Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

  • mai 2024
    M T O T F L S
     12345
    6789101112
    13141516171819
    20212223242526
    2728293031  

Fredsskatt fremfor krigsskatt

Posted by Sjur Cappelen Papazian den oktober 18, 2012

Mennesket bruker stadig mer av klodens ressurser på opprusting. Verden bruker over 1200 milliarder dollar på militærutgifter, noe som vil si 150 ganger den samlede bistanden til fattige land. Åtte millioner mennesker er sysselsatte med våpenproduksjon.

I dag betaler vi alle militærskatt ved at en tidel av inntektsskatten går til militære formål. Ved en fredsskattordning vil fredsvenner få rett til å overføre ”militærskatten” til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering. Med denne svimlende innsatsen kunne vi avskaffet fattigdom og demmet opp for klimaproblemene: Menneskeheten bruker ni ganger mer på våpen enn det FN beregner at det vil koste å nå de åtte tusenårsmålene for blant annet fattigdom, utdanning, likestilling, barnedødelighet og miljø.

Retten til militærnekting ble i 2006 anerkjent som sivil rettighet av FN, og dette innebar en viktig seier for ikkevoldstilhengere. Retten til fritak fra militærtjeneste er anerkjent i alle vestlige land. Men det er i dag ikke lenger soldatene som er det viktigste instrumentet i krigføring, foruten pengene som trengs til å produsere og holde de kostbare høyteknologiske våpnene og vervede mannskaper. Dagens krigføring forutsetter kostbar teknologi og høyt gasjerte leiesoldater. I USA, som fremstiller halvparten av verdens våpen, utgjør militærutgiftene nær halvparten av inntektsskatten. Skattepengene er, der som hos oss, krigsmaskinens forutsetning.

De fleste vil, i et overnasjonalt perspektiv, medgi at dette er galskap. Likevel ser mange krigsapparatet som en selvfølgelig del av nasjonalstaten, selv når soldatene må til andre siden av kloden for å praktisere sine ferdigheter. Få har tatt inn over seg at mellomstatlige kriger har opphørt, og at utviklingsarbeid viser seg langt mer effektivt enn militære intervensjoner. Enda færre innser at militær slagkraft opprettholder en urettferdig verdensorden som undergraver fred. I Norge, som ikke er truet av noen ytre fiende, kjøper vi nå jagerfly for summen av de siste 15 års u-hjelp.

Hvordan kan denne utviklingen snus? På hvilken måte kan vi dreie innsatsen fra det destruktive mot det konstruktive? Inntektsskatten kan være nøkkelen.

Mange opplever det som urimelig å bidra til opprusting gjennom skatteseddelen. Det er verdens skatteytere som betaler opprustingen. Nøkkelen til nedrusting ligger derfor i å omfordele ”krigsskatt” til ”fredsskatt” i stadig flere land. ”Fredsskatten” innebærer at borgerne kan øremerke ”militærdelen” av sin inntektsskatt til konfliktforebyggende og fredsskapende arbeid. Tiden er derfor moden for en utvidelse av militærnekterloven som gir rett til å betale fredsskatt istedenfor krigsskatt. Slik kan hver og en ruste ned. Økonomisk militærnekting kan det kalles.

I Norge kan overgangen fra ”krigsskatt” til ”fredsskatt” for eksempel skje ved å angi på selvangivelsen om andelen skal tilfalle Forsvaret eller et fredsfond. Fredsskatt er nedrusting på individnivå. I Norge, som for øvrig er en av verdens største våpenprodusenter målt mot folketallet, betaler hver og en av oss mer enn kr 15.000 til militæret på denne måten. Omfordeling av denne skatten kan bli det viktigste virkemiddelet for varig nedrusting.

Her i landet har arbeidet for fredsskatt pågått siden 1980-tallet, først og fremst ved en håndfull utrettelige kvekere i Vestfold. Kvekerne representerer en 300 år gammel ikkevoldstradisjon, og de er motstandere av tvungen skattebetaling som finansierer våpen og soldater. Arbeidet er nå utvidet og videreføres av syv fredsorganisasjoner, som har dannet Fredsskattalliansen.

Ettersom nedrusting må foregå globalt pågår lignende fremstøt i mange land. Blant annet arbeider Den internasjonale fredsskattbevegelsen, Conscience and Peace Tax International (CPTI), en politisk og religiøst uavhengig organisasjon med konsultativ status i FN grunnlagt i Hondarribia, Spania, den 17. september 1994, for fredsskattsaken internasjonalt bl.a. overfor FN i Genève og Ny York.

Mens den 12. internasjonale konferanse ble holdt den 5.–7. september 2008 i Manchester, England (Report on the 12th International Conference), vil den 13. internasjonale konferanse finne sted den 2.-4. juli 2010 ved Skiringssal Folkehøyskole i Sandefjord, Norge. Konferansen arrangeres av en egen norsk komité, men Norges fredslag er medarrangør og arrangementet støttes av både Fredsskattalliansen og Kvekersanfunnet i Oslo.

I år 2000 ble fredsskattsaken avvist i Stortingets finanskomité. Siden har lokale innbyggerinitiativ ført til at enkelte Vestfold-kommuner har anbefalt Stortinget å utrede saken. Og nå har fylkesutvalget i Vestfold gjort det samme, etter nok et innbyggerinitiativ. Men ennå må det politisk press til før vi kan ruste ned over skatteseddelen. En dag vil det være like selvsagt som retten til å avstå fra uniform og våpentrening. Norge sluttet tidlig å tvangssende ungdom til militærtjeneste mot deres overbevisning. Vår rett til ikke å betale for krig og vår plikt til å betale for fred burde være like uomtvistelig. Vi bør bli det første land som avvikler tvungen krigsskatt.

Les mer her: Fredsskatt fremfor krigsskatt

Signer opprop for en fredsskatt.

Du kan:

A)    Sende meldingen opprop fredsskatt ditt navn til 2400. (Kr 1,50 per melding).

B)     eller B) Signere oppropet på internett her.

