedskalere deres samarbeid med Moskva, noe som viste at USA ikke lenger var NATOs egenrådige leder og Washington byen hvor alle de viktigste avgjørelse blir tatt. USA hadde håpet at alliansen skulle støtte dem i deres fordømmelse av Russlands “invasjon av Georgia”, men Storbritannia, som ellers pleier å dilte etter USA, var det første NATO landet som sa at man ikke skulle isolere Russland. Condoleezza Rices motpart i Storbritannia, David Miliband, ønsket snare å ekspandere det bilaterale samarbeidet med Russland. Det ble senere avslørt at Storbritannia ikke støttet forslaget om å ekskludere Russland fra G8. Også den tyske utenriksminister Frank-Walter Steinmeier støttet i full åpenhet Russland og fordømte Georgia, noe også Tsjekkia, Hellas, Slovakia og Frankrike gjorde også.

Natalia Boyarskikh, en ekspert på Russlands relasjon med NATO, var ikke overrasket over at NATO ikke støttet USAs anti-Russlands posisjon. I følge henne fortsetter USA å føre en informasjonskrig mot Russland, noe de nå gjør ”indirekte via Georgia”. Hun hevder at de ikke har noen ekte allierte igjen foruten flere land i Øst Europa, som de støtter finansielt.

I tilløpet til krigen mot Irak trådte Bush-administrasjonen til med hegemonistisk pondus, og gjorde klart at Saddam må veltes. ”De som ikke er med oss er mot oss”, lød en amerikansk parole. Alle land skal i den nye, globale situasjonen, la seg lede av USA. FN var skeptisk til krigen, og sto i fare for å bli ”irrevevant”. USAs irritasjon over motstanden mot krigsplanene i Irak vokste fra dag til dag. Både utenriksministeren og forsvarsministeren kom med uvanlig heftige utfall mot allierte i Europa. Frankrike og Tyskland, som ønsket å gå egne veier, ble bagatellisert og avfeid som ”det gamle Europa”, mens Det nye Europa besto av takknemlige, øst-europeiske land. Frankrikes president Jacques Chirac helte bensin på bålet ved å foreslå at pro-amerikanske kandidatland var ”dårlig oppdratt”, og antydet at deres søknad om EU-medlemskap kanskje ville bli revurdert.

I følge Sir Timothy Garden har den raske militære seieren til de amerikanske, australske og britiske styrkene, med begrenset støtte fra noen andre land, etterlatt seg en større gjenreisingsoppgave enn bare å gjenoppbygge Irak. Den diplomatiske ødeleggelsen i forkant av krigen har forårsaket dype splittelser mellom gamle allierte. Disse splittelsene ble forsterket ettersom landene bestemte seg for hvorvidt de skulle gi håndgripelig støtte til den militære operasjonen. Når vi nå er i perioden etter konflikten, har uenighetene boblet om de internasjonale institusjonenes rolle i gjenoppbyggingen av Irak.

I letingen etter måter å fornye samarbeidet mellom gamle allierte, har både EU og FN avgjørende roller å spille for å bidra til å reparere skadene, mens NATO kan ta ledelsen for å engasjere de viktigste, internasjonale aktørene når de prøver å få til større sikkerhet i verden.

Mange frykter en slik arbeidsdeling over Atlanterhavet, som i stor grad vil føre til at Europa ordner opp etter amerikanske intervensjoner. Uten seriøs, strategisk tenkning fra EU og NATO, kan dette bli resultatet. USA sammen med noen få allierte vil produsere den harde stridsevnen når det er behov (og fortrinnsvis når den er sanksjonert av FN); NATO vil sørge for en fredsgjennomføringsstyrke for aktuelle problemer etter en konflikt; og EU vil få jobben med å være politi og å gjenoppbygge istykkerrevne samfunn. En mer balansert deling av globale sikkerhetsansvar må være en bedre måte. Hvis EU utvikler sitt nye, strategiske konsept til å inkludere bruken av hard makt, kan den i følge Garden arbeide sammen med NATO for å sikre at USA ikke kan være verdenspoliti alene.

Det store spillet

Med USAs støtte ble NATO brukt som strafferedskap mot russerne etter krigen i Georgia. EU forhandler om samarbeidsavtale med Russland, mens NATO la den politiske dialogen på is. I august i fjor ble store deler av samarbeidet i NRC frosset. Pådrivere for dette var ikke minst en rekke av de tidligere kommuniststatene som nå er NATO medlemmer. Det var press i alliansen, ikke minst fra Norge, om å gjenoppta den politiske dialogen så raskt som mulig og det uformelle samarbeidet med russerne ble gjenåpnet.

Uansett er det viktige her altid å ha fokus på hva saken virkelig gjelder: Det store spillet, The Great Game, som Rudyard Kipling kalte det, et spill som skriver seg tilbake til 1800-tallet, da Storbritannia og Russland gjennomførte imperialistiske ekspedisjoner fra begge sider av fjellmassivet Hindukush i sine forsøk på å utvide sine imperier over området mellom Kaukasus og India. I dag handler det i første rekke om Sentral-Asia og om oljenasjonene Russland, Kina og USA, i tillegg til for eksempel Norge og Canada.

I Det kaspiske hav har man utvunnet olje i over hundre år. I ørken- og steppeområdet øst for havet, som egentlig er en innsjø med saltholdig vann, finnes det foruten store mengder olje, også enorme forekomster av gass. Både Turkmenistan, Usbekistan og Kasakhstan har en økende virksomhet i området. Overalt hvor det utvinnes olje, er de store multinasjonale oljeselskapene til stede. De enorme olje- og gassforekomstene er en velsignelse for økonomien, men også en kilde til globale stridigheter.

I en lederartikkel i New York Times 2. jan 1996 skrev avisen at “Sentral-Asia framstår igjen som en slagmark mellom stormaktene i det gamle og tøffe geopolitiske spillet. Vestlige eksperter tror at de i hovedsak uutnyttede olje- og gassreservene i og rundt Det kaspiske hav kan bli et det 21. århundrets parallell til Persiabukta. Målet i dette nye spillet for USA er å gjøre seg til venns med de tidligere sovjetrepublikkene som kontrollerer oljen, samtidig som man nøytraliserer Russlands mistenksomhet og utvikler sikre rørledninger fram til verdensmarkedet.”

Disse ordene fikk en helt ny dimensjon etter 911 i USA. Gjennom sin krigserklæring har USA etablert en helt ny situasjon også for landene i Sentral-Asia. Land etter land får kniven på strupen og blir avkrevd støtte og tilgang til flyplasser og luftrom. En eventuell krig vil bli utkjempet i et meget eksplosivt område.

Iran og en ny kald krig

President Obama sendte for en tid tilbake et hemmelig brev til Russlands president sist måned hvor det heter at USA vil gå vekk fra det nye missil forsvarssystemet i Øst Europa hvis Russland hjelper til med å stanse Iran fra å utvikle langdistanse våpen, slik som ballistiske missiler og atomkrigshoder. Brevet var ment å danne en felles front mot Iran. Man kan derfor se konturene til den sedvanlige splitt og hersk politikken som USA har til vane å føre. Men denne strategien har slått feil. G8 arbeidet under sitt nylig avholdte møte i Italia på “et godt dokument som vil inkludere fordømmelse… men samtidig anerkjenne at valgprosedyrene er en iransk sak.” Sergei Lavrov, Russland utenriksminister, sa at Russland ikke ville signere en G8 erklæring som fordømte valget ettersom “Ingen er villig til å fordømme valgprosessen ettersom det er en øvelse i demokrati.”

Russlands militære, diplomatiske og kommersielle bånd til Tehran, som gjennom årene stadig har bedret seg, gjør at Russland har innflytelse på hva Iran foretar seg, men Russland har hittil motsatt seg Washingtons harde linje, som mer eller mindre er en økonomisk, diplomatisk og militær krig det ikke skrives om i pressen, men like fult en krig, overfor Iran. Russerne har klart mest å tjene på et samarbeid med iranerne fremfor å nærme seg Vesten, som kan dolke dem i ryggen når tiden passer seg.

Forholdet mellom Russland og Iran i moderne tid har vært preget av samarbeid. Ayatollah Khomeini hadde åpent erklært at den islamske stat ikke kunne samarbeide med en stat med kommunistiske idealer, noe som førte til at den sekulære Saddam ble alliert av Moskva og Sovjet solgte våpen til Saddam Husseins Irak under Iran-Irak krigen, men like etter krigen begynte samarbeidet mellom de to nasjonene å ta for og skyte fart. På 1990-tallet hadde Russland avtalt å fortsette arbeidet med å utvikle Irans atomprogram, en plan som inkluderte ferdigkonstruksjon av atomreaktoren Bushehr under en 20-års periode.

Ettersom konfrontasjon med USA og EU har eskalert har Tehran funnet seg presset inn i en allianse med Beijing og Moskva, som i likhet med Iran ser på Tyrkias regionale ambisjoner og mulige spredning av en form for pan-tyrkisk ideologi med mistanke, en mistanke som de også nærer overfor kurderne, som fortsetter å bli brukt av Vesten i sitt spill om regional dominans. Russland og Iran deler en felles interesse i å begrense Vestens politiske innflytelse i Sentral Asia, en interesse som har ført Shanghai Cooperation Organization til å gi Iran observatørstatus i 2005 og fult medlemsskap i 2006. Irans forhold til denne organisasjonen som domineres av Russland og Kina representerer de mest ekstensive diplomatiske bånd Iran og Russland har delt siden 1979 revolusjonen.

Vesten forsøker på ulike vis å presse og smiske til seg Russland vennskap, noe som, i tillegg til de økonomiske båndene mellom Russland og Vesten, setter vennskapet mellom Iran og Russland på prøve. Men mens Irans luftflåte tidligere var vestlig, blir nå Irans luftstyrke og sivile luftflåte i økende grad russisk bygget ettersom USA og Europa fortsetter med sine sanksjoner.

USAs krig i Irak foregår ikke kun i Irak, men har utvidet seg til å gjelde hele regionen som nå har blitt delt i to. På den ene siden finner man Saudi Arabia med Tyrkia og Israel, som representanter for Vesten, og kurderne, som en slags gurkhaer, der de dreper Iraks minoriteter, sender militser til sør Irak og ellers har fått langt mer å si i Irak enn det deres antall tilsier. På den andre siden finner man Iran og Syria, samt grupper som Hamas og Hezbollah.

Pressen, som i dag er et våpen til bruk for stat og kapital, ofte i mot de brede lag av befolkningen, er tydeligvis for opptatt med å skrive om hva som skjer av negative ting i Iran for på den måten å holde en mulighet for krig åpen. I dagens verden hvor folks ideer om samfunnet på mange måter blir dannet av pressen har mediene blitt et livsfarlig verktøy i gales hender. For eksempel får vi høre mye negativt om Russland og Iran, men ikke så mye om USA. Dette på grunn av at USA er Norges hovedallierte. Men hva er vell Irans ogRusslands brutalitet og korrupsjon sammenlignet med Vestens, som har manglet en hver parallell i flere hundre år.

Collective Security Treaty Organization (CSTO) eller Tashkent avtalen vokste ut av rammeverket til Commonwealth of Independent States og begynte først som CIS Collective Security Treaty (CST), som ble signert den 15. mai 1992 av Armenia, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan i byen Tashkent. Azerbaijan signerte avtalen i serptember 1993 og Georgia og Belarus i desember 1993. Avtalen ble effektuert i 1994.

CST skulle vare i en 5-års periode hvis den ikke ble forlenget. I 1999 signerte kun 6 av medlemmene en ny protokoll: Azerbaijan, Georgia og Uzbekistan, som ble med i the GUAM gruppa etablert i 1997 av Georgia, Ukraina, Azerbaijan og Moldova, og sett på som en motsvar mot russisk innflytelse i regionen, signerte ikke, men trakk seg fra avtalen.

Den 7. oktober 2002 signerte Armenia, Belarus, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russia og Tajikistan det som kom til å utgjøre CSTO avtalen i byen Chişinău, og i 2005 trakk Uzbekistan seg fra GUAM og ble med i CSTO. I 2007 signerte CSTO en avtale med Shanghai Cooperation Organisation (SCO), grunnlagt i 2001 av Kina, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan, i Dushanbe for å utbedre samarbeid rundt sikkerhet, forbrytelser og narkotikatrafikk.

I 2007 foreslo CSTO generalsekretæren Nikolai Bordyuzha at Iran kunne bli med i CSTO, og sa at ”CSTO er en åpen organisasjon. Hvis Iran søker i henhold til vårt charter vil vi vurdere søknaden.” Dette ville i tilfelle være det første landet utenfor de tidligere Sovjet republikkene til å bli medlem av organisasjonen.

I følge Russland er en byttehandel med USA vedrørende Iran uaktuell. For som Medvedev sier “Det er ikke slik vi opererer.” “Det blir ingen byttehandel mellom Irans atomvåpenprogram og USAs rakettskjold i Europa.” Han gjør det klinkeklart at Russland ikke vil gå med på noen “byttehandel” som innebærer at de støtter USAs politikk overfor Iran, mot at USA dropper planene om utplassering av rakettskjold i Europa. “Ingen setter disse to temaene opp mot hverandre, spesielt ikke når det gjelder Iran. Det er ikke produktivt”, sa Medvedev. I USA er representanter for Obamas regjering opptatt av å slå fast at de ikke er myke i forhold til Russland, samtidig som holdningen er at det er bedre å legge vekt på de områdene der USA og Russland har felles interesser, enn å dyrke motsetningene.

I følge Medvedev har ikke Russland mottatt noe direkte tilbud om en slik byttehandel, men på en pressekonferanse i Washington i går understreket Obama, som forsøkte å plassere de glødende kullene i fanget på Russland, som kan slippe rakettskjold om de blir med på Washingtons Iran politikk, at brevet nettopp var en påpekning av at rakettskjoldet retter seg mot trusselen fra Iran, noe Russland og andre som kjenner til saken er kritisk overfor. Rakettskjoldet er på mange måter en ny kaldkrig, kun at den denne gangen er langt mer konkret.

Krigen kommer til Georgia

USA, Russland og Iran – Hvor går veien nå?

Militærbaser og geostrategisk kamp

Yukos og hva striden dreier seg om

Endgame – The New York Times

Det store spillet – Rødt

Det store spillet

Rørledninger er storpolitikk

Det store spillet – Morgenbladet

Le Monde – Globalt perspektiv på politikk og medier

Afghanistan og Sentral-Asia

Russia ready to ditch NATO – Medvedev

Putin accuses US of orchestrating Georgian war

Exclusive interview with Abkhazian leader Sergey Bagapsh

Our right to be independent is no less then Kosovo’s

GENOCIDE: Georgia is killing innocent ossetian people

Georgia vs. South Ossetia: a story of genocide

South Ossetians: we deserve independence

Andrew Cockburn: Secret Bush “Finding” Widens Covert War on Iran

IRAN: Report says U.S. waging secret war | Babylon & Beyond

Israel Waging ‘Secret War With Iran’ – September 15, 2008

The Blotter: ABC News Exclusive: The Secret War Against Iran

Israeli agents ‘waging secret war against Iran’

SAS in secret war against Iranian agents

The Real News Network – Seymour Hersh: The secret war in Iran

Did the President Declare “Secret War” Against Syria and Iran

The Real News Network: The Secret War in Iran; Seymour Hersh on Iran

Press TV – Obama to inherit ‘major covert’ op in Iran

The Secret War With Iran

Posted in Den nye verdensorden, Maktblokker, Ny kald krig, USA | Merket med: , , , , , , , | 1 Comment »

En ny kald krig – G8 og Iran: Ahmadinejad takker NEI

Posted by Fredsvenn den juli 23, 2009

g8 sdfsdisegno_g8

g8o

g8kings

USA vil vente med å anerkjenne Irans president som lovlig valgt. Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre har reagert på en liknende måte som USAs visepresident. Mens rasende tilhengere av Mir Hossein Mousavi slåss med politiet i Teherans gater, nøler Vesten med å gratulere Mahmoud Ahmadinejad med den omstridte valgseieren. Flere hevder nå at valget var ment å legitimere det sittende regimet, men at man nå har bestemt seg for å ofre legitimiteten for å sikre overlevelse for regimet.

