Hele 1.5 millioner armenerne ble drept av tyrkere under folkemordmasakren som fant sted i Anatoloia i 1915. 1,5 millioner menn, kvinner og barn ble skånselsløst myrdet etter ordre fra den tyrkiske regjeringen. Folkemordet ble drevet frem av blind religiøs fanatisme, mange armener opplevde å sperret inne i kirkene som deretter ble satt i brann, eller de ble drevet ut i den syriske ørken for å dø av matmangel, hete og tørst. Tyrkerne fortsatte overgrepene godt hjulpet av azerbajanerne da de rykket inn i trans kaukasus mot slutten av første verdenskrig. Denne udåden, og det første holocaust i moderne tid har langt på vei blitt fortiet i offentlig debatt de siste femti årene. Dette fordi den vestlige verden ikke ville støte sin tyrkiske NATO allierte. Folkemordet i 1915 blir den dag i dag benektet av den tyrkiske regjeringen.
Etter verdenskrigen angrep Kemalist tyrkerne i 1920-21 den armenske republikken i Kaukasus og tvang armenerne til innlemmelse i Sovjet-Unionen. Ved Sovjet-Unionens oppløsning i 1991 startet tragedien på nytt ved at azerbaijanerne på sutten av 1980-tallet startet rene pogromer mot armener i Baku. Ved noen tilfeller ble armener kastet ut av sine egne vinduer, også drevet frem av religiøst hat mot de vantro. Konflikten mellom armenere og azerbaijanere,som er nært beslektet og alliert med Tyrkia, toppet seg i kampene om den armenske enklaven Nagoro Karabag. Overgrepene var forferdelige, man var vitne til det rene slaktehustet, der armener blant annet ble drept vad å få magene skåret opp eller ble levde brent. Foto bevis på dette er overlevert og kan finnes ved Hoover-arkivene i Stanford.
Med andre ord tar ikke trakkaseringen av dette folket slutt, og verden toer sine hender. Tyrkiske forfattere som skriver om massakrene i 1915 fengsles den dag i dag av tyrkiske myndigheter. Saken skal forties. Samtidig har Norges statsoljeselskap STATOIL lenge sammarbeidet kritikkløst med azerbaijanerne, vel vitene om de tragiske hendelsene kun få år tilbake. Men er det riktig at et land som Tyrkia, som ikke har innrømmet et folkemord resten av verden har fastslått har funnet sted, skal få adgand til å slutte seg til EU?
Les:
De 40 dagene på Musa Dagh er en 1934 roman av den østerisk-jødiske forfatter Franz Werfel basert rundt en hendelse som fant sted på Musa Dagh under folkemordet i 1915. I 2006 uttrykte Sylvester Stallone sitt ønske om å lage en film om det heroiske forsvaret av Musa Dagh i det ottomanske imperiet i 1915 basert på De 40 dagene på Musa Dagh. Se: Tyrkia kjemper propagandakrig i Hollywood
Fra De 40 dagene på Musa Dagh (3 bok s. 6):
«Sier ikke Nietzche at det som styrter skal man være med å styrte?» – Men Nietzche var ikke et navn som kunne skremme et Guds barn som Johannes Lepsius. Litt ergerlig over de almindelige talemåter samtalen var glidd ut i, sa han kort. «Hvem kan vite om han styrter eller blir styrtet?»
«Armenierne går til grunne på sin geografi. Det er de svakeres lott, den forhatte minoritets lott!» «Ethvert menneske og enhver nasjon kommer en gang i den situasjon at de er de svakere. Derfor er det farlig å tolerere enhver utryddelsespresedens.»
«I de siste ukene er jeg stadig blitt fastere overbevist om at først når denne verdens barn, politikerne, blir fratatt sin makt , kan Vår Frelsers borgersamfunn, Corpus Christi, bli til virkelighet på vår lille jord …»
Ararat er en film med blant annet Charles Aznavour, Christopher Plummer og David Alpay fra 2002 ledet, skrevet og laget av Atom Egoyan om folkemordet. I tillegg til å gå inn på selve hendelsen eksaminerer filmen samtidig sannhetens mysterium og dets representasjon gjennom kunst.