USA: Full støtte til Georgia

USA ønsker i følge sin visepresident Joseph Biden et forent Georgia og gir sin fulle støtte til georgisk medlemskap i NATO, på tross av at Russland, som også har vært kritisk til det planlagte rakettskjoldet, klart har sagt at Georgia medlemskap i alliansen er høyst inadekvat. NATO generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer har tidligere sagt at NATO ikke ville stenge dørene for dialog med Russland, men dette hjelper lite så lenge USA gjør alt de kan for å hevde seg overfor Russland.

Den amerikanske visepresidenten gjorde det samtidig klart at USA ønsker seg et ”fritt, sikkert, demokratisk og forent” Georgia. «Vi vil aldri anerkjenne Abkhazia og Sør Ossetia som selvstendige stater, og vi ber resten av verden om det samme», sa Biden, som samtidig, heldigvis, vedgikk at det ikke finnes noen militær vei til gjenforening.

Den 29. august 2008, tre dager etter at Russland hadde anerkjent uavhengigheten til både Abkhazia og Sør Ossetia, annonserte Russland at det ville søke om CSTO anerkjennelse for begge landene. Den 5. september 2008 mottok Armenia presidentskapet i det roterende CSTO.

Dagens Ossetia består av trange pass- og elvedaler omkring det iskledde Kazbek; kun på nordsiden, ned mot Terek, er jordbruk mulig. Darielpasset, som også kalles for Kaukasus port gjennom Kaukasus fra Vladikavkaz til Tbilisi, går gjennom Ossetia.

Etter krigen i 2008 har Sør-Ossetias uavhengighet blitt anerkjent av Den russiske føderasjon og Nicaragua, og også Venezuela og Hviterussland har tatt til orde for anerkjennelse, selv om de offisielt ikke har anerkjent uavhengigheten. Sør-Ossetia anerkjennes også av de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Transnistria.

Osseterne, som nedstammer fra skyto-sarmaterne, som strakk seg fra Kazakhstan og vestover over den pontiske steppen til Ukraina, taler ossetisk, som er et øst-iransk språk, som er beslektet med persisk, talt i Ossetia, et område i fjellene på grensen mellom Russland og Georgia. Det finnes omkring 500.000 brukere av språket. Avestan, kjent fra dets bruk i zoroastriske tekster, Avestaen, blir som oftest klassifisert som et tidlig øst-iransk språk. Det største levende øst-iranske språket er pashtun, som har rundt 40 millioner talende og som er hovedspråket i Afghanistan og det vestlige Pakistan.

Abkhasia (Se: Folkene_i_Sørvest_Asia for en historisk innføring) er en de facto selvstendig republikk innenfor grensene til Georgia. Landet ligger ved østkysten Svartehavet og grenser til Russland i nord. En løsrivningsbevegelse av etniske abkhasere krevde selvstendighet fra Georgia i 1992 og dette utløste den georgisk-abkhasiske konflikten fra 1992 til 1993, der den georgiske hæren måtte se seg slått. Da urolighetene brøt ut i 1991-92 og 1992-93, i det store og hele startet av Georgia, men vunnet av ossetere og abkhasere med russisk militær hjelp gjennom nordkaukasiske irregulære styrker, ble majoriteten av befolkningen (georgiere) utvist. Dette førte videre til masseutflytting av georgiere fra Abkhasia.

Man ble på 90-tallet enige om en våpenhvile i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), og russiske fredsbevarende styrker skulle beskytte våpenhvilen sammen med georgiere og ossetere, når det gjaldt provinsen Sør-Ossetia. Abkhasia er i dag anerkjent av Russland og Nicaragua, samt Sør-Ossetia og Transnistria, som begge er internasjonalt ikke anerkjente stater. Også Venezuela og Hviterussland har tatt til orde for anerkjennelse uten at dette så langt er gjennomført.

Krigen i Sør-Ossetia 2008 – Wikipedia

Ossetians

Ossetians

Abkhazia

Georgia

History of Georgia

Serbia og Georgia

Norske politikere sto rystet over Russlands ”folkerettslige” krig i Sør-Ossetia på tross av at saken er helt parallell med NATOs folkerettsstridige bombing av Serbia i 1999, bortsett fra at Vesten nå gjerne foretrekker bombing, noe som minsker egne tap, men forsårsaker desto større sivile tap hos motparten. NATO gikk til folkerettslig krig og begrunnet det med at Serbia undertrykket Kosovoalbanerne (helt parallelt med russernes begrunnelse nå). I realiteten arbeidet NATO den gang og senere for å rive Kosovo løs fra Serbia for derved å minske Serbias makt i området og øke deres egen. Da NATO, ikke minst ved hjelp av den nåværende Nobels fredspris vinnende Marrti Arthasaari, klarte å gjøre Kosovo uavhengig, sa Putin at dette vil ha konsekvenser.

Selvsagt har det konsekvenser, fordi det bryter med gamle internasjonale prinsipper og innfører et nytt rettsprinsipp: Territoriale grenser skal ikke lenger anses som evigvarende. Dersom et flertall ønsker å rive seg løs fra landet de tilhører, skal de ha rett til det. Det er ikke nødvendigvis noe dårlig prinsipp. Men skal det gjelde ett sted, må det også gjelde andre steder.

Andre prinsipper som burde gå sammen med dette ene folkerettslige prinsippet er et prinsipp om ikke å støtte kuppforsøk i andre nasjoner, slik USA har gjort opptil flere ganger, drepe presidenter, noe USA også har gjort en mengde ganger, støtte diktaturer, også noe USA har til vane å gjøre, for ikke å glemme alle de andre skitne metodene man kan påvirke forholdene i et land gjennom, slik som økonomisk og diplomatisk press.

Og dette er problemstillingen i Sør-Ossetia. Det skal være 70 % som ikke er etniske georgiere og som føler de har mye mer til felles med Russland. De som ikke ble rystet over NATOs bombing i 1999, har ingen rett til å være rystet over Russlands inngripen nå. Det utrolige i denne saken er Vestens samstemte og ensrettede medie- og propagandakrigføring mot Russland. Ingen skrev om Georgias overgrep mot Ossetia. Krigen startet den 8. august da georgiske styrker rykket inn i den georgiske utbryterrepublikken Sør-Ossetia som folkerettslig tilhører Georgia. Det hele ser alt for planlagt ut, noe også Putin påstår at det er. Det hele var regissert.

Georgia har etter den rosa revolusjonen i landet blitt ledet av den erkekonservative Vestlig dominerte Mikheil Saakasjvili, som blir støttet av Israel og USA, flere av toppolitikerne i dagens Georgia er jøder med tette bånd til Israel og Saaksasjvili har vært ivrig til å støtte USA blant annet i Irak, å føre tropper inn i Sør-Ossetia, hvilket av mange har blitt betegnet et stort politisk feilgrep.

Maktforhold og -balanse

Mange i Vesten ble overrasket over den voldsomme russiske reaksjonen, og det er ingen tvil om at Russlands forhold til Vesten har blitt vesentlig forverret. Årsaken til Putins reaksjon skyldes antakeligvis ikke kun NATO-ambisjonene til Georiga og Kosovo-problematikken, men også fargerevolusjonen i Ukraina og Georgia i henholdsvis 2003 og 2004. Da gikk disse tidligere Sovjetrepublikkene fra å være prorussiske til å bli provestlige, hvilket som selvsagt provoserte Putin. Siden har Russland muligens ventet på et påskudd til å angripe ved å oppmuntre Sør-Osseterne til å gjøre opprør.

I følge Europa kommissjonen, som har gransket årsaken til krigen i regionen, som begynte den 8. august 2008, var det den georgiske presidenten Mikhail Saakashvili, som startet den militære aggressjonen mot Sør Ossetia via en hemmelig ordre om å ”gjeninnføre konstitusjonell ordre i Sør Ossetia.” I følge Nino Burdzhanadze, den tidligere formann i det georgiske parlament(2001-2008), men som sluttet i opposisjon, har Saakashvili “gjennom hans handlinger og politikk ruinert hans politiske kariere og ødelagt landet.” I følge Burdzhanadze: “Desto raskere Saakashvili trekker seg desto bedre for både ham selv og for Georgia.” Burdzhanadze, som etablerte opposisjonspartiet Democratic Movement-United Georgia, blir selv ansett for å være en av kandidatene som georgisk president.

Europas respons har egentlig ikke vært annet enn retoriske fordømminger. Selv om EUs president Nicolas Sarkozy arbeidet frem en midlertidig våpenhvile, har det ellers vært lite vilje bak toppledernes ord. Dette visste russerne da de er så heldig å ha et tilnærmet monopol på energiforsyning til Europa. USA undertegnet blant annet en avtale med Polen om å utplassere av defensive avskjæringraketter og flere penger ble gitt til opprustning. Var noen i tvil om at en ny kald krig var på trappene, bør all tvil være forbi nå og det er Vesten, med USA og Israel i spissen, som er de agressive.

USAs NATO allierte sa i etterkant av konflikten at de ikke hadde til hensikt å nedskalere deres samarbeid med Moskva, noe som viste at USA ikke lenger var NATOs egenrådige leder og Washington byen hvor alle de viktigste avgjørelse blir tatt. USA hadde håpet at alliansen skulle støtte dem i deres fordømmelse av Russlands “invasjon av Georgia”, men Storbritannia, som ellers pleier å dilte etter USA, var det første NATO landet som sa at man ikke skulle isolere Russland. Condoleezza Rices motpart i Storbritannia, David Miliband, ønsket snare å ekspandere det bilaterale samarbeidet med Russland. Det ble senere avslørt at Storbritannia ikke støttet forslaget om å ekskludere Russland fra G8. Også den tyske utenriksminister Frank-Walter Steinmeier støttet i full åpenhet Russland og fordømte Georgia, noe også Tsjekkia, Hellas, Slovakia og Frankrike gjorde også.

Natalia Boyarskikh, en ekspert på Russlands relasjon med NATO, var ikke overrasket over at NATO ikke støttet USAs anti-Russlands posisjon. I følge henne fortsetter USA å føre en informasjonskrig mot Russland, noe de nå gjør ”indirekte via Georgia”. Hun hevder at de ikke har noen ekte allierte igjen foruten flere land i Øst Europa, som de støtter finansielt.

I tilløpet til krigen mot Irak trådte Bush-administrasjonen til med hegemonistisk pondus, og gjorde klart at Saddam må veltes. ”De som ikke er med oss er mot oss”, lød en amerikansk parole. Alle land skal i den nye, globale situasjonen, la seg lede av USA. FN var skeptisk til krigen, og sto i fare for å bli ”irrevevant”. USAs irritasjon over motstanden mot krigsplanene i Irak vokste fra dag til dag. Både utenriksministeren og forsvarsministeren kom med uvanlig heftige utfall mot allierte i Europa. Frankrike og Tyskland, som ønsket å gå egne veier, ble bagatellisert og avfeid som ”det gamle Europa”, mens Det nye Europa besto av takknemlige, øst-europeiske land. Frankrikes president Jacques Chirac helte bensin på bålet ved å foreslå at pro-amerikanske kandidatland var ”dårlig oppdratt”, og antydet at deres søknad om EU-medlemskap kanskje ville bli revurdert.

I følge Sir Timothy Garden har den raske militære seieren til de amerikanske, australske og britiske styrkene, med begrenset støtte fra noen andre land, etterlatt seg en større gjenreisingsoppgave enn bare å gjenoppbygge Irak. Den diplomatiske ødeleggelsen i forkant av krigen har forårsaket dype splittelser mellom gamle allierte. Disse splittelsene ble forsterket ettersom landene bestemte seg for hvorvidt de skulle gi håndgripelig støtte til den militære operasjonen. Når vi nå er i perioden etter konflikten, har uenighetene boblet om de internasjonale institusjonenes rolle i gjenoppbyggingen av Irak.

I letingen etter måter å fornye samarbeidet mellom gamle allierte, har både EU og FN avgjørende roller å spille for å bidra til å reparere skadene, mens NATO kan ta ledelsen for å engasjere de viktigste, internasjonale aktørene når de prøver å få til større sikkerhet i verden.

Mange frykter en slik arbeidsdeling over Atlanterhavet, som i stor grad vil føre til at Europa ordner opp etter amerikanske intervensjoner. Uten seriøs, strategisk tenkning fra EU og NATO, kan dette bli resultatet. USA sammen med noen få allierte vil produsere den harde stridsevnen når det er behov (og fortrinnsvis når den er sanksjonert av FN); NATO vil sørge for en fredsgjennomføringsstyrke for aktuelle problemer etter en konflikt; og EU vil få jobben med å være politi og å gjenoppbygge istykkerrevne samfunn. En mer balansert deling av globale sikkerhetsansvar må være en bedre måte. Hvis EU utvikler sitt nye, strategiske konsept til å inkludere bruken av hard makt, kan den i følge Garden arbeide sammen med NATO for å sikre at USA ikke kan være verdenspoliti alene.

Det store spillet

Med USAs støtte ble NATO brukt som strafferedskap mot russerne etter krigen i Georgia. EU forhandler om samarbeidsavtale med Russland, mens NATO la den politiske dialogen på is. I august i fjor ble store deler av samarbeidet i NRC frosset. Pådrivere for dette var ikke minst en rekke av de tidligere kommuniststatene som nå er NATO medlemmer. Det var press i alliansen, ikke minst fra Norge, om å gjenoppta den politiske dialogen så raskt som mulig og det uformelle samarbeidet med russerne ble gjenåpnet.

Uansett er det viktige her altid å ha fokus på hva saken virkelig gjelder: Det store spillet, The Great Game, som Rudyard Kipling kalte det, et spill som skriver seg tilbake til 1800-tallet, da Storbritannia og Russland gjennomførte imperialistiske ekspedisjoner fra begge sider av fjellmassivet Hindukush i sine forsøk på å utvide sine imperier over området mellom Kaukasus og India. I dag handler det i første rekke om Sentral-Asia og om oljenasjonene Russland, Kina og USA, i tillegg til for eksempel Norge og Canada.

I Det kaspiske hav har man utvunnet olje i over hundre år. I ørken- og steppeområdet øst for havet, som egentlig er en innsjø med saltholdig vann, finnes det foruten store mengder olje, også enorme forekomster av gass. Både Turkmenistan, Usbekistan og Kasakhstan har en økende virksomhet i området. Overalt hvor det utvinnes olje, er de store multinasjonale oljeselskapene til stede. De enorme olje- og gassforekomstene er en velsignelse for økonomien, men også en kilde til globale stridigheter.