Opptøyene man nå er vitne til i Iran vekker friske minner. Uansett om de blir støttet av Vesten eller ikke så minner de sterkt om de ulike fargerevolusjonene, et navn gitt kollektivt til en serie relaterte bevegelser som utviklet seg i postkommunistiske samfunn i Sentral og Øst Europa, samt i Sentral Asia, i noe som har blitt ansett for å være en slags revolusjonær bølge.

Den britiske avisa Guardian hevder at USAID , National Endowment for Democracy (NED), International Republican Institute (IRI), National Democratic Institute for International Affairs (NDIIA) og Freedom House direkte har vært med på å støtte og vært delaktige i å planlegge revolusjonene, som i tillegg ble finansiert av finansspekulanten George Soros, som tidligere satt i styret i Council on Foreign Relations (CFR), Soros Foundation og med Open Society Institute (OSI), for å ta over de ulike landenes naturressurser. Informasjon vedrørende disse organisasjonenes websider, hvor av de første fire er støttet av USA, er konsistent med disse anklager. Aktivister fra Otpor i Serbia og Pora i Ukraina har sagt at de fikk publikasjoner og trening fra den amerikansk baserte Albert Einstein Institution staben, som hadde vært instrumentelle vedrørende formasjonen av deres strategier.

India, Pakistan, Iran og Mongolia ba om å få ta del i Astana møtet i SCO, som observatører etter at en serie av fargerevolusjoner i nabolandene og trusselen for uroligheter i 2005. Alle deltagerne i møtet vurderer Russland og Kina, de eneste maktene kapabel til å motstå eksport av revolusjoner gjennom forespørsel. Spørsmålet er hvordan man kan styrke regionale stater integrasjonssystem for på den måten å sikre sikkerhet og generell stabilitet. NATO forsøker å vinne flere land i Transkaukasia, Sentral Asia. Deltagerne på SCO mener at de såkalte fargerevolusjonene ble gjort på forespørsel som en del av et skittent geopolitisk spill.

På mange måter kan det hele sees på som en ny kald krig. I følge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) har den globale utgiftsmengden til det militære har økt med mangfoldige prosent i det siste tiåret, og dermed nådd opp til langt over 1 trillion dollar. Av dem som mottar våpen fra USA er land i Vest Asia, Japan og Taiwan. Når det kommer til Russland er det India og Kina, og i den nyere tid Algeria og Venezuela som er de største forhandlerne. Som motsvar til USAs og Norges støtte til Israel og gulflandene, Egypt og Jordan, har Russland solgt langdistanse Sukhoi-30 bombefly og 20 oljetankere til Iran, som under Irak-Iran krigen lanserte sitt eget våpenutviklingsprogram, som et tilsvar på USAs våpenembargo, og siden 1992 har produsert sine egne tanks, væpnede personal kjøretøy og raketter.

Russland ønsket Ahmedinejad velkommen som nylig gjenvalgt iransk president og sa at striden om valget er en intern sak for Iran. “Vi setter pris på at valget fant sted, vi ønsker den nye presidenten velkommen til Russland, og vi ser det som symbolsk viktig at hans første besøk er til Russland,” sa viseutenriksminister Sergej Ryabkov.

Opprinnelig var det meningen at Ahmadinejad skulle ankomme Russland mandag, men han valgte å utsette reisen på grunn av de store demonstrasjonene i Iran. Den iranske presidenten skal delta på et møte i den såkalte Shanghai-gruppen eller Shanghai Cooperation Organizations (SCO), der Russland, Kina og de fire tidligere sovjetstatene Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan er medlemmer. SCO ble opprettet i 2001, som et alternativ til den vestlige forsvarsalliansen NATO, på tross av at 4 av landene, alle med unntak av Uzbekistan, formet Shanghai Five gruppen fra 1996. Samarbeidet i SCO er blitt omtalt som et forsøk på å begrense USAs makt og innflytelse.

I Venezuela har  Hugo Chavez, som ble forsøkt veltet i 2002 av den Venezuelske handelsminister Pedro Carmona som ble installert som interimspresident i 1 dag, fra den 12.-13. april med støtte fra Bush administrasjonen og CIA som orkestrerte kuppet, kommet til makten og det har blitt dannet et interessant samarbeid mellom Venezuela, Iran og Russland.

Den anerkjente journalisten Seymour Hersh, som for få år siden hevdet at det ikke handlet om når USA skulle gå til krig mot Iran, men at det, både offentlig og i det hemmelige, fult ut pågikk en krig mot Iran, og da ikke aller minst inne i Iran selv, hevder bl.a at Dick Cheney hadde et møte i Det hvite  hus der det ble diskutert et dusin ulike måter å provosere frem en krig med Iran. Kongressen i USA gikk med på å finansiere en større eskalering av hemmelige operasjoner rettet mot Irans styresmakter, med sikte på destabilisering. Kanskje er det nettopp dette vi nå er vitne til. Uroligheter som sprer seg …

I følge artikkelen Preparing the Battlefield, som er basert på opplysninger fra nåværende og tidligere kilder i militæret, etterretningen og Kongressen og som sto på trykk i The New Yorker, skal bl.a amerikanske soldater ha vært i Iran for å spionere på landets atomanlegg og undergrave regjeringen. Hersh hevder også at Kongressen har bevilget inntil 400 millioner dollar til en hemmelig kampanje som involverer amerikanske spesialsoldater og iranske dissidenter. Verken Det hvite hus, CIA eller utenriksdepartementet har ønsket å kommentere påstandene fra Hersh.

På tross av at Iran tilfredsstiller kravene fra International Atomic Energy Agency (IAEA) har både tidligere president George W. Bush og tidligere visepresident Dick Cheney avvist opplysninger fra den amerikanske etterretningen om at Iran ikke forsøker på å konstruere en atombombe. USA har forsøkt å isolere Iran diplomatisk for å få dem til å innrømme at de har ambisjoner om å utvikle atomvåpen. Iran hevder på sin side at atomprogrammet er ment til produksjon av elektrisitet. Obama, som har sverget å hjelpe og stå sammen med Israel i et og alt, fortsetter Bush administrasjonens linje overfor Iran.

De internasjonale mediene ble kastet ut av Iran, noe som kanskje ikke er så merkelig tatt i betraktning at de på mange måter deltar som brikker i spillet.

Kranglete forhold mellom Storbritannia og Iran

Ayatollah Ahmad Jannati, leder av Irans vokterråd, ville sette noen av de tilfangetatte ambassadeansatte i retten og beskyldte Storbritannia for å spille en rolle i å starte de utstrakte protestene som oppsto over landets omdiskuterte presidentvalg.

I følge de iranske myndighetene ble protestene i Iran støttet av USA og Storbritannia. De deporterte blant annet en BBC reporter som ble anklagd for å ha sendt på forhånd fabrikert videomateriale mot den iranske regjeringen. Utenlandske journalister, som ble beskyldt for å drive propaganda mot de iranske autoritetene, fikk forbud mot å opplyse om situasjonen i landet og den iranske ambassadøren ble kalt tilbake fra Storbritannia. Dette sammenfalt med deres ønske om å finne ut om Storbritannia var ansvarlig for protestene.

Under en fredagsbønn ved universitetet i Tehran beskyldte Khamenei USA, Storbritannia og hva han kalte for Irans andre fiender for å være delaktige i protestene og kalt Storbritannia, som han ser på som et land for spesifikk kritikk, for å være ondt, noe Storbritannias utenriksminister sa han tok med stor bekymring ettersom det var uakseptabelt og ikke korrekt. I følge Khamenei: ”Jeg vil fortelle dere om de fremragende diplomatene fra noen vestlige land som har snakket til oss med diplomatisk høflighet frem til nå som under de siste få dagene har tatt deres maskerade vekk fra deres ansikter og viser deres sanne uttrykk. De viser deres enmity mot den islamske stat, og den mest onde av dem er den britiske regjeringen.” Senere kastet Storbritannia ut to iranske diplomater etter at den iranske regjeringen hadde gitt ordre om at to britiske diplomater skulle forlate landet. I flge Brown var anklagene mot de to britiske diplomatene “absolutt uten grunnlag.”

Iran arresterte 8 britiske ambassadeansatte i Iran. Disse ble beskyldt for å ha vært delaktige i protestene. I følge den svenske utenriksminister Carl Bildt, viss land holder det roterende presidentkanidaturet, ville Storbritannia tilbakekalle samtlige EU ambassadører fra Tehran som et tegn på fellesskap, men i stedet bestemte man seg for gradvis å øke presset på Iran. Utenriksministrene fra de 27 EU landene innkalte i stedet de ulike iranske ambassadørene for å kreve løslatelsen av de britiske ansatte i Tehran. Men i følge Jannati hadde de britiske ambassadeansatte tilstått for å ha vært delaktige, noe som automatisk ville føre til at de ville komme for retten. I følge ham hadde britene forsøkte å få i stand en fløyelsrevolusjon. I følge ham burde de som har vært delaktige i protestene angre og be Gud om tilgivelse.

g8

g8 116925

g8 genova

Hykleri og dobbeltspill

Det er vondt når folk blir arrestert og slått når de protesterer, men Vestens egne forhold tatt i betraktning, så er heller ikke dette noe som er særlig spesielt. Det er heller regelen enn unntaket. Tenk bare gjennom hvordan vi selv, under demonstrasjoner mot bl.a WTO, Verdensbanken eller NATO, blir møtt og på hvor mange vi var som demonstrerte mot krigen mot Irak, men uten å bli hørt.

Demonstrasjonene under G8-møtet i 2001 var de mest voldelige i rikmannsklubbens historie. En person, den 23 år gamle Carlo Giuliani, ble drept og flere hundre ble skadet i gatekamper med politiet. Film, foto og vitneberetninger dokumenterer ikke bare en voldsorgie fra politiets side, men også om en voksende fascisering av det italienske politikorps, hvorav deler tydeligvis føler seg i slekt med sortskjortene. Bilder av Mussolini ble funnet på politistasjonenes vegger, anholdte demonstranter ble tvunget til å synge fascistsanger, politifolk og carabinieri ropte fascistiske slagord osv.

g8enoa_murdered_protestor

g82547601188_b4dbdfdc95

G8protestR0206_468x312

”Jeg holdt hendene i været og ropte at jeg ikke motsatte meg arrest. Politifolkene startet likevel å slå meg for andre gang. Jeg hørte ribbeina brekke som når du knekker fyrstikker”, fortalte Mark Covell fra sykesenga i Genova. Han var en av mange briter som bodde i en skole som politiet stormet. De britiske ungdommene hadde gått til sengs på en skole som italienske pasifister hadde skaffet dem. Covell ble slått tre ganger, alle ribbeina på den ene sida ble brukket, lungene punktert og ti tenner slått ut.

Covell hadde hørt politiet komme og forsøkt å komme seg ut, men ble stanset på gata og slått ned. ”Jeg falt sammen og fire-fem carabinieri begynte å slå meg, de slo meg i hodet og overalt, de sparket meg som om jeg var en fotball”, fortalte Covell til britisk presse. Han ble dratt med tilbake til skolen som ble stormet. Der ble han og de andre slått og mishandlet. ”Jeg tenkte at nå dør jeg, og bestemte meg for å holde et øye åpent for å være ved full bevissthet. Likevel besvimte jeg og våknet på sykehuset”, fortalte Covell.

En annen brite som også ble slått, men som kunne reise hjem, var datakonsulenten Daniel McQuillan (35) fra London. Da han kom til London, viste han fram sin blodige T-skjorte. ”Det var forferdelig. Vi kunne høre skrikene når politiet slo, jeg ble slått i hodet med en kølle og falt om. De fortsatte å slå meg”, fortalte McQuillan som fikk skader i armene, beina og hodet. I alt 93 ble arrestert og 60 av disse trengte sykehusbehandling. Etter mishandlingen ble McQuillan slengt inn i en ventecelle sammen med andre. De fikk ikke mat på 36 timer og måtte sitte i sine blodige klær.

I følge Jan Tystad er Mark Covells historie typisk for den volden italiensk politi brukte. Ekstremister i politiet hevder de fikk beskjed om at de ustraffet kunne gå løs på demonstrantene. ”Høyreekstremister i det italienske politiet fikk beskjed fra overordnede om at de ustraffet kunne gå hardt til verks mot de varetektsfengslede demonstrantene i Genova”, skrev den italienske avisa La Repubblica. Løslatte demonstranter forteller om hoder som ble skallet mot veggen, vakter som tisset på dem, trusler om å bli voldtatt med politikøller og mennesker som kastet opp blod. ”Arrestasjonene viser en fullstendig mangel på respekt for internasjonal lov”, sa Stephen Jakobi, leder for organisasjonen Rettferdig Rettergang i Utlandet. En politioffiser som ønsket å være anonym bekreftet torturanklagene. ”Dessverre er det sant alt sammen”, sa han. Han sa han hadde forsøkt å stoppe mishandlingen da flere demonstranter besvimte. ”Vi trenger ikke å bekymre oss. Vi har fått lov til å gjøre dette”, skulle kolleger ha svart.

Den 24. juni 2001 ble det formet massive protester mot politivold i Italia. De ropte «Mordere, mordere». Politivolden i Italia vakte også stor oppsikt i Storbritannia, og førte til en rekke protester som ikke ble tatt alvorlig av regjeringen. Dette fordi statsminister Tony Blair sto fram i Genova og roste det italienske politiet for vaktholdet og deres arrestasjoner. Han la all skyld på demonstrantene. Det første regjeringsmedlem som våget å opponere mot Blair, var europaminister Peter Hain som kalte volden ”uakseptabel” og politiets oppførsel ”overreaksjon”. Han krevde gransking. Flere aviser støttet Hains syn og The Independent slo fast på lederplass at ”Blair var for rask til å rose politiet i Genova” og at ”straff for voldsbruk skal avgjøres i retten. Straffen kan ikke bli gitt i form av pryling i en fengselscelle. Det er grotesk når kravet om advokathjelp blir ignorert, som om anarkister automatisk mister sine rettigheter.” Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner krevde at det ble nedsatt en uavhengig granskingskommisjon som kunne vurdere politiets oppførsel.

