Møte om utarmet uranium

Det ble holdt møte om uranvåpen på Fritt Ord den 4.april 2008, senere fulgte et seminar under Europeiske Sosiale Forum i Malmø i september og dernest lobbyvirksomhet i FN/ New York i oktober. Nå inviterer vi til nytt møte i Oslo. Kom for å friske opp, ta gjerne med noen kjente! Velkommen til møte om den radioaktive arven – utarmet uran – konsekvenser for helse og miljø” Oslo, lørdag 8.november 2008, kl. 16.00-18.00 Folkets Hus, møterom 4 arrangert som en del av Globaliseringskonferansen av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet.

URANVÅPEN er standard for våre Nato-allierte – og en forbrytelse mot menneskeheten. Det ser ut til at stråling fra uranstøv/ «depleted uranium» fra «bunkerbusters» vil forårsake kreft, misdannelser og sykdommer i millioner av år… Ikke bare i de forurensede regionene, men også hos allierte soldater og deres barn.

Siden IKFF-Bergen i 2004 startet å fokusere på uranvåpen har mye skjedd: Utenriksminister i Iraq og visehelseminsiter i Afghanistan har bedt om hjelp og støtte: det er en foruroligende økning i registrerte misdannelser og kreft i DU-forurensede områder.

Europaparlamentet har vedtatt 4 resolusjoner som oppfordrer til et globalt midlertidig forbud. Nato-landet Belgia har forbudt uranvåpen i 2007, som første landet i verden okt/nov 2008 har FN løftet opp temaet til generalforsamlingens nedrustningskonferanse med en resolusjon som ber WHO, IAEA og UNEP (FN’s helseorganisasjon, Atomenergi Byrået og Miljøprogrammet) om å oppdatere sine rapporter

Norge har selv ca 13.000 soldater som tjenestegjorde/ er utstasjonert i forurensede regioner. Fra offisielt hold er våre henvendelser hittil blitt møtt med en tankegang som ikke tar hensyn til det brede spekteret av forskning som konkluderer med at lavradioaktiv stråling som har kommet inn i menneskekroppen er MYE mer farlig enn tidligere antatt. Vi håper at vårt møte bidrar til at Norge engasjerer seg i FN-prosessen med å framskaffe økt kunnskap om DU/ utarmet uran…

Fredsnasjonen Norge med rød-grønn-regjering i spissen bør følge Førevar-regelen og gå inn for et midlertidig forbud  mot uranvåpen – mens resultatene fra bredere forskning blir evaluert.

Uranvåpen trenger mye større offentlig oppmerksomhet for at et (midlertidig) forbud skal bli vedtatt fort… Vi håper å se deg – og vet du om noen andre som kan være interessert, inviter med/ send invitasjonen! Velkommen til en effektiv oppdatering på et voksende problem!

Russland og Latin Amerika

I Latin Amerika, USA tradisjonelle bakgård, er det snart bare Colombia som har vennskaplige relasjoner til USA av landene i Latin Amerika. USA historiske støtte til diktaturer og tyranner og deres imperialistiske politikk verden rundt har gjort eliten i Washington svært lite populær. Og de fortsetter med sin destabiliseringspolitikk der de har mulighet. Sist ut er støtten til den bolivianske overklassen som har gjennomført en illegal folkeavstemming om a skape en egen stat i Santa Crus. Roger Burbach har skrevet en god kommentar om dette:

United States Maneuvers to Carve Up Bolivia with Autonomy Vote

Morales har alliert Bolivia med USAs fiende, Hugo Chavez av Venezuela. Sammen med president Rafael Correa av Ekvador, som er ved å stenge verdens største amerikanske (USA) militærbase på kontinentet, utgjør de tre presidentene hva som kan bli kalt en radikal akse i Sør Amerika.

Militært samarbeid mellom Russland og Venezuela

Møter mellom embetsmenn fra Russland og Venezuela har blitt så hyppige at det knapt fortjener en overskrift. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov synes at dette forholdet har blitt så viktig at han så sitt snitt til å minne verden på at en skvadron av russiske krigsskip var på en historisk reise mot Karibia for der å utføre militære øvelser sammen med Venezuela da han hadde sine rutinemessige samtaler med sin kollega fra Caracas. Dette mens begge landene bånd til USA er som verst. Men Lavrov ville forsikre om at det hele er alt annet enn aggressiv. «Russland og Venezuela har ingen planer om å angripe noen,” sa han i et intervju publisert i Rossiiskaya gazeta den 7. oktober. «De samarbeider på grunnlag av internasjonal lov.»

Dette er Moskvas første marineoppdrag til Latin Amerika siden slutten av det kalde krigen, og krigsspillet som blir holdt rett utenfor amerikanske farvann kan være lovlig, men er også provoserende. Det samme kan sies om Russlands raske rekke av bilaterale samtaler med en rekke latinamerikanske land – inkludert tradisjonelle amerikanske allierte som Colombia og Mexico, hvor av begge har sendt ministere til Moskva denne uken. Med sin globale innflytelse på vei oppover er Russland ivrig etter å få overtaket i sine forretninger med USA.

En ny mulighet

Aleksandr Golts, en Moskva-basert forsvarsekspert, sier at det kommende krigsspillet bare er ett aspekt av en voksende russisk strategi for å smi lukrative våpen- og energiavtaler nå som den amerikanske innflytelsen på det sørlige kontinentet er ved å falme. I følge ham ser Russland Venezuela som ”et kort av flere i et stort spill med USA.” «En bred regional strategi finnes ikke – bare et ønske om å dra nytte av den bølge av anti-amerikanisme som finner sted i Latin-Amerika.»

Siden århundreskiftet har Russland fulgt en strategi med tettere bånd med de latinamerikanske landene som tradisjonelt har blitt ansett som USAs bakgård. Kontinentet er allerede Russlands tredje største våpenmarkedet og land, uansett ideologisk valør, har vist få skrupler vedrørende det å samarbeide med Moskva om forsvars- og energiavtaler.

Russland, i likhet med Kina og andre ambisiøse globale geostrategiske spillere, utnytter kun muligheten i en region hvor det tidligere dominerende USA har trukket seg tilbake på grunn av krigene i Afghanistan og Sørvest Asia. Med unntak av Kuba har den pågående amerikanske presidentkampanje fokusert lite på Latin Amerika og analytikere som Robert Munks fra Jane’s Information Group sier land som Russland er klar for å fylle tomrommet.

I følge Munk har USA i flere år lidd fra en nedadgående innflytelse i Latin Amerika og nå som denne regionale hegemonien har mistet sin kraft foregår det en prosess hvor andre land, som forsøker å utnytte de nye mulighetene som byr seg, fyller gapet. Dette er ikke drevet av en ny kald krig eller av nye strategiske forhold.