I en lederartikkel i New York Times 2. jan 1996 skrev avisen at “Sentral-Asia framstår igjen som en slagmark mellom stormaktene i det gamle og tøffe geopolitiske spillet. Vestlige eksperter tror at de i hovedsak uutnyttede olje- og gassreservene i og rundt Det kaspiske hav kan bli et det 21. århundrets parallell til Persiabukta. Målet i dette nye spillet for USA er å gjøre seg til venns med de tidligere sovjetrepublikkene som kontrollerer oljen, samtidig som man nøytraliserer Russlands mistenksomhet og utvikler sikre rørledninger fram til verdensmarkedet.”

Disse ordene fikk en helt ny dimensjon etter 911 i USA. Gjennom sin krigserklæring har USA etablert en helt ny situasjon også for landene i Sentral-Asia. Land etter land får kniven på strupen og blir avkrevd støtte og tilgang til flyplasser og luftrom. En eventuell krig vil bli utkjempet i et meget eksplosivt område.

Iran og en ny kald krig

President Obama sendte for en tid tilbake et hemmelig brev til Russlands president sist måned hvor det heter at USA vil gå vekk fra det nye missil forsvarssystemet i Øst Europa hvis Russland hjelper til med å stanse Iran fra å utvikle langdistanse våpen, slik som ballistiske missiler og atomkrigshoder. Brevet var ment å danne en felles front mot Iran. Man kan derfor se konturene til den sedvanlige splitt og hersk politikken som USA har til vane å føre. Men denne strategien har slått feil. G8 arbeidet under sitt nylig avholdte møte i Italia på “et godt dokument som vil inkludere fordømmelse… men samtidig anerkjenne at valgprosedyrene er en iransk sak.” Sergei Lavrov, Russland utenriksminister, sa at Russland ikke ville signere en G8 erklæring som fordømte valget ettersom “Ingen er villig til å fordømme valgprosessen ettersom det er en øvelse i demokrati.”

Russlands militære, diplomatiske og kommersielle bånd til Tehran, som gjennom årene stadig har bedret seg, gjør at Russland har innflytelse på hva Iran foretar seg, men Russland har hittil motsatt seg Washingtons harde linje, som mer eller mindre er en økonomisk, diplomatisk og militær krig det ikke skrives om i pressen, men like fult en krig, overfor Iran. Russerne har klart mest å tjene på et samarbeid med iranerne fremfor å nærme seg Vesten, som kan dolke dem i ryggen når tiden passer seg.

Forholdet mellom Russland og Iran i moderne tid har vært preget av samarbeid. Ayatollah Khomeini hadde åpent erklært at den islamske stat ikke kunne samarbeide med en stat med kommunistiske idealer, noe som førte til at den sekulære Saddam ble alliert av Moskva og Sovjet solgte våpen til Saddam Husseins Irak under Iran-Irak krigen, men like etter krigen begynte samarbeidet mellom de to nasjonene å ta for og skyte fart. På 1990-tallet hadde Russland avtalt å fortsette arbeidet med å utvikle Irans atomprogram, en plan som inkluderte ferdigkonstruksjon av atomreaktoren Bushehr under en 20-års periode.

Ettersom konfrontasjon med USA og EU har eskalert har Tehran funnet seg presset inn i en allianse med Beijing og Moskva, som i likhet med Iran ser på Tyrkias regionale ambisjoner og mulige spredning av en form for pan-tyrkisk ideologi med mistanke, en mistanke som de også nærer overfor kurderne, som fortsetter å bli brukt av Vesten i sitt spill om regional dominans. Russland og Iran deler en felles interesse i å begrense Vestens politiske innflytelse i Sentral Asia, en interesse som har ført Shanghai Cooperation Organization til å gi Iran observatørstatus i 2005 og fult medlemsskap i 2006. Irans forhold til denne organisasjonen som domineres av Russland og Kina representerer de mest ekstensive diplomatiske bånd Iran og Russland har delt siden 1979 revolusjonen.

Vesten forsøker på ulike vis å presse og smiske til seg Russland vennskap, noe som, i tillegg til de økonomiske båndene mellom Russland og Vesten, setter vennskapet mellom Iran og Russland på prøve. Men mens Irans luftflåte tidligere var vestlig, blir nå Irans luftstyrke og sivile luftflåte i økende grad russisk bygget ettersom USA og Europa fortsetter med sine sanksjoner.

USAs krig i Irak foregår ikke kun i Irak, men har utvidet seg til å gjelde hele regionen som nå har blitt delt i to. På den ene siden finner man Saudi Arabia med Tyrkia og Israel, som representanter for Vesten, og kurderne, som en slags gurkhaer, der de dreper Iraks minoriteter, sender militser til sør Irak og ellers har fått langt mer å si i Irak enn det deres antall tilsier. På den andre siden finner man Iran og Syria, samt grupper som Hamas og Hezbollah.

Pressen, som i dag er et våpen til bruk for stat og kapital, ofte i mot de brede lag av befolkningen, er tydeligvis for opptatt med å skrive om hva som skjer av negative ting i Iran for på den måten å holde en mulighet for krig åpen. I dagens verden hvor folks ideer om samfunnet på mange måter blir dannet av pressen har mediene blitt et livsfarlig verktøy i gales hender. For eksempel får vi høre mye negativt om Russland og Iran, men ikke så mye om USA. Dette på grunn av at USA er Norges hovedallierte. Men hva er vell Irans ogRusslands brutalitet og korrupsjon sammenlignet med Vestens, som har manglet en hver parallell i flere hundre år.

Collective Security Treaty Organization (CSTO) eller Tashkent avtalen vokste ut av rammeverket til Commonwealth of Independent States og begynte først som CIS Collective Security Treaty (CST), som ble signert den 15. mai 1992 av Armenia, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan i byen Tashkent. Azerbaijan signerte avtalen i serptember 1993 og Georgia og Belarus i desember 1993. Avtalen ble effektuert i 1994.

CST skulle vare i en 5-års periode hvis den ikke ble forlenget. I 1999 signerte kun 6 av medlemmene en ny protokoll: Azerbaijan, Georgia og Uzbekistan, som ble med i the GUAM gruppa etablert i 1997 av Georgia, Ukraina, Azerbaijan og Moldova, og sett på som en motsvar mot russisk innflytelse i regionen, signerte ikke, men trakk seg fra avtalen.

Den 7. oktober 2002 signerte Armenia, Belarus, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russia og Tajikistan det som kom til å utgjøre CSTO avtalen i byen Chişinău, og i 2005 trakk Uzbekistan seg fra GUAM og ble med i CSTO. I 2007 signerte CSTO en avtale med Shanghai Cooperation Organisation (SCO), grunnlagt i 2001 av Kina, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan, i Dushanbe for å utbedre samarbeid rundt sikkerhet, forbrytelser og narkotikatrafikk.

I 2007 foreslo CSTO generalsekretæren Nikolai Bordyuzha at Iran kunne bli med i CSTO, og sa at ”CSTO er en åpen organisasjon. Hvis Iran søker i henhold til vårt charter vil vi vurdere søknaden.” Dette ville i tilfelle være det første landet utenfor de tidligere Sovjet republikkene til å bli medlem av organisasjonen.

I følge Russland er en byttehandel med USA vedrørende Iran uaktuell. For som Medvedev sier “Det er ikke slik vi opererer.” “Det blir ingen byttehandel mellom Irans atomvåpenprogram og USAs rakettskjold i Europa.” Han gjør det klinkeklart at Russland ikke vil gå med på noen “byttehandel” som innebærer at de støtter USAs politikk overfor Iran, mot at USA dropper planene om utplassering av rakettskjold i Europa. “Ingen setter disse to temaene opp mot hverandre, spesielt ikke når det gjelder Iran. Det er ikke produktivt”, sa Medvedev. I USA er representanter for Obamas regjering opptatt av å slå fast at de ikke er myke i forhold til Russland, samtidig som holdningen er at det er bedre å legge vekt på de områdene der USA og Russland har felles interesser, enn å dyrke motsetningene.

I følge Medvedev har ikke Russland mottatt noe direkte tilbud om en slik byttehandel, men på en pressekonferanse i Washington i går understreket Obama, som forsøkte å plassere de glødende kullene i fanget på Russland, som kan slippe rakettskjold om de blir med på Washingtons Iran politikk, at brevet nettopp var en påpekning av at rakettskjoldet retter seg mot trusselen fra Iran, noe Russland og andre som kjenner til saken er kritisk overfor. Rakettskjoldet er på mange måter en ny kaldkrig, kun at den denne gangen er langt mer konkret.

Krigen kommer til Georgia

USA, Russland og Iran – Hvor går veien nå?

Militærbaser og geostrategisk kamp

Yukos og hva striden dreier seg om

Endgame – The New York Times

Det store spillet – Rødt

Det store spillet

Rørledninger er storpolitikk

Det store spillet – Morgenbladet

Le Monde – Globalt perspektiv på politikk og medier

Afghanistan og Sentral-Asia

Russia ready to ditch NATO – Medvedev

Putin accuses US of orchestrating Georgian war

Exclusive interview with Abkhazian leader Sergey Bagapsh

Our right to be independent is no less then Kosovo’s

GENOCIDE: Georgia is killing innocent ossetian people

Georgia vs. South Ossetia: a story of genocide

South Ossetians: we deserve independence

Andrew Cockburn: Secret Bush “Finding” Widens Covert War on Iran

IRAN: Report says U.S. waging secret war | Babylon & Beyond

Israel Waging ‘Secret War With Iran’ – September 15, 2008

The Blotter: ABC News Exclusive: The Secret War Against Iran

Israeli agents ‘waging secret war against Iran’

SAS in secret war against Iranian agents

The Real News Network – Seymour Hersh: The secret war in Iran

Did the President Declare “Secret War” Against Syria and Iran

The Real News Network: The Secret War in Iran; Seymour Hersh on Iran

Press TV – Obama to inherit ‘major covert’ op in Iran

The Secret War With Iran

En ny kald krig – G8 og Iran: Ahmadinejad takker NEI

USA vil vente med å anerkjenne Irans president som lovlig valgt. Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre har reagert på en liknende måte som USAs visepresident. Mens rasende tilhengere av Mir Hossein Mousavi slåss med politiet i Teherans gater, nøler Vesten med å gratulere Mahmoud Ahmadinejad med den omstridte valgseieren. Flere hevder nå at valget var ment å legitimere det sittende regimet, men at man nå har bestemt seg for å ofre legitimiteten for å sikre overlevelse for regimet.

Opptøyene man nå er vitne til i Iran vekker friske minner. Uansett om de blir støttet av Vesten eller ikke så minner de sterkt om de ulike fargerevolusjonene, et navn gitt kollektivt til en serie relaterte bevegelser som utviklet seg i postkommunistiske samfunn i Sentral og Øst Europa, samt i Sentral Asia, i noe som har blitt ansett for å være en slags revolusjonær bølge.

Den britiske avisa Guardian hevder at USAID , National Endowment for Democracy (NED), International Republican Institute (IRI), National Democratic Institute for International Affairs (NDIIA) og Freedom House direkte har vært med på å støtte og vært delaktige i å planlegge revolusjonene, som i tillegg ble finansiert av finansspekulanten George Soros, som tidligere satt i styret i Council on Foreign Relations (CFR), Soros Foundation og med Open Society Institute (OSI), for å ta over de ulike landenes naturressurser. Informasjon vedrørende disse organisasjonenes websider, hvor av de første fire er støttet av USA, er konsistent med disse anklager. Aktivister fra Otpor i Serbia og Pora i Ukraina har sagt at de fikk publikasjoner og trening fra den amerikansk baserte Albert Einstein Institution staben, som hadde vært instrumentelle vedrørende formasjonen av deres strategier.

India, Pakistan, Iran og Mongolia ba om å få ta del i Astana møtet i SCO, som observatører etter at en serie av fargerevolusjoner i nabolandene og trusselen for uroligheter i 2005. Alle deltagerne i møtet vurderer Russland og Kina, de eneste maktene kapabel til å motstå eksport av revolusjoner gjennom forespørsel. Spørsmålet er hvordan man kan styrke regionale stater integrasjonssystem for på den måten å sikre sikkerhet og generell stabilitet. NATO forsøker å vinne flere land i Transkaukasia, Sentral Asia. Deltagerne på SCO mener at de såkalte fargerevolusjonene ble gjort på forespørsel som en del av et skittent geopolitisk spill.

På mange måter kan det hele sees på som en ny kald krig. I følge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) har den globale utgiftsmengden til det militære har økt med mangfoldige prosent i det siste tiåret, og dermed nådd opp til langt over 1 trillion dollar. Av dem som mottar våpen fra USA er land i Vest Asia, Japan og Taiwan. Når det kommer til Russland er det India og Kina, og i den nyere tid Algeria og Venezuela som er de største forhandlerne. Som motsvar til USAs og Norges støtte til Israel og gulflandene, Egypt og Jordan, har Russland solgt langdistanse Sukhoi-30 bombefly og 20 oljetankere til Iran, som under Irak-Iran krigen lanserte sitt eget våpenutviklingsprogram, som et tilsvar på USAs våpenembargo, og siden 1992 har produsert sine egne tanks, væpnede personal kjøretøy og raketter.

Russland ønsket Ahmedinejad velkommen som nylig gjenvalgt iransk president og sa at striden om valget er en intern sak for Iran. “Vi setter pris på at valget fant sted, vi ønsker den nye presidenten velkommen til Russland, og vi ser det som symbolsk viktig at hans første besøk er til Russland,” sa viseutenriksminister Sergej Ryabkov.

Opprinnelig var det meningen at Ahmadinejad skulle ankomme Russland mandag, men han valgte å utsette reisen på grunn av de store demonstrasjonene i Iran. Den iranske presidenten skal delta på et møte i den såkalte Shanghai-gruppen eller Shanghai Cooperation Organizations (SCO), der Russland, Kina og de fire tidligere sovjetstatene Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan er medlemmer. SCO ble opprettet i 2001, som et alternativ til den vestlige forsvarsalliansen NATO, på tross av at 4 av landene, alle med unntak av Uzbekistan, formet Shanghai Five gruppen fra 1996. Samarbeidet i SCO er blitt omtalt som et forsøk på å begrense USAs makt og innflytelse.

