Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Archive for november, 2009

Leve et fritt Palestina

Posted by Fredsvenn den november 28, 2009

Palestinakomiteen i Norge markerer sitt 40-årsjubileum søndag 29. november og inviterer til seminar og debatt med spennende innledere på Litteraturhuset, i Wergeland og Amalie Skram salene, fra kl. 13. 00. Gratis

Se palestinakomiteen.no for mer informasjon.

Banneraksjon

På lørdag den 28. november rundt klokka 0630 ble tre bannere hengt opp over innfartsveiene til Oslo. En på riksvei 190 før Vålengatunnellen, en over E18 sørfra ved Bispelokket og en over Ring 3 ved Valhall.

Bannerne hadde følgende tekst:
Fritt Palestina – (med palestinsk flagg)
Palestinakomiteen.no

Helsfyr

Valhall

Advertisements

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Nytt internasjonalt tidsskrift feirer første nummer – Støttekonsert og slepp for COMMUNALISM lørdag den 5. desember på Revolver

Posted by Fredsvenn den november 27, 2009

Historiens første trykte Communalism kommer ut lørdag den 5. desember og skal ha Klima, energi og desentralisering som tema. Det vil derfor bli holdt en støttekonsert på Revolver i Møllergata 32. kl 20.00.

Nye bevegelser trenger nye ideer, og behovet for å utforme en alternativ politikk tilpasset vår tid er større enn noensinne. De tradisjonelle formene for radikalisme har ikke lykkes i å skape et nytt samfunn, og venstresiden er i dag marginalisert og desorientert.

Dagens revolusjonære må derfor diskutere hvilke politiske teorier, begreper og ideologi vi trenger. Etter vår oppfatning er dette det eneste håpet vi har om å kunne gjenoppbygge venstreradikalismen som en progressiv bevegelse for grunnleggende samfunnsforandringer.

Communalism er et internasjonalt engelskspråklig tidsskrift som tar sikte på å presentere, utforske og utvikle idealene om et frihetlig, økologisk og sekulært samfunn, samt den politiske kampen for å oppnå et slikt samfunn, sett fra et kommunalistisk perspektiv.

Communalism-begrepet handler blant annet om tanker rundt å få ett mer direkte demokrati, en annen måte å organisere samfunnet på, for å få det mer inkluderende – slik at folk får mer å si for sin egen hverdag, for sitt nærmiljø og samfunn.

Tidsskriftet vil derfor:

– være temmelig radikalt, med mye politisk teori som innhold. – Det kommer til å ha temaer som demokrati, feminisme, miljø, asylpolitikk, medieeierskap, menneskerett, queer, byutvikling osv. Poenget er å skrive for et internasjonalt publikum, opplyst og skarpt.

– ha ett eget tema og en seksjon med artikler viet dette i hvert enkelt nummer. Ellers i tidsskriftet vil det være lengre teoriartikler, kommentarer, omtale/anmeldelse, portrett og småstoff.

– komme ut 3 ganger i året; 1.mai, 1.sept og 1 des. Med ett gjennomsnitt på 64 sider, som vil koste 50 kroner.
– fremstå som ganske proft og gjennomarbeidet, trykt samme sted som Fett, med temmelig lik kvalitet.

Bli gjerne distributør av tidsskriftet!
Ta kontakt!

På scenen:

Gottemia
Gottemia spiller simpel punk-müzik.og er preget av Ramones, Rancid, Nirvana, Sonic Youth, Mötörhead og VU. Medlemmene i gruppa er Christer på sang, Larits på fuzz-bass, Ola på gitar og Roy-Arne på trommer.

Masterpiece of Cake
Masterpiece of Cake is the sound of a really angry «the kinks» on a surfboard after a Dead Kennedys concert. A combination of garage, surf and punk with just a touch of disco, funk and junk from aroud the world. Fast, skinny and pleasing for the soul. So watch out ladies and gentlemen. Watch out!

50 kr i døra

Vi inviterer dere til å bli med og utforske kommunalismens teori og politikk!!!

Velkommen!!!

Communalism.org

Facebook.com

Communemedia +

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Fred på Litteraturhuset

Posted by Fredsvenn den november 26, 2009

Aktive nedrustningsprosesser i FN – hvilken rolle spiller Norge?

Alexander Harang rapporterer.

Alexander Harang fra Fredslaget var i høst Norges Fredsråds (NFRs) observatør i FNs nedrustningskomité i New York, og han vil gi rapport om disse nedrustningsforhandlingene i dette møtet. Møtet vil gi et innblikk i det internasjonale nedrustningsmaskineriet, nedrustningsresolusjonene som behandles av FN hver høst, samt hvordan Norge forholder seg til disse. Nei til atomvåpen, Forum for utvikling og miljø og Amnesty Norge som deltok sammen med NFR er invitert til møtet. Det er også representanter fra Utenriksdepartementet. Vi håper å engasjere disse og salen til samtale om aktive nedrustningsprosesser.

 

Sted: Sal Kverneland, Litteraturhuset, Oslo
Tid: Onsdag 2. desember, klokken 18.00-19.30
Arrangører: Norges Fredslag og Norges Fredsråd


Wikipedia:

Arms Industry

Small arms proliferation

European Union arms embargo on China

List of National Defense Industries

Private military company

Campaign Against Arms Trade

Canadian Arms trade

List of countries by military expenditures

Permanent arms economy

Military funding of science

Military-industrial complex

Military Keynesianism

Peace dividend

Guns versus butter theory

Al Yamamah arms deal

Arms control

Andre:

Defense Sector Investment Benchmark – SPADE Defense Index (AMEX: DXS)

World Security Institute’s Center for Defense Information

Campaign Against Arms Trade (UK)

SIPRI arms industry reports and database

SIPRI list of Top 100 arms-producing companies

The Guardian’s arms trade report

List of participators of the Defense System and Equipment international conference in London, 2003

FAS’s Arms Sales Monitoring Project

UN Department for Disarmament Affairs

ControlArms.org

Defense Industrial Base Blog

Amnesty International: Arms Trade Treaty

The British Library – Defence Industry Guide (sources of information)

Z. Yihdego, Arms Trade and International Law, Hart: OXford, 2007

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Trygler Norge om å stoppe retur

Posted by Fredsvenn den november 26, 2009

Dagsavisen skriver i dag at Afghanistans flyktningminister Alhaj Abdul Bahrawi har skrevet et brev til den norske ambassaden i Kabul der han innstendig ber om at Norge stopper retur av flyktninger. Brevet er adressert til Utenriksdepartementet.

Storberget forsikrer at alle slike innspill tas med i betraktning. ”Det gjør inntrykk og vi skal lytte. Vi vet jo at situasjonen i Afghanistan er mildest talt varierende.”

Ifølge Dagsavisen: ”men verken i UD, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemda eller i Politiets utlendingsenhet fant Dagsavisen spor av at henvendelsen har blitt diskutert og om man har vurdert å etterkomme den.»

Trygler Norge om å stoppe retur



Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Husk: Kjøpefri dag

Posted by Fredsvenn den november 26, 2009


Uten McDouglas, som produserer våpen, nå blant annet brukt mot for eksempel sivilbefolkningen i Irak, ingen McDonalds. Og om vendt. Krig er handel med andre midler. Det amerikanerne har forårsaket i Irak er den største kulturelle vandalisme i moderne tid. For å komme med noe nytt, måtte annet forvinne. Derfor denne kulturelle destruksjon og drap på akademikere, slik at det skal bli plass til McDonalds i Irak.

”Vi kjemper ikke kun mot det militære, men mot kapitalistiske bedrifter. Dette må være helt klart. Et angrep på en hvilken som helst bedrift, især hvis den er amerikansk, har sin fulle legitimitet. En hver slik aksjon bør av både den antikapitalistiske bevegelse og av antikrigsbevegelsen bli hilst velkommen. Boikott amerikanske varer, knus deres bedrifter. Dette er å bli sett på som en oppfordring!”

 

Kjøpefri dag i Oslo sentrum

Lørdag den 28. november kl. 12.00

Lille Grensen v/ «dasslokket»


Kjøpefri dag

Kjøpefri dag lørdag 24. november

LES MER HER

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Hva har kollektive kjøkkenhager, organiserte trikkesnikere, The Pirate Bay, Linux-utviklere og verdens største sykkelbevegelse til felles?

Posted by Fredsvenn den november 25, 2009

Seminarserien Agitatoria fokuserer denne gangen på de sosiale løsningene nedenfra som kan være med å hjelpe oss ut av klimakrisen.

Agitatoria #20: Social Change – not Climate Change vil finne sted på Humla, Kulturhuset Hausmania, lørdag den 28.november kl 14 -17.

