Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

  • juli 2017
    M T W T F S S
    « Oct    
     12
    3456789
    10111213141516
    17181920212223
    24252627282930
    31  

Archive for the ‘Dagens kamp’ Category

Bruk din stemme i kommende valg! Stem antikapitalistisk

Posted by Fredsvenn den september 7, 2009

Her er en liten video som er blitt lagd med utgangspunkt i partidebatten på litteraturhuset:

Hvordan vi lærer å bli lydige:

Heller fri enn slave:

Den blå eller røde pillen – Hvilken velger du?

Hva som er viktig:

I vurderingen av ulike lands styrer, konsentrerer vestlige ledere alt søkelyset på den seremonien at innbyggerne får lov til å legge en stemmeseddel i en urne med noen års mellomrom. Hvordan storkapitalen i stor grad styrer den politiske opinionen, ikke minst ved hjelp av sitt eierskap til mediene, ignoreres.

På denne måten konkluderes det med at Cuba er det verste landet på den vestlige halvkule. Det teller ikke at i det fattige Cuba lever kvinnene lenger enn i USA og mennene ligger like etter amerikanske menn. Helsetilstanden på Cuba ligger skyhøyt over de fattige latinamerikanske landene som USA elsker (etter hvert er det heldigvis blitt færre, snart er Columbia det eneste).

Gandhi uttalte at «Rikdom er ikke gull og sølv, men god helse.» Er ikke retten til å leve og beholde god helse viktig?

Barnedødeligheten i Venezuela er gått sterkt ned de siste ti årene. Det skyldes dels de politisk vedtatte endringer og dels at Cuba har eksportert et stort antall helsearbeidere.

Styrene i de østeuropeiske land klassifiseres som langt bedre enn før 1990. Men ledende britiske folkehelseforskere påviser i The Lancet at dødeligheten har galoppert, og at dette har statistisk og trolig kausal sammenheng med graden av privatisering som er skjedd i de ulike landene, med medfølgende arbeidsledighet og sosial oppløsning. Som redaktøren påpeker, spiller også den plutselige liberaliseringen av alkoholpolitikken en rolle (vestlige og russiske forskere har gjentatte ganger påvist at menns dødelighet sank straks og sterkt ved Gorbatsjovs restriksjoner og spratt like raskt opp igjen ved liberaliseringen).

For de fleste er Norge verdens beste land å bo i,

men noen faller utenfor.

Røde Kors har kartlagt våre ti største humanitære utfordringer;

– Flere utestengt fra arbeidslivet
– De rikeste tar mer
– De fattigste får mindre
– Sosialhjelp går i arv
– Mange blir diskriminert
– Mange føler seg ensomme
– Flere unge sliter psykisk
– Flere unge utsatt for vold
– Flere bruker narkotika

Fattigdommen i valgkampen:

Fattigdom har nok en gang blitt et sentralt tema i valgkampen. Det er bra, for her står utfordringene i kø. Det kreves innsats på mange områder for å sikre arbeid og en bedre fordelingspolitikk. For velferdsstaten har, i samarbeid med Velferdsalliansen og Fellesorganisasjonen, utarbeidet en kortfattet fakta- og argumentsamling om fattigdom.

Les argumentsamlingen og skriv gjerne egne synspunkter i kommentarfeltet!

Privatization & Mortality

By Chris Spannos

If anyone needs further proof that capitalism kills (and warps and maims), on top of the already endless volumes written condemning the system, a recent scientific study published in the highly respected peer-reviewed medical journal The Lancet explores the correlation between privatization and mortality in the former Soviet Union and other Eastern European socialist countries from last century. The study, titled «Mass privatization and the post-communist mortality crisis: a cross-national analysis,» is significant because, as the editors of The Lancet introduce it:

”A useful drug alters the course of illness in around one in ten people who take it, as opposed to placebo. What about an intervention that saves millions of lives? Or an intervention that kills millions of people? The economic and social restructuring of Eastern Europe, from 1989 onwards, can be regarded as one of the largest public-health experiments in history.”

Press Release 22 April, 2009 – For Immediate Release

We will definitely boycott the coming elections as they are bourgeoisie elections. None of the parties in this election represent our needs as the poor and the working class masses of this country. We will not partake in an election to choose a new oppressor, a new custodian of capital, a new guardian of poverty.

slavery-diamonds-price

slavery-drugs

slavery-galil

slaverycpa_pays_cash-2

slaveryshock-doctrine-short-film

slaveri2931141734_9e874a23e6_m

slavery-dont_forget_to_vote_magnet

ICAN:

We as the Independent Community Action Network (ICAN), a community based organisation in Tafelsig, Mitchell’s Plain, hereby forward our position on the 2009 Elections:

As ICAN, we will seek to engage with the masses in terms of their needs. By participating in organisational building, we do not need your vote, rather, we need you to partake in ‘action’ to free us all. Participatory democracy is a necessary in order to achieve freedom for all. We fully support our comrades in the Anti-Eviction Campaign and we support their No Land! No House! No Vote! Campaign.

Also, we would like to add that for true freedom to exist, poverty must die. For poverty to die, its root cause, Capitalism, must be abolished as well.

Down with capitalist elections, down!

Down with imperialism, down!

Down with neo-slavery, down!

Forward to freedom for all, forward!

Forward to the Independent Community Action Network, forward!

Forward to the death of poverty!

Forward to a human life for all!

”We will not be judged through their eyes!

We will not live according to their rules!

We will not be pawns in their game!

We will partake in our own game.

We will make our own rules.

Active participatory democracy,

time to move from the slums of surrender.

Organise to mobilise for the war against poverty.”

Join our journey! If ICAN then UCAN

slavery-peacenotwar3-white

Posted in Økonomi, Dagens kamp, Den nye verdensorden, Diskriminering, Menneskerettigheter, Norge | Leave a Comment »

VELKOMMEN TIL «FANDEN PÅ VEGGEN» : Åpen uke på Blitz 14.-20. september

Posted by Fredsvenn den september 4, 2009

Blitz – Opprør, solidaritet og undergrunn siden 1982!

demonstrasjon – «Kamp mot global apartheid!»

Møt opp foran UD 14.00 lørdag 19 sept.

Som mange har fått med seg så har Blitz flyttet tilbake til huset vårt etter et års knallhard kamp om kvadratmeterne i de midlertidige brakkene. Huset er fullstendig renovert med hvite vegger, soppfri kjeller, nytt kjøkken, nye øvingsrom, nytt radiostudio og flunka ny konsertscene. Kaféen er åpen hver dag og det er bare å komme seg til Pilestredet for å sjekke ut huset.

Etter et år i eksil feirer Blitz at de nå kan vende tilbake til huset sitt. I den anledning vil de markere at deres årelange tradisjon med solidaritet med undertrykte verden over er intakt selv om huset er renovert. I den sure reaksjonære vinden som feier over Norge – og Europa forøvrig – blir det stadig viktigere med fristeder der en kan søke ly og gjøre mottrekk mot faenskapet. Derfor Blitz.

Program:

«Blitz er tilbake i huset! Vi markerer dette med en deilig pønkegryte bestående av en utsøkt og finstemt blanding av musikk og politikk, lek og alvor, arbeid og fri.»

I perioden 14.-20. september har Blitz invitert venner fra inn- og utland til å fortelle om kampene de fører og diskutere med oss hvilke slag man sammen kan utkjempe. Det blir åpen kafe 12.00-18.00, og folkekjøkken hver kveld fra 20.00. Det blir satt stor pris på all praktisk hjelp, slik som matlaging, rydding, innkvartering av gjester osv., så kom innom kafeen og skriv deg på arbeidslister!

Dekorasjon:

Hele uken vil det bli dekorert innvendig med politiske veggmalerier. Har du lyst til å være med og lage politiske veggmalerier inne på huset og har en god idé så kom i kafeen og lever ei skisse i forkant, og på mandag 12.09 kl. 11.00.

Workshops:

På søndag 13. september kl. 11.30-15.00 vil det bli holdt en workshop om hvordan man kan få aktivistgrupper til å fungere med flat struktur. Onsdag 16. september blir det workshop fra kl. 16.00-18.00 med aktivister som forbereder anti-kapitalistiske demonstrasjoner og aksjoner som skal foregå under klimatoppmøtet i København i desember.

Politiske møter:

Det blir politiske møter hver dag fra kl. 18.00 til 20.00. Møtene vil foregå på engelsk og spansk, med tolker tilgjengelig:

Mandag – Palestina – Stop the wall.
Tirsdag – Kenya – homoaktivister
Onsdag – Zapatistaene i Chiapas, Mexico
Torsdag – Anti-imperialisme.
Fredag – Makt og motmakt – statlig represjon og aktivisters motstrategier.
Lørdag – (16.00-18.00)– Kjønn, seksualitet og rasisme.

Musikk:

Etter ett år i brakker uten konserter er Blitz altså endelig tilbake på
gamle tomter og det blir både nye og gamle toner når vi innvier den
splitter nye scenen:

Fre 18.sep: Kort Prosess / Alltid Jaget / Statens Menn / Eskatol /
Ødeleggers
Lør 19.sep: Spermbirds / 2.20 /Martyrdød / Agrimonia / Beyond Pink
Søn 20.sep: Dan Fägerquist
Fre 25.sep: RadiOrakel-party: Valkyrien Allstars / Sønderknust /
Gaspard / Tranny Smith / Dj Cecilie
Lør 26.sep: D.I.Y Radio workshop /Palace of Pleasure / Koppen / Upopulær
Djs / DJ&VJ Charlie (Bitches Brew)
Søn 27.sep: DJ workshop / Død Oter / DJ Misschief / That’s so 2008
Fre 3.okt: Final Threnody / Haust / Project Hopeless
Lør 10.okt: Victimized / Black Blood World / C.H.U.D.

For ytterligere informasjon se Blitz.no

Trykk her for program og flyer…

fandens-poster-web

Et statsfinansiert ungdomshus

Oslo kommune la for en tid siden Blitz-huset og bygningene ved siden av ut for salg, noe som gjorde blitzerne rasende. De truet med okkupasjon. Pilestredet 28, 30 A-C ville bli solgt «med særlige heftelser», het det i fredagens annonse, noe blitzerne ikke var redde for å konkretisere: ”Dette er en svært dårlig investering som ingen bør gi seg inn på. De «særlige» heftelsene kommer til å bli svært «særlige», sier pressetalskvinnene Kaja og Mari fra Blitz i et intervju til Klassekampen. De la ikke skjul på at deres mål var å stanse salget og beholde offentlig eierskap av huset. ”Den dagen huset blir solgt, kommer vi til å okkupere det”, sa de.

Kommunen stilte en rekke krav til kjøperen. Pilestredet 30 A-C skulle rehabiliteres, i nabogården, der Edvard Munch bodde som barn, skulle det bygges en museumsleilighet åpen for alle, i tillegg til at det måtte bygges billige utleieleiligheter. Kommunen krevde også at kjøperen skulle stille lokaler til disposisjon for Blitz i byggeperioden, og at Blitz-huset skulle bli bevart som ungdomshus.

Etter å ha holdt til i brakkerigger i en lengre periode, har blitzerne på nytt begynt å flytte inn i Blitzhuset, som det siste året har vært gjennom en omfattende rehabilitering. I tillegg til å være dårlig isolert, var den gamle bygården var så full av sopp at det visstnok kom eksperter fra Japan for å ta elendigheten i øyesyn. Oslo kommune og Entra Eiendom har nå i fellesskap overleverte nøklene og sa takk for seg. Intifada-veggmaleriene på utsiden er nå byttet ut med en kledelig offwhite malingstype, som framhever byggets utvendige ornamentering. ”Vi trenger et aktivt ungdomsmiljø som har sterke meninger”, sa ordfører Fabian Stang (H) til ABC Nyheter i forbindelse med overleveringen av huset. Tonen mellom Oslo kommune og Blitz er dermed nokså ulik det den var på 80-tallet, da blitzerne barrikaderte seg i den okkuperte bygården.

Blitz, med sitt alternative ungdomsmiljø, spilte en større rolle i samfunnet på 80-tallet. Huset besto da stort sett av folk som hadde kommet flyttende fra norske småsteder og småbyer, ikke folk fra Oslo. Det var ungdom som hadde fått juling i utkants Norge for å være pønkere. På mange måter nådde Blitz-miljøet sitt toppunkt rundt 1988: Huset summet av aktivitet, men var samtidig truet av nedleggelse – noe som fikk over 5000 mennesker til å gå i demonstrasjonstog for bevaring av huset.

I følge sosialantropolog Viggo Vestel, som selv var sentral på den tidlige pønkscenen i Norge, og som var med på å okkupere hus midt på 70-tallet, men som i de senere årene har vært tilknyttet NOVA, der han blant annet har forsket på ungdomssubkulturer, er ungdomssubkulturer ofte et svar på spenninger i samfunnet omkring.

I følge Vestel er det ikke tilfeldig hvilket innhold subkulturene får. Ungdom er veldig sensitive for tabuer og motsetninger i samfunnet. Dette er potente saker som man kan bygge et fellesskap rundt. Ungdomssubkulturer er kulturuttrykk med stor appell. Det gjør også at de underlegges en type dynamikk som finnes i alle miljøer: Først drives bevegelsen av en avantgarde, deretter kommer flere og flere til, og til slutt også posørene. Til slutt kan man gå på Hennes & Mauritz og kjøpe seg fullt utstyr der, og da har tiden kommet for å skape andre og nyere uttrykk som ikke er oppspist ennå. Så det å bli kjøpt opp ligger også i et spenningsfelt, særlig hvis man er samfunnskritisk.

Det er i følge Vestel et tankekors at Blitz nå blir legalisert ettersom kravet som kjennetegner mange ungdomssubkulturer handler om være ekte. Men samtidig er det at Blitz nå får overlevert nyoppussede lokaler et uttrykk for at samfunnet anerkjenner at miljøet står for noen verdier og kvaliteter som fellesskapet setter pris på. Det at ungdomsopprøret nå er statsfinansiert kan sees på som et uttrykk for den romsligheten som tross alt finnes i det norske samfunnet, og sånn sett fungere som et slags kompliment til staten. Men at denne saken er tvetydig, er det ingen tvil om. Vestel mener uansett at dette ikke kan ødelegge for Blitz-miljøets identitet som opposisjonell subkultur ettersom dette er et miljø som har levd på egen hånd så lenge, og som har opparbeidet seg så stor egenvekt. Blitz har på mange måter blitt en institusjon. Det bør vare en offentlig oppgave å legge til rette for og gi plass til det som er ikke er mainstream også. Det er viktig å ha et inkluderende samfunn.

Hvordan situasjonen kommer til å bli for Blitz i tiden fremover og hvilken betydning Blitz nå kommer til å spille i samfunnsdebatten blir det opp til fremtiden å avgjøre. Blitz står uansett for de samme sakene som før, og kjenner jeg dem som vanker på Blitz godt nok, så lar de seg hverken kue eller kjøpes opp. Dette på tross av at mye kan virke som om opprøret som vi nå står overfor trolig heller vil bli representert av innvandrerungdom, slik som det vi så av opptøyer rundt juletider i forbindelse med Israels krigføring i Gaza, enn av Blitz, selv om Blitz, som inkluderer en bred forsamling, og da ikke aller minst innvandrerungdom, også her kan sies å være inkludert. Det skal nok mer til for å kooptere Blitz-miljøet.