I Venezuela har  Hugo Chavez, som ble forsøkt veltet i 2002 av den Venezuelske handelsminister Pedro Carmona som ble installert som interimspresident i 1 dag, fra den 12.-13. april med støtte fra Bush administrasjonen og CIA som orkestrerte kuppet, kommet til makten og det har blitt dannet et interessant samarbeid mellom Venezuela, Iran og Russland.

Den anerkjente journalisten Seymour Hersh, som for få år siden hevdet at det ikke handlet om når USA skulle gå til krig mot Iran, men at det, både offentlig og i det hemmelige, fult ut pågikk en krig mot Iran, og da ikke aller minst inne i Iran selv, hevder bl.a at Dick Cheney hadde et møte i Det hvite  hus der det ble diskutert et dusin ulike måter å provosere frem en krig med Iran. Kongressen i USA gikk med på å finansiere en større eskalering av hemmelige operasjoner rettet mot Irans styresmakter, med sikte på destabilisering. Kanskje er det nettopp dette vi nå er vitne til. Uroligheter som sprer seg …

I følge artikkelen Preparing the Battlefield, som er basert på opplysninger fra nåværende og tidligere kilder i militæret, etterretningen og Kongressen og som sto på trykk i The New Yorker, skal bl.a amerikanske soldater ha vært i Iran for å spionere på landets atomanlegg og undergrave regjeringen. Hersh hevder også at Kongressen har bevilget inntil 400 millioner dollar til en hemmelig kampanje som involverer amerikanske spesialsoldater og iranske dissidenter. Verken Det hvite hus, CIA eller utenriksdepartementet har ønsket å kommentere påstandene fra Hersh.

På tross av at Iran tilfredsstiller kravene fra International Atomic Energy Agency (IAEA) har både tidligere president George W. Bush og tidligere visepresident Dick Cheney avvist opplysninger fra den amerikanske etterretningen om at Iran ikke forsøker på å konstruere en atombombe. USA har forsøkt å isolere Iran diplomatisk for å få dem til å innrømme at de har ambisjoner om å utvikle atomvåpen. Iran hevder på sin side at atomprogrammet er ment til produksjon av elektrisitet. Obama, som har sverget å hjelpe og stå sammen med Israel i et og alt, fortsetter Bush administrasjonens linje overfor Iran.

De internasjonale mediene ble kastet ut av Iran, noe som kanskje ikke er så merkelig tatt i betraktning at de på mange måter deltar som brikker i spillet.

Kranglete forhold mellom Storbritannia og Iran

Ayatollah Ahmad Jannati, leder av Irans vokterråd, ville sette noen av de tilfangetatte ambassadeansatte i retten og beskyldte Storbritannia for å spille en rolle i å starte de utstrakte protestene som oppsto over landets omdiskuterte presidentvalg.

I følge de iranske myndighetene ble protestene i Iran støttet av USA og Storbritannia. De deporterte blant annet en BBC reporter som ble anklagd for å ha sendt på forhånd fabrikert videomateriale mot den iranske regjeringen. Utenlandske journalister, som ble beskyldt for å drive propaganda mot de iranske autoritetene, fikk forbud mot å opplyse om situasjonen i landet og den iranske ambassadøren ble kalt tilbake fra Storbritannia. Dette sammenfalt med deres ønske om å finne ut om Storbritannia var ansvarlig for protestene.

Under en fredagsbønn ved universitetet i Tehran beskyldte Khamenei USA, Storbritannia og hva han kalte for Irans andre fiender for å være delaktige i protestene og kalt Storbritannia, som han ser på som et land for spesifikk kritikk, for å være ondt, noe Storbritannias utenriksminister sa han tok med stor bekymring ettersom det var uakseptabelt og ikke korrekt. I følge Khamenei: ”Jeg vil fortelle dere om de fremragende diplomatene fra noen vestlige land som har snakket til oss med diplomatisk høflighet frem til nå som under de siste få dagene har tatt deres maskerade vekk fra deres ansikter og viser deres sanne uttrykk. De viser deres enmity mot den islamske stat, og den mest onde av dem er den britiske regjeringen.” Senere kastet Storbritannia ut to iranske diplomater etter at den iranske regjeringen hadde gitt ordre om at to britiske diplomater skulle forlate landet. I flge Brown var anklagene mot de to britiske diplomatene “absolutt uten grunnlag.”

Iran arresterte 8 britiske ambassadeansatte i Iran. Disse ble beskyldt for å ha vært delaktige i protestene. I følge den svenske utenriksminister Carl Bildt, viss land holder det roterende presidentkanidaturet, ville Storbritannia tilbakekalle samtlige EU ambassadører fra Tehran som et tegn på fellesskap, men i stedet bestemte man seg for gradvis å øke presset på Iran. Utenriksministrene fra de 27 EU landene innkalte i stedet de ulike iranske ambassadørene for å kreve løslatelsen av de britiske ansatte i Tehran. Men i følge Jannati hadde de britiske ambassadeansatte tilstått for å ha vært delaktige, noe som automatisk ville føre til at de ville komme for retten. I følge ham hadde britene forsøkte å få i stand en fløyelsrevolusjon. I følge ham burde de som har vært delaktige i protestene angre og be Gud om tilgivelse.

Hykleri og dobbeltspill

Det er vondt når folk blir arrestert og slått når de protesterer, men Vestens egne forhold tatt i betraktning, så er heller ikke dette noe som er særlig spesielt. Det er heller regelen enn unntaket. Tenk bare gjennom hvordan vi selv, under demonstrasjoner mot bl.a WTO, Verdensbanken eller NATO, blir møtt og på hvor mange vi var som demonstrerte mot krigen mot Irak, men uten å bli hørt.

Demonstrasjonene under G8-møtet i 2001 var de mest voldelige i rikmannsklubbens historie. En person, den 23 år gamle Carlo Giuliani, ble drept og flere hundre ble skadet i gatekamper med politiet. Film, foto og vitneberetninger dokumenterer ikke bare en voldsorgie fra politiets side, men også om en voksende fascisering av det italienske politikorps, hvorav deler tydeligvis føler seg i slekt med sortskjortene. Bilder av Mussolini ble funnet på politistasjonenes vegger, anholdte demonstranter ble tvunget til å synge fascistsanger, politifolk og carabinieri ropte fascistiske slagord osv.

”Jeg holdt hendene i været og ropte at jeg ikke motsatte meg arrest. Politifolkene startet likevel å slå meg for andre gang. Jeg hørte ribbeina brekke som når du knekker fyrstikker”, fortalte Mark Covell fra sykesenga i Genova. Han var en av mange briter som bodde i en skole som politiet stormet. De britiske ungdommene hadde gått til sengs på en skole som italienske pasifister hadde skaffet dem. Covell ble slått tre ganger, alle ribbeina på den ene sida ble brukket, lungene punktert og ti tenner slått ut.

Covell hadde hørt politiet komme og forsøkt å komme seg ut, men ble stanset på gata og slått ned. ”Jeg falt sammen og fire-fem carabinieri begynte å slå meg, de slo meg i hodet og overalt, de sparket meg som om jeg var en fotball”, fortalte Covell til britisk presse. Han ble dratt med tilbake til skolen som ble stormet. Der ble han og de andre slått og mishandlet. ”Jeg tenkte at nå dør jeg, og bestemte meg for å holde et øye åpent for å være ved full bevissthet. Likevel besvimte jeg og våknet på sykehuset”, fortalte Covell.

En annen brite som også ble slått, men som kunne reise hjem, var datakonsulenten Daniel McQuillan (35) fra London. Da han kom til London, viste han fram sin blodige T-skjorte. ”Det var forferdelig. Vi kunne høre skrikene når politiet slo, jeg ble slått i hodet med en kølle og falt om. De fortsatte å slå meg”, fortalte McQuillan som fikk skader i armene, beina og hodet. I alt 93 ble arrestert og 60 av disse trengte sykehusbehandling. Etter mishandlingen ble McQuillan slengt inn i en ventecelle sammen med andre. De fikk ikke mat på 36 timer og måtte sitte i sine blodige klær.

I følge Jan Tystad er Mark Covells historie typisk for den volden italiensk politi brukte. Ekstremister i politiet hevder de fikk beskjed om at de ustraffet kunne gå løs på demonstrantene. ”Høyreekstremister i det italienske politiet fikk beskjed fra overordnede om at de ustraffet kunne gå hardt til verks mot de varetektsfengslede demonstrantene i Genova”, skrev den italienske avisa La Repubblica. Løslatte demonstranter forteller om hoder som ble skallet mot veggen, vakter som tisset på dem, trusler om å bli voldtatt med politikøller og mennesker som kastet opp blod. ”Arrestasjonene viser en fullstendig mangel på respekt for internasjonal lov”, sa Stephen Jakobi, leder for organisasjonen Rettferdig Rettergang i Utlandet. En politioffiser som ønsket å være anonym bekreftet torturanklagene. ”Dessverre er det sant alt sammen”, sa han. Han sa han hadde forsøkt å stoppe mishandlingen da flere demonstranter besvimte. ”Vi trenger ikke å bekymre oss. Vi har fått lov til å gjøre dette”, skulle kolleger ha svart.

Den 24. juni 2001 ble det formet massive protester mot politivold i Italia. De ropte «Mordere, mordere». Politivolden i Italia vakte også stor oppsikt i Storbritannia, og førte til en rekke protester som ikke ble tatt alvorlig av regjeringen. Dette fordi statsminister Tony Blair sto fram i Genova og roste det italienske politiet for vaktholdet og deres arrestasjoner. Han la all skyld på demonstrantene. Det første regjeringsmedlem som våget å opponere mot Blair, var europaminister Peter Hain som kalte volden ”uakseptabel” og politiets oppførsel ”overreaksjon”. Han krevde gransking. Flere aviser støttet Hains syn og The Independent slo fast på lederplass at ”Blair var for rask til å rose politiet i Genova” og at ”straff for voldsbruk skal avgjøres i retten. Straffen kan ikke bli gitt i form av pryling i en fengselscelle. Det er grotesk når kravet om advokathjelp blir ignorert, som om anarkister automatisk mister sine rettigheter.” Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner krevde at det ble nedsatt en uavhengig granskingskommisjon som kunne vurdere politiets oppførsel.

“The Protests against the G8 in July 2001 in Genoa Italy were the biggest and most significant protests in Western Europe since the Poll Tax riots in the UK. Italian Prime Minister Sylvio Berlusconi, wanting to impress his new best mate George W. Bush, orchestrated a brutal Media/Police preemptive strike on the Anti-Capitalist Movements’ biggest First World mobilisation to date. When the weekend of protests ended Carlo Guiliani was dead and a school full of sleeping activists had been attacked in what is popularly referred to as the ‘Chilean Night’.»

Den italienske regjeringen har måttet innrømme ”en overdreven bruk av vold” mot antiglobaliseringsdemonstrantene; hvorav noen ansvarlige politisjefer har blitt forflyttet og Genovas visepolitisjef har blitt tiltalt for å ha sparket en forsvarsløs demonstrant i hodet. Allikevel har kun en brøkdel av overgrepene blitt belyst og ansvaret ikke plassert.

I 2008 dømte en domstol i Roma 15 politifolk for overdreven voldsbruk mot demonstranter under G8-toppmøtet i Genova i 2001. De 15 ble mandag dømt til fra fem måneder til fem års fengsel. 30 andre tiltalte ble frikjent. Alle dommene ventes å bli anket, og det kan ta mange år før de eventuelt blir rettskraftige. Politifolkene var anklaget for organisert brutalitet under aksjoner mot en høyskole der mange av demonstrantene bodde under toppmøtet. Demonstrantene ble også utsatt for unødig brutal og nedverdigende behandling på politistasjonen dit de arresterte ble innbrakt, mener domstolen.

Da Italia på nytt skulle avholde G8 møte i 2009 gikk man bort fra Schengen avtalen fra den 18. juni til 15. juli for å forhindre mulig vold forbundet med møtet fra den 8.-10. juli i den italienske byen L’Aquila. Samtidig vil dette si at flere Ettersom G8 møte ikke kun omhandler Italia, foruten hele verden, kan dette sees som en effektiv måte å ha ha brudt uttrykksfriheten på allerede før møtet startet. I tillegg kommer at Italia rustet seg med både politi og Carabinieri og gjorde seg klar til en ny omgang.

Iran på sin side innkalte den italienske ambassadøren til Tehran, Alberto Bradanini, for å protestere mot den voldelige undertrykkelsen av anti-G8 demonstranter. Tehran var bekymret for den ”voldelige undertrykkelsen av rettferdighetssøkende demonstranter utført av det italienske politi.” Utenriksministeriet utga en erklæring som viste Irans ”sterke fordømmelse” av de ”undertrykkende aksjonene… som klart bryter med de sivile frihetene og fundamentene i et demokrati.” Utenriksministeriets direktør for Vest Europa relasjoner ”fordømte bruken av vold utført av det italienske politi mot demonstranter og opponenter mot G8 møtet i L’Aquila og krevde at den italienske regjeringen fulgte dets internasjonale forpliktelser.”

Mens utenriksministre fra G8 land fordømte volden i Iran under gateprotestene siden president Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt den 12. juni fordømte med andre ord Iran Italia og G8 for den vold som ble utøvd mot vestlige og andre deler av verdens befolkning som streber etter miljøvern, rettferdighet og fred. «Italia vil fortsatt sterkt fordømme volden, aggressjonen mot fredelige demonstranter,» sa utenriksminister Franco Frattini på RAI stats TV. «Vi vil kreve at stemmene blir telt om igjen.»

Roma har også forsvart sine europeiske allierte fra Irans beskyldninger om utenriks innblanding, og da særlig mot Storbritannie, Frankrike og Tyskland. «Det er ikke noe komplott, ikke noe vestlig land har noen gang tenkt på et komplott,» sa Frattini i et intervju på RAI. «Vi vil ha åpenhet og sannhet. Det samme som hva millioner av iranere i gatene vil ha.» Italia har gitt instrukser til dets ambassader i Iran om å forsyne humanitær hjelp til demonstranter og ført ordet for å få i stand en koordinering av EU hjelp. Ministeriet har samtidig advart sine borgere mot å reise til Iran. I følge Silvio Berlusconi ville G8 under sitt møte diskutere mulige sanksjoner mot Iran.