Webadresse: humla.info <http://humla.info>
Allerede før klimatoppmøtet i København har åpnet ser det ut til at det ikke blir noen bindende avtale i denne omgang. Likevel vil titusener av mennesker komme til København for noen dager i desember. Gjennom massive sivil ulydighetsaksjoner vil klimarettferdighetsbevegelsen demonstrere for løsninger som drastisk reduserer klimautslippene i dag, og for løsninger som skaper bedre sosiale vilkår for alle, ikke bare de
rikeste. De kommer ikke bare for å demonstrere for en bindende avtale, men for å legge grunnlaget for en bevegelse som kan utfordre og forandre det systemet som har skapt klimakrisen.

«Reclaim Power» den 16. desember er i denne sammenheng den største aksjonen der tusenvis av mennesker vil skape en enorm folkeforsamling rett utenfor Bella-senteret, og der avholde et alternativt møte. Folkeforsamlingen vil bestå både av representanter fra innsiden, representanter som ikke har tid til å vente på de rikeste landene ettersom de ser effektene av klimaendringene i sine land allerede i dag, og representanter fra sosiale bevegelser fra
hele verden.

Målet for ”Reclaim Power” er altså ikke å stenge toppmøtet, slik vi har sett fra tidligere politiske toppmøter, men å fremme og kreve endringer som trer i kraft i dag. Det er denne klimarettferdighetsbevegelsen Naomi Klein omtaler som den modne varianten av globaliseringsbevegelsen. Fra å være en kritikk av nyliberalismen har globaliseringbevegelsen blitt til et alternativ, der nye politiske, økonomiske og sosiale løsninger blomstrer opp. Med en
truende økologisk katastrofe foran oss er nye løsninger helt nødvendige. Å vente på politikere og forretningsfolk som fortsatt sitter fast i karbonalderen vil ta for lang tid, så løsningene må komme nedenfra og de må komme nå.

Forfatteren og aktivisten Chris Carlsson fra San Francisco var i 1992 med å starte Critical Mass som siden har vokst til å bli verdens største sykkelbevegelse. Critical Mass, der tusenvis av syklister tar over veiene med slagordet «Vi blokkerer ikke trafikken, vi er trafikken», foregår fortsatt en gang i måneden i San Francisco og har spredd seg videre til nye byer over hele verden. Han har også utforsket de nye løsningene som dukker opp der folk bruker sin frie tid til å skape nye ting for et felles bedre liv. Det er alt fra gjør-det-selv-sykkelverksteder, felles kjøkkenhager i byens forlatte rom til hackere som jobber sammen og deler kunnskap når de utvikler fri programvare som Linux. I sin siste bok kaller han disse løsningene for Nåtopier, utopier for folk som ikke har tid til å vente på de ferdige løsningene ovenfra.

I tillegg til Chris Carlsson kommer Planka.nu, som i dag er Sveriges største kollektivtrafikkbevegelse. Planka.nu mener kollektivtrafikk må være gratis, eller i hvert fall langt billigere. Kostnadene ved samfunnets bilavhengighet er enorme i form av klimautslipp, men også ved å gjøre all transport til et privat spørsmål. Planka er svensk for å snike, og Planka.nu er først og fremst en forsikringsordning som betaler boten når Stockholmere eller Gøteborgere blir tatt i billettkontroll. Samtidig er de en aktiv del av klimabevegelsen, og arbeider aktivt for bedre kollektivtrafikk på mange plan. Planka.nu sprang ut av det samme miljøet som Piratbyrån og The Pirate Bay, og på lik linje har de gått fra å være marginale og latterliggjorte til å bli viktige og anerkjente talsmenn for kollektive løsninger i Sverige.

Velkommen!

Husk: Gratis film: Battle in Seattle

Mandag den 30. november kl. 19.00

Humla, Hausmania



Permatopia

Greenwash

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Obamas gave til klimamøtet i Køben

Posted by Fredsvenn den november 25, 2009

Barack Obama kommer til København 9. desember for å delta på klimatoppmøtet, melder en talsmann for Det hvite hus.

Erik Solheim sammen med nyutnevnt arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som er Norges forhandlingsleder foran København-møtet i desember.

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) ber USAs president Barack Obama tenke sult, fred og klima i sammenheng. «Jeg forutsetter at dette er et tema statsminister Jens Stoltenberg tar opp med Obama i fredsprissamtalene i Oslo 10. desember«, sa han. «Matsikkerhet er freds- og konfliktdempende. Samtidig kan vi ikke løse klimautfordringene uten å ta hensyn til behovet for økt matproduksjon», sier Brekk og håper at matkrisen blir løftet inn i klimaforhandlingene i København i desember. Det viktige toppmøtet, der statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og flere hundre norske delegater vil være til stede, varer fra 7. til 18. desember.

De rike landene må gå foran. På FNs mat- og landbruksorganisasjons nylige arrangerte toppmøte i Roma var han positiv, mens FAO-sjefen Jacques Diouf uttrykte skuffelse over slutterklæringen, som mangler konkrete tall for å redusere sulten i verden. «Jeg er absolutt ikke skuffet over det vi gjør fra norsk side på denne konferansen. Vi har utnyttet situasjonen og har jobbet med temaer som er viktige for oss.» «Det er et paradoks at de u-landene vi snakker med sier seg fornøyd med prosessen. De gir uttrykk for vilje til å selv ta større ansvar for egen matvaresikkerhet.» Han har tydeligvis ikke fulgt med i timen. Det som er viktig for ham, som imotsetning til over en milliard mennesker har nok mat i magen,  er det internasjonale frøfondet på Svalbard.

Reaksjonene var mange og sterke etter at det ble klart at løpet var kjørt for en fornyelse av Kyoto-avtalen under klimatoppmøtet i København i desember. Mange hadde allerede tidligere i høst mistet troen på at det ville være mulig å komme til enighet, men erklæringen fra Asia-Pacific Economic Cooperation (Apec), hvor både Obama og Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen deltok, om at møtet kun blir et skritt i prosessen ga den endelige bekreftelsen. København-toppmøtet i desember blir første skritt på veien mot en klimaavtale – men det er urealistisk at man oppnår konkrete resultater heter det. Dette på tross av at EU lenge har presset på USA og Kina, de to helt suverene CO2-verstingene, for å få dem til å komme med konkrete kuttforslag under København-konferansen.

Da forhandlingene tok til for to år siden, håpet mange at København-toppmøtet ville resultere i en slags Kyoto 2-avtale der samtlige land godtok konkrete mål for sine utslippskutt. Håpet har blitt stadig mindre jo nærmere møtet kommer i tid. Connie Hedegaard, vert under klimakonferansen i København, har sagt at hvis verden ikke når en ambisiøs bindende avtale under konferansen, er det «hele det globale demokratiske system som ikke er i stand til å levere løsninger på en av dette århundrets avgjørende utfordringer.» Verden greier ikke å løse miljøkrisen så lenge det ikke finnes noe reelt globalt demokratisk system, og pr. dags dato gjør det ikke det.

«USA bidrar i negativ retning i disse forhandlingene, og retorikken er endret betraktelig. Hvis det er sånn at Obama er med på å hindre en bindende avtale, skjønner jeg at han ikke vil delta», sa Ingeborg Gjærum. «Det er spesielt at han skal motta fredsprisen samtidig som som han hindrer en av de viktigste avtalene i vår tid«, sa Ingeborg Gjærum om Obama. Hun mener København-møtet ligger an til å bli en «blame game» der alle vil skylde på alle andre for at man ikke når målet, og håper Norge vil presse Obama når han mottar fredsprisen her i desember. Miljøvernminister Erik Solheim er opptatt av at man ikke må gi opp håpet om en ny og god klimaavtale nå. «Jeg tror verden er villig til å gi Obama «the benefit of the doubt«, det kan fremdeles komme en sterk, politisk avtale», sier Solheim.

Kuttes det ikke nå, vil 150 millioner klimaflyktninger kjempe om vann og dyrkbar jord om relativt få år. Dette fører ikke til fred, men til konflikt, og derfor er det et paradoks at den amerikanske presidenten prioriterer fredsprisutdelingen fremfor klimatoppmøtet.

Også klimaeksperten John Nonbo i WWF mener Obama sitter med nøkkelen til avtalen. «Jeg tror problemet er at amerikanerne ikke tør sende Obama til møtet med mindre han er sikker på å få en avtale som ikke gir ham dårlig presse hjemme», sier han. Også den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen, som Nonbo mener har tatt parti med de store landene og latt dem velge kursen i forhandlingene, får gjennomgå av Nonbo, som mener dette har gjort nederlaget til en slags selvoppfyllende profeti. «Det ser ut til at en betydelig krets av land, inklusive det danske formannskapet, har droppet ideen om en juridisk bindende avtale. Det er i høy grad amerikansk inspirert, og der har ikke Danmark hatt en tilstrekkelig avansert strategi for forhandlingene», sier Nonbo.

