Tilbaketrekning av USAs militære styrker fra Irak har vært en pågående debatt i USA helt siden Irak krigen begynte. Sommeren 2005 krevde AFL-CIO rask tilbaketrekking av amerikanske tropper. Ved Council of the American Library Associations (CALA) møte noe senere på året gikk også de inn for en resolusjon som krevde tilbaketrekking av styrkene.
Den republikanske kongressmannen som arbeidet for at “french fries” skulle gå over til å bli kalt “freedom fries”, Walter Jones fra Nord Carolina, ble med i en bipartisan gruppe i Det hvite hus allerede i 2005 for å kreve at president Bush skulle begynne å legge planer for hvordan man kunne trekke de amerikanske soldatene ut av Irak.
Det hvite hus mest innflytelsesrike Demokrat vedrørende militære saker, John Murtha fra Pennsylvania, krevde øyeblikkelig tilbaketrekking av alle amerikanske styrker fra Irak i november samme år. Siden den gang har det gått hakk i hel. Ettersom krigen skred frem har offentligheten i USA snudd til fordel for tilbaketrekning. I mai 2007 mente hele 55 % av amerikanerne at krigen var mislykket, og 51 % ønsket tilbaketrekning. Det er simpelthen for mange og gode argumenter til at den krigen ikke skulle bli noe av og for at styrkene bør trekke seg tilbake rasket mulig.
Vermont ble den 14. februar 2007 den første staten til å kalle for amerikanske tropper fra Irak. Men den 15. mars 2007 avslo Senatet en demokratisk resolusjon for tilbaketrekking av de fleste av styrkene i 2008. I april 2007 vedtok Kongressen en resolusjon for Irak hvor man satte en tidsfrist for tilbaketrekning, men president Bush satte veto ved denne resolusjonen kort tid etter. Nå har representantenes hus gått god for en resolusjon som krever at Bush gir Kongressen en plan om tilbaketrekking av styrkene fra Irak.
Los Angeles City Council anerkjente i forrige uke en Cities for Peace Bring the Troops Home Resolution! LA, med en befolkning på 3.844.000 er den hittils største amerikanske byen som har adoptert en slik resolusjon. Resolusjonen ble signert av 12 av 14, ettersom de to siste fraba seg å stemme. Beskjeden er klar – Slutt krigen i Irak. Men resolusjonen støttet samtidig finansiell hjelp til å gjenoppbygge Irak, samt midler til å sikre de hjemvendende veteranene medisin, psykisk støtte, penger og utdanning.
I følge Bill Rosendahl: “Vi har mistet for mange av våre unge menn og kvinner i denne illegale og urettferdige krigen. Det å støtte våre styrker betyr ikke å holde dem i Irak. Å støtte våre styrker betyr å ta dem ut av denne krigen og hente dem hjem.” Av de mer enn 3.500 soldatene som hadde blitt drept i Irak kommer hele 409 av dem fra California, inkludert 115 fra LA. Mer enn 4.5 milliarder dollar i skatt har blitt fjernet fra LA. Disse pengene kunne ha blitt brukt på å utfylle viktige behov som ville ha forbedret livskvaliteten for LA borgere.
Ohio kongressmann og presidentkandidat Dennis Kucinich, som i 2002 ledet en gruppe på 125 medlemmer av representantenes hus som motsette seg invasjonen og som har stemt mot å støtte krigen økonomisk, har blitt stadig mer kritisk mot de ledende kreftene innen Det demokratiske parti ettersom det ikke har lykkes å få slutt på krigen. I følge Kucinich: ”Demokratene har ikke lært noen ting siden 2006. De lovet at krigen ville stanse hvis de på nytt fikk makten og kontrollen over Det hvite hus og Senatet. Nå har noen av de demokratiske presidentkandidatene sagt at det ikke vil bli en slutt på krigen frem til minst 2013. LA City Council og det amerikanske folk vet at dette er helt uakseptabelt.”
Den 19. august 2007 publiserte The New York Times en op-ed av syv medlemmer av US Army 82nd Airborne Division, som endte deres redegjørelse av situasjonen i Irak med:
”In a lawless environment where men with guns rule the streets, engaging in the banalities of life has become a death-defying act. Four years into our occupation, we have failed on every promise, while we have substituted Baath Party tyranny with a tyranny of Islamist, militia and criminal violence. When the primary preoccupation of average Iraqis is when and how they are likely to be killed, we can hardly feel smug as we hand out care packages. As an Iraqi man told us a few days ago with deep resignation, «We need security, not free food.»
“In the end, we need to recognize that our presence may have released Iraqis from the grip of a tyrant, but that it has also robbed them of their self-respect. They will soon realize that the best way to regain dignity is to call us what we are — an army of occupation — and force our withdrawal.”
Vell og bra. Mitt spørsmål er så – What Next? Irak ligger i ruiner, regionen er destabilisert. Langt over 1 million døde og over 4.5 millioner flyktninger. Den stolte irakiske sivilisasjon ligger i ruiner. Libanon er bombet tilbake til tiden under borgerkrigen. Truslene mot Iran hagler. Afghanistan er i kaos og produksjonen av heroin er større enn aldri før.
What Next?
Skal vi vente på at USA, som har innført stadig flere terrorlover og som har bevist en gang for alle at det vestlige demokratiet er feilslått og kan bli den verste form for diktatur og at det moderne velferdssamfunn er vår verste fiende tatt i betraktning hva som skjer med naturen og de flere millioner som sulter i hjel rundt om på planeten.
What Next?
Give Peace a Change
Resolution – Bring the Troops Home
Cities with Peace Resolutions
No War on Iran Resolutions
Public Can Force Iraq Troop Withdrawal, Lawmakers and Critics Say
Woolsey Led 24 Members of Congress Calling on Bush to Bring Troops Home
Letter to President: Begin Bringing U.S. Troops Home From Iraq