Vi husker alle de folkemordslignende sanksjonene som ble ført mot Irak. Å gjennomføre noe slikt mot Iran er Vesten, der i blant Israels og USAs, mål. Den såkalte Shanghai-gruppen eller Shanghai Cooperation Organizations (SCO) kommer aldri til å bli med på noe slikt. Saddam Hussein sto alene og vi kjenner alle resultatet. Hvis Ahmadinejad spiller sine kort riktig, slik som å samarbeide med sine allierte og ikke legge for mye press på eller undertrykke sin egen befolkning, vil Iran komme til å være enormt sterk. Dette er et håp vi alle bør ha og arbeide for. Selvfølgelig som vi støtter våre egne som kjemper for frihet og rettferd i Iran samtidig.

Den iranske utenriksminister Manouchehr Mottaki sa han ikke hadde noen planer om å ta del i et G8 møte om Afghanistan i Italia. Den italienske utenriksminister Franco Frattini hadde ikke hørt noe fra Tehran. Italia hadde invitert Iran til å bli med på samtaler om Afghanistan og Pakistan. Italia er Irans ledende handelspartner i EU og har i lang tid gitt uttrykk for at det ikke vil bli noen løsning i Midtøsten konflikten uten Tehrans involvering. Roma holdt invitasjonen åpen selv under de blodige sammenstøtene og demonstrasjonene i Iran i etterkant av presidentvalget. Den såkalte Midtøsten kvartetten, som vil si FN, USA, EU og Russland, er også blant deltagerne.

Protester og vold i Iran var tiltenkt å være på øverste orden på agendaen for G8 møtet for utenriksministre i Italia. Italienske offiserer ved møtet sa at G8 å sende en tøff beskjed til Irans regjering. Man ønsker ytterligere sanksjoner. I følge Frattini arbeider G8 på «et godt dokument som vil inkludere fordømmelse… men samtidig anerkjenne at valgprosedyrene er en iransk sak.» Sergei Lavrov, Russland utenriksminister sa at Russland ikke ville signere en G8 erklæring som fordømte valget ettersom «Ingen er villig til å fordømme valgprosessen ettersom det er en øvelse i demokrati.» Men i følge Frattini er Iran ved et vendepunkt. «Det må nå velge om det vil eller ikke vil holde døren åpen for dialog med det internasjonale samfunn – ettersom den åpne hånden fra USA, som vi støtter, ikke må bli møtt med en hånd dekket av blod.» Spørsmålet er om det er USA eller Iran som har åpne hender og om det er USAs eller Irans hender som er dekket med blod. Selv er jeg ikke i tvil. Hva har Italia eller EU gjort vedrørende militærkuppet i Honuras, som USA til og med støtter indirekte?

Newsweek’s Canadian-Iranian journalist Maziar Bahari has admitted to giving “false and biased” reports about the recent post-election events in Iran. Bahari, who also had connections with the BBC and Britain’s Channel 4 news, was arrested in Tehran during the unrest that followed the announcement of the result of the 10th presidential election.

Iran’s Police Chief says the mysterious death of Neda Aqa-Soltan, who became a symbol of post-election street rallies in Iran, was a ‘prearranged scenario’. Neda, 26, was shot dead on June 20 in an alley away from the scene of clashes between security forces and demonstrators in Tehran. She immediately became an international icon after graphic videos of her death grabbed the attention of world media outlets.

Iranian police chief Esmail Ahmadi-Moqaddam accuses the BBC and the British Embassy in Tehran of having a significant role in provoking post-election violence. «The BBC and the British Embassy, spearheaded efforts aimed at provoking unrest and incited people to commit civil disobedience and go on strike,» Brig. Gen. Ahmadi-Moqaddam said Sunday. Without naming anyone in particular, the Iranian chief of police said recently released statements by certain lawbreakers were in line with the objectives of Western countries.

Iranian police officials have reportedly arrested the armed imposters who posed as security forces during post-election violence in the country. Iran’s Basij commander, Hossein Taeb, said Monday that the imposters had worn police and Basij uniforms to infiltrate the rallies and create havoc. Taeb added that the recent anti-government riots have killed eight members of the Basij and wounded 300 others. Iranian security officials –and in particularly the Basij volunteer forces– have been accused of killing and injuring protestors who took to the streets to protest the outcome of the June 12 election — which saw incumbent President Mahmoud Ahmadinejad win by a landslide. “Basij forces are not authorized to carry weapons,” said Taeb, asserting that armed groups are the main culprit behind the killings. Tehran Police Chief Azizallah Rajabzadeh has also insisted that his department had no role in the shoot-out that has become the focus of most media outlets in the West.

Iran’s Intelligence Ministry has uncovered «terrorist» plots targeting the country’s security and stability during the presidential election. «The ministry has dismantled the groups involved in such activities and has arrested almost all group-members in two stages,» IRNA quoted Intelligence Minister Gholam-Hossein Mohseni-Ejei on Wednesday. He said that the plots included bomb attacks on several sites in Iran, adding that those behind such activities were linked with «the Zionist and non-Zionist regimes outside the county.»

Det er en rekke land med udemokratiske styrer, ikke minst blant USAs allierte. I ulike perioder utnevner USA en statsleder til sjefsdjevel, og mediene følger lydig opp med negative reportasjer dag etter dag. Da USA ville beholde Panamakanalen etter avtalens utløp, var det Noriega, og mediekampanjen legitimerte militær intervensjon. Den neste var Ghadafi, hvor kampanjen legitimerte amerikansk bombing som bl.a. drepte et av Ghadafis barn. Og så var det selvsagt Saddam Hussein, hvor det krevdes en lang og grundig demonisering før amerikanernes angrep (det ville vært minst like lett å demonisere Saudi Arabia, hvis det hadde passet USAs interesser).

Denne gang er det altså Iran. Mediene er samlet. Ingen i vest vet om det offentliggjorte valgresultatet er korrekt. De fleste i Iran vet det heller ikke. Man vet stemningen blant de en kjenner. Den beste kilden til å bedømme valgresultatet er trolig en meningsmåling før valget som ble arrangert av det uavhengige amerikanske New America Foundation, utført av et iransk meningsmålingsinstitutt som har fått priser av både BBC og ABC News. Denne meningsmålingen stemmer godt med det valgresultatet som er offentliggjort. De eneste grupper hvor Moussavi lå over eller likt med Ahmadinejad var studenter, akademikere og de med høyest inntekt.

Pakistans tidligere militærsjef, general Mirza Aslam Beig, sier at “The documents prove that the CIA spent 400 million dollars inside Iran to prop up a colorful but hollow revolution following the election.” Vårt kjennskap til CIA gjør ikke dette usannsynlig.

Reuters AlertNet – Anti-G8 demonstrators clash with police in Italy

Italy: Policiing of demonstrations during the Group of Eight

Italians Protest US Base Expansion, G8 |

Al Jazeera English – Europe – Italy anti-G8 protest turns violent

Italy: anti-G8 protests rock Vicenza | World War 4 Report

Italian police arrest dozens in anti-G8 protests

Italy: anti-G8 & anti-US military base protests rock Vicenza

Full Coverage: G8 demonstrators clash with police

G8: IRAN CONDEMNS ITALY FOR POLICE VIOLENCE | Italy

Euronews – Anti-US base demonstration Vicenza, Italy

LiveLeak.com – G8 Summit Protests in Italy

Newest G8 Summit Videos – Metacafe

In this dangerous war climate the entire U.S. and Western corporate media is again demonizing the Iranian government. It is using the media and well-funded, subversive organizations in a massive effort of destabilization and sabotage. Too often in the past this same combination of phony “human rights” organizations, who are given endless coverage in a corporate media frenzy, have helped to create a war climate through demonization, frauds and fabricated charges. This has happened before every U.S. attack or invasion, along with a concerted campaign of psychological warfare and internal destabilization in the target country.

One such organization leading this effort is the newly formed “United 4 Iran,” a fraudulent “left cover” for organizations funded by the U.S. government and big corporations. It is designed to use “human rights” and “democracy” to justify U.S. threats to attack Iran. This group has called phony “human rights” internationally coordinated protests for July 25.

United 4 Iran is a front for organizations awash in money from the National Endowment for Democracy, a CIA cover organization for intervention, subversion, covert action in countries around the world. These same groups are supported by funds from Rockefeller, Soros, and Mellon foundations.

It is telling that United 4 Iran makes NO mention of the U.S. wars currently ripping apart the entire region. Hundreds of thousands of U.S. troops along with an army of private military contractors and mercenaries have created havoc in Iraq, Afghanistan and now Pakistan. U.S. funds and equipment have supported Israeli occupation and war on Palestine, Lebanon and Syria. Nor does this group mention the decades of U.S. military encirclement, sanctions, sabotage, attempted and actual coups against the people of Iran.

If these organizations were genuinely concerned with democracy, human rights and respect for elections why have they not called emergency actions in defense and support of the democratic elections in Gaza? In Gaza there was a democratic election overseen by Western international monitors. Hamas won overwhelmingly. The U.S. funded Israeli response was blockade and starvation against an entire people. Thousands of Palestinians have been killed in the Israeli bombardment.

Stop War on Iran

United4Iran.org

Radio Interview

Soros, the CIA, Mossad and the new media destabilization of Iran

Ber Norge trappe opp kampen mot skatteparadiser

Avhengig av valg av definisjon, er det per i dag et sted mellom 30 og litt over 70 skatteparadis i verden. Det betyr at mellom 15 og 30 prosent av verdens stater på en eller annen måte klassifiseres som skatteparadis.

Ulovlige pengestrømmer hindrer utvikling i fattige land. Hvert år går det store ulovlige pengestrømmer ut fra fattige land. Nøyaktig hvor store summer denne kapitalflukten utgjør er uvisst, men et kvalifisert overslag for 2006 viser at det kan være tale om mellom 641 og 979 milliarder amerikanske dollar. Samtidig viser Verdensbankens tall for 2007 at det ble registrert 571 mrd. dollar inn i utviklingsland, noe som i praksis betyr at det går mer penger ulovlig ut enn det som kommer inn i landene på lovlig vis. Konsekvensen er at utviklingen i de fattige landene blir hindret. Mange av de ulovlige pengestrømmene går til skatteparadiser.

En alvorlig konsekvens av ulovlige pengestrømmer er at de undergraver utviklingen i fattige land. Kapitalflukten tilsvarer rundt regnet ti ganger bistanden som gis til utviklingsland.

I juni 2008 nedsatte regjeringen ved UD et offentlig utvalg for utredning av lukkede jurisdiksjoners funksjon i forhold til kapitalflukt fra utviklingsland – også kalt Kapitalfluktutvalget. Dette har sett på forholdet mellom skatteparadis og ulovlige pengestrømmer fra fattige land. Oppgaven var å skaffe mer informasjon om skatteparadisene og hvilke skadevirkninger disse påfører utviklingsland. Utvalget har også sett på Norges rolle når det gjelder bruken av skatteparadis, spesielt gjennom virksomheten til Norfund, som er Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland. Resultatet er rapporten ”Skatteparadis og utvikling: Tilstand, analyser og tiltak”, som nylig har blitt tildelt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Utvalget, som ble ledet av professor Guttorm Schjelderup fra NHH og blant annet hadde korrupsjonseger Eva Joly og og NHH-professor Alexander Cappelen med, kommer med skremmende fakta om hvor skadelige skatteparadisene er – ikke bare for verdens kapitalmarkeder, men for u-land spesielt.

Rapporten, foreslår en rekke tiltak for å redusere skadevirkninger av skatteparadis. Utvalget foreslår blant annet en mer offensiv utviklingspolitikk med fokus på å sikre fattige land større skatteinntekter og redusere mulighetene for omfattende korrupsjon. Norge bør også selv innføre kontroll av nordmenn som registrerer selskaper eller åpner kontoer i skatteparadis.

«Finanskrisen har skapt internasjonal forståelse for at noe radikalt må gjøres for å få skatteparadisene under internasjonal kontroll. Rapporten er viktig, ikke minst fordi den foreslår tiltak som kan gi en vinn-vinn-situasjon for både rike og fattige land», sier Solheim.

«Skatteparadisene hindrer vekst i fattige land fordi de gjør det lettere for maktelitene å berike seg av fellesskapets verdier og undergraver etablering av effektive skattesystemer i slike land», sier utvalgsleder Schjelderup.

Andre forslag fra Kapitalfluktutvalget:

· utrede muligheten for at norske flernasjonale selskap bør gi mer detaljerte årsregnskap

· bedre reglene mot internprising

· opprette et norsk kompetansesenter om skatteunndragelse

· utvikle nettverk for å øke internasjonalt press

· endre skatteavtaler slik at det er et selskaps reelle virksomhet som bestemmer hvor det skal beskattes

· få på plass en internasjonal konvensjon for å bekjempe de skadelige strukturene i skatteparadisene

· støtte arbeidet med å utvikle nye internasjonale standarder for god skattepraksis gjennom Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Norfund får grundig omtale i rapporten. Dette er et statlig selskap opprettet av Stortinget i 1997 som redskap i norsk utviklingspolitikk overfor fattige utviklingsland. Formålet er at Norfund skal bidra til økonomisk vekst, sysselsetting, kompetanseheving og teknologioverføring i u-land gjennom investeringer i vannkraft og annen fornybar energi, mikrofinans, fond som spesialiserer seg på små- og mellomstore bedrifter, samt landbruksbedrifter. Norfund er eid av Staten ved UD. Norfunds investeringskapital bevilges over bistandsbudsjettet. Norfund har hovedkontor i Oslo med lokale kontorer i Costa Rica, Sør-Afrika og Kenya. Forvaltningskapitalen ved utgangen av 2008 var 4,8 milliarder kroner. Kjell Roland er administrerende direktør i Norfund. Norfunds styre ledes av Kristin Clemet.

Norske myndigheter ønsker å lede an i kampen mot ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser, men realiteten er at hele 80 prosent av Norfunds aksjeinvesteringer er direkte eller indirekte plassert i skatteparadiser. Det er skatteparadiset Mauritius som er yndlingslandet å investere fra, noe som gir skattetap for de fattige landene Norfund skulle hjelpe.  Praksisen med å investere gjennom skatteparadis foreslås avviklet over en treårsperiode. Kapitalfluktutvalget vil at Norfund i løpet av tre år stanser alle nyinvesteringer i skatteparadiser. Kapitalfluktutvalget foreslår at Norfund innen tre år faser ut sine nyinvesteringer i skatteparadiser.

I tillegg til dette mener utvalget at Norfund må lage etiske retningslinjer for valg av investeringssted, gjøre bedre landanalyser av de landene det investeres i og forbedre rapporteringen. I sin rapport kritiserer Kapitalfluktutvalget at Norfund i sin årsmelding for 2008 gir inntrykk av at selskapets investeringer har kastet 2,3 milliarder kroner av seg i form av skatteinntekter i fattige land. Dette beskriver Norfund som avgjørende bidrag til at landene selv kan styre sin utvikling og bygge ut offentlige tjenester. Realiteten er 66 millioner kroner totalt. Da er det tatt hensyn til hvor stor aksjeandel Norfund har i de aktuelle selskapene.