Mye av problemet ligger i skillet mellom utviklingsland og de nasjonene som har tjent seg rike over de siste 200 årene. Mens de rike landene krever at utviklingslandene skal godta like store kutt som dem selv, fastholder land som Kina at Vesten, som har stått for de største utslippene de siste tiårene, må ta brorparten av ansvaret. USA, som sammen med Kina står for 40 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, er det eneste store i-landet som ikke har lagt et tilbud på bordet.

Obama kommer likevel til klimatoppmøtet i København. Med seg har han konkrete klimamål. Etter planen lander han i byen 9. desember, dagen før han mottar Nobels Fredspris i Oslo, men kommer til å gå glipp av møtet når de omtrent 65 andre statsledere kommer til København mot slutten av møtet. Obama, som vil lansere konkrete klimamål i København, vil ha med seg en rekke representanter for amerikanske miljø-, landbruks- og energimyndigheter.

Målet vil være å redusere klimautslipp med 17 prosent innen 2020, sammenlignet med 2005-nivået. USA vil videre foreslå å kutte utslippene med 30 prosent innen 2025 og 42 prosent innen 2030, målt mot utslippsnivået i 2005. Obamas mest langsiktige mål er kutt på 83 prosent innen 2050.

Ifølge Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, som mener amerikanerne sminker tallene, så dreier dette i realiteten seg om kutt på 3-4 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990. «Det som vi har sett av klimamål nå fra USA er altfor svakt til å løse dette problemet. Skal man klare å forhindre oppvarming på mer enn to grader, må man klare å redusere utslippene med mellom 25-40 prosent. Og det vi vet er at jo lavere du legger deg på denne skalaen, jo større er sjansen for å få alvorlig oppvarming. Det de legger opp til nå er å kutte med en tiendedel av det som er nødvendig. Disse målene må skjerpes hvis man skal få på plass avtale i København.» Haltbrekken forteller videre at dersom USA hadde ratifisert Kyoto-avtalen, ville de forpliktet seg til å redusere utslippene med 7 prosent fra 1990 til 2010. De nye klimamålene er altså mindre ambisiøse enn dette. FNs klimapanel har anslått at verdens industriland må kutte med opptil 25-40 prosent innen 2020. Men amerikanerne bruker 2005 som sitt basisår, og dermed utgjør Obamas kutt 17 prosent fra dagens nivå.

Problemet for president Obama er uansett at envher klimaavtale som USA skulle være villig til å inngå med de andre landene i København, kan bli avvist i Kongressen i USA.

«Obama må ankomme København med mer enn tomme løfter, verden trenger handling. Det håper vi Obama vil vise 9. desember, sier Silje Lundberg i Natur og Ungdom, som forklarer at FNs klimapanel har slått fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050, og at USA spiller en viktig rolle når det kommer til å påta seg konkrete utslippskutt og være med å dra avtalen i havn. «Det er bra at president Barack Obama vil delta i København, men klimamålene han har med seg er ikke nok», konstaterer miljøvernminister Erik Solheim (SV), som hevder dette ikke et et mål som er tilstrekkelig til å forhindre en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Greenpeace oppfordrer befolkningen i Norge til å gi presidenten et klart klimabudskap når han kommer for å motta fredsprisen.

Kina

Kina og USA er de to landene med størst utslipp av klimagasser og er derfor avgjørende aktører i klimaforhandlingene. Nylig annonserte også Kina at landet vil kutte den såkalte CO2-intensiteten pr. enhet i bruttonasjonalproduktet med 40–45 prosent sammenlignet med 2005-nivået innen 2020. Landet vil være til stede under møtet i København med sin statsminister Wen Jiabao. Karbonintensitet er et mål på utslipp av klimagasser per produserte enhet. Kinas mål er dermed å bedre energieffektiviteten, heller enn å si noe om hvor mye landets utslipp totalt skal kuttes, slik håpet var at alle land skulle gjøre i en ny klimaavtale.

Utslippene for hver produsert enhet i Kina skal nesten halveres de neste ti årene. Men fordi Kina planlegger fortsatt sterk økonomisk vekst vil de totale utslippene fortsette å øke. I den inneværende kinesiske femårsplanen fra 2005 til 2010 ligger inne en energieffektivisering på 20 prosent, som det nå ser ut til at Kina klarer å oppnå. Nærmere halvparten av  løftet, som tar utgangspunkt i nettopp 2005, er med andre ord langt på vei oppfylt. Et tilsvarende mål er ventet for neste femårsplan fra 2010 til 2015. Kinas brutto nasjonalprodukt fra 2005 til 2020 vil tredobles med en årlig vekst på åtte prosent. Med Kinas nye CO2-løfte betyr det i så fall, at landets CO2-utslipp «bare» vil dobles denne perioden. Det nye CO2-målet i realiteten er en svekkelse av tidligere løfter, ettersom Kina før har lovet en andel av fornybar på 20 og ikke 15 prosent innen 2020, som landet nå går for. Kina selv mener det vil bli vanskelig å nå målet, og sier det blir nødvendig med både miljøavgifter og strengt lovverk.

I 2007 ble Kina verdens største CO2-forurenser da landet passerte USA. I fjor sto Kina for 22 prosent av verdens utslipp. Den årlige økningen er formidabel. Fra 2007 til 2008 økte Kinas utslipp med 430 millioner tonn CO2 – drøyt åtte ganger så mye som Norges årlige utslipp.

Derfor har USA satt et ufravikelig krav om at også Kina skal forplikte seg til utslippskutt før det er aktuelt for USA å forplikte seg i en klimaavtale. EU har på sin side gjort det klart at det er uaktuelt å en gang til undertegne en klimaavtale uten at USA undertegner. Om det blir en ny klimaavtale i løpet av neste år, er like avhengig av Kina som av den amerikanske Kongressen.

«Dette er en frivillig handling av den kinesiske regjeringen basert på egne nasjonale forutsetninger og er et viktig bidrag i den globale innsatsen mot klimaendringer», skriver nyhetsbyrået Xinhua.

«Det er flott at Kinas statsminister Wen Jiabao har bestemt seg for å reise til toppmøtet i København. Det er også bra for forhandlingene at Kina nå, for første gang, kommer med konkrete tall. Men i likhet med hva USA har lovet, er tallene altfor lave for å sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider to grader«, sier statsråd Hanne Bjurstrøm, som leder klimaforhandlingene for Norge, som sier Kinas ambassadør har gjort det helt klart at Kina heller ikke vil godta et system med internasjonal måling, rapportering og verifisering av CO2-løftet.

I tillegg til krav om tallfestede utslippsbegrensninger har USA krevd at Kinas løfter må inn som en del av en ny folkerettslig bindende avtale. Det har Kina blankt avvist, og gjør det fortsatt. Kina vil ikke forplikte seg før i-landene, som de mener har hovedansvaret for klimatrusselen, i praksis viser at de kutter sine utslipp dramatisk.

I EU er det stor frykt for at USA og Kina til slutt skal «finne hverandre» i denne striden, ved at begge dropper folkerettslig forpliktelse. De to landene står for over 40 prosent av verdens utslipp av klimagasser.

Les flere klimasaker fra Aftenposten her

Carbon Footprint.com



HER

USA og Kina

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

Første Nobels fredsprisvinner som sender titusener av soldater uka før han blir tildelt prisen!

Posted by Fredsvenn den november 24, 2009

I følge tjenestemenn fra Det hvite hus vil president Obama formelt utlevere sin Afghanistan strategi på et stort TV innslag på tirsdag hvor han vil møtes med en gruppe kadetter og soldater ved US Military Academy i West Point.

https://i0.wp.com/www.esquire.com/cm/esquire/images/EJ/obama-in-afghanistan-100809-lg.jpg

https://i1.wp.com/www.historiansagainstwar.org/blog/uploaded_images/obamania-759972.jpg

https://i2.wp.com/mariopiperni.com/wp-content/uploads/2009/03/afghanistan-obama.jpg

HER

Forsvarsminister Robert M. Gates, formann for Joint Chiefs of Staff Mike Mullen og utenriksminister Hillary Rodham Clinton ønsket å sende 30.000 eller flere amerikanske soldater til Afghanistan, men president Obama har vært misfornøyd med svarene han har fått om hvor mye regjeringene i Afghanistan og Pakistan vil bidra i den nye strategien. Det forventes samtidig at Obama ber resten av NATO om å stille med tusener av nye soldater og trene nye rekrutter for Afghan National Army (ANA). NATO skal ha møte i Belgia den 23. november på en såkalt “force generation” konferanse hvor de ulike landene vil bli spurt om å være med på å øke ANA, enten gjennom å sende ekstra trenere eller mer penger til treningsprogrammet.