En politisk valør

Men Moskvas taktikk blir også drevet av politisk valør. Det er Venezuela, tross alt, som har vist seg å være et fruktbart utgangspunkt når Moskva ser ut til å utvide sin rolle i Latin-Amerika. President, Hugo Chavez, er en uttalt motstander av USA og hans mål er å danne en ny akse av likesinnede verdensmakter for på den måten å imøtegå hva han ser på som amerikansk unilateralisme. Før et møte med Chavez i Moskva i september sa den russiske statsminister Vladimir Putin at Latin Amerika ”vil bli en viktig forbindelse i en kjede av den multipolare verden som er ved å danne seg.”

Emil Dabagyan, en senioranalytiker ved det russiske vitenskapsakademis institutt for Latin Amerika, sier Chavez har forsøkt å vise seg som en urokkelig beundrer av Russland siden han først møttes med den daværende president Vladimir Putin i 2000. ”Disse båndene begynte under Vladimir Putin. Og gradvis har de vokst seg bredere og dypere. I begynnelsen gjaldt det kun politikk. Chavez talte altid på en respektfull måte til Russland, og sagt at Russland strekker seg inn i Eurasia, i Asia og Europa, noe som er essensielt for å oppnå en multipolar verden. Og det er denne linjen han har fulgt konsekvent ettersom forholdet har utviklet seg.”

I følge Michael Shifter fra Inter-American Dialogue, en Washington-basert tenketank, er Moskvas motiver i sitt partnerskap med Venezuela i tillegg til å tjeneprofitt på det å utføre et payback, og krigsspillet som nå skal avholdes er kun en av måtene Moskva demonstrerer sin uvilje med utstasjoneringen av NATO krigssip i Svartehavet i etterkant av den russisk-georgiske krig i august.

I en viss forstand kan det sees ut som Russland tar igjen mot USA i etterkant av Georgia krisen. Kaukasus har blitt sett på som Russlands myke buk og Russland liker dårlig at USA og NATO befinner seg så nære sine grenser. I følge Shifter: ”De viser seg i økende grad som en global geostratisk spiller, og i Latin Amerika har de funnet noen venner og allierte. Det passer russiske interesser å forsøke projisere noen form for styrke i bakgården til USA og å finne regjeringer, slik som Venezuela, som også forsøker å skape ulike maktpoler i verden.”

Profitt

Men kanskje enda viktigere enn multipolarisme er penger. Og Chavez, som er leder av verdens niende største oljeprodusent, har massevis. Siden 2005 har han brukt mer enn 4 milliarder dollar på russiske våpen, inkludert 50 militærhelikoptre, 24 Su-30 jetfly og 100.000 kalashnikover. På hans september tur til Russland sikret Chavez seg et lån på 1 milliarder dollar fra Kremlin, som vil sikre en frisk runde på bruk på luftforsvarssystemer, ubåter, væpnede kjøretøy og rekognoseringsfly. Han har også vært vert for et par russiske langdistanse strategiske bombers for felles treningsøvelser i september.

Venezuela er ikke alene om å forsøke å gjenutruste sine væpnede styrker. Bolivia, viss president Evo Morales er en nær venn av Chavez, avsluttet nylig en avtale for kjøp av militære helikoptre fra Moskva. Brasil, som i de kommende ukene vil kunngjøre en større overhaling av landets væpnede styrker, er i forhandlinger med Russland vedrørende et potensiell forsvarskjøp som vil være på flere titalls milliarder dollar. Ekvador, som sammen med Iran har laget et eget team innen OPEC, Chile og Uruguay er også klienter.

Russland følger samtidig opp en rekke energiprosjekter i Latin Amerika, inkludert en avtale med Chavez vedrørende det å danne et oljekonsortium som forbinder Venezuelas statsenergiselskap med Gazprom og flere større russiske oljeselskaper.

Kjernefysisk teknologi

I tillegg kommer at Moskva har signalisert en interesse i å dele sin kjernefysiske teknologi med kontinentet. Latin Amerikas oljeproduksjon forventes å nå en topp i løpet av det neste tiåret og offentlige undersøkelser i hele regionen viser en økende interesse for alternative energikilder. Atomkraftverkene i Mexico, Brasil og Argentina står for øyeblikket bare for en liten brøkdel av kontinentets strømforsyningsbehov. Men Chavez har annonsert at Venezuela vil begynne å arbeide på sitt eget kjerneenergiprogram. Og Putin har lovet Russlands hjelp i et prosjekt de begge har betegnet som strengt «fredelig.»

Det internasjonale samfunnet har brukt år i disputt over Irans kjerneprogram, og det at et annet dypt antiamerikansk land som blir med i rekkene av kjernenasjonene med Russlands hjelp vil med sikkerhet forsure forholdet til USA. Munk på sin side sier at Washington ikke skulle være alarmert over utsikten av at Russlands inntreden i Latin Amerika vil utvikles til å bli en kjernefysisk provokasjon. Frankrike har også tilbudt Venezuela hjelp med sin kjernefysiske teknologi. I følge Munk har ikke den siste avtalen mellom Caracas og Moskva endret spillet mye. 2Russland vil ikke oppmuntre Venezuela til å komme inn i et Iran-stil scenario, noe som trolig ville skje viss man satte opp et militærprogram basert på deres kjernefysiske teknologi.”

The Real News: Russia Draws Closer to Venezuela

Geostrategiske imperativer i en ny kald krig

Putin under en konferanse om sikkerhetspolitikk i Munchen

Geostrategiske interesser

Yukos og hva striden dreier seg om

CIA angers Russia by predicting break-up of state within 10 years

From Postcommunism to Post 11. September

Konstruktiv ødeleggelse

Ingen Statoil i Irak

Til korstog mot USA!!! – Fordi vi ikke har noe alt…

Kampen mot USA

Linker IV – Grenseoverskridende

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

«Every gun that is made, every warship launched, every rocket fired signifies, in the final sense, a theft from those who hunger and are not fed, those who are cold and not clothed. This world in arms is not spending money alone. It is spending the sweat of its laborers, the genius of its scientists, the hope of its children.»

Dette må være ordene til en liberal Demokratisk senator ved presidentvalget i 2008, men nei, det er i stedet ordene til den Republikanske president Dwight D. Eisenhower, de alliertes leder under Andre verdenskrig. USA, verdens eneste supermakt, bruker mer på militære enn de neste 45 høyeste forbrukerne i verden til sammen. USA står alene for 48% av verdens totale militærforbruk. Hvor ble fredsdividenten etter seieren under den den kalde krigen?

Det er ikke for noen ting at man nå i tillegg til å snakke om det militærindustrielle kompleks også snakker om et militærindustrielt mediakompleks, et offshoot av det militærindustrielle kompleks karakterisert av General Electric-NBC. Organisasjoner som FAIR har kritisert det militærindustrielle mediakompleks for å bruke deres mediaresurser til å fremme militarisme som tjener selskapets forsvarsresurser.