I følge Roland er det ikke mulig å sette opp sånne investeringsfond for u-land i Norge på grunn av dn måten internasjonal finansindustri er organisert på. «For eksempel satte vi oss sammen med Storebrand, Ferd, KLP og DnB Nor og opprettet et mikrofinansfond. Det ville i dag vært umulig å få midlene ut i utviklingsland uten å gå om skatteparadiser», sier Roland. I følge ham ligger utfordringene i å få rammevilkår som skaper innsyn og unngå de andre uheldige sidene. Målsettingen er å tvinge skatteparadisene til å regulere de finansielle strømmene bedre, og først og fremst skape åpenhet, legger han til.

«Vi kan ikke la Norfund investere norske bistandsmidler via skatteparadis samtidig som vi ønsker å bekjempe dem», sier Solheim.

OECD arbeider med spørsmålet om skatteparadiser, og godkjenner land etter bestemte kriterier, men deres definisjon av «ikke-samarbeidsvillige» stater når det gjelder for eksempel åpenhet, skal være svært lite streng. OECDs retningslinjer vedtas ved konsensus, noe som betyr at land med stort hemmelighold, som Luxembourg og Sveits, har lagt lista.

Ifølge utvalgets rapport forskes det generelt for lite på skatteunndragelse. Igjen er det utviklingsland som får unngjelde. For å bøte på dette blir det foreslått å opprette et norsk forskningssenter som skal skaffe spisskompetanse innenfor internasjonale skattespørsmål, internprising, skatteparadiser og kapitalflukt. «Senteret bør samarbeide med forskere og forskningsmiljøer i utviklingsland og bidra til utdanning av personell fra utviklingsland», heter det i rapporten.

Siden Norge neppe kan regne med å nedkjempe skatteparadis-problemet på egenhånd, er forslag til tiltak og samarbeid på tvers av landegrenser en viktig del av rapporten. Det blir blant annet anbefalt å arbeide på tvers av departementer for å få på plass et nettverk av land som vil samarbeide med Norge i kampen mot skatteparadisene blant annet ved å arbeide for å få på plass en internasjonal konvensjon mot skadelige strukturer i skatteparadiser, som skal være generell og rettet mot de skadelige strukturene, ikke enkeltstater eller statssystem. Utvalget mener dessuten at eksisterende skatteavtaler som regulerer hvilket land som har rett til å ta inn skatt av internasjonale inntekter ofte virker mer til fordel for skatteparadisene enn for utviklingslandene, og at disse avtalene derfor bør endres.

I rapporten heter det seg at flere land sannsynligvis vil  la være å undertegne en slik konvensjon, men at «erfaringene fra andre konvensjoner som også mange land har avstått fra å signere, imidlertid er positive. Eksempler på dette er minekonvensjonen og klasevåpenkonvensjonen som har hatt gode effekter også i ikke-signaturland.»

Kampen mot skatteparadiser

Tax Heaven? – Tax Havens

Poison Dust: A NEW LOOK AT U.S. RADIOACTIVE WEAPONS

During the current Iraq War the U.S. use of radioactive DU weapons increased from 375 tons used in 1991 to 2200 tons. Geiger counter readings at sites in downtown Baghdad record radiation levels 1,000 and 2,000 times higher than background radiation. The Pentagon has bombed, occupied, tortured and contaminated Iraq. Millions of Iraqis are affected. Over one million U.S. soldiers have rotated into Iraq. Today, half of the 697,000 U.S. Gulf War troops from the 1991 war have reported serious medical problems and a significant increase in birth defects among their newborn children.

The effects on the Iraqi population are far greater. Many other countries and U.S. communities near DU weapons plants, testing facilities, bases and arsenals have also been exposed to this radioactive material which has a half-life of 4.4 billions years

Poison DUust tells the story of three young men from New York who could not get answers for their mysterious ailments after their National Guard unit’s 2003 tour of duty in Iraq. A mother reveals her fears about the extent of her child’s birth defects and the growing disability of her young husband – a vet.

Filmmaker Sue Harris skillfully weaves, through interviews, their journey from personal trauma, to ‘positive’ test results for uranium poisoning, to learning the truth about radioactive Depleted Uranium weapons. Their frustrations in dealing with the Veterans Administration’s silence becomes outrage as they realize that thousands of other GI’s have the same symptoms.

Veterans, anti-war organizers, environmentalists and health care providers will find this wake-up call to today’s GIs invaluable.

Today more than 1/3 of all 1991 Gulf war vets are on VA Disability Benefits. Meanwhile U.S. use of radioactive DU weapons has increased six-fold from 1991 to Gulf War II!

Scientists expose the Pentagon Cover-Up!

Poison DUst includes a powerful indictment of past U.S. use of radioactive weapons….

The U.S. military now admits that it deliberately radiated its own soldiers, known as the “Atomic Veterans,” during the Cold War. This documentary exposes U.S. use of radioactive weapons on peoples in not only Iraq, but the Marshall Islands; Vieques, Puerto Rico; Meihyang-Ri, South Korea; and Yugoslavia.

Poison DUst mixes interviews with soldiers with experts such as Dr. Helen Caldicott, Dr. Michio Kaku, and Dr. Rosalie Bertell explaining how DU contamination spreads and how residue from exploded DU shells radiates people.

A growing global resistance is expressed by former Attorney General Ramsey Clark, scientists and activists from Vieques, Puerto Rico, by New York Daily News reporter Juan Gonzalez, Sara Flounders of the International Action Center’s DU Education Project and Major Doug Rokke – the former U.S. Army DU Project head.

Poison DUst is an important educational tool in building the movement to stop this horror.

This map was published by the Seattle Post-Intelligencer
shortly before the 2003 U.S. invasion of Iraq

G8 Italia og Mobilisering rundt klimakonferanse i Køben

«Det er enormt gledelig at verdens mektigste ledere slutter seg til innsatsen for å bevare verdens regnskoger», sier en fornøyd miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. G8-lederne vedtok også å kutte utslippene med 50 prosent i 2050. Da den grønne gladnyheten ble presentert av Storbritannias statsminister Gordon Brown onsdag kveld, var det allerede klart at USA hadde stilt seg bak det ambisiøse målet om å begrense den globale oppvarmingen til et maksimum på 2 grader.

I følge Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund «gir dette grunn til optimisme foran klimatoppmøtet i København i desember.» Dette på tros av at de ikke har sagt noe om hvordan de skal møte målene. Direktør Pål Prestrud i Cicero senter for klimaforskning påpeker at kuttene i klimagassutslippene må mye høyere enn 50 prosent for at det skal redusere mengdene klimagassene i atmosfæren tilstrekkelig. Han mener at utslippene trolig må ned 100 prosent. I følge ham må vi begynne å plante trær for å trekke CO2 ut av atmosfæren.

«Vi trenger utslippskutt i løpet av få år. Nedgangen bør helst være mellom 25 og 40 prosent i 2020. Da nytter det lite å snakke om reduksjoner i 2050. Det er å overlate ansvaret for kuttene til framtidens generasjon av politikere», sier Lars Haltbrekken, som også er kritisk til at G8-landene ikke ga noen finansielle løfter til U-landene på møtet. Finansiering er en nøkkel for å få en klimaavtale på plass i København. Barack Obama har sagt at han vil gjøre hva han kan for å få til forpliktende finansielle avtaler under G20-møtet i Pittsburg i september. Vi får se.

I følge flere analytikere er en av utfordringene de industrialiserte deltakerlandene står overfor, er å overtale blant andre Kina og India til å satse på renere energikilder enn det kullet som driver utviklingen deres i dag. Uansett ble G8-landene enige med de to landene om at den maksimale oppvarmingen av jorda må begrenses til 2 grader.

Stop! The UNFCCC is going off the rails!

Don’t trade off Peasant’s agriculture for rights to pollute!

While scientific predictions of climate catastrophe continue to grow, world leaders will gather in Copenhagen on 7-18 December 2009 for the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC). The solutions being discussed by the UNFCCC continue to allow big energy consumers to pollute with impunity while paying others to implement projects supposed to capture carbon. The Kyoto protocol and the market mechanisms it implemented have failed to reduce greenhouse gas emissions and to slow down climate changes.

Notwithstanding the urgency of the situation, this convention has failed to radically question the current models of consumption and production based on the illusion of continuous growth. Instead, they have invented new business opportunities for the private sector to continue to make huge profits at the expense of the destruction of the planet. Carbon has become a new privatised commodity in the hands of speculators who use it as a new product in the non-real economy that has lead to the current economic crisis.

Via Campesina Call to mobilise for a Cool Planet

– Copenhagen December 2009!

Et fryktelig tap for Irak og resten av verden

Save Iraqi Christians

Minorities in Iraq include various ethnic and religious groups. The Kurds (Muslim, Yarsan and Yezidi), Assyrians, and Iraqi Turkmen represent the three largest non-Arab minorities in the country. Other smaller ethnic groups include Armenians, Roma, and Persians. Religious groups include Sunni Arabs, Christians, Mandeans, Iraqi Jews, and Baha’is.

These groups have not enjoyed equal status with the majority Arab populations throughout Iraq’s eighty-five year history. Like the Shi’a Muslims, the ruling Arab Socialist Bath Party harshly oppressed these minorities during its rule of Iraq. Under Ba’athist rule, Iraq, despite being one of the most multi-ethnic and multi-religious countries in the Near East, these groups were forced to deny their identities under Saddam Hussein’s process of Arabization. The situation of the Kurds, however, has changed since the toppling of the Baath party. The remainder of these ethnic groups continue to struggle against Islamic extremists, Arab nationalists, and criminal elements.

In an effort to encourage the U.S. government to take action to secure Iraq for religious minorities and save the Iraqi Christian community from extinction, Christian Solidarity International and many others, including Rep. Frank Wolf, are leading the effort to Save Iraqi Christians.

Save Iraqi Christians is asking the U.S. government to use its power and influence to defend religious liberty in Iraq and create conditions that allow displaced Christians and other non-Muslim minorities to return to their homeland and live and worship in peace. ^[1]

Fear keeps Iraqi Christians quiet about the extent of persecution the tiny minority group endures, said an Iraqi Catholic archbishop Tuesday at a private meeting with religious freedom experts and journalists.

These Christians do not fear only for their own safety, but they are afraid of retribution against fellow believers in Iraq if they speak out, explained the Most Rev. Jean Benjamin Sleiman, the head of the Latin mass church in Iraq, at a Hudson Institute hosted luncheon. This mindset has kept even Iraqi Christians in the United States and other western nations relatively quiet about the severe Christian persecution in their homeland.

It is as if Iraqi Christians speak two different languages, the archbishop told the small group of Americans gathered for the invitation-only event. To the pope they say they are being persecuted, he said, but to the public they say they are living well with occasional problems.

Assyrians/Chaldeans/Syriacs in Iraq are those Assyrians/Chaldeans/Syriacs (adherents of Syriac Christianity) residing in the country of Iraq. They number at an estimated 0.8 million or roughly 3% of total Iraqi population, forming the country’s third or fourth largest ethnic group.

Assyrians in post-Saddam Iraq have faced high rate of persecution by fundamentalist islamist since the beginning of the Iraq war. By early August 2004 this persecution included church bombings, and fundamentalist groups’ enforcement of Muslim codes of behavior upon Christians, e.g., banning alcohol, forcing women to wear hijab. While Assyrians only made 5% of the total Iraqi population before the war, according to the United Nations, Assyrians are over-represented among the Iraqi refugees who are stranded in Syria, Jordan, Lebanon, and Turkey. The violence against the community has led to the exodus of perhaps as much as half of the community.

The publication of satirical cartoons of the Islamic prophet Muhammad in the Danish newspaper Jyllands-Posten on September 30, 2005 led to an increase in violence against the Assyrian community. In the beginning, the cartoons did not get much attention at the time of its original publish, but when the an Egyptian media picked up on the publication in late December 2005, violence and protests erupted around the world.

On January 29 six churches in the Iraqi cities of Baghdad and Kirkuk were targeted by car bombs, killing 13-year-old worshipper Fadi Raad Elias. No militants claimed to be retaliating for the pictures, nor is this the first time Iraqi churches have been bombed; but the bishop of the church stated ”The church blasts were a reaction to the cartoons published in European papers. But Christians are not responsible for what is published in Europe.” Many Assyrians in Iraq now feel like ”Westerners should not give wild statements [as] everyone can attack us [in response]” and ”Today I’m afraid to walk the streets, because I’m Christian.”

Also on January 29, a Muslim Cleric in the Iraqi city of Mosul issued a fatwa stating, ”Expel the (Assyrian) Crusaders and infidels from the streets, schools, and institutions because they have offended the person of the prophet.” It has been reported that Muslim students beat up a Christian student at Mosul University in response to the fatwa on the same day.

On February 6, leaflets were distributed in Ramadi, Iraq by the militant group ”The Military Wing for the Army of Justice” demanding Christians to ”halt their religious rituals in churches and other worship places because they insulted Islam and Muslims.”

Mandaeans (also known as Subbi and Sabianism) are one of the smallest religious groups in the world with only circa 70,000 followers worldwide. And historically speaking, the Mandaeism is one of the ancient religions of Iraq and certainly one of the first monotheistic religions.

The Iraq Mandaean community, in the pre 2003 war period, was the most important in the world with 30,000–50,000 of the 70,000 total living in the country mainly in the area around the Tigris and Euphrates rivers.

Given the peaceful ethos of Mandaeans and lack of missionary movement within the faith they had traditionally formed a successful community with their Sunni and Shia neighbors and were considered “people of the book” which Islamically speaking allows them to practice religion and integrate into Iraq society even though technically this is incorrect as they are neither Jews nor Christians.

Mandaeans consider themselves Iraqi and have supported the Iraqi patriotically and served in the army during various conflicts. They were considered an economically successful community, and had achieved high levels in Iraqi society like gaining a high regard as silversmiths and goldsmiths.

Following the removal of the government of Saddam Hussein the plight of the Mandaean community has been international news. Being such a small community the Mandaeans do not enjoy the same militia protection and this has left them vulnerable to the extremist elements in both the Sunni and Shia communities. This has led to numerous instances of torture, rape, theft and murder.