Obama var ved å evaluere fire valg under et møte med sin nasjonale sikkerhetsgruppe. De alternative skissene anga ulike troppenivåer, men de antar også forskjellige mål – inkludert hvor mye av Afghanistan troppene søker å kontrollere – og forskjellige tidsrammer og forventninger for trening av afghanske sikkerhetsstyrker. Tre av valgene inkluderte et spesifikt antall nye soldater, alt fra 20.000/25.000-40.000 flere. Den fjerde løsningen, som kun kom på bordet i de siste dagene, har ikke noe antall i det hele tatt. Gates, en republikaner som fungerte som George W. Bushs siste forsvarssekretær, og som nyter stor tillitt fra Obama, har sterk innflytelse på Obamas valg.

Den som vil ha flest nye soldater sendt til Afghanistan er US Army general Stanley A. McChrystal, som nå er nåværende øverstkommanderende for International Security Assistance Force (ISAF) og de amerikanske styrkene i Afghanistan (USFOR-A). Han var tidligere sjef for Joint Special Operations Command fra 2003 til 2008, hvor han var kreditert for drapet på Abu Musab al-Zarqawi, lederen for Al-Qaida i Irak, men også kritisert for sin rolle i granskingen av skyte episoden rundt Pat Tillman, som den 26. juli 2007, etter en autopsi undersøkelse, ble erklært myrdet. Stanley A. McChrystal tiltrådte sin nåværende stilling den 15. juni 2009 og den strategien han presenterte inkluderte alt fra 10.000-80.000 nye soldater. Selv vil han ha så mange som 44.000 nye soldater, i tillegg til de 68.000 som allerede er der, til Afghanistan. I tillegg vil man doble antallet amerikanske regjeringsfolk i landet.

Den foreslåtte sivile bølgen er det fjerde beinet av McChrystals strategi for å gjenoppbygge Afghanistans økonomi og regjering, sammen med mer amerikanske soldater, ekspansjon av de afghanske sikkerhetsstyrkene og samarbeid mellom USA og de afghanske soldatene, inkludert å sette soldater fra begge landene i de samme basene. Forespørselen for flere sivile er en del av en 60-dagers vurdering vedrørende strategien i Afghanistan. McChrystals plan angir samtidig hvordan det militære vil endre forholdet mellom sivile og det militære slik at soldatene deltar i det økonomiske og politiske utviklingsarbeide.

Militærlederne har stort sett støttet McChrystals råd, men holdningene blant medlemmer av Obamas nasjonale sikkerhetsgruppe har vært delt, noe som har ført til at han har forsøkt å komme frem til et kompromiss som både vil tilfredsstille militære og sivile rådgivere. Mens det i Irak var betydelig uenighet om hvor vidt man skulle ha 30.000 soldater mer i 2007 har toppene denne gangen for det meste vært samlet i sin støtte til McChrystals opprop for flere soldater i Afghanistan. Både Mike Mullen og David H. Petraeus, toppkommandanten i Midtøsten, har fortalt administrasjonen at de er enige med McChrystal. Obama har der i mot kommet under kritikk fra republikanerne, og da ikke aller minst fra den tidligere visepresident Richard B. Cheney, for å ha brukt lang tid på å fatte en avgjørelse.

I sterk kontrast til det militæres forespørsler om nye soldater har USAs utsending til Afghanistan, ambassadør Karl Eikenberry, skrevet et notat til Washington hvor han har uttrykt dyp bekymring over muligheten for tusenvis av nye soldater til landet før den afghanske presidenten Hamid Karzais regjering har vist at den kan takle den utbredte korrupsjonen som har påvirket Talibans oppsving. Eikenberry har også uttrykt dyp bekymring over Karzais uberegnelige oppførsel. I tillegg kommer at det å sende titusener av flere tropper til det krigsødelagte landet vil øke Afghanistans avhengighet av amerikanske sikkerhetsstyrker samtidig som Obama administrasjonen ber Kabul om å overta mer av ansvaret.

Obama har nå møttes med sin nasjonale sikkerhetsgruppe for å sluttføre en plan for å sende 34.000 ekstra amerikanske soldater det neste året til det han kalte “A War of Necessity” i Afghanistan. Det blir forventet at han vil annonsere sin strategi før NATOs forsvarsministermøte i Brussel den 3. desember. Det har blitt foreslått en kombinasjon av amerikanske og europeiske soldater på omkring 35.000.

Gordon Brown har hlovet å sende 500 ekstra britiske soldater I tillegg til de 9.000 Storbritannia allerede har der og som var en del av NATOs arbeid for å vise bredere støtte for konflikten. At det ikke kun er en amerikansk krig. Georgerne har avtalt å sende 1000 ekstra soldater, Tyrkia 500-600 og Slovakia dobler sin styrke til 250. Anders Fogh Rasmussen, NATOs generalsekretær, vil reise til Polen i det håp å vinne mer støtte der. “Dette er ikke kun USAs krig – europeerne har doblet deres innsats i de siste 20 månedene fra 18.000-36.000 og generalsekretæren mener at mer skal komme. Tyskland, Italia, Tyrkia, Frankrike og Romania – hvor av alle har styrker i Afghanistan – er under press for å sende minst en bataljon på mellom 500-1000 soldater hver. Dette på tross av at Tyskland har insistert på å vente på utfallet av en konferanse om Afghanistan i januar.

Det blir ventet at Obama vil kunngjøre sin beslutning på beste sendetid på TV den 1. desember, etter at Kongressen har returnert fra sin Thanksgiving pause, fulgt av Kongresshøringer med ledende figurer, slik som hans Pentagon leder Gates og general McChrystal, og møter på Capitol Hill, som tar sikte på å vinne kongressens støtte blant opposisjonen bestående av noen demokrater, som ikke minst er bekymret for belastningen på det amerikanske finansdepartementet og om Afghanistan har blitt en hengemyr.

Militæroffiserer, kongressfolk og europeiske diplomater forventer at Obama vil annonsere sin strategi. I følge Obama: ”På slutten av denne prosessen vil jeg være I stand til å presentere for det amerikanske folk i klare termer hva som er på spill, hva vi tenker å gjøre, hvordan vil skal klare det, hvor mye det vil koste og hvor lang tid det skal ta.”

Obama har samlet sitt Krigsråd, samt diverse utenrikspolitiske rådgivere, for å gå over informasjonen fra krigsplanleggerne før han skal annonsere sin nye plan. Det blir forventet at Obama vil øke antallet soldater med mellom 30.000-35.000 i tillegg til de 68.000 som nå er i Afghanistan.

Den nye planen representerer de fleste, men ikke alle, soldatene som McChrytal har bedt om og er en omsydd krigsplan som blander sammen elementer av McChrystals kontraterrorstrategi med taktikker nærmere assosiert med CIAs jakt på terrorister over grensen til Pakistan. Man forventer at Obama vil gå ut med på en mellomløsning som vil si at mellom 32.000-35.000 amerikanske styrker vil bli sendt. De ekstra troppene ville bli konsentrert i sør og øst i Afghanistan, områder der USA har mesteparten av sine styrker.

Obama har allerede gitt ordre om en betydelig utvidelse på 21.000 soldater siden han overtok som president. Krigen har blitt verre og den offentlige støtten har sunket etter hvert som antall amerikanske soldater som har dødd har økt. Disse soldatene ble sendt til å lindre US Marines som var strukket til det ytterste i Helmand-provinsen, mens den nye amerikanske innsatsen ville rette seg mot Kandahar området.

I følge Obama har en stor del av overveielsene over de alternativene som han beordret, hele 80 dager, hatt å gjøre med å inkludere en tilbaketrekningsstrategi i sin strategi, revidere alternativene presentert for ham og å avklare når amerikanske tropper vil gi ansvaret til den afghanske regjeringen og under hvilke forhold. I følge pressesekretær Robert Gibbs ved Det hvite hus: ”Det handler ikke kun om hvordan vi får folk dit, men hvilken strategi vi skal ha for å få dem ut.”

McChrystal vil kunne komme til Washington på søndag for å delta i utbyggingen av den nye planen, inkludert det å vitne for Kongressen mot slutten av neste uke. Gates, Mullen og Eikenberry er også forventet å komme. Slik planen nå ser ut vil tre brigader fra den 101. luftbårne divisjon ved Fort Campbell, Kentucky, 10th Mountain Division ved Fort Drum, NY, og Marine brigade fra Camp Lejeune, NC, bli stasjonert i en ni måneders periode som begynner i mars. I alt omkring 23.000 ekstra kamp- og støtte soldater. I tillegg vil en 7.000-sterk divisjon bli sendt for å ta kommandoen over de amerikansk-ledede NATO-styrkene sør i Afghanistan, hvor USA i lang tid har vært engasjert, samt 4.000 amerikanske militære instruktører bli sendt.