Somalia befinner seg i en av de verste humanitære krisene i verden, og det hele finner sted under ledelsen til George W. Bush. Hans såkalte Krig mot terror er en krig hvor terror blir utført mot millioner av mennesker over hele verden med det kommersielle som bifallende selger de samme begrunnelsene og rettferdiggjørelsene han benyttet seg av for de illegale angrepene på Irak og Afghanistan å føre til fryktelige nivåer av død og ødeleggelse til det somaliske folk. Websiden Media Lens har en bra oppsumering av realitetene som ligger under Bush sin terrorkrig mot Somalia og mediets manglende rapportering om det.

Blue Sky Tribe

Iron triangle

Pentagon military analyst program

The_Media_Industrial_Complex

The Military Mass Media Complex

War, Media, Propganda and Language: Coalition of the Willing

Pentagon, Propaganda & Antiwar Analysts

The MMIC

Media Blackout: Social Impact Games

Hver krig sin egen løgn

Krigsprofitt er hva USA vil ha. Det er derfor de oppfører seg som de gjør. Det er dette svaret man kan trekke som konklusjon etter å ha lest hva generalmajor Smedley Butler fra Marine Corps skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende hvor han bl.a skriver: “Jeg gjorde  slik at Mexico ble klar for USAs oljeinteresser i 1914, slik at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank for å samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre rent i Nicuragua for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den Dominikanske Republikk for USA sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil med å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”

Butler anerkjente at han hadde tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett kjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.

Listen på USAs intervensjoner og brudd på folkeretten, for ikke å glemme presidenters tilrøvelse av Kongressens makt er nesten uendelig land. Saken er den at det blir stadig lettere for presidenter å gå forbi Kongressen og å erklære krig og trekke landet inn i militære eventyr på tross av at de mangler autoritet til å gjøre det når presedens først har blitt satt. USA må derfor, i den internasjonale fredens og harmoniens interesser, anskaffe en demokratisk regjering og unngå en verdenskatastrofe.

I dag truer Bush Venezuela og Ekvador. I morgen Iran? Og etter det, hvem blir neste? Med, som medløper, er president Uribe, som er narkohandler og urbefolkningsslakter (4 millioner flyktninger). Uribe hevder at bevis for at Chavez støtter terrorisme og militarisering av regionen har blitt funnet i Raul Reyes (FARC) sin computer. De kommersielle mediene viser til denne propagandakampanjen for å støtte opp om Bush sin neste krig, men la oss mines hvor mange ganger USA og de same mediene har manipulert oss.

Hver krig sin egen løgn

Hver krig sin egen løgn – 2

John Pilger: War on Democracy

Naomi Klein og privatiseringen av Irak

Naomi Klein beskylder britiske selskaper om å ha planer om å plyndre irakisk olje. Ny irakisk oljelov vil sikre store profitter for britiske og amerikanske oljeselskaper mens irakere vil være dømt til fattigdom. Denne advarsel kom fra Naomi Klein ved et mote organisert av koalisjonen Hands Off Iraqi Oil, som inkluderer gruppene War on Want, Platform, Voices UK og Iraq Occupation Focus. I hennes bok The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism hevder hun at planen vil la firmaer som BP og Shell tjene hundrevis av milliarder av dollar i profitt og ilegge «en dom av evig fattigdom i et land hvor 95 % inntektene kommer fra olje.»

I følge Klein: «Saddams borttagelse fra makta har åpnet vistas av muligheter for oljegiganter, inkludert Exxon Mobil, Chevron, Shell og BP.» I følge Klein utstedte Paul Bremer, den amerikanske direktør av gjenoppbygging og humanitær assistanse, en politick av sjokkterapi i Irak i etterkant av invasjonen. «Før invasjonen var Iraks økonomi ankret ved sitt nasjonale oljeselskap og av 200 statseide selskaper. Måneden etter han ankom annonserte Bremer at 200 firmaer skulle privatiseres.” Man skulle få såkalte ueffektive statsselskaper inn i private hender, noe som i følge Bremer skulle være viktig for Iraks økonomi.

Før Bremer hadde forlatt Bagdad hadde han utstedt 100 ordre som sjef for okkupasjonsautoritetene i Irak. Kanskje den viktigste var ordre 39 som sa at de 200 irakiske statseide selskapene skulle bli privatisert og at utenlandske selskaper kunne ha full kontroll over irakiske banker, fabrikker og miner og at disse selskapene kunne overflytte all deres profitt ut av Irak. Gjenoppbyggingen av landet betydde privatisering av økonomien og lite annet enn en økonomisk kolonisering.

“The Worse Things Get in Iraq, the More Privatized This War Becomes, The More Profitable This War Becomes” – Naomi Klein on the Privatization of the State. I 2004 skrev hun: ”No, you don’t own it” – ”Colin Powell invoked it before the invasion, telling aides that if the US went into Iraq «you’re going to be owning this place». John Kerry pledged his allegiance to it during the first presidential debate, saying: «Now, if you break it, you made a mistake. It’s the wrong thing to do. But you own it.” It’s the so-called Pottery Barn rule: «You break it, you own it.» Pottery Barn, a chain of stores that sells upmarket home furnishings in shopping malls across America, apparently has an in-store policy that if you shatter anything while shopping, you have to pay for it, because ”you own it”.

Iraq, 2007 Timeline

Truthout | Naomi Klein on the Shock Doctrine

Democracy Now! | Alan Greenspan vs. Naomi Klein on the Iraq War

Democracy Now! | «The Worse Things Get in Iraq, the More

Naomi Klein – Iraq: The Neoliberal Project – AOL Video

Naomi Klein: «Iraq Is the Classic Example of The Shock Doctrine …

The Nation | Noami Klein

Firms plan Iraq raid – War on Want

My sadness at the privatisation of Iraq | Michael Meacher

Iraq News – Iraq History – Ultimate News Database

Business – Iraq

Privatization of Iraq – SourceWatch

Iraq Investment and Reconstruction Task Force

Development Fund for Iraq

International Compact with Iraq

Economy of Iraq

Reconstruction of Iraq

Post-invasion Iraq, 2003-2006

CorpWatch : IRAQ: Privatization in Disguise

BBC NEWS | Americas | Blackwater Iraq contract renewed

SourceWatch resources:

Bush regime

Globalization of Iraq

New Iraq

Operation Iraqi Freedom: Beginnings of a Quagmire

Post-war Iraq

War profiteering

Windrush Communications Ltd.

