Representatives and breaucrates of multinational capitalist companies will be in İstanbul in 6 – 7 October for the annual meeting of the World Bank and the IMF (International Money Foundation) where they will make decisions to blacken billions of people’s lives.
Another peak gathering to protect the benefits of capitalist sovereigns, where economic packages which have no other use than adding another ring to the exploitation chain for poor billions and for the future of the planet that we live on, reconstructions and austerity policies, constitutional accordance conditions will be discussed…
The experiences in true life (Argentina, Jamaica, Ecuador, Nigeria, Kenya etc.) evidently showed that the World Bank and the IMF policies that are applied have no benefit to people other than offering indigence and exploitation, and there is no other way. The IMF and the World Bank which are the leading architect of globalism of capitalism, are the primary responsible instruments for banishment of poor people from their habitats and their homes by urban transformation policies (to ennoble), having hypotec on water which is the primary need of life by a few companies, by condemning the local breeder to global capitalist patrons by agriculture policies, to add new rings to the chains of people who work by the new employement legislations.
13.000 robbers and many more armband forces who take orders to protect them will be walking amongst us in those days. Probably, they will show us the hell! Frisks, ID checks, road blocks, fencing etc…
Come on, let us show the hell to them in those days! Let’s turn our bonfire into their nightmare!
We would like to orginise some concerts, workshops, exhibitions, movie presentations, conversations and activities against the IMF and the World Bank between 1-8 October. Sheltering needs for those coming from other cities and other countries will be met. People who want to participate in preparations for the activities and organisations can get in touch with us over the contact information. Also, those who want to receive regular information regarding the preparation phase of the activities can visit our web site that will be updated periodically.
Hoping to raise the international solidarity in the bonfire days of resistance!
Autonomy of the People Aganist Global Capital!
Add Your Voice to the Outcry Aganist National and International Capital!
I årtier har verden og urbefolkningsgrupper sett på at man har plyndret og ødelagt regnskogen som er hjem til noen av verdens mest vitale skatter – enkelte klimavitenskapsfolk kaller Amazonas for planetens lunge, som puster inn karbonutslippene som forårsaker global oppvarming og produserer oksygen.
Siden Alan Garcia ble president i Peru i 2006 har han lagt jungelens jord og vannressurser åpne for oljeutvinning, tømmerhogst, gruvedrift og storskala jordbruk. Enorme skogområder har blitt åpnet for oljeindustrien. Mens 15 prosent av peruansk Amazonas var omfattet av oljekonsesjoner da han fikk makten, er nå hele 80 prosent av disse regnskogsområdene åpnet for oljeutvinning. Oljevirksomheten fører til voldsom forurensning og alvorlige helseskader, og i noen lokalsamfunn har over 90 prosent av befolkningen farlige verdier av miljøgifter som kvikksølv og bly i kroppen.
Indianernes rettigheter har under Alan Garcia, som i løpet av ett år sto bak hele 37 lovendringer som svekker urfolks rettigheter og innflytelse, blitt sterkt svekket. Illustrerende er det også at presidenten har nedlagt urfolksdepartementet INDEPA, og plassert ansvaret for urfolkssaker under avdelingen for handikappede i kvinnedepartementet. I følge Anders Krogh, prosjektleder for Peru i Regnskogfondet, har Garcias politikk vært ”den verste for urfolk i Amazonas-regionen de siste femti år.”
Regjeringen i Peru har nå presset på for en lovgivning som kan tillate store multinasjonale jordbruksselskaper raskt å ødelegge deres Amazon regnskog, noe urbefolkningsgrupper fredelig har protestert mot i to måneder. Større deler avregnskogen i Peru er nå under angrep og lagt ut som olje- og gasskonsesjoner. De nye lovene ble vedtatt med dekret av García i forbindelse med at han implementerte en frihandelsavtale mellom USA og Peru. Duke University i Nord-Carolina, USA, har ifølge nyhetsbyrået AP anslått at feltene som er lagt ut til olje og gassutvinning omfatter anslagsvis 72 prosent av regnskogen i Peru, som er den største del av Amazonas-regnskogen utenfor Brasil.
Gigantiske olje- og gasselskaper, slik som det anglofranske oljeselskapet Perenco, som BBC for en tid siden skrev at lovet å investere to milliarder dollar i et oljefelt i regnskogen, og det nordamerikanske ConocoPhillips og Talisman Energy, har allerede bedt om multimilliard investeringer i regionen. Disse industriene har enveldig dårlig historie når det kommer til å gi fortjenester til lokale folk og ta vare på miljøet i utviklingsland, noe som er årsaken til at urbefolkningsgrupper spør om internasjonalt anerkjente rettigheter til konsultasjon vedrørende de nye lovene.
I lang tid har urfolkorganisasjonene bedt om dialog, men myndighetene utsetter gang på gang å møte dem. Forsøk på dialog med myndighetene blir ignorert. Urfolkaksjonistene mener at lovene ikke bare strider mot Perus grunnlov, men at García også bryter internasjonale konvensjoner ved å unnlate å konsultere urfolkgruppene før han vedtok lovene, som ifølge aksjonistene vil berøre minst 30.000 indianere i seks provinser i Amazonas. Selv forsvarer Garcia de nye lovene som nødvendige for Perus økonomiske utvikling, og har gått offensivt ut for sitt syn om at ressursene i Amazonas tilhører hele folket i Peru, og ikke bare dem som er bosatt i regionen. Ifølge grunnloven eier staten mineral- og hydrokarbonressursene i Peru.
Siden 9. april har tusenvis av amazonas-indianere i Peru aksjonert. Nå blokkerer de virksomheten til oljeselskaper som forurenser Amazonas og tapper urfolkenes land for ressurser. Flere store elver som er helt nødvendige transportveier for oljeindustrien er blokkert. En oljeinstallasjon i Corrientes-området er blokkert og driften stanset.
Urfolkene krever rettighetene til sine tradisjonelle landområder, og at myndighetene trekker tilbake konsesjoner gitt til oljeselskaperi strid med urfolks rettigheter. De aksjonerende indianerne krever at Garcia omgjør vedtakene som åpner for oljeutvinning, og at de blir lyttet til i alle spørsmål som berører deres leveområder. De krever nå deres legale rett til å utrykke seg vedrørende avtaler som vil bidra til ytterligere ødeleggelse av Amazonas’ økologi og folk, og være forferdelig for det globale klima.
I tillegg til kravet om at den nye loven som åpner for gruvedrift, oljeleting, tømmerhogst og kommersielt landbruk i skogen deres skal oppheves og full stans i all petroleumsutvinning, mineralutvinning og annen økonomisk utnyttelse av urfolkenes områder, krever aksjonistene å bli tatt med på rad i alle beslutninger som angår deres land. De vil ha omgjort alle Garcias lovendringer som svekker urfolks rettigheter og innflytelse og at den internasjonale konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO 169) og FNs urfolkserklæring inkorporeres i Perus grunnlov. De krever også anerkjennelse av indianernes tradisjonelle landområder og at territoriene til isolerte urfolk beskyttes. I tillegg ber de regjeringen vurdere å sette av 25 millioner hektar som urbefolkningens nedarvede jord.
Myndighetene frykter at urfolkene vil klare å stanse oljetransporten fra det omstridte Camisea-feltet. En oljeinstallasjon i Corrientes-området er blokkert og driften stanset. Peruanske myndigheter har innført unntakstilstand i tre regnskogprovinser i det nordlige Peru, men tusener av indianere med spyd som våpen har bitt seg fast ved en rekke veisperringer de har bygd langs de øde veiene i Amazonas. De vil ikke gi seg så lenge hæren og politiet prøve rå hindre dem. De blir derfor møtt med trusler fra både politi, spesialstyrer og regionale myndigheter som setter alt inn på å få dem til å avblåse aksjonene. Likevel fortsetter aksjonene å øke i styrke, og indianerne sier det ikke gir seg før de får gjennomslag for kravene sine.
Urfolksorganisasjonen AIDESEP representerer mer enn 1350 lokalsamfunn i peruviansk Amazonas. Organisasjonen står ikke bak aksjonene som nå pågår, det er de berørte lokalsamfunnene som nå har valgt å sette hardt mot hardt. AIDESEP, som representerer mer enn 350 indianske lokalsamfunn, er likevel blitt et talerør for de aksjonerende indianerne. Indianerne får mye støtte for sine aksjoner og krav, blant annet fra har en rekke sosiale organisasjoner i ulike byer i Amazonas-regionen gitt sin tilslutning.
Protestene i Peru er de største og de mest desperate. Et stort antall indianere fra 65 ulike stammer blokkerer veier, olje- og gassinstallasjoner. Flere hundre indianere væpnet med spyd har vært i kamp mot politiet. Mens indianere møter opp i krigsmaling med spyd og stokker, skyter de uniformerte soldatene og politiet med skarpt. Kampene brøt ut da politiet forsøkte å fjerne en veisperring som rundt 5000 aksjonister hadde satt opp.
En fredelig demonstrasjon ble en tragedie. Minst 50 mennesker er drept i de siste dagene i den peruanske delen av Amazonas. Indianerne sier at 30 av deres er drept, mens myndighetene opplyser at 22 politi og sikkerhetsfolk er drept i konflikten som har sin bakgrunn i president Alan Garcías ønske om å åpne regnskogen ved å åpne for olje- og gassutvinning, tømmerhogst, gruvedrift og storskala jordbruk. Kampen står om framtida til regnskogen i Amazonas.
Kampene er de mest alvorlige siden urbefolkningsgrupper i Amazonas-regionen i Peru startet en protestkampanje i april. Sist uke svarte Garcia ved å sende inn spesialstyrker for å undertrykke protestene i voldelige angrep, og ved å kalle demonstrantene for terrorister. President Garcia har gått til harde angrep på de indianske aksjonistene. Han sier de angriper sitt eget land, oppfører seg som terrorister og lar seg lede av utenlandske krefter. Han sammenlikner metodene deres med den beryktete geriljaen Lysende sti, som ble nedkjempet på 1990-tallet. De romersk-katolske biskopene i Peru sendte sist måned ut en uttalelse der de kalte indianernes krav legitime.
Krisen i Amazonas er den verste hittil i Garcías presidentperiode, som har vart siden han vant en knapp seier over venstrekandidaten Ollanta Humala i valget i 2006. Opprørene og myndighetene strides om hvem som provoserte fram de voldsomme kampene. Regjeringen skylder på opprørerne, mens AIDESEP hevder de første skuddene kom fra politihelikoptre. I følge protestleder Alberto Pizango, som gikk i skjul lørdag, kort før myndighetene utstedte arrestordre på ham, angriper regjeringen ”med våpen som om vi var forbrytere. Derfor fordømmer urfolket denne nedslaktingen.”
Ifølge Los Angeles Times sier flere menneskerettighets- og miljøgrupper med representanter i opprørsområdet at det var politiet som provoserte fram sammenstøtene, og at antall drepte er mye høyere enn de offisielle tallene. Den romersk-katolske kirka, den nasjonale menneskerettighetskommisjonen og kontoret til de offentlige forsvarerne har satt i gang en undersøkelse for å finne ut hva som skjedde, og for å finne ut skjebnen til 35 av aksjonistene som urfolkgruppene sier er savnet.
I samarbeid med Industri Energi og landsorganisasjonene i Peru og Tanzania arrangerte LO regionale seminar om de norske olje- og gasserfaringane, samt utvinningspolitikk og petroleumsøkonomi. Målet er å gi fagbevegelsen i Latin Amerika og Afrika en innføring i hvordan de kan være med å sikre at gevinsten fra naturressursene kommer folket til gode. På seminaret i Peru deltok representanter fra landsorganisasjoner og petroleumsforbund fra Colombia, Cuba, Nicaragua og Peru, mens representantene fra Bolivia var forhindret i å komme.
Deltagerne, både på seminaret i Peru og Tanzania, var enige om at det er viktig at fagbevegelsen står sammen mot de multinasjonale selskapene og korrupte styresmakter for å sikre rettferdig fordeling av inntektene fra naturressursene.
For ikke lenge siden protesterte LO kraftig mot at Norge skulle inngå en frihandelsavtale med Colombia, som betraktes som et av de verste landene i verden hva angår brudd på faglige rettigheter. LO-leder Roar Flåthen sa da: ”Vi forutsetter at regjeringen lever opp til egne vedtak. Dette gjelder også kommende avtaler med Russland, Kina og Peru. Heller ikke disse landene er mest kjent for respekt for faglige rettigheter. Regjeringen har etablert en strategi i sju punkter for å styrke og samordne Norges innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land. ILOs ”Decent Work Agenda”, som går på et anstendig arbeidsliv, ligger til grunn for regjeringens innsats. I punkt 4 i denne strategien heter det at ”Norge skal værer en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår også i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner”. Avtaleteksten innfrir verken LOs krav eller regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv.” Denne holdningen bør så absolutt videreføres til byråkratene i EFTA, som i tillegg til Norge vil si Sveits, Liechtenstein og Island, har forhandlet fram avtalen.
LO henvendte seg til Sylvia Brustad 24. november i fjor, der det ble presisert at LO forutsetter at fremtidige handelsavtaler med Norge som part, har en klar og tydelig referanse til arbeidstakerrettigheter. Det er bare på denne måten norsk politikk på dette viktige området kan ha troverdighet. Colombia vil være det tredje søramerikanske landet EFTA inngår en handelsavtale med. EFTA har også handelsavtaler med Mexico og Chile, og forhandler for tiden med Peru.
Krisen illustrerer det dype skillet mellom eliten i Lima og landets fattige urbefolkning og er den verste hittil i Garcías presidentperiode, og blodbadet har ført til sterke krav om at statsminister Yehude Simon går av.
Bak opprøret står indianere fra fem av Perus Amazonas-provinser, fra Cuzco i sør til grensene mot Colombia og Ecuador. Senter i opprøret ligger i Bagua i provinsen Utcubamba. I følge Pizango representerer kampen 1350 samfunn, med 600.000 indianere. Disse urbefolkningsgruppene er på frontlinjen av kampen om å forsvare vår verden så la oss derfor stå sammen med dem og kreve at Garcia stanser volden umiddelbart og åpner for dialog.
Petition to the President of Peru, Alan Garcia:
We urge you to immediately cease the forceful suppression of indigenous protests, to suspend laws that open up the Amazon to extractive industries, and to engage in a genuine dialogue with indigenous groups to end the conflict and address their legitimate demands and rights.
Klikk her for å signere den globale underskriftskampanjen. Vi kan ikke la dem mislykkes!
Frihandelsavtaler med Colombia – globale fagbevegelser mobiliserer
Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) vedtok den 29. mai en uttalelse som avviste frihandlesavtaler med Colombia som ikke inneholder sosiale klausuler og ikke har full støtte av fagbevegelsen i Colombia. Også Den europeiske metallarbeiderføderasjon har gjort tilsvarende vedtak. LO-kongressen i Norge vedtok 14. mai en uttalelse som blant annet krevde revde offentlig høring om EFTA-Colombia avtalen.
I det sveitsiske parlament har EFTA-Colombia frihandelsavtalen gått igjennom den første av to behandlinger. Mer enn 30% stemte imot avtalen. I Canada har parlamentet på nytt utsatt ratifiseringen av en avtale med Colombia. I Norge har Handels- og næringsdepartementet utsatt sin delegasjonsreise til Colombia på ubestemt tid.
Frihandelsforhandlingene mellom Norge og India
Den 26. og 27. april ble det avholdt et strategimøte i Berlin for å styrke samarbeidet mellom indiske og europeiske interesseorganisasjoner som har engasjert seg i frihandelsforhandlingene mellom EU/EFTA og India. Utfallet av møtet ble et opprop som nå er åpen for organisasjoner å slutte seg til. Fristen for å signere er satt til 10. juli. Det er fremsatt krav om stopp i de videre forhandlingene mellom EU/ EFTA og India da avtalene er forventet å få dramatiske konsekvenser for Indias mest sårbare grupper og bryte med sentrale menneskerettigheter som retten til mat.
Ba om militær hjelp:
Norwatch: Den marokkanske marinen ble bedt om å støtte norske Fugro-Geoteams oljeoppdrag utenfor okkuperte Vest-Sahara. Det viser et internt marokkansk regjeringsdokument som Norwatch har fått tak i.
Med all sannsynlighet er Fugro-Geoteams oppdrag i okkuperte Vest-Sahara i ferd med å avsluttes. Det omstridte oppdraget, som gjøres for marokkanske myndigheter, ble påbegynt i begynnelsen av januar. Dersom Marokko finner oljen de leter etter, er det lite trolig at Marokko noen sinne vil tillate at det saharawiske folk får gjennomført folkeavstemningen om landets framtid som Marokko og FN tidligere har lovet.
Frigjøringsbevegelsen i Vest-Sahara reagerer sterkt på nyheten om at norske Fugro-Geoteam er involvert i oljeleting inne på okkupert vestsaharisk territorium, og krever at selskapet umiddelbart forlater området.
Armenia, vårt kjære Armenia – aldri kan du bli som før – men sammen kan vi skape noe nytt. Armenia, landet hvor Arken la til strand, Noas hjemland og Edens hage, kan ikke få tilbake de territorier som gjennom barbarisk drap, plyndring og ødeleggelse har blitt det fratatt. Det vi trenger er å kaste ut amerikanerne og andre inntrengere, avsette våre despoter og diktatorer, samt å samle regionens nasjoner i et føderalt system som fungerer som en samorganiserende organisme. Armenere må få bo i Jerusalem og i alle andre land i regionen i fredelige og ordnede forhold. Og det samme bør gjelde for samtlige folk i regionen – også kjent som sivilisasjonens vugge. Sammen er vi sterke. Fred, demokrati og menneskerettigheter er derfor nødvendig. Folkemordet de pontiske grekere, assyrere og armenere må anerkjennes, Israels vold mot sine naboer og det pågående folkemordet mot Iraks minoriteter må opphøre umiddelbart!
Lar vi denne vold og maktbruk fortsette vil den snart også rette seg mot Armenia. De kurdiske militser som nå ekspanderer det kurdiske territoriet blir støttet av Vesten, der i blant av USA og Israel, i deres grusomme og barbariske kamp for makt og kontroll over regionen. Under vil dere se en tekst om hva som har skjedd med irakisk kunst og kultur. Husk at dette er etter at Saddam har sittet med makten og gått til krig mot Iran i 8 år, som Vestens mann, deretter Golfkrig, sanksjoner og enda en krig. Land har blitt pulverisert og kulturen ødelagt. Millioner av mennesker har blitt drept og millioner av mennesker har blitt tvunget på flukt.
Armenerne, befolkningen i Urartu, Mitani og Kura Araxes, for ikke å glemme bystaten Urkesh, de protoarmenske hurri-uratuerne, ga liv til samtlige sivilisasjoner, der i blant sumererne og deres etterkommere. Går vi langt tilbake er vi alle brødre og søstre. Dette er våre folk, uansett om de snakker semittisk eller indoeuropeisk, for ikke å glemme kaukasisk. Det bilingvistiske armenske språk består ikke aller minst av protoarmenere og frygere, som fylte Europa med ledere og som ikke minst var med på å skape den greske sivilisasjon, som har betydd så mye for Europa. Vi blir nå nødt til å stå sammen med våre kjære i denne så tøffe tid. Men det først og fremst både er og blir Sørvest Asia som er vår region. Derfor – Lenge leve!!!
Kjære armenere i Norge. Det er en hard og kynisk tid vi lever i. Folk er deler av større spill som de ikke selv kan styre. Men dette er jo ikke noe nytt. Også armenerne både var og ennå er ofre for et slikt spill. Det er ikke for ingenting at sitatet «Hvem i dag husker vell armenerne, hvem vil i morgen huske jødene» (i kortversjon) ennå huskes og brukes i vår samlede kamp for å få folk til å anerkjenne den urett som ble utført mot vårt folk. Og, kan det nevnes, blir denne urett utført mot palestinerne, og da medregnet befolkningen i Gaza, for ikke å glemme de kristne og andre minoriteter i Irak, som rent faktisk har det enda verre enn palestinerne, men som har blitt glemt og unndratt oppmerksomhet fra den norske offentlighet som tenderer å se på kurderne som Sørvest Asias kulturelle arvinger og fremtidige håp. Historieløshet er visst en svakhetmennesker i mellom.
På engelsk:
What Turkey did to the Armenians in 1915 and indeed in the decades and centuries before that was an act of criminal racism. We were massacred because we were racially and religiously different than the Turks.
I don’t think it’s very realistic of us to expect the U.S. and even Norway to accept what happened as Genocide because they both have their own skeletons hidden in their closets. If the U.S. calls the Armenian Genocide for what it is then what will it call it’s own massacring of millions of Native Americans? If Norway calls the Armenian Genocide a «Folkemord» then what will it call it’s centuries of atrocities against the Native Sami people, not to mention the gypsies? This is a simple matter of when you live in a glass house, you don’t throw stones at your neighbor.
What we have to do as Armenians and citizens of this world is not just fight for the recognition of our Genocide but come together with others around the world who suffered a fate like ours and fight together for the recognition off all genocides and other cases of criminal racism that have happened on any scale around the world.
What we should fight for is justice worldwide so we can prevent further genocides from happening and maybe then, when we have a more peaceful world, where governments and countries are more accountable and transparent about their past, can we see the Armenian Genocide recognized worldwide.
Do not forget that as the Armenians were being killed in 1915, the Turks also killed Assyrians, Chaldeans and Greeks by the hundreds of thousands. Even today there are genocides being committed in Darfur and since the 2003 2nd gulf war in Iraq over a million Iraqis have lost their lives, can we not call that a Genocide? What about the Uprooting of the Palestinians from their lands and their forced exodus into other countries where they have been subjected to humiliation, degradation and annihilation of their rights and identity as a people and a country. The list is too long and painful and unless we do something soon the risk of seeing such acts of racism and will surely happen again, even to our own people.
In Sumerian mythology, a me (Sumerian, conventionally pronounced [mɛ]) or ñe [ŋɛ] or parşu (Akkadian, [parsˁu]) is one of the decrees of the gods foundational to those social institutions, religious practices, technologies, behaviors, mores, and human conditions that make civilization, as the Sumerians understood it, possible. They are fundamental to the Sumerian understanding of the relationship between humanity and the gods.
According to Sumerian mythology, Enki also assisted humanity to survive the Deluge designed to kill them. In the Legend of Atrahasis, Enlil, the king of the gods, sets out to eliminate humanity, the noise of whose mating is offensive to his ears. He successively sends drought, famine and plague to eliminate humanity, but Enki thwarts his half-brother’s plans by teaching Atrahasis about irrigation, granaries and medicine. Humans again proliferate a fourth time. Enraged, Enlil convenes a Council of Deities and gets them to promise not to tell humankind that he plans their total annihilation. Enki does not tell Atrahasis, but instead tells the walls of Atrahasis’ (a.k.a. Utnapishtim or Ziusudra) reed hut of Enlil’s plan, thus covertly rescuing Atrahasis by either instructing him to build some kind of a boat for his family, or by bringing him into the heavens in a magic boat. After the seven day Deluge, the flood hero frees a swallow, a raven and a dove in an effort to find if the flood waters have receded. On the boat landing, a sacrifice is organized to the gods. Enlil is angry his will has been thwarted yet again, and Enki is named as the culprit. As the god of what we would call ecology, Enki explains that Enlil is unfair to punish the guiltless Atrahasis for the sins of his fellows, and secures a promise that the gods will not eliminate humankind if they practice birth control and live within the means of the natural world. The threat is made, however, that if humans do not honor their side of the covenant the gods will be free to wreak havoc once again. This is apparently the oldest surviving Middle Eastern Deluge myths.
Verdensorganisasjonen for kultur og forskning, UNESCO, som fryktet at en krig i Irak ville ødelegge uerstattelige kulturminner fra et av verdens mest interessante historiske områderba før invasjonen både USA og Irak om å ta hensyn til kulturminnene i Irak ved en eventuell krig. Ur, som eksisterte 4000 år f.vt., og sies å være verdens første by, og andre historiske byer som Babylon og Nineveh, ligger alle i dagens Irak, som ofte kalles sivilisasjonens vugge.
Pentagon ble på forhånd også orientert om Haag-konvensjonen fra 1899 og 1907, Geneve konvensjonen fra 1949 og dets to protokoller, samt Haag konvensjonen fra 1954 om bevaring av kulturell eiendom under væpnet konflikt, som forbyr ødeleggelse av verdens kulturarv i krig, samt denne konvensjonens to tilleggsprotokoller. og som
Flere måneder før angrepet på Irak hadde amerikanske arkeologiorganisasjoner og FNs kulturorganisasjon UNESCO møter med tjenestemenn i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon, som fikk informasjon om Iraks historiske og kulturelle skatter.
Da amerikanerne invaderte Irak i 2003 utnyttet kriminelle raskt den kaotiske situasjonen til å plyndre museer og arkeologiske utgravninger og Irak ble kastet ut i lovløshet og kaos. Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.
Lederen av American Academic Research Institute (AAI) i Irak, professor McGuire Gibson ved University of Chicago, som før, under og etter krigen i Irak i 2003 gjorde de amerikanske lederne oppmerksom på at Irak er et skattekammer for arkeologer og rommer sporene fra menneskehetens tidligste sivilisasjoner ble overrasket over at ikke amerikanerne beskyttet stedene, var med i en gruppe som på flere møter med Pentagon la fram lister over fornminner og steder av arkeologisk betydning, utgravningsfelt og bygninger med kulturskatter. Spesielt ble det lagt vekt på å beskytte nasjonalmuseet i Bagdad.
”Først skrev jeg til utenriksministeriet i oktober 2002 – nesten et halvt år før krigen – og advarte dem om faren for plyndringer av nasjonalmuseet og de arkeologiske utgravningene. Så, da det for alvor begynte å trekke opp til krig, reiste jeg til Pentagon og ga dem en liste over 150 viktige utgravninger og mer enn 100 bygninger så de ikke skulle bli truffet ved en fejl.” Da de amerikanske troppene i begynnelsen av april 2003 nærmet seg Bagdad skrev han igjen til militæret og minnet dem om at de skulle passe på skattene, og da byen falt, og Gibson stadig ikke hørte noe fra militæret, skrev han den 9. april til journalister i byen og ba dem sjekke situasjonen omkring museet. Men da var det for sent.
Plyndringen av det irakiske nasjonalmuseum og dets enestående samling av islamske og preislamske skatter begynte dagen etter. Ingen vet hvor mye som ble tatt, men den offisielle opptelling er omkring 15.000 gjenstander og hertil kommer omfattende ødeleggelser av mange av de resterende gjenstandene. Alt dette i følge Gibson mens amerikanske tropper satt 50 meter borteog bevoktet et veikryss.
I følge Gibson, som mener det som skjedde i Bagdad ”var det samme som om amerikanske soldater skulle ha stått utenfor museet i Kairo og sett på at tyver tok med seg Tut-Ankh-Amons gravskatter eller mumier”, har dette vært en av verdenshistoriens største tragedier. Flere historiske minnesmerker har gått tapt enn noen gang tidligere i moderne tid.
Men plyndringen av museet og daværende forsvarsminister Donald Rumsfelds ufølsomme bemerkning om at ”stuff happens” rystet mange. Men som Oriental Institute Museum på University of Chicago, hvor McGuire Gibson også er professor, viste på en utstilling med tittelen Catastrophe! The Looting and Destruction of Iraq’s Past så var plyndringen av nasjonalmuseet i Bagdad kun toppen av isberget når det gjelder ødeleggelsen av Iraks rike kulturskatter. Langt verre var plyndringen av de tusenvis av arkeologiske utgravninger rundt om i Irak.
I følge Gibson har i hovedsak de fleste av de sumeriske hovedstedene, en sivilisasjon i Mesopotamia, som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i det nåværende Irak, midt i den såkalte sivilisasjonens vugge, som strekker seg 3.000 år bakover i historien og som man anser for å være sivilisasjonens vugge, gått tapt.
Gibson uttalte i forbindelse med utstillingen til den danske avisen Politiken at ”Irak er ikke bare hvilket som helst land. Det er her, selve den menneskelig sivilisasjon oppsto. Det er her, vi har de første byer. Det er her ideen om at en time har 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto.”
I følge professor Gil J. Stein, som er leder av det orientalske instituttet, forsøker disse forskerne å ”vekke verden og gjøre det klart at det som skjer ikke er noe mindre enn ødeleggelsen av våres felles røtter. Irak er ikke bare et hvilket som helst land. Det er her selve den menneskelige sivilisasjon oppsto. Det er her vi har de første byer. Det er her ideen om en time på 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto. Selve hjulet ble oppfunnet i Irak.” Arkeologer har pekt på at irakiske skatter er verdens mest verdifulle.
I følge Stein har alle hørt om plyndringen av museet, ”men de fleste aner ikke noe om plyndringen av de arkeologiske stedene selv om den er langt mer katastrofal. Når det gjelder museet var det selvfølgelig tragisk hva som forsvant, men vi vet jo hva det dreide seg om. Det er fotografier og tegninger og opptegnelser av det. Så vi mistede gjenstandene, men bevarte dataene. Men med plyndringen av utgravningene er det omvendt. Det kan være at de gjenstander de finner og selger dukker opp senere, men selv så er de nesten verdiløse ettersom vi ikke vet hvor og hvordan de ble funnet. Og uten kontekst er det bare en kjønnsmessig ting, som ikke hjelper oss med å forstå fortiden.”
Man trenger ikke å vite mye om fortidsminner for å fatte hvor galt det står til i Irak. Plansje etter plansje på utstillingen viste bilder av utgravningene før krigen og i dag, og visste man ikke at det dreide seg om samme område så ville man ikke ane det. Etter plyndringene, som primært ble foretatt av lokale irakere som desperat forsøkte å tjene noen få dollar, minner områdene om en krigssone etter et heftig bombardement; fullkommen øde, med hundrevis av kratere hvor det har blitt gravd etter arkeologiske skatter. Eller som det ble skrevet i katalogen om de gamle sumeriske byer: ”De blir totalt ødelagt, forvandlet til månelandskaper. De destruerer templene, palassene og husene i disse byene langt mer effektivt enn noen erobrer noensinne kunne ha gjort.”
Ingen kjenner det fulle omfang av plyndringene, men ved å sammenligne satellittbilder fra før og nå anslår arkeologen Elizabeth Stone fra Stony Brook University i sin artikkel i katalogen i forbindelse med utstillingen at omfanget av de nye plyndringene er ”mange ganger større enn alle arkeologiske utgravninger som noensinne har blitt foretatt i det sørlige Irak – og må ha inkludert hundretusener av leirtavler, mynter, segl, statuer, terrakotta, bronse og andre gjenstander.”
Ifølge The Independent er det sannsynligvis tale om en velorganisert bande som systematisk har sendt de irakiske skattene ut av landet. I en operasjon ledet av irakiske og britiske sikkerhetsstyrker lyktes det ifølge The Independents korrespondent i Basra, Kim Sengupta, å få fatt i omkring 230 gjenstander. En organisert bande bak plyndringene var på vei til å smugle de verdifulle tingene ut av landet for å selge dem til private samlere i Sørvest Asia og Vesten, men i stedet fikk sikkerhetsstyrkene fatt, ikke kun på antikvitetene, men også på syv medlemmer av banden.
En vurdering, som McGuire, som så plyndringene allerede da han fløy over noen av utgravningene i et helikopter i mai 2003, og var rystet over omfanget, er fullkommen enig i. I følge ham: ”Det veltet jo med dem – alene i Umma var det vel mer enn 200 mennesker; det var som å kikke ned på en maurtue.” Og selv om der ennå ikke har blitt tatt nye satellittfotografier i år så er han ikke i tvil om at plyndringene fortsetter. ”De vakter som vi har ansatt til å beskytte våres utgravning ved Nippur – den religiøse hovedstad i det gamle Mesopotamia – sier at det stadig blir plyndret overalt og det samme hører vi fra irakerne”, sier han.
På tross avomfanget er det imidlertid skrevet veldig lite om plyndringene i Irak, blant annet på grunn av de store sikkerhetsproblemene ved å reise uten for Bagdad for journalister. Ikke minst derfor håper Oriental Institute at deres utstilling vil sette mer fokus på problemet – og føre til at det blir satt en stopper for det. ”Det er en klisje, men det er virkelig hele verdens kulturelle arv som der er gjemt i Irak. Og den forsvinner for øynene på oss”, sier Stein, som fortsetter med å si at ”Og det verste er at den inntil nå har vært ekstremt velbevart.” For selv om Irak grunnleggende er et stort arkeologisk sted – ifølge McGuire er det mer enn 10.000 registrerte steder, men han anslår, at det virkelige tallet er langt over 100.000 – har skattene inntil de senere år vært stort sett uberørte.
Området har været krigsskueplass utallige gange i historien og landet har blitt invadert av alle fra perserkongen Kyrus den Store over Alexander den Store til mongolene på 1200-tallet, men på grunn av den avsides beliggenhet og mangelen på monumentale ruiner har de begravde skattene stort sett forblitt uberørte. Faktisk hadde Irak inntil den første Gulfkrigen en lang og stolt tradisjon for å beskytte sine kulturskatter. Fra 1936 til 1991 var det ifølge Geoff Emberling, som er direktør for museet på Oriental Institute, stort sett ingen plyndringer eller illegale utgravninger.
I følge Emberling er det mye man kan si om Saddam, ”men inntil sanksjonene og krigen la alt i grus gjorde Irak en fabelaktig innsats for å bevare sine skatter”, siger han. I en tale fra 1979 erklærte Saddam Hussein at ”antikviteter er det mest verdifulle i Irak.” Og selv om Saddam ifølge Emberling hadde sine skumle politiske formål og forsøkte å bruke de oldgamle konger Hammurabi og Nebukadnesar til å rettferdiggjøre sine kriger så hadde Irak under hans regime en av Sørvest Asias best fungerende arkeologiske strukturer. Plyndring var stort sett ukjent – og ble straffet med døden. Først etter at den første Golfkrigen og de internasjonale sanksjonene la den irakiske økonomien i ruiner begynte plyndringene.
I katalogen til utstillingen kaller John M. Russel fra Massachusetts det en av historiens største ironier at samtidig med at ”Irak var underlagt det strengeste sanksjonsregime noensinne, ble titusener av irakiske antikviteter solgt helt åpent på det amerikanske marked. Plyndringene fant især sted i den sydlige del av landet hvor det internasjonale samfunn forbød Irak å patruljere i luftrommet, men i takt med at Irak fikk flere penger i forbindelse med olje for matavtalene på slutten av 1990-tallet fikk myndighetene atter midler til å hyre vakter og gjenoppta utgravningene. Men det var en kort respitt. ”Den dag krigen begynte i 2003 forsvant vaktene og plyndringene begynte for alvor”, sier McGuire. ”Samme dag. Og fra den tid har det foregått.”
Geoff Emberling har flere ganger blitt invitert til å holde foredrag for tropper som var på vei til Irak for å forklare dem hva de kan gjøre for å hjelpe til med å bevare landets fortidsminner. I følge ham er det lett å demonisere militæret, men det er mer komplisert. De vil gjerne gjøre det riktige, men har bare ikke vært gode til det”, siger han, og fortsetter med å hevde at ”Selv plyndringen av nasjonalmuseet skyldtes mer mangel på koordinasjon enn ond vilje.” En av plansjene i Oriental Institutes utstilling henviser til Gilgamesh, det store babylonske helteepos, som ble gjenoppdaget på 1800-tallet ved utgravninger i Irak. I det oldgamle dikt hylles Gilgamesh som en av ”de store konger” blant annet fordi han er vokter over de gamle byer og monumenter, som skal vedlikeholdes og bevares.” Folkene bag utstillingen er høflige nok til ikke at utpensle budskapet ytterligere, men McGuire kan ikke dy seg: ”Det kunne vi lære noe av”, sier han og ryster på hodet. ”Det er en skamplett.”
I følge arkeologer og andre eksperter bidro ikke det amerikanske militære nærværet til å sikre Babylons siste skatter. Snarere tvert imot. Den lovløsheten og de ustabile forholdene som hadde startet på 1990-tallet nådde et kritisk nivå i etterkant av invasjonen da det hersket en plyndringskultur som man sjeldent har sett maken til.
Pentagon hadde på forhånd blitt orientert om disse konvensjoner og protokoller og USA hadde fått laget i stand en liste over de 20 viktigste kulturminnesamlingene de skulle beskytte, noe de ikke gjorde. Det eneste stedet USA fysisk beskyttet etter invasjonen var oljeministeriet. Plyndring av arkeologiske steder og regionale museer fortsatte på tross av at det under internasjonal lov var USAs ansvar som okkupasjonsmakt å forsvare kulturelle steder.
Nasjonalmuseet i Bagdad hadde 170.000 gjenstander fra det gamle Mesopotamia, som ofte har blitt kalt sivilisasjonens vugge. Det har stort sett vært stengt de to siste tiårene på grunn av krig og usikkerhet. Amerikanernes ankomst har ikke forandret noe på det. Også under 12 år med sanksjoner mot Irak ble gjenstander smuglet ut. Men tapet kan ikke sammenlignes med raseringen av de historiske samlingene som er skjedd de siste dagene, mens Irak har vært på amerikanske hender.
Flere dusin utgravningsplasser, hovedsteder i gamle kongedømmer, har blitt ødelagt. Selve Babylon, med Babels tårn og hvor kong Nebuchadnezzar II (630-562 f.vt.) bygde sine hengende hager, som var blitt bygget delvis opp igjen som et museum av Saddam Husseins regime, ble omgjort til en forlegning for 2.500 amerikanske og andre utenlandske soldater. USA brukte bulldosere for å bygge en landingsplass for helikoptre på toppen av flere tusen år gamle ruiner.
I følge Lukasz Oledzki, en polsk arkitekt som bor i Irak og som har blitt ansatt av de polske styrkene som har base i Babylon kan man se ”rester på begge sider av den asfalterte plassen. Man kan se gamle potteskår på begge sider av plassen. Jeg vet at de ødela noe fra 600-700-tallet f.vt.” Å plassere en hær på toppen av et arkeologisk utgravingsfelt er absurd. De skulle aldri fått lov til å gjøre dette.