Stå på!

The Revolution will not be Televised!

Jonas Gahr Støre, som Jan Simonsen hevder er en sentral aktør i formidling av motstand mot Israels jøder, er vennlig mot oljerike Iran som henger sivile og, som i likhet med Norge, støtter terroristorganisasjonene PLO, Hizbullah og Hamas, kritiserte for få dager siden Israel for å ha kastet 9 palestinske familier ut av to hus i Jerusalem, til tross for at den politisk uavhengige israelske høyesteretten hadde behandlet boligtvisten, og konkludert med at boligen ikke var eid av de familiene som bodde der.

Erez Uriely i Senter mot antisemittisme (SMA), fordømmer dem som diskriminerer jøder ved å nekte dem samme rettigheter som andre mennesker har, inkludert retten til å bo i sine egne hjem og i sitt eget land, reagerte mot Støres kritikk av Israel og hevder at de israelske myndighetene endelig har våget å fjerne noen av de arabiske familiene som har okkupert om lag 1.400 jødiske hus i Jerusalem siden 1948, da jødene ble jaget ut av araberne. I følge Uriely fikk araberne i den jødiske delen lov til å bo blant jødene, uten noen frykt for verken liv eller hus.

I følge Simonsen er det en klar parallell mellom de arabiske okkupantene og de norske Blitz-okkupantene. I følge ham bruker begge ”vold for å true til seg eiendom og begge får støtte fra venstresiden i sine respektive hjemland. Israelske representanter for denne ideologien forsvarer som forventet de arabiske okkupantene i Jerusalem og andre steder ellers. Nordmenn må innse at også jøder har sine quislinger som støtter fiendene, inkludert de som raner jødisk eiendom.”

Dette sier en hel del. Ikke minst at Israel og Israel venner putter arabere og blitzere i samme kategori. De er begge okkupanter. det stemmer at de to, arabere, eller palerstinere, og blitzere står på samme side og at mange blitzere solidariserer med Palestina. Men det at arabere okkuperer israelske hus er vel å ta i litt for hardt. Det er Israel som har okkupert palestinske, både muslimske og kristne, hus.  I følge lederen i Aftenposten mandag den 7. september bor hele 500.000 bosettere i dag på den okkuperte Vestbredden og i det annekterte Øst-Jerusalem. Den første ulovelige bosettingen, som i følge Aftenposten ikke kan kalles for noe annet enn en storstilt koloniseringsprosess, ble etablert for drøyt fire tiår siden i Hebron. Både palestinere og blitzere bør få bli i de husene de holder til i. Israel bør med andre ord lære av Norge.

Se her

Posted in Dagens kamp, Israel/Palestina, Norge | Merket med: , , , , , , , , , | Leave a Comment »

WE ARE LOOKING FORWARD TO SEEING YOU AT THE BONFIRE OF RESISTANCE!

Posted by Fredsvenn den juli 17, 2009

resistanbul-logo

Representatives and breaucrates of multinational capitalist companies will be in İstanbul in 6 – 7 October for the annual meeting of the World Bank and the IMF (International Money Foundation) where they will make decisions to blacken billions of people’s lives.

Another peak gathering to protect the benefits of capitalist sovereigns, where economic packages which have no other use than adding another ring to the exploitation chain for poor billions and for the future of the planet that we live on, reconstructions and austerity policies, constitutional accordance conditions will be discussed…

The experiences in true life (Argentina, Jamaica, Ecuador, Nigeria, Kenya etc.) evidently showed that the World Bank and the IMF policies that are applied have no benefit to people other than offering indigence and exploitation, and there is no other way. The IMF and the World Bank which are the leading architect of globalism of capitalism, are the primary responsible instruments for banishment of poor people from their habitats and their homes by urban transformation policies (to ennoble), having hypotec on water which is the primary need of life by a few companies, by condemning the local breeder to global capitalist patrons by agriculture policies, to add new rings to the chains of people who work by the new employement legislations.

13.000 robbers and many more armband forces who take orders to protect them will be walking amongst us in those days. Probably, they will show us the hell! Frisks, ID checks, road blocks, fencing etc…

Come on, let us show the hell to them in those days! Let’s turn our bonfire into their nightmare!

We would like to orginise some concerts, workshops, exhibitions, movie presentations, conversations and activities against the IMF and the World Bank between 1-8 October. Sheltering needs for those coming from other cities and other countries will be met. People who want to participate in preparations for the activities and organisations can get in touch with us over the contact information. Also, those who want to receive regular information regarding the preparation phase of the activities can visit our web site that will be updated periodically.

Hoping to raise the international solidarity in the bonfire days of resistance!

Autonomy of the People Aganist Global Capital!

Add Your Voice to the Outcry Aganist National and International Capital!

Contact:

direnistanbul@gmail.com

Download the Text

imf-invitation-text.doc (Right click “Save As”)

imf-invitation-text.pdf (Right click “Save As”)

Alternative Links

imf-invitation-text.doc

imf-invitation-text.pdf

ellerhavaya

imf.trojan.horse

imf-wbDEBT

Antiglob_rostock_2_6_07

Posted in Dagens kamp, Kamp nedenfra, Konferanser | Merket med: , , , | Leave a Comment »

Sivilisasjon eller postsivilisasjon

Posted by Fredsvenn den juni 11, 2009

civilization0wi

Se: Sivilisasjon eller postsivilisasjon

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Kamp nedenfra, Kunst og propaganda | Leave a Comment »

Redd regnskogen – Sammen er vi sterke!

Posted by Fredsvenn den juni 11, 2009

I årtier har verden og urbefolkningsgrupper sett på at man har plyndret og ødelagt regnskogen som er hjem til noen av verdens mest vitale skatter – enkelte klimavitenskapsfolk kaller Amazonas for planetens lunge, som puster inn karbonutslippene som forårsaker global oppvarming og produserer oksygen.

urfolka

Siden Alan Garcia ble president i Peru i 2006 har han lagt jungelens jord og vannressurser åpne for oljeutvinning, tømmerhogst, gruvedrift og storskala jordbruk. Enorme skogområder har blitt åpnet for oljeindustrien. Mens 15 prosent av peruansk Amazonas var omfattet av oljekonsesjoner da han fikk makten, er nå hele 80 prosent av disse regnskogsområdene åpnet for oljeutvinning. Oljevirksomheten fører til voldsom forurensning og alvorlige helseskader, og i noen lokalsamfunn har over 90 prosent av befolkningen farlige verdier av miljøgifter som kvikksølv og bly i kroppen.

Indianernes rettigheter har under Alan Garcia, som i løpet av ett år sto bak hele 37 lovendringer som svekker urfolks rettigheter og innflytelse, blitt sterkt svekket. Illustrerende er det også at presidenten har nedlagt urfolksdepartementet INDEPA, og plassert ansvaret for urfolkssaker under avdelingen for handikappede i kvinnedepartementet. I følge Anders Krogh, prosjektleder for Peru i Regnskogfondet, har Garcias politikk vært ”den verste for urfolk i Amazonas-regionen de siste femti år.

Regjeringen i Peru har nå presset på for en lovgivning som kan tillate store multinasjonale jordbruksselskaper raskt å ødelegge deres Amazon regnskog, noe urbefolkningsgrupper fredelig har protestert mot i to måneder. Større deler av regnskogen i Peru er nå under angrep og lagt ut som olje- og gasskonsesjoner. De nye lovene ble vedtatt med dekret av García i forbindelse med at han implementerte en frihandelsavtale mellom USA og Peru. Duke University i Nord-Carolina, USA, har ifølge nyhetsbyrået AP anslått at feltene som er lagt ut til olje og gassutvinning omfatter anslagsvis 72 prosent av regnskogen i Peru, som er den største del av Amazonas-regnskogen utenfor Brasil.

Gigantiske olje- og gasselskaper, slik som det anglofranske oljeselskapet Perenco, som BBC for en tid siden skrev at lovet å investere to milliarder dollar i et oljefelt i regnskogen, og det nordamerikanske ConocoPhillips og Talisman Energy, har allerede bedt om multimilliard investeringer i regionen. Disse industriene har en veldig dårlig historie når det kommer til å gi fortjenester til lokale folk og ta vare på miljøet i utviklingsland, noe som er årsaken til at urbefolkningsgrupper spør om internasjonalt anerkjente rettigheter til konsultasjon vedrørende de nye lovene.

sheep

I lang tid har urfolkorganisasjonene bedt om dialog, men myndighetene utsetter gang på gang å møte dem. Forsøk på dialog med myndighetene blir ignorert. Urfolkaksjonistene mener at lovene ikke bare strider mot Perus grunnlov, men at García også bryter internasjonale konvensjoner ved å unnlate å konsultere urfolkgruppene før han vedtok lovene, som ifølge aksjonistene vil berøre minst 30.000 indianere i seks provinser i Amazonas. Selv forsvarer Garcia de nye lovene som nødvendige for Perus økonomiske utvikling, og har gått offensivt ut for sitt syn om at ressursene i Amazonas tilhører hele folket i Peru, og ikke bare dem som er bosatt i regionen. Ifølge grunnloven eier staten mineral- og hydrokarbonressursene i Peru.

Siden 9. april har tusenvis av amazonas-indianere i Peru aksjonert. Nå blokkerer de virksomheten til oljeselskaper som forurenser Amazonas og tapper urfolkenes land for ressurser. Flere store elver som er helt nødvendige transportveier for oljeindustrien er blokkert. En oljeinstallasjon i Corrientes-området er blokkert og driften stanset.

Urfolkene krever rettighetene til sine tradisjonelle landområder, og at myndighetene trekker tilbake konsesjoner gitt til oljeselskaper i strid med urfolks rettigheter. De aksjonerende indianerne krever at Garcia omgjør vedtakene som åpner for oljeutvinning, og at de blir lyttet til i alle spørsmål som berører deres leveområder. De krever nå deres legale rett til å utrykke seg vedrørende avtaler som vil bidra til ytterligere ødeleggelse av Amazonas’ økologi og folk, og være forferdelig for det globale klima.

I tillegg til kravet om at den nye loven som åpner for gruvedrift, oljeleting, tømmerhogst og kommersielt landbruk i skogen deres skal oppheves og full stans i all petroleumsutvinning, mineralutvinning og annen økonomisk utnyttelse av urfolkenes områder, krever aksjonistene å bli tatt med på rad i alle beslutninger som angår deres land. De vil ha omgjort alle Garcias lovendringer som svekker urfolks rettigheter og innflytelse og at den internasjonale konvensjonen om urfolks rettigheter (ILO 169) og FNs urfolkserklæring inkorporeres i Perus grunnlov. De krever også anerkjennelse av indianernes tradisjonelle landområder og at territoriene til isolerte urfolk beskyttes. I tillegg ber de regjeringen vurdere å sette av 25 millioner hektar som urbefolkningens nedarvede jord.

Myndighetene frykter at urfolkene vil klare å stanse oljetransporten fra det omstridte Camisea-feltet. En oljeinstallasjon i Corrientes-området er blokkert og driften stanset. Peruanske myndigheter har innført unntakstilstand i tre regnskogprovinser i det nordlige Peru, men tusener av indianere med spyd som våpen har bitt seg fast ved en rekke veisperringer de har bygd langs de øde veiene i Amazonas. De vil ikke gi seg så lenge hæren og politiet prøve rå hindre dem. De blir derfor møtt med trusler fra både politi, spesialstyrer og regionale myndigheter som setter alt inn på å få dem til å avblåse aksjonene. Likevel fortsetter aksjonene å øke i styrke, og indianerne sier det ikke gir seg før de får gjennomslag for kravene sine.

Urfolksorganisasjonen AIDESEP representerer mer enn 1350 lokalsamfunn i peruviansk Amazonas. Organisasjonen står ikke bak aksjonene som nå pågår, det er de berørte lokalsamfunnene som nå har valgt å sette hardt mot hardt. AIDESEP, som representerer mer enn 350 indianske lokalsamfunn, er likevel blitt et talerør for de aksjonerende indianerne. Indianerne får mye støtte for sine aksjoner og krav, blant annet fra har en rekke sosiale organisasjoner i ulike byer i Amazonas-regionen gitt sin tilslutning.

Protestene i Peru er de største og de mest desperate. Et stort antall indianere fra 65 ulike stammer blokkerer veier, olje- og gassinstallasjoner. Flere hundre indianere væpnet med spyd har vært i kamp mot politiet. Mens indianere møter opp i krigsmaling med spyd og stokker, skyter de uniformerte soldatene og politiet med skarpt. Kampene brøt ut da politiet forsøkte å fjerne en veisperring som rundt 5000 aksjonister hadde satt opp.

En fredelig demonstrasjon ble en tragedie. Minst 50 mennesker er drept i de siste dagene i den peruanske delen av Amazonas. Indianerne sier at 30 av deres er drept, mens myndighetene opplyser at 22 politi og sikkerhetsfolk er drept i konflikten som har sin bakgrunn i president Alan Garcías ønske om å åpne regnskogen ved å åpne for olje- og gassutvinning, tømmerhogst, gruvedrift og storskala jordbruk. Kampen står om framtida til regnskogen i Amazonas.

Kampene er de mest alvorlige siden urbefolkningsgrupper i Amazonas-regionen i Peru startet en protestkampanje i april. Sist uke svarte Garcia ved å sende inn spesialstyrker for å undertrykke protestene i voldelige angrep, og ved å kalle demonstrantene for terrorister. President Garcia har gått til harde angrep på de indianske aksjonistene. Han sier de angriper sitt eget land, oppfører seg som terrorister og lar seg lede av utenlandske krefter. Han sammenlikner metodene deres med den beryktete geriljaen Lysende sti, som ble nedkjempet på 1990-tallet. De romersk-katolske biskopene i Peru sendte sist måned ut en uttalelse der de kalte indianernes krav legitime.

Krisen i Amazonas er den verste hittil i Garcías presidentperiode, som har vart siden han vant en knapp seier over venstrekandidaten Ollanta Humala i valget i 2006. Opprørene og myndighetene strides om hvem som provoserte fram de voldsomme kampene. Regjeringen skylder på opprørerne, mens AIDESEP hevder de første skuddene kom fra politihelikoptre. I følge protestleder Alberto Pizango, som gikk i skjul lørdag, kort før myndighetene utstedte arrestordre på ham, angriper regjeringen ”med våpen som om vi var forbrytere. Derfor fordømmer urfolket denne nedslaktingen.”

Ifølge Los Angeles Times sier flere menneskerettighets- og miljøgrupper med representanter i opprørsområdet at det var politiet som provoserte fram sammenstøtene, og at antall drepte er mye høyere enn de offisielle tallene. Den romersk-katolske kirka, den nasjonale menneskerettighetskommisjonen og kontoret til de offentlige forsvarerne har satt i gang en undersøkelse for å finne ut hva som skjedde, og for å finne ut skjebnen til 35 av aksjonistene som urfolkgruppene sier er savnet.

I samarbeid med Industri Energi og landsorganisasjonene i Peru og Tanzania arrangerte LO regionale seminar om de norske olje- og gasserfaringane, samt utvinningspolitikk og petroleumsøkonomi. Målet er å gi fagbevegelsen i Latin Amerika og Afrika en innføring i hvordan de kan være med å sikre at gevinsten fra naturressursene kommer folket til gode. På seminaret i Peru deltok representanter fra landsorganisasjoner og petroleumsforbund fra Colombia, Cuba, Nicaragua og Peru, mens representantene fra Bolivia var forhindret i å komme.

Deltagerne, både på seminaret i Peru og Tanzania, var enige om at det er viktig at fagbevegelsen står sammen mot de multinasjonale selskapene og korrupte styresmakter for å sikre rettferdig fordeling av inntektene fra naturressursene.

urfolk4m

For ikke lenge siden protesterte LO kraftig mot at Norge skulle inngå en frihandelsavtale med Colombia, som betraktes som et av de verste landene i verden hva angår brudd på faglige rettigheter. LO-leder Roar Flåthen sa da: ”Vi forutsetter at regjeringen lever opp til egne vedtak. Dette gjelder også kommende avtaler med Russland, Kina og Peru. Heller ikke disse landene er mest kjent for respekt for faglige rettigheter. Regjeringen har etablert en strategi i sju punkter for å styrke og samordne Norges innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land. ILOs ”Decent Work Agenda”, som går på et anstendig arbeidsliv, ligger til grunn for regjeringens innsats. I punkt 4 i denne strategien heter det at ”Norge skal værer en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår også i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner”. Avtaleteksten innfrir verken LOs krav eller regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv.” Denne holdningen bør så absolutt videreføres til byråkratene i EFTA, som i tillegg til Norge vil si Sveits, Liechtenstein og Island, har forhandlet fram avtalen.

LO henvendte seg til Sylvia Brustad 24. november i fjor, der det ble presisert at LO forutsetter at fremtidige handelsavtaler med Norge som part, har en klar og tydelig referanse til arbeidstakerrettigheter. Det er bare på denne måten norsk politikk på dette viktige området kan ha troverdighet. Colombia vil være det tredje søramerikanske landet EFTA inngår en handelsavtale med. EFTA har også handelsavtaler med Mexico og Chile, og forhandler for tiden med Peru.

Krisen illustrerer det dype skillet mellom eliten i Lima og landets fattige urbefolkning og er den verste hittil i Garcías presidentperiode, og blodbadet har ført til sterke krav om at statsminister Yehude Simon går av.

Bak opprøret står indianere fra fem av Perus Amazonas-provinser, fra Cuzco i sør til grensene mot Colombia og Ecuador. Senter i opprøret ligger i Bagua i provinsen Utcubamba. I følge Pizango representerer kampen 1350 samfunn, med 600.000 indianere. Disse urbefolkningsgruppene er på frontlinjen av kampen om å forsvare vår verden så la oss derfor stå sammen med dem og kreve at Garcia stanser volden umiddelbart og åpner for dialog.

Petition to the President of Peru, Alan Garcia:


We urge you to immediately cease the forceful suppression of indigenous protests, to suspend laws that open up the Amazon to extractive industries, and to engage in a genuine dialogue with indigenous groups to end the conflict and address their legitimate demands and rights.

Klikk her for å signere den globale underskriftskampanjen. Vi kan ikke la dem mislykkes!

Cover-up Claim after Peru Clashes

Global Witness Condems Violence in Peru

Aanalysis: Peru Amazon Conflict Exposes Rift over Economic Policy

Oil and Gas Projects in the Western Amazon: Threats to Wilderness, Biodiversity, and Indigenous Peoples

Oil Companies ‘Should Withdraw’ as Peru ‘Faces its Tiananmen’

Peru’s Amazon Oil Deals Denounced

Stop Violence against Peruvian Indigenous People

Se NRK-innslag fra et oljetilsølt peruansk Amazonas

Klikk her for AIDESEPs webside (spansk)

Regnskogfondets reiseblogg

Latin Amerika Gruppene

Regnskogfondet

Peru Project

Interoil – Norsk oljeselskap med hovedaktivitet i Colombia og Peru

Norse Energy Corp – Norsk oljeselskap som produserer olje i Brasil.

urfolk0

urfolk2e

urfolk6l

urfolkk7

PERU-VIOLENCE

urfolk7

urfolk5

Frihandelsavtaler med Colombia – globale fagbevegelser mobiliserer
Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) vedtok den 29. mai en uttalelse som avviste frihandlesavtaler med Colombia som ikke inneholder sosiale klausuler og ikke har full støtte av fagbevegelsen i Colombia. Også Den europeiske metallarbeiderføderasjon har gjort tilsvarende vedtak. LO-kongressen i Norge vedtok 14. mai en uttalelse som blant annet krevde revde offentlig høring om EFTA-Colombia avtalen.

I det sveitsiske parlament har EFTA-Colombia frihandelsavtalen gått igjennom den første av to behandlinger. Mer enn 30% stemte imot avtalen. I Canada har parlamentet på nytt utsatt ratifiseringen av en avtale med Colombia. I Norge har Handels- og næringsdepartementet utsatt sin delegasjonsreise til Colombia på ubestemt tid.

Frihandelsforhandlingene mellom Norge og India
Den 26. og 27. april ble det avholdt et strategimøte i Berlin for å styrke samarbeidet mellom indiske og europeiske interesseorganisasjoner som har engasjert seg i frihandelsforhandlingene mellom EU/EFTA og India. Utfallet av møtet ble et opprop som nå er åpen for organisasjoner å slutte seg til. Fristen for å signere er satt til 10. juli. Det er fremsatt krav om stopp i de videre forhandlingene mellom EU/ EFTA og India da avtalene er forventet å få dramatiske konsekvenser for Indias mest sårbare grupper og bryte med sentrale menneskerettigheter som retten til mat.

Ba om militær hjelp:

Norwatch: Den marokkanske marinen ble bedt om å støtte norske Fugro-Geoteams oljeoppdrag utenfor okkuperte Vest-Sahara. Det viser et internt marokkansk regjeringsdokument som Norwatch har fått tak i.

Med all sannsynlighet er Fugro-Geoteams oppdrag i okkuperte Vest-Sahara i ferd med å avsluttes. Det omstridte oppdraget, som gjøres for marokkanske myndigheter, ble påbegynt i begynnelsen av januar. Dersom Marokko finner oljen de leter etter, er det lite trolig at Marokko noen sinne vil tillate at det saharawiske folk får gjennomført folkeavstemningen om landets framtid som Marokko og FN tidligere har lovet.

Frigjøringsbevegelsen i Vest-Sahara reagerer sterkt på nyheten om at norske Fugro-Geoteam er involvert i oljeleting inne på okkupert vestsaharisk territorium, og krever at selskapet umiddelbart forlater området.

urfolkg

Posted in Dagens kamp, Kamp nedenfra, Klima og miljø, Latin Amerika | Merket med: , , , , , , , , , , , | Leave a Comment »

Hvordan ser fremtiden ut?

Posted by Fredsvenn den juni 6, 2009

«Målsetningen må være en verden hvor ikke bare våpnene, men også anleggene som produserer dem, er fjernet «

Fire tidligere statsministere; Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch og Kjell Magne Bondevik, samt tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg fikk bred spalteplass i Aftenposten da de lanserte sitt initiativ for atomnedrustning ved å gå ut med et opprop til støtte for visjonen om en atomvåpenfri verden. Oppropet er inspirert av en tilsvarende uttalelse fra tidligere toppolitikere i USA og Tyskland. Oppropet legger et særlig ansvar på USA og Russland, som har mer enn 90 prosent av verdens atomvåpen. De to landene må gå i spissen for å forhandle fram balanserte avtaler om reduksjon av atomvåpenarsenalene. Målet på lengre sikt må være å fjerne våpnene og produksjonsanleggene i disse to atomstormaktene og alle andre land som har atomvåpen i dag.

comp_explosion

Det hele kan minne om den republikanske president Dwight D. Eisenhowers (president: 1953-1961) avskjedstale den 17. januar 1961 hvor han introduserte termen Det militærindustrielle kompleks og advarte mot å la dette komplekset få for mye makt.

“Every gun that is made, every warship launched, every rocket fired signifies, in the final sense, a theft from those who hunger and are not fed, those who are cold and not clothed. This world in arms is not spending money alone. It is spending the sweat of its laborers, the genius of its scientists, the hope of its children.”

President Dwight D. Eisenhower

comp31082_f520

comp-flag-aug05

comptary-industrial-complex

defense country-distribution-2008

Presidentperioden til Eisenhower, de alliertes leder under Andre verdenskrig, er kjent for en sterk økonomisk vekst enestående i amerikansk historie, samt en sterk militær opprustning. Under Andre verdenskrig hadde Eisenhower, som leder av de allierte styrkene i Europa, ansvar for å planlegge og lede den vellykte invasjonen av Frankrike og Tyskland i 1944–45. I 1951 ble han den føste øverste leder i NATO. Som president overså han Korea krigen, holdt presset mot Sovjet under den kalde krigen, gjorde atombomber til en høyere prioritet innen forsvaret, lanserte romkappløpet, utvidet det sosiale sikkerhetsprogrammet og begynte utbyggingen av motorveisystemet.

En del av styrkingen av landets forsvar var byggingen av det amerikanske motorveisystemet som ved siden av å bedre det innenlandske transportsystemet i fredstid, skulle effektivisere militær transport i ufredstider. Autobahn-systemet i Tyskland var Eisenhowers inspirasjkonskilde for denne satsingen i USA. I denne perioden ble mye militært utstyr gitt vekk mer eller mindre gratis til andre NATO-land, blant dem Norge, som fikk 200 jagerfly uten å betale en krone.

Eisenhower var den første som tok i bruk TV-reklame, i valgkampene i 1952 og 1956. I 1952 var det om å gjøre å spille på Eisenhowers fortid som krigshelt. Reklamene fra 1956 viste vanlige velgere som stilte Eisenhower politiske spørsmål, og han svarte kort og direkte i et enkelt språk.

Det spiller ikke lenger noen rolle hvem som blir president i USA, fordi USAs president ikke har noen reell makt. De som virkelig styrer USA er det som president Eisenhower kalte Det militærindustrielle kompleks, og som er en allianse av de største bankene og bedriftene i USA.

I tillegg til Det militærindustrielle kompleks har man nå også anskaffet et såkalt fengselsindustrielt kompleks, som er det bl.a jusprofessor Randall G. Shelden ved universitetet i Nevada, som i en oppsiktsvekkende artikkel hevder at det amerikanske fengselssystemet i dag har flere likhetstrekk med de sovjetiske fangeleirene, kaller USAs moderne fengselssystem. Se: Mercenaries at WorkChalmers Johnson.

Akkurat som president Dwight Eisenhower i sin avskjedstale i 1960 advarte mot veksten i det militærindustrielle kompleks basert på frykt for kommunismen, vokser i dag fengselsindustrien basert på frykten for kriminalitet. USA har langt på vei har privatisert strafferettspleien, noe som innebærer en intens lobbyvirksomhet overfor politikerne for å få dem til å gå inn for strengere straffer. Bygging og drift av fengsler blitt Big Business. Private fengselsentreprenører bygger primitive anstalter og tjener seg søkkrike i et samfunn som prioriterer straff og hevn framfor forebygging og rehabilitering. Det er store penger å tjene på å huse en 18-åring i 60 år når staten betaler … Det er en frastøtende tanke at noen skal tjene store penger på at andre mennesker berøves friheten.

USA har to millioner mennesker i fengsel, noe som tilsvarer halvparten av Norges befolkning. Dette bekymrer forkjempere for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Ikke noe annet industrialisert land har en så høy fengselsrate. Mot slutten av 1999 var tallet på 476 personer i fengsel pr. 100.000 innbyggere, i dag er trolig tallet enda høyere. De aller fleste av dem er svarte menn. Det er et stort utslag av rasisme og på tross av USAs president delvis er svart så vil dette neppe endre situasjonen stort.

Det er heller ikke for ingen ting at man nå i tillegg til å snakke om det militærindustrielle kompleks også snakker om et militærindustrielt mediakompleks, et offshoot av det militærindustrielle kompleks karakterisert av General Electric-NBC. Organisasjoner som FAIR har kritisert det militærindustrielle mediakompleks for å bruke deres mediaresurser til å fremme militarisme som tjener selskapets forsvarsresurser.

USA, verdens eneste supermakt, bruker mer på militære enn de neste 45 høyeste forbrukerne i verden til sammen. USA står alene for 48 % av verdens totale militærforbruk. Hvor ble fredsdividenten etter seieren under den den kalde krigen?

Hvorfor kriger Amerika? – Kilder til USAs militarisme (engelsk: Why We Fight) er en engelskspråklig dokumentarfilm fra 2005 som tar for seg USAs militarisme. Dokumentaren omhandler den amerikanske våpenindustrien og forsøker å vise hvordan denne påvirker livet til innbyggerne i USA og tar utgangspunkt i opptrappingen av krigen i Irak og gir seeren den personlige historien til en del mennesker i det amerikanske militære samfunn. Filmen, som vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival 2005 og en Peabody Award ved Peabody Awards i 2007, er regisert, produsert og skrevet av den amerikanske regissøren Eugene Jarecki og er en samproduksjon mellom USA, Storbritannia, Canada og Frankrike. Det blir i filmen bl.a hevdet at det finnes en allianse mellom militære, industrielle og nasjonale interesser, og at disse er i et økonomisk avhengighetsforhold som krever at USA må være i en konstant krigstilstand.

Etter Andre verdenskrig, i 1948, gikk daværende president Eisenhower inn for å danne et militærtindustrielt samarbeid, et kompleks. Det la basisen for å knytte sammen militærindustrien, vitenskapen, tekniske institusjoner, universiteter og omtrent alle andre deler av det økonomiske og sosiale liv. Men han var også oppmerksom på farer ved dette. I sin siste tale som president uttalte han bl.a: ”I regjeringen og departementene må vi være på vakt mot å tilegne oss uberettiget innflytelse, bevist eller ubevisst, gjennom det militær- industrielle komplekset.” Men dette militærindustrielle komplekset er nå en betydelig maktfaktor i USA. USA har et større militærbudsjett enn alle de andre medlemmene i sikkerhetsrådet har tilsammen. Militærbudsjettet utgjør ca 50 % av hver skattekrone.

Eisenhower gjorde, som de ovenfornevnte, pent lite med problemet da han selv satt ved makten. De fleste vil hevde at Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch og Kjell Magne Bondevik, samt tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg historisk sett har vært problemet snarere enn løsningen. Det er kjempebra at de engasjerer seg i kampen mot atomvåpen bare synd de måtte bli pensjonister før de kunne lage et slikt opprop. Og etter at vi har blitt kvitt de kjernefysiske kan vi gå løs på flere og flere våpen for da kan våpenprodusentene lage det verden trenger – mat til de fattige, løse vann- og energimangel, få utdannelse og helse til alle i verden. Og det ville ikke koste halvparten av hva vi i verden bruker på militær budsjetter og våpenindustri.