2003:

2003 – U.S. Contractors Reap the Windfalls of Post-War Reconstruction

2003 – U.S. Bars Iraq Contracts for Nations That Opposed War

2003 – Special investigation: The privatisation of war

2003 – Privatization in Disguise | War on Iraq | AlterNet

2003 – Privatization of the Public Sector in Iraq

2003 – CorpWatch : IRAQ: Privatization in Disguise

2003 – Q&A: Why the privatisation of Iraq is illegal | World news …

2003 – Naomi Klein: Iraq is not America’s to sell | World news | The Guardian

2004 – Baghdad year zero: Pillaging Iraq in pursuit of a neocon utopia …

Olje:

2003 – Privatization of Oil Suggested for Iraq

Iraq oil law (2007)

Poll: Iraqis Oppose Oil Privatization at Oil Change

Study Group Recommends Privatization of Iraq’s oil

Oil and War in Iraq

Oil in Iraq

Krigen kommer til Georgia

Norske politikere står rystet over Russlands folkerettslige krig i Sør-Ossetia på tross av at saken er helt parallell med NATOs folkerettsstridige bombing av Serbia i 1999, bortsett fra at Vesten nå gjerne foretrekker bombing, noe som minsker egne tap, men forsårsaker desto større sivile tap hos motparten.

NATO gikk til folkerettslig krig og begrunnet det med at Serbia undertrykket Kosovoalbanerne (helt parallelt med russernes begrunnelse nå). I realiteten arbeidet NATO den gang og senere for å rive Kosovo løs fra Serbia for derved å minske Serbias makt i området og øke deres egen. Da NATO, ikke minst ved hjelp av den nåværende Nobels fredspris vinnende Marrti Arthasaari, klarte å gjøre Kosovo uavhengig, sa Putin at dette vil ha konsekvenser.

Selvsagt har det konsekvenser, fordi det bryter med gamle internasjonale prinsipper og innfører et nytt rettsprinsipp: Territoriale grenser skal ikke lenger anses som evigvarende. Dersom et flertall ønsker å rive seg løs fra landet de tilhører, skal de ha rett til det. Det er ikke nødvendigvis noe dårlig prinsipp. Men skal det gjelde ett sted, må det også gjelde andre steder.

Andre prinsipper som burde gå sammen med dette ene folkerettslige prinsippet er et prinsipp om ikke å støtte kuppforsøk i andre nasjoner, slik USA har gjort opptil flere ganger, drepe presidenter, noe USA også har gjort en mengde ganger, støtte diktaturer, også noe USA har til vane å gjøre, for ikke å glemme alle de andre skitne metodene man kan påvirke forholdene i et land gjennom, slik som økonomisk og diplomatisk press.

Og dette er problemstillingen i Sør-Ossetia. Det skal være 70 % som ikke er etniske georgiere og som føler de har mye mer til felles med Russland. De som ikke ble rystet over NATOs bombing i 1999, har ingen rett til å være rystet over Russlands inngripen nå. Det utrolige i denne saken er Vestens samstemte og ensrettede medie- og propagandakrigføring mot Russland. Ingen skrev om Georgias overgrep mot Ossetia. Krigen startet den 8. august da georgiske styrker rykket inn i den georgiske utbryterrepublikken Sør-Ossetia som folkerettslig tilhører Georgia. Det hele ser alt for planlagt ut, noe også Putin påstår at det er. Det hele var regissert.

Georgia har etter den rosa revolusjonen i landet blitt ledet av den erkekonservative Vestlig dominerte Mikheil Saakasjvili, som blir støttet av Israel og USA, flere av toppolitikerne i dagens Georgia er jøder med tette bånd til Israel og Saaksasjvili har vært ivrig til å støtte USA blant annet i Irak, å føre tropper inn i Sør-Ossetia, hvilket av mange har blitt betegnet et stort politisk feilgrep.

Mange i Vesten har blitt overrasket over den voldsomme russiske reaksjonen, og det er ingen tvil om at Russlands forhold til Vesten har blitt vesentlig forverret. Årsaken til Putins reaksjon skyldes antakeligvis ikke kun NATO-ambisjonene til Georiga og Kosovo-problematikken, men også fargerevolusjonen i Ukraina og Georgia i henholdsvis 2003 og 2004. Da gikk disse tidligere Sovjetrepublikkene fra å være prorussiske til å bli provestlige, hvilket som selvsagt provoserte Putin. Siden har Russland muligens ventet på et påskudd til å angripe ved å oppmuntre Sør-Osseterne til å gjøre opprør.

Europas respons har egentlig ikke vært annet enn retoriske fordømminger. Selv om EUs president Nicolas Sarkozy arbeidet frem en midlertidig våpenhvile, har det ellers vært lite vilje bak toppledernes ord. Dette visste russerne da de er så heldig å ha et tilnærmet monopol på energiforsyning til Europa. USA undertegnet blant annet en avtale med Polen om å utplassere av defensive avskjæringraketter og flere penger ble gitt til opprustning. Var noen i tvil om at en ny kald krig var på trappene, bør all tvil være forbi nå og det er Vesten, med USA og Israel i spissen, som er de agressive.

Russia ready to ditch NATO – Medvedev

Putin accuses US of orchestrating Georgian war

Exclusive interview with Abkhazian leader Sergey Bagapsh

Our right to be independent is no less then Kosovo’s

GENOCIDE: Georgia is killing innocent ossetian people

Georgia vs. South Ossetia: a story of genocide

South Ossetians: we deserve independence

Litt vedr USAs terrorisme og School of the Americas (SOA)

Tja, vi kunne presse regjeringene våre til å anvende tungt diplomatisk press, og be om utlevering av skolens kommandanter til rettergang med anklage om medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Alternativt kunne vi kreve at regjeringene våre angriper De Forente Stater, bomber dets militære installasjoner, byer og flyplasser i håp om å kaste deres ikke-valgte regjering og erstatte den med en ny administrasjon under FN-kontroll. I tilfelle forslaget viser seg å være upopulært blant amerikanerne kunne vi vinne deres hjerter og sinn ved å slippe naan-brød og tørket karri i plastikkposer med det afghanske flagget påstemplet.

Og etter en stund med naan-brød og karri må det slippes leker i forveksling like poser – som sprenger når barn plukker dem opp. Og på Bjørnøya lager vi en stor torturleir for alle menn som setter seg i mot oss, eller som kan tenkes å ville sette seg mot oss. Folkeretten gjelder jo ikke, fordi motstanderne ligner til forveksling bandittene som kjempet mot fransk og spansk okkupasjon av Nord-Afrika på 1920-tallet. Frankrike og Spania, som jo rettmessig hadde delt Nord-Afrika mellom seg, var på grunn av bandittene, som innbyggerne het den gangen, ikke bundet av Geneve-konvensjonen av 1925 som forbød bombing av sivilbefolkningen med gass. Altså kan vi bruke gass, klasebomber, personellminer, 12-7-ammunisjon mot sivilbefolkningen, ja, egentlig alt – på vegne av det siviliserte samfunn.

SOA-Watch

Litt vedr USAs terrorisme og School of the Americas (SOA)

Paul Krugman Wins Economics Nobel

Les: Et stadig større gap

Paul Krugman:

Paul Krugman, a professor at Princeton University and an Op-Ed columnist for The New York Times, was awarded the Nobel Memorial Prize in Economic Sciences on Monday.

“It’s been an extremely weird day, but weird in a positive way,” Mr. Krugman said in an interview on his way to a Washington meeting for the Group of Thirty, an international body from the public and private sectors that discusses international economics. He said he was mostly “preoccupied with the hassles” of trying to make all his scheduled meetings today and answer a constantly-ringing cell phone.

Mr. Krugman received the award for his work on international trade and economic geography. In particular, the prize committee lauded his work for “having shown the effects of economies of scale on trade patterns and on the location of economic activity.” He has developed models that explain observed patterns of trade between countries, as well as what goods are produced where and why. Traditional trade theory assumes that countries are different and will exchange different kinds of goods with each other; Mr. Krugman’s theories have explained why worldwide trade is dominated by a few countries that are similar to each other, and why some countries might import the same kinds of goods that it exports.

Mr. Krugman follows a number of Clark medal recipients who have gone on to win a Nobel, including Mr. Stiglitz. Krugman is generally considered a neo-Keynesian economist, with his views outlined in his books such as Peddling Prosperity. Krugman’s International Economics: Theory and Policy is a standard textbook on international economics that explains currency crises and New Trade Theory. Mr. Krugman continues to teach at Princeton.

Mr. Krugman has been an Op-Ed columnist at the New York Times since 1999. A collection of his recent columns can be found here.

Nobels pris:

“For economists, this is a validation but not news. We know what each other have been up to,” Mr. Krugman said. “For readers of the column, maybe they will read a little more carefully when I’m being economistic, or maybe have a little more tolerance when I’m being boring.”

He said that he does not expect his critics to let him off any easier because of his new accolade, though.

“I think we’ve learned this when we see Joe Stiglitz writing,” Mr. Krugman said, referring to the winner of the economics Nobel in 2001. “I haven’t noticed him getting an easy time. People just say, ‘Sure, he’s a great Nobel laureate and he’s very smart, but he still doesn’t know what he’s talking about in this situation.’ I’m sure I’ll get the same thing.”

Paul-Krugman Wins Economics Nobel

Wikipedia: Paul_Krugman

Kritikk?

Krugman was one of many economists to serve as a consultant for an advisory board for Enron; he did this in 1999, being paid $37,500 before New York Times rules required him to resign when he took a job as a columnist in 2000. He stated later the consulting was to offer, «Enron executives briefings on economic and political issues», and that it had required him to, «spend four days in Houston.» However, when the story of Enron’s corporate scandals broke, critics accused him of having a conflict of interest and the job of having been a bribe to control media coverage, charges he denies forcefully. He points out that in columns written before and after the scandal, he disclosed his past Enron relationship when he wrote about the company. He was critical of the company: he was one of the first writers to argue that deregulation of the California energy market had led to market-manipulation by energy companies (in a column in the New York Times on December 10, 2000 called «California Screaming»); Enron was the largest in this market; he criticized it directly in August 17, 2001.

Krugman’s critics have accused him of employing what they called a «shrill» rhetorical style. Economist J. Bradford DeLong and other Krugman supporters responded by creating the website Shrillblog.

International Economics: Theory and Policy

Peddling Prosperity

Krugman: Wall street bailout most socialist move ever

Irak:

To understand what’s really happening in Iraq, follow the oil money, which already knows that the surge has failed.

Back in January, announcing his plan to send more troops to Iraq, President Bush declared that «America will hold the Iraqi government to the benchmarks it has announced.»

Near the top of his list was the promise that «to give every Iraqi citizen a stake in the country’s economy, Iraq will pass legislation to share oil revenues among all Iraqis.»

There was a reason he placed such importance on oil: oil is pretty much the only thing Iraq has going for it. Two-thirds of Iraq’s G.D.P. and almost all its government revenue come from the oil sector. Without an agreed system for sharing oil revenues, there is no Iraq, just a collection of armed gangs fighting for control of resources.

Well, the legislation Mr. Bush promised never materialized, and on Wednesday attempts to arrive at a compromise oil law collapsed.

What’s particularly revealing is the cause of the breakdown. Last month the provincial government in Kurdistan, defying the central government, passed its own oil law; last week a Kurdish Web site announced that the provincial government had signed a production-sharing deal with the Hunt Oil Company of Dallas, and that seems to have been the last straw.

Now here’s the thing: Ray L. Hunt, the chief executive and president of Hunt Oil, is a close political ally of Mr. Bush. More than that, Mr. Hunt is a member of the President’s Foreign Intelligence Advisory Board, a key oversight body.

Some commentators have expressed surprise at the fact that a businessman with very close ties to the White House is undermining U.S. policy. But that isn’t all that surprising, given this administration’s history. Remember, Halliburton was still signing business deals with Iran years after Mr. Bush declared Iran a member of the «axis of evil.»

No, what’s interesting about this deal is the fact that Mr. Hunt, thanks to his policy position, is presumably as well-informed about the actual state of affairs in Iraq as anyone in the business world can be. By putting his money into a deal with the Kurds, despite Baghdad’s disapproval, he’s essentially betting that the Iraqi government – which hasn’t met a single one of the major benchmarks Mr. Bush laid out in January – won’t get its act together. Indeed, he’s effectively betting against the survival of Iraq as a nation in any meaningful sense of the term.

The smart money, then, knows that the surge has failed, that the war is lost, and that Iraq is going the way of Yugoslavia. And I suspect that most people in the Bush administration – maybe even Mr. Bush himself – know this, too.

…

Here’s how I see it: At this point, Mr. Bush is looking forward to replaying the political aftermath of Vietnam, in which the right wing eventually achieved a rewriting of history that would have made George Orwell proud, convincing millions of Americans that our soldiers had victory in their grasp but were stabbed in the back by the peaceniks back home.

What all this means is that the next president, even as he or she tries to extricate us from Iraq – and prevent the country’s breakup from turning into a regional war – will have to deal with constant sniping from the people who lied us into an unnecessary war, then lost the war they started, but will never, ever, take responsibility for their failures.

A Surge, and Then a Stab

Youtube: The War in Iraq and the American Economy

Youtube: Countdown: Paul Krugman on the Econimic Crisis

Privatisering, motstand og undertrykkelse i Irak

Video of Naomi Klein: Speech at Hands Off Iraqi Oil fundraiser

Stiglitz: $3tn Iraq legacy to hit next President – Telegraph

Iraq war could cost US over $2 trillion, says Nobel prize-winning …

Foreign Policy: Seven Questions: Joe Stiglitz on How the Iraq War …

Youtube: Inside Iraq – Iraq Oil law

Stiglitz – Irak

Youtube: The Iraq war will cost us 3 Trillion Dollars

Youtube: Stiglitz: The subprime problem just beginning!

Youtube:Stiglitz:$Billions Wasted on the War on Terror

Naomi Klein – Shock Doctrine in Effect?

Youtube: Naomi Klein: Financial crisis part of Bush shock doctrine

Youtube: Are We Witnessing the Shock Doctrine in Effect?