Facebook

Facebook

wtr

kjente_tilhengere

Boikott krigsskatten!

For over 6 år har fredsaktivister stemt, lobbiert, marsjert og utført direkte aksjoner for først å motsette seg og deretter slutte den illegale krigen og okkupasjonen i Irak. Modige soldater har motsatt seg å kjempe i krigen. I Irak og rundt om i verden har verdensfredselskende mennesker kjempet for en slutt på vold. Men Bush administrasjonen og Kongressen fortsetter å autorisere milliarder av dollar for den såkalte Krigen mot terror mens den amerikanske økonomien er i krise og budsjettkutt slår ned på sektor etter sektor over hele landet.

War Tax Boycott kampanjen, som ble startet av National War Tax Resistance Coordinating Committee (NWTRCC) og støttet av Voices for Creative Nonviolence, War Resisters League og Maine WTR Resource Center i 2007, samt av National Campaign for Nonviolent Resistance, Veterans for Peace og Nonviolent Direct Action Working Group of United for Peace and Justice, forener skattebetalere som motsetter seg denne krigen i en mektig handling av ikkevoldelig sivil ulydighet – De sier Nei! til krig med folkets penger. Tusener av individer i USA har tatt dette standpunktet til tross for risikoene involvert. Det å samle sine stemmer og handlinger via War Tax Boycott styrker kravet om at Kongressen må kutte fondene for denne krigen og vende strømmen slik at resursene går til å dekke folks behov.

Det å nekte å betale skatt på grunn av krig er en sivil ulydighetshandling, men det gir også mulighet for å bruke disse pengene for positive, helbredende og gjenoppbyggende programmer. War Tax Boycott deltagere blir oppfordret til å legge planer for å benytte deres tilbakeholdte skatter til programmer som hjelper ofre for krig eller gå til tjenester som vi skulle ønske våre skattepenger ble brukt til å støtte.

I 2008 deltok over 500 mennesker rundt om i USA deltok i War Tax Boycott De fikk gjort at over 300.000 dollar gikk fra krig til humanitære programmer, inkludert medisinsk hjelp for Katrina overlevende, irakiske flyktninger i Jordan, matbanker, programmer for hjemløse, bøker til fanger, miljøprosjekter, fredsgrupper og hundrevis av andre nonprofit organisasjoner i USA og rundt om i verden.

“If a thousand [people] were not to pay their tax-bills this year, that would not be a violent and bloody measure, as it would be to pay them, and enable the State to commit violence and shed innocent blood. This is, in fact, the definition of a peaceable revolution, if any such is possible.”

Henry David Thoreau
– during the Mexican-American War of 1846-48

banner_outline

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Sørvest Asia i perspektiv

Posted by Sjur Cappelen Papazian den februar 2, 2011

http://www.list.org/~mdoyle/Middle_East_pol97.jpg

Klikk deg inn her på denne bloggen:  Sørvest Asia i perspektiv

Ifølge geostrategen Nicholas John Spykman (1893 – 1943), kjent som gudfaren til oppdemningspolitikken, utgjør Eurasia seg i den indre halvmåne, som vil si Vest Europa, Midtøsten, Sør Asia, Sørøst Asia og Det fjerne østen. Denne har tilgang til både hav og inlandsterritorier. «Who controls the Rimland rules Eurasia; Who rules Eurasia controls the destinies of the world», skrev han.

«Who rules East Europe commands the Heartland; Who rules the Heartland commands the World-Island; Who rules the World-Island commands the World», hevdet Halford Mackinder (1861-1947), som også blir ansett som en av grunnleggerne av både geopolitikk og geostrategi.

Zbigniew Brzezinski, forfatteren av The Grand Chessboard: American Primacy And Its Geostrategic Imperatives, skriver: «Ever since the continents started interacting politically, some five hundred years ago, Eurasia has been the center of world power» og «It is imperative that no Eurasian challenger emerges capable of dominating Eurasia and thus of also challenging America. The formulation of a comprehensive and integrated Eurasian geostrategy is therefore the purpose of this book.”

Denne bloggen handler med andre ord om hva den britiske etterretningsoffiseren Arthur Conolly i 1829 valgte å kalle ”Det store spillet”, et begrep som ble udødeliggjort av den engelske poeten Rudyard Kipling omkring 70 år senere.

Det både var og er en strategisk konflikt mellom det britiske, eller det amerikanske, og det russiske imperiet, eller det kinesiske, om makten i Sentral Asia. det dreier seg om europeisk-amerikansk imperialisme, men også om forholdene folkene som lever der lever under og deres kamp for demokrati.

Det store spillet

Eurasia, the «World Island»: Geopolitics, and Policymaking in the 21st Century

Geopolitical Theory

The Struggle for Eurasia

Geopolitics – Encyclopedia of World Geography

Newspeak Dictionary

Doublethink – Orwell Today

Halford Mackinder

Nicholas J. Spykman

Kinas kalde krig

The Grand Chessboard:

American Primacy And Its Geostrategic Imperatives

The Grand Chessboard: American Primacy And Its Geostrategic Imperatives

A geostrategy for Eurasia by Zbigniew Brzezinski

Zbigniew Brzezinski’s The Grand Chessboard – WantToKnow.info

The Grand Chessboard – Wikipedia

The Grand Chessboard – From The Wilderness

Brzezinski – Grand Chessboard quotes

Zbigniew Brzezinski – The Grand Chessboard – 4shared.com download free

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Leve et fritt Palestina

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 28, 2009

Palestinakomiteen i Norge markerer sitt 40-årsjubileum søndag 29. november og inviterer til seminar og debatt med spennende innledere på Litteraturhuset, i Wergeland og Amalie Skram salene, fra kl. 13. 00. Gratis

Se palestinakomiteen.no for mer informasjon.

Banneraksjon

På lørdag den 28. november rundt klokka 0630 ble tre bannere hengt opp over innfartsveiene til Oslo. En på riksvei 190 før Vålengatunnellen, en over E18 sørfra ved Bispelokket og en over Ring 3 ved Valhall.