“The Protests against the G8 in July 2001 in Genoa Italy were the biggest and most significant protests in Western Europe since the Poll Tax riots in the UK. Italian Prime Minister Sylvio Berlusconi, wanting to impress his new best mate George W. Bush, orchestrated a brutal Media/Police preemptive strike on the Anti-Capitalist Movements’ biggest First World mobilisation to date. When the weekend of protests ended Carlo Guiliani was dead and a school full of sleeping activists had been attacked in what is popularly referred to as the ‘Chilean Night’.»

IRAQ BRITAIN SCIENTIST

g8 68624658kCATaY_ph

Den italienske regjeringen har måttet innrømme ”en overdreven bruk av vold” mot antiglobaliseringsdemonstrantene; hvorav noen ansvarlige politisjefer har blitt forflyttet og Genovas visepolitisjef har blitt tiltalt for å ha sparket en forsvarsløs demonstrant i hodet. Allikevel har kun en brøkdel av overgrepene blitt belyst og ansvaret ikke plassert.

I 2008 dømte en domstol i Roma 15 politifolk for overdreven voldsbruk mot demonstranter under G8-toppmøtet i Genova i 2001. De 15 ble mandag dømt til fra fem måneder til fem års fengsel. 30 andre tiltalte ble frikjent. Alle dommene ventes å bli anket, og det kan ta mange år før de eventuelt blir rettskraftige. Politifolkene var anklaget for organisert brutalitet under aksjoner mot en høyskole der mange av demonstrantene bodde under toppmøtet. Demonstrantene ble også utsatt for unødig brutal og nedverdigende behandling på politistasjonen dit de arresterte ble innbrakt, mener domstolen.

Da Italia på nytt skulle avholde G8 møte i 2009 gikk man bort fra Schengen avtalen fra den 18. juni til 15. juli for å forhindre mulig vold forbundet med møtet fra den 8.-10. juli i den italienske byen L’Aquila. Samtidig vil dette si at flere Ettersom G8 møte ikke kun omhandler Italia, foruten hele verden, kan dette sees som en effektiv måte å ha ha brudt uttrykksfriheten på allerede før møtet startet. I tillegg kommer at Italia rustet seg med både politi og Carabinieri og gjorde seg klar til en ny omgang.

Iran på sin side innkalte den italienske ambassadøren til Tehran, Alberto Bradanini, for å protestere mot den voldelige undertrykkelsen av anti-G8 demonstranter. Tehran var bekymret for den ”voldelige undertrykkelsen av rettferdighetssøkende demonstranter utført av det italienske politi.” Utenriksministeriet utga en erklæring som viste Irans ”sterke fordømmelse” av de ”undertrykkende aksjonene… som klart bryter med de sivile frihetene og fundamentene i et demokrati.” Utenriksministeriets direktør for Vest Europa relasjoner ”fordømte bruken av vold utført av det italienske politi mot demonstranter og opponenter mot G8 møtet i L’Aquila og krevde at den italienske regjeringen fulgte dets internasjonale forpliktelser.”

Mens utenriksministre fra G8 land fordømte volden i Iran under gateprotestene siden president Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt den 12. juni fordømte med andre ord Iran Italia og G8 for den vold som ble utøvd mot vestlige og andre deler av verdens befolkning som streber etter miljøvern, rettferdighet og fred. «Italia vil fortsatt sterkt fordømme volden, aggressjonen mot fredelige demonstranter,» sa utenriksminister Franco Frattini på RAI stats TV. «Vi vil kreve at stemmene blir telt om igjen.»

Roma har også forsvart sine europeiske allierte fra Irans beskyldninger om utenriks innblanding, og da særlig mot Storbritannie, Frankrike og Tyskland. «Det er ikke noe komplott, ikke noe vestlig land har noen gang tenkt på et komplott,» sa Frattini i et intervju på RAI. «Vi vil ha åpenhet og sannhet. Det samme som hva millioner av iranere i gatene vil ha.» Italia har gitt instrukser til dets ambassader i Iran om å forsyne humanitær hjelp til demonstranter og ført ordet for å få i stand en koordinering av EU hjelp. Ministeriet har samtidig advart sine borgere mot å reise til Iran. I følge Silvio Berlusconi ville G8 under sitt møte diskutere mulige sanksjoner mot Iran.

Vi husker alle de folkemordslignende sanksjonene som ble ført mot Irak. Å gjennomføre noe slikt mot Iran er Vesten, der i blant Israels og USAs, mål. Den såkalte Shanghai-gruppen eller Shanghai Cooperation Organizations (SCO) kommer aldri til å bli med på noe slikt. Saddam Hussein sto alene og vi kjenner alle resultatet. Hvis Ahmadinejad spiller sine kort riktig, slik som å samarbeide med sine allierte og ikke legge for mye press på eller undertrykke sin egen befolkning, vil Iran komme til å være enormt sterk. Dette er et håp vi alle bør ha og arbeide for. Selvfølgelig som vi støtter våre egne som kjemper for frihet og rettferd i Iran samtidig.

Den iranske utenriksminister Manouchehr Mottaki sa han ikke hadde noen planer om å ta del i et G8 møte om Afghanistan i Italia. Den italienske utenriksminister Franco Frattini hadde ikke hørt noe fra Tehran. Italia hadde invitert Iran til å bli med på samtaler om Afghanistan og Pakistan. Italia er Irans ledende handelspartner i EU og har i lang tid gitt uttrykk for at det ikke vil bli noen løsning i Midtøsten konflikten uten Tehrans involvering. Roma holdt invitasjonen åpen selv under de blodige sammenstøtene og demonstrasjonene i Iran i etterkant av presidentvalget. Den såkalte Midtøsten kvartetten, som vil si FN, USA, EU og Russland, er også blant deltagerne.

Protester og vold i Iran var tiltenkt å være på øverste orden på agendaen for G8 møtet for utenriksministre i Italia. Italienske offiserer ved møtet sa at G8 å sende en tøff beskjed til Irans regjering. Man ønsker ytterligere sanksjoner. I følge Frattini arbeider G8 på «et godt dokument som vil inkludere fordømmelse… men samtidig anerkjenne at valgprosedyrene er en iransk sak.» Sergei Lavrov, Russland utenriksminister sa at Russland ikke ville signere en G8 erklæring som fordømte valget ettersom «Ingen er villig til å fordømme valgprosessen ettersom det er en øvelse i demokrati.» Men i følge Frattini er Iran ved et vendepunkt. «Det må nå velge om det vil eller ikke vil holde døren åpen for dialog med det internasjonale samfunn – ettersom den åpne hånden fra USA, som vi støtter, ikke må bli møtt med en hånd dekket av blod.» Spørsmålet er om det er USA eller Iran som har åpne hender og om det er USAs eller Irans hender som er dekket med blod. Selv er jeg ikke i tvil. Hva har Italia eller EU gjort vedrørende militærkuppet i Honuras, som USA til og med støtter indirekte?

Newsweek’s Canadian-Iranian journalist Maziar Bahari has admitted to giving “false and biased” reports about the recent post-election events in Iran. Bahari, who also had connections with the BBC and Britain’s Channel 4 news, was arrested in Tehran during the unrest that followed the announcement of the result of the 10th presidential election.

Iran’s Police Chief says the mysterious death of Neda Aqa-Soltan, who became a symbol of post-election street rallies in Iran, was a ‘prearranged scenario’. Neda, 26, was shot dead on June 20 in an alley away from the scene of clashes between security forces and demonstrators in Tehran. She immediately became an international icon after graphic videos of her death grabbed the attention of world media outlets.

Iranian police chief Esmail Ahmadi-Moqaddam accuses the BBC and the British Embassy in Tehran of having a significant role in provoking post-election violence. «The BBC and the British Embassy, spearheaded efforts aimed at provoking unrest and incited people to commit civil disobedience and go on strike,» Brig. Gen. Ahmadi-Moqaddam said Sunday. Without naming anyone in particular, the Iranian chief of police said recently released statements by certain lawbreakers were in line with the objectives of Western countries.

Iranian police officials have reportedly arrested the armed imposters who posed as security forces during post-election violence in the country. Iran’s Basij commander, Hossein Taeb, said Monday that the imposters had worn police and Basij uniforms to infiltrate the rallies and create havoc. Taeb added that the recent anti-government riots have killed eight members of the Basij and wounded 300 others. Iranian security officials –and in particularly the Basij volunteer forces– have been accused of killing and injuring protestors who took to the streets to protest the outcome of the June 12 election — which saw incumbent President Mahmoud Ahmadinejad win by a landslide. “Basij forces are not authorized to carry weapons,” said Taeb, asserting that armed groups are the main culprit behind the killings. Tehran Police Chief Azizallah Rajabzadeh has also insisted that his department had no role in the shoot-out that has become the focus of most media outlets in the West.

Iran’s Intelligence Ministry has uncovered «terrorist» plots targeting the country’s security and stability during the presidential election. «The ministry has dismantled the groups involved in such activities and has arrested almost all group-members in two stages,» IRNA quoted Intelligence Minister Gholam-Hossein Mohseni-Ejei on Wednesday. He said that the plots included bomb attacks on several sites in Iran, adding that those behind such activities were linked with «the Zionist and non-Zionist regimes outside the county.»

Det er en rekke land med udemokratiske styrer, ikke minst blant USAs allierte. I ulike perioder utnevner USA en statsleder til sjefsdjevel, og mediene følger lydig opp med negative reportasjer dag etter dag. Da USA ville beholde Panamakanalen etter avtalens utløp, var det Noriega, og mediekampanjen legitimerte militær intervensjon. Den neste var Ghadafi, hvor kampanjen legitimerte amerikansk bombing som bl.a. drepte et av Ghadafis barn. Og så var det selvsagt Saddam Hussein, hvor det krevdes en lang og grundig demonisering før amerikanernes angrep (det ville vært minst like lett å demonisere Saudi Arabia, hvis det hadde passet USAs interesser).

Denne gang er det altså Iran. Mediene er samlet. Ingen i vest vet om det offentliggjorte valgresultatet er korrekt. De fleste i Iran vet det heller ikke. Man vet stemningen blant de en kjenner. Den beste kilden til å bedømme valgresultatet er trolig en meningsmåling før valget som ble arrangert av det uavhengige amerikanske New America Foundation, utført av et iransk meningsmålingsinstitutt som har fått priser av både BBC og ABC News. Denne meningsmålingen stemmer godt med det valgresultatet som er offentliggjort. De eneste grupper hvor Moussavi lå over eller likt med Ahmadinejad var studenter, akademikere og de med høyest inntekt.

Pakistans tidligere militærsjef, general Mirza Aslam Beig, sier at “The documents prove that the CIA spent 400 million dollars inside Iran to prop up a colorful but hollow revolution following the election.” Vårt kjennskap til CIA gjør ikke dette usannsynlig.

g8-finance-ministers-2009-6-13-11-53-39

g8summit

g80723-02

Reuters AlertNet – Anti-G8 demonstrators clash with police in Italy

Italy: Policiing of demonstrations during the Group of Eight

Italians Protest US Base Expansion, G8 |

Al Jazeera English – Europe – Italy anti-G8 protest turns violent

Italy: anti-G8 protests rock Vicenza | World War 4 Report

Italian police arrest dozens in anti-G8 protests

Italy: anti-G8 & anti-US military base protests rock Vicenza

Full Coverage: G8 demonstrators clash with police

G8: IRAN CONDEMNS ITALY FOR POLICE VIOLENCE | Italy

Euronews – Anti-US base demonstration Vicenza, Italy

LiveLeak.com – G8 Summit Protests in Italy

Newest G8 Summit Videos – Metacafe

In this dangerous war climate the entire U.S. and Western corporate media is again demonizing the Iranian government. It is using the media and well-funded, subversive organizations in a massive effort of destabilization and sabotage. Too often in the past this same combination of phony “human rights” organizations, who are given endless coverage in a corporate media frenzy, have helped to create a war climate through demonization, frauds and fabricated charges. This has happened before every U.S. attack or invasion, along with a concerted campaign of psychological warfare and internal destabilization in the target country.

One such organization leading this effort is the newly formed “United 4 Iran,” a fraudulent “left cover” for organizations funded by the U.S. government and big corporations. It is designed to use “human rights” and “democracy” to justify U.S. threats to attack Iran. This group has called phony “human rights” internationally coordinated protests for July 25.

United 4 Iran is a front for organizations awash in money from the National Endowment for Democracy, a CIA cover organization for intervention, subversion, covert action in countries around the world. These same groups are supported by funds from Rockefeller, Soros, and Mellon foundations.

It is telling that United 4 Iran makes NO mention of the U.S. wars currently ripping apart the entire region. Hundreds of thousands of U.S. troops along with an army of private military contractors and mercenaries have created havoc in Iraq, Afghanistan and now Pakistan. U.S. funds and equipment have supported Israeli occupation and war on Palestine, Lebanon and Syria. Nor does this group mention the decades of U.S. military encirclement, sanctions, sabotage, attempted and actual coups against the people of Iran.

If these organizations were genuinely concerned with democracy, human rights and respect for elections why have they not called emergency actions in defense and support of the democratic elections in Gaza? In Gaza there was a democratic election overseen by Western international monitors. Hamas won overwhelmingly. The U.S. funded Israeli response was blockade and starvation against an entire people. Thousands of Palestinians have been killed in the Israeli bombardment.

Stop War on Iran

United4Iran.org

Radio Interview

Soros, the CIA, Mossad and the new media destabilization of Iran

Posted in Iran, Maktblokker, Ny kald krig, USA | Merket med: , , , , | Leave a Comment »

Konspirering rundt valget i Iran

Posted by Fredsvenn den juni 16, 2009

Den 20. mai 2009 annonserte vokterrådet, det religiøse lederskapet i Iran, en liste med anerkjente kandidater, mens man ikke anerkjente en rekke nominerte personer.

Konservative:

Mahmoud Ahmadinejad, dagens president i Iran

Mohsen Rezaee, tidligere kommandant for Den iranske revolusjonsgarden

Reformister:

Mehdi Karroubi, tidligere taler av parlamentet (Majlis)

Mir-Hossein Mousavi, den siste iranske statsminister

Mir Hossein Mousavi er hovedutfordreren til Ahmadinejad og blir støttet av  reformist Mohammad Khatami, som har vært president to ganger. I et valg, som opposisjonen nå krever å få annulert på grunn av det de sier er valgfusk, vant Ahmadinejad overlegent. Presidenten Ahmadinejads overraskende høye oppslutning på 63 prosent, har gjort tilhengerne av opposisjonspolitikeren Mir Hossein Mousavi, som fikk 33,75 prosent, rasende, og overbevist om at det foregikk valgjuks i stor stil under presidentvalget. Hele 85 prosent av de stemmeberettigede deltok i valget.

Thomas Erdbrink i Washington Post peker på klasseaspektet ved valgkampen. Den urbane middelklassens entusiastiske støtte til Mousavi er lett å observere for journalistene i Tehran, mens det er vanskeligere å lage gode bilder og stemningsrapporter av Amhadinejads støtte blant fattigfolk på landsbygda. Det hevdes ofte at presidenten ikke har noen makt, siden den ligger hos Den Øverste Leder Khamenei. Dette er delvis riktig, men som Erdbrink viser til, har Ahmadinejad endret den økonomiske politikken og sosialpolitikken betydelig. Ahmadinejad har utnyttet at Mousavi mottar sterk støtte fra tidligere president Rafsanjani, som Ahmadinejad overraskende slo i forrige valg. Rafsanjani er allment ansett som korrupt og ikke særlig populær. New York Times skrev onsdag om forbindelsen mellom Mousavi og Rafsanjani og den viktige støtten sistnevnte bidrar med.