Obama har sagt at han vil klare å få slutt på krigen før han ville gå av som president og på et møte med vestlige ledere i Kabul sa han at hans kommende annonsering om Afghanistan krigen ville inkludere hans hensikt om en fullstendig tilbaketrekning i den umiddelbare fremtid. “Jeg har full tillitt til at det amerikanske folk vil ha langt mer klarhet I hva vi gjør, hvordan vi skal komme videre og viktigst av alt hva som vil være resultatet på dette etter at jeg har annonsert min bestemmelse.” “Mitt ønske vil være å ikke gi over noe av dette til den neste presidenten. En av tingene som jeg ville ha likt var viss neste president kunne bli ansatt og si at han hadde en ren tavle,” sa han, og la til at “Uten å innføre den type disiplin kan det føre til en årelang okkupasjon som ikke vil tjene interessene til USA.”

Brown demands Nato backs Karzai with troops

Rift in US war Cabinet over Afghan ‘surge’

US wants more Nato troops for new surge

US To Send ;Up To 45,000 More Troops To Afghanistan

Commander Calls for More U.S. Troops in Afghanistan

US to send ‘up to 45,000 more troops to Afghanistan’

Obama to send 30,000 add’l troops to Afghanistan

Obama Blames Bush for 13,000 New Troops in Afghanistan

Iraq War Facts, Statistics as of November 20, 2009 – Iraq War …

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

Fredsgrupper i USA står samlet i sitt opprop for om å gå til aksjon imot ekspansjon av Afghanistan krigen

Posted by Fredsvenn den november 23, 2009

Amerikanere er sterkt imot at man skal sende flere soldater til krigen i Afghanistan. De har blitt mer skeptisk vedrørende fremgangen der og oppdraget i seg selv. Ifølge en CNN/Opinion Research poll utført den 30. oktober til 1. november er 58 prosent imot krigen, mens 40 prosent støtter den, noe som vil si det samme som i midten av september. 56 prosent går imot å sende flere soldater, slik som Obamas generaler har bedt om, mens 42 prosent støtter det. I midten av oktober gikk 59 prosent imot å sende flere soldater, mens 39 prosent støttet det.

Den største avdelingen av det demokratiske partiet er i den største staten, California. Representantskapet i det svære fylkespartiet har 300 medlemmer. Disse har nå med overveldende flertall vedtatt en resolusjon med den svært tydelige tittelen: «End the U.S. Occupation and Air War in Afghanistan.»

War Gone Wild in Afghanistan

Wapedia – Wiki: Opposition to the War in Afghanistan (2001–present)

World Opinion Opposes the Attack on Afghanistan

Public Opinion Turns Against Afghan War

Voters turn against war in Afghanistan – UK Politics

Protests against the War in Afghanistan (2001–present) Wikipedia

CNN Political Ticker: Opposition against the War

Britain: Landmark demonstration against the war in Afghanistan

Stopwar.ca: Is American opinion turning against the war?

Poll Shows Most Americans Oppose War in Afghanistan

US braced for surge of protest over war in Afghanistan

Anti-war groups turn against Barack Obama after Afghanistan surge

Krigen i Afghanistan blir kun stadig mer kritikkverdig og upopulær hos folk flest, noe som viser seg i de ulike undersøkelse som har blitt holdt. Syv amerikanske antikrigskoalisjoner og organisasjoner har nå et opprop for ulike aksjoner før og etter Obama bestemmer seg for å ekspandere Afghanistan wkrigen. Bestemmelsen er forventet å komme i løpet av få dager eller uker. Disse gruppene inkluderer: United for Peace and Justice, World Can’t Wait, Veterans For Peace, National Assembly, Military Families Speak Out, A.N.S.W.E.R Coalition og National Campaign for Nonviolent Resistance.

Her er teksten:

Any day will likely come the sickening news that President Obama has decided to escalate the war in Afghanistan. Here in the U.S. and no doubt around the world people will react in pain, anger and sorrow, knowing what tragedy and suffering will follow.

It will mean at a very minimum that the U.S. will occupy Afghanistan for several more years, sending home dead and wounded soldiers while killing and wounding many times more Afghani people. The suffering in Afghanistan today will grow by orders of magnitude and the U.S. will be that much less secure in direct proportion.

As tragic as it was to see Lyndon Johnson’s «Great Society» crash and burn on the rocks of the Vietnam war, the stakes are much higher now. The U.S. economy today still teeters at the abyss. Escalating the Afghanistan war will not just be the ruin of desperately needed domestic programs but may very possibly destroy the entire economy.

For those reasons and many more we call upon our members and every U.S. citizen with a love of humanity in their heart to pledge to at least the following actions:

1) Within the next few days, ideally prior to any decision from President Obama, conduct any of a wide range of local activities — from calling Members of Congress to nonviolent civil resistance and everything in between — demonstrating our opposition to and disgust with any decision to widen the war in Afghanistan.

2) On the day immediately following an announcement to escalate the war in Afghanistan, respond again in a variety of ways. To show unity of purpose, we suggest local «March of the Dead» to federal buildings, local Congressional offices and government buildings of any sort.

Dear Friends and Neighbors, We all hope that President Obama will resist the pressures from his generals not to send more troops to Afghanistan. Recently, Matthew Hoh, a former Marine and later a senior US official in Afghanistan, resigned in protest over the Afghan war. US Ambassador to Afghanistan Karl Eikenberry has urged President Obama not to send more troops to Afghanistan.

President Obama’s decision on this is imminent. We are working with in Northern New Jersey with United for Peace and Justice, NJ Peace Action, Veterans for Peace, Chapter 21, and Military Families Speak Out, and Teaneck Peace and Justice Coalition.

We hope you will forward this e-mail to your contacts so that we can make a big difference.

From Cynthia McKinney – A letter to President Obama:

Mr. President:

I am writing to urge you to announce an immediate cease-fire followed by a withdrawal of all US troops from Iraq and Afghanistan in the fastest way consistent with the safety of our forces.

I urge you to end the use of Predator drones that kill civilians.

I call upon you to cease all covert operations in Africa, Asia, and North and South America.

Too many of your military advisors are implicated in torture, war crimes, crimes against humanity, and crimes against the peace.  Your Justice Department  operates at the zenith of injustice, defending Bush Administration criminality in U.S. Courtrooms.

I wrote to you earlier suggesting that if you did not investigate the crimes of the Bush Administration, you would be viewed as their accessory.  Sadly, war crimes and torture are now committed with your name on them.

Please bring our troops home now.

En fredsdemonstrasjon, The Emergency Anti-Escalation Rally, også kjent som End US Wars Rally, er ved å bli organisert den 12. desember 2009 i Washington, D.C. For informasjon vedrørende demonstrasjonen gå til: www.endUSwars.org.

PS: President Obamas justisdepartement, i motsetning til president Clintons som til og med nektet å anklage, arresterte Lynne Stewart og forsøker å få henne dømt i 30 år i stedet for 28 måneder.

 

Torturbildene

 

Obama nekter å la forsvarsdepartementet offentliggjøre tidligere ukjente bilder som er tatt av overgrep som er blitt utført av amerikanske soldater mot terrormistenkte fanger i Afghanistan og Irak. Han mener det kan sette USAs soldater i fare, og vil kunne vanskeliggjøre deres jobb i land som Irak og Afghanistan. Det er menneskerettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) som har krevd offentliggjøring av bildene. «Dette vil gi visuelle beviser for at mishandlingen ikke var begrenset til Abu Ghraib, slik Bush-regjeringen har hevdet, og at dette ikke var avvik», sier advokat Amrit Singh i ACLU.

Posted in Uncategorized | 1 Comment »

Når skal vi lære å sette hardt mot hardt?

Posted by Fredsvenn den november 22, 2009

Bryt båndene til den israelske lobby og Anti-Defamation Leagues No Place for Hate program! Dette fordi ADL:

– ikke anerkjenner folkemordet på armenerne

– engasjerer seg i folkemordfornektelse gjennom å støtte Tyrkias krav om en historiekommisjon

– lobbyerer mot USAs anerkjennelse av folkemordet

I mange år har ADL nektet å anerkjenne at den tyrkiske stats massakre på 1,5 millioner armenere mellom 1915 og 1923 utgjør et folkemord, men har deltatt aktivt i folkemordsfornektelsen gjennom støtte Tyrkias lobbyering for å hindre den amerikanske kongressen til å fatte et vedtak vedrørende anerkjennelse av folkemordet.

Gjennom å hjelpe den tyrkiske regjeringen har talsmannen for ADL forlatt sitt arbeid med å sikre rettferdighet og rettferdig behandling til alle. Så sent som den 5. februar 2009 fortalte ADL National Director Abraham Foxman New York Times at ADL vil fortsette å motsette seg at Kongressens vedtak fordi ”Det er for mye på spill i det israelsktyrkiske forholdet.” ADL har dermed diskvalifisert seg som en forsvarer av universelle menneskerettigheter gjennom å prioritere geopolitiske interesser over et klart moralsk imperativ – det å fordømme og bekjempe folkemords- og Holocaust fornektelse i all sine former.