Bannerne hadde følgende tekst:
Fritt Palestina – (med palestinsk flagg)
Palestinakomiteen.no

Helsfyr

Valhall

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Nytt internasjonalt tidsskrift feirer første nummer – Støttekonsert og slepp for COMMUNALISM lørdag den 5. desember på Revolver

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 27, 2009

Historiens første trykte Communalism kommer ut lørdag den 5. desember og skal ha Klima, energi og desentralisering som tema. Det vil derfor bli holdt en støttekonsert på Revolver i Møllergata 32. kl 20.00.

Nye bevegelser trenger nye ideer, og behovet for å utforme en alternativ politikk tilpasset vår tid er større enn noensinne. De tradisjonelle formene for radikalisme har ikke lykkes i å skape et nytt samfunn, og venstresiden er i dag marginalisert og desorientert.

Dagens revolusjonære må derfor diskutere hvilke politiske teorier, begreper og ideologi vi trenger. Etter vår oppfatning er dette det eneste håpet vi har om å kunne gjenoppbygge venstreradikalismen som en progressiv bevegelse for grunnleggende samfunnsforandringer.

Communalism er et internasjonalt engelskspråklig tidsskrift som tar sikte på å presentere, utforske og utvikle idealene om et frihetlig, økologisk og sekulært samfunn, samt den politiske kampen for å oppnå et slikt samfunn, sett fra et kommunalistisk perspektiv.

Communalism-begrepet handler blant annet om tanker rundt å få ett mer direkte demokrati, en annen måte å organisere samfunnet på, for å få det mer inkluderende – slik at folk får mer å si for sin egen hverdag, for sitt nærmiljø og samfunn.

Tidsskriftet vil derfor:

– være temmelig radikalt, med mye politisk teori som innhold. – Det kommer til å ha temaer som demokrati, feminisme, miljø, asylpolitikk, medieeierskap, menneskerett, queer, byutvikling osv. Poenget er å skrive for et internasjonalt publikum, opplyst og skarpt.

– ha ett eget tema og en seksjon med artikler viet dette i hvert enkelt nummer. Ellers i tidsskriftet vil det være lengre teoriartikler, kommentarer, omtale/anmeldelse, portrett og småstoff.

– komme ut 3 ganger i året; 1.mai, 1.sept og 1 des. Med ett gjennomsnitt på 64 sider, som vil koste 50 kroner.
– fremstå som ganske proft og gjennomarbeidet, trykt samme sted som Fett, med temmelig lik kvalitet.

Bli gjerne distributør av tidsskriftet!
Ta kontakt!

På scenen:

Gottemia
Gottemia spiller simpel punk-müzik.og er preget av Ramones, Rancid, Nirvana, Sonic Youth, Mötörhead og VU. Medlemmene i gruppa er Christer på sang, Larits på fuzz-bass, Ola på gitar og Roy-Arne på trommer.

Masterpiece of Cake
Masterpiece of Cake is the sound of a really angry «the kinks» on a surfboard after a Dead Kennedys concert. A combination of garage, surf and punk with just a touch of disco, funk and junk from aroud the world. Fast, skinny and pleasing for the soul. So watch out ladies and gentlemen. Watch out!

50 kr i døra

Vi inviterer dere til å bli med og utforske kommunalismens teori og politikk!!!

Velkommen!!!

Communalism.org

Facebook.com

Communemedia +

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Fred på Litteraturhuset

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 26, 2009

Aktive nedrustningsprosesser i FN – hvilken rolle spiller Norge?

Alexander Harang rapporterer.

Alexander Harang fra Fredslaget var i høst Norges Fredsråds (NFRs) observatør i FNs nedrustningskomité i New York, og han vil gi rapport om disse nedrustningsforhandlingene i dette møtet. Møtet vil gi et innblikk i det internasjonale nedrustningsmaskineriet, nedrustningsresolusjonene som behandles av FN hver høst, samt hvordan Norge forholder seg til disse. Nei til atomvåpen, Forum for utvikling og miljø og Amnesty Norge som deltok sammen med NFR er invitert til møtet. Det er også representanter fra Utenriksdepartementet. Vi håper å engasjere disse og salen til samtale om aktive nedrustningsprosesser.

 

Sted: Sal Kverneland, Litteraturhuset, Oslo
Tid: Onsdag 2. desember, klokken 18.00-19.30
Arrangører: Norges Fredslag og Norges Fredsråd


Wikipedia:

Arms Industry

Small arms proliferation

European Union arms embargo on China

List of National Defense Industries

Private military company

Campaign Against Arms Trade

Canadian Arms trade

List of countries by military expenditures

Permanent arms economy

Military funding of science

Military-industrial complex

Military Keynesianism

Peace dividend

Guns versus butter theory

Al Yamamah arms deal

Arms control

Andre:

Defense Sector Investment Benchmark – SPADE Defense Index (AMEX: DXS)

World Security Institute’s Center for Defense Information

Campaign Against Arms Trade (UK)

SIPRI arms industry reports and database

SIPRI list of Top 100 arms-producing companies

The Guardian’s arms trade report

List of participators of the Defense System and Equipment international conference in London, 2003

FAS’s Arms Sales Monitoring Project

UN Department for Disarmament Affairs

ControlArms.org

Defense Industrial Base Blog

Amnesty International: Arms Trade Treaty

The British Library – Defence Industry Guide (sources of information)

Z. Yihdego, Arms Trade and International Law, Hart: OXford, 2007

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Trygler Norge om å stoppe retur

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 26, 2009

Dagsavisen skriver i dag at Afghanistans flyktningminister Alhaj Abdul Bahrawi har skrevet et brev til den norske ambassaden i Kabul der han innstendig ber om at Norge stopper retur av flyktninger. Brevet er adressert til Utenriksdepartementet.

Storberget forsikrer at alle slike innspill tas med i betraktning. ”Det gjør inntrykk og vi skal lytte. Vi vet jo at situasjonen i Afghanistan er mildest talt varierende.”