Mahmoud Ahmadinejad sa lørdag i en tale at valget var fullstendig fritt. Presidenten fikk også støtte av landets åndelige og øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Mousavi på sin side leverte inn en formell protest til Vokterrådet, hvor han ber om at valget annuleres. USA vil vente med å anerkjenne Irans president som lovlig valgt. Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre har reagert på en liknende måte som USAs visepresident. Mens rasende tilhengere av Mir Hossein Mousavi slåss med politiet i Teherans gater, nøler Vesten med å gratulere Mahmoud Ahmadinejad med den omstridte valgseieren. Flere hevder nå at valget var ment å legitimere det sittende regimet, men at man nå har bestemt seg for å ofre legitimiteten for å sikre overlevelse for regimet.

Russland ønsket Ahmedinejad velkommen som nylig gjenvalgt iransk president og sa at striden om valget er en intern sak for Iran. «Vi setter pris på at valget fant sted, vi ønsker den nye presidenten velkommen til Russland, og vi ser det som symbolsk viktig at hans første besøk er til Russland,» sa viseutenriksminister Sergej Ryabkov.

Opprinnelig var det meningen at Ahmadinejad skulle ankomme Russland mandag, men han valgte å utsette reisen på grunn av de store demonstrasjonene i Iran. Den iranske presidenten skal delta på et møte i den såkalte Shanghai-gruppen eller Shanghai Cooperation Organizations (SCO), der Russland, Kina og de fire tidligere sovjetstatene Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan er medlemmer. SCO ble opprettet i 2001, som et alternativ til den vestlige forsvarsalliansen NATO, på tross av at 4 av landene, alle med unntak av Uzbekistan, formet Shanghai Five gruppen fra 1996. Samarbeidet i SCO er blitt omtalt som et forsøk på å begrense USAs makt og innflytelse.

Opptøyene man nå er vitne til i Iran vekker friske minner. Uansett om de blir støttet av Vesten eller ikke så minner de sterkt om de ulike fargerevolusjonene, et navn gitt kollektivt til en serie relaterte bevegelser som utviklet seg i postkommunistiske samfunn i Sentral og Øst Europa, samt i Sentral Asia, i noe som har blitt ansett for å være en slags revolusjonær bølge, og som kan sies å ha vært vellykket i Jugoslavia, og da spesielt i Serbia i 2000, den såkalte bulldoserrevolusjonen, Georgia i 2003, roserevolusjonen, Ukraina i 2004, oranjerevolusjonen, og Kyrgyzstan i 2005, tulipanrevolusjonen, og som hare blitt finansiert av George Soros, som tidligere satt i styret i Council on Foreign Relations (CFR), og Soros Foundation og med Open Society Institute (OSI), samt USAs regjering, for å ta over de ulike landenes naturressurser.

Den britiske avisa Guardian hevder at USAID , National Endowment for Democracy (NED), International Republican Institute (IRI), National Democratic Institute for International Affairs (NDIIA) og Freedom House direkte har vært med på å støtte og vært delaktige i å planlegge revolusjonene. Informasjon vedrørende disse organisasjonenes websider, hvor av de første fire er støttet av USA, er konsistent med disse anklager. Aktivister fra Otpor i Serbia og Pora i Ukraina har sagt at de fikk publikasjoner og trening fra den amerikansk baserte Albert Einstein Institution staben, som hadde vært instrumentelle vedrørende formasjonen av deres strategier.

India, Pakistan, Iran og Mongolia ba om å få ta del i Astana møtet i SCO, som observatører etter at en serie av fargerevolusjoner i nabolandene og trusselen for uroligheter i 2005. Alle deltagerne i møtet vurderer Russland og Kina, de eneste maktene kapabel til å motstå eksport av revolusjoner gjennom forespørsel. Spørsmålet er hvordan man kan styrke regionale stater integrasjonssystem for på den måten å sikre sikkerhet og generell stabilitet. NATO forsøker å vinne flere land i Transkaukasia, Sentral Asia. Deltagerne på SCO mener at de såkalte fargerevolusjonene ble gjort på forespørsel som en del av et skittent geopolitisk spill.

I Venezuela har  Hugo Chavez, som ble forsøkt veltet i 2002 av den Venezuelske handelsminister Pedro Carmona som ble installert som interimspresident i 1 dag, fra den 12.-13. april med støtte fra Bush administrasjonen og CIA som orkestrerte kuppet, kommet til makten og det har blitt dannet et interessant samarbeid mellom Venezuela, Iran og Russland.

På mange måter kan det hele sees på som en ny kald krig. I følge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) har den globale utgiftsmengden til det militære har økt med mangfoldige prosent i det siste tiåret, og dermed nådd opp til langt over 1 trillion dollar. Av dem som mottar våpen fra USA er land i Vest Asia, Japan og Taiwan. Når det kommer til Russland er det India og Kina, og i den nyere tid Algeria og Venezuela som er de største forhandlerne. Som motsvar til USAs og Norges støtte til Israel og gulflandene, Egypt og Jordan, har Russland solgt langdistanse Sukhoi-30 bombefly og 20 oljetankere til Iran, som under Irak-Iran krigen lanserte sitt eget våpenutviklingsprogram, som et tilsvar på USAs våpenembargo, og siden 1992 har produsert sine egne tanks, væpnede personal kjøretøy og raketter.

Den anerkjente journalisten Seymour Hersh, som for få år siden hevdet at det ikke handlet om når USA skulle gå til krig mot Iran, men at det, både offentlig og i det hemmelige, fult ut pågikk en krig mot Iran, og da ikke aller minst inne i Iran selv, hevder bl.a at Dick Cheney hadde et møte i Det hvite  hus der det ble diskutert et dusin ulike måter å provosere frem en krig med Iran. Kongressen i USA gikk med på å finansiere en større eskalering av hemmelige operasjoner rettet mot Irans styresmakter, med sikte på destabilisering. Kanskje er det nettopp dette vi nå er vitne til. Uroligheter som sprer seg …

I følge artikkelen Preparing the Battlefield, som er basert på opplysninger fra nåværende og tidligere kilder i militæret, etterretningen og Kongressen og som sto på trykk i The New Yorker, skal bl.a amerikanske soldater ha vært i Iran for å spionere på landets atomanlegg og undergrave regjeringen. Hersh hevder også at Kongressen har bevilget inntil 400 millioner dollar til en hemmelig kampanje som involverer amerikanske spesialsoldater og iranske dissidenter. Verken Det hvite hus, CIA eller utenriksdepartementet har ønsket å kommentere påstandene fra Hersh.

På tross av at Iran tilfredsstiller kravene fra International Atomic Energy Agency (IAEA) har både tidligere president George W. Bush og tidligere visepresident Dick Cheney avvist opplysninger fra den amerikanske etterretningen om at Iran ikke forsøker på å konstruere en atombombe. USA har forsøkt å isolere Iran diplomatisk for å få dem til å innrømme at de har ambisjoner om å utvikle atomvåpen. Iran hevder på sin side at atomprogrammet er ment til produksjon av elektrisitet. Obama, som har sverget å hjelpe og stå sammen med Israel i et og alt, fortsetter Bush administrasjonens linje overfor Iran.

Ja, det som nå skjer i Iran minner sterkt om destabiliserings politikk og fargerevolusjon. Dette på tross av at mange av iranerne sikkert har sitt lands eget beste i tankene. Men hauker som sitter rundt om i verden og ser etter profitt, samt Rafsanjani og hans medløpere, forsøker å anskaffe seg makt og penger – koste hva det koste vil. Og det er disse som på mange måter, direkte og indirekte, styrer våre medier. Vi må derfor være skeptiske til den informasjon som vi får tildelt.

De internasjonale mediene har nå blitt kastet ut av Iran, noe som kanskje ikke er så merkelig tatt i betraktning at de på mange måter deltar som brikker i spillet. Det er vondt når folk blir arrestert og slått når de protesterer, men Vestens egne forhold tatt i betraktning, så er heller ikke dette noe som er særlig spesielt. Det er heller regelen enn unntaket. Tenk bare gjennom hvordan vi selv, under demonstrasjoner mot bl.a WTO, Verdensbanken eller NATO, blir møtt og på hvor mange vi var som demonstrerte mot krigen mot Irak, men uten å bli hørt.

Ja, jeg fordømmer det iranske regime – mitt spørsmål er bare om det vil være så mye bedre med Mousavi og Rafsanjani – eller kanskje tvert om. Det er på USA, som pisker opp stemningen i verden og som i over 200 år har befunnet seg i krig, vi burde vende oppmerksomheten vår mot.

10 teser til fordel for den islamske republikken

USA, Russland og Iran – Hvor går veien nå?

***

The handling of election results exposes the weakness of Iran’s strategic position. That makes an Israeli strike against its nuclear facilities all the more likely, not because Tehran has shown greater militancy, but because it has committed the one sin that is never pardoned in the Middle East – vulnerability.

Obama may contemplate a way to directly engage Khamenei. It is a difficult challenge.

Seeing how we cannot ignore his ”neocon” credentials and that Michael Ledeen maintained his very good relations with Ghorbanifar, (who at least used to be) a good friend of Mir-Hossein Mousavi (the ”candidate of change” in the Iranian presidential elections); and given the support that Mousavi’s candidacy has been receiving from the American ”moderates”, maybe this kind of ”change” is the ”regime change” the Americans have had in mind for Iran?

Speculation aside, I want to make very clear that while I strongly support those taking to the streets challenging the election results, I do not, in any way, condone foreign exploitation of this situation. If anything significant is to come of what is transpiring in Iran right now, it must be something wholly achieved by Iranians for their own sake and on their own terms. But make no mistake and harbour no illusions – if you think that American, British, and Israeli intelligence aren’t already in the country looking to capitalize, you’re living in an alternate universe.

In the West, Iran’s coming presidential election is viewed largely through the lens of President Mahmoud Ahmadinejad’s crackdown on social freedoms and his combative approach to Israel, the United States, and Iran’s nuclear program. But here, as in so many other elections, another issue is seen as more important: the economy. Iran’s crippling inflation rate, unemployment, and the question of how its oil revenue is being spent are at the top of the agenda for most voters, analysts say.

The two main camps here see the issue in starkly opposed terms, with Mr. Ahmadinejad’s supporters saying his policies have improved things for average people, while all three of his challengers in the election on Friday insist that the economy is in serious trouble. Even when it comes to basic economic indicators, the two sides often present starkly opposed statistics and projections, leaving many voters confused about what to believe.

To some extent, both sides have a case to make: Mr. Ahmadinejad’s populist policies have enriched some segments of the population, but a longer trend of unemployment and economic stagnation is evident as well. “Do you think I came from the desert, and that I don’t know anything about figures?” said the candidate, Mehdi Karroubi, as the president delivered a cheerful lecture about his good economic stewardship. But Ahmadinejad did not invent the numbers, as his detractors claim, but he emphasized some data that suited his purposes and ignored other widely used indicators.

Those who oppose Mr. Ahmadinejad tend to be better off and more educated. Issues like social freedoms and Iran’s reputation in the world are important to them. Many also say his redistributionist policies, while popular, have undermined the economy.

Les Den store verden: Election in Iran

The candidates

– The War has already Started

Has the Election been stolen?

Israel

Regime Change

The Revolution has Color

Michael Ledeen & Manucher Ghorbanifar

Déjà vu

Proxy War

Conclusion

target_iran

target20surround20iran

targethands_off_iran

target ahmadinejad

targetMousavi_1

target ir

IRAN-VOTE-AHMADINEJAD

targetSatrapi-creation

Voting

vote_magnet

Posted in Iran, Maktblokker, Ny kald krig | Merket med: , , , , , , , | Leave a Comment »

”Seier og ikke sannhet er målet for etterretning”

Posted by Fredsvenn den juni 5, 2009

I tillegg til den allerede beskrevne uerklærte krigen mot og i Iran sender USA også økonomiskle hitmen og sjakaler, har diplomatisk krigføring med sanksjoner og forbud mot en rekke land. Nylige deklassifiserte dokumenter som etterforskerne Jeremy Bigwood og Eva Golinger har fått fatt i under Freedom of Information Act (FOIA) viser at mer enn 97 millioner dollar fra US Agency for International Development (USAID) har gått til separatistprosjekter, såkalt “desentralisering” og “regional autonomi”, og opposisjonspartier i Bolivia siden 2002. Det er på denne måten at USA forsøker å holde fast på sitt imperium.

Det absurde er at man også i Norge anerkjenner hva USA driver med av kriminell virksomhet, mens man fokuserer på hva dem som står opp i mot USA gjør for noe ”galt”. Det hele et kynisk spill hvor hva som skjer stort sett er irrelevant ettersom det er interessene bak som er det interessante. Menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati blir i dag mer enn noe annet misbrukt til å få gjennomslag for sine ideer på. Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer den neokonservative filosofen Leo Strauss’, mannen som står for det svarteste menneskesyn og de farligste maktbegreper den menneskelige tanke ennå har fostret, teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort.

Den amerikanske regjertingsetterretningsanalytiker Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss, som døde i 1973, hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken. I USA virket Strauss gjennom en karismatisk lærergjerning og et utrettelig forfatterskap, og elevene hans spredte seg etter hvert til alle amerikanske eliteuniversiteter. I samarbeide med Joseph Cropsey ga han ut en stor grunnbok kalt History of Political Philosophy, et verk som overtok den toneangivende plass på de amerikanske studerendes pulter etter George Sabines grunnbok A History of Political Theory. Siden hans død har han blitt ansett for å være en intellektuell far av neokonservatismen i USA.

Shulsky var direktør ved Office of Special Plans (OSP), en Pentagon enhet skapt av Paul Wolfowitz, også kjent som Wolfowitz of Arabia for hans opptatthet av å styrte Iraks Saddam Hussein som det første skritt i en forvandling av hele det arabiske Midtøsten og ansett for å være hovedarkitekten bak Washingtons globale strategi etter den 11. september 2001 med dens kontroversielle forebyggelsespolitikk, og Douglas Feith, og ledet av Feith, som eksisterte fra september 2002 til juni 2003 for å supplere senior Bush administrasjonen offiserer med rå etterretning eller ren løgn (Stovepiping) angående Irak for på den måten å få en unnskyldning for å kunne erklære krig (Rationale for the Iraq WarGuardian articles on the subject):

(se bl.a: Operation Rockingham, Downing Street Memo, Iraq Dossier, Dodgy DossierSeptember Dossier, Operation Mass Appeal, Bush-Aznar memo, Bush-Blair memo, Iraq document leak 18 September 2004, Iraq disarmament crisis, Niger uranium forgeries, Iraqi aluminum tubes order, Alleged Iraqi Mobile Weapons Labs, Plame affair, Opinion on legality of war by UK Attorney General, Yellowcake forgery).

Shulsky ble leder Iranian Directorate (ID), en Pentagon enhet dannet i 2006 for å behandle etterretning vedrørende Iran i kontekst av diplomatiske og militære konflikt mellom USA og Iran og som har blitt sammenlignet med OSP. ID, sammen med Office of Iranian Affairs i Statsdepartementet, har lite annet som mål enn å ødelegge for regjeringen i Tehran.

Shulsky, som var den som trylte frem alle de såkalte bevisene på eksistensen av Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen og forbindelser til terrorgrupper, som overbeviste Tony Blair om riktigheten av et militært angrep, skrev i boken Silent Warfare: Understanding the World of Intelligence, som han skrev sammen med American Enterprise Institutes (AEI) Gary Schmitt, at ”sannhet ikke er målet” for etterretningsoperasjoner, men seier, som passer godt med det straussianske synet på bruken og formidlingen av kunnskap. I et 1999 dokument, Leo Strauss and the World of Intelligence, som også ble skrevet sammen med Schmitt, skrev Shulsky at “Strauss’ syn certainly får en til å tenke på den mulighet at det politiske liv kan være nært forbundet med bedrag. Det antyder at bedrag er normen i det politiske live.”

Straussianerne, som inkluderer nøkkelfigurene blant de neokonservative strateger bak Bush-administrasjonens aggressive utenriks- og militærpolitikk, blir betraktet som en sekt og har tatt Strauss’ forsvar for ”den skjulte sannhet” til seg. Dermed blir løgn og bedrag et legitimt politisk instrument. Leo Strauss hadde tanker om de noble løgner. For at borgerne skal ha borgerbevissthet og være en blanding av herrer og soldatvepser, mente Strauss at filosofer ikke skal si direkte hva de tenker på. Det er for farlig. Filosofene bør i politikken utøve sin innflytelse indirekte ved å finne på noble løgner. Med myten om masseødeleggelsesvåpen får de oss til å gå i krig, som vil si å drepe hundretusener av irakere, myten om det verdensomspennende terrornettverket får oss til å stå som offerlam, mens vi venter på å bli sikkerhetsklarert uten sko og belte.

To andre innflytelsesrike straussianere er Weekly Standards sjefredaktør William Kristol, sønn til Irving Kristol, en av grunnleggerne av den neokonservative bevegelsen, og den høyrekonservative Gertrude Himmelfarb, som har stipendiat i Victorian era litteratur, hvor av begge var sekulære jøder, og Gary Schmitt, grunnlegger, formann og direktør for Project for a New American Century (PNAC), en seks år gammel neokonservativ gruppe, hvis eldre medlemmer omfatter visepresident Dick Cheney og Pentagon-sjefen Donald Rumsfeld i tillegg til et antall andre høytstående utenrikspolitiske embedsmenn. PNACs tidlige forskrifter og etterfølgende brev til president George W. Bush om hvordan krigen mot terrorisme skal utkjempes har i uhyggelig grad foregrepet presis hva administrasjonen har gjort. Kristol fortsetter å støtte Irak krigen, og arbeider for en krig mot Iran også.

En internasjonal Midtøsten-konferanse ble for en tid siden avholdt i Annapolis, Maryland. Dette er første gang siden 2000 at man forsøker å forhandle fram en fred mellom Palestina og Israel, noe som gjør dette til en prestisjetung affære for president Bushs administrasjon. Men målet er synlig ikke å få rettferdig fred i regionen. Det har vært drøssevis av lignende konferanser. Heller ikke ser det ut til at Israel vil gi slipp på noe uten å bli tvunget til det, noe som ikke synes til å skje. Eksperter er langt fra optimistiske vedrørende konferansen. Især pga at det hele heller ser ut til å være en forberedende affære for krig mot Iran. USA håper et resultat av konferansen vil bli en moderat arabisk allianse i mot Irans innflytelse i regionen, men også til dette er analytikerne skeptiske. President Mahmoud Ahmadinejad har kritisert den USA-finansierte konferansen for kun å være et ledd i den zionistiske konspirasjonen.

Condoleezza Rice og Robert Gates besøkte regionen på rundt samme tid for å vinne støtte for USAs politikk i Irak og sette fokus på forholdet mellom Israel og Palestina. I følge Rice og Gates skal den militære hjelpen hjelpe til med å møte den negative innflytelsen fra al-Qaeda, Hizballah, Syria og Iran. I deres taler til de sunni arabiske regimene talte de om en blokk av land og bevegelser ledet av shia persiske Iran og at man måtte støtte Irak som en buffer mot Iran eller leve under Tehrans voksende skygge. Saudi Arabia har nylig gitt sin støtte til en Midtøsten fredskonferanse foreslått av Bush.

I en pause fra den historiske israelske motstanden til USAs våpensalg til Saudi Arabia, sa Ehud Olmert nylig at Israel forsto Washingtons plan om å støtte state-of-the-art weapons til Saudi Arabia som en motvekt til den iranske innflytelsen. Irans utenriksminister på sin side beskyldte USA for å forsøke å skape frykt og splittelse i Sørvest Asia og den iranske forsvarsministeren Mustafa Mohammad Najjar sa USA forsøkte å ”skape en falskt våpenkappløp for på den måten å få deres store våpenselskaper til å overleve”, og tilføyde at han ikke så det som en trussel, men som en videre utvikling av den islamske verdenens våpenforsvarsutvikling.

Forholdet mellom Israel og USA har utviklet seg fra støtte til dannelsen av et jødisk folkehjem i 1947 til et uvanlig forhold som forbinder et lite men militært mektig Israel med USA. For USA er Israel en hovedalliert som ikke deltar i NATO. I 2006 mente 44 prosent av amerikanerne at USA tilpasselig støttet Israel, 11 prosent mente at det var for lite og 38 prosent mente at det var for mye. USA økte nylig støtten til Israel med en gavepakke på mer enn 30 milliarder dollar over de neste 10 årene, noe som vil si en økning på 25 prosent, en støtte Barack Obama fult ut støttet.

Bush administrasjonen økte samtidig sin støtte til det monarkistiske diktaturet Saudi Arabia, en våpenhandel verdt minst 20 milliarder dollar, inkludert rakettforsvarssystemer og skip, og fem andre oljerike gulfstater, Gulf Cooperation Council (GCC) landene United Arab Emirates, Kuwait, Qatar, Bahrain og Oman, så vell som en ny 10-års militærpakke til Egypt på 13 milliarder dollar. Dette for å forsterke sine allierte i regionen og møte Irans voksende innflytelse. Dette på tross av at private Saudi borgere gir millioner i dollar til sunni opprørere i Irak og mye av pengene blir brukt til å kjøpe våpen, inkludert skulder antiluftsskytsraketter.

Den saudiske regjeringen benekter at penger fra deres land blir sendt til irakiske opprørere, noe en rapport fra Iraq Study Group (ISG), også kjent som Baker-Hamilton Commission, et tipersons bipartisanspanel utvalgt av den amerikanske kongressen i 2006 for å analysere situasjonen i Irak og foreslå politiske vedtak, kan bekrefte at skjer. Flere lastebilsjåfører intervjuet av Associated Press (AP) beskrev at de transporterte bokser av penger fra Saudi Arabia til Irak, penger som ble gitt til opprørere.

På mange måter kan det hele sees på som en ny kald krig. I følge Stockholm International Peace Research Institute har den globale utgiftsmengden til det militære har økt med mer enn 37 prosent i det siste tiåret, og dermed nådd opp til 1.2 trillioner dollar i 2006. Av dem som mottar våpen fra USA er land i Vest Asia, Japan og Taiwan. Når det kommer til Russland er det India og Kina, og i den nyere tid Algeria og Venezuela som er de største forhandlerne. Som motsvar til USAs støtte til Israel og gulflandene, Egypt og Jordan, solgte Russland nylig 250 langdistanse Sukhoi-30 bombefly og 20 oljetankere til Iran.

Russland, som i de siste årene med Putin har blitt styrket, har økt sin våpenproduksjon og eksport. I følge Putin ikke aller minst for å  forsvare seg mot potensielle angrep, samt for å motstå politisk press fra utlandet. Putin foreslo tidligere i år at Russland unilateralt skulle trekke seg fra Treaty on Conventional Forces in Europe (CFE), en avtale laget i 1990 mellom de daværende 22-medlemmene av NATO og den tidligere Warsawa pakten for å styrke våpenkontrollen i Europa, ettersom dette ville være i Russlands beste interesse ”frem til alle NATO landene ratifiserer den og begynner å følge den opp, slik Russland har gjort unilateralt.”

Iran lanserte sitt eget våpenutviklingsprogram under Irak-Iran krigen, som et tilsvar på USAs våpenembargo, og har siden 1992 har landet produsert sine egne tanks, væpnede personal kjøretøy og raketter. Nylig har Iran presentert sin nye 2.000lb ”smart” bombe og har begynt å produsere sitt eget jetfly kjent som Azarakhsh, som betyr lynet. Iran testskjøt i fjor en ”ultrahorisont” rakett, to mektige torpedoer og en Fajr-e Darya rakett som kan unngå radarer og treffe flere mål samtidig gjennom å bruke multiplum bombehoder under store militære manøvre i den persiske gulf.

Antivestlig propaganda er det som klinger best hos den russiske befolkningen. Dette selv om den stadig større diplomatiske kontakten mellom USA og Russland kan tyde på bedre samarbeid, men så er jo politikk en sport som hovedsakelig går utover den sivile delen av befolkningen og den svake part.

Nashi, som på russisk betyr Vår! er en russisk ungdomsbevegelse, offisielt annonsert av Vasily Yakemenko, leder av den pro-Putin ungdomsbevegelsen Walking Together den 1. mars 2005, med åpningskonferanse den 15. april 2005. Den ble satt opp som en reaksjon mot Ukrainas oransjerevolusjon i 2004, hvor ungdomsledede gatekamper hjalp til med å gi presidentskapet til den pro-vestlige kandidaten Viktor Yushchenko, som var uformell leder for Our Ukraine Bloc, Blok Nasha Ukrayina, NU.

I Venezuela har Hugo Chavez, som ble forsøkt veltet i 2002 av den venezuelske handelsminister Pedro Carmona, som ble installert som interimspresident i 1 dag, fra den 12.-13. april, med støtte fra Bush administrasjonen og CIA som orkestrerte kuppet, kommet til makten og det har blitt dannet et interessant samarbeid mellom Venezuela, Iran og Russland, som for kun kort tid siden truet med veto når det kommer til spørsmålet om Kosovo, en provins i Serbia, som har vært styrt av NATO og FN siden 1999. Kosovo er historisk sett en del av Serbia, men en overveldende del av befolkningen er albanere, som ønsker selvstendighet eller gå sammen med Albania for på den måten å skape et større Albania.

Det at Obama – og resten av Vesten – nå forsøker å bli godvenner med muslimene – les: sunniene – og da i sær Tyrkia – akkurat som om Tyrkia ikke helt fra tiden etter folkemordet på blant annet pontere, armenere og assyrere har vært en nær venn av USA, Israel og resten av Vesten – er ikke noe merkverdig tatt denne geostrategiske tenkningen tatt i betraktning. Det dreier seg om lite annet enn det sedvanlige – det å få krigen i Irak til å bli en regional kamp mellom shia og sunni. Man slo to fluer i et smekk under Irak-Iran krigen. I følge den amerikanske Pulitzer Prize vinnende New Yorker magazine journalist og Washington DC. baserte forfatter Seymour Hersh støtter USA, Libanon, Saudi Arabia og Israel sunni terroristgrupper slik som Fatah al-Islam i hele Sørvest Asia i sin kam mot shiaene.

Det å diskutere hvor vidt det blir krig mot Iran eller ikke er en nokså absurd diskusjon tatt i betraktning at den krigen har startet for lenge siden. USA og etablissementet i Washington har for lengst tatt opp kampen. Faktisk må man, tatt i betraktning USAs voldsomme aggresjon rundt om i verden, regne med at USA kontinuerlig har vært i krig mot Iran for å oppnå og styrke sin hegemoniske makt.

I følge Chomsky er Obamas og Clintons høyrøstede glansnummer overfor palestinerne – at Israel ikke skal få bygge ENDA flere hus for bosettere – et fullstendig utilstrekkelig skritt i retning av å gjenreise palestinernes rettigheter. Israels kvelning av palestinerne skjer på SÅ mange forferdelige måter, at det de sier om bosettingene monner veldig lite. Andre glansnumre er stengningen av Guantanamo og slutt på waterboarding. På Guantanamo sitter visstnok kun omkring 1 % av de fangene amerikanerne holder ”overseas”. De har store fangeleire i Afghanistan og Irak, og framfor alt fortsetter USA med den ”outsorcing” av fangebehandling til land som er velkjent for tortur, som landet har drevet i flere tiår.

Change, Change, Change sto det å lese da Obama kom inn som president i USA. Alle fikk – på lik linje med 911 – dette med seg. Men hva forandringen består i er ennå uklart. En forandring er uansett at man går gått bort fra grønnsaken Bush til den meget dyktige retorikeren Obama. Dette ble vi ikke aller minst påminnet om under Obamas nylige besøk til Egypt. Men hva som er sant/usant – nytt/gammelt – ja, det er uklart.

Armenerne føler seg skuffet ettersom også Obama feiger ut når det kommer til anerkjennelsen av folkemordet mot armenerne. Dette på grunn av at Tyrkia, som blant annet var mellomland for over 70 prosent av våpnene som gikk til å ødelegge Irak, er en langt viktigere geostrategisk makker – for både USA og Israel. Hva som i praksis vil skje med palestinerne vil vise seg i fremtiden. Hittil ser det kun ut til at Obama kun følger opp om en politikk som begynte under Bush administrasjonen om å splitte saudiere og iranere, sunnier og shiaer – en kamp ingen av dem har noe som helst å tjene på foruten USA som ønsker å beholde kontrollen over regionen.

Armenia

Hvem sine terrorister?

Hva nå med Iran?

En verden i konflikt

Movement to impeach George W. Bush

The Prosecution of George W. Bush for Murder

85490605WM003_PROTESTS_MARK

strauss-2006

strauss neoconservatives22il

strauss same_old_storyF

strauss neocons

strauss_496b8df889

strauss-is-peace

straussbush

straussdeception6

straussglobalist_large

strausssmall

truth_-_kissinger

truthblair_war_criminal

straussTheObamaDeception

straussdeception

«All war is based on deception.» — Sun Tzu, The Art of War

«There is nothing new in a government lying to their people to start a war. Indeed because most people prefer living in peace to bloody and horrific death in war, any government that desires to initiate a war usually lies to their people to create the illusion that support for the war is the only possible choice they can make.»

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Irak - Land og krig, Iran, Latin Amerika, Ny kald krig | Merket med: , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a Comment »

USA, Russland og Iran – Hvor går veien nå?

Posted by Fredsvenn den mars 3, 2009

President Obama har sendt et hemmelig brev til Russlands president sist måned hvor det heter at USA vil gå vekk fra det nye missil forsvarssystemet i Øst Europa hvis Russland hjelper til med å stanse Iran fra å utvikle langdistanse våpen, slik som ballistiske missiler og atomkrigshoder.