For å kompensere for sin uetiske handlinger må ADL:

– utvetydig anerkjenne folkemordet

– slutte fornektelsestaktikken med å kreve videre studier av folkemordet

– støtte USAs anerkjennelse av folkemordet

ADLs fornektelse av folkemordet på armenerne er ikke bare et armensk problem, men en moralsk bekymring for hele menneskeheten. Som Martin Luther King jr så veltalende erklærte: ”Urettferdighet et sted er en trussel mot rettferdighet overalt.” I siste ende er det å fornekte ethvert folkemord, uansett hvor det er, en trussel for oss alle. Studier gjort av folkemordforskere har vist at den viktigste forutsigbarheten for fremtidige folkemord er fornektelse av et tidligere folkemord kombinert med straffefrihet for gjerningsmennene. Det var tross alt den manglende straffen av de tyrkiske gjerningsmennene bak folkemordet på armenerne, samt det at man ikke sikret rettferdighet for ofrene som oppmuntret Adolf Hitler til å foreta Holocaust. Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” da han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk Holocaust ville bli tolerert av Vesten få dager før han inntok Polen.

Påstander om antisemittismen i Norge mangler ethvert minimum av sakelighet og belegg. Derfor er det nesten umulig å forholde seg til dem på en ordentlig måte. Det som er svært problematisk og farlig er imidlertid at de fremsettes, riktignok i litt ulik innpakning, om og om igjen av dette instituttet – Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA), av Jerusalem Post og sist også av den israelske utenriksministeren, Avigdor Lieberman, med andre ord fra høyresiden i Israel”, sier Hilde Henriksen Waage, professor ved UiO, som mener at disse beskyldningene, når de fremsettes, blir som en plutselig opplest og vedtatt sannhet at Norge er et land som hater jøder.

Manfred Gerstenfeld, en hollandskfødt miljøvernekspert som i de siste årene har jobbet som politisk konsulent, sittet i styret i investeringsselskapet Israel Corporation og andre israelske selskaper og vært leder i rådet ved JCPA og i Institute for Global Jewish Affairs (IGJA).

JCPA er en tenketank i Jerusalem som har fokus på israelsk utenrikspolitikk, og da især israelske rettigheter under det internasjonale lovverket i forbindelse med den arabisk-israelske konflikten. Organisasjonen ledes nå av Dore Gold, som bl.a har representert Israel i flere diplomatiske poster og fungert som rådgiver for statsministrene Ariel Sharon og Benjamin Netanyahu. IGJA), som ble etablert som en del av JCPA i 2008, inkluderer flere av JCPAs programmer.

I tillegg er Gerstenfeld medlem i Council of the Foundation for Research of Dutch Jewry, hvor han tidligere var viseformann, redaktør for Jewish Political Studies Review og forlegger for Jerusalem Letter/Viewpoints, Post-Holocaust and Anti-Semitism og Changing Jewish Communities.

I følge Gerstenfeld vokser antisemittismen i Norge. I forbindelse med at en egen konferanse om temaet ble avholdt i Jerusalem hevdet han at ”Norge er det eneste landet som demoniserer Israel i en slik grad.” Aldri tidligere har akademikere i Israel kommet sammen til en konferanse for å diskutere noe så uvanlig: Antisemittisme i akkurat Norge og Sverige. Men i Jerusalem i fjor skjedde nettopp dette.

Gerstenfeld, som fungerte som konferansens leder, hevdet at Israel i norske media til de grader var blitt bebreidet, kritisert og skjelt ut ”som om staten skulle være representanten for ondskapen selv”, mens andre land med langt verre rulleblad knapt blir gitt en lignende oppmerksomhet. Han tenker da på land som Iran, som Israel bønnfaller den Vestlige verden om å gå i krig imot. ”Jeg har aldri sett et slikt fenomen. Kun i Norge, akkurat Norge, blir Israel til de grader utpekt som denne unike slemmingen”, sa Gerstenfeld.

I alt 65 akademikere, diplomater og andre var samlet i JCPA og anklagene fra podiet var særdeles alvorlige. For å få støtte til sin sak listet Gerstenfeld, som kort tid på forhånd hadde utgitt sin bok kalt Behind the Humanitarian Mask: The Nordic Countries, Israel and the Jews, som tar opp Norges og Sveriges forhold til Israel, opp en lang rekke tilfeller, inkludert forfatteren Jostein Gaarders famøse innlegg i Aftenposten under Libanon-krigen.

Den israelske statsviteren, som gjennom sine artikler og bøker går til motangrep mot jødehat, mener nordmenn er et barbarisk og uintelligent folkeferd, med en sykelig trang til å trosse verdensopinionen. Spesielt sjokkerende finner han det at Norge har en finansminister som har deltatt i demonstrasjonstog mot krigen på Gaza, noe han hevder er ”antisemittisk pionervirksomhet.” Ved å hevde at ”Norges eneste bidrag til internasjonal statsvitenskap er navnet Quisling”, levner heller ikke norsk statsvitenskap mye ære.

I hans tekst Is Norway admiring a Hitler admirer? spør Gerstenfeld om man kan være internasjonalt ledende i å utdanne folk om holocausts onder samtidig som man bruker millioner av dollar for å hedre en død nazist. Han tenker på Knut Hamsun markeringen.

I februar 2009 skrev New York Times at Norges dronning Sonja åpnet ”en ettårs lang offentlig finansiert markering av Hamsuns 150 årsdag kalt Hamsun 2009 … dronningen brukte en svært spesiell halvtime sammen med Hamsuns familiemedlemmer på Nasjonalbiblioteket. Sammen har de sett på forfatterens håndskrevne manuskripter.”

Ifølge mange jødiske kritikere svekket Norge det internasjonale arbeidet med å fremme kunnskap om holocaust ved å hylle Knut Hamsun og markere 150-årsdagen for hans fødsel. ”Ingen regjering bør ære nazister, deres medløpere eller deres sympatisører”, sa Carole Nuriel i den jødiske lobbyorganisasjonen Anti-Defamation League i USA til Haaretz. Lederen for den israelske avdelingen av Simon Wiesenthal Center, Ephraim Zuroff, hevdet at markeringen av Hamsun var til skade for ITFs arbeid med å fremme kunnskap om holocaust.

I følge Gerstenfeld betydde dette at en Ap-dominert regjering rehabiliterer en beundrer av Hitler og nasjonalsosialismen. Dette samtidig med at dronningen, ifølge ham, deltar i denne hendelsen som om kongefamilien ikke flyktet til utlandet da tyskerne erobret deres hjemland i 1940.

Gerstenfeld mener dette passer dårlig med at Norge i mars ble leder av Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research (ITF), som består av representanter for regjeringen så vel som statsansatte og representanter fra ulike NGOer. Dette på grunn av at ITF, en arbeidsgruppe som ble startet av den svenske statsministeren Göran Persson i 1998 og som i dag inkluderer 26 medlemsland, har som formål å plassere politiske og det sivile samfunnets lederes støtte bak markedsføringen av Holocaust utdanning, erindring og forskning.

I følge Gerstenfeld krever ITF et moralsk valg. Hvitvaskingen av en nazitilhenger mener han imidlertid uttrykker moralsk dårlig skikk. Han trekker frem at en norsk talsmann for regjeringen sa at Hamsun var en av Norge viktigste forfattere og satte spørsmål ved essensen i å nevne Hamsuns nazistiske fortid under Hamsun festen ettersom festen skulle bli holdt til ære for ham. I følge Gerstenfeld må man trolig søke forgjeves over hele Vest-Europa for å finne en statue av en slik ekstrem beundrer av Hitler som er lik den som planlegges å lages til ære for Hamsun.

Men, som han hevder, så er den skandaløse statsstøttede makeringen til ære for Hamsun kun toppen av isfjellet for hvorfor Norge aldri burde ha blitt valgt som ITF leder. Han hevder at ”Et land hvor moralsk relativisme er utbredt blant en del av eliten kan ikke føre en innsats for å lære bort Holocaust internasjonalt.”

Gerstenfeld trekker frem at TV2 i fjor ble fordømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) for et ekstremt antisemittisk program med komikeren Otto Jespersen. Det var så hatsk at PFU for første gang kom ut mot satire. Samtidig trekker han frem at TV2 i mai 2009 brakte Holocaust-fornekteren David Irving til Oslo for et lengre intervju med en uvitende journalist. Han påpeker at Jonas Gahr Støre i sin åpningstale ved Oslo ITF konferanse kritiserte Holocaust-benektelse i sterke ordelag, men at han ikke nevnte at hans land sannsynligvis var det eneste blant medlemslandene hvor en Holocaust benekter hadde fått anledning til å komme nylig på en stor TV-stasjon.

Han trekker samtidig frem at Sonja besøkte en moské hvor hun møtte en imam som i følge Gerstenfeld støtter selvmordsbombing og at Kong Harald V et par uker senere, på svært kort varsel, besøkte Oslo-synagogen, noe som igjen viser norsk moralsk relativisme.