These very real threats coupled with the inability of the US and Iraqi government to offer protection has resulted in the Mandaean population falling from circa 50,000 to less than 13,000 (September 2005) and 5,000 (March 2007) ethnically cleansing them from Iraqi society.

The Armenians, like their Assyrian neighbors, are Christians. As a result, many have become targets for the insurgency as well, forcing many to flee to Syria or Lebanon. The Armenian community was once a thriving community with football clubs (Nadi Armeni) and other contribution to Iraq’s young history. Today, there is only one Armenian village left in Northern Iraq, while most Armenians in live in Baghdad, their population is estimated at 20,000.

Today, there are around 650,000 Yezidis in Iraq. Yezidis are ethnically Kurdish, but many of those in Iraq do not see themselves as Kurdish in terms of ethnicity, culture, and religion. This has led to Kurdish authorities forcing Yezidis to register as Kurdish during the 2005 elections. Peshmerga troops have controlled Yezidi areas near Mosul since 2003. A predominant Yezidi politician that spoke out against Kurdish leaders was assassinated in the spring of 2005. Last year, Yezidi representatives complained that the $12 million approved for projects in Yezidi areas in Sinjar had been blocked by the intervention of Kurdish political leaders in Mosul and instead was used for a smaller Kurdish village.

There are about 60,000–400,000 Shabaks in Iraq. Despite having their own language and culture unique from other groups, Kurdish authorities have attempted to Kurdify the Shabaks by occupying Shabak villages and referring to them as «Kurdish Shabaks». In 2005, two Assyrians were killed and four Shabaks were wounded by the KDP during a demonstration organized by the Democratic Shabak Coalition, a group which wants separate representation for the Shabak community.

The Christians of Iraq are considered a minority population, and number about 636,000 in 2005, representing 3% of the population of the country. Almost 400,000 had fled to other countries. They numbered over 1 million in 1980 or 7% of the population. It is one of the oldest Christian communities of the Middle East.

Christian Communities

Chaldean Catholic Church – The majority of the Iraqi Christians belongs to the Chaldean Catholic Church and represents 350,000 persons.

Assyrian Church of the East

Ancient Church of the East

Syriac Orthodox Church

Syriac Catholic Church

The Churches of the Armenian rite

Armenian Apostolic Church

Armenian Catholic Church

The other churches and communities

Orthodox Church (Melkite)

Catholic Church (Melkite)

Roman Catholic Church (Latin)

On January 26, 2007, Pope Benedict XVI confirmed the election of Armenian Mgr Emmanuel Dabbaghian as archbishop of Baghdad. Dabbaghian was born in Aleppo, Syria in 1933, and was ordained a priest in 1967.

In Iraq, the Christians are suffering from the lack of security since the invasion in 2003.

Iraqi – Christians

Iraqi – Christians – Extinction

WE ARE LOOKING FORWARD TO SEEING YOU AT THE BONFIRE OF RESISTANCE!

Representatives and breaucrates of multinational capitalist companies will be in İstanbul in 6 – 7 October for the annual meeting of the World Bank and the IMF (International Money Foundation) where they will make decisions to blacken billions of people’s lives.

Another peak gathering to protect the benefits of capitalist sovereigns, where economic packages which have no other use than adding another ring to the exploitation chain for poor billions and for the future of the planet that we live on, reconstructions and austerity policies, constitutional accordance conditions will be discussed…

The experiences in true life (Argentina, Jamaica, Ecuador, Nigeria, Kenya etc.) evidently showed that the World Bank and the IMF policies that are applied have no benefit to people other than offering indigence and exploitation, and there is no other way. The IMF and the World Bank which are the leading architect of globalism of capitalism, are the primary responsible instruments for banishment of poor people from their habitats and their homes by urban transformation policies (to ennoble), having hypotec on water which is the primary need of life by a few companies, by condemning the local breeder to global capitalist patrons by agriculture policies, to add new rings to the chains of people who work by the new employement legislations.

13.000 robbers and many more armband forces who take orders to protect them will be walking amongst us in those days. Probably, they will show us the hell! Frisks, ID checks, road blocks, fencing etc…

Come on, let us show the hell to them in those days! Let’s turn our bonfire into their nightmare!

We would like to orginise some concerts, workshops, exhibitions, movie presentations, conversations and activities against the IMF and the World Bank between 1-8 October. Sheltering needs for those coming from other cities and other countries will be met. People who want to participate in preparations for the activities and organisations can get in touch with us over the contact information. Also, those who want to receive regular information regarding the preparation phase of the activities can visit our web site that will be updated periodically.

Hoping to raise the international solidarity in the bonfire days of resistance!

Autonomy of the People Aganist Global Capital!

Add Your Voice to the Outcry Aganist National and International Capital!

Contact:

direnistanbul@gmail.com

Download the Text

imf-invitation-text.doc (Right click “Save As”)

imf-invitation-text.pdf (Right click “Save As”)

Alternative Links

imf-invitation-text.doc

imf-invitation-text.pdf

Krigens kunst

En skulptur viser prins Harry, som ble stanset i å tjenestegjøre sammen med den britiske hæren i Irak, «død» i hans militæruniform. Kunstverket, kalt Iraq War Memorial Featuring The Death Of Prince Harry, The Martyr of Maysan Province, viser hvordan Harry – sønn av prins Charles og den avdøde prinsesse Diana – ville ha sett ut hvis han hadde reist til Irak og blitt drept. Krig er ingen lek, men dødsens alvorlig. Krig er ikke en måte å vise at man er mann på. Det krever mer å stå frem som fredens og demokratiets mann, enn en soldat med gevær og høyteknologisk drapsutstyr.

Bilder: krigens kunst

Mennesket har evne til å elske og å drepe

Stans bruken av hvit fosfor

Bruk av menneskelige skjold og hvit fosfor er blant beretningene til en gruppe israelske soldater som deltok i Gaza-invasjonen i januar som nå snakker ut. Stoffet gir alvorlige brannskader, er etsende ned til benet. I følge Mads Gilbert er disse vitnesbyrdene «en bekreftelse på det vi har sett og hørt nede i Gaza, at overfallet fra israelsk side var et direkte angrep på sivilbefolkningen.» Etter å ha nektet i flere uker, innrømmer Israel nå at det ble brukt hvitt fosfor i angrepene på Gazastripen. Hvitt fosfor er ikke totalforbudt i krigføring, kun om det benyttes mot sivile eller mål i nærheten av sivile.

Bruken av hvit fosfor ble først rapportert av den britiske avisen The Times den 5. januar, men ble den gang kontakt avvist av det israelske militæret. Men i kjølvannet av økende internasjonal kritikk og stadig flere beviser, innrømmer israelske myndigheter at hvitt fosfor ble benyttet. Både Røde Kors og Amnesty International, som hevder at den israelske hærens drap på hundrevis av sivile i Gaza var både målrettet og systematisk, hevder at Israel tok i bruk det farlige våpenet i bombarderingen av mål på Gazastripen. Noen av funnene fra Amnestys etterforskning som ble gjennomført både under og etter den israelske invasjonen av Gaza vinteren 2009 tilsier at granater med kjemiske våpen, inkludert hvit forfor, ble avfyrt mot sivile boliger og påførte hele familier en langsom og ekstremt smertefull død.

En anonym tjenestemann i det israelske forsvarsdepartementet sier at jurister fikk i oppgave å utrede de juridiske konsekvensene ved bruk av fosfor. Oppdraget ble gitt én måned før angrepene på Gazastripen startet.”Alle visste jo at vi brukte det. Vi trodde ærlig talt ikke dette ville få så stor oppmerksomhet, alle andre bruker jo også fosfor”, sier tjenestemannen. Amerikanske og britiske styrker har tidligere benyttet hvitt fosfor i Irak, der i blant under angrepene mot den irakiske byen Falluja, og i Afghanistan.

Den italienske TV-kanalen Rai sendte en oppsiktsvekkende dokumentar om USAs krigføring i Irak. Filmen viste hvordan menneskerettighetene ble brutt i Fallujah. I programmet hevder den tidligere Irak-soldaten Jeff Englehart at han var vitne til at USA brukte fosforbomber i en storoffensiv mot opprørere i Fallujah. Ofrene for massakren var ofte forbrente til det nesten ugjenkjennelige. Etter angrepene så folk et merkelig hvitt pulver ligge på bakken. Hunder og katter falt om og døde på «uforklarlig» vis. Noen trodde det var gass, andre mente det var napalm. Filmen dokumenterte at amerikanerne brukte hvitt fosfor, et stoff med lignende virkning som napalm. Pentagon insisterte først på at fosforet bare ble brukt som sporlys og til «røyklegging», men har, etter at dokumentasjonen er lagt fram, blitt nødt til å innrømme at det dreier seg om brannbomber som kan brukes mot «fienden». Men «Det er ikke forbudt eller ulovlig», insisterte Pentagon-talsmann oberstløytnant Barry Venable overfor BBC.

Menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch krever at NATO-styrkene i Afghanistan legger fram informasjon om et angrep der hvitt fosfor ble brukt mot sivile. NATOs talskvinne, major Jennifier Willis, sier derimot at en internt gransking viser at det er «svært usannsynlig» at NATO-styrkene sto bak angrepet og beskylder talibanopprørere for å ha skutt granaten. Hun hevder at hvit fosfor brukes av Taliban i angrep på vestlige styrker i Afghanistan til stor indignasjon i Nato. Dette kom fram i tidligere hemmeligstemplede amerikanske dokumenter. Human Rights Watch, som imidlertid ikke fester lit til NATO, krever derimot en gransking av angrepet. Det er uklart hvordan Taliban har fått tak i stoffet. Ifølge The Times er noe av stoffet som er funnet, produsert i Storbritannia. Fordømmelsen av Taliban er unison. Fordømmelsen av Israel fra dem som nå fordømmer Taliban har vært mye mer avdempet i spørsmålet rundt den Israelske krigføringen på Gaza.

Hva som fra amerikansk side hevdes å være opprørere er også en komplisert sak. Bare tre av de 15 afghanerne som ble drept i et amerikansk flyangrep tidligere i år var opprørere. Det slo en amerikansk general fast etter et tredagers besøk i Gozara-distriktet i Herat-provinsen. Dette på tross av at amerikanerne etter angrepet påsto at de hadde drept 15 opprørere. Lokalbefolkningen hevdet at det var flere kvinner og barn blant de døde og etter kraftig påtrykk fra afghanske myndigheter, sendte NATO general Michael Ryan til området for å undersøke hendelsen. Han fant våpen og ammunisjon, men også kroppene til 13 sivile. Og dette er langt fra noe unntak.

Rapport fra gruppa Breaking the Silence, som består av israelske soldater som deltok i Gaza-invasjonen
Soldatenes anonyme intervjuer med BBC
VG Nett

Iraq has been invaded by the United States and their allies because it was accused of hiding extermination weapons.
The weapons of mass destruction have not been found.
The Americans have not been discouraged and have used their own.

In Falluja the civilian population was killed with white phosphorus that is like polite napalm. It doesn’t make the terrible mess that we’ve seen with the bombing in Vietnam. It spreads through the air, burns human tissues and so that they can possibly be reused, saves the clothes.
It seems to have been invented by a fashion designer.

In a rainews24 film strip you can see well dressed skeletons and babies’ skulls.
War is always against the civilians.
Just wars do not exist, just as just slavery, just torture, just death penalties do not exist.
War should be abolished.

Withdraw from Iraq, now!

Spirit of Humanity

Israel har nå angrepet båten Spirit of Humanity, den ene av de to båtene fra Fritt Gaza-bevegelsen, i internasjonalt farvann og kidnappet menneskerettighetsaktivister og konfiskert humanitære forsyninger tiltenkt Gaza. Med i båten er  21 solidaritetsaktivister fra 11 land og 3 ton medisinsk nødhjelp og utstyr for å bygge opp igjen boligene for 24 familier. Dette er piratvirksomhet som viser at de israelske lederne har sunket til nye dyp på den moralske skala, hvios de da i det hele tatt kan komme dyperte enn det de allerede er. Den tidligere amerikanske kongressrepresentanten fra Georgia, Cynthia McKinney, som hevder det hele er et graverende brudd på internasjonal lov, åpenbarte i en telefonsamtale at hun var i israelsk fengsel med 18 andre som var ombord på båten. En annen var nobelfredsprisvinner fra 1977, Mairead Maguire, som var med til å danne en gruppe som arbeidet for fred i Nord Irland. Aktivistene framholder at båten aldri var i nærheten av israelske territorialfarvann, og at lasten på forhånd var sikkerhetsklarert fra kypriotiske myndigheter.

Fritt Gaza-bevegelsen sendte ut denne appellen til handling.

Dette understreker betydningen av at Norges politikk overfor Israel bør skjerpes: Oljefondet må stanse enhver investering som støtter opp under okkupasjonsmakten, Norge må stanse planlagte økninger i handelsssamarbeid, og ikke minst: vi må som forbrukere være ennå mer bevisste på ikke å kjøpe israelske varer.

Cynthia McKinney: Brev fra et israelsk fengsel

Doctors call for head of World Medical Association to quit as ”Matter of Priority”

Israel’s settlements are on shaky ground

Carter: – Palestinerne behandles som dyr

Jews Confront Zionism

Israeli Lobby Gets Additional Largess from US Taxpayers for Wars and Conflicts

Mot militærkuppet i Honduras – Latin-Amerika trenger ingen ny Pinochet

«Three weeks have passed since the military coup d’état in Honduras, yet the United States has failed to join the international community in issuing a clear denunciation of the illegal overthrow of the government of Honduras. Despite a statement by President Obama calling the coup illegal and recognizing Zelaya as the legitimate President, the U.S. State Department refuses to classify what occurred as a coup or to take decisive steps required by law including cutting off aid to the Micheletti government. The crisis of democracy in Honduras has unmasked a crisis in the United States as well.»

Honduran Coup reveals crisis of democracy in the US as well

«As you are surely aware, on June 28, SOA-trained Honduran generals overthrew the democratically-elected government of President Manuel Zelaya in a military coup. The Honduran social movements are resisting the coup regime and engage in daily pro-democracy protests, strikes and civil disobedience.»

No to the Military Coup! Urge your Representative to Take a Stand for Democracy!

”America should side with the people and jettison the faltering oligarchies whose time has passed. To do otherwise also would isolate the U.S. More important, it would betray the principles of democracy and dishonor the courage of the Honduran people standing against a repressive illegal regime.”