Ifølge Dagsavisen: ”men verken i UD, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemda eller i Politiets utlendingsenhet fant Dagsavisen spor av at henvendelsen har blitt diskutert og om man har vurdert å etterkomme den.»

Trygler Norge om å stoppe retur



Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Husk: Kjøpefri dag

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 26, 2009


Uten McDouglas, som produserer våpen, nå blant annet brukt mot for eksempel sivilbefolkningen i Irak, ingen McDonalds. Og om vendt. Krig er handel med andre midler. Det amerikanerne har forårsaket i Irak er den største kulturelle vandalisme i moderne tid. For å komme med noe nytt, måtte annet forvinne. Derfor denne kulturelle destruksjon og drap på akademikere, slik at det skal bli plass til McDonalds i Irak.

”Vi kjemper ikke kun mot det militære, men mot kapitalistiske bedrifter. Dette må være helt klart. Et angrep på en hvilken som helst bedrift, især hvis den er amerikansk, har sin fulle legitimitet. En hver slik aksjon bør av både den antikapitalistiske bevegelse og av antikrigsbevegelsen bli hilst velkommen. Boikott amerikanske varer, knus deres bedrifter. Dette er å bli sett på som en oppfordring!”

 

Kjøpefri dag i Oslo sentrum

Lørdag den 28. november kl. 12.00

Lille Grensen v/ «dasslokket»


Kjøpefri dag

Kjøpefri dag lørdag 24. november

LES MER HER

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Hva har kollektive kjøkkenhager, organiserte trikkesnikere, The Pirate Bay, Linux-utviklere og verdens største sykkelbevegelse til felles?

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 25, 2009

Seminarserien Agitatoria fokuserer denne gangen på de sosiale løsningene nedenfra som kan være med å hjelpe oss ut av klimakrisen.

Agitatoria #20: Social Change – not Climate Change vil finne sted på Humla, Kulturhuset Hausmania, lørdag den 28.november kl 14 -17.

Webadresse: humla.info <http://humla.info>
Allerede før klimatoppmøtet i København har åpnet ser det ut til at det ikke blir noen bindende avtale i denne omgang. Likevel vil titusener av mennesker komme til København for noen dager i desember. Gjennom massive sivil ulydighetsaksjoner vil klimarettferdighetsbevegelsen demonstrere for løsninger som drastisk reduserer klimautslippene i dag, og for løsninger som skaper bedre sosiale vilkår for alle, ikke bare de
rikeste. De kommer ikke bare for å demonstrere for en bindende avtale, men for å legge grunnlaget for en bevegelse som kan utfordre og forandre det systemet som har skapt klimakrisen.

«Reclaim Power» den 16. desember er i denne sammenheng den største aksjonen der tusenvis av mennesker vil skape en enorm folkeforsamling rett utenfor Bella-senteret, og der avholde et alternativt møte. Folkeforsamlingen vil bestå både av representanter fra innsiden, representanter som ikke har tid til å vente på de rikeste landene ettersom de ser effektene av klimaendringene i sine land allerede i dag, og representanter fra sosiale bevegelser fra
hele verden.

Målet for ”Reclaim Power” er altså ikke å stenge toppmøtet, slik vi har sett fra tidligere politiske toppmøter, men å fremme og kreve endringer som trer i kraft i dag. Det er denne klimarettferdighetsbevegelsen Naomi Klein omtaler som den modne varianten av globaliseringsbevegelsen. Fra å være en kritikk av nyliberalismen har globaliseringbevegelsen blitt til et alternativ, der nye politiske, økonomiske og sosiale løsninger blomstrer opp. Med en
truende økologisk katastrofe foran oss er nye løsninger helt nødvendige. Å vente på politikere og forretningsfolk som fortsatt sitter fast i karbonalderen vil ta for lang tid, så løsningene må komme nedenfra og de må komme nå.

Forfatteren og aktivisten Chris Carlsson fra San Francisco var i 1992 med å starte Critical Mass som siden har vokst til å bli verdens største sykkelbevegelse. Critical Mass, der tusenvis av syklister tar over veiene med slagordet «Vi blokkerer ikke trafikken, vi er trafikken», foregår fortsatt en gang i måneden i San Francisco og har spredd seg videre til nye byer over hele verden. Han har også utforsket de nye løsningene som dukker opp der folk bruker sin frie tid til å skape nye ting for et felles bedre liv. Det er alt fra gjør-det-selv-sykkelverksteder, felles kjøkkenhager i byens forlatte rom til hackere som jobber sammen og deler kunnskap når de utvikler fri programvare som Linux. I sin siste bok kaller han disse løsningene for Nåtopier, utopier for folk som ikke har tid til å vente på de ferdige løsningene ovenfra.

I tillegg til Chris Carlsson kommer Planka.nu, som i dag er Sveriges største kollektivtrafikkbevegelse. Planka.nu mener kollektivtrafikk må være gratis, eller i hvert fall langt billigere. Kostnadene ved samfunnets bilavhengighet er enorme i form av klimautslipp, men også ved å gjøre all transport til et privat spørsmål. Planka er svensk for å snike, og Planka.nu er først og fremst en forsikringsordning som betaler boten når Stockholmere eller Gøteborgere blir tatt i billettkontroll. Samtidig er de en aktiv del av klimabevegelsen, og arbeider aktivt for bedre kollektivtrafikk på mange plan. Planka.nu sprang ut av det samme miljøet som Piratbyrån og The Pirate Bay, og på lik linje har de gått fra å være marginale og latterliggjorte til å bli viktige og anerkjente talsmenn for kollektive løsninger i Sverige.

Velkommen!

Husk: Gratis film: Battle in Seattle

Mandag den 30. november kl. 19.00

Humla, Hausmania



Permatopia

Greenwash

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Obamas gave til klimamøtet i Køben

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 25, 2009

Barack Obama kommer til København 9. desember for å delta på klimatoppmøtet, melder en talsmann for Det hvite hus.