Et jødisk museum ble åpnet i Oslo av kronprins Haakon i september 2008. I en interreligiøs debatt i mars talte muslimen Mohammed Ali Chisthi, som kom med antisemittiske bemerkninger i en tale som var blitt sendt til arrangørene på forhånd. Et bilde i Aftenposten hadde fanget opp at Kronprinsen satt på første rad og lyttet oppmerksomt. I følge Gerstenfeld er dette enda et eksempel på moralsk relativisme.

Finn Graf ble mars 2007 gjort til ridder i den prestisjetunge Kongelige Norske St. Olavs Orden av Kongen for sin innsats som kunstner. I en karikatur hadde Graf avbildet Israels statsminister Ehud Olmert som sadistisk nazileir kommandant. I mars 2008, da Julius Paltiel, en av de få norske Auschwitz overlevende døde, var Kong Harald V til stede i begravelsen. Også dette mener Gerstenfeld er symbolsk: å hedre en død jøde samtidig som man hedrer en levende oppvigler av jødehat.

Man kan i følge Gerstenfeld ikke forvente at det lille norske jødiske samfunnet skal føre en kamp imot norsk formannskap i ITF. Ikke minst på grunn av at dette samfunnet er helt avhengig av regjeringen for å få beskyttelse. Gerstenfeld mener de andre medlemslandene og NGOene derfor bør legge press for å få avsatt Norge fra denne posisjonen, noe som i følge Gerstenfeld, kanskje ville gjøre at landets ledere forstår at det ikke er gratis anti-semittiske lunsjer.

Det at staten Israel i Norge blir bedømt etter andre kriterier enn andre land er i følge Gerstenfeld det som ligger til grunn for at antisemittismen øker i Norge. ”Å kritisere Israel er selvfølgelig legitimt, det er ikke det dette dreier seg om. Dette dreier seg om en så skjev fokusering at det til sjuende og sist har ført til en demonisering, en avmenneskeliggjøring”, sa han. ”Det er mengden kritikk og formen kritikken får, som gjør at dette til sammen blir Israel hat”, sier han, og legger til at ”Myndighetene legger til rette for jødehat med den stadige og ensidige kritikken av Israel.”

Blant deltakerne på konferansen var også Zvi Mazel, en tidligere israelsk ambassadør i Sverige, og Ephraim Zuroff fra Simon Wiesenthal Senteret, som i tillegg snakket om at Sverige ennå tillater at nazister som deltok i krigsforbrytelser under Andre verdenskrig fremdeles får beskyttelse mot utlevering. Og dette sier en talsmann for Israel som beskyttet den ettersøkte krigsforbryteren, massemorderen og konsentrasjonsleirkommandanten Salomon Morell, på folkemunne kun kalt slakteren, til siste slutt. Han døde som en fri mann i Israel i 2007. Uten å ha stilt til ansvar for sine forbrytelser.

Manfred Gerstenfeld er ikke overrasket over at en kan finne en voksende antisemittisme i akkurat Skandinavia, land med utpregede antirasistiske og humanistiske tradisjoner. Han sier han er vel kjent med menneskerettighetsarbeidet i Norge, men mener at disse tradisjonene, paradoksalt nok, kan ha åpnet for en ny form for rasisme.

I følge Gerstenfeld er en vanlig antakelse her at ”ikke-hvite mennesker alltid er ofre. Og hvis man sier dette, fratar man dem evnen til å ta ansvar for sine egne liv, være ansvarlige, som jo er et grunnleggende menneskelig trekk. Man gjør dem mindre menneskelige, de er blitt mindreverdige. Og dette blir en rasisme mot ikke-hvite mennesker man i utgangspunktet ville hjelpe”, sier han.

I følge Gerstenfeld er det først og fremst afrikanere, og ikke i det hele tatt israelere, som utsettes for en slik rasisme. Men israelere i Midtøsten blir i stedet demonisert akkurat ”som om de skulle være de største forbryterne mot menneskerettighetene, noe de ikke er”, sier han, og advarer om at dette har åpnet dørene til en ny legitimering av antisemittisme.

Ingen steder blir Israel demonisert som i Norge, hevdet forfatteren Manfred Gerstenfeld under en egen konferanse viet antisemittisme og anti-israelisme. Dette som et ekko av Israels ambassadør i sitt første møte med Norges utenriksminister, der hun utpekte Norge til det mest Israel-fiendtlige landet i Europa. Jonas Gahr Støre, som fortalte om dette møtet i sin nye bok, forteller at han gjenga kritikken overfor sin irske kollega noen måneder senere. ”Det må være feil”, sa iren, ”den israelske ambassadøren her i landet sier at Irland er verst!” ”Jeg tror flere har fått det budskapet”, bemerker Støre.

Det at Gerstenfeld hevder at Norge er den mest antisemittiske nasjonen i Europa får en til å tenke på at Israel nærmest forventer blind lojalitet og at man ikke reagerer på klare folkerettslige brudd på krigføring slik israelsk krigføring åpenbart var under Gaza bombingen. Han forlanger at man rundt om i verden nærmest skulle ha klappet i hendene over israelske drap på kvinner og barn.

Hvorvidt det offisielle Israel støtter anklagene som ble ytret er vanskelig å måle, men det er ingen hemmelighet at diplomater ved det israelske UD har hevdet at det er i Norge av alle landene i Europa at stemningen er blitt mest anti-israelsk. Det israelske UD var særdeles tilbakeholdent med å kritisere da utenriksminister Jonas Gahr Støre ga ut bok, der det ble hevdet at han sammenlignet jødiske bosettere med nazister. Nylig arrangerte UD i Oslo en konferanse som hadde som mål å øke samhandelen mellom Israel og Norge.

I følge Hilde Henriksen Waage settes det likhetstegn mellom jødehat og kritikk av politikken til Israel, noe som hun mener at har til hensikt å kneble kritikken av Israel. Og hun står ikke alene om å ha det synet, som hun bl.a deler med Noam Chomsky. Kritikk blir stilnet da kritikere blir stemplet som antisemitter. I følge Heneriksen Waage er det også ”forsøkene på å få til kompromisser i konflikten mellom Israel og palestinerne som blir forsøkt stanset. Det bygges opp om et fiendebilde i Israel. Slik hindres også en fredelig løsning på konflikten.”

Gerstenfeld har nå gått et skritt videre. Han hevder nå at en norsk venstrevridd elite sprer hatpropaganda mot Israel. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har blitt utpekt som en av lederne av denne bevegelsen. Også Kong Harald og kronprins Haakon, statsråd Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg har blitt utpekt.

Da den israelske presidenten Shimon Peres i mars benyttet et møte med Jonas Gahr Støre til å refse europeiske ledere for å ha et forvrengt bilde på Midtøsten-konflikten. ”Hamas er ikke noe annet enn en morderisk terror-organisasjon. De bruker små palestinske barn som skjold, og mottar ordrer direkte fra Iran”, sa den israelske presidenten, som sa at han ikke kunne akseptere de talene som mange europeiske utenriksministere holder.

Peres spurte hvorfor norske og europeiske medier aldri viser israelske barn som ikke for sove om natten fordi de lever i en konstant frykt for rakettene. Hva med bombede palestinske barn? Peres understreket at Israel ønsker å gjenoppbygge Gazastripen, samt en økonomisk levestandard for innbyggerne. Synes jeg ser det.

Israels utenriksminister Avigdor Lieberman, en ytterliggående politiker som er leder for det ultranasjonalistiske sionistpartiet Yisrael Beiteinu (Israel Vårt Hjem), som har etnisk rensing av israelske arabere på programmet, har kommet med trusler om at han ønsker å jevne Teheran med jorden, bombe Aswan-dammen i Egypt for å utslette nabolandets arabere, henrette arabiske Knesset-representanter, som han omtaler som landssvikere, drukne palestinske fanger i Dødehavet, likvidere palestinske ledere og bombe palestinske byer på Vestbredden.

Lieberman har flere ganger kommet med høyreekstreme, populistiske utspill. I en PR-kampanje tidligere i sommer tok han i bruk et fotografi av Adolf Hitler i møte med den palestinske lederen Hajj Amin al-Husseini, for å svare på vestlig kritikk mot omstridt boligbygging.

Liebermans fanesak er å bli kvitt Israels arabere, etterkommerne etter palestinere som i 1948 takket ja til israelsk statsborgerskap og som i dag utgjør over 20 prosent av landets befolkning. Får han det som han vil, må disse enten sverge evig troskap til den jødiske staten, dens politikk og institusjoner, eller bli bortvist, aller helst til et av nabolandene.