Youtube: USA – Profit Be(for)e People ?!(4)

Youtube: Naomi Klein-Wall St. Crisis should be end of Neoliberalism

Youtube: Naomi Klein on America becoming more like China

Youtube: Naomi Klein 09-17-08: on Obama, McCain, Palin, …

Paul Krugman on Soros

Paul Krugman on Soros: SYNOPSIS: The strange case of George Soros, a speculator who hates speculation. Ponders his case for restriction, arguing that overall benefits are worth some inefficency. – George Soros compared to Paul Krugman

The Shit is really hitting the fan now. The old stalwarts of capitalism, like The Economist, Alan Greenspan, economics textbooks authors like Gregory Mankiw and neoclassically-minded professors all around the world are frantically wiping the crap off their faces and deciding what to do next. The era of unbridled consumption which started after World War II and continued unabated for over 50 years has now ended and … a new era is about to be born. : Adbusters.org

Youtube: 10/7 AIG spent $500K – AFTER BAILOUT!

Olje og Irak

Olje på spilleautomat : “Å spare deler av oljen under bakken har ikke vært en norsk strategi”, sier Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge.

USA‘s målsetting i Irak er redusert oljeproduksjon og økte oljepriser

( 13. september 2007)

Peak oil angir toppen eller midtpunktet på oljeproduksjonen. Den varierer fra brønn til brønn, verdensdel til verdensdel. USA opplevde dette på 1990-tallet, de fleste brønner i Nordsjøen har passert midten nå, og globalt antas at verden passerte midten i 2002. Det er da tatt hensyn både til ikke oppdagete ressurser (Barentshavet) og tall som må justeres ned andre steder (Det Kaspiske basseng). Problemet er at takten i produksjon, raffinering og forbruk har steget dramatisk. Verden svir nå av olje som aldri før, ikke minst takket være India og Kina som alene utgjør rundt en tredjedel av verdens befolkning.

Avinor ønsker å bruke 55 milliarder kroner til å utvide norske flyplasser, de forventer en trafikkøkning fra dagens 33 millioner passasjerer i året til 85 millioner reisende innen 2040. Regnestykket er helt feil. Vi ser toppen av flyreiser i dette ti-året, heretter går det bare en vei: reduksjon av trafikk. Og det er ikke miljøet og CO2 som bestemmer det, det er oljepris og tilgang på drivstoff. Og i 2040 er det ikke mer drivstoff å fly på, med unntak av militæret og de aller rikeste.

Det blir veldig spennende å se hvordan våre politikere vil takle realiteten at oljen vil ta slutt. Dersom politikerne handler i dag, kan vi være forberedt. Dersom de utsetter handling i 10 år, vil oljetørken komme som julekvelden på kjerringa. År 2040 er rett rundt hjørnet.

Det synes i dag å være alminnelig akseptert også i «seriøse politiske kretser» at USA gikk inn i Irak på grunn av oljen, selv amerikanske analytikere sier dette høyt og rett frem nå. Vi trodde Irak-krigen primært var for å skaffe mye billig olje til USA, men BBC-journalist Greg Palast hevder det motsatte. I boken «Armed Madhouse» beskylder han USA for å ha høye oljepriser som målsetting, og en av måtene å sikre høye oljepriser er å hindre at Iraks olje kommer på markedet.

Derfor er Iraks oljeproduksjon i dag lavere enn noensinne, den er bare 3/4 av det Saddam Hussein fikk lov til å produsere under Olje for mat-programmet, til tross for at USA har full kontroll over all oljeutvinning i landet. Palast hevder at «Big Oil» – de store oljeprodusentene – står bak den politikken som Bush-administrasjonen (Cheney) har ført i Irak.

Amerikanske bensinkunder mener at den norske staten og Statoil har deltatt i en stor konspirasjon for å drive opp oljeprisen. På fire år er oljeprisen omtrent firedoblet til rundt 140 dollar fatet, og ved pumpene i USA freser forbrukere som har latt forbrenningsmotoren styre hele livsstilen.

Det siste nye er at en gruppe bensinkunder ved hjelp av godt gasjerte stjerneadvokater i Florida har gått til søksmål mot blant annet den norske stat og Statoil for å ha samarbeidet med Opec i 2001 om å redusere oljeproduksjonen i et halvår. Potensielt kan en slik class action -dom få store konsekvenser, fordi alle berørte skal ha kompensasjon på tre ganger skaden de ble utsatt for. Basert på bensinprisoppgangen i 2001, har VG regnet ut at erstatningsansvaret kan bli på 69 milliarder kroner bare i Florida dersom Statoil og de allierte blir dømt.

En mer grunnleggende innvending mot søksmålet, er at prisøkningene i første halvår 2001 totalt blekner i forhold til prisøkningen på rundt 400 prosent som har kommet siden den gang mye på grunn av amerikansk politikk. Invasjonen i Irak har holdt nede produksjonen derifra. I tillegg har økt spenning i forholdet til Iran sørget for et solid risikotillegg i oljeprisen. Til overmål har miljømotiverte letebegrensninger i amerikanske farvann hva man enn måtte mene om dem dempet amerikansk oljeproduksjon. Skal man være riktig vrang, kan man også innvende at USA som verdens desidert største oljekonsument har de beste forutsetninger for å senke oljeprisen ved å bruke energi mer effektivt.

Irakisk olje

Den 25. september 2002 lanserte en rådgivergruppe med nære bånd til Bush-administrasjonen, erkekonservative The Heritage Foundation, en plan for en framtidig irakisk økonomi. I anbefalingen Framtiden i et post-Saddam Irak: en veiledning for amerikansk engasjement gis det liten plass for eksisterende oljeavtaler.

I anbefalingen heter det blant annet at all oljeindustri må privatiseres, eksperter og kapital hentes utenfra, fortrinnsvis USA. Eksisterende avtaler undertegnet mellom Saddam Hussein og tredjeland oppheves. Irak må bli et foregangsland blant de oljeproduserende land i markedstilpasninger.

Rådgivergruppa påpekte at mulig amerikansk tilstedeværelse etter et regimeskifte i Bagdad måtte konsentrere seg om å sikre amerikanske interesser snarere enn å delta i et nasjonsbyggingsprosjekt. Dette innebærer å sikre Iraks oljeinstallasjoner for amerikanske interesser, ifølge anbefalingen.

DNO var det første vestlige oljeselskapet i Irak. Det ble spekulert om ikke Statoil skulle kjøpe opp DNO. Det ser ut til at det går bra med DNO på Tawki oljefeltet, men det spekuleres ennå kun på om Statoil Hydro vil kjøpe DNO eller ikke. Det er nå ingen planer vedr Statoil kjøp av DNO. Planene som ble diskutert på sitt ivrigste i begynnelsen av 2007 har senere dabbet av. Et kjøp av DNOs andeler kan være svært positivt for Statoil. Egentlig kunne de kjøpt hele DNO. Statoil skal ha vært interessert i å kjøpe DNOs eierandeler i Irak, noe som førte til at DNO-aksjen steg. Rykter osv er i dag like viktige for aksjonærene som den reelle produksjonen.