Erik Solheim sammen med nyutnevnt arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som er Norges forhandlingsleder foran København-møtet i desember.

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) ber USAs president Barack Obama tenke sult, fred og klima i sammenheng. «Jeg forutsetter at dette er et tema statsminister Jens Stoltenberg tar opp med Obama i fredsprissamtalene i Oslo 10. desember«, sa han. «Matsikkerhet er freds- og konfliktdempende. Samtidig kan vi ikke løse klimautfordringene uten å ta hensyn til behovet for økt matproduksjon», sier Brekk og håper at matkrisen blir løftet inn i klimaforhandlingene i København i desember. Det viktige toppmøtet, der statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og flere hundre norske delegater vil være til stede, varer fra 7. til 18. desember.

De rike landene må gå foran. På FNs mat- og landbruksorganisasjons nylige arrangerte toppmøte i Roma var han positiv, mens FAO-sjefen Jacques Diouf uttrykte skuffelse over slutterklæringen, som mangler konkrete tall for å redusere sulten i verden. «Jeg er absolutt ikke skuffet over det vi gjør fra norsk side på denne konferansen. Vi har utnyttet situasjonen og har jobbet med temaer som er viktige for oss.» «Det er et paradoks at de u-landene vi snakker med sier seg fornøyd med prosessen. De gir uttrykk for vilje til å selv ta større ansvar for egen matvaresikkerhet.» Han har tydeligvis ikke fulgt med i timen. Det som er viktig for ham, som imotsetning til over en milliard mennesker har nok mat i magen,  er det internasjonale frøfondet på Svalbard.

Reaksjonene var mange og sterke etter at det ble klart at løpet var kjørt for en fornyelse av Kyoto-avtalen under klimatoppmøtet i København i desember. Mange hadde allerede tidligere i høst mistet troen på at det ville være mulig å komme til enighet, men erklæringen fra Asia-Pacific Economic Cooperation (Apec), hvor både Obama og Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen deltok, om at møtet kun blir et skritt i prosessen ga den endelige bekreftelsen. København-toppmøtet i desember blir første skritt på veien mot en klimaavtale – men det er urealistisk at man oppnår konkrete resultater heter det. Dette på tross av at EU lenge har presset på USA og Kina, de to helt suverene CO2-verstingene, for å få dem til å komme med konkrete kuttforslag under København-konferansen.

Da forhandlingene tok til for to år siden, håpet mange at København-toppmøtet ville resultere i en slags Kyoto 2-avtale der samtlige land godtok konkrete mål for sine utslippskutt. Håpet har blitt stadig mindre jo nærmere møtet kommer i tid. Connie Hedegaard, vert under klimakonferansen i København, har sagt at hvis verden ikke når en ambisiøs bindende avtale under konferansen, er det «hele det globale demokratiske system som ikke er i stand til å levere løsninger på en av dette århundrets avgjørende utfordringer.» Verden greier ikke å løse miljøkrisen så lenge det ikke finnes noe reelt globalt demokratisk system, og pr. dags dato gjør det ikke det.

«USA bidrar i negativ retning i disse forhandlingene, og retorikken er endret betraktelig. Hvis det er sånn at Obama er med på å hindre en bindende avtale, skjønner jeg at han ikke vil delta», sa Ingeborg Gjærum. «Det er spesielt at han skal motta fredsprisen samtidig som som han hindrer en av de viktigste avtalene i vår tid«, sa Ingeborg Gjærum om Obama. Hun mener København-møtet ligger an til å bli en «blame game» der alle vil skylde på alle andre for at man ikke når målet, og håper Norge vil presse Obama når han mottar fredsprisen her i desember. Miljøvernminister Erik Solheim er opptatt av at man ikke må gi opp håpet om en ny og god klimaavtale nå. «Jeg tror verden er villig til å gi Obama «the benefit of the doubt«, det kan fremdeles komme en sterk, politisk avtale», sier Solheim.

Kuttes det ikke nå, vil 150 millioner klimaflyktninger kjempe om vann og dyrkbar jord om relativt få år. Dette fører ikke til fred, men til konflikt, og derfor er det et paradoks at den amerikanske presidenten prioriterer fredsprisutdelingen fremfor klimatoppmøtet.

Også klimaeksperten John Nonbo i WWF mener Obama sitter med nøkkelen til avtalen. «Jeg tror problemet er at amerikanerne ikke tør sende Obama til møtet med mindre han er sikker på å få en avtale som ikke gir ham dårlig presse hjemme», sier han. Også den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen, som Nonbo mener har tatt parti med de store landene og latt dem velge kursen i forhandlingene, får gjennomgå av Nonbo, som mener dette har gjort nederlaget til en slags selvoppfyllende profeti. «Det ser ut til at en betydelig krets av land, inklusive det danske formannskapet, har droppet ideen om en juridisk bindende avtale. Det er i høy grad amerikansk inspirert, og der har ikke Danmark hatt en tilstrekkelig avansert strategi for forhandlingene», sier Nonbo.

Mye av problemet ligger i skillet mellom utviklingsland og de nasjonene som har tjent seg rike over de siste 200 årene. Mens de rike landene krever at utviklingslandene skal godta like store kutt som dem selv, fastholder land som Kina at Vesten, som har stått for de største utslippene de siste tiårene, må ta brorparten av ansvaret. USA, som sammen med Kina står for 40 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, er det eneste store i-landet som ikke har lagt et tilbud på bordet.

Obama kommer likevel til klimatoppmøtet i København. Med seg har han konkrete klimamål. Etter planen lander han i byen 9. desember, dagen før han mottar Nobels Fredspris i Oslo, men kommer til å gå glipp av møtet når de omtrent 65 andre statsledere kommer til København mot slutten av møtet. Obama, som vil lansere konkrete klimamål i København, vil ha med seg en rekke representanter for amerikanske miljø-, landbruks- og energimyndigheter.