I fjor het det seg at organisasjonen World Monuments Fund, som plasserte Irak på sin liste over verdens mest truede historiske steder i 2006 og 2008, og de irakiske myndighetene skulle forsøke å bevare restene av Babylon. Amerikanske myndigheter har gitt nærmere 5 millioner kroner til prosjektet (nærmest ironisk). Irakiske spesialister skal nå få opplæring i moderne kartleggings- og restaureringsteknikker. Det planlegges også å etablere en nasjonal database for kartlegging og administrering av landets flere tusen kulturminner.
Iraks Nasjonalmuseum har nå fått omkring 4.000 av omkring 15.000 stjålne gjenstander, som ble stjålet de tre første dagene etter at den amerikanske hæren rykket inn i byen, tilbake. Alt i alt mener man at omkring 20.000 uvurderlige ting har blitt stjålet i tiden etter amerikanernes invasjon. Langt fra alt forventes funnet igjen, og forferdelig mye er ødelagt, især i utgravningene. ”Noen gjenstander har til og med kommet så langt som til USA”, sa Iraks nasjonalmuseums styreformann Abdul Aziz Hameed.
Når nå en del av de mange stjålne tingene gjenfinnes betyr det ikke at de med det samme kommer tilbake til gjerningsstedet. Det er omstendelig og kostbart overhodet å finne ut av hvilke museer, utgravninger og tidsepoker gjenstandene hører hjemme i. Men kun det å ha funnet noen av tingene vekker glede i Irak.
Kunstskattene i Irak er av verdenshistorisk interesse å ta vare på. Situasjonen i Irak krever nå at flere enn irakerne selv arbeider med å samle kunsten. Dette gjorde Irak for Norge da all informasjon ble brent under kristendommens inntog. Den Irakiske oppdagelsesreisende Ibin Mage skrev ned informasjon om norske hedenske ritualer som ikke ville vært kjent om ikke biblioteket i Bagdad hadde tatt vare på det.
Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.
Verden i dag erfarer en kritisk situasjon karakterisert gjennom en manglende etisk refleksjon og retningslinjer som har ført til økonomisk krise og fattigdom, forurensing og klimaendring, samt konfrontasjoner mellom kulturer. Vold og diskriminering forgifter hverdagslivet til brede befolkningslag. Det er som om dagens samfunn ikke kun preges av å være en konflikt mellom sivilisasjoner foruten en sivilisasjonskrise i seg selv. Vi står i stadig større risiko for ikke kun å skade oss selv foruten alt livet på jorden.
Den internasjonale organisasjonen Verden uten krig (Mundo sin Guerras – World Without Wars), en internasjonal organisasjon lansert av Den humanistiske bevegelse som i 15 år har arbeidet for pasifisme og ikke-vold, har i samarbeid med andre organisasjoner og personer, har derfor tatt initiativ til å mobilisere til en 3 måneder lang global marsj, The World March for Peace and Non-Violence, i 2010.
Marsjen, som ble lansert under Symposium of the World Center for Humanist Studies holdt ved Park of Study and Reflection i Punta de Vacas, Argentina, den 15. november 2008, starter i New Zealand den 2. oktober 2009, datoen da Gandhi ble født og som har blitt erklært som verdens fredsdag av FN. I løpet av 90 dager skal marsjen gå igjennom seks verdensdeler og ende i Andesfjellene (Punta de Vacas, Aconcagua, Argentina) den 2. januar 2010.
Det vil bli den største marsjen noen sinne organisert og inkludere alle verdens kontinenter. Den vil skal foregå verden rundt og passere alle klimatiske soner og sesonger; fra den varme tropiske sommer, til ørkenen og den kalde vinteren i Sibir. De amerikanske og asiatiske etappene vil være de lengste, begge nesten en måned. En permanent base på 100 personer fra forskjellige nasjonaliteter vil foreta hele reisen.
Dette er det rette øyeblikket i historien til å fremme en større folkelig mobilisering i favør av en global radikal finansiell, sosial, miljømessig, ernæringsmessig og etisk endring og oppnå en overgang fra en pålagt og tvungen kultur av vold og krig til en kultur av dialog, forsoning og fred, fra styrke til ord; fra krigsøkonomi til en økonomi av global utvikling, inkludert det å fjerne fattigdom og fremmedgjøring. En marsj med disse karakteristikkene vil bidra til raskt å skape en bevissthet av fred i og mellom folk, som må endre seg fra å være passive tilskuere til å bli utrettlige protagonister av solidaritet. Det er tid for å vekke den menneskerettighetsaktivist som vi alle har dypt inne i våres indre.
La oss for alltid huske ordene til Edmund Burke: ”Ingen begikk en større feil enn han som ikke gjorde noe, fordi han kunne gjøre lite” og ”Det eneste som skal til for at det onde skal triumfere er at gode menn ikke gjør noe som helst.” Ingen kan høste fruktene av frøene som ikke har mot til å plante dem. La oss oppfinne fremtiden og anspore til en rask evolusjon. Mellom evolusjon og revolusjon er det kun ansvaret. Denne marsjen, hvis sanne styrke ligger i den enkle, men bevisste aksjonen til dem som støtter denne høyverdige saken og deler den med andre, har potensiale til å anspore til den spirituelle eksplosjonen som vil bidra til å oppnå den mulige verden vi alle drømmer om.
Tiden har kommet til å delta i en aksjon som vil samle alle menn og kvinner som har dedikert deres liv til å bygge en kultur av fred, uansett hvilken rolle de må ha hatt, og gjøre dem i stand til å strekke seg utover hele kloden, reise sine stemmer og erklære rettferd, frihet og likeverd for alle mennesker, slik at de kan bli hørt av alle, og da især av verdensledere og parlamentarikere, samt dem i maktapparatene som gjennom å være klar over hva man risikerer ved å fortsette som nå, kan bli ansporet til å delta i transformasjonen som det blir oppmuntret til. Fra begynnelsen og på hver plass er det essensielt å kunne regne med den aktive deltagelsen til sangere, utøvere, atleter, skuespillere og andre kjendiser som via deres popularitet har makt til å mobilisere folk.
Marsjen, som ønsker å generere bevissthet rundt den farlige globale situasjonen markert via høyere mulighet for atomkrig, et fornyet våpenkappløp og militær okkupasjon av utenlandske territorier som vi i dag ser, skal være et uttrykk mot krig, bruk av våpen og voldsutøvelse. Dette på grunn av at det er nødvendig å skape en ny bevissthet i verden om krig og vold som kan danne grunnlag for en fredskultur. Vi kan få slutt på sult i verden med 10 % av hva som blir brukt på våpen. Tenk på hvordan livet kunne bli hvis 30-50 % av våpenbudsjettet gikk til å bedre folkenes liv i stedet for å bli brukt på å ødelegge. Det å få slutt på krig og vold ville være som å legge menneskets prehistorie bak oss og ta et gigantisk skritt forover i utviklingen av vår art.
En verden uten krig er en visjon som åpner fremtiden og forsøker å bli en levende realitet rundt om på planeten hvor vold minker til fordel for dialog. I denne etterstrebelsen vil vi bli ledsaget av styrken til stemmene til de hundrevis av tidligere generasjoner før oss som har lidd konsekvensene av krig, og viss ekko fortsetter å bli hørt i dag i alle de plasser hvor den fortsetter å etterlate seg dets vonde spor av døde, forsvundne, invalide, flyktninger og fordrevne. For andre år på rad øker antall flyktninger og internt fordrevne i verden, og over 40 millioner er nå på flukt. Krigene i Afghanistan og Irak er de største grunnene til økningen i følge UNHCR.
Tiden for dem uten stemmer til å bli hørt har kommet! Man krever nå sin rett til å leve i fred og frihet, noe man ikke gjør når man lever i trussel om vold. Ut av smerte og skrikende behov bønnfaller millioner av mennesker for en slutt på krig og vold. Dette kan vi få til gjennom å samle alle de globale pasifistiske og aktive ikkevoldskreftene. Dette kan bli den største demonstrering for fred noen sinne i menneskehetens historie.
Gjennom marsjen håper man å gjøre noe med dagens trusler, en farlig verdenssituasjon som fører oss stadig nærmere en atomkrig, som vil være den største katastrofen i menneskehetens historie – en slutt på det hele. Man ønsker å gi en stemme til den store majoritet av verdensborgere som vil ha fred. På tross av at majoriteten av menneskeheten motsetter seg våpenkappløpet sender vi ikke ut et samlet signal. I stedet lar vi oss selv bli manipulert av en mektig minoritet og lider under konsekvensene av det.
Man ønsker å oppnå en global fjerning av atomvåpen; umiddelbar tilbaketrekking av invaderende tropper fra okkuperte territorier; progressiv og proporsjonell reduksjon av konvensjonelle våpen; signingering av ikke-aggresjonsavtaler blant nasjoner og avkall på krig som en mulig vei for å løse konflikter fra de ulike regjeringene.
Samtidig ønsker man å eksponere de mange andre formene for vold, slik som økonomisk, rasistisk, seksuell, religiøs osv., som for tiden blir holdt skjult eller forkledd av deres gjerningsmenn og gi rom for alle som lider på grunn av slik vold å bli hørt. Tiden har kommet til å stå sammen og vise vår opposisjon. Bli med i det samstemte mangfoldet, være seg kakofoni eller eufoni, og skap et klart signal og din stemme blir nødt til å bli hørt! Man vil nå skape en global bevissthet – slik som allerede har funnet sted med miljøsaker – rundt det umiddelbare behovet til å fordømme alle former for vold og skape ekte fred.