Offentliggjorte statistikker viser at dagens arsenal av atomvåpen ble utviklet ved bruk av omkring 2070 prøvesprengninger. Til tross for et omfattende arbeid med nedrustning og overvåking, er fortsatt tusenvis av atomvåpen oppskytningsklare. I dag er det omkring 27.000 intakte atomvåpen på verdensbasis og omkring 12.000 av dem er operasjonelle. På det meste – i 1986 – var det i alt 69.000 atomvåpen.

Nordiske Kvinners Fredsmarsj i 1981,1982 og 1983 i Europa, USSR og USA ble latterliggjort og utskjelt. Det er mer enn 25 år siden og først nå tør våre fhv. statministre stå fram samlet og offentlig med sitt NEI til Atomvåpen i Europa Øst og Vest, Nei til atomvåpen i verden og Ja til nedrustning og fred. Det er trist det skal ta så lang tid før topppolitikere tør å reagere og gå imot bl.a. USA. Vi får håpe at oppropet også gjelder for Israels atomvåpen og at Vanunu dermed kan slippes fri fra sin husarrest i Jerusalem.

«Vår felles marsj har vist oss at det er mulig for organisasjonenes representanter i de ulike land i Øst og Vest å arbeide sammen og nå frem til enighet i tidenes viktigste spørsmål: å redde menneskeheten fra å utryddes. Vi henvender oss til De forenede nasjoner og til alle regjeringer, parlamenter og nasjoner, om at de skal handle sammen, som vi har gjort det i vår fredsmarsj 1982. Tiden er inne for regjeringer og parlamenter å ta skrittet fra ord til handling: for nedrustning. Bare sammen kan vi makte det!«

Slaget om livet
får ei förloras!
Det kommer an på oss.
Vi är redan många
som börjat tenka:
Det finns en annan veg!

Aldri, aldri, aldri, aldri ger vi upp.

fredsmarsj82

Israel

”Norway sold 20 tons of heavy water to Israel in 1959 for use in an experimental power reactor.  Norway insisted on the right to inspect the heavy water for 32 years, but did so only once, in April 1961, while it was still in storage barrels at Dimona.  Israel simply promised that the heavy water was for peaceful purposes.  In addition, quantities much more than what would be required for the peaceful purpose reactors were imported.  Norway either colluded or at the least was very slow to ask to inspect as the International Atomic Energy Agency (IAEA) rules required.38 Norway and Israel concluded an agreement in 1990 for Israel to sell back 10.5 tons of the heavy water to Norway.  Recent calculations reveal that Israel has used two tons and will retain eight tons more.”

”After we exposed the sale of the heavy water on Newsnight last August, the government assured the International Atomic Energy Agency (IAEA) that all Britain did was sell some heavy water back to Norway. Using the Freedom of Information Act, we have now obtained previously top-secret papers which show not only that Norway was a mere cover for the Israel deal, but that Britain made hundreds of other secret shipments of nuclear materials to Israel in the 1950s and 1960s.”

”What really happened was this: Britain had bought the heavy water from Norsk Hydro in Norway for its nuclear weapons programme, but found it was surplus to requirements and decided to sell. An arrangement was indeed made with a Norwegian company, Noratom, but crucially the papers show that Noratom was not the true buyer: the firm agreed to broker a deal with Israel in return for a 2 per cent commission. Israel paid the top price – £1m – to avoid having to give guarantees that the material would not be used to make nuclear weapons, but the papers leave no doubt that Britain knew all along that Israel wanted the heavy water «to produce plutonium». Kelly discovered that a charade was played out, with British and Israeli delegations sitting in adjacent rooms while Noratom ferried contracts between them to maintain the fiction that Britain had not done the deal with Israel.

The transaction was signed off for the Foreign Office by Donald Cape, whose job it was to make sure we didn’t export materials that would help other countries get the atom bomb. He felt it would be «overzealous» to demand safeguards to prevent Israel using the chemical in weapons production. Cape is 82 now, tall, clear-headed and living in Surrey. He told us the deal was done because «nobody suspected the Israelis hoped to manufacture nuclear weapons», but his own declassified letters from March 1959 suggest otherwise. They show, for example, that the Foreign Office knew Israel had pulled out of a deal to buy uranium from South Africa when Pretoria asked for safeguards to prevent it being used for making nuclear weapons. It also knew the CIA was warning that «the Israelis must be expected to try and establish a nuclear weapons programme». Just weeks later, however, Britain started shipping heavy water direct to Israel: the first shipment left in June 1959 and the second in June 1960.”

”US was heavily involved in developing Israel’s nuclear capability, training Israeli nuclear scientists and providing nuclear-related technology, including a small research reactor in 1955 under the Atoms for Peace program. Israel developed its nuclear program with the help of Norwegian heavy water and between 1976 and 1985. In early 1968, the CIA issued a report concluding that Israel had successfully started production of nuclear weapons.”

Israel’s Nuclear Weapons

Nuclear Weapons – Israel

BBC – UK helped Israel get nuclear bomb

New Statesman – Britain’s dirty secret

New Statesman – The big threat in the Middle East is Israel, not Iraq

Israeli Weapons of Mass Destruction: A Nuclear Weapon Race in Middle East?

Vanunu’s Fifth Year Of Restrictions Begins And Norway Caves

Vanunu

James Lovelock

lovelock

lovelocko

”Nå må vi må forsøke å redde det som reddes kan, inkludert vår sivilisasjon, og her kan de nordiske landene spille en viktig rolle”, mente den britiske dommedagsprofeten og Gaia hypotesens far, James_Lovelock, da han holdt sitt foredrag om den nødvendige ”økologiske retretten” på et symposium på Blindern til ære for Arne Næss i 2007 hvor han i egenskap av å være den første innehaveren av det nyopprettede Arne Næss’ gjesteprofessorat på Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO holdt hovedforedraget på symposiet.

”Vi hadde et liknende hot house, som det vi nærmer oss nå, for 55 millioner år siden, ifølge geologer ved universitetene i Cambridge og Oslo. Nærmere to terratonn CO2, eller to millioner millioner tonn, ble da sluppet ut i atmosfæren i løpet av kanskje så mye som 10.000 år. Temperaturen steg med 8 grader i tempererte strøk og polarregionene og med 5 grader i tropene. Det tok 200.000 år før klimaet ble det samme igjen. Vi har sluppet ut halvparten av denne mengden bare i løpet av det 20. århundre, og hvis vi fortsetter som vi gjør, vil Jorden selv slippe ut mer enn ett terratonn CO2. Vi har dessuten ødelagt 40 prosent av Gaias regulative kapasitet ved å bruke land til matproduksjon. Dette er grunnen til at jeg er redd for at vi allerede kan ha satt i bevegelse irreversible klimaendringer”, sa Lovelock.

”Det ville ikke hjelpe noe om vi i morgen fikk til et fullstendig kutt i våre CO2-utslipp, snarere ville det forsterke den globale oppvarmingen. Årsaken er at våre CO2-utslipp også inneholder aerosol-partikler, eller forurensing, som gir global dimming (mørklegging), som bidrar til nedkjøling av planeten. Disse ørsmå partiklene forsvinner fra atmosfæren i løpet av få uker, mens karbondioksydet blir der i 50-100 år. Vi er fordømt enten vi fortsetter å forbrenne fossilt brensel eller slutter for brått med det. Vi er i krig med Jorden, og det er ingen blitzkrig vi står overfor”, konstaterte Lovelock.

”Arne Næss var blant de første som så behovet for en etikk som kunne bringe oss tilbake til samhørigheten med planeten vår. Og hadde verden fulgt Brundtlands råd om å utvikle seg bærekraftig da hun anbefalte det for 20 år siden, hadde vi kanskje greid å stoppe klimaforverringen. Nå kan det være for sent”, sa han.

Nå har mottakeren av universitetets første Arne Næss-professorat, James Lovelock, kommet til Oslo med dystre spådommer for jordkloden. Særlig hvis vi fortsetter å tro på Kyotoavtalen. I følge ham er ”Kyoto vår tids Munchen-avtale”. ”Vi visste det ble krig, men politikerne mente alt ville ordne seg”, sier han. Hvis vi kutter alle utslipp i morgen, vil det ikke hjelpe i det hele tatt, sier han, og mener vi er kommet for langt til å snu oppvarmingen av kloden. Han mener at temperatur-økningene på jorden bare vil fortsette og at vi bør investere i løsninger som gjør at vi takler det, i stedet for å bruke tid og penger på å kutte utslippene. I følge ham kom rapporten Vår Felles Fremtid 200 år for sent om tiltakene skulle ha hjulpet.

Lovelock er grunnleggeren av Gaiateorien, som kort fortalt er teorien om at jorden fungerer som en slags superorganisme der alt levende er med på å regulere dens klima. Gaiateorien møtte mye motstand da den først ble presentert i 1979. Sakte, men sikkert er den blitt anerkjent også blant forskere som først avviste den som en New Age-greie.

”Innen slutten av dette århundret vil kun områdene nær polene være beboelige, resten av verden vil ha blitt til ørken”, forklarer han. ”Javisst, vi kan jo fremdeles forberede oss, ikke sant? Men dere i Norge må innstille dere på at det kan komme veldig mange på besøk”, sier Lovelock. ”I Bangladesh bor det 150 millioner mennesker. Hvor skal de flytte når landet oversvømmes?” spør han, og spår at maks én milliard, rundt en sjettedel av verdens befolkning, vil få plass i de levelige delene av kloden om 100 år. ”Folk må flytte, og vi må satse på produksjonen av syntetisk mat. På et eller annet tidspunkt må vi ta innover oss at vi ikke kan slippe inn alle som emigrerer hit, og det er ikke sikkert at det vil gå fredelig for seg”, sier han nå. På et spørsmål om hvor lenge verdens befolkning må finne seg i å leve rundt polene svarer han 200.000 år.

”For 55 millioner år siden skjedde ingen massiv artsutryddelse, fordi livet hadde tid nok til å migrere til kjøligere strøk og bli der til planeten kjølnet igjen. Dette kan skje igjen, og mennesker, dyr og planter er allerede i ferd med å migrere. De nordiske land og områdene nærmest havet i det nordlige Europa, som de britiske øyer, kan bli spart for den verste heten og tørken som den globale oppvarmingen bringer med seg. Dette gir oss et spesielt ansvar til å forbli siviliserte og gi tilflukt.

Vi mennesker er ikke bare Jordens sykdom. Gjennom vår intelligens og kommunikasjon er vi også planetens nervesystem. Vi burde være Jordens hjerte og sjel, og ikke dens sykdom. Gaia-begrepet minner oss om at vi er en del av en levende jord og at vår kontrakt med Gaia ikke bare handler om menneskerettigheter, men også om menneskets plikter”, avsluttet Lovelock til stor applaus i 2007.

I følge Lovelock: ”Før dette århundret er over vil milliarder av oss dø, og de få som overlever vil primært bo i det arktiske området hvor klimaet vil være tålelig.

Lykke til!!!


NATO-krigen, USAs ambisjoner og den norske …

USAs fengselsindustrielle kompleks

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

Militærindustrielle kompleks

Amerikas gulag

Uniforum – Vi er i krig med naturen – og på den tapende siden

Klassekampen : Kritisk terskel

Regner med apokalypse i 2040

Moder Jord tar hevn, og vi må alle betale for våre synder

Apollon: Gaia-teoriens far spår klimakatastrofe før år 2100

James LOVELOCK’s web site

Dette er oppropets tekst:

Sammen for en atomvåpenfri verden

To år har gått siden George Shultz, William Perry, Henry Kissinger og Sam Nunn tok til orde for en atomvåpenfri verden. Senere har president Obama gjort det samme, og statsledere fra mange andre land har sluttet seg til. Alle har vist til konkrete tiltak som kan bringe oss nærmere målet.  De fire amerikanske lederne understreket samspillet mellom visjon og handling: ”Uten den djerve visjonen (om en kjernevåpenfri verden) vil tiltakene fortone seg verken rimelige eller nødvendige. Uten tiltakene vil visjonen fortone seg verken realistisk eller mulig.” Skal samspillet virke, må vi være seriøse både på vegne av visjonen og tiltakene. Vi oppfordrer til det, så sterkt vi kan.
Målsettingen må være en verden hvor ikke bare våpnene, men også anleggene som produserer dem, er fjernet. Alt spaltbart materiale for våpenformål må ødelegges, og all kjernefysisk virksomhet må underkastes streng internasjonal kontroll.

USA og Russland, som har mer enn 90 prosent av verdens atomvåpen, må ta de første stegene. De må redusere sine arsenaler til et nivå hvor også de andre atommaktene kan bli med i forhandlinger om globale begrensninger. Alle avtaler må være balanserte og verifiserbare og gi økt sikkerhet på lavere rustningsnivåer. Inntil videre må vi bygge på gjensidig avskrekking.
Alle typer atomvåpen – også de taktiske – må med i nedrustningsforhandlingene. Vi oppfordrer Russland, som har store lagre av slike våpen, til å akseptere dette.

I dag er det fare for spredning av atomvåpen både til stater, ikke-statlige aktører og terrornettverk. Sistnevnte ønsker seg slike våpen for å bruke dem. Sammen med USA og mange andre land har Norge deltatt i programmer for å sikre og ødelegge våpenmaterialer og ferdige våpen. Det er påtrengende nødvendig med en kraftig økning i bevilgningene til disse programmene.

Etablering av rakettskjold bør unngås, for det stimulerer til opprustning. Atommakter som ikke har et slikt skjold vil treffe mottiltak for å opprettholde den kjernefysiske gjengjeldelsesevnen. Andre frykter at for den som har et skjold er det lettere å bruke sverdet. De planene og programmene som nå er på gang bør derfor underordnes arbeidet for omfattende kjernefysisk nedrustning.

Samtidig som nye forhandlinger settes i gang, må eksisterende avtaler opprettholdes. Det gjelder INF-avtalen, som fjernet mellomdistansevåpen fra Europa, og CFE-avtalen om reduksjoner av konvensjonelle våpen ved den kalde krigens slutt. Det gjelder også de amerikansk-russiske presidentinitiativene fra 1991/92 om tilbaketrekking og ødeleggelse av amerikanske og russiske kortdistansevåpen. Framfor alt gjelder det den kjernefysiske ikke-spredningsavtalen, NPT, som nå er under press. I forbindelse med neste års tilsynskonferanse for NPT er det viktig å bekrefte grunnprinsippene den bygger på: ikke-spredning, nedrustning og fredelig utnyttelse av kjernefysisk energi. Som formann for 7-landsinitiativet kan Norge bidra til å gjøre konferansen vellykket.

Genève-protokollen av 1925 forbød bruk av kjemiske og biologiske våpen. I realiteten var det en konvensjon om ikke-førstebruk. Siden er det inngått avtaler om eliminering av alle slike våpen. I påvente av en liknende avtale om atomvåpen bør det innføres doktriner om ikke-førstebruk også for slike våpen. Ingen våpen volder så store ødeleggelser og lidelser som atomvåpnene. Doktriner om ikke-førstebruk innebærer at atomvåpnene bare har én funksjon: å hindre at andre bruker sine. De har derfor en innebygd nedrustningslogikk: Ingen ville trenge dem hvis ingen hadde dem. USA, Kina, Israel, Pakistan, India, Nord-Korea og andre land som ikke har ratifisert prøvestansavtalen (CTBT) bør gjøre det omgående. Atommaktene bør samtidig forplikte seg til ikke å innføre nye typer atomvåpen.Det må inngås en avtale om stans i produksjonen av spaltbart materiale for våpenformål.

Atommaktene bør overføre overskytende våpenmateriale til IAEA for internasjonal sikkerhetskontroll. Overføringene må være irreversible med sikte på eliminering av alt materiale for militære formål.  NPTs medlemmer har en folkerettslig forpliktelse til å arbeide for kjernefysisk nedrustning (Art. VI). De som står utenfor – Israel, India, Pakistan og Nord-Korea – bør forplikte seg til det samme. Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar. Med mindre de greier å samarbeide, vil ikke en kjernevåpenfri verden være mulig. Problemene kan virke uoverstigelige. Men veien blir til mens vi går, og blir det enighet om reduksjoner til for eksempel ett eller noen få hundre våpen for hver, skapes det en annen verden som åpner for nye muligheter.

Egentlig har vi ikke noe valg. Den beste – og kanskje den eneste – måten å hindre at atomvåpen blir brukt er å fjerne dem.

trialcover

kissinger_05

Posted in Dagens kamp, Klima og miljø | Merket med: , , , , , , , , , , , , , , , , , | 1 Comment »

”Seier og ikke sannhet er målet for etterretning”

Posted by Fredsvenn den juni 5, 2009

I tillegg til den allerede beskrevne uerklærte krigen mot og i Iran sender USA også økonomiskle hitmen og sjakaler, har diplomatisk krigføring med sanksjoner og forbud mot en rekke land. Nylige deklassifiserte dokumenter som etterforskerne Jeremy Bigwood og Eva Golinger har fått fatt i under Freedom of Information Act (FOIA) viser at mer enn 97 millioner dollar fra US Agency for International Development (USAID) har gått til separatistprosjekter, såkalt “desentralisering” og “regional autonomi”, og opposisjonspartier i Bolivia siden 2002. Det er på denne måten at USA forsøker å holde fast på sitt imperium.

Det absurde er at man også i Norge anerkjenner hva USA driver med av kriminell virksomhet, mens man fokuserer på hva dem som står opp i mot USA gjør for noe ”galt”. Det hele et kynisk spill hvor hva som skjer stort sett er irrelevant ettersom det er interessene bak som er det interessante. Menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati blir i dag mer enn noe annet misbrukt til å få gjennomslag for sine ideer på. Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer den neokonservative filosofen Leo Strauss’, mannen som står for det svarteste menneskesyn og de farligste maktbegreper den menneskelige tanke ennå har fostret, teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort.

Den amerikanske regjertingsetterretningsanalytiker Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss, som døde i 1973, hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken. I USA virket Strauss gjennom en karismatisk lærergjerning og et utrettelig forfatterskap, og elevene hans spredte seg etter hvert til alle amerikanske eliteuniversiteter. I samarbeide med Joseph Cropsey ga han ut en stor grunnbok kalt History of Political Philosophy, et verk som overtok den toneangivende plass på de amerikanske studerendes pulter etter George Sabines grunnbok A History of Political Theory. Siden hans død har han blitt ansett for å være en intellektuell far av neokonservatismen i USA.

Shulsky var direktør ved Office of Special Plans (OSP), en Pentagon enhet skapt av Paul Wolfowitz, også kjent som Wolfowitz of Arabia for hans opptatthet av å styrte Iraks Saddam Hussein som det første skritt i en forvandling av hele det arabiske Midtøsten og ansett for å være hovedarkitekten bak Washingtons globale strategi etter den 11. september 2001 med dens kontroversielle forebyggelsespolitikk, og Douglas Feith, og ledet av Feith, som eksisterte fra september 2002 til juni 2003 for å supplere senior Bush administrasjonen offiserer med rå etterretning eller ren løgn (Stovepiping) angående Irak for på den måten å få en unnskyldning for å kunne erklære krig (Rationale for the Iraq WarGuardian articles on the subject):

(se bl.a: Operation Rockingham, Downing Street Memo, Iraq Dossier, Dodgy DossierSeptember Dossier, Operation Mass Appeal, Bush-Aznar memo, Bush-Blair memo, Iraq document leak 18 September 2004, Iraq disarmament crisis, Niger uranium forgeries, Iraqi aluminum tubes order, Alleged Iraqi Mobile Weapons Labs, Plame affair, Opinion on legality of war by UK Attorney General, Yellowcake forgery).

Shulsky ble leder Iranian Directorate (ID), en Pentagon enhet dannet i 2006 for å behandle etterretning vedrørende Iran i kontekst av diplomatiske og militære konflikt mellom USA og Iran og som har blitt sammenlignet med OSP. ID, sammen med Office of Iranian Affairs i Statsdepartementet, har lite annet som mål enn å ødelegge for regjeringen i Tehran.

Shulsky, som var den som trylte frem alle de såkalte bevisene på eksistensen av Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen og forbindelser til terrorgrupper, som overbeviste Tony Blair om riktigheten av et militært angrep, skrev i boken Silent Warfare: Understanding the World of Intelligence, som han skrev sammen med American Enterprise Institutes (AEI) Gary Schmitt, at ”sannhet ikke er målet” for etterretningsoperasjoner, men seier, som passer godt med det straussianske synet på bruken og formidlingen av kunnskap. I et 1999 dokument, Leo Strauss and the World of Intelligence, som også ble skrevet sammen med Schmitt, skrev Shulsky at “Strauss’ syn certainly får en til å tenke på den mulighet at det politiske liv kan være nært forbundet med bedrag. Det antyder at bedrag er normen i det politiske live.”

Straussianerne, som inkluderer nøkkelfigurene blant de neokonservative strateger bak Bush-administrasjonens aggressive utenriks- og militærpolitikk, blir betraktet som en sekt og har tatt Strauss’ forsvar for ”den skjulte sannhet” til seg. Dermed blir løgn og bedrag et legitimt politisk instrument. Leo Strauss hadde tanker om de noble løgner. For at borgerne skal ha borgerbevissthet og være en blanding av herrer og soldatvepser, mente Strauss at filosofer ikke skal si direkte hva de tenker på. Det er for farlig. Filosofene bør i politikken utøve sin innflytelse indirekte ved å finne på noble løgner. Med myten om masseødeleggelsesvåpen får de oss til å gå i krig, som vil si å drepe hundretusener av irakere, myten om det verdensomspennende terrornettverket får oss til å stå som offerlam, mens vi venter på å bli sikkerhetsklarert uten sko og belte.

To andre innflytelsesrike straussianere er Weekly Standards sjefredaktør William Kristol, sønn til Irving Kristol, en av grunnleggerne av den neokonservative bevegelsen, og den høyrekonservative Gertrude Himmelfarb, som har stipendiat i Victorian era litteratur, hvor av begge var sekulære jøder, og Gary Schmitt, grunnlegger, formann og direktør for Project for a New American Century (PNAC), en seks år gammel neokonservativ gruppe, hvis eldre medlemmer omfatter visepresident Dick Cheney og Pentagon-sjefen Donald Rumsfeld i tillegg til et antall andre høytstående utenrikspolitiske embedsmenn. PNACs tidlige forskrifter og etterfølgende brev til president George W. Bush om hvordan krigen mot terrorisme skal utkjempes har i uhyggelig grad foregrepet presis hva administrasjonen har gjort. Kristol fortsetter å støtte Irak krigen, og arbeider for en krig mot Iran også.

En internasjonal Midtøsten-konferanse ble for en tid siden avholdt i Annapolis, Maryland. Dette er første gang siden 2000 at man forsøker å forhandle fram en fred mellom Palestina og Israel, noe som gjør dette til en prestisjetung affære for president Bushs administrasjon. Men målet er synlig ikke å få rettferdig fred i regionen. Det har vært drøssevis av lignende konferanser. Heller ikke ser det ut til at Israel vil gi slipp på noe uten å bli tvunget til det, noe som ikke synes til å skje. Eksperter er langt fra optimistiske vedrørende konferansen. Især pga at det hele heller ser ut til å være en forberedende affære for krig mot Iran. USA håper et resultat av konferansen vil bli en moderat arabisk allianse i mot Irans innflytelse i regionen, men også til dette er analytikerne skeptiske. President Mahmoud Ahmadinejad har kritisert den USA-finansierte konferansen for kun å være et ledd i den zionistiske konspirasjonen.

Condoleezza Rice og Robert Gates besøkte regionen på rundt samme tid for å vinne støtte for USAs politikk i Irak og sette fokus på forholdet mellom Israel og Palestina. I følge Rice og Gates skal den militære hjelpen hjelpe til med å møte den negative innflytelsen fra al-Qaeda, Hizballah, Syria og Iran. I deres taler til de sunni arabiske regimene talte de om en blokk av land og bevegelser ledet av shia persiske Iran og at man måtte støtte Irak som en buffer mot Iran eller leve under Tehrans voksende skygge. Saudi Arabia har nylig gitt sin støtte til en Midtøsten fredskonferanse foreslått av Bush.

I en pause fra den historiske israelske motstanden til USAs våpensalg til Saudi Arabia, sa Ehud Olmert nylig at Israel forsto Washingtons plan om å støtte state-of-the-art weapons til Saudi Arabia som en motvekt til den iranske innflytelsen. Irans utenriksminister på sin side beskyldte USA for å forsøke å skape frykt og splittelse i Sørvest Asia og den iranske forsvarsministeren Mustafa Mohammad Najjar sa USA forsøkte å ”skape en falskt våpenkappløp for på den måten å få deres store våpenselskaper til å overleve”, og tilføyde at han ikke så det som en trussel, men som en videre utvikling av den islamske verdenens våpenforsvarsutvikling.

Forholdet mellom Israel og USA har utviklet seg fra støtte til dannelsen av et jødisk folkehjem i 1947 til et uvanlig forhold som forbinder et lite men militært mektig Israel med USA. For USA er Israel en hovedalliert som ikke deltar i NATO. I 2006 mente 44 prosent av amerikanerne at USA tilpasselig støttet Israel, 11 prosent mente at det var for lite og 38 prosent mente at det var for mye. USA økte nylig støtten til Israel med en gavepakke på mer enn 30 milliarder dollar over de neste 10 årene, noe som vil si en økning på 25 prosent, en støtte Barack Obama fult ut støttet.

Bush administrasjonen økte samtidig sin støtte til det monarkistiske diktaturet Saudi Arabia, en våpenhandel verdt minst 20 milliarder dollar, inkludert rakettforsvarssystemer og skip, og fem andre oljerike gulfstater, Gulf Cooperation Council (GCC) landene United Arab Emirates, Kuwait, Qatar, Bahrain og Oman, så vell som en ny 10-års militærpakke til Egypt på 13 milliarder dollar. Dette for å forsterke sine allierte i regionen og møte Irans voksende innflytelse. Dette på tross av at private Saudi borgere gir millioner i dollar til sunni opprørere i Irak og mye av pengene blir brukt til å kjøpe våpen, inkludert skulder antiluftsskytsraketter.

Den saudiske regjeringen benekter at penger fra deres land blir sendt til irakiske opprørere, noe en rapport fra Iraq Study Group (ISG), også kjent som Baker-Hamilton Commission, et tipersons bipartisanspanel utvalgt av den amerikanske kongressen i 2006 for å analysere situasjonen i Irak og foreslå politiske vedtak, kan bekrefte at skjer. Flere lastebilsjåfører intervjuet av Associated Press (AP) beskrev at de transporterte bokser av penger fra Saudi Arabia til Irak, penger som ble gitt til opprørere.

På mange måter kan det hele sees på som en ny kald krig. I følge Stockholm International Peace Research Institute har den globale utgiftsmengden til det militære har økt med mer enn 37 prosent i det siste tiåret, og dermed nådd opp til 1.2 trillioner dollar i 2006. Av dem som mottar våpen fra USA er land i Vest Asia, Japan og Taiwan. Når det kommer til Russland er det India og Kina, og i den nyere tid Algeria og Venezuela som er de største forhandlerne. Som motsvar til USAs støtte til Israel og gulflandene, Egypt og Jordan, solgte Russland nylig 250 langdistanse Sukhoi-30 bombefly og 20 oljetankere til Iran.

Russland, som i de siste årene med Putin har blitt styrket, har økt sin våpenproduksjon og eksport. I følge Putin ikke aller minst for å  forsvare seg mot potensielle angrep, samt for å motstå politisk press fra utlandet. Putin foreslo tidligere i år at Russland unilateralt skulle trekke seg fra Treaty on Conventional Forces in Europe (CFE), en avtale laget i 1990 mellom de daværende 22-medlemmene av NATO og den tidligere Warsawa pakten for å styrke våpenkontrollen i Europa, ettersom dette ville være i Russlands beste interesse ”frem til alle NATO landene ratifiserer den og begynner å følge den opp, slik Russland har gjort unilateralt.”

Iran lanserte sitt eget våpenutviklingsprogram under Irak-Iran krigen, som et tilsvar på USAs våpenembargo, og har siden 1992 har landet produsert sine egne tanks, væpnede personal kjøretøy og raketter. Nylig har Iran presentert sin nye 2.000lb ”smart” bombe og har begynt å produsere sitt eget jetfly kjent som Azarakhsh, som betyr lynet. Iran testskjøt i fjor en ”ultrahorisont” rakett, to mektige torpedoer og en Fajr-e Darya rakett som kan unngå radarer og treffe flere mål samtidig gjennom å bruke multiplum bombehoder under store militære manøvre i den persiske gulf.

Antivestlig propaganda er det som klinger best hos den russiske befolkningen. Dette selv om den stadig større diplomatiske kontakten mellom USA og Russland kan tyde på bedre samarbeid, men så er jo politikk en sport som hovedsakelig går utover den sivile delen av befolkningen og den svake part.

Nashi, som på russisk betyr Vår! er en russisk ungdomsbevegelse, offisielt annonsert av Vasily Yakemenko, leder av den pro-Putin ungdomsbevegelsen Walking Together den 1. mars 2005, med åpningskonferanse den 15. april 2005. Den ble satt opp som en reaksjon mot Ukrainas oransjerevolusjon i 2004, hvor ungdomsledede gatekamper hjalp til med å gi presidentskapet til den pro-vestlige kandidaten Viktor Yushchenko, som var uformell leder for Our Ukraine Bloc, Blok Nasha Ukrayina, NU.

I Venezuela har Hugo Chavez, som ble forsøkt veltet i 2002 av den venezuelske handelsminister Pedro Carmona, som ble installert som interimspresident i 1 dag, fra den 12.-13. april, med støtte fra Bush administrasjonen og CIA som orkestrerte kuppet, kommet til makten og det har blitt dannet et interessant samarbeid mellom Venezuela, Iran og Russland, som for kun kort tid siden truet med veto når det kommer til spørsmålet om Kosovo, en provins i Serbia, som har vært styrt av NATO og FN siden 1999. Kosovo er historisk sett en del av Serbia, men en overveldende del av befolkningen er albanere, som ønsker selvstendighet eller gå sammen med Albania for på den måten å skape et større Albania.

Det at Obama – og resten av Vesten – nå forsøker å bli godvenner med muslimene – les: sunniene – og da i sær Tyrkia – akkurat som om Tyrkia ikke helt fra tiden etter folkemordet på blant annet pontere, armenere og assyrere har vært en nær venn av USA, Israel og resten av Vesten – er ikke noe merkverdig tatt denne geostrategiske tenkningen tatt i betraktning. Det dreier seg om lite annet enn det sedvanlige – det å få krigen i Irak til å bli en regional kamp mellom shia og sunni. Man slo to fluer i et smekk under Irak-Iran krigen. I følge den amerikanske Pulitzer Prize vinnende New Yorker magazine journalist og Washington DC. baserte forfatter Seymour Hersh støtter USA, Libanon, Saudi Arabia og Israel sunni terroristgrupper slik som Fatah al-Islam i hele Sørvest Asia i sin kam mot shiaene.

Det å diskutere hvor vidt det blir krig mot Iran eller ikke er en nokså absurd diskusjon tatt i betraktning at den krigen har startet for lenge siden. USA og etablissementet i Washington har for lengst tatt opp kampen. Faktisk må man, tatt i betraktning USAs voldsomme aggresjon rundt om i verden, regne med at USA kontinuerlig har vært i krig mot Iran for å oppnå og styrke sin hegemoniske makt.

I følge Chomsky er Obamas og Clintons høyrøstede glansnummer overfor palestinerne – at Israel ikke skal få bygge ENDA flere hus for bosettere – et fullstendig utilstrekkelig skritt i retning av å gjenreise palestinernes rettigheter. Israels kvelning av palestinerne skjer på SÅ mange forferdelige måter, at det de sier om bosettingene monner veldig lite. Andre glansnumre er stengningen av Guantanamo og slutt på waterboarding. På Guantanamo sitter visstnok kun omkring 1 % av de fangene amerikanerne holder ”overseas”. De har store fangeleire i Afghanistan og Irak, og framfor alt fortsetter USA med den ”outsorcing” av fangebehandling til land som er velkjent for tortur, som landet har drevet i flere tiår.

Change, Change, Change sto det å lese da Obama kom inn som president i USA. Alle fikk – på lik linje med 911 – dette med seg. Men hva forandringen består i er ennå uklart. En forandring er uansett at man går gått bort fra grønnsaken Bush til den meget dyktige retorikeren Obama. Dette ble vi ikke aller minst påminnet om under Obamas nylige besøk til Egypt. Men hva som er sant/usant – nytt/gammelt – ja, det er uklart.

Armenerne føler seg skuffet ettersom også Obama feiger ut når det kommer til anerkjennelsen av folkemordet mot armenerne. Dette på grunn av at Tyrkia, som blant annet var mellomland for over 70 prosent av våpnene som gikk til å ødelegge Irak, er en langt viktigere geostrategisk makker – for både USA og Israel. Hva som i praksis vil skje med palestinerne vil vise seg i fremtiden. Hittil ser det kun ut til at Obama kun følger opp om en politikk som begynte under Bush administrasjonen om å splitte saudiere og iranere, sunnier og shiaer – en kamp ingen av dem har noe som helst å tjene på foruten USA som ønsker å beholde kontrollen over regionen.

Armenia

Hvem sine terrorister?

Hva nå med Iran?

En verden i konflikt

Movement to impeach George W. Bush

The Prosecution of George W. Bush for Murder

85490605WM003_PROTESTS_MARK

strauss-2006

strauss neoconservatives22il

strauss same_old_storyF

strauss neocons

strauss_496b8df889

strauss-is-peace

straussbush

straussdeception6

straussglobalist_large

strausssmall

truth_-_kissinger

truthblair_war_criminal

straussTheObamaDeception

straussdeception

«All war is based on deception.» — Sun Tzu, The Art of War

«There is nothing new in a government lying to their people to start a war. Indeed because most people prefer living in peace to bloody and horrific death in war, any government that desires to initiate a war usually lies to their people to create the illusion that support for the war is the only possible choice they can make.»

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Irak - Land og krig, Iran, Latin Amerika, Ny kald krig | Merket med: , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Leave a Comment »

Dagens Sørvest Asia

Posted by Fredsvenn den april 27, 2009

Armenia, vårt kjære Armenia – aldri kan du bli som før – men sammen kan vi skape noe nytt. Armenia, landet hvor Arken la til strand, Noas hjemland og Edens hage, kan ikke få tilbake de territorier som gjennom barbarisk drap, plyndring og ødeleggelse har blitt det fratatt. Det vi trenger er å kaste ut amerikanerne og andre inntrengere, avsette våre despoter og diktatorer, samt å samle regionens nasjoner i et føderalt system som fungerer som en samorganiserende organisme. Armenere må få bo i Jerusalem og i alle andre land i regionen i fredelige og ordnede forhold. Og det samme bør gjelde for samtlige folk i regionen – også kjent som sivilisasjonens vugge. Sammen er vi sterke. Fred, demokrati og menneskerettigheter er derfor nødvendig. Folkemordet de pontiske grekere, assyrere og armenere må anerkjennes, Israels vold mot sine naboer og det pågående folkemordet mot Iraks minoriteter må opphøre umiddelbart!

Lar vi denne vold og maktbruk fortsette vil den snart også rette seg mot Armenia. De kurdiske militser som nå ekspanderer det kurdiske territoriet blir støttet av Vesten, der i blant av USA og Israel, i deres grusomme og barbariske kamp for makt og kontroll over regionen. Under vil dere se en tekst om hva som har skjedd med irakisk kunst og kultur. Husk at dette er etter at Saddam har sittet med makten og gått til krig mot Iran i 8 år, som Vestens mann, deretter Golfkrig, sanksjoner og enda en krig. Land har blitt pulverisert og kulturen ødelagt. Millioner av mennesker har blitt drept og millioner av mennesker har blitt tvunget på flukt.

Armenerne, befolkningen i Urartu, Mitani og Kura Araxes, for ikke å glemme bystaten Urkesh, de protoarmenske hurri-uratuerne, ga liv til samtlige sivilisasjoner, der i blant sumererne og deres etterkommere. Går vi langt tilbake er vi alle brødre og søstre. Dette er våre folk, uansett om de snakker semittisk eller indoeuropeisk, for ikke å glemme kaukasisk. Det bilingvistiske armenske språk består ikke aller minst av protoarmenere og frygere, som fylte Europa med ledere og som ikke minst var med på å skape den greske sivilisasjon, som har betydd så mye for Europa. Vi blir nå nødt til å stå sammen med våre kjære i denne så tøffe tid. Men det først og fremst både er og blir Sørvest Asia som er vår region. Derfor – Lenge leve!!!

Kjære armenere i Norge. Det er en hard og kynisk tid vi lever i. Folk er deler av større spill som de ikke selv kan styre. Men dette er jo ikke noe nytt. Også armenerne både var og ennå er ofre for et slikt spill. Det er ikke for ingenting at sitatet «Hvem i dag husker vell armenerne, hvem vil i morgen huske jødene» (i kortversjon) ennå huskes og brukes i vår samlede kamp for å få folk til å anerkjenne den urett som ble utført mot vårt folk. Og, kan det nevnes, blir denne urett utført mot palestinerne, og da medregnet befolkningen i Gaza, for ikke å glemme de kristne og andre minoriteter i Irak, som rent faktisk har det enda verre enn palestinerne, men som har blitt glemt og unndratt oppmerksomhet fra den norske offentlighet som tenderer å se på kurderne som Sørvest Asias kulturelle arvinger og fremtidige håp. Historieløshet er visst en svakhetmennesker i mellom.

På engelsk:

What Turkey did to the Armenians in 1915 and indeed in the decades and centuries before that was an act of criminal racism. We were massacred because we were racially and religiously different than the Turks.

I don’t think it’s very realistic of us to expect the U.S. and even Norway to accept what happened as Genocide because they both have their own skeletons hidden in their closets. If the U.S. calls the Armenian Genocide for what it is then what will it call it’s own massacring of millions of Native Americans? If Norway calls the Armenian Genocide a «Folkemord» then what will it call it’s centuries of atrocities against the Native Sami people, not to mention the gypsies? This is a simple matter of when you live in a glass house, you don’t throw stones at your neighbor.

What we have to do as Armenians and citizens of this world is not just fight for the recognition of our Genocide but come together with others around the world who suffered a fate like ours and fight together for the recognition off all genocides and other cases of criminal racism that have happened on any scale around the world.

What we should fight for is justice worldwide so we can prevent further genocides from happening and maybe then, when we have a more peaceful world, where governments and countries are more accountable and transparent about their past, can we see the Armenian Genocide recognized worldwide.

Do not forget that as the Armenians were being killed in 1915, the Turks also killed Assyrians, Chaldeans and Greeks by the hundreds of thousands. Even today there are genocides being committed in Darfur and since the 2003 2nd gulf war in Iraq over a million Iraqis have lost their lives, can we not call that a Genocide? What about the Uprooting of the Palestinians from their lands and their forced exodus into other countries where they have been subjected to humiliation, degradation and annihilation of their rights and identity as a people and a country. The list is too long and painful and unless we do something soon the risk of seeing such acts of racism and will surely happen again, even to our own people.

kingdom-060509_cdavidson_cpd_tipd_armenia_022

kingdom-armenia_thumbnail2

kingdom-mount_ararat

kingdom-armenia_000

kingdomarmenia-crop-copy

kingdom-of-urartu-map

kingdom-armenia_4th_century

Armensk sivilisasjon

Armenia – I stormaktenes hender

Armenia

Armenia – Folkemord

Anerkjenn folkemordet på armenerne nå!!!

Armenia – Kulturelt folkemord

Urkesh an Overview

Outer Fertile Crescent lores

Det armenske spørsmål

Orphan Pamuk – Armenia

ADL og folkemord

Stephen Hawking – Israel

Jimmy Carter – Israel

Armenernes plass i verden

In Sumerian mythology, a me (Sumerian, conventionally pronounced [mɛ]) or ñe [ŋɛ] or parşu (Akkadian, [parsˁu]) is one of the decrees of the gods foundational to those social institutions, religious practices, technologies, behaviors, mores, and human conditions that make civilization, as the Sumerians understood it, possible. They are fundamental to the Sumerian understanding of the relationship between humanity and the gods.

According to Sumerian mythology, Enki also assisted humanity to survive the Deluge designed to kill them. In the Legend of Atrahasis, Enlil, the king of the gods, sets out to eliminate humanity, the noise of whose mating is offensive to his ears. He successively sends drought, famine and plague to eliminate humanity, but Enki thwarts his half-brother’s plans by teaching Atrahasis about irrigation, granaries and medicine. Humans again proliferate a fourth time. Enraged, Enlil convenes a Council of Deities and gets them to promise not to tell humankind that he plans their total annihilation. Enki does not tell Atrahasis, but instead tells the walls of Atrahasis’ (a.k.a. Utnapishtim or Ziusudra) reed hut of Enlil’s plan, thus covertly rescuing Atrahasis by either instructing him to build some kind of a boat for his family, or by bringing him into the heavens in a magic boat. After the seven day Deluge, the flood hero frees a swallow, a raven and a dove in an effort to find if the flood waters have receded. On the boat landing, a sacrifice is organized to the gods. Enlil is angry his will has been thwarted yet again, and Enki is named as the culprit. As the god of what we would call ecology, Enki explains that Enlil is unfair to punish the guiltless Atrahasis for the sins of his fellows, and secures a promise that the gods will not eliminate humankind if they practice birth control and live within the means of the natural world. The threat is made, however, that if humans do not honor their side of the covenant the gods will be free to wreak havoc once again. This is apparently the oldest surviving Middle Eastern Deluge myths.

Armensk kulturhistorie og duduk

Kamp for land i Sørvest Asia

Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!

De kristne i Irak trenger deg nå!

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Fra konflikt til forsoning

Nok er nok – Fred mellom folkene NÅ!

Ingen pokal å hente

Some of our story

Armenernes plass i verden

Folkemordet på armenerne

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

God påske! Gled dere!

Våre årstider II

Ødeleggelse av den irakiske sivilisasjon

Verdensorganisasjonen for kultur og forskning, UNESCO, som fryktet at en krig i Irak ville ødelegge uerstattelige kulturminner fra et av verdens mest interessante historiske områder ba før invasjonen både USA og Irak om å ta hensyn til kulturminnene i Irak ved en eventuell krig. Ur, som eksisterte 4000 år f.vt., og sies å være verdens første by, og andre historiske byer som Babylon og Nineveh, ligger alle i dagens Irak, som ofte kalles sivilisasjonens vugge.

Pentagon ble på forhånd også orientert om Haag-konvensjonen fra 1899 og 1907, Geneve konvensjonen fra 1949 og dets to protokoller, samt Haag konvensjonen fra 1954 om bevaring av kulturell eiendom under væpnet konflikt, som forbyr ødeleggelse av verdens kulturarv i krig, samt denne konvensjonens to tilleggsprotokoller. og som

Flere måneder før angrepet på Irak hadde amerikanske arkeologiorganisasjoner og FNs kulturorganisasjon UNESCO møter med tjenestemenn i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon, som fikk informasjon om Iraks historiske og kulturelle skatter.

Da amerikanerne invaderte Irak i 2003 utnyttet kriminelle raskt den kaotiske situasjonen til å plyndre museer og arkeologiske utgravninger og Irak ble kastet ut i lovløshet og kaos. Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.

Lederen av American Academic Research Institute (AAI) i Irak, professor McGuire Gibson ved University of Chicago, som før, under og etter krigen i Irak i 2003 gjorde de amerikanske lederne oppmerksom på at Irak er et skattekammer for arkeologer og rommer sporene fra menneskehetens tidligste sivilisasjoner ble overrasket over at ikke amerikanerne beskyttet stedene, var med i en gruppe som på flere møter med Pentagon la fram lister over fornminner og steder av arkeologisk betydning, utgravningsfelt og bygninger med kulturskatter. Spesielt ble det lagt vekt på å beskytte nasjonalmuseet i Bagdad.

”Først skrev jeg til utenriksministeriet i oktober 2002 – nesten et halvt år før krigen – og advarte dem om faren for plyndringer av nasjonalmuseet og de arkeologiske utgravningene. Så, da det for alvor begynte å trekke opp til krig, reiste jeg til Pentagon og ga dem en liste over 150 viktige utgravninger og mer enn 100 bygninger så de ikke skulle bli truffet ved en fejl.” Da de amerikanske troppene i begynnelsen av april 2003 nærmet seg Bagdad skrev han igjen til militæret og minnet dem om at de skulle passe på skattene, og da byen falt, og Gibson stadig ikke hørte noe fra militæret, skrev han den 9. april til journalister i byen og ba dem sjekke situasjonen omkring museet. Men da var det for sent.