Brevet var ment å danne en felles front mot Iran. Man kan derfor se konturene til den sedvanlige splitt og hersk politikken som USA har til vane å før , slik som i Irak hvor de med Bush administrasjonen har klart å få i stand en borgerkrig mellom sunnier og shiaer, en krig som ikke kun foregår i Irak, men som har utvidet seg til å gjelde hele regionen som nå har blitt delt i to, Arabia og Iran med Tyrkia og Israel som representanter for Vesten og kurderne som en slags gurkhaer, der de dreper Iraks minoriteter, sender militser til sør Irak og ellers har fått langt mer å si i Irak enn det deres antall tilsier, og som de bryter tvert etter at de har klart å trumfe igjennom sine egne ønsker.

Russlands militære, diplomatiske og kommersielle bånd til Tehran, som gjennom årene stadig har bedret seg, gjør at Russland har innflytelse på hva Iran foretar seg, men Russland har hittil motsatt seg Washingtons harde linje, som mer eller mindre er en økonomisk, diplomatisk og militær krig det ikke skrives om i pressen, men like fult en krig, overfor Iran. Russerne har klart mest å tjene på et samarbeid med iranerne fremfor å nærme seg Vesten, som kan dolke dem i ryggen når tiden passer seg.

Pressen, som i dag er et våpen til bruk for stat og kapital, ofte i mot de brede lag av befolkningen, er tydeligvis for opptatt med å skrive om hva som skjer av negative ting i Iran for på den måten å holde en mulighet for krig åpen. I dagens verden hvor folks ideer om samfunnet på mange måter blir dannet av pressen har mediene blitt et livsfarlig verktøy i gales hender. For eksempel får vi høre mye negativt om Russland og Iran, men ikke så mye om USA. Dette på grunn av at USA er Norges hovedallierte. Men hva er vell Irans ogRusslands brutalitet og korrupsjon sammenlignet med Vestens, som har manglet en hver parallell i flere hundre år.

carica1003014677_8429134025

caricacentral_asia_map1

caricaelephants-400

caricairan-oil-facilities1

caricature_copy188

caricaundeterred2

caricairaniran

I hva som kan bli sett på som en mulig villighet til å arbeide med Obama administrasjonen vedrørende Iran synes Russland å prøve sin innflytelse på Iran. Russland har først gitt utrykk om å fryse anti-missilsalget til Iran for på den måten å stanse planene om missilforsvar, for deretter å hjelpe Iran i sin første prøve av sitt atomkraftverk ved den sørvestlige byen Bushehr. Dettekan sies å være Russlands Iran kort.

Moskva har ikke svart, men utenriksminister Sergey V. Lavrov vil si noe om missilforsvaret til statssekretær Hillary Rodham Clinton når de møtes i Geneva på fredag. Obama og Medvedev vil deretter møtes, for første gang, på G20 møtet i London den 2. april.

Russland solgte 29 av sine Tor_M-1 antimissilsystem til Iran i 2005, noe som har komplisert et hvert forsøk på å gjennomføre et pre-emptivt angrep på Irans atomanlegg. Systemet tillater Iran å imøtegå angrep fra USA, Israel eller andre vestlige nasjoner. Salget har blitt bekreftet av en kilde ved Koupol militærfafbrikk i Russland, som hevder at handelen ikke bryter med noen internasjonal avtale. Dette på grunn av at Moskva lagde en hemmelig 1995 avtale med Washington kjent som Gore-Chernomyrdin protokollen, som russiske offiserer mener tillater fortsatt militærsalg til Iran. I følge russiske kilder dreier det seg om forsvarsutstyr som ikke utgjør en trussel mot noen så lenge ikke landet blir angrepet. Protokollen, som var et resultat av hemmlige samtaler mellom den daværende visepresident Al Gore og Russlands daværende statsminister Viktor Chernomyrdin, ble først offentliggjort i 2000. It was.

Collective Security Treaty Organization (CSTO) eller Tashkent avtalen vokste ut av rammeverket til Commonwealth of Independent States og begynte først som CIS Collective Security Treaty (CST), som ble signert den 15. mai 1992 av Armenia, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan i byen Tashkent. Azerbaijan signerte avtalen i serptember 1993 og Georgia og Belarus i desember 1993. Avtalen ble effektuert i 1994.

CST skulle vare i en 5-års periode hvis den ikke ble forlenget. I 1999 signerte kun 6 av medlemmene en ny protokoll: Azerbaijan, Georgia og Uzbekistan, som ble med i the GUAM gruppa etablert i 1997 av Georgia, Ukraina, Azerbaijan og Moldova, og sett på som en motsvar mot russisk innflytelse i regionen, signerte ikke, men trakk seg fra avtalen.

Den 7. oktober 2002 signerte Armenia, Belarus, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russia og Tajikistan det som kom til å utgjøre CSTO avtalen i byen Chişinău, og i 2005 trakk Uzbekistan seg fra GUAM og ble med i CSTO. I 2007 signerte CSTO en avtale med Shanghai Cooperation Organisation (SCO), grunnlagt i 2001 av Kina, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan, i Dushanbe for å utbedre samarbeid rundt sikkerhet, forbrytelser og narkotikatrafikk. I 2008, 3 dager etter å ha anerkjent uavhengigheten til Abkhazia og Sør Ossetia, annonserte Russland at det ville søke CSTO anerkjennelse for de to nye landene.

I 2007 foreslo CSTO generalsekretæren Nikolai Bordyuzha at Iran kunne bli med i CSTO, og sa at ”CSTO er en åpen organisasjon. Hvis Iran søker i henhold til vårt charter vil vi vurdere søknaden.” Dette ville i tilfelle være det første landet utenfor de tidligere Sovjet republikkene til å bli medlem av organisasjonen.

Forholdet mellom Russland og Iran i moderne tid har vært preget av samarbeid. Ayatollah Khomeini hadde åpent erklært at den islamske stat ikke kunne samarbeide med en stat med kommunistiske idealer, noe som førte til at den sekulære Saddam ble alliert av Moskva og Sovjet solgte våpen til Saddam Husseins Irak under Iran-Irak krigen, men like etter krigen begynte samarbeidet mellom de to nasjonene å ta for og skyte fart. På 1990-tallet hadde Russland avtalt å fortsette arbeidet med å utvikle Irans atomprogram, en plan som inkluderte ferdigkonstruksjon av atomreaktoren Bushehr under en 20-års periode.

Ettersom konfrontasjon med USA og EU har eskalert har Tehran funnet seg presset inn i en allianse med Beijing og Moskva, som i likhet med Iran ser på Tyrkias regionale ambisjoner og mulige spredning av en form for pan-tyrkisk ideologi med mistanke, en mistanke som de også nærer overfor kurderne, som fortsetter å bli brukt av Vesten i sitt spill om regional dominans. Russland og Iran deler en felles interesse i å begrense Vestens politiske innflytelse i Sentral Asia, en interesse som har ført Shanghai Cooperation Organization til å gi Iran observatørstatus i 2005 og fult medlemsskap i 2006. Irans forhold til denne organisasjonen som domineres av Russland og Kina representerer de mest ekstensive diplomatiske bånd Iran og Russland har delt siden 1979 revolusjonen.

Vesten forsøker på ulike vis å presse og smiske til seg Russland vennskap, noe som, i tillegg til de økonomiske båndene mellom Russland og Vesten, setter vennskapet mellom Iran og Russland på prøve. Men mens Irans luftflåte tidligere var vestlig, blir nå Irans luftstyrke og sivile luftflåte i økende grad russisk bygget ettersom USA og Europa fortsetter med sine sanksjoner.

An explosive article by veteran New Yorker investigative reporter Seymour Hersh alleges that the U.S. has secretly allocated up to $400 million to run covert operations against the Islamic Republic of Iran.

Hersh alleges that the Bush administration is funding Iranian Arab and Baluchi militant groups as well other groups including possible Kurdish rebels and the Mujahedin Khalq, or MKO, a cult-like militant group with offices in Paris and fighters in Iraq that opposes the Islamic Republic. The money was also to be used to dig up intel on Iran’s nuclear program, a source of major friction between Tehran and the West.

The report alleges that the Bush administration briefed Congressional leaders about the stepped up activity late last year.

«Clandestine operations against Iran are not new,» Hersh writes, in a report that will appear in the July 7 and 14 issue of the New Yorker. «But the scale and the scope of the operations … have now been significantly expanded.»

The Los Angeles Times reported in April about the kaleidescope of Iranian separatist groups along Iran’s borders, some of which said they were receiving help or would welcome funds and weapons from the U.S. to fight the Iranian government.

«None of the groups appear to pose a serious threat to Iran, but Tehran regards them as Washington’s allies in an effort to pressure it to scale back its nuclear program and withhold support for militant groups fighting Israel,» the Times report said.

Iran is closely watching these developmments. In an exclusive interview with the Times last week, Iranian foreign ministry spokesman Mohammed Ali Hosseini said there was «plentiful» evidence that the U.S. was waging a secret war against Iran, which included funding dissident groups, planting bombs and supporting militants such as the ethnic Baluchi group Jundollah, cited in the Hersh article as a potential recipient of U.S. aid.

Last week, Iranian media picked up a report about a meeting between U.S. officials and Iranian Kurdish rebels at a hotel in the Iraqi city of Sulaymaniya. According to the report, originally carried by a Kurdish website, 10 U.S. military officers met with the leaders of four Iranian Kurdish groups.

A Pakistani tribal militant group responsible for a series of deadly guerrilla raids inside Iran has been secretly encouraged and advised by American officials since 2005, U.S. and Pakistani intelligence sources tell ABC News.

The group, called Jundullah, is made up of members of the Baluchi tribe and operates out of the Baluchistan province in Pakistan, just across the border from Iran.

It has taken responsibility for the deaths and kidnappings of more than a dozen Iranian soldiers and officials.

U.S. officials say the U.S. relationship with Jundullah is arranged so that the U.S. provides no funding to the group, which would require an official presidential order or «finding» as well as congressional oversight.

Tribal sources tell ABC News that money for Jundullah is funneled to its youthful leader, Abd el Malik Regi, through Iranian exiles who have connections with European and Gulf states.

Israel has launched an elaborate covert war against Iran as an alternative to direct military strikes against Tehran‘s nuclear programme, US intelligence sources have claimed.

The country is using hitmen, sabotage, front companies and double agents to disrupt the regime’s weapons project, say experts.

One element of the programme is said to be the planned assassination or «decapitation» of figures involved in the country’s atomic operations.

Israeli officials are aware of the change in mood in Washington and privately acknowledge that the new US administration is unlikely to sanction an air attack on Iran’s nuclear installations. The aim is to slow or interrupt Iran’s research programme without a direct confrontation that could lead to a wider war.

One former CIA operative said: «Disruption is designed to slow progress on the programme, done in such a way they don’t realise what’s happening.

«The goal is delay, delay, delay until you can come up with some other solution or approach.

«We certainly don’t want the current Iranian government to have those weapons. It’s a good policy, short of taking them out militarily, which probably carries unacceptable risks.»

IN 2005 two SAS soldiers rescued last week after being arrested by Iraqi police and handed over to a militia were engaged in a “secret war” against insurgents bringing sophisticated bombs into the country from Iran.

Washington intelligence, military and foreign policy circles are abuzz today with speculation that the President, yesterday or in recent days, sent a secret Executive Order to the Secretary of Defense and to the Director of the CIA to launch military operations against Syria and Iran.

The President may have started a new secret, informal war against Syria and Iran without the consent of Congress or any broad discussion with the country.

The US has prevented Israel from opening a war with Iran by assuring that there are «secret ways» to sabotage Tehran’s nuclear efforts.



Andrew Cockburn: Secret Bush «Finding» Widens Covert War on Iran

IRAN: Report says U.S. waging secret war | Babylon & Beyond

Israel Waging ‘Secret War With Iran’ – September 15, 2008

The Blotter: ABC News Exclusive: The Secret War Against Iran

Israeli agents ‘waging secret war against Iran’

SAS in secret war against Iranian agents

The Real News Network – Seymour Hersh: The secret war in Iran

Did the President Declare «Secret War» Against Syria and Iran

The Real News Network: The Secret War in Iran; Seymour Hersh on Iran

Press TV – Obama to inherit ‘major covert’ op in Iran

The Secret War With Iran

Ideen om å stanse missilforsvaret har laget debatt i Polen og Tsjekia hvor ledere har investert politisk kapital i signeringen av missilforsvarssamarbeidet med USA på tross av intern opposisjon. Hvis USA stanser utviklingen av systemene kan Warsawa og Prag insistere på andre insentiver. For eksempel inkluderte avtalen med Polen en sideavtale om at et American Patriot luftforsvarsbatteri skulle bli flyttet fra Tyskland til Polen hvor det ville bli lerdet av en flokk på 100 amerikanere.

Medvedev har på sin side sagt at han tror Obama administrasjonen er åpne for å samarbeide rundt missilforsvaret: ”We have already received such signals from our American colleagues. I expect that these signals will turn into concrete proposals. I hope to discuss this issue of great importance for Europe during my first meeting with President Barack Obama.”

Barack Obama’s offer to talk to Iran shows that America’s policy of “domination” has failed, the government spokesman said on Saturday.

“This request means Western ideology has become passive, that capitalist thought and the system of domination have failed,” Gholam Hossein Elham was quoted as saying by the Mehr news agency.

“Negotiation is secondary, the main issue is that there is no way but for (the United States) to change,” he added.

After nearly three decades of severed ties, Obama said shortly after taking office this month that he is willing to extend a diplomatic hand to Tehran if the Islamic republic is ready to “unclench its fist”.

In response, Iranian President Mahmoud Ahmadinejad launched a fresh tirade against the United States, demanding an apology for its “crimes” against Iran and saying he expected “deep and fundamental” change from Obama. Iranian politicians frequently refer to the US administration as the «global arrogance», «domineering power» and «Great Satan».

President Obama’s policy of direct diplomacy with Iran may buy Tehran enough time to produce nuclear weapons, Shabtai Shavit, former chief of the Mossad intelligence agency, warned in an exclusive WND interview today.

«I don’t believe there is a political solution which can be achieved through negotiations with Iran,» he said. «My concern is that until Obama finishes his learning curve of the subject, the Iranians are going to have maybe the first or even more nuclear bombs.»

Iran denies any plans to build the bomb and insists its nuclear programme is solely aimed at peaceful ends.

The Federation of American Scientists said the recent IAEA report doesn’t show big leaps in Iranian nuclear enrichment. The report by the International Atomic Energy Agency, «goes out of its way to say that the result of the inspection is consistent with what was previously declared by Iran, within ‘the measurement uncertainties normally associated with enrichment plants of similar throughput,'» said the federation’s Ian Oelrich and Ivanka Barzashka.

France, Germany and the UK – the so-called EU3 – are proposing a tough list of additional sanctions to be imposed against Iran in order to give the Obama administration more muscle in its expected engagement of the Islamic republic.

A confidential document seen by the Financial Times and Il Riformista, an Italian newspaper, lists 34 Iranian entities and 10 individuals allegedly linked to Iran’s covert nuclear or biological weapons programmes.

Divisions among Iran’s Arab neighbors across the Persian Gulf have made it more difficult to contain Iran. For example, Qatar and Oman, members of the Gulf Cooperation Council, declined a U.S. invitation to attend meeting.