Lieberman, som har hatt ulike posisjoner i flere regjeringer, senest under statsminister Ariel Sharon som sparket ham da han nektet å slutte opp om tilbaketrekningen av israelske bosettere og soldater fra Gazastripen, mener det er uaktuelt for Israel å vende tilbake til grensene før seksdagerskrigen i 1967. Lieberman er en sterk motstander av fredsprosessen med palestinerne, og da den siste militæroffensiven mot Gazastripen ble avbrutt etter ”bare” 22 dager, var han rasende.

Lieberman er heller ikke nådig i sine beskrivelser av hvordan han mener Norge fremmer antisemittisme. Han er ikke nådig når det gjelder Norges TIPH-observatører i den palestinske byen Hebron. I oktober sa han at Norge er for ”fiendtlig” til å ha observatører i Hebron og at Israel må vurdere å utvise dem. I et møte med Støre i New York protesterte Lieberman mot at Norge har kanaler til den islamittiske grupperingen Hamas og Norge sponser feiringen av 100-årsjubileet til Knut Hamsun. ”Nå kan det være tida for å vurdere våre forbindelser med dem, og revurdere vår holdning til saker som er viktige for dem, som observatørene i Hebron”, sa Lieberman videre.

TIPH-observatørene (Temporary International Presence in Hebron) begynte sin observatørrolle i 1994, etter en avtale mellom Israel og palestinske myndigheter etter at den jødiske ekstremisten Baruch Goldstein drepte 29 muslimer mens de ba i den hellige moskéen i Hebron.

Lieberman etterforskes av politiet, som i sommer kunne opplyse om at alle nødvendige bevis var blitt samlet inn og at saken ville bli overlevert til statsadvokat Manachem Mazuz sitt kontor, for hvitvasking av penger og bestikkelser. I Israel er det ikke uvanlig at kjente politikere blir etterforsket for korrupsjonsanklager. Det skjedde med begge de to tidligere statsministrene, Ariel Sharon og Ehud Olmert, uten at noen av dem ble tiltalt. Også Benjamin Netanyahu hadde problemer med påtalemyndighetene da han gikk av som statsminister, blant annet fordi han hadde oppbevart gaver han hadde fått som statsminister i sitt private hjem. Heller ikke han ble tiltalt for lovbrudd.

Støre har benektet anklagene om antisemittisme og påpekt at Hamsun-markeringen ikke er politisk, og at man må skille mellom forfatterens politiske holdninger og hans litterære verk. Tidligere departementsråd i Israels utenriksdepartement, Alon Liel, sier til samme radio at Norges politikk har et tydelig budskap. ”De forsøker å sende oss samme budskap på to forskjellige måter gjennom samtalene med Hamas og intoleransen overfor bosetningene”, sier Liel og legger til følgende karakteristikk av den norske holdningen: ”De er barske vikinger og lar seg ikke skremme, ikke engang av Lieberman. Norge er en ideologisk motstander som har bestemt seg for å lære oss en lekse.”

Det hele ser ut til å koke ned til at en sett fra Israelsk ståsted ikke evner så se hva om er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det. Inntil nylig har Norges omdømme i Israel vært assosiert med demokrati, et velstyrt samfunn, Nobels fredspris og ikke minst Oslo-prosessen. Men nå begynner det norske glansbildet i Israel å få noen riper. Kanskje er det en grunn til det?

Da den israelske regjeringen behandlet Goldstone-rapporten, som kommer med kritikk av israelsk krigføring under Gaza-krigen, ba den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu regjeringen om å planlegge en verdensomfattende kampanje for å jobbe for å endre Folkeretten for å tilpasse den med Krigen mot terrorisme. Innstillingen hadde full støtte i regjeringen, først og fremst fra den israelske forsvarsministeren Ehud Barak, som hevder at slike endringer tjener ”alle som ønsker å bekjempe terrorisme.”

”Israel er det eneste landet i FN som hevder at Folkeretten ikke er gyldig for de palestinske okkuperte områdene”, sa den anerkjente egyptiske jussprofessoren Ayman Salama, professor ved Universitetet i Kairo og ekspert i Folkeretten, samt medlem av Det egyptiske rådet for utenrikssaker. Han understreker at Israel holder fast ved dette, til tross for at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har slått fast at lovene gjelder i de okkuperte områdene. Israel ønsker å endre lovene og bruker fortsatt begreper fra før Genèvekonvensjonen. Goldstone-rapporten beskylder Hamas og Israel for krigsforbrytelser under Gaza-krigen, men er mest kritisk til Israels opptreden. Ifølge rapporten kan Israel ha gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten under den tre uker lange krigen ved årsskiftet.

Salama mener Goldstone-rapporten kan øke muligheten for rettssaker mot israelske tjenestemenn også i utlandet og at beskyldningene i rapporten er gitt en gang for alle. Anklagene i rapporten blir ikke foreldet, og frafaller ikke med tiden. Muligheten for at en norsk borger kan reise sak mot en palestiner eller israeler for krigsforbrytelser i Norge, som har anerkjent prinsippet om universell domsmyndighet, vil alltid eksistere. Når og om det skjer kan siktede bli arrestert ved innreise til Norge. Det er per i dag reist rekordmange saker mot israelske ledere i mange europeiske land, noe som har forhindret israelske ledere fra å reise ut av Israel, av frykt for å bli arrestert.

Dersom Israel og Hamas ikke følger kravene i rapporten om en uavhengig og tilfredsstillende granskning under FNs oppfølging av tiltalene i rapporten, vil saken havne i FNs sikkerhetsråd. Der ifra kan den havne i Den internasjonal straffedomstolen (ICC). Det er ventet at USA vil bruke sitt veto i Sikkerhetsrådet for å forhindre at den havner i ICC, men ifølge Salama vil konklusjonen i rapporten kunne brukes av organisasjoner eller enkeltindivider i de mange land i verden, som etter hvert har tillatt borgere å reise sak ut ifra ”prinsippet om universell domsmyndighet.”

I januar i år sendte De palestinske selvstyremyndighetene inn søknad om medlemskap i ICC, til domstolens leder Lawrense Okombo, som ikke har kunnet behandle søknaden ettersom palestinernes situasjon er uklart. Bare stater kan bli medlem av domstolen, noe som i prinsippet betyr at palestinerne straffes dobbelt. De straffes som et okkupert folk, men også for at de ikke har klart å frigjøre seg fra den israelske okkupasjonen. Det er med andre ord på tide at reglene i ICC endres til å omfatte også De palestinske selvstyremyndighetene.

Richard Goldstone, som siden rapportens ble offentliggjort har vært utsatt for personlige angrep og anklager, har avfeid beskyldninger om at rapporten ødelegger for fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne. Under en samtale med amerikanske rabbinere kalte han disse anklagene for ”falske og innholdsløse påstander.” ”Hvilken fredsprosess snakker de om? Det er ingen slik prosess i dag. Den israelske utenriksministeren ønsker ikke en slik prosess”, uttalte han. Den israelske utenriksministeren uttalte at han ikke trodde på noen løsning av Israel-Palestina konflikten de neste årene, og at folk burde ”begynne å leve med dette.” Og det er dette som er problemet. Et langsomt folkemord av palestinerne.

Det har opplagt skjedd en dramatisk mentalitetsendring overfor Israel i Norge, og spesielt på norsk venstreside, siden Haakon Lie deltok blant israelske styrker i krigen i 1967. Men det har også skjedd en mentalitetsendring i Israel, mot større mistenksomhet og usikkerhet. Økt kritikk møtes med økt mistenksomhet. Med Midtøsten-vokabular: En mental voldsspiral. Norge blir nødt til å ta et standpunkt – Og stå for det!

Forskjellen mellom Armenia og Israel synes å være den at mens folkemordet på armenerne ikke har blitt anerkjent av Vesten, så har jødenes Holocaust blitt det. Mens Israel profitterer på Holocaust, så har Armenia tapt både menneskeliv, land og eiendeler. Mens Armenia forsøker å få folkemordet på armenerne til å bli en sak som vil komme til å stanse alle fremtidige folkemord, så ser det ut til, slik vi har sett det i forbindelse med palestinerne, og da ikke aller minst i Gaza, samt i Sør Afrika og i alle de andre konfliktområdene hvor Israel har befunnet seg, at Israel vil fortsette folkemordssyklusen ved selv å forgripe seg på andre. Israel ser faktisk ut til å være det landet, med eller uten USA, som truer verdensfreden mest per i dag. Dette må vi gjøre noe med – NÅ. Fred kommer ikke av seg selv, men må skapes!

Jewish Affairs.org

Director of the Hamsun Centre says «Let’s talk!»

Socialists call for academic boycott of Israel

Caricatures in the media

Headlines in the Norwegian media

Norwegian support to Hizbollah

Konsentrasjonsleirkommandant død i Israel

Israel fristed for krigsforbryteren Salomon Morel

Is Norway Admiring a Hitler Admirer?

Frp refser Norge i Israel- – Verden – Aftenposten.no

Israel involvert i kuppet i Honduras? – Wikinytt

Den endeløse krigen mot jødene

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »