Ting å gjøre:

Aksjoner, demonstrasjoner, fakkeltog, møter, seminarer, workshops osv.

«The Revolution wil not be Televised – It will be Downloaded!»

«The Revolution Will Not Be Televised, But It Will Be Blogged!»

* Global aksjonsdag mot statlig undertrykkelse – ”We don’t forget, we don’t forgive”: Vis internasjonal solidaritet ved å delta på en solidaritetsmarkering for opprørene i Hellas den 20. desember 2008. Koordinert ulike steder rundt om på kloden på samme dag. “STOP WATCHING – EVERYONE TO THE STREETS!”

* Signer HER for “full frikjennelse av den irakiske journalisten Montadhar Al-Zaydi som kastet et par sko mot George Bush.” Vi krever ”den umiddelbare løslatelsen av journalist Montadhar Al-Zaydi uten noen begrensning eller betingelser og vil holde Al-Malikis regjering og Bush administrasjonen ansvarlig for hans liv, verdighet og helse.”

* Si nei til mer søppel! Skriv under på oppropet om nei til uadressert reklame i postkassa: www.neitakk.no.

HER kan du sende en ferdig utfylt e-post til Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, samt Ulf Erik Knudsen i Familie- og kulturkomiteen, som er saksordfører for denne saken. Hvis du vil gjøre endringer i e-posten du sender, kan du gjøre det HER.

* Bli med på buss til NATO møtet i Strasbourg 1.- 5. april for der å markere motstand mot NATO og NATOs tilstedeværelse i Afghanistan!

U-landsseminaret Høsten 2009

Tirsdager kl. 17.15 – 18.45, Auditorium 7, SV- bygningen (Eilert Sundts hus), Blindern, Oslo.

Climate and Rainforest billions: How should the Norwegian Rainforest billions be used in order to achieve results, protect rainforests and respect the rights of forest peoples?

Den 8. september 2009

The destruction of tropical forests results in 20% of the world’s greenhouse gas emissions. The Norwegian Government has granted up to 3 billion NOK annually up to 2012 in order to protect the rainforests and reduce these emissions. This is done according to the Government’s principle of providing financial incentives to developing countries to reduce carbon emissions from deforestation and forest degradation (REDD). There is much to be said for accommodating REDD within the incentives system of the UN Framework Convention on Climate Change.

The Climate Change summit in Copenhagen in December will be crucial for the future of our earth’s tropical forests and the hundreds of million people depending on rainforest resources. Will forest peoples’ rights be sacrificed on the altar of greenhouse gas emissions? Will a focus on reduced emissions upstage considerations for biological diversity? How should the Norwegian rainforest billions be spent in order to guarantee that our rainforest is not reduced to a ‘carbon warehouse’?

Co-organiser: Rainforest Foundation Norway, IWGIA Oslo

– Senior Researcher at the University of Oslo (Moderator) – Mariel Aguilar-Støen

– Director of Norway’s International Climate and Forest Initiative – Hans Brattskar

– Director, Rainforest Foundation Norway – Lars Løvold

– Climate Change Programme Coordinator, International Workgroup for Indigenous Affairs (IWGIA) – Sille Stidsen

– Climatologist, Stanford University – Stephen H. Schneider

Sosialt entreprenørskap og utvikling

15. September 2009

Det finnes mange definisjoner av sosialt entreprenørskap, som for eksempel «Det å starte en organisasjon eller bedrift hvis hovedmål er å løse et sosialt problem innenfor områder som f.eks miljø, utdanning, helse og økonomisk utvikling. Sosiale entreprenører bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å gjøre verden litt bedre.» Sosialt entreprenørskap er et felt som får stadig større oppmerksomhet ute i verden, og de siste årene også her hjemme.

Med utgangspunkt i eksempler på sosiale entreprenører og deres resultater i u-land vil seminaret handle om hva sosialt entreprenørskap kan bidra med i utviklingsarbeid. Finnes det trekk ved de sosiale entreprenørene og deres arbeidsmetoder som det tradisjonelle bistandsapparatet kan lære noe av?

Vi vil også se på fremveksten av miljøer som ønsker å investere nettopp i sosiale entreprenører. Med bakgrunn og kompetanse fra næringslivet vektlegger disse miljøene krav til prosjektplaner og prosjektdeltakere, måling og dokumentasjon av resultater på en helt annen måte enn man kanskje har vært vant til innenfor utviklingsarbeid. Mens noen mener at «business og bistand» ikke hører sammen og er redd for at kynismen skal overta for det ideelle, vil andre hevde at det er på høy tid at man ser på nye måter å drive utviklingsarbeid på.

Medarrangør: Senter for entreprenørskap, UiO

– Stipendiat i sosialt entreprenørskap ved UiO (Ordstyrer) – Eline Lorentzen Ingstad

– Executive Director, Health & Development International – og Anders R. Seim

– Managing Director, Voxtra – Pål Dale

– Underdirektør, Avdeling for næringsutvikling og miljø, Norad – Christian Fougner

Kvinnekamp og venstrevind i Latin – Amerika

22. September 2009

Venezuela og Bolivia er to land som de siste årene har gjennomgått grunnleggende politiske, økonomiske og sosiale endringer. Et viktig spørsmål er imidlertid hva slags rolle kvinner har spilt i disse endringsprosessene, og hvorvidt deres deltakelse og posisjon i samfunnet har blitt styrket som følge av disse; på den formelle politiske arena så vel som i sivilsamfunnsorganisasjoner og hverdagslivet. Ofte står kvinner fremst i rekkene under gatedemonstrasjoner, men fremdeles er det få kvinner i beslutningstakende organer. Folket i de to landene har de siste årene stemt frem nye grunnlover. I grunnlovene anerkjennes og spesifiseres kvinners rettigheter i større grad enn tidligere, en stor seier for kvinnebevegelsen. Den venezuelanske grunnloven er den første i verden som definerer husarbeid som produktivt arbeid. Hva betyr disse lovendringene i praksis?

I Bolivia var leder for den grunnlovgivende forsamling en kvinne, kvinneorganisasjoner samlet seg i en allianse under grunnlovsprosessen, og sammen fikk de gjennom viktige forslag. Bartolina Sisa er den største bondekvinneorganisasjonen i Bolivia, og anses som del av regjeringspartiet MAS. Bolivia står fremfor et kongressvalg i desember der målet skal være 50 prosent kvinner. Hvor blir det av kvinnene etter at de venstreorienterte regjeringene har kommet til makten?

LAG inviterer kvinnelige grasrotaktivister fra de to landene til debatt om kvinnenes situasjon i endringsprosessene Bolivia og Venezuela.

Seminaret vil foregå på norsk med spansktalende tolker.

Medarrangør: LAG (Latin-Amerikagruppene i Norge)

– Sosiolog og ledende innenfor det venezuelanske velferdsprogrammet Misión Madres de Barrios – Cecilie Hirsch

– Koordinator for Kvinneutvalget i Latin-Amerikagruppene i Norge (Ordstyrer) – Leonilda Zurita Vargas

– Internasjonal sekretær for partiet MAS-IPSP og leder i den bolivianske bondekvinneorganisasjonen Bartolina Sisa – Maryuri González

– Venezeula-kjenner, programrådgiver SAIH og SAIHs Kvinneutvalg – Ewa Sapiezynska

– Landsstyre i Latin-Amerikagruppene (LAG) og nylig LAG brigadist i Bolivia – Katrine Ringhus

Finanskrise = en ny gjeldskrise?

6. Oktober 2009

Finanskrisen har rammet verden hardt, og ikke minst de fattigste landene i verden. Mindre pengestrøm fra vesten og mindre etterspørsel etter eksportvarer er blant annet med på å bidra til lavere inntekter for disse landene. Dette vil begrense landenes muligheter til å dekke økonomiske og sosiale behov, samt å redusere fattigdommen i landene. Den fallende veksten internasjonalt som en følge av finanskrisen kan føre til at så mange som 53 millioner mennesker havner under fattigdomsgrensen (2 dollar dagen). Flere land som allerede har gjennomført gjeldssletteinitiativer før finanskrisen står nå i fare for å oppleve nye betalingsvansker. Tall fra verdensbanken anslår at utviklingsland, som en følge av finanskrisen, vil mangle mellom $ 270 og $700 milliarder i år i finansiering. Man frykter en ny gjeldskrise blant de fattigste landene i verden. Samtidig ser man at kriserammede land i vesten får lån fra IMF og Verdensbanken med betydelig bedre vilkår enn det utviklingslandene har fått tidligere.

Hva kan man gjøre for å redusere de negative effektene av finanskrisen i utviklingsland? Hvordan kan man hindre at en ny gjeldskrise oppstår? Er det behov får nye mekanismer for løsning av problemer knyttet til u-landsgjeld? Og hvordan kan Norge bidra?

Medarrangør: SLUG (Slett U-landsgjelda)

– Debattredaktør i dagsavisen (Ordstyrer) – Ivar A. Iversen

– Styremedlem i Slett U-landsgjelda – Maria Dyveke Styve

– Professor i økonomi ved Universitet i Oslo – Halvor Mehlum

– Rådgiver i Utenriksdepartementets bankseksjon – Per Kristian Roer

EUs økonomiske partnerskapsavtaler – partnerskap eller nykolonialisme?

13. Oktober 2009

EUs økonomiske partnerskapsavtaler (EPA) er frihandelsavtaler som skal åpne opp økonomiene i de tidligere koloniene i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet for varer, tjenester og investeringer fra EU-land. Som motytelse får koloniene markedsadgang til EU. Dette er et «partnerskap» mellom svært ulike parter, og det forhandles nå på overtid om de endelige avtalene. Norge forhandler om frihandelsavtaler med mange av de samme landene, med den begrunnelsen at norsk næringsliv skal ha samme konkurransebetingelser som næringslivet i EU. Store grupper av organisasjoner, fagbevegelse og bønder fra alle deler av Afrika ber om støtte mot EPA: «Vi ber organisasjoner fra sivilt samfunn og andre borgergrupper i Europa, og andre deler av verden som også kjemper mot Europas frihandelsavtaler, å forsterke deres aktive solidaritet med vår kampanje for å stoppe EPA.» (African Trade Network, Cape Town 22. februar 2008.)

Hva er bakgrunn og status for EPA-forhandlingene, og hvilke konsekvenser får markedsåpningen for disse landene? Hva mener myndigheter, forskningsinstitusjoner og organisasjoner i utviklingslandene om EPA? Og hvorfor er europeiske solidaritetsorganisasjoner så kritiske til avtalene? Er EPA så ille for kolonilandene? Hvilke alternativer finnes til EPAs frihandelsregime, og hvordan kan norske aktører (myndigheter, organisasjoner, forskning) bidra i debatten? Hvem skal Norge vise solidaritet med, norsk næringsliv eller fattige land i sør?

Medarrangør: Studenter mot EU

– Master i samfunnsøkonomisk analyse og tidligere nestleder i Attac Norge (Ordstyrer) – Maria Schumacher Walberg

– Programkoordinator for Trade for Development Programme, South Centre – Offah Obale

– Nestleder i Nei til EU – Torunn Kanutte Husvik

– Nestleder i Oslo Høyre og leder i Høyres EU-utvalg – Nikolai Astrup

– Nestleder i Europabevegelsen – David Hansen

Går liv tapt fordi politikken styrer den humanitære innsatsen?

20. Oktober 2009

Norske politikere prioriterer FN på bekostning av uavhengige humanitære aktører. Samtidig øker behovet for uavhengig og nøytral humanitær tilstedeværelse i konfliktområder over hele verden. Norges nye humanitære strategi (St.meld. nr. 40) understreker viktigheten av å ikke blande den humanitære målsetningen og den politiske agendaen. Samtidig slår det samme dokumentet fast at FNs rolle skal prioriteres og forsterkes. FN har imidlertid både en humanitær og en politisk agenda. På den ene siden står FN for sanksjoner og fredsbevarende militære operasjoner, mens de på den andre siden hevder å gi uavhengig og nøytral humanitær hjelp. Ser pasientene og soldatene i verdens konfliktområder forskjellen?

Å bli oppfattet som upartisk og nøytral er en forutsetning for nødhjelpsarbeiderens sikkerhet i felt. 2008 var året da det for første gang ble drept flere nødhjelpsarbeidere enn soldater i FNs fredsbevarende styrker. Blir det sådd tvil om vår upartiskhet eller nøytralitet, settes liv i fare, og vår mulighet til å drive nødhjelp begrenses dramatisk. Leger Uten Grenser ønsker derfor å diskutere hvilke konsekvenser den økte

politiseringen av humanitær bistand kan ha, og i hvilken grad Norge bør prioritere FN på bekostning av uavhengige humanitære organisasjoner.

Medarrangør: Leger Uten Grenser

– Informasjonssjef i Leger Uten Grenser (Ordstyrer) – Siv Mjaaland

– Kommunikasjonssjef i Røde Kors – Bernt Apeland

– Generalsekretær i Flyktninghjelpen – Elisabeth Rasmusson

– Tidligere internasjonal president i Leger Uten Grenser – Morten Rostrup

– Utenriksdepartementet stiller med politisk representant

Kriminalisering og Stigma knyttet til hiv – Erfaringer fra Norge og fra Sør

Den 27. oktober 2009

Kriminalisering og stigma er sentrale utfordringer i kampen mot spreding av hiv. Dette gjelder både i land med lav smitte og i de landene som er hardest rammet av hiv-epidemien, og er en aktuell problemstilling både for land i Nord og i Sør. SAIH ønsker å fokusere på debatten rundt hiv, stigma og kriminalisering ut i fra et norsk og et internasjonalt perspektiv, og ønsker å se spesielt på stigma og kriminalisering lokalt i arbeid med hiv globalt.

Norge har en av verdens strengeste lovgivninger når det gjelder overføring av smittsomme sykdommer som hiv/aids, den såkalte hiv-paragrafen (§155) i straffeloven. Mens mange mener at denne virker preventivt, argumenterer andre for at denne typen kriminalisering fører til mindre åpenhet og økt stigmatisering. I kampen mot spredning av hiv er slik stigma en alvorlig trussel. I følge FN bør det ikke finnes en egen lovgivning som rammer hiv-positive, her svikter både Norge og mange av de hardt ramma landa i sør.

SAIH inviterer i samarbeid med SUM til Ulandsseminar om hvordan kriminalisering og stigma lokalt kan påvirke arbeid med hiv globalt. Panelet vil bestå av representanter med kompetanse innenfor juss, sosialpolitikk og hjelpearbeid ut i fra både et norsk og et internasjonalt perspektiv

Medarrangør: SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond)

– SAIH (Ordstyrer) – Siri Luthen

– Fafo institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning – Arne Backer Grønningsæter

– Menneskerettsjurist og tidligere medlem av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg – Gro Hillestad Thune

– Leger uten grenser – Siv Mjaaland

– Hiv Norge – Inger-Lise Hognerud