Målet vil være å redusere klimautslipp med 17 prosent innen 2020, sammenlignet med 2005-nivået. USA vil videre foreslå å kutte utslippene med 30 prosent innen 2025 og 42 prosent innen 2030, målt mot utslippsnivået i 2005. Obamas mest langsiktige mål er kutt på 83 prosent innen 2050.

Ifølge Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, som mener amerikanerne sminker tallene, så dreier dette i realiteten seg om kutt på 3-4 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990. «Det som vi har sett av klimamål nå fra USA er altfor svakt til å løse dette problemet. Skal man klare å forhindre oppvarming på mer enn to grader, må man klare å redusere utslippene med mellom 25-40 prosent. Og det vi vet er at jo lavere du legger deg på denne skalaen, jo større er sjansen for å få alvorlig oppvarming. Det de legger opp til nå er å kutte med en tiendedel av det som er nødvendig. Disse målene må skjerpes hvis man skal få på plass avtale i København.» Haltbrekken forteller videre at dersom USA hadde ratifisert Kyoto-avtalen, ville de forpliktet seg til å redusere utslippene med 7 prosent fra 1990 til 2010. De nye klimamålene er altså mindre ambisiøse enn dette. FNs klimapanel har anslått at verdens industriland må kutte med opptil 25-40 prosent innen 2020. Men amerikanerne bruker 2005 som sitt basisår, og dermed utgjør Obamas kutt 17 prosent fra dagens nivå.

Problemet for president Obama er uansett at envher klimaavtale som USA skulle være villig til å inngå med de andre landene i København, kan bli avvist i Kongressen i USA.

«Obama må ankomme København med mer enn tomme løfter, verden trenger handling. Det håper vi Obama vil vise 9. desember, sier Silje Lundberg i Natur og Ungdom, som forklarer at FNs klimapanel har slått fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050, og at USA spiller en viktig rolle når det kommer til å påta seg konkrete utslippskutt og være med å dra avtalen i havn. «Det er bra at president Barack Obama vil delta i København, men klimamålene han har med seg er ikke nok», konstaterer miljøvernminister Erik Solheim (SV), som hevder dette ikke et et mål som er tilstrekkelig til å forhindre en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Greenpeace oppfordrer befolkningen i Norge til å gi presidenten et klart klimabudskap når han kommer for å motta fredsprisen.

Kina

Kina og USA er de to landene med størst utslipp av klimagasser og er derfor avgjørende aktører i klimaforhandlingene. Nylig annonserte også Kina at landet vil kutte den såkalte CO2-intensiteten pr. enhet i bruttonasjonalproduktet med 40–45 prosent sammenlignet med 2005-nivået innen 2020. Landet vil være til stede under møtet i København med sin statsminister Wen Jiabao. Karbonintensitet er et mål på utslipp av klimagasser per produserte enhet. Kinas mål er dermed å bedre energieffektiviteten, heller enn å si noe om hvor mye landets utslipp totalt skal kuttes, slik håpet var at alle land skulle gjøre i en ny klimaavtale.

Utslippene for hver produsert enhet i Kina skal nesten halveres de neste ti årene. Men fordi Kina planlegger fortsatt sterk økonomisk vekst vil de totale utslippene fortsette å øke. I den inneværende kinesiske femårsplanen fra 2005 til 2010 ligger inne en energieffektivisering på 20 prosent, som det nå ser ut til at Kina klarer å oppnå. Nærmere halvparten av  løftet, som tar utgangspunkt i nettopp 2005, er med andre ord langt på vei oppfylt. Et tilsvarende mål er ventet for neste femårsplan fra 2010 til 2015. Kinas brutto nasjonalprodukt fra 2005 til 2020 vil tredobles med en årlig vekst på åtte prosent. Med Kinas nye CO2-løfte betyr det i så fall, at landets CO2-utslipp «bare» vil dobles denne perioden. Det nye CO2-målet i realiteten er en svekkelse av tidligere løfter, ettersom Kina før har lovet en andel av fornybar på 20 og ikke 15 prosent innen 2020, som landet nå går for. Kina selv mener det vil bli vanskelig å nå målet, og sier det blir nødvendig med både miljøavgifter og strengt lovverk.

I 2007 ble Kina verdens største CO2-forurenser da landet passerte USA. I fjor sto Kina for 22 prosent av verdens utslipp. Den årlige økningen er formidabel. Fra 2007 til 2008 økte Kinas utslipp med 430 millioner tonn CO2 – drøyt åtte ganger så mye som Norges årlige utslipp.

Derfor har USA satt et ufravikelig krav om at også Kina skal forplikte seg til utslippskutt før det er aktuelt for USA å forplikte seg i en klimaavtale. EU har på sin side gjort det klart at det er uaktuelt å en gang til undertegne en klimaavtale uten at USA undertegner. Om det blir en ny klimaavtale i løpet av neste år, er like avhengig av Kina som av den amerikanske Kongressen.

«Dette er en frivillig handling av den kinesiske regjeringen basert på egne nasjonale forutsetninger og er et viktig bidrag i den globale innsatsen mot klimaendringer», skriver nyhetsbyrået Xinhua.

«Det er flott at Kinas statsminister Wen Jiabao har bestemt seg for å reise til toppmøtet i København. Det er også bra for forhandlingene at Kina nå, for første gang, kommer med konkrete tall. Men i likhet med hva USA har lovet, er tallene altfor lave for å sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider to grader«, sier statsråd Hanne Bjurstrøm, som leder klimaforhandlingene for Norge, som sier Kinas ambassadør har gjort det helt klart at Kina heller ikke vil godta et system med internasjonal måling, rapportering og verifisering av CO2-løftet.

I tillegg til krav om tallfestede utslippsbegrensninger har USA krevd at Kinas løfter må inn som en del av en ny folkerettslig bindende avtale. Det har Kina blankt avvist, og gjør det fortsatt. Kina vil ikke forplikte seg før i-landene, som de mener har hovedansvaret for klimatrusselen, i praksis viser at de kutter sine utslipp dramatisk.