Support democracy in Honduras

July 7, 2009 – The life of Dr. Luther Castillo, indigenous Garifuna physician in Honduras, is in imminent danger. MEDICC has learned that the Honduran army has orders to capture Dr. Castillo, and if he resists, to shoot him.  He was already included on a list of persons whose lives and personal integrity were declared “at risk” by a July 3rd communiqué from the OAS Inter-American Commission on Human Rights.

We have been able to verify that Dr. Castillo’s cellphone communications have been cut.  The last conversation with him took place at approximately 2:30pm today, in which he reported on continued demonstrations demanding the return of elected President Manuel Zelaya, despite security forces’ repression.

Just weeks ago, Dr. Castillo was named director of International Cooperation in the Honduran Foreign Ministry. Since 1999, he has directed the Luaga Hatuadi Waduheñu Foundation (“For the Health of our People” in Garifuna), dedicated to bringing vital health services to isolated indigenous coastal communities.

When an event is repeated, so the saying goes, the first time it happens as tragedy and the second time as farce. The big farce of the moment is that of Oscar Arias, who for the second time is acting as «mediator» in a «Central-American conflict». In this case, we have a dialogue (negotiation?) to end the seizure of the government of the Republic of Honduras in a coup d’etat. Such a scenario was customary in Latin America prior to 1990, but it now threatens the foundation of bourgeois democratic institutions, which have been constructed since that time as an action and reaction effect between the neoliberal hegemony imposed by the dominant classes, and the political space wrenched from them on the part of the traditionally dominated social sectors.

Could anyone have thought of a worse mediator? Yes, in Otto Reich and other disciples of the deceased United States senator Jesse Helms, but they are all occupied giving advice and support to the coup plotters. Also, the «Honduran mediation» is a «role play» in which a «bad cop» is needed–to adopt an intransigent posture (as Micheletti is doing, Reich’s protege)– and a «good cop»–who treats the aggressor and aggrieved parties «as equals», and in which «both sides have to give up something» (as Arias is doing).

President Zelaya has accepted Arias’ offer – with all its massive, dangerous flaws – but, so far, it will not proceed because the coup dictator, Roberto Micheletti, has refused the terms set forth today in the negotiation meeting in Costa Rica. The coup regime stands firm on its refusal to allow President Zelaya to return to power. Supporters of Zelaya and popular resistance forces are still in the streets in Honduras. Zelaya says his return to Honduras – by any means and way – is imminent.

Kudos to the European Union, whom history will recognize for its consistent posture in suspending aid since the second day. We are moved by the solidarity of Mexico and of course that of all Latin America and the UN. Never before in history have all the nations of the world supported an overthrown government. Nonetheless, it escapes no one that the possible solution or the degeneration of the current predicament in Honduras depends on the policy of the United States, the only power with the material instruments to overcome the stubborn madness of the usurpers, if they wanted to use them. It would seem that a certain ambivalence is at play.

The State Department finally concluded 3 weeks of ambiguity on its determination of whether or not a coup d’etat has taken place in Honduras. Despite the United Nations, European Union, Organization of American States and every Latin American nation clearly condemning the events as a coup d’etat, the United States government has today stated it doesn’t consider a coup has taken place. The Obama administration joins only with the coup regime and its supporters (other coup leaders and/or executors of coups) in that determination.

This is how it works:  A U.S. public relations specialist who worked for Bill Clinton and a lawyer who was Bill Clinton’s personal lawyer and campaigned for Hillary Clinton pull the strings of the puppet show while Secretary of State Clinton pretends to be simply one of many observers as President Obama remains offstage.  President Arias’s job is to wring his hands and call for help.  Golpista Micheletti’s supporters, who include multiple millionaires and billionaires inside and outside Honduras, pay «high-profile lawyers with strong Washington connections» to testify before Congress whose role is to appear «objective» and therefore opposed to making decisions even as decisions are deciding the future of the people of Honduras.
Zelaya’s decision to return to Honduras raises the stakes in the struggle for democracy and sovereignty. In an interview published in La Nación, the main daily newspaper in Buenos Aires, Argentina, Manuel Zelaya, the deposed president of Honduras, announced publicly that he will «initiate [his] return to Honduras beginning Wednesday [July 22] by any of the border entry points with Guatemala, El Salvador or Nicaragua.» (quoted in Agencia de Noticias EFE)

Nobel Peace Prize Winner Demands Reinstatement of Honduran President. Nobel Peace Prize winner (1980) Adolfo Pérez Esquivel demanded on Wednesday the reinstatement of constitutional President José Manuel Zelaya in Honduras, who was forcibly removed from his post by a military coup d’etat on June 28. The Argentinean pacifist, now visiting Barcelona, granted an interview to the Spanish newspaper ADN, of free circulation, and described the perpetrators of the coup at the impoverished Central American nation as dictators.

For more than a week, Honduran women’s groups backed by more than 5,000 other activists led a takeover of the National Institute of Women (INMU) to protesting the appointment of a coup supporter as director of the organization. NAM contributing editor Roberto Lovato spoke by phone to Gilda Rivera, one of the leaders of the uprising, about the role of women and women’s organizations in the Honduran crisis. Rivera is the director of the Honduran Center for Women’s Rights (CDM).

Liberals who have idealized Obama don’t want to believe that their President is capable of bullish behavior towards Latin America.  It was Bush, they say, who epitomized arrogant U.S.-style imperialism and not the new resident of 1600 Pennsylvania Avenue.  Recent events in Central America however force us to look at the Obama administration in a sobering new light.  While it’s unclear whether Obama had advance warning of an imminent military coup d’etat in Honduras the White House has not emerged from the Zelaya affair unsullied.

”If you want to understand who the real power behind the [Honduran] coup is,” says Robert White, president of the Washington-based Center for International Policy, during a recent interview, ”you need to find out who’s paying Lanny Davis.”

Davis, an ally of the Clinton family who is best known as the lawyer who defended Bill during the presidential impeachment proceedings, was recently on Capitol Hill lobbying members of Congress and testifying against exiled President Manuel Zelaya before the House Foreign Relations Committee. White, who previously served as the United States ambassador to El Salvador, thought that such information about Davis’ clients would be «very difficult to find.»

But the answer proved easy to find. Davis, a partner at the law firm Orrick, Herrington, & Sutcliffe, openly named them — and his clients are the same powerful Hondurans behind the military coup.

”My clients represent the CEAL, the [Honduras Chapter of] Business Council of Latin America,” Davis said when reached at his office last Thursday. ”I do not represent the government and do not talk to President [Roberto] Micheletti. My main contacts are Camilo Atala and Jorge Canahuati. I’m proud to represent businessmen who are committed to the rule of law.” Atala, Canahuati, and other families that own the corporate interests represented by Davis and the CEAL are at the top of an economic pyramid in which 62 percent of the population lives in poverty, according to the World Bank.

For many Hondurans and Honduras watchers, the confirmation that Davis is working with powerful, old Honduran families like the Atalas and Canahuatis is telling: To them, it proves that Davis serves the powerful business interests that ran, repressed, and ruined Honduras during the decades prior to the leftward turn of the Zelaya presidency.

”No coup just happens because some politicians and military men decide one day to simply take over,» White says upon hearing for whom Davis is working. «Coups happen because very wealthy people want them and help to make them happen, people who are used to seeing the country as a money machine and suddenly see social legislation on behalf of the poor as a threat to their interests. The average wage of a worker in free trade zones is 77 cents per hour.”

Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Landet har inntil nylig fremstått som det fattigste landet i Latin-Amerika, og har vært opphavet til betegnelsen ”bananrepublikk”, ettersom nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomien og politikken i landet siden slutten av 1800-tallet.

I lange perioder har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landets demokratisk valgte president Manuel Zelaya ble den 29. juni 2009 styrtet i et kupp, det første militærkuppet i Sentral-Amerika siden den kalde krigen, og en defakto regjering ledet av Roberto Micheletti ble satt inn. Dette som den siste utviklingen i en lengre politisk maktkamp i det fattige Honduras.

Honduras’ avsatte president Manuel Zelaya ble valgt i 2006 uten mulighet til gjenvalg. Han ønsket derfor folkets godkjenning til å gjøre det mulig for landets president å tjenestegjøre mer enn en fireårsperiode. For å endre reglene for gjenvalg ville presidenten gjennomføre en folkeavstemning, som høyesterett hadde stemplet som ulovlig. Militæret motsatte seg folkeavstemningen, og presidenten reagerte i forrige uke med å avsatte forsvarssjef Romeo Vasquez. Presidenten godkjente også forsvarsminister Edmundo Orellanas avgang da denne trakk seg etter at militære ledere nektet å distribuere valgurner til avstemningen.

Et flertall i Kongressen stemte for at president Zelaya måtte bli fjernet, og gikk inn for å erstatte ham med lederen i nasjonalforsamlingen, Roberto Micheletti, som nå fungerer som en overgangspresident. Kongressen skal tidligere ha godkjent et avgangsbrev fra Zelaya, men Zelaya hevdet at dokumentet var falskt. Det var ventet at lederen i nasjonalforsamlingen Roberto Micheletti skulle innsettes som midlertidig president.

Høyesterett i Honduras har nå bekreftet at de står bak kuppet. Høyesterett og Kongressen avviste en folkeavstemning som ville endre deres grunnlov skrevet av School of the Americas (SOA), også kjent som School of Coups, ettersom den har trent opp så mange kuppledere slik som de to honduriske generalene Juan Melgar Castro og Policarpo Paz Garcia, diktatorer og beordret militæret til å avsette presidenten.

SOA, nå kalt Western Hemisphere Institute for Security Cooperation, har trent 431 honduriske offiserer fra 2001 til 2008, og rundt 88 var tiltenkt å bli trent opp i år. Siden 2005 har ikke forsvarsdepartementet offentliggjort deres navn ettersom det ble kjent at skolen hadde inkludert flere velkjente menneskerettighetsmisbrukere og diktatorer. SOA har trent mer enn 60.000 soldater, hvor av mange har vendt hjem og vært skyldige i menneskerettighetsbrudd, tortur, henrettelser og massakre. Generalen som utførte kuppet mot Zelaya, Romeo Orlando Vásquez Velásquez, er en to ganger graduert av SOA, i 1976 og 1984. Også flystyrkekommandanten, general Luis Javier Prince Suazo, som har blitt trent på SOA var en nøkkelperson under det nåværende militærkupp og mange av dem som har fått opptrening på SOA får nøkkelroller i den nye overgangsregjeringen.

Honduras har vært offer for USAs Latin Amerika politikk, som blant annet vil si støtte til diktaturer og militærintervensjoner, i det siste århundre. Den siste store amerikanske intervensjon i Honduras var på 1980-tallet da Reagain administrasjonen støttet dødsskvadroner og paramilitære for å eliminere en hver potensiell “kommunist trussel” i Sentral Amerika. John Negroponte var da USAs ambassadør i Honduras og var ansvarlig for direkte å støtte og trene honduriske dødsskvadroner som var ansvarlige for tusener av forsvunne og drepte i hele regionen.

På tross av at USA gjennom The Foreign Operations Appropriations Act må ende all militær hjelp og trening etter at det har funnet sted et militærkupp i et land har treningen av honduriske soldater fortsatt på SOA. Og dette er langt fra noe unntak. På tross av at Obama hevder å ha endt sine kontakter i Honduras forholder realiteten seg svært annerledes.

Den nåværende situasjonen minner alt for sterkt om den under kuppet mot president Chavez i april 2002 i Venezuela da media spilte hovedrollen gjennom først å manipulere informasjon til støtte for kuppet og deretter stenge all informasjon da folk begynte å protestere og til slutt slo kupp styrkene og komme Chavez som hadde blitt kidnappet av det militære til unnsetning for deretter igjen å gjenopprette lov og orden.

President Manuel Zelaya ble arrestert i pyjamasen sin og sendt i eksil til Costa Rica. Han ble fraktet til en militærflyplass og straks fløyet ut av landet. Han søker nå politisk asyl i Costa Rica. Zelaya understreket etter ankomsten til Costa Rica at han fortsatt ser på seg selv som Honduras’ president og ba tilhengerne sine kjempe mot kuppet med fredelige midler, samtidig som han ønsker at USA skal kreve at han gjeninnsettes. Den konstituerte presidenten Roberto Micheletti innførte unntakstilstand bare timer etter at han ble tatt i ed som konstituert president.

Zelaya og Micheletti har startet samtaler i Costa Rica, men de to lederne har ikke møttes ansikt til ansikt, og begge står steilt på sine krav. Zelaya, som hevder at det hele er et plott utført av en grådig elite, en elite som kun ønsker å holde dette landet isolert i enorm fattigdom, har gjort det klart at han vil kreve å bli gjeninnsatt, mens lederen for kuppregimet, Roberto Micheletti, understreker at han ikke kommer til å forhandle om en mulig retur til makten for Zelaya. Micheletti vil sitte som landets president fram til 27. januar, og det blir holdt nytt presidentvalg 29. november.

Det har foregått massive protester mot kuppet og tusener av mennesker fra ulike folkelige honduriske organisasjoner har blokkert ferdselsårer rundt om i landet for å kreve en slutt på kupp regimet og tilbakevending av president Zelaya. Det er slagord som ”Forover, forover, kampen er konstant!” og ”Vi vil ha Mel”, som er navnet til Zelaya. En av de ledende kreftene, sammen med fagorganisasjoner, studenter og andre sektorer av det sivile samfunnet, er førstedame Xiomara Castro.

Zelaya forsøkte å fly til Honduras, men overgangsregjeringen tillot ham ikke å lande på tross av at den har vist tiltagende villighet til å forhandle og finne en løsning på den største politiske krisen landet har hatt på flere år. Zelaya tok av fra Washington til Tegucigalpa i et fly tilhørende Venezuela og som også inkluderte en FN generalforsamlingspresident, Miguel D’Escoto. Den argentinske presidenten Cristina Kirchner fulgte i hennes offisielle fly og et annet fly kom med journalister. Men sikkerhetsstyrkene som beskyttet flyplassen mot de mange tusen Zeleya støttespillere hadde mottatt arrestordre på ham.