«Industrial sabotage is a way to stop the program, without military action, without fingerprints on the operation, and really, it is ideal, if it works,» says Mark Fitzpatrick, the former Deputy Assistant Secretary of State for Non-Proliferation and now Senior Fellow in Non-Proliferation at the International Institute for Strategic Studies.

In a Haaretz article, Is Israel assassinating Iran nuclear scientists?, Yossi Melman reports, “Israel is assassinating Iranian nuclear scientists as part of a covert war against the Islamic Republic’s illicit weapons program, the Daily Telegraph on Tuesday quoted Western intelligence analysts as saying.”

He continues, “The British daily said Israel’s Mossad espionage agency was rumored to be behind the death of Ardeshire Hassanpour, a top nuclear scientist at Iran’s Isfahan uranium plant, who died in mysterious circumstances from reported “gas poisoning” in 2007. “Other recent deaths of important figures in the procurement and enrichment process in Iran and Europe have been the result of Israeli ‘hits,’ intended to deprive

Iran says Obama’s offer to talk shows US failure

Israeli warning to Obama: Your talk gives Iran nukes

U.S. Working To Sabotage Iran Nuke Program

Israel is reportedly assassinating Iranian nuclear scientists?

Washington Times – World leaders clash on Iran sanctions

EU trio proposes tougher list of Iran sanctions

A Review Of US Unilateral Sanctions Against Iran

Russlands svar

I følge Russland er en byttehandel uaktuell. For som Medvedev sier «Det er ikke slik vi opererer.» «Det blir ingen byttehandel mellom Irans atomvåpenprogram og USAs rakettskjold i Europa.» Han gjør det klinkeklart at Russland ikke vil gå med på noen «byttehandel» som innebærer at de støtter USAs politikk overfor Iran, mot at USA dropper planene om utplassering av rakettskjold i Europa. «Ingen setter disse to temaene opp mot hverandre, spesielt ikke når det gjelder Iran. Det er ikke produktivt», sa Medvedev på en pressekonferanse i den spanske hovedstaden Madrid i går. I USA er representanter for Obamas regjering opptatt av å slå fast at de ikke er myke i forhold til Russland, samtidig som holdningen er at det er bedre å legge vekt på de områdene der USA og Russland har felles interesser, enn å dyrke motsetningene.

I følge Medvedev har ikke Russland mottatt noe direkte tilbud om en slik byttehandel, men på en pressekonferanse i Washington i går understreket Obama, som forsøkte å plassere de glødende kullene i fanget på Russland, som kan slippe rakettskjold om de blir med på Washingtons Iran politikk, at brevet nettopp var en påpekning av at rakettskjoldet retter seg mot trusselen fra Iran, noe Russland og andre som kjenner til saken er kritiske overfor. Rakettskjoldet er på mange måter en ny kaldkrig, kun at den denne gangen er langt mer konkret.

Russland har en nøkkelrolle som leverandør av sivil atomteknologi og ved å være en av veto-maktene i FNs sikkerhetsråd mot sanksjoner mot Iran. Utspillet fra Obama sees som ett av flere forsøk på å få en ny dialog med russerne, noe ikke alle NATO allierte er like glade for. Flere medlemsland mener det er merkelig at USAs utenriksminister skal møte sin russiske motpart Sergeij Lavrov i Geneve fredag for å diskutere viktige sikkerhetsspørsmål. Torsdag møtes NATOs utenriksministere i Brussel. NATO diplomater venter at dette møtet gjenåpner samarbeidet på politisk nivå i NATO Russland rådet (NRC).

EU forhandler om samarbeidsavtale med Russland, mens NATO fortsatt har den politiske dialogen på is. Med USAs støtte er NATO brukt som strafferedskap mot russerne etter krigen i Georgia. Et slag som Russland vant.  I august i fjor ble store deler av samarbeidet i NRC frosset. Pådrivere for dette var ikke minst en rekke av de tidligere kommuniststatene som nå er NATO medlemmer. Det uformelle utenriksministermøtet i morgen vil gjenåpne samarbeidet med russerne på ministernivå. Dermed vil ikke NATO lenger være på sidelinjen i øst-vest dialogen, slik som nå. NATO skal ha forsvarsministermøte i juni og utenriksministermøte i desember. Det er press i alliansen, ikke minst fra Norge, om å gjenoppta den politiske dialogen så raskt som mulig. Det kan derfor bli et ekstraordinært møte på utenriksministernivå alt i vår.

Hva det hele handler om

Uansett er det viktige her altid å ha fokus på hva saken virkelig gjelder: Det store spillet, The Great Game, som Rudyard Kipling kalte det, et spill som skriver seg tilbake til 1800-tallet, da Storbritannia og Russland gjennomførte imperialistiske ekspedisjoner fra begge sider av fjellmassivet Hindukush i sine forsøk på å utvide sine imperier over området mellom Kaukasus og India. I dag handler det i første rekke om Sentral-Asia og om oljenasjonene Russland, Kina og USA, i tillegg til for eksempel Norge og Canada.

I Det kaspiske hav har man utvunnet olje i over hundre år. I ørken- og steppeområdet øst for havet, som egentlig er en innsjø med saltholdig vann, finnes det foruten store mengder olje, også enorme forekomster av gass. Både Turkmenistan, Usbekistan og Kasakhstan har en økende virksomhet i området. Overalt hvor det utvinnes olje, er de store multinasjonale oljeselskapene til stede. De enorme olje- og gassforekomstene er en velsignelse for økonomien, men også en kilde til globale stridigheter.

I en lederartikkel i New York Times 2. jan 1996 skriver avisen at «Sentral-Asia framstår igjen som en slagmark mellom stormaktene i det gamle og tøffe geopolitiske spillet. Vestlige eksperter tror at de i hovedsak uutnyttede olje- og gassreservene i og rundt Kaspihavet kan bli et det 21. århundrets parallell til Persiabukta. Målet i dette nye spillet (for USA, min anm.) er å gjøre seg til venns med de tidligere sovjetrepublikkene som kontrollerer oljen, samtidig som man nøytraliserer Russlands mistenksomhet og utvikler sikre rørledninger fram til verdensmarkedet.»

Disse ordene fikk en helt ny dimensjon etter 911 i USA. Gjennom sin krigserklæring har USA etablert en helt ny situasjon også for landene i Sentral-Asia. Land etter land får kniven på strupen og blir avkrevd støtte og tilgang til flyplasser og luftrom. En eventuell krig vil bli utkjempet i et meget eksplosivt område. Se: Det store spillet og The Big Game.

Etter 11. september i fjor sikret USA seg raskt et fotfeste i Afghanistan. Mens krigen mot restene av Osama bin Ladens al Qaida-nettverk og Taliban fortsetter, har amerikanerne etablert flybaser i Kandahar, Bagram og Mazar-i-Sharif. I tillegg har de opprettet forsyningsbasen i Manas i Kirgisistan og en annen flybase i Khanabad i Usbekistan. Amerikanerne får også fly over de tidligere Sovjet-republikkene Kasakhstan og Usbekistan. Ved siden av trener de soldater i noen av landene i Sentral-Asia og Kaukasus. I tillegg kommer de ulike fargerevolusjonene i tidligere Sovjet republikker godt støttet av USA og George Soros. Russland, som kom seg ut av 1990-tallets krise, ønsker nå å være en aktiv spiller i det store spillet, og er uenig med NATO om rakettskjold og utvidelsene østover.

It is nearly one year since September 11, and still the great charade plays on. Having appropriated our shocked and humane response to that momentous day, the rulers of the world have since ground our language into a paean of cliches and lies about the «war on terrorism» – when the most enduring menace, and source of terror, is them.

Endgame – The New York Times

Det store spillet – Rødt

Det store spillet

Rørledninger er storpolitikk

Det store spillet – Morgenbladet

Le Monde – Globalt perspektiv på politikk og medier

Afghanistan og Sentral-Asia

Posted in Iran, Ny kald krig | 1 Comment »

Russland og Latin Amerika

Posted by Fredsvenn den oktober 28, 2008

I Latin Amerika, USA tradisjonelle bakgård, er det snart bare Colombia som har vennskaplige relasjoner til USA av landene i Latin Amerika. USA historiske støtte til diktaturer og tyranner og deres imperialistiske politikk verden rundt har gjort eliten i Washington svært lite populær. Og de fortsetter med sin destabiliseringspolitikk der de har mulighet. Sist ut er støtten til den bolivianske overklassen som har gjennomført en illegal folkeavstemming om a skape en egen stat i Santa Crus. Roger Burbach har skrevet en god kommentar om dette:

United States Maneuvers to Carve Up Bolivia with Autonomy Vote

Morales har alliert Bolivia med USAs fiende, Hugo Chavez av Venezuela. Sammen med president Rafael Correa av Ekvador, som er ved å stenge verdens største amerikanske (USA) militærbase på kontinentet, utgjør de tre presidentene hva som kan bli kalt en radikal akse i Sør Amerika.

Militært samarbeid mellom Russland og Venezuela

Møter mellom embetsmenn fra Russland og Venezuela har blitt så hyppige at det knapt fortjener en overskrift. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov synes at dette forholdet har blitt så viktig at han så sitt snitt til å minne verden på at en skvadron av russiske krigsskip var på en historisk reise mot Karibia for der å utføre militære øvelser sammen med Venezuela da han hadde sine rutinemessige samtaler med sin kollega fra Caracas. Dette mens begge landene bånd til USA er som verst. Men Lavrov ville forsikre om at det hele er alt annet enn aggressiv. «Russland og Venezuela har ingen planer om å angripe noen,” sa han i et intervju publisert i Rossiiskaya gazeta den 7. oktober. «De samarbeider på grunnlag av internasjonal lov.»

Dette er Moskvas første marineoppdrag til Latin Amerika siden slutten av det kalde krigen, og krigsspillet som blir holdt rett utenfor amerikanske farvann kan være lovlig, men er også provoserende. Det samme kan sies om Russlands raske rekke av bilaterale samtaler med en rekke latinamerikanske land – inkludert tradisjonelle amerikanske allierte som Colombia og Mexico, hvor av begge har sendt ministere til Moskva denne uken. Med sin globale innflytelse på vei oppover er Russland ivrig etter å få overtaket i sine forretninger med USA.

En ny mulighet

Aleksandr Golts, en Moskva-basert forsvarsekspert, sier at det kommende krigsspillet bare er ett aspekt av en voksende russisk strategi for å smi lukrative våpen- og energiavtaler nå som den amerikanske innflytelsen på det sørlige kontinentet er ved å falme. I følge ham ser Russland Venezuela som ”et kort av flere i et stort spill med USA.” «En bred regional strategi finnes ikke – bare et ønske om å dra nytte av den bølge av anti-amerikanisme som finner sted i Latin-Amerika.»

Siden århundreskiftet har Russland fulgt en strategi med tettere bånd med de latinamerikanske landene som tradisjonelt har blitt ansett som USAs bakgård. Kontinentet er allerede Russlands tredje største våpenmarkedet og land, uansett ideologisk valør, har vist få skrupler vedrørende det å samarbeide med Moskva om forsvars- og energiavtaler.

Russland, i likhet med Kina og andre ambisiøse globale geostrategiske spillere, utnytter kun muligheten i en region hvor det tidligere dominerende USA har trukket seg tilbake på grunn av krigene i Afghanistan og Sørvest Asia. Med unntak av Kuba har den pågående amerikanske presidentkampanje fokusert lite på Latin Amerika og analytikere som Robert Munks fra Jane’s Information Group sier land som Russland er klar for å fylle tomrommet.

I følge Munk har USA i flere år lidd fra en nedadgående innflytelse i Latin Amerika og nå som denne regionale hegemonien har mistet sin kraft foregår det en prosess hvor andre land, som forsøker å utnytte de nye mulighetene som byr seg, fyller gapet. Dette er ikke drevet av en ny kald krig eller av nye strategiske forhold.

En politisk valør

Men Moskvas taktikk blir også drevet av politisk valør. Det er Venezuela, tross alt, som har vist seg å være et fruktbart utgangspunkt når Moskva ser ut til å utvide sin rolle i Latin-Amerika. President, Hugo Chavez, er en uttalt motstander av USA og hans mål er å danne en ny akse av likesinnede verdensmakter for på den måten å imøtegå hva han ser på som amerikansk unilateralisme. Før et møte med Chavez i Moskva i september sa den russiske statsminister Vladimir Putin at Latin Amerika ”vil bli en viktig forbindelse i en kjede av den multipolare verden som er ved å danne seg.”

Emil Dabagyan, en senioranalytiker ved det russiske vitenskapsakademis institutt for Latin Amerika, sier Chavez har forsøkt å vise seg som en urokkelig beundrer av Russland siden han først møttes med den daværende president Vladimir Putin i 2000. ”Disse båndene begynte under Vladimir Putin. Og gradvis har de vokst seg bredere og dypere. I begynnelsen gjaldt det kun politikk. Chavez talte altid på en respektfull måte til Russland, og sagt at Russland strekker seg inn i Eurasia, i Asia og Europa, noe som er essensielt for å oppnå en multipolar verden. Og det er denne linjen han har fulgt konsekvent ettersom forholdet har utviklet seg.”

I følge Michael Shifter fra Inter-American Dialogue, en Washington-basert tenketank, er Moskvas motiver i sitt partnerskap med Venezuela i tillegg til å tjeneprofitt på det å utføre et payback, og krigsspillet som nå skal avholdes er kun en av måtene Moskva demonstrerer sin uvilje med utstasjoneringen av NATO krigssip i Svartehavet i etterkant av den russisk-georgiske krig i august.

I en viss forstand kan det sees ut som Russland tar igjen mot USA i etterkant av Georgia krisen. Kaukasus har blitt sett på som Russlands myke buk og Russland liker dårlig at USA og NATO befinner seg så nære sine grenser. I følge Shifter: ”De viser seg i økende grad som en global geostratisk spiller, og i Latin Amerika har de funnet noen venner og allierte. Det passer russiske interesser å forsøke projisere noen form for styrke i bakgården til USA og å finne regjeringer, slik som Venezuela, som også forsøker å skape ulike maktpoler i verden.”

Profitt

Men kanskje enda viktigere enn multipolarisme er penger. Og Chavez, som er leder av verdens niende største oljeprodusent, har massevis. Siden 2005 har han brukt mer enn 4 milliarder dollar på russiske våpen, inkludert 50 militærhelikoptre, 24 Su-30 jetfly og 100.000 kalashnikover. På hans september tur til Russland sikret Chavez seg et lån på 1 milliarder dollar fra Kremlin, som vil sikre en frisk runde på bruk på luftforsvarssystemer, ubåter, væpnede kjøretøy og rekognoseringsfly. Han har også vært vert for et par russiske langdistanse strategiske bombers for felles treningsøvelser i september.

Venezuela er ikke alene om å forsøke å gjenutruste sine væpnede styrker. Bolivia, viss president Evo Morales er en nær venn av Chavez, avsluttet nylig en avtale for kjøp av militære helikoptre fra Moskva. Brasil, som i de kommende ukene vil kunngjøre en større overhaling av landets væpnede styrker, er i forhandlinger med Russland vedrørende et potensiell forsvarskjøp som vil være på flere titalls milliarder dollar. Ekvador, som sammen med Iran har laget et eget team innen OPEC, Chile og Uruguay er også klienter.