I EU er det stor frykt for at USA og Kina til slutt skal «finne hverandre» i denne striden, ved at begge dropper folkerettslig forpliktelse. De to landene står for over 40 prosent av verdens utslipp av klimagasser.

Les flere klimasaker fra Aftenposten her

Carbon Footprint.com



HER

USA og Kina

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

Første Nobels fredsprisvinner som sender titusener av soldater uka før han blir tildelt prisen!

Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 24, 2009

I følge tjenestemenn fra Det hvite hus vil president Obama formelt utlevere sin Afghanistan strategi på et stort TV innslag på tirsdag hvor han vil møtes med en gruppe kadetter og soldater ved US Military Academy i West Point.

https://i0.wp.com/www.esquire.com/cm/esquire/images/EJ/obama-in-afghanistan-100809-lg.jpg

https://i0.wp.com/www.historiansagainstwar.org/blog/uploaded_images/obamania-759972.jpg

https://i0.wp.com/mariopiperni.com/wp-content/uploads/2009/03/afghanistan-obama.jpg

HER

Forsvarsminister Robert M. Gates, formann for Joint Chiefs of Staff Mike Mullen og utenriksminister Hillary Rodham Clinton ønsket å sende 30.000 eller flere amerikanske soldater til Afghanistan, men president Obama har vært misfornøyd med svarene han har fått om hvor mye regjeringene i Afghanistan og Pakistan vil bidra i den nye strategien. Det forventes samtidig at Obama ber resten av NATO om å stille med tusener av nye soldater og trene nye rekrutter for Afghan National Army (ANA). NATO skal ha møte i Belgia den 23. november på en såkalt “force generation” konferanse hvor de ulike landene vil bli spurt om å være med på å øke ANA, enten gjennom å sende ekstra trenere eller mer penger til treningsprogrammet.

Obama var ved å evaluere fire valg under et møte med sin nasjonale sikkerhetsgruppe. De alternative skissene anga ulike troppenivåer, men de antar også forskjellige mål – inkludert hvor mye av Afghanistan troppene søker å kontrollere – og forskjellige tidsrammer og forventninger for trening av afghanske sikkerhetsstyrker. Tre av valgene inkluderte et spesifikt antall nye soldater, alt fra 20.000/25.000-40.000 flere. Den fjerde løsningen, som kun kom på bordet i de siste dagene, har ikke noe antall i det hele tatt. Gates, en republikaner som fungerte som George W. Bushs siste forsvarssekretær, og som nyter stor tillitt fra Obama, har sterk innflytelse på Obamas valg.

Den som vil ha flest nye soldater sendt til Afghanistan er US Army general Stanley A. McChrystal, som nå er nåværende øverstkommanderende for International Security Assistance Force (ISAF) og de amerikanske styrkene i Afghanistan (USFOR-A). Han var tidligere sjef for Joint Special Operations Command fra 2003 til 2008, hvor han var kreditert for drapet på Abu Musab al-Zarqawi, lederen for Al-Qaida i Irak, men også kritisert for sin rolle i granskingen av skyte episoden rundt Pat Tillman, som den 26. juli 2007, etter en autopsi undersøkelse, ble erklært myrdet. Stanley A. McChrystal tiltrådte sin nåværende stilling den 15. juni 2009 og den strategien han presenterte inkluderte alt fra 10.000-80.000 nye soldater. Selv vil han ha så mange som 44.000 nye soldater, i tillegg til de 68.000 som allerede er der, til Afghanistan. I tillegg vil man doble antallet amerikanske regjeringsfolk i landet.

Den foreslåtte sivile bølgen er det fjerde beinet av McChrystals strategi for å gjenoppbygge Afghanistans økonomi og regjering, sammen med mer amerikanske soldater, ekspansjon av de afghanske sikkerhetsstyrkene og samarbeid mellom USA og de afghanske soldatene, inkludert å sette soldater fra begge landene i de samme basene. Forespørselen for flere sivile er en del av en 60-dagers vurdering vedrørende strategien i Afghanistan. McChrystals plan angir samtidig hvordan det militære vil endre forholdet mellom sivile og det militære slik at soldatene deltar i det økonomiske og politiske utviklingsarbeide.

Militærlederne har stort sett støttet McChrystals råd, men holdningene blant medlemmer av Obamas nasjonale sikkerhetsgruppe har vært delt, noe som har ført til at han har forsøkt å komme frem til et kompromiss som både vil tilfredsstille militære og sivile rådgivere. Mens det i Irak var betydelig uenighet om hvor vidt man skulle ha 30.000 soldater mer i 2007 har toppene denne gangen for det meste vært samlet i sin støtte til McChrystals opprop for flere soldater i Afghanistan. Både Mike Mullen og David H. Petraeus, toppkommandanten i Midtøsten, har fortalt administrasjonen at de er enige med McChrystal. Obama har der i mot kommet under kritikk fra republikanerne, og da ikke aller minst fra den tidligere visepresident Richard B. Cheney, for å ha brukt lang tid på å fatte en avgjørelse.

I sterk kontrast til det militæres forespørsler om nye soldater har USAs utsending til Afghanistan, ambassadør Karl Eikenberry, skrevet et notat til Washington hvor han har uttrykt dyp bekymring over muligheten for tusenvis av nye soldater til landet før den afghanske presidenten Hamid Karzais regjering har vist at den kan takle den utbredte korrupsjonen som har påvirket Talibans oppsving. Eikenberry har også uttrykt dyp bekymring over Karzais uberegnelige oppførsel. I tillegg kommer at det å sende titusener av flere tropper til det krigsødelagte landet vil øke Afghanistans avhengighet av amerikanske sikkerhetsstyrker samtidig som Obama administrasjonen ber Kabul om å overta mer av ansvaret.

Obama har nå møttes med sin nasjonale sikkerhetsgruppe for å sluttføre en plan for å sende 34.000 ekstra amerikanske soldater det neste året til det han kalte “A War of Necessity” i Afghanistan. Det blir forventet at han vil annonsere sin strategi før NATOs forsvarsministermøte i Brussel den 3. desember. Det har blitt foreslått en kombinasjon av amerikanske og europeiske soldater på omkring 35.000.