Zeleya holdt en live tale fra det venezuelanske flyet som førte ham til Tegucigalpa. Han spurte soldatene om de ville gi ham sin tillitt igjen, “i Guds navn, i folkets navn og i rettferdighetens navn.” Micheletti, som hevder å representere landets autoritet, nekter å trekke tilbake ordren om å forby flyet å lande og sa han kun ville forhandle når det på nytt var blitt ro i landet. Politi helikoptre fløy over lufthavnen og kommersielle fly ble stanset mens private fly ble møtt av væpnet politi. Politikerne, som utførte kuppet, står fast på sine beslutninger og det oppsto sammenstøt og kamper mellom støttespillerne og det militære.
Reaksjoner

Chavez hevder at honduriske soldater fjernet den kubanske ambassadøren og forlot den venezuelanske ambassadøren ved veikanten etter først å ha banket ham opp under kuppet mot hans allierte Zelaya. Den ecuadoriske president Rafael Correa, som er med i en koalisjon av venstreorienterte, latinamerikanske regjeringer ledet av Chavez kalt Bolivarian Alternative for the Americas (ALBA), og som under regjeringen til Zelaya inkluderte Honduras, sa han vil støtte militæraksjon hvis ekvadoriske diplomater eller deres allierte ble truet.

ALBA inkluderer i tillegg til Ecuador, Honduras og Venezuela landene Bolivia, Cuba og Nicaragua. Zelaya, som er en rik landeier, ble valgt som en konservativ, men har i de siste to årene velsignet Chavez’ form for det ”21ste århundres sosialisme” og blitt populær blant Hunduras’ fattige befolkning. Honduras, som fungerte som en kaffe-, tekstil- og bananeksportør, har vært politisk stabil siden slutten av det militære styret på tidlig 1980-tallet. Det har vært en solid Washington venn under den kalde krigen og har ennå en amerikansk base i Soto Cano, hvor 500 soldater og flere luftstyrkekampfly og helikoptre holder til.

Honduras er avhengig av USAs økonomi, som sikrer en av hovedkildene for innkomst via penger sendt til Honduras av honduranere som arbeider i USA under det midlertidige forsvarsstatusprogram som ble innført under Washingtons skitne krig på 1980-tallet som et resultat av massiv immigrasjon til USA for å unnslippe krigssonen. En annen kilde er USAID, som gir over 50 millioner dollar årlig for “demokratifremming” programmer, som generelt støtter NGOer og politiske partier som favoriserer USAs egne interesser, slik som også har vært tilfelle i Venezuela, Bolivia og andre nasjoner i regionen.

Chavez, som tidligere har truet med å intervenere i regionen, men som aldri har gjort det, sa at en ny regjering ville bli nedkjempet hvis den tok makten etter kuppet. ”Vi skal slå dem ned. Vi skal slå dem ned. Jeg har satt forsvaret i Venezuela på høy beredskap”, sa han under et møte med hans støttespillere utenfor det venezuelanske presidentpalass i solidaritet med Zelaya.

Chavez krever en etterforskning av hvor vidt Washington var delaktige, direkte eller indirekte, i kuppet mot Zelaya og at Obama kommer på banen. Utenriksminister Patricia Rodas har erklært at hun flere ganger har forsøkt å få kontakt med den amerikanske ambassadøren i Honduras, Hugo Llorens, som ikke har svart på noen av hennes opprop. Kuppets modus operandi gjør det klart at Washington er involvert. Verken det honduriske militære, hvor av flesteparten har blitt trent av USA, eller den politiske eller økonomiske elite, ville ha turt å fjerne en demokratisk valgt president uten støtte fra den amerikanske regjeringen. Zelaya har i de siste to årene i stigende grad kommet under angrep fra de konservative styrkene i Honduras på grunn av hans forbedrede forhold til ALBA landene, og da især med Chavez. Mange hevder derfor nå at kuppet ble gjennomført for å forhindre at Honduras ville fortsette sin samling med de venstreorienterte og sosialistiske landene i Latin Amerika.

“Jeg oppfordrer USAs president om å utstede en erklæring som fordømmer dette opptrinnet som ikke kun går utover folk i Honduras, foruten alle folk i Latin Amerika”, erklærte han. Chavez mener at det hele er et skritt tilbake til fortiden: “Soldater ble brukt til å kuppe regjeringen. Det er som så mange kupp som har funnet sted i Latin Amerika over de siste 100 årene mot folkenes ønske og mot en president som kun forsøker å vinne et folkevalg.” Chavez har samtidig beskyldt Honduras’ øvre klasser for opptrinnet, som i følge ham har gjort Honduras til en bananrepublikk og til ”en politisk, militær og terror base for det nordamerikanske imperiet.”

Chavez har samtidig beskyldt USA for å ha hatt en finger med i spillet og sier “yankee-imperiet hadde mye å gjøre” med utviklingen i Honduras, noe som avvises av amerikanske myndigheter. “Jeg ber om at alle politiske og sosiale aktører i Honduras respektere de demokratiske normene og loven”, sa USAs president Barack Obama, som sa han var bekymret over situasjonen, i en uttalelse.

Uansett kan det virke som om USAs administrasjon er temmelig lunken til det som foregår, noe som ikke aller minst har ført til spekulasjoner om hva det er USA egentlig forsøker å oppnå. Den første erklæringen fra Det hvite hus var svakt sammenlignet med de erklæringene som kom fra andre land, slik som Lula da Silva av Brazil og Cristina Fernandez av Argentina. EU har fordømt kuppet, og FN, Organisation of American States (OAS), som har avholdt et krisemøte i Washington, og Rio Group har krevd at Zelaya umiddelbart blir gjeninnsatt. Honduras trakk seg ut av OAS som følge av presset for å gjeninnsette den avsatte presidenten Manuel Zelaya. «Honduras avviser charteret til OAS med øyeblikkelig virkning», sa viseutenriksministeren i kuppregimet, Marta Lorena Alvarado, på TV i går etter at OAS’ generalsekretær José Miguel Insulza hadde forsøkt å overtale regimet til å snu og kalt maktovertakelsen et rent militærkupp og gjort det klart at OAS nå ville suspendere landet. Dermed kom Honduras en suspensjon fra OAS i forkjøpet. OAS skulle i dag beslutte å suspendere landet som følge av at Insulza møtte veggen.  Men OAS godtar ikke landets egen utmeldelse fordi den er foretatt av en ulovlig regjering. De latinamerikanske landene vil ikke for alt i verden åpne for militærkupp igjen nå som demokratiet har satt røtter over hele kontinentet etter flere tiår med brutale militærregimer.

I stedet for å fordømme kuppet kalte man for at ”alle politiske og sosiale parter i Honduras skulle respektere demokratiske normer, lov og orden og prinsippene i det Inter-American Democratic Charter. Det var kun på et senere stadium, etter at reaksjonene fra andre land og organisasjoner var blitt klar, at Hillary Clinton fordømte kuppet mot Zelaya på tross av at man ennå ikke sa noe om Zeleya, noe som først kom frem da en ledende amerikansk offiser sa at Washington kun anerkjente Zelaya som president. Men det er ennå et stort spørsmål hvor vidt kuppmakerne vil bli sanksjonert av Obama administrasjonen. Nabostatene Guatemala, Nicaragua og El Salvador har allerede gitt et advarende skudd gjennom å annonsere en 48-timers stans på all handel.

Regimet i Tegucigalpa er så ivrig etter å vise at de har iallfall noe støtte i utlandet, at de kunngjorde at Italia, Taiwan og Israel støttet dem. Men Italia er blant landene som har hjemkalt sin ambassadør, Israel benektet kategorisk at de anerkjenner regimet, og Taiwans president Ma Ying-yeou, som var på rundreise i Mellom-Amerika, avlyste et besøk i Honduras i dag.

Men på tross av det internasjonale presset tror stipendiat og Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen, som nå bor i Den dominikanske republikk hvor han skriver doktorgrad om kupp og presidentsammenbrudd i Latin-Amerika, at Zelayas dager som president i Honduras er talte. Han tror at de nye makthaverne får beholde makten hvis de kan garantere for valg i november. Det liberale partiet, et moderat parti på sentrum-høyre siden, er Zelayas parti og partiet med majoritet i kongressen, som sammen med høyesterett og de militære er samlet mot den nylig avsatte presidenten. Hva folket egentlig mener er vanskelig å vite. Gruppene som har avsatt Zelaya ligger klart til høyre for presidenten, men folket i Honduras er tradisjonelt også relativt konservativt. USA er forsiktige. Under Obama ønsker landet å forbedre relasjonene til Latin-Amerika, og har derfor lagt seg på en sterk linje overfor Honduras. USA vil være godt fornøyde med at valget i november blir avholdt som planlagt og ser det ikke som et krav at Zelaya styrer fram til valget. Heller tvert om.

Økonomisk betydning

Seks nasjonale næringsorganisasjoner i USA sendte den 11. juli et felles brev til president Barack Obama der de understrekte den økonomiske betydningen Honduras og den regionale frihandelsavtalen CAFTA har for USA. USAs eksport til Honduras er på nesten 5 milliarder dollar, og den er spesielt viktig for tekstilindustrien. Næringsorganisasjonene sier de setter pris på at regjeringen i USA ”tar lederskap i å løse den politiske situasjonen i Honduras”, men understreker samtidig at forutsigbarhet og stabilitet er av største betydning for selskapene i USA, og ber president Obama om å ”gjøre alt som er mulig for å opprettholde de nære handelsmessige båndene og den økonomiske virksomheten mellom USA og Honduras.”

Amerikanske storselskaper har en stygg historie når det gjelder maktmisbruk og innblanding i politikken i Mellom-Amerika. Det er derfor all grunn til å stille spørsmål ved om selskapene fortsatt setter sine snevre økonomiske interesser foran støtte til demokrati og menneskerettigheter.

Organisasjonene som har skrevet brevet til president Obama er: Emergency Committee for American Trade (ECAT), National Council of Textile Organizations (NCTO), National Retail Federation (NRF), Retail Industry Leaders Association (RILA), U.S. Association of Importers of Textiles and Apparel (USA-ITA), U.S. Chamber of Commerce.

Nyhetsbilde

Det er ikke alltid så godt å si hva som er sant og ikke av det som kommer frem i media om Honduras. Men en ting er sikkert: Det kommer frem mange oppsiktsvekkende påstander i latinamerikansk presse som aldri blir gjengitt her.

En nyhetsmelding sier f.eks. at General Romeo Vásquez Velásquez, som organiserte operasjonen hvor Honduras’ folkevalgte president Manuel Zelaya ble kidnappet i sitt hjem og utvist fra landet, synes ha et lite pent rulleblad.

I februar 1993 skal han ha blitt arrestert og fengslet som følge av at han deltok i en internasjonal biltyveribande. I følge anklagene stjal man 200 luksusbiler og smuglet disse på tvers av landegrensene i Sentral-Amerika.

Det er journalisten Jean-Guy Allard som nå legger frem informasjonene. Han viser til at kuppmakeravisen El Heraldo skrev om arrestasjonen av Vásquez Velásquez i 1993, men synes å ha «glemt» denne informasjonen etter kuppet for tre uker siden.

I følge Allard er det tegn på at kontakter i rettsapparatet gjorde det mulig for generalen å sno seg unna prosessen mot ham.

En annen opplysning som går igjen i latinamerikansk presse er at Vásquez Velásquez studerte ved den beryktede School of the Americas, en skole hvor militære ble undervist i bl.a. torturmetoder og hvor man utdannet folk som senere ble kjente kuppmakere og diktatorer i Latin-Amerika.

Latinamerikanske medier har hatt flere andre oppsiktsvekkende saker om kuppet i Honduras de siste dagene:

– Datteren til eks-diktator i Chile, Augusto Pinochets har gått ut med offentlig støtte til kuppet i Honduras. Og mer interessant: Den tidligere nevnte kuppmakeravisen El Heraldo, en av de største i Honduras, fremstiller dette denne støtten som om den skulle være positiv, meritterende!

– Bolivias president Evo Morales har uttalt at han sitter på informasjoner som viser at sterke krefter i narkoverdenen var involvert i kuppet mot Manuel Zelaya. Sistnevnte var motstander av den amerikanskledede «Krigen mot narkotika», som kritikere mener bidrar til å presse opp prisene på en rekke rusmidler, og i så måte skaper snarere enn å eliminere markedet for illegal omsetning av narkotika. (Dette er så vidt jeg vet også synspunktet til flere venstrebevegelser bl.a. i Colombia).

– Venezuelas president Hugo Chávez har advart mot at et statskupp i Guatemala kan være nært forestående. Han er heller ikke den eneste som har bemerket at dersom kuppet i Honduras blir tolerert, vil det være som å gi klarsignal til en kuppbølge i regionen.

– Kupp-president Roberto Micheletti skal i 1985 ha foreslått å endre grunnloven for å sørge for at daværende president fikk sitte lengre. Påstanden om at Zelaya ville endre grunnloven for å sitte lengre (noe han har benektet gjentatte ganger) var en viktig del av begrunnelsen for det siste militærkuppet, som altså førte til at “Goriletti” ble innsatt som de facto president.

– Telesur og venezuelansk tv (VTV) sine reportere i Honduras har blitt arrestert og skal ha blitt sendt ut fra landet. De store avisene i Honduras støtter fortsatt kuppmakerne og flere opposisjonelle medier har enten fått sine redaksjoner fysisk stengt av militære. Jeg forstår det også slik at det er forbudt å publisere Zelayas synspunkter – hadde vært interessant om noen kan avkrefte/bekrefte dette.

– Fagforeningsleder som krevde gjeninnsettelse av Manuel Zelaya drept i følge den mexikanske avisen La Crónica de Hoy.

– Den venezuelansk-amerikansk juristen Eva Golinger, kjent bl.a. for å dokumentere USAs deltakelse i statskuppet i Venezuela i 2002, legger frem informasjon som tyder på at supermakten også var med å organisere kuppet i Honduras.

– Manuel Zelaya uttalte etter det mislykkede forsøket på tilbakereise til Honduras at han snart kommer til å dra tilbake til landet sitt uansett om han må gjøre det sjøveien eller landveien eller på annet vis dersom det er nødvendig. Forøvrig sier ulike anslag at alt fra noen tusener til 120.000 personer møtte opp ved flyplassen for å ta i mot ham da han sist forsøkte å lande. Dette trass i portforbudet, som skal ha ført til over 800 arrestasjoner, og som forresten er opphevet nå.

U.S. continues to train Honduran soldiers

Honduras Emergency Response Delegation Report

Standing vigil at the U.S.embassy

SOA Watch Accompanying Resistance in Honduras

Update from Tegucigalpa, SOA Watch 7 in Honduras!

Does the US back the Honduran coup?

Generals Who Led Military Coup Trained at the SOA

Resistance and Repression in Honduras

Obama’s First Coup D’etat

Honduras Coup – Videos