Russland følger samtidig opp en rekke energiprosjekter i Latin Amerika, inkludert en avtale med Chavez vedrørende det å danne et oljekonsortium som forbinder Venezuelas statsenergiselskap med Gazprom og flere større russiske oljeselskaper.

Kjernefysisk teknologi

I tillegg kommer at Moskva har signalisert en interesse i å dele sin kjernefysiske teknologi med kontinentet. Latin Amerikas oljeproduksjon forventes å nå en topp i løpet av det neste tiåret og offentlige undersøkelser i hele regionen viser en økende interesse for alternative energikilder. Atomkraftverkene i Mexico, Brasil og Argentina står for øyeblikket bare for en liten brøkdel av kontinentets strømforsyningsbehov. Men Chavez har annonsert at Venezuela vil begynne å arbeide på sitt eget kjerneenergiprogram. Og Putin har lovet Russlands hjelp i et prosjekt de begge har betegnet som strengt «fredelig.»

Det internasjonale samfunnet har brukt år i disputt over Irans kjerneprogram, og det at et annet dypt antiamerikansk land som blir med i rekkene av kjernenasjonene med Russlands hjelp vil med sikkerhet forsure forholdet til USA. Munk på sin side sier at Washington ikke skulle være alarmert over utsikten av at Russlands inntreden i Latin Amerika vil utvikles til å bli en kjernefysisk provokasjon. Frankrike har også tilbudt Venezuela hjelp med sin kjernefysiske teknologi. I følge Munk har ikke den siste avtalen mellom Caracas og Moskva endret spillet mye. 2Russland vil ikke oppmuntre Venezuela til å komme inn i et Iran-stil scenario, noe som trolig ville skje viss man satte opp et militærprogram basert på deres kjernefysiske teknologi.”

The Real News: Russia Draws Closer to Venezuela

Geostrategiske imperativer i en ny kald krig

Putin under en konferanse om sikkerhetspolitikk i Munchen

Geostrategiske interesser

Yukos og hva striden dreier seg om

CIA angers Russia by predicting break-up of state within 10 years

From Postcommunism to Post 11. September

Konstruktiv ødeleggelse

Ingen Statoil i Irak

Til korstog mot USA!!! – Fordi vi ikke har noe alt…

Kampen mot USA

Linker IV – Grenseoverskridende

Posted in Latin Amerika, Ny kald krig | Leave a Comment »

Krigen kommer til Georgia

Posted by Fredsvenn den oktober 14, 2008

Norske politikere står rystet over Russlands folkerettslige krig i Sør-Ossetia på tross av at saken er helt parallell med NATOs folkerettsstridige bombing av Serbia i 1999, bortsett fra at Vesten nå gjerne foretrekker bombing, noe som minsker egne tap, men forsårsaker desto større sivile tap hos motparten.

NATO gikk til folkerettslig krig og begrunnet det med at Serbia undertrykket Kosovoalbanerne (helt parallelt med russernes begrunnelse nå). I realiteten arbeidet NATO den gang og senere for å rive Kosovo løs fra Serbia for derved å minske Serbias makt i området og øke deres egen. Da NATO, ikke minst ved hjelp av den nåværende Nobels fredspris vinnende Marrti Arthasaari, klarte å gjøre Kosovo uavhengig, sa Putin at dette vil ha konsekvenser.

Selvsagt har det konsekvenser, fordi det bryter med gamle internasjonale prinsipper og innfører et nytt rettsprinsipp: Territoriale grenser skal ikke lenger anses som evigvarende. Dersom et flertall ønsker å rive seg løs fra landet de tilhører, skal de ha rett til det. Det er ikke nødvendigvis noe dårlig prinsipp. Men skal det gjelde ett sted, må det også gjelde andre steder.

Andre prinsipper som burde gå sammen med dette ene folkerettslige prinsippet er et prinsipp om ikke å støtte kuppforsøk i andre nasjoner, slik USA har gjort opptil flere ganger, drepe presidenter, noe USA også har gjort en mengde ganger, støtte diktaturer, også noe USA har til vane å gjøre, for ikke å glemme alle de andre skitne metodene man kan påvirke forholdene i et land gjennom, slik som økonomisk og diplomatisk press.

Og dette er problemstillingen i Sør-Ossetia. Det skal være 70 % som ikke er etniske georgiere og som føler de har mye mer til felles med Russland. De som ikke ble rystet over NATOs bombing i 1999, har ingen rett til å være rystet over Russlands inngripen nå. Det utrolige i denne saken er Vestens samstemte og ensrettede medie- og propagandakrigføring mot Russland. Ingen skrev om Georgias overgrep mot Ossetia. Krigen startet den 8. august da georgiske styrker rykket inn i den georgiske utbryterrepublikken Sør-Ossetia som folkerettslig tilhører Georgia. Det hele ser alt for planlagt ut, noe også Putin påstår at det er. Det hele var regissert.

Georgia har etter den rosa revolusjonen i landet blitt ledet av den erkekonservative Vestlig dominerte Mikheil Saakasjvili, som blir støttet av Israel og USA, flere av toppolitikerne i dagens Georgia er jøder med tette bånd til Israel og Saaksasjvili har vært ivrig til å støtte USA blant annet i Irak, å føre tropper inn i Sør-Ossetia, hvilket av mange har blitt betegnet et stort politisk feilgrep.

Mange i Vesten har blitt overrasket over den voldsomme russiske reaksjonen, og det er ingen tvil om at Russlands forhold til Vesten har blitt vesentlig forverret. Årsaken til Putins reaksjon skyldes antakeligvis ikke kun NATO-ambisjonene til Georiga og Kosovo-problematikken, men også fargerevolusjonen i Ukraina og Georgia i henholdsvis 2003 og 2004. Da gikk disse tidligere Sovjetrepublikkene fra å være prorussiske til å bli provestlige, hvilket som selvsagt provoserte Putin. Siden har Russland muligens ventet på et påskudd til å angripe ved å oppmuntre Sør-Osseterne til å gjøre opprør.

Europas respons har egentlig ikke vært annet enn retoriske fordømminger. Selv om EUs president Nicolas Sarkozy arbeidet frem en midlertidig våpenhvile, har det ellers vært lite vilje bak toppledernes ord. Dette visste russerne da de er så heldig å ha et tilnærmet monopol på energiforsyning til Europa. USA undertegnet blant annet en avtale med Polen om å utplassere av defensive avskjæringraketter og flere penger ble gitt til opprustning. Var noen i tvil om at en ny kald krig var på trappene, bør all tvil være forbi nå og det er Vesten, med USA og Israel i spissen, som er de agressive.

Russia ready to ditch NATO – Medvedev

Putin accuses US of orchestrating Georgian war

Exclusive interview with Abkhazian leader Sergey Bagapsh

Our right to be independent is no less then Kosovo’s

GENOCIDE: Georgia is killing innocent ossetian people

Georgia vs. South Ossetia: a story of genocide

South Ossetians: we deserve independence

Posted in Ny kald krig | Leave a Comment »

Internasjonal underskriftkampanje mot rakettskjoldet i Tjekkia og Polen

Posted by Fredsvenn den juli 30, 2008

Representanter for tjekkisk fredsbevegelse har startet en internasjonal underskriftkampanje mot rakettskjoldet i Tjekkia og Polen. La oss støtte dem i deres kamp, som også er vår kamp.

Foreløpig har mer enn 100.000 tsjekkere skrevet under, og 34.000 utenfor Tsjekkia. Det skal naturligvis mangedobles!

Skriv under her og dernest send denne appellen videre til dine venner og ditt nettverk.

Posted in Kampanjer, Ny kald krig | Leave a Comment »

Med løgn som våpen

Posted by Fredsvenn den juni 5, 2008

Den 11. september 2001 – Bruddet med det gamle

I følge Garborg: «Den amerikanske statsledningen benytter seg av imperiets språkbruk og maktens arroganse, skriver Gunnar Garbo. De som driver med statlig terror bruker det som George Orwell kalte newspeak, som inkluderer en rekke ulike ord med dobbelt betydning, for å rettferdiggjøre sine tiltak og gjemme virkelige grunner til det som skjer. Så kan for eksempel tortur kalles dyptgående forhør og leiesoldater betegnes sikkerhetsfolk. Journalistene har en plikt til å avsløre misbruken av språket, men de dominerende mediene i Vesten har under «krigen mot terrorismen» lydig gått med maktens språkbruk, skriver Garbo.»

Saken er den at Den nye verdensorden, langt fra å være en konspirasjonsteori, eksisterer i dagens verden. Derfor betegnes alle krefter som kjemper i mot en ytre makt, ikke hvilken som helst, men mot USA og den vestlige verden, nå en stadig mer internasjonal og global elite bestående av forretningsfolk og politikere/byråkrater, for terrorister og kriminelle hvor internasjonale lover, slik som Geneve konvensjonen, ikke lenger gjelder og leiesoldater, kjøpt og betalt på lik linje med alt annet i det kapitalistiske verden, betegnes som sikkerhetsfolk. Det er ikke lenger noen krig, kun rettsvesen og lovens lange arm. USA, landet som fungerer som City upon a Hill ved siden av Israel, det lovede land, lager lovene og fungerer som verdenspoliti. Med militærbaser rundt om i hele verden står de klar til hugg.

Joint Vision 2020 var et dokument utgitt i år 2000 av USAs forsvarsdepartment hvor det het seg at det var behov for såkalt fullt spekter dominans på slagmarken. Joint Vision 2020 konseptet har senere dannet grunnlaget for USAs militære doktrine. Man akter å opprette en militær struktur som har full kontroll over alle elementer av kamprommet, som vil si i lufta, på land og i undergrunnen, så vel som det elektromagnetiske spekteret og informasjonen, ved hjelp av land-, luft-, maritim og plass baserte ressurser. Konseptet innebærer at motstanderens frihet er under fullstendig kontroll. USA har hevdet at de akter å gjøre dette selvstendig, eller i koalisjon med andre. Det fremgår av intensjonsavtalene at dette innebærer betydelige investeringer i en rekke sektorer; dominerende manøre, presisjonsengasjement, fokusert logistikk og full-dimensjonal beskyttelse.

Det man ser nå er enn videre flere ulike regionale sentre som reiser seg og vil ha sitt å si. Men som Zbigniew Brzezinski sier så har man i etterkant av den andre verdenskrig gjennom den kalde krigen, ettersom man kjempet om utformingen av den, hvordan den til slutt skulle komme til å se ut, NGOer, multinasjonale eller transnasjonale organisasjoner og -selskaper, som til og med har inngått i det nye FN, hvor nå også selskaper har sluppet til, fargerevolusjoner og økonomisk og diplomatisk press, samt propagandakampanjer for å vinne Hearts and Minds bygget opp en verdensorden. Det hele minner om akkadierne i Mesopotamia, som dannet verdens første imperialistiske, multietniske, samfunn og amorittenes transformasjon av den sumeriske sivilisasjon til et mer kapitalistisk innrettet samfunn.

Russland holdt på å gå neden om og hjem etter at oligarker, som tidligere hadde drevet med svart handel, med Boris Yeltsins introduksjon av Harvard refermer, forsynte seg raskt av landets ressurser. Dette var en overgangsperiode. Det samme hadde USA gått igjennom på 1930-tallet da folk som hadde solgt alkohol under forbudstiden forsynte seg av landets ressurser. Disse gjennomførte hva som ble kjent som handelskuppet.

I Kina har man funnet en balansegang mellom markedsliberalisering og statskapitalisme. En styrtrik elite styrer hele landet. Det hele ser ut til å fungere som noen maurtuer hvor dronningen utgjøres av en samlet tropp bestående av styrtrike mennesker med politisk kapital. Og disse tenker ikke på det enkelte mennesket, som forsvinner sporløst i den globale verden. De tenker på seg selv og hvordan de kan greie seg best mulig. Ofte på tross av folkets interesser.

The NY Times examines the military’s propaganda effort:

The 1,200-strong psychological operations unit based at Fort Bragg turns out what its officers call «truthful messages» to support the United States government’s objectives, though its commander acknowledges that those stories are one-sided and their American sponsorship is hidden.

Hoping to counter anti-American sentiment in the Muslim world, the Bush administration has been conducting an information war that is extensive, costly and often hidden, according to documents and interviews with contractors, government officials and military personnel.

The campaign was begun by the White House, which set up a secret panel soon after the Sept. 11 attacks to coordinate information operations by the Pentagon, other government agencies and private contractors.

A military contractor placed more than a thousand articles in the Iraqi and Arab press. Iraqis might guess from their sunny news broadcasts that certain radio stations are operated by the U.S. military, but those stations hide their U.S. ties.

All this because polls have convinced the military that it lacks the credibility to sell its message honestly. Proving Iraqi opinion correct, the military instead resorts to deceit to win the hearts and minds of Iraqis. Exposure of the propaganda effort will cement the belief that the U.S. can’t be trusted. Relying once again on their darkest instincts, Bush’s people have found another way to impair U.S. interests (and image) in Iraq.

Zbigniew Brzezinski warns of false flag attack to trigger Iran war

War and the «New World Order»

The outrageous strategy to destroy Russia [Voltaire]

A War In The Planning for Four Years – How Stupid Do They Think We …

After Iraq: The Making of a New World Order?

WW3 – What is the New World Order (NWO)?

Document: New world order: George Bush’s speech, 6 Mar 1991

Foreign Affairs – The New New World Order

Globalization – The Octopus of the New World Order

Newspeak Dictionary

Decoding Bush’s Newspeak

Terrorized by ‘War on Terror’ – washingtonpost.com

Representations of the unreal: Bush’s Orwellian newspeak

Devil’s Dictionary of the Bush Era | AlterNet

Hearts and Minds (Vietnam)

‘Hearts and Minds’ in Iraq

Phillip Knightley: The battle for our hearts and minds

BBC News | Russia’s new oligarchs

BBC NEWS | Russia’s oligarchs: Their risky routes to riches

The Russian Oligarchs of the 1990’s: Boris Berezovsky …

Smedley Butler – Wikipedia

The Business Plot to Overthrow Roosevelt

Transnational Corporations – Social and Economic Policy – Global .

The history of transnational corporations (TNCs)

Transnational Corporations

Planet of Slums | Capital & Class

Poor and Rich – The Facts | March 1999 | New Internationalist

Iraq’s Mercenaries – With A Licence To Kill

Mercenaries in Iraq

Democracy Now! | Our Mercenaries in Iraq: Blackwater Inc.

Honduras: Iraq mercenaries recruited | World War 4 Report

US hires mercenaries for Iraq role – Iraq – www.theage.com.au

Mercenaries ‘R’ Us | War on Iraq | AlterNet

CorpWatch : IRAQ: Mercenaries Mount Offensive

Blackwater, private military firms, Iraq war, outsourcing

Jeremy Scahill: Our Mercenaries in Iraq

737 U.S. Military Bases = Global Empire | AlterNet

US Military Bases Directory

American Military Bases Around the World

The Worldwide Network of US Military Bases

14 `enduring bases’ set in Iraq

Revealed: Secret plan to keep Iraq under US control

Full-spectrum dominance – Wikipedia

Full Spectrum Dominance

Posted in Ny kald krig, Uncategorized | 1 Comment »