Plyndringen av det irakiske nasjonalmuseum og dets enestående samling av islamske og preislamske skatter begynte dagen etter. Ingen vet hvor mye som ble tatt, men den offisielle opptelling er omkring 15.000 gjenstander og hertil kommer omfattende ødeleggelser av mange av de resterende gjenstandene. Alt dette i følge Gibson mens amerikanske tropper satt 50 meter borteog bevoktet et veikryss.

I følge Gibson, som mener det som skjedde i Bagdad ”var det samme som om amerikanske soldater skulle ha stått utenfor museet i Kairo og sett på at tyver tok med seg Tut-Ankh-Amons gravskatter eller mumier”, har dette vært en av verdenshistoriens største tragedier. Flere historiske minnesmerker har gått tapt enn noen gang tidligere i moderne tid.

Men plyndringen av museet og daværende forsvarsminister Donald Rumsfelds ufølsomme bemerkning om at ”stuff happens” rystet mange. Men som Oriental Institute Museum på University of Chicago, hvor McGuire Gibson også er professor, viste på en utstilling med tittelen Catastrophe! The Looting and Destruction of Iraq’s Past så var plyndringen av nasjonalmuseet i Bagdad kun toppen av isberget når det gjelder ødeleggelsen av Iraks rike kulturskatter. Langt verre var plyndringen av de tusenvis av arkeologiske utgravninger rundt om i Irak.

I følge Gibson har i hovedsak de fleste av de sumeriske hovedstedene, en sivilisasjon i Mesopotamia, som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i det nåværende Irak, midt i den såkalte sivilisasjonens vugge, som strekker seg 3.000 år bakover i historien og som man anser for å være sivilisasjonens vugge, gått tapt.

Gibson uttalte i forbindelse med utstillingen til den danske avisen Politiken at ”Irak er ikke bare hvilket som helst land. Det er her, selve den menneskelig sivilisasjon oppsto. Det er her, vi har de første byer. Det er her ideen om at en time har 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto.”

I følge professor Gil J. Stein, som er leder av det orientalske instituttet, forsøker disse forskerne å ”vekke verden og gjøre det klart at det som skjer ikke er noe mindre enn ødeleggelsen av våres felles røtter. Irak er ikke bare et hvilket som helst land. Det er her selve den menneskelige sivilisasjon oppsto. Det er her vi har de første byer. Det er her ideen om en time på 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto. Selve hjulet ble oppfunnet i Irak.” Arkeologer har pekt på at irakiske skatter er verdens mest verdifulle.

I følge Stein har alle hørt om plyndringen av museet, ”men de fleste aner ikke noe om plyndringen av de arkeologiske stedene selv om den er langt mer katastrofal. Når det gjelder museet var det selvfølgelig tragisk hva som forsvant, men vi vet jo hva det dreide seg om. Det er fotografier og tegninger og opptegnelser av det. Så vi mistede gjenstandene, men bevarte dataene. Men med plyndringen av utgravningene er det omvendt. Det kan være at de gjenstander de finner og selger dukker opp senere, men selv så er de nesten verdiløse ettersom vi ikke vet hvor og hvordan de ble funnet. Og uten kontekst er det bare en kjønnsmessig ting, som ikke hjelper oss med å forstå fortiden.”

Man trenger ikke å vite mye om fortidsminner for å fatte hvor galt det står til i Irak. Plansje etter plansje på utstillingen viste bilder av utgravningene før krigen og i dag, og visste man ikke at det dreide seg om samme område så ville man ikke ane det. Etter plyndringene, som primært ble foretatt av lokale irakere som desperat forsøkte å tjene noen få dollar, minner områdene om en krigssone etter et heftig bombardement; fullkommen øde, med hundrevis av kratere hvor det har blitt gravd etter arkeologiske skatter. Eller som det ble skrevet i katalogen om de gamle sumeriske byer: ”De blir totalt ødelagt, forvandlet til månelandskaper. De destruerer templene, palassene og husene i disse byene langt mer effektivt enn noen erobrer noensinne kunne ha gjort.”

Ingen kjenner det fulle omfang av plyndringene, men ved å sammenligne satellittbilder fra før og nå anslår arkeologen Elizabeth Stone fra Stony Brook University i sin artikkel i katalogen i forbindelse med utstillingen at omfanget av de nye plyndringene er ”mange ganger større enn alle arkeologiske utgravninger som noensinne har blitt foretatt i det sørlige Irak – og må ha inkludert hundretusener av leirtavler, mynter, segl, statuer, terrakotta, bronse og andre gjenstander.”

Ifølge The Independent er det sannsynligvis tale om en velorganisert bande som systematisk har sendt de irakiske skattene ut av landet. I en operasjon ledet av irakiske og britiske sikkerhetsstyrker lyktes det ifølge The Independents korrespondent i Basra, Kim Sengupta, å få fatt i omkring 230 gjenstander. En organisert bande bak plyndringene var på vei til å smugle de verdifulle tingene ut av landet for å selge dem til private samlere i Sørvest Asia og Vesten, men i stedet fikk sikkerhetsstyrkene fatt, ikke kun på antikvitetene, men også på syv medlemmer av banden.

En vurdering, som McGuire, som så plyndringene allerede da han fløy over noen av utgravningene i et helikopter i mai 2003, og var rystet over omfanget, er fullkommen enig i. I følge ham: ”Det veltet jo med dem – alene i Umma var det vel mer enn 200 mennesker; det var som å kikke ned på en maurtue.” Og selv om der ennå ikke har blitt tatt nye satellittfotografier i år så er han ikke i tvil om at plyndringene fortsetter. ”De vakter som vi har ansatt til å beskytte våres utgravning ved Nippur – den religiøse hovedstad i det gamle Mesopotamia – sier at det stadig blir plyndret overalt og det samme hører vi fra irakerne”, sier han.

På tross av omfanget er det imidlertid skrevet veldig lite om plyndringene i Irak, blant annet på grunn av de store sikkerhetsproblemene ved å reise uten for Bagdad for journalister. Ikke minst derfor håper Oriental Institute at deres utstilling vil sette mer fokus på problemet – og føre til at det blir satt en stopper for det. ”Det er en klisje, men det er virkelig hele verdens kulturelle arv som der er gjemt i Irak. Og den forsvinner for øynene på oss”, sier Stein, som fortsetter med å si at ”Og det verste er at den inntil nå har vært ekstremt velbevart.” For selv om Irak grunnleggende er et stort arkeologisk sted – ifølge McGuire er det mer enn 10.000 registrerte steder, men han anslår, at det virkelige tallet er langt over 100.000 – har skattene inntil de senere år vært stort sett uberørte.

Området har været krigsskueplass utallige gange i historien og landet har blitt invadert av alle fra perserkongen Kyrus den Store over Alexander den Store til mongolene på 1200-tallet, men på grunn av den avsides beliggenhet og mangelen på monumentale ruiner har de begravde skattene stort sett forblitt uberørte. Faktisk hadde Irak inntil den første Gulfkrigen en lang og stolt tradisjon for å beskytte sine kulturskatter. Fra 1936 til 1991 var det ifølge Geoff Emberling, som er direktør for museet på Oriental Institute, stort sett ingen plyndringer eller illegale utgravninger.

I følge Emberling er det mye man kan si om Saddam, ”men inntil sanksjonene og krigen la alt i grus gjorde Irak en fabelaktig innsats for å bevare sine skatter”, siger han. I en tale fra 1979 erklærte Saddam Hussein at ”antikviteter er det mest verdifulle i Irak.” Og selv om Saddam ifølge Emberling hadde sine skumle politiske formål og forsøkte å bruke de oldgamle konger Hammurabi og Nebukadnesar til å rettferdiggjøre sine kriger så hadde Irak under hans regime en av Sørvest Asias best fungerende arkeologiske strukturer. Plyndring var stort sett ukjent – og ble straffet med døden. Først etter at den første Golfkrigen og de internasjonale sanksjonene la den irakiske økonomien i ruiner begynte plyndringene.

I katalogen til utstillingen kaller John M. Russel fra Massachusetts det en av historiens største ironier at samtidig med at ”Irak var underlagt det strengeste sanksjonsregime noensinne, ble titusener av irakiske antikviteter solgt helt åpent på det amerikanske marked. Plyndringene fant især sted i den sydlige del av landet hvor det internasjonale samfunn forbød Irak å patruljere i luftrommet, men i takt med at Irak fikk flere penger i forbindelse med olje for matavtalene på slutten av 1990-tallet fikk myndighetene atter midler til å hyre vakter og gjenoppta utgravningene. Men det var en kort respitt. ”Den dag krigen begynte i 2003 forsvant vaktene og plyndringene begynte for alvor”, sier McGuire. ”Samme dag. Og fra den tid har det foregått.”

Geoff Emberling har flere ganger blitt invitert til å holde foredrag for tropper som var på vei til Irak for å forklare dem hva de kan gjøre for å hjelpe til med å bevare landets fortidsminner. I følge ham er det lett å demonisere militæret, men det er mer komplisert. De vil gjerne gjøre det riktige, men har bare ikke vært gode til det”, siger han, og fortsetter med å hevde at ”Selv plyndringen av nasjonalmuseet skyldtes mer mangel på koordinasjon enn ond vilje.” En av plansjene i Oriental Institutes utstilling henviser til Gilgamesh, det store babylonske helteepos, som ble gjenoppdaget på 1800-tallet ved utgravninger i Irak. I det oldgamle dikt hylles Gilgamesh som en av ”de store konger” blant annet fordi han er vokter over de gamle byer og monumenter, som skal vedlikeholdes og bevares.” Folkene bag utstillingen er høflige nok til ikke at utpensle budskapet ytterligere, men McGuire kan ikke dy seg: ”Det kunne vi lære noe av”, sier han og ryster på hodet. ”Det er en skamplett.”

I følge arkeologer og andre eksperter bidro ikke det amerikanske militære nærværet til å sikre Babylons siste skatter. Snarere tvert imot. Den lovløsheten og de ustabile forholdene som hadde startet på 1990-tallet nådde et kritisk nivå i etterkant av invasjonen da det hersket en plyndringskultur som man sjeldent har sett maken til.

Pentagon hadde på forhånd blitt orientert om disse konvensjoner og protokoller og USA hadde fått laget i stand en liste over de 20 viktigste kulturminnesamlingene de skulle beskytte, noe de ikke gjorde. Det eneste stedet USA fysisk beskyttet etter invasjonen var oljeministeriet. Plyndring av arkeologiske steder og regionale museer fortsatte på tross av at det under internasjonal lov var USAs ansvar som okkupasjonsmakt å forsvare kulturelle steder.

Nasjonalmuseet i Bagdad hadde 170.000 gjenstander fra det gamle Mesopotamia, som ofte har blitt kalt sivilisasjonens vugge.  Det har stort sett vært stengt de to siste tiårene på grunn av krig og usikkerhet. Amerikanernes ankomst har ikke forandret noe på det. Også under 12 år med sanksjoner mot Irak ble gjenstander smuglet ut. Men tapet kan ikke sammenlignes med raseringen av de historiske samlingene som er skjedd de siste dagene, mens Irak har vært på amerikanske hender.

Flere dusin utgravningsplasser, hovedsteder i gamle kongedømmer, har blitt ødelagt. Selve Babylon, med Babels tårn og hvor kong Nebuchadnezzar II (630-562 f.vt.) bygde sine hengende hager, som var blitt bygget delvis opp igjen som et museum av Saddam Husseins regime, ble omgjort til en forlegning for 2.500 amerikanske og andre utenlandske soldater. USA brukte bulldosere for å bygge en landingsplass for helikoptre på toppen av flere tusen år gamle ruiner.

I følge Lukasz Oledzki, en polsk arkitekt som bor i Irak og som har blitt ansatt av de polske styrkene som har base i Babylon kan man se ”rester på begge sider av den asfalterte plassen. Man kan se gamle potteskår på begge sider av plassen. Jeg vet at de ødela noe fra 600-700-tallet f.vt.” Å plassere en hær på toppen av et arkeologisk utgravingsfelt er absurd. De skulle aldri fått lov til å gjøre dette.

I fjor het det seg at organisasjonen World Monuments Fund, som plasserte Irak på sin liste over verdens mest truede historiske steder i 2006 og 2008, og de irakiske myndighetene skulle forsøke å bevare restene av Babylon. Amerikanske myndigheter har gitt nærmere 5 millioner kroner til prosjektet (nærmest ironisk). Irakiske spesialister skal nå få opplæring i moderne kartleggings- og restaureringsteknikker. Det planlegges også å etablere en nasjonal database for kartlegging og administrering av landets flere tusen kulturminner.

Iraks Nasjonalmuseum har nå fått omkring 4.000 av omkring 15.000 stjålne gjenstander, som ble stjålet de tre første dagene etter at den amerikanske hæren rykket inn i byen, tilbake. Alt i alt mener man at omkring 20.000 uvurderlige ting har blitt stjålet i tiden etter amerikanernes invasjon. Langt fra alt forventes funnet igjen, og forferdelig mye er ødelagt, især i utgravningene. ”Noen gjenstander har til og med kommet så langt som til USA”, sa Iraks nasjonalmuseums styreformann Abdul Aziz Hameed.

Når nå en del av de mange stjålne tingene gjenfinnes betyr det ikke at de med det samme kommer tilbake til gjerningsstedet. Det er omstendelig og kostbart overhodet å finne ut av hvilke museer, utgravninger og tidsepoker gjenstandene hører hjemme i. Men kun det å ha funnet noen av tingene vekker glede i Irak.

Kunstskattene i Irak er av verdenshistorisk interesse å ta vare på. Situasjonen i Irak krever nå at flere enn irakerne selv arbeider med å samle kunsten. Dette gjorde Irak for Norge da all informasjon ble brent under kristendommens inntog. Den Irakiske oppdagelsesreisende Ibin Mage skrev ned informasjon om norske hedenske ritualer som ikke ville vært kjent om ikke biblioteket i Bagdad hadde tatt vare på det.

Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.

Irak – Folkemord

Irak – Kulturelt folkemord

Irakisk kultur

Posted in Armenia, Dagens kamp, Irak - Land og krig, Kamp nedenfra, Løsninger, Sørvest Asia/Kaukasus | Merket med: , , , , | Leave a Comment »

Finanskrisen er en global systemkrise: Grip sjansen! Vi trenger en demokratisk, solidarisk og grønn økonomi!

Posted by Fredsvenn den mars 25, 2009

G20-lederne samles til toppmøte om finanskrisa i London. Finanskrisen er en global systemkrise. Verken norske eller internasjonale myndigheter har vist interesse for å angripe årsakene til krisen. Lørdag 28. mars går folk verden over ut i gatene, og krever en ny kurs. Finanstransaksjoner må skattlegges, bankvesenet må underlegges demokratisk kontroll. Vi trenger bærekraftige og stabile arbeidsplasser. Vi trenger en demokratisk, solidarisk og grønn økonomi. Møt opp og vis din støtte for en ny kurs!