Alle som ønsker å ta til orde mot vold og krig, kan delta i hele eller deler av marsjen, som vil bli skapt og formet av alle som deltar. Den er åpen for alle, uansett organisasjon, kollektiv, gruppe, politiske parti osv., som deler de samme håp og etterstrebelser. Det er en reise som vil bli beriket gjennom at det blir tatt initiativer til ulike strømninger. Hvor hen marsjen går hen kan den lokale befolkningen bidra med deres kreativitet til den større konvergens av alle de ulike aktivitetene. Det er plass for alt man kan forestille seg. De mulige kanalene for deltagelse er mangfoldige, inkludert virtuell deltagelse i marsjen via internett. Dagens kommunikasjonsteknologi gjør det for første gang mulig for oss å benytte oss av fjerndeltagelsesteknikker slik som SMS og internett. La oss bruke dem!
Dette er en marsj for og av folket med håp om å nå det meste av verdensbefolkningen. Mens den beveger seg gjennom ulike byer vil det være alle slags typer av aktiviteter, både sportslige, kulturelle og sosiale, som vil bli organisert i forhold til lokale initiativer som oppstår. Flere hundre prosjekter, slik som konserter, møter, konferanser, utstillinger, dokumentarer, har allerede blitt satt i bevegelse av ulike individer og organisasjoner. Man håper derfor at de ulike mediene vil spre ordet om denne reisen rundt om i verden for fred og ikkevold.
Fredsmarsjen har vært planlagt igjennom et helt år for å se hvordan den kunne gjennomføres. Gjennom dette året har stadig flere aktører vist interesse og marsjen vil til slutt gå igjennom flere land enn opprinnelig tenkt. Arrangøren ser med glede på at mange unge mennesker deltar aktivt i prosjektet allerede.
I et arrangement som dette håper man å samle millioner av mennesker fra alle sosiale lag, uavhengig av rase, religion, ideologi og kultur. Marsjen kan føre til en mobilisering mot krig og vold, som verden ikke tidligere har sett maken til.
Siden marsjen ble besluttet å bli avholdt har ting utviklet seg veldig raskt. På kun få måneder har den mottatt støtteerklæringer fra tusener av mennesker, pasifister og ikke-voldsgrupper, ulike institusjoner og kjente akademiske, kulturelle, politiske figurer, samt inspirert til et enormt mangfold av initiativer i mer enn 100 land og blitt et raskt voksende menneskelig fenomen. Flere hundre kjente personligheter, slik som Dalai Lama, Desmond Tutu, Ian Gibson, Noam Chomsky, Ana Belen, Jose Saramago, Pedro Duque, Juanes, Chiles president Michelle Bachelet, skuespiller Viggo Mortensen fra Ringenes herre samt organisasjoner, slik som Greenpeace, og sportsklubber, slik som den italienske fotballklubben Inter Milan, har allerede meldt seg på til Fredsmarsjen.
«Opprop for en global aksjonsuke mot kapitalisme og krig fra 28. mars til 4. april. Erklæring fra Assembly of Social Movements ved World Social Forum (WSF) 2009. Vi vil ikke betale for krisen. De rike må betale for det! Anti-imperialistisk, anti-kapitalistisk, feministisk, miljøvennlige og sosialistiske alternativer er nødvendige!»
NATO-markering utenfor Stortinget onsdag den 1. april kl. 17.00:
Arr: NATO-markering utenfor Stortinget
Regi: Norges Fredsråd/Norwegian Peace Council
Tid: Onsdag 1. april kl. 17.00
Hvor: Utenfor Stortinget
Programmet blir åpnet av Erik Strøm, styreleder i Norges Fredsråd og appeller blir holdt av Christopher Perreau, AUF, Stine Rødmyr, styreleder i Nei Til Atomvåpen og Gunnar Garbo fra Nei til nye NATO. Samtidig lanserer Norges Fredsråd sin publikasjon om sivil-militært samarbeid i Afghanistan. Vel møtt til spennende markering!
England:
Saturday’s Put People First demonstration was excellent. Tens of thousands came out to protest against the whole spectrum of the world leaders’ policies. The anti-war bloc was very big and very loud and got lots of coverage.
The next big event is the Yes We Can demonstration this Wednesday.
This is the only anti-war demonstration at the G20. It is the main chance we have to make sure that the G20 leaders can’t avoid the massive opposition to their war policies.
The demonstration will assemble at the US Embassy, Grosvenor Sq, London W1A 2LQ. Nearest tubes Green Park or Bond Street.
We will hand in a message to Barack Obama and then march through central London to Trafalgar Square for an alternative summit.
Speakers include Arthur Scargill, Tony benn, Susan George, Lindsey German, Bruce Kent and Daud Abdullah.
5 REASONS TO DEMONSTRATE AGAINST WAR THIS WEDNESDAY:
* Barack Obama has just announced a surge of 23,000 extra troops for Afghanistan. The British government looks set to send another 2,000.
* The murderous siege of Gaza continues. Israel is still bombing the tunnels in to Gaza.
* No date has been set for the withdrawal of all US troops from Iraq.
* Both US and British projected military spending has risen on last year.
* Both US and Britain is still selling arms to Israel.
G20-lederne samles til toppmøte om finanskrisa i London. Finanskrisen er en global systemkrise. Verken norske eller internasjonale myndigheter har vist interesse for å angripe årsakene til krisen. Lørdag 28. mars går folk verden over ut i gatene, og krever en ny kurs. Finanstransaksjoner må skattlegges, bankvesenet må underlegges demokratisk kontroll. Vi trenger bærekraftige og stabile arbeidsplasser. Vi trenger en demokratisk, solidarisk og grønn økonomi. Møt opp og vis din støtte for en ny kurs!
Det er interessant for alle å delta i en slik demonstrasjon-markering ettersom militær og økonomi ofte har den samme bakgrunn. En solidarisk, demokratisk og grønn økonomi vil skape mindre krig enn dagens kapitalisme, som i utgangspunktet er rene satanistisk ettersom den tar til grunne at det eneste folk gjør er å tenke på og tilfredsstille sine ege behov, noe som fører til en jungelens lov hvor alle er i krig mot alle andre. En skjebnesvanger kurs med andre ord som trolig vil føre til døden for oss alle viss vi snart ikke klarer å bevege oss bort fra den. Takk!
Tilsluttet: Attac Norge, Changemaker, EL- og IT-forbundet, LO Oslo, Fagforbundet, Heismontørenes fagforening, Kvinnefronten, Miljøpartiet de Grønne, NTL Sentralforvaltningen, Oslo bygningsarbeiderforening, Oslo grafiske fagforening, Rød Ungdom.
Musikk og appeller. Blant annet: Kleiv Fiskvik (leder i LO Oslo). Emilie Ekeberg (leder i Attac Norge). Jan Helge Gulbrandsen (Fagforbundet). Stand-up komedie med Dag Sørås.
Capitalism: I Steel Your Money (ISYM)
Capitalism is a system based upon monetary inequality. Capitalism is legal-theft. Wealth is stolen from poor people via stupid trade. Monetary inequality is essential. Rich people are only rich because they take a bigger share of wealth. Rich people live affluent lives because they exploit poor people. Customers are overcharged and employees are underpaid. Nobody would be rich (or poor) if everyone had the same amount of money. Enslavement of unintelligent workers is a fundamental aspect of capitalism. Poverty and capitalism are inextricably interlinked. I STEAL YOUR MONEY is an honest business highlighting important truths to emancipate slaves.
FTP Movement
The FTP Movement is a machine and what makes the machine work is the belief in family ties, trust, loyalty, integrity, discipline and punctuality.
The FTP Movement is an innovative community whirlwind and recognized organizational conglomerate. A bright vivid picture of the changing of the guards, the Movement’s primary focus is to serve as an activator of the community. The FTP Movement is a strong advocate of building institutions and providing practical solutions for the people. We believe in putting theory into practice by implementing viable programs that actually benefit those who need them most.
The FTP Movement deals with a plethora of issues including (but not limited to); Education, hunger, homelessness, police brutality, political prisoners, health, youth development and gang intervention.
FTP is an acronym that means For The People, Feed The People, Fruition Through Persistence, Free The Prisoners or whatever else you can think of in any given situation.
Taking on the mantra “Elders for counsel, Youth for war”, FTP has a proven magnetic attraction amongst the youth. FTP has been able to maintain it’s stay along the vein of youth culture, because we keep our finger on the pulse. We are successful amongst the youth, because we are constantly surrounded by the youth. When we say youth we are generally speaking about people under 40. We seek advice from those who came before us, and we modernize our methods to organize more effectively.
We call on you to agree a global rescue package that puts people first – to stimulate, regulate and fundamentally reform the global economy, and to invest in a sustainable green recovery.
We are living through both alarming and amazing times: financial systemsare creaking, climate change is being felt around the world, and the peak in fossil fuels fast approaches. Cracks are widening daily throughout the fossil fuel empire, and change is coming whether we like it or not.
The international Rising Tide network and its allies are calling for a day of action against the fossil fuel industry on April 1st 2009. On that day people from around the world will rise up to show the world that we refuse to fool around with climate change and our future. They invite you and your supporters/members to get involved in this day of action.
We have had enough of fossil fuel tomfoolery – empty promises and lackluster leadership from our governments and dirty energy companies. We have had enough of coal companies that destroy communities, poison our air, and spew global warming pollution. We are sick of oil and car companies keeping us dangerously addicted to oil. We know that tar sands development in Canada must be stopped. And we will kick every politician out of office who refuses to show bold, political leadership in fighting climate change. Speed up the end of the fossil fuel empire, and the beginnings of amore just and sustainable world.
Climate change is our generation’s biggest challenge, but also our biggest opportunity. We can make sure that as we move away from dangerous fossil fuels we are building not only a cleaner, but also a more just future. We will help ensure that the clean energy revolution leaves no one behind and creates hundreds of thousands of new, green jobs. Join us in building a more just future. Plan an action to spur green job creation in your community today.