Også Statoil har vært og ennå er interessert i irakisk olje, men det vites ikke mye om hva de direkte planlegger. Det vil vise seg under oljekonferansene i oktober og desember. Norge har blitt spurt om man ikke ønsker å åpne ambassade i Irak snart. Det er ennå et åpent spørsmål om Statoil vil kjøpe seg inn i Irak, når og hvor, og om Statoil vil kjøpe DNO, som allerede har kommet langt inn i prosessen vedrørende Irak og olje.

Det ser ut til at det går bra med DNO, som var det første vestlige selskapet i Irak, på Tawki oljefeltet. Men eksport fra den kurdiske regionen avhenher mer på politikk enn geologi, ettersom sentralregjeringen og Kurdistan Regional Government ikke har blitt enige. DNOs Tawke kontrakt har blitt utvidet til nå blant annet å inkludere deler av området inkludert i Dohuk kontrakten. DNO har sterk tro på at de vil få lisens til å eksportere olje fra Irak i 2008. DNO er det første vestlige oljeselskap til å begynne produksjon dsiden 2003 invasjonen via en avtale med Kurdish Regional Government.

Et av de rikeste funnene er Akkas, i nærheten av den syriske grensen. 41 selskaper har blitt gitt tilgang, hvor av 11 er europeiske, der i blant Total, StatoilHydro, Edison og Royal Dutch Shell. En bedret sikkerhetssituasjon siden i fjor har ført til at internasjonale oljeselskaper er interesserte. Akkas feltet er i nærheten av de eksisterende feltene i Syria hvor Shell har etablert joint venture operasjoner.

Det ser ut til at Kina, China National Petroleum Corporation, som var i mot Irak krigen, stikker av med de beste kontraktene. I den første store utenlandske oljekontrakten i etterkant av invasjonen i 2003, har Irak skrevet under en kontrakt i Beijing som kan være verdt $3 milliarder. Kina vil levere tekniske rådgivere, oljearbeidere og utstyr ved Ahdab oljefeltet sørøst for Baghdad.

Irak vil ikke midlertidige oljefeltskontrakter til internasjonale selskaper før en budrunde, men vil i stedet lage nye langtidskontrakter. 4135 selskaper har blitt prekvalifisert for nye lisenser. Det er 6 oljefelt og 2 gassfelt. De 6 er oljefelt i Kirkuk og ved nabofeltene ved Bai Hassan i det nordlige Irak, som vil si al-Rumeila, al-Zubair, al-Qurna, og 3 felt er ved Maysan oljefeltet, og er Bazirqan, Abu Gharab og Fakah. De to gassfeltene er Akas og Mansouriya i det vestlige Irak.

Utenlandske investorer fra Tyskland, UAE og Iran blir gitt tilbud om å sette opp oljerafinerier i det sørlige Irak. Disse entreprenørene, både individer og selskaper. Se: Azzaman reports. Exxon Mobil, Shell, Total og BP var ved å få no-bid kontrakter som ville ha tillatt dem å arbeide i noen av Iraks rike oljefelt, men de ble kansellert, ikke minst etter press fra USAs egne senatorer.

Flere selskaper, inkludert DNO har avtaler med Kurdistan Regional Government uten først å få klarbeskjed fra føderalregjeringen. DNO produserte 8.349 fat olje per dag i august, mot 20.584 fat olje dagen i juli. Det melder selskapet i en oppdatert produksjonsrapport. Produksjonsfallet kommer fordi selskapet som ledes av Helge Eide (bildet) som varslet ikke har fått lov til å produsere i Iraks kurdiske region. Produksjonen skal nå være i gang igjen, ifølge selskapet. Selskapet har allerede funnet og begynt å produsere olje der, men oljen må foreløpig bli i landet.

Den såkalte oljeloven er ulovlig. Irak vil ikke tillate eksport av olje fra kurdiske områder. Regjeringen tillater ikke produksjonsdelingskontrakter. Det er ikke klart om dette gjelder alle avtaler, eller om dette er isolert til avtaler etter grunnloven ble fremlagt. Den foreslåtte oljeloven i Irak vil kun tillate utenlandske selskaper å ha virksomhet under serviceavtaler hvor de vil få betalt for det, ikke gjennom andel av olje- og gassproduksjon. Iraks oljeminister Hussein Shahristani tror ikke at en ny oljelov i Irak vil bli vedtatt med det første. Men DNO har kommet langt i å ferdigstille sine operasjoner, spesielt når det gjelder Tawke-feltet, samt tilrettelegging av eksport.

Analytikerkorpset som følger DNO kom før helgen tilbake fra turen selskapet arrangerte for å se på anlegg i Kurdistan. Her er dommen fra en av dem:

De synes samfunnet i Kurdistan er velfungerende

De synes DNO synes å ha teknisk full kontroll.

De tror reservene er virkelig kjempe store. Mye større enn hva vi tror.

De tror på oljelov sommeren 2009.

De tror på kurspotensiale før eksport på 15 og etter eksport 30.

De synes nesten ingenting av oppsiden er priset inn.

De synes vi burde kjøpe DNO.

Han mener at Kurdistan virker som et velfungerende land, og sier at han har inntrykk av at flere av byene har høy økonomisk vekst.

Royal Dutch Shell Plc vil starte i Irak etter en joint venture avtale med det statsdrevne Iraqi South Oil Co., Iraks nest største avtale med et utenlandsk firma i etterkant av 2003 invasjonen, med Iraqi Oil Ministry vedrørende i det sørlige Irak, Basra. Irak vil ha 51 % og Shell 49 %.

Iraks oljeminister Hussain Shahristani møter med representanter fra de 41 internasjonale selskapene, der i blant Royal Dutch Shell, Total, Repsol YPF, ConocoPhillips, BP og StatoilHydro, som skal forsøke å få innpass via langtermsolje/gasskontrakter i London den 13. oktober for å diskutere detaljer.

Fornyer omstridt Irak-støtte: Mens StatoilHydro skal konkurrere om lisenser i Irak, forlenger Norge et omstridt oljebistandsprogram til landet.

Hands Off Iraqi Oil:

Hands off Iraqi Oil er en UK koalisjon som går i mot utenlandsk utnyttelse av Iraks oljereserver. Medlemmer inkluderer Corporate Watch, Iraq Occupation Focus, Jubilee Iraq, PLATFORM, Voices UK og War on Want. Det vil bli holdt demonstrasjon lørdag 11. oktober 2008 ved Shell House, SE1 7NA.

