Mennesket bruker stadig mer av klodens ressurser på opprusting. Verden bruker over 1200 milliarder dollar på militærutgifter, noe som vil si 150 ganger den samlede bistanden til fattige land. Åtte millioner mennesker er sysselsatte med våpenproduksjon.
I dag betaler vi alle militærskatt ved at en tidel av inntektsskatten går til militære formål. Ved en fredsskattordning vil fredsvenner få rett til å overføre ”militærskatten” til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering. Med denne svimlende innsatsen kunne vi avskaffet fattigdom og demmet opp for klimaproblemene: Menneskeheten bruker ni ganger mer på våpen enn det FN beregner at det vil koste å nå de åtte tusenårsmålene for blant annet fattigdom, utdanning, likestilling, barnedødelighet og miljø.
Retten til militærnekting ble i 2006 anerkjent som sivil rettighet av FN, og dette innebar en viktig seier for ikkevoldstilhengere. Retten til fritak fra militærtjeneste er anerkjent i alle vestlige land. Men det er i dag ikke lenger soldatene som er det viktigste instrumentet i krigføring, foruten pengene som trengs til å produsere og holde de kostbare høyteknologiske våpnene og vervede mannskaper. Dagens krigføring forutsetter kostbar teknologi og høyt gasjerte leiesoldater. I USA, som fremstiller halvparten av verdens våpen, utgjør militærutgiftene nær halvparten av inntektsskatten. Skattepengene er, der som hos oss, krigsmaskinens forutsetning.
De fleste vil, i et overnasjonalt perspektiv, medgi at dette er galskap. Likevel ser mange krigsapparatet som en selvfølgelig del av nasjonalstaten, selv når soldatene må til andre siden av kloden for å praktisere sine ferdigheter. Få har tatt inn over seg at mellomstatlige kriger har opphørt, og at utviklingsarbeid viser seg langt mer effektivt enn militære intervensjoner. Enda færre innser at militær slagkraft opprettholder en urettferdig verdensorden som undergraver fred. I Norge, som ikke er truet av noen ytre fiende, kjøper vi nå jagerfly for summen av de siste 15 års u-hjelp.
Hvordan kan denne utviklingen snus? På hvilken måte kan vi dreie innsatsen fra det destruktive mot det konstruktive? Inntektsskatten kan være nøkkelen.
Mange opplever det som urimelig å bidra til opprusting gjennom skatteseddelen. Det er verdens skatteytere som betaler opprustingen. Nøkkelen til nedrusting ligger derfor i å omfordele ”krigsskatt” til ”fredsskatt” i stadig flere land. ”Fredsskatten” innebærer at borgerne kan øremerke ”militærdelen” av sin inntektsskatt til konfliktforebyggende og fredsskapende arbeid. Tiden er derfor moden for en utvidelse av militærnekterloven som gir rett til å betale fredsskatt istedenfor krigsskatt. Slik kan hver og en ruste ned. Økonomisk militærnekting kan det kalles.
I Norge kan overgangen fra ”krigsskatt” til ”fredsskatt” for eksempel skje ved å angi på selvangivelsen om andelen skal tilfalle Forsvaret eller et fredsfond. Fredsskatt er nedrusting på individnivå. I Norge, som for øvrig er en av verdens største våpenprodusenter målt mot folketallet, betaler hver og en av oss mer enn kr 15.000 til militæret på denne måten. Omfordeling av denne skatten kan bli det viktigste virkemiddelet for varig nedrusting.
Her i landet har arbeidet for fredsskatt pågått siden 1980-tallet, først og fremst ved en håndfull utrettelige kvekere i Vestfold. Kvekerne representerer en 300 år gammel ikkevoldstradisjon, og de er motstandere av tvungen skattebetaling som finansierer våpen og soldater. Arbeidet er nå utvidet og videreføres av syv fredsorganisasjoner, som har dannet Fredsskattalliansen.
Ettersom nedrusting må foregå globalt pågår lignende fremstøt i mange land. Blant annet arbeider Den internasjonale fredsskattbevegelsen, Conscience and Peace Tax International (CPTI), en politisk og religiøst uavhengig organisasjon med konsultativ status i FN grunnlagt i Hondarribia, Spania, den 17. september 1994, for fredsskattsaken internasjonalt bl.a. overfor FN i Genève og Ny York.