Fossil Fools Day is about taking action in the name of carbon common sense:
–leaving fossil fuels in the ground
–abandoning false solutions
–building real and just alternatives
On April 1st last year, people around the world celebrated Fossil Fools Day of Action. Over 150 actions took place across four continents. Oil, gas, coal and aviation were all targeted. Fossil fuel extraction, production, financing, PR and greenwash all felt the jester’s wrath. Actions spanned the full spectrum from the simply subversive to the downright disruptive: office occupations, banner drops, street theatre, Big Carbon blockades, city centre parades, spoof product launches, subvertising, leaflets, lock-ons and even a laugh-in. The tentacles of the carbon web were exposed for all to see, more people saw the empire for what it truly is – a sinking ship awaiting abandonment – and here and there, the carbon machine even ground to a halt.
Many and diverse organisations supported the event last year. With your help, this year Fossil Fools Day will be bigger, better and bolder. Here’s how you, your organisation and/or your supporters can get involved:
1. The best thing you can do is encourage your supporters/members to get together and plan an action where they live … from a bit of street theatre and a stall to an citizen’s occupation of a newly nationalised bank; a little local subvertising to a Big Carbon blockade.
2. Encourage your supporters/members to come along to Climate Camp in the City of London on April 1st – targeting carbon markets on the eve of the G20 leaders’ summit in London – because nature doesn’t do bailouts. Later, head off to spoil BP’s Centenary party at the British Museum. Join Rising Tide and Art not Oil, between 6-7pm, to say ‘Your Party’s Over!’ Bring banners, musical instruments, a sense of climate justice and a nonsense of foolery. Meet at 6pm at the British Museum’s Gt. Russell St. gate.
3. Help spread the word – email your supporters/members, add a link to Fossil Fools Day to your website or blog (you can grab a graphic for the event here), join the Facebook group, put posters up where lots of people will see them, hand out leaflets, etc.
Our actions are amplified when we act in unison. This year, in the build-up to the UN climate negotiations in Copenhagen in November, let’s see if we can reach over 1000 actions worldwide! On Fossil Fools Day, bring the spirit of carnival and mischief to the fight for climate justice.
Together we can build a more just and sustainable future. We are calling on communities across Canada and the US to show the fossil fuel industry and bad politicians that we mean business by organizing a Fossil Fools Day action today. Ideas include, but are by no means limited to: rallies at gas stations or representative offices, Critical Mass bike rides, office occupations, Billionaire’s for Tar Sands/Coal demonstrations, spank the bank visits, high-powered projections of solutions on the side of dirty energy factories, Board of Trustees meeting take-overs, hold a clean energy camp at a dirty energy site, do solar installations, make spoof videos and websites, offer alternative, clean energy bus rides, do some coal mining of your own at a coal company’s headquarters.
Vi har alt vi trenger for å skape ett rettferdig og bærekraftig samfunn!!!
Zeitgeist bevegelsens globale bevissthetsdag (Zeitgeist_Day) er en årlig begivenhet, som vil bli holdt den 15. mars 2009 rundt om i verden.
The Zeitgeist Movement & The Venus Project, som beskriver deres mål som ”The application of The Scientific Method for social concern”, har produsert flere filmer samt annet materiale for oppfordre til dette. Målet: «We intend to restore the fundamental necessities and environmental awareness of the species through the avocation of the most current understandings of who and what we truly are, coupled with how science, nature and technology (rather than religion, politics and money) hold the keys to our personal growth.»
På verdens Z-DAG, søndag den 15. mars, vises filmen Zeitgeist Addendum og det vil bli diskusjon med fokus på fremtid og muligheter.
The Zeitgeist Movement – Observations and Responses – Activist Orientation Guide:
Carl Sagan: ”We have come from a world of extreme superstition, abject slavery and extreme racism and socialprejudice, to a slowly emerging world of race equality, scientific ingenuity and emerging values that desire to see humanity benefit as a whole.”
”The old appeals to racial, sexual and religious chauvinism, to rabid nationalist fervor, are beginning not to work. A new consciousness is developing which sees the earth as a single organism, and recognizes that an organism at warwith itself, is doomed. We are one planet.”
”… this business of who I am and weather I’m good or bad, or achieving or not, all of that’s learned along the way. It’s just a ride… and we can change it any time we want. It’s only a choice. No effort, no work, no job, no savings of money… to realize that I had the game wrong, that the game was to find out what I already was. We were saying how very important it is to bring about in the human mind the radical revolution. The crisis is a crisis in consciousness. The crisis that cannot anymore accept the old norms, the old patterns, the ancient traditions. And, considering what the world is now, with all the misery, conflict, destructive brutality, aggression, and so on, man is still as he was. He is still brutal, violent, aggressive, acquisitive, competitive, and he has built a society along these lines.”
”If 120,000 people can come together to build a nuclear bomb, as was done with the Manhattan Project in the late 1930s, there is no reason why we cannot come together and use human ingenuity to accomplish incredible social achievements for the betterment of humanity. It is time we unleash our ‘Weapons of Mass Creation’ (WMCs) unto the world.
It is time we take responsibility for eachother and ourselves. We have the knowledge, means and initiative to devise an entirely new social architecture that can create a world we actually enjoy and flourish in.
We don’t forget, we don’t forgive, den 20. desember 2008
Koordinert ulike steder rundt om på kloden på samme dag
«Som de fleste av dere sikkert har fått med dere har det vært opprør i Hellas i over en uke nå. For utenforstående kan det se ut som om det nesten utelukkende dreier seg om sinte ungdommer som sloss med politiet (noe som selvfølgelig både kan tolkes som rettmessig og forståelig, men som ikke nødvendigvis er konstruktivt). Nå begynner imidlertid et mer konstruktivt aspekt ved opprøret å åpenbare seg: folk okkuperer skoler, rådhus, o.l. og oppretter folkeforsamlinger.Vis derfor internasjonal solidaritet ved å delta på en solidaritetsmarkering for opprørene i Hellas!»
Bastillen
Den_franske_revolusjon var en periode i fransk historie (1789-1799) med kraftige politiske, sosiale og økonomiske omveltninger. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn.
Året var 1789, Frankrikes økonomi var i ferd med å kollapse, i hovedsak på grunn av rollen de valgte å spille i den amerikanske uavhengighetskrigen. Frankrike gikk seirende ut av disse slagene, men krigen hadde fortsatt kostet mer enn den burde. På grunn av at statskassen lenge hadde vært tom, ble krigen finansiert av at vanlige folk måtte betale mye høyere skatt enn de hadde vært nødt til før. Den økte skatten kom som et hardt slag på de fleste, i stor grad på grunn av den harde vinteren 1788-1789. Avlingene hadde blitt ødelagt, og brødprisene var høyere enn noen gang. Fattigdom ble et stort problem i Frankrike. Folket var i ferd med å bli desperate, og tanker om opprør meldte seg.
Det begynte med spredte episoder med opprør, til slutt angrep de det forhatte fengslet Bastillen, et forhatt symbol på de undertrykkende styresmaktene. Søndag den 6. mai 2007 ble Bastillen igjen inntatt. Dette ikke minst i protest mot den neokonservative NWO presidenten Nicolas_Sarkozy.
Opprøret ulmer i Europa hvor en høyredreining har fått herje fritt i de siste to tiårene. Privatisering av offentlige goder, et stadig større gap mellom fattig og rik, apati og tafatthet, krig og okkupasjon. Politikerne hører ikke lenger på borgerne, og demokratiet har blitt en kulisse uten mening. Hva skal man vell med ytringsfrihet så lenge ingen bryr seg uansett. Vi får stadig mer kunnskap om hva som finner sted, men stadig mindre makt og innflytelse til å gjøre noe med det. Vi blir dynget med propaganda, en propaganda som blir stadig mer hul og overfladisk. Den blir som keiserens klær. Det blir til en stor grøt av ugjerninger utført av herskerklassen, som folk, og da kanskje ikke aller minst ungdom, av og til reagerer mot via ulike former for protester. Men militær- og politimakten har ikke minsket, men snarere blitt styrket, så disse opprørene blir spontant slått ned.
Hellas
I oktober 2008 gikk flere hundre tusener av offentlig ansatte og akademikere i streik i protest mot privatisering, lønn og pensjonsreform. Anarkister og studenter, samt brede lag av befolkningen, gjør nå opprør i Hellas etter at politiet skjøt og drepte Alexandros Grigoropoulos (15), et drap som blir sett på som toppen av isfjellet av en langvarig misnøye til myndighetene i Hellas.
Regjeringen forberedte seg på flere protester i forbindelse med 15-åringens begravelse, og rundt 2.000 lærere og studenter demonstrerte tirsdag i Aten sentrum. Opptøyer, de verste opptøyene på flere tiår, førte til at en rekke bygninger ble ødelagt og at 50 mennesker ble skadd.
I følge eksperter, som hevder at en av årsakene til at det gikk så galt var at regjeringen ikke klarte å stanse demonstrasjonene på et tidlig tidspunkt, bidro slett politiarbeid, en upopulær regjering, en lang historie med autoritære regimer og voldelige opptøyer til å sette Hellas i brann. De peker på at anarkistene i byene, som også tidligere har angrepet banker, butikker og kjøretøyer, er svært godt organisert og at myndighetene ikke har klart å kontrollere dem. I følge kriminolog Ioannis Panoussis har internett og mobiltelefoner gjort det enklere å sette i gang aksjoner raskt. ”Siden aksjonene denne gangen kom samtidig med et spontant sinne blant ungdommene, ble omfanget av hendelsene langt større”, sier han.