Corporate Events:

December 1-3 Iraq Petroleum 2008, London

October 17th-19th Iraq Energy Expo, Baghdad

May 20th Shell AGM Barbican Cantre, London

May 19th-21st Iraq Downstream 2008, UAE

Oil giants flock to Iraqi auction:

Oil Giants Flock to Iraqi Auction

Iraq sets London Date for Suitors

Iraq Energy Expo

DIV:

Iraq Oil Report 2008/09

IOG

Iraq Updates

The Oil Drum

Oilwatch

A Civilization Based on Oil

Global Campaign against a Civilization Based on Oil

Privatisering, motstand og undertrykkelse i Irak

Video of Naomi Klein speech at Hands Off Iraqi Oil fundraiser

Inside Iraq – Iraqi Oil Law

Nykolonialisten Statoil/Hydro

Norway’s Oil Industry and the Partitioning of Iraq

The US Gas Garrison (July 11, 2008)

Ever since President Franklin D. Roosevelt promised to protect Saudi Arabian royalty in return for privileged US access to Saudi oil, US governments have regarded access to overseas oil supplies a matter of national security. Troops have guarded pipelines and refineries and the US has engaged in wars to secure their sources of energy. This article from Le Monde diplomatique argues that the US should change its tactics, end its warfare in the Middle East and instead create an energy policy with focus on domestic, renewable sources of energy.

How the Bush Administration’s Iraqi Oil Grab Went Awry (September 25, 2007)

In this TomDispatch article, Dilip Hiro presents evidence detailing US ambitions for Iraq’s oil industry prior to the 2003 invasion. According to Paul O’Neill, the former Treasury Secretary under President Bush, and Falah Al Jibury an Iraqi-American oil consultant, Iraq and its vast oil reserves were discussed within weeks of President George Bush being elected in January 2001. The author sheds light on the falsity of assertions by Washington that the war was not about oil and suggests reasons why the Bush administration has failed to fulfill its dreams of a privatized oil sector in Iraq.

Oil in Iraqi History

On this page we post many materials on the history of Iraq’s oil and the international struggles to control it. Of special interest is information on the control of Iraq oil in the World War I era, the role of the international companies in Iraq and the Middle East, and the disputes leading up to Iraq’s oil nationalization in 1972.

Jun. 19, 2008

What Oil Companies Will Get in Iraq

Exxon Mobil, Shell, Total and BP appear set to win no-bid contracts allowing them to work in some of Iraq’s rich oil fields. But several smaller companies, including Norway’s DNO and the Dallas company Hunt Oil, have cut deals with the Kurdistan Regional Government without bothering to wait for the new federal law to pass.

These companies:

Arm-twisting Iraq have no soul. They are drinking the blood-money like no tomorrow. Allow me to name and shame them:

Anadarko Iraq Company, USA

BG International, UK

BHP Billiton Petroleum Pty Ltd., Australia

B.P., UK

Chevron Iraq Ltd., USA

CNOOC China Ltd, China

CNPC, China

Conoco Phillips, USA

Edison International SPA, Italy

ENI, Italy

Exxonmobil, USA

Hess Corporation, USA

Inpex Holding, Japan

Japex, Japan

JSC Gazprom Neft, Russia

Kogas, Korea

Lukoil, Russia

Maersk, Denmark

Marthon International Petroleum Limited, USA

Mitsubishi Corporation, Japan

Nexen Inc. (International oil & Gas nexen Inc.), Canada

Nippon oil, Japan

Occidental Petroleum, USA

ONGC, India

Petronas, Malaysia

Pertamina, Indonesia

Premier, UK

Repsol, Spain

Shell Iraq, Netherlands

Sinochem, China

Sinopic Group, China

Statoil Hydro, Norway

Total, France

Wintershall Basf Group, Germany

Woodside, Australia

Etter hva vi har opplevd av naturkatastrofer de siste årene er det på tide å starte en bærekraftig revolusjon.

1) De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

2) En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

3) Verden i dag

Globaliseringskonferansen i Oslo

Europas Sosiale Forum i Malmö, 17.- 21. september samlet omkring 15.000 aktivister fra sosiale bevegelser, fagbevegelse, miljøbevegelse, og politiske partier fra hele Europa, men også utenfor Europa. Forumet hadde et vidt program med flere hundre møter, workshops, ulike konserter og kulturelle innslag. Forumets høydepunkt var på lørdag da de 15.000 deltakerne inntok Malmös gater og skapte en fargerik og mangfoldig folkefest.

Globaliseringskonferansen, som vil finne sted i Oslo 6.-9. november, er et møtested og et samarbeidsforum for aktivister, tillitsvalgte og andre engasjerte i de miljøene i Norge som arbeider for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til fortjeneste. I løpet av de fire dagene konferansen pågår, holdes en rekke stormøter, seminarer, verksteder, debatter og foredrag med innledere fra både inn- og utland. I tillegg satser konferansen på fristende kulturinnslag som kulturbarnehage, konserter, film og bokbad.

Med sitt fokus på aktuelle samfunnsproblemer, alternativer og strategier har globaliseringskonferansen befestet seg som en viktig begivenhet for de som arbeider for en annen og mer rettferdig verden.

Det blir den største samlingen av grasrotaktivister og -organisasjoner fra hele landet.

… du får diskutert og lært om de store politiske og sosiale spørsmålene i vår tid.

… konferansen består av nærmere hundre seminarer, kulturelle verksteder og stormøter.

… vi trenger kunnskap for å forandre verden, og verden trenger forandring

– vi vil at du skal bli med og skape forandringene.

Globaliseringskonferansen tilbyr gunstige deltakerpriser for studenter, pensjonister og arbeidsledige. Det vil bli satt opp busser fra flere steder i landet, og det tilbys også gratis overnatting på skoler for ungdom og studenter. Vi planlegger noen felles frokoster og middager for Attac- medlemmer under globaliseringskonferansen, så hvis du kommer til konferansen, gi oss beskjed slik at vi kan informere deg om felles sosiale aktiviteter.

For mer informasjon se: http://www.globalisering.no/. Der melder du deg på, og finner program og informasjon om innlederne.

Vi kan friste med….

Malalai Jya,suspendert medlem av det Afghanske parlamentet og Afghanistans kanskje modigste kvinne, møter Jonas Gahr Støre til stormøte om krigen i Afghanistan.

Kristin Halvorsen, Helga Pedersen og Liv Signe Navarsete kommer for å gjøre opp status for Soria Moria-erklæringa i debatt med Lars Haltbrekken og Judith Klein.

Bokbad med Gert Nygårdshaug, film med Erling Borgen, humor ved Knut Nærum

Adrien Sinafasi, Yash Tandon, Gerd Brantenberg, Geir Gamborg Nielsen, Asbjørn Wahl, Ingeborg Gjærum og 200 innledere til!

Vil du forstå og forandre verden? Gå ikke glipp av over 80 forskjellige arrangementer med innledere fra både inn-og utland. Velg mellom:

*politiske møter > debatter > verksteder > konserter > kulturbarnehage