Mens den 12. internasjonale konferanse ble holdt den 5.–7. september 2008 i Manchester, England (Report on the 12th International Conference), vil den 13. internasjonale konferanse finne sted den 2.-4. juli 2010 ved Skiringssal Folkehøyskole i Sandefjord, Norge. Konferansen arrangeres av en egen norsk komité, men Norges fredslag er medarrangør og arrangementet støttes av både Fredsskattalliansen og Kvekersanfunnet i Oslo.
I år 2000 ble fredsskattsaken avvist i Stortingets finanskomité. Siden har lokale innbyggerinitiativ ført til at enkelte Vestfold-kommuner har anbefalt Stortinget å utrede saken. Og nå har fylkesutvalget i Vestfold gjort det samme, etter nok et innbyggerinitiativ. Men ennå må det politisk press til før vi kan ruste ned over skatteseddelen. En dag vil det være like selvsagt som retten til å avstå fra uniform og våpentrening. Norge sluttet tidlig å tvangssende ungdom til militærtjeneste mot deres overbevisning. Vår rett til ikke å betale for krig og vår plikt til å betale for fred burde være like uomtvistelig. Vi bør bli det første land som avvikler tvungen krigsskatt.
Les mer her: Fredsskatt fremfor krigsskatt
Signer opprop for en fredsskatt.
Du kan:
A) Sende meldingen opprop fredsskatt ditt navn til 2400. (Kr 1,50 per melding).
B) eller B) Signere oppropet på internett her.
Boikott krigsskatten!
For over 6 år har fredsaktivister stemt, lobbiert, marsjert og utført direkte aksjoner for først å motsette seg og deretter slutte den illegale krigen og okkupasjonen i Irak. Modige soldater har motsatt seg å kjempe i krigen. I Irak og rundt om i verden har verdensfredselskende mennesker kjempet for en slutt på vold. Men Bush administrasjonen og Kongressen fortsetter å autorisere milliarder av dollar for den såkalte Krigen mot terror mens den amerikanske økonomien er i krise og budsjettkutt slår ned på sektor etter sektor over hele landet.
War Tax Boycott kampanjen, som ble startet av National War Tax Resistance Coordinating Committee (NWTRCC) og støttet av Voices for Creative Nonviolence, War Resisters League og Maine WTR Resource Center i 2007, samt av National Campaign for Nonviolent Resistance, Veterans for Peace og Nonviolent Direct Action Working Group of United for Peace and Justice, forener skattebetalere som motsetter seg denne krigen i en mektig handling av ikkevoldelig sivil ulydighet – De sier Nei! til krig med folkets penger. Tusener av individer i USA har tatt dette standpunktet til tross for risikoene involvert. Det å samle sine stemmer og handlinger via War Tax Boycott styrker kravet om at Kongressen må kutte fondene for denne krigen og vende strømmen slik at resursene går til å dekke folks behov.
Det å nekte å betale skatt på grunn av krig er en sivil ulydighetshandling, men det gir også mulighet for å bruke disse pengene for positive, helbredende og gjenoppbyggende programmer. War Tax Boycott deltagere blir oppfordret til å legge planer for å benytte deres tilbakeholdte skatter til programmer som hjelper ofre for krig eller gå til tjenester som vi skulle ønske våre skattepenger ble brukt til å støtte.
I 2008 deltok over 500 mennesker rundt om i USA deltok i War Tax Boycott De fikk gjort at over 300.000 dollar gikk fra krig til humanitære programmer, inkludert medisinsk hjelp for Katrina overlevende, irakiske flyktninger i Jordan, matbanker, programmer for hjemløse, bøker til fanger, miljøprosjekter, fredsgrupper og hundrevis av andre nonprofit organisasjoner i USA og rundt om i verden.
“If a thousand [people] were not to pay their tax-bills this year, that would not be a violent and bloody measure, as it would be to pay them, and enable the State to commit violence and shed innocent blood. This is, in fact, the definition of a peaceable revolution, if any such is possible.”
Henry David Thoreau
– during the Mexican-American War of 1846-48