Det er interessant for alle å delta i en slik demonstrasjon-markering ettersom militær og økonomi ofte har den samme bakgrunn. En solidarisk, demokratisk og grønn økonomi vil skape mindre krig enn dagens kapitalisme, som i utgangspunktet er rene satanistisk ettersom den tar til grunne at det eneste folk gjør er å tenke på og tilfredsstille sine ege behov, noe som fører til en jungelens lov hvor alle er i krig mot alle andre. En skjebnesvanger kurs med andre ord som trolig vil føre til døden for oss alle viss vi snart ikke klarer å bevege oss bort fra den. Takk!

Tilsluttet: Attac Norge, Changemaker, EL- og IT-forbundet, LO Oslo, Fagforbundet, Heismontørenes fagforening, Kvinnefronten, Miljøpartiet de Grønne, NTL Sentralforvaltningen, Oslo bygningsarbeiderforening, Oslo grafiske fagforening, Rød Ungdom.

Musikk og appeller. Blant annet: Kleiv Fiskvik (leder i LO Oslo). Emilie Ekeberg (leder i Attac Norge). Jan Helge Gulbrandsen (Fagforbundet). Stand-up komedie med Dag Sørås.

capitalismcloudfonts0182

Capitalism: I Steel Your Money (ISYM)

Capitalism is a system based upon monetary inequality. Capitalism is legal-theft. Wealth is stolen from poor people via stupid trade. Monetary inequality is essential. Rich people are only rich because they take a bigger share of wealth. Rich people live affluent lives because they exploit poor people. Customers are overcharged and employees are underpaid. Nobody would be rich (or poor) if everyone had the same amount of money. Enslavement of unintelligent workers is a fundamental aspect of capitalism. Poverty and capitalism are inextricably interlinked. I STEAL YOUR MONEY is an honest business highlighting important truths to emancipate slaves.

FTP Movement

The FTP Movement is a machine and what makes the machine work is the belief in family ties, trust, loyalty, integrity, discipline and punctuality.

The FTP Movement is an innovative community whirlwind and recognized organizational conglomerate. A bright vivid picture of the changing of the guards, the Movement’s primary focus is to serve as an activator of the community. The FTP Movement is a strong advocate of building institutions and providing practical solutions for the people. We believe in putting theory into practice by implementing viable programs that actually benefit those who need them most.

The FTP Movement deals with a plethora of issues including (but not limited to); Education, hunger, homelessness, police brutality, political prisoners, health, youth development and gang intervention.

FTP is an acronym that means For The People, Feed The People, Fruition Through Persistence, Free The Prisoners or whatever else you can think of in any given situation.

Taking on the mantra “Elders for counsel, Youth for war”, FTP has a proven magnetic attraction amongst the youth. FTP has been able to maintain it’s stay along the vein of youth culture, because we keep our finger on the pulse. We are successful amongst the youth, because we are constantly surrounded by the youth. When we say youth we are generally speaking about people under 40. We seek advice from those who came before us, and we modernize our methods to organize more effectively.

Avaaz.org – Global Economic Rescue

To leaders at the G20 London Summit:

We call on you to agree a global rescue package that puts people first – to stimulate, regulate and fundamentally reform the global economy, and to invest in a sustainable green recovery.

stopg20flyerfinal_1

worldus-economy-2

capitalism

worldenjoy_capitalism

worlduncle-sam-bruised-economy

worldnaomi-klein-shock-doctrine

worldcapitalism2

capitalismm

world2286282603_85607cbdfc

world2823307560101688296s600x600q85

WORLD ECONOMY

stopg20_img_7315

stopneoliberalismsign270

worlddd

worldash_dees

Capitalism: I Steel Your Money (ISYM)

worldwp720a20bd

FTP Movement

worldftpmamamobbmashupofficial

Posted in Økonomi, Dagens kamp, Kamp nedenfra, Kampanjer | Merket med: , , , , , | Leave a Comment »

Et paradigmeskifte – Raskest mulig takk

Posted by Fredsvenn den februar 23, 2009

Epoken vi gjerne kaller den moderne, som begynte med renessansen for 500 år siden, bærer tydelige tegn på å være inne i sin sluttfase. Noen foretrekker å omtale denne sluttfasen som modernitetens krise. Tunge trender, selve den bakenforliggende hovedtrenden, peker i den retning. Tidsfaktoren er den vanskeligste å vurdere fordi det er mulig både å forsinke og fremskynde prosessen. Uansett står vi foran en lang overgangsperiode som vil bli vanskelig for mange, men en utrolig rik tid for dem som tar utfordringen. Faktum er at denne overgangsperioden allerede har begynt. Vi ser den bare ikke fordi vi ikke har fått øye på fremtiden.

paradigm-562x316

albert-einstein-21

capraecologicaldesignprinciples-thumb

6a00d8341bf7f753ef00e54f9098cd8833-800wi

sabeltannkattnonefull

Vi står foran en ny virkelighet, ikke så mye på grunn av de fysiske endringene, selv om de også vil bli store. De mest fundamentale endringene vi står overfor er av ikke-fysisk art. De er minst like virkelige, men fordi vi gjennom flere hundre år har vent oss til å tro at den fysiske dimensjon er den eneste virkelig virkelige, har vi vanskelig for å oppdage den nye virkeligheten som venter på oss. Det nye som står foran oss er så overraskende at det er vanskelig å få øye på og representerer en klar kursendring i forhold til hovedtrenden de seneste hundreårene. Likevel er det en naturlig fortsettelse av den store kulturhistoriske utviklingsretningen, som igjen er en fortsettelse av selve evolusjonens retning.

Det finnes ingen såkalt Clash of Civilization, kun en enorm sivilisasjonskrise, noe som ikke er særlig nytt, men har blitt skrevet om i de siste 50 årene, hvis ikke lenge, lenge før. Vår vitenskap har tatt oss langt lenger enn det ensidige naturvitenskapelige paradigmet, det reduksjonistisk-mekanistiske verdensbildet, den Harveyske tradisjon (William Harvey), til Newton, Galilei, Descartes, som rangeres som en av vestens viktigste tenkere gjennom tidene og som noen ganger kalles for grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far, og Bacon, den såkalte opplysningstiden og har blitt behandlet av talsmenn for den nye tid, Vannmannens sammensvergelse, motkultur eller alternativ livsstil, kort sagt: New Age. Overgangen mellom paradigmer kan være vanskelig, grunnet sosiale motsetninger i samfunnet. Det mest kjente eksemplet på dette er Semmelweis. Det er viktig å understreke at Thomas_Kuhn, som er kjent for å ha lansert begrepene paradigme og paradigmeskifte i vitenskapsfilosofien, krever en krise som angår hele det gamle paradigmet som en nødvendig forutsetning for at et nytt skal kunne ta over.

Kuhns mest kjente verk er Vitenskapelige revolusjoners struktur (en: The Structure of Scientific Revolutions) fra 1962. Her hevdet Kuhn at vitenskapen ikke utviklet seg ved gradvise akkumulering av viten, men gjennom omveltninger i den vitenskapelige forståelsen. Kuhn kalte disse omveltningene paradigmeskifter, et uttrykk lånt fra lingvistikken. Paradigmeskiftene inntraff sjelden ved at forskersamfunnet aksepterte de nye teoriene, men ved at den gamle forskergenerasjonen pensjoneres og en ny forskergenerasjon rykker inn i deres posisjoner.

”Descartes` kroppssyn svarer til en ontologisk dualisme der kroppen som biologi skilles fra det erfarende og tenkende subjekt. Kroppen blir noe mennesket har og ikke noe mennesket er. Dette legger grunnlaget for at kroppen oppfattes som en biologisk størrelse som kan forklares uavhengig av tid, sted og sammenheng (Thornquist 2003). Den kartesianske kroppen oppfattes som en passiv formidler av sanseinntrykk fra omverdenen til det kroppsløse subjektet. Fordi Descartes` kropp med dette dualistiske utgangspunktet er uten subjekt, mens subjektet tilsvarende er uten kropp vil det påvirke synet på kunnskap om kroppen: Når det ikke er noen forbindelse mellom kroppen og subjektet (personen som eier/har kroppen) vil ikke kroppen med sine prosesser, erfaringer, reaksjoner, responser og uttrykk være kilde til kunnskap for subjektet selv. Descartes ontologiske dualisme preger dermed oppfattelsen av hva som gjelder som kunnskap. Kunnskap forbindes med subjektet, med subjektets tankeprosesser, og med det som kan uttrykkes språklig (Thornquist 2003).

Personens liv og erfaringer vil innenfor en dualistisk kroppsforståelse dermed heller ikke ha avgjørende betydning for å forstå kroppslige funn i en fysioterapiundersøkelse. Funn fra kroppen og funn fra subjektets liv vil forstås som kunnskaper fra to fundamentalt ulike felt. Kunnskaper fra fundamentalt ulike felt kan tolkes uavhengig av hverandre, eller legges til hverandre og på denne måten settes i sammenheng, men kan innenfor en dualistisk forståelseshorisont aldri forstås som alltid gjensidig samvirkende.”

”Gjennom historien blir også opprinnelsen til både dikotomien naturkultur og flere av de andre dikotomiene tydeligere. Sentralt i vår historie er framveksten av naturvitenskapene som er sterkt forbundet med opplysningstidens idealer og troen på den objektive naturvitenskap som den eneste saliggjørende veien til kunnskap og utvikling. Ett hovedtema var at både kulturell, sosial og individuell utvikling hadde et kvalitativt mål, som impliserte at det fantes en målestokk for hva som var av verdi. Ett av disse målene definerte allerede Newton: Menneskets og sivilisasjonens bestemmelse var å beherske naturen (en oppfatning vi i dag vet har brakt oss nær økologiske katastrofer). Alt som var menneskeskapt ble ansett for å være bedre enn naturens produkter, det er f.eks. først de siste par tiårene at morsmelk har fått gjenopprettet sin status som bedre enn den menneskeskapte og vitenskapelig framstilte morsmelkerstatningen. Det var ved hjelp av kulturen (i dag ofte synonymt med teknologi) at naturen skulle temmes og kontrolleres. Slik oppstod dikotomien naturkultur. Vår egen kulturs overlegenhet ble ansett for å være et universelt og objektivt faktum. Fra opplysningstidens universalister stammer dagens fortsatt vanlige naturvitenskapelige paradigme om universelle naturlover, også for menneskelig atferd. Fortsatt er det mange som antar at kognitive strukturer og prosesser representerer universelle atferdslover som fungerer uavhengig av innhold og kontekst” (Shweder 1984, 1990).

Grunnlaget for denne tankegangen finner vi altså hos Descartes. descartes ønsket å beskrive den fysiske virkelighet ut ifra utstrekning og bevegelse, årsak og virkning, beskrevet ved hjelp av matematikk og geometri. På denne måten kunne man utlede de gudsgitte naturlovene som verden var styrt av. For innenfor det cartesianske verdensbilde er verden å sammenligne med en gigantisk maskin, styrt av mekanikkens lover. Med andre ord: Virkeligheten reduseres til mekanisk bevegelse.

Noen av de mest populære bøkene som tok for seg paradigmeskiftet på 1980-tallet var Fritjof Capras The Turning Point og Marilyn Ferguson: The Aquarian Conspiracy, hvor av begge gir en vidt favnende oversikt over hva de mener er det viktige ved bevegelsen. «The Aquarian Conspirators are drawn together by their parallel discoveries, by paradigm shifts that convinced them that they had been leading needlessly circumscribed lives.» (Ferguson). Til sammen utgjør disse alternative bevegelsenes forskjellige paradigmeskifter starten på et nytt stort paradigmeskifte: «We can anticipate that, once they have recognized the commonality of their aims, all these movements will flow together and form a powerful force of social transformation.» (Capra).

Inntil slutten av 1800-tallet fungerte Newtons fysikk som et vedtatt sannhet. På 1900-tallet ble det utviklet teorier som kvantefysikk og relativitetsteori, som blant annet kunne illustrere hvordan matematikk og erfaring spilte sammen i utforskningen av naturen og som brøt med Newtons fysikk. Den spesielle relativitetsteorien ble fremsatt av Albert Einstein i 1905 i artikkelen Zur Elektrodynamik bewegter Körper. Dette var en modifikasjon av klassisk mekanikk og førte blant annet til en radikal endring av den Newtonske oppfatningen om absolutt tid og rom, noe som kom til å endre filosofiens syn på verden. I følge Einstein og relativitetsteorien kan alle gjenstander og enheter i verden regnes om til ren energi, noe som lager et hull i de humanistiske tankene. Teoretisk matematikk ble her brukt på en måte slik at den kunne brukes praktisk. Det var et eksempel på en ny vitenskapelig revolusjon.

I etterkant av relativitetsteorien fant man også noen spesielle teoretiske prinsipper som endrer litt av synet på verden. Kvanteteorien kan i all enkelhet sies å være teorien om materiens og strålingens dualitet, der dualitet henspiller på at materien har både partikkel- og bølgenatur, og at det samme gjelder for stråling. Den påstår altså at alt kan være stråling.

Et eksempel på et paradigmeskifte kan være det heliosentriske verdensbildet slik det ble formulert av Copernicus og lagt fram på nytt av Galilei. Før denne ideen ble formulert og akseptert gjaldt det syn at sola, planetene og stjernene gikk i bane rundt jorda. Med den nye teorien ble sola sett som sentrum i vårt solsystem, og med jorda og de andre planetene kretsende i bane omkring. Den nye ideen fikk veldig betydning på flere måter. Den ene var selvsagt den store endringen i oppfatningen av denne delen av virkeligheten. I tillegg førte ideen med seg et oppgjør mellom kirke og vitenskap. Kirken hadde av forskjellige grunner satt sin autoritet inn i forsvaret av det gamle synet på planetenes orden. Når det etter hvert ble klart at det ikke var mulig å tilbakevise det nye syn som vitenskapen stod for, stod verden ikke bare med en viktig ny ide. Kirkens autoritet hadde samtidig lidd et nederlag overfor vitenskapen. I ettertid førte dette til at tiltroen til kirken minket og tiltroen til vitenskapen økte. Begge disse faktorene var med å gi både en avgjørende ny måte å tenke på og en ny utvikling – et paradigmeskifte.

Det som nå trengs er at de nye ideene, paradigmeskiftet som allerede har slått seg igjennom innen vitenskapen forplanter seg og gjennomsyrer vårt samfunn slik at vi sammen kan skape en sundere, helere og bærekraftig verden. Skolene og barnehagene, arbeidsplassen og relasjonen mellom menneskene må alle endres.

”Lesningen av Det 5. trinn gir en overveldende opplevelse. Det som legges frem i boken, er et storslått oversyn over vår sivilisasjons utvikling til i dag og en visjon for en fremtid på et høyere utviklingstrinn. … Det må være meg tillatt å mene at det i Norge sjelden er gjennomført et så bredt anlagt intellektuelt resonnement som er lagt frem på en så levende og medrivende måte.”

-John Petter Colett,  professor i moderne historie, Universitetet i Oslo

Det femte trinn

Calresco (The Complexity & Artificial Life Research Concept for Self-Organizing Systems)

Posted in Dagens kamp, Løsninger | 1 Comment »