Årsakene til opptøyene er komplekse. Det kan se ut som drapet (eventuelt ulykken) på 15-åringen ble en gnist til flammen som nå fortærer Athen. BBCs reporter på stedet sa søndag: “A passer-by, Maria Stamatoulis, told me that most of the people went on to the streets to protest about the government’s failure to curb corruption, and in “revenge for killing the boy”. Den konservative regjeringen i Hellas har i mange år vært plaget av korrupsjon, og har ikke i noen særlig grad vist seg å være i stand til å gjøre noe med det. Dette er en av faktorene som har skapt spenning i befolkningen. En lignende hendelse i 1985 førte også til kraftige opptøyer. Den gang ble en 15 åring skutt av politiet, og opptøyene varte i månedsvis.
Den konservative regjeringen til statsminister Costas Karamanlis ble gjenvalgt med knapp margin i høst og får nå en vrien oppgave med å stanse protestene. Og for å hindre at det samme skjer igjen, kan regjeringen bli tvunget til å ta tak i de underliggende årsakene til uroen. ”Urolighetene startet på grunn av drapet, men det var bare den utløsende årsaken. Problemet er regjeringens økonomiske politikk, skandalene og apatien”, sier professor Takis Kafetzidis ved Peloponnes-universitetet. Regjeringen er upopulær i langt større deler av befolkningen enn blant dem som har protestert i gatene. Innføring av tøffere pensjonssystemer og privatisering av ulønnsomme selskaper har fått den sosialdemokratiske opposisjonen og de mektige fagforbundene til å anklage regjeringen for bare å bry seg om de rike.
Demonstrantene har antikapitalistiske holdninger og viser motstand mot det etablerte og en svært fiendtlig innstilling til politiet, noe som bidrar til at demonstrasjoner ofte ender i sammenstøt. Politiet anklages dessuten for brutal fremferd mot ungdom under sine aksjoner i Aten, noe som bidrar til å forsterke motsetningene.
Dimitris Beladis, som er ekspert på urban krigføring, mener også sosiale og økonomiske faktorer bidrar til å forme anarkistbevegelsen: Den er tennladningen for en slags sosial eksplosjon som skyldes den økonomiske usikkerheten, som rammer mange unge og andre som er arbeidsledige eller tjener dårlig. Myndighetenes manglende evne til å få bukt med anarkistene blir dessuten utnyttet av bevegelsen og bidrar dermed til å forsterke problemet, fastholder Panoussis. ”Det skjer i et land hvor mange unge allerede er svært politiserte, og hvor en sterk mistanke mot folk i uniform har sin rot i en historie preget av flere autoritære regimer”, påpeker han.
Anarkistbevegelsen i Hellas sies å ha sine røtter i motstandsbevegelsen fra miltærdiktaturet, som varte fra 1967 til 1974. I etterkant av en massakre hvor militæret gikk inn på Athens universitet og drepte et tyvetalls streikende studenter gikk befolkningen til opprør, og regimet falt. Dette militærregimet har altså historisk lagt grunnlaget for en sterk motstandskultur i den Greske befolkningen, langt ut over de gruppene som kaller seg Anarkister.
På tross av at den 10.000 person sterke anarkistbevegelsen i Hellas er involvert er det tydelig at det har vært en langt dypere og bredere oppbakking enn dette, eller selv det greske venstre. Alle som har lidd i det greske samfunn av regjeringen, staten eller en annen institusjon er alle på gata sammen; ungdom, arbeidsløse, minoriteter, sigøynere, migranter uten papirer osv. Følgende tekst ble delt ut ved en studentdemo utenfor politihovedkvarterene av folk fra Athens’ Haunt of Albanian Migrants. Teksten viser at det har oppstått solidaritetsbånd mellom ulike deler av det greske samfunnet.
Athen er en by hvor det avholdes demonstrasjoner daglig, av en eller annen interessegruppe. Befolkningen som sådan er vant til å legge press på myndighetene i forhold til saker de måtte mene noe om, det kan se ut som tiltroen til den representative formen for nesten-demokrati står svakt i Hellas. Men opptøyer har ikke kun funnet sted i Athen, Thessaloniki og på Kreta, men i svært mange av landets byer og øysamfunn. På samtlige steder har det vært nedbrente banker og luksusbutikker, og harde sammenstøt mellom politi og studenter. Demonstrantenes mål har vært symbolene for politimakt, storkapital, og privilegier. Dette er kraftige reaksjoner, men knuste ruter kan ikke sammenliknes med et system gjennomsyret av vold, undertrykking og eksklusjon.
”Hvor dyp den politiske krisen i Hellas er, forsto jeg ikke før jeg så ungjenter i miniskjørt og på høye hæler fylle håndvesken med stein”
– Ask, Aftenposten.
”Today (Friday), the assembly of the occupied Athens Polytechnic decided to make a callout for European and global-wide actions of resistance in the memory of all assassinated youth, migrants and all those who were struggling against the lackeys of the state. Carlo Juliani; the French suburb youths; Alexandros Grigoropoulos and the countless others, all around the world. Our lives do not belong to the states and their assassins! The memory of the assassinated brothers and sisters, friends and comrades stays alive through our struggles! We do not forget our brothers and sisters, we do not forgive their murderers.”
Indymedia Hellas har rapportert at den statsdrevne TV stasjonen NET ble okkupert i noen minutter og studenter viste frem et banner hvor det sto:
“STOP WATCHING – EVERYONE TO THE STREETS!”
Denne frihetlige bevegelsen har blitt drevet framover av elever og studenter, men rommer også arbeidere, arbeidsløse og innvandrere. Studentene, som har bred støtte i befolkningen, har okkupert hundrevis av videregående skoler og universitetsbygninger. Med sine aksjoner og erklæringer setter de spørsmålstegn ved hele samfunnsstrukturen. De har også okkupert media og radiostasjoner for å gi sitt bilde av situasjonen. Overalt forsøker bevegelsen å eksperimentere med demokrati, og spre ideen om alternative samfunnsformer. Faktisk har det i en rekke byer og bydeler i skjedd en interessant utvikling: I Agios Dimitrios, Halandri og Sikeon har demonstrantene okkupert rådhusene og innkalt til åpne forsamlinger for bydelens innbyggere. Denne bevegelsen forsøker hele veien å vise folk et alternativ til dagens system. Hele 60 prosent av befolkningen i Hellas forstår dette som et sosialt opprør og ikke som isolerte aksjoner organisert av «voldelige demonstranter.»
Nynazistene
”There have been confirmed informations about groups of fascists in action with police forces at the city of Patras. This is happening now it is not a joke! The media speak of ”civilians” who attack anarchists. We know very well the concept of ”angry civilians”. Already know faces of fascists from other cities (including Athens) are seen in Patras, walking down the streets accompanied by policemen in civilian clothing, attacking and arresting anyone who looks suspicious. At least one student is at the hospital stubbed because of them. People are reported to hide protesters from these fascist groups who already have spotted such houses with protesters hidden in there. They stand outside throwing rocks, yelling ”come out or we will come in”, threatening the owners. Since the police forces cannot handle the riot situations along Greece, their right hand is being unleashed, the fascists and neonazis.”
Dette er som hentet ut av Jack Londons bok Jernhelen fra 1902.
Europa
Hallas’ ambassader i London og Berlin har blitt okkupert av anarkister og det har blitt avholdt flere demonstrasjoner og solidaritetsmarkeringer i ulike land og byer. Opprøret som startet i Athen ser ikke ut til å ende med det første. Nå har det spredt seg til en rekke europeiske storbyer, blant annet Barcelona og Madrid. Minst 200 demonstranter gikk til angrep på en politistasjon, butikker og banker i den spanske hovedstaden. I Madrid har ni demonstranter blitt anholdt av politiet, mens ubekreftede kilder sier at to personer er arrestert i Barcelona. I de spanske byene marsjerte demonstrantene gjennom gatene med bannere hvor det blant annet sto skrevet: ”Politiet er drapsmenn.”
Siden sammenstøtene startet etter politidrapet lørdag har opprørstemningen spredt seg rundt om i verden hvor folk gjenkjenner seg og derfor viser solidaritet med dem i Hellas som kjemper mot demokratisk totalitæitaisme i en tøylesløs og barbarisk kapitalistisk verden. I tillegg til Barcelona og Madrid har det funnet sted markeringer og demonstrasjoner i Berlin, London, Istanbul, Moskva, Roma og København. Det har blitt avholdt markeringer i Kypros, Østerike, Tyrkia, Sveits, Nederland, Spania, Irland, England, Skottland, Frankrike, Belgia, Italia, Sverige, Danmark, Norge, Kroatia, Canada, Tyskland, Portugal, Bulgaria, Polen, Russland, Argentina, Chile, Kanada, Uruguay, USA, Mexico, Sør-Korea, Australia og New Zealand.
Demonstrasjonene har spredt seg i rask fart over hele Europa. Først ute var rundt 15 demonstranter i Berlin som tok seg inn på det greske konsulatet i byen. Her overleverte de et brev som skulle sendes til Athen, der de uttrykte sitt raseri over tenåringsguttens død.
I følge den spanske avisen La Vanguardia sprer demonstrasjonene seg over Europa via internett, og da ikke aller minst internettsiden Nodo50.org, som samler demonstrantgrupper over hele verden. I London forsøkte demonstranter å storme den greske ambassaden i Holland Park og heiste det anarkistiske flagget ved ambassaden. Onsdag kveld demonstrerte 200 personer på Rådhusplassen i København. De skal blant annet ha forsøkt å velte det store juletreet på Rådhusplassen. Ved midnatt var 68 personer arrestert.
”We don’t forget, we don’t forgive”
– Day of International Action Against State Murders
We don’t forget, we don’t forgive, den 20. desember 2008
Nyhetsbildet - Nyheter for aktivister 