Gordon Brown har hlovet å sende 500 ekstra britiske soldater I tillegg til de 9.000 Storbritannia allerede har der og som var en del av NATOs arbeid for å vise bredere støtte for konflikten. At det ikke kun er en amerikansk krig. Georgerne har avtalt å sende 1000 ekstra soldater, Tyrkia 500-600 og Slovakia dobler sin styrke til 250. Anders Fogh Rasmussen, NATOs generalsekretær, vil reise til Polen i det håp å vinne mer støtte der. “Dette er ikke kun USAs krig – europeerne har doblet deres innsats i de siste 20 månedene fra 18.000-36.000 og generalsekretæren mener at mer skal komme. Tyskland, Italia, Tyrkia, Frankrike og Romania – hvor av alle har styrker i Afghanistan – er under press for å sende minst en bataljon på mellom 500-1000 soldater hver. Dette på tross av at Tyskland har insistert på å vente på utfallet av en konferanse om Afghanistan i januar.

Det blir ventet at Obama vil kunngjøre sin beslutning på beste sendetid på TV den 1. desember, etter at Kongressen har returnert fra sin Thanksgiving pause, fulgt av Kongresshøringer med ledende figurer, slik som hans Pentagon leder Gates og general McChrystal, og møter på Capitol Hill, som tar sikte på å vinne kongressens støtte blant opposisjonen bestående av noen demokrater, som ikke minst er bekymret for belastningen på det amerikanske finansdepartementet og om Afghanistan har blitt en hengemyr.

Militæroffiserer, kongressfolk og europeiske diplomater forventer at Obama vil annonsere sin strategi. I følge Obama: ”På slutten av denne prosessen vil jeg være I stand til å presentere for det amerikanske folk i klare termer hva som er på spill, hva vi tenker å gjøre, hvordan vil skal klare det, hvor mye det vil koste og hvor lang tid det skal ta.”

Obama har samlet sitt Krigsråd, samt diverse utenrikspolitiske rådgivere, for å gå over informasjonen fra krigsplanleggerne før han skal annonsere sin nye plan. Det blir forventet at Obama vil øke antallet soldater med mellom 30.000-35.000 i tillegg til de 68.000 som nå er i Afghanistan.

Den nye planen representerer de fleste, men ikke alle, soldatene som McChrytal har bedt om og er en omsydd krigsplan som blander sammen elementer av McChrystals kontraterrorstrategi med taktikker nærmere assosiert med CIAs jakt på terrorister over grensen til Pakistan. Man forventer at Obama vil gå ut med på en mellomløsning som vil si at mellom 32.000-35.000 amerikanske styrker vil bli sendt. De ekstra troppene ville bli konsentrert i sør og øst i Afghanistan, områder der USA har mesteparten av sine styrker.

Obama har allerede gitt ordre om en betydelig utvidelse på 21.000 soldater siden han overtok som president. Krigen har blitt verre og den offentlige støtten har sunket etter hvert som antall amerikanske soldater som har dødd har økt. Disse soldatene ble sendt til å lindre US Marines som var strukket til det ytterste i Helmand-provinsen, mens den nye amerikanske innsatsen ville rette seg mot Kandahar området.

I følge Obama har en stor del av overveielsene over de alternativene som han beordret, hele 80 dager, hatt å gjøre med å inkludere en tilbaketrekningsstrategi i sin strategi, revidere alternativene presentert for ham og å avklare når amerikanske tropper vil gi ansvaret til den afghanske regjeringen og under hvilke forhold. I følge pressesekretær Robert Gibbs ved Det hvite hus: ”Det handler ikke kun om hvordan vi får folk dit, men hvilken strategi vi skal ha for å få dem ut.”

McChrystal vil kunne komme til Washington på søndag for å delta i utbyggingen av den nye planen, inkludert det å vitne for Kongressen mot slutten av neste uke. Gates, Mullen og Eikenberry er også forventet å komme. Slik planen nå ser ut vil tre brigader fra den 101. luftbårne divisjon ved Fort Campbell, Kentucky, 10th Mountain Division ved Fort Drum, NY, og Marine brigade fra Camp Lejeune, NC, bli stasjonert i en ni måneders periode som begynner i mars. I alt omkring 23.000 ekstra kamp- og støtte soldater. I tillegg vil en 7.000-sterk divisjon bli sendt for å ta kommandoen over de amerikansk-ledede NATO-styrkene sør i Afghanistan, hvor USA i lang tid har vært engasjert, samt 4.000 amerikanske militære instruktører bli sendt.

Obama har sagt at han vil klare å få slutt på krigen før han ville gå av som president og på et møte med vestlige ledere i Kabul sa han at hans kommende annonsering om Afghanistan krigen ville inkludere hans hensikt om en fullstendig tilbaketrekning i den umiddelbare fremtid. “Jeg har full tillitt til at det amerikanske folk vil ha langt mer klarhet I hva vi gjør, hvordan vi skal komme videre og viktigst av alt hva som vil være resultatet på dette etter at jeg har annonsert min bestemmelse.” “Mitt ønske vil være å ikke gi over noe av dette til den neste presidenten. En av tingene som jeg ville ha likt var viss neste president kunne bli ansatt og si at han hadde en ren tavle,” sa han, og la til at “Uten å innføre den type disiplin kan det føre til en årelang okkupasjon som ikke vil tjene interessene til USA.”

Brown demands Nato backs Karzai with troops

Rift in US war Cabinet over Afghan ‘surge’

US wants more Nato troops for new surge

US To Send ;Up To 45,000 More Troops To Afghanistan

Commander Calls for More U.S. Troops in Afghanistan

US to send ‘up to 45,000 more troops to Afghanistan’

Obama to send 30,000 add’l troops to Afghanistan

Obama Blames Bush for 13,000 New Troops in Afghanistan

Iraq War Facts, Statistics as of November 20, 2009 – Iraq War …

Posted in Uncategorized | 1 Comment »