Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

  • november 2017
    M T W T F S S
    « Oct    
     12345
    6789101112
    13141516171819
    20212223242526
    27282930  

Archive for the ‘Krigen mot terror’ Category

Valg i Somaliland i september: Vil et demokratisk valg føre til uavhengighet?

Posted by Fredsvenn den september 9, 2009

Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika inviterer til åpent møte og debatt.

Tid: Torsdag 24. september 16:30 – 18:30. Sted: Miljøhuset i Grensen 9b, Oslo sentrum, 6. etasje

Mens Somalia stadig preges av en rekke skarpe konflikter, har befolkningen i Somaliland, Somalias nordvestlige del, etablert en fredelig og demokratisk stat. 27. september avholdes nasjonale valg i Somaliland. Somaliland er foreløpig ikke anerkjent som uavhengig stat av noe annet land.

Spørsmål til debatt:
Har Somaliland et legitimt krav på uavhengighet?
Vil demokratiske valg bane veien for selvstendighet?
Hvordan vil framtiden for et uavhengig Somaliland se ut?

I panelet:
Fatima Mader Ali, leder for Somaliland Women Solidarity
Stig Jarle Hansen, forsker med Afrikas horn som spesialfelt
Kjell Harald Dalen, Seksjon for Øst- og Sentralafrika i Utenriksdepartementet
Christoffer Klyve, leder av utenlandsavdelingen i Utviklingsfondet
Ordstyrer: Sigrun Johnstad, informasjonssjef i Fellesrådet for Afrika

Seminaret er åpent for alle og vi ønsker spørsmål fra salen velkommen. Vi vil gjerne ha din påmelding for å sikre plass til alle. Skriv til: sigurd@utviklingsfondet.no

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

Every War is Preceded by a Big Media Lie

Nytt kappløp om Afrika

«Another valuable and urgent piece on Somalia with thanks to Amina Mire for sending it. She writes about the underexamined role of China’s scramble for Africa’s natural resources, in addition to African Union (AU) troops in Somalia serving as a mercenary army in service to foreign forces determined to “gain ownership over Somalia’s unexplored natural resources and install a puppet US friendly regime”.

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

You are being lied to about pirates

In Somalia, it’s the Blood Money, Stupid!

Somalia’s oil industry – SourceWatch

Oil exploration in Puntland – Wikipedia

ZNet – Somalia Oil War

TWT: More Blood For Oil [Ethiopia and Somalia]

somalia-demo

Advertisements

Posted in Afrika, Den nye verdensorden, Konferanser, Krigen mot terror | Merket med: , , | Leave a Comment »

”Dere er enten med oss eller imot oss”

Posted by Fredsvenn den august 31, 2009

Veien fra frigjøringskjempere til terrorister er kun et retorisk grep. I konteksten av den åpenbare provokasjonen det å sette opp 7 amerikanske militærbaser på colombiansk territorium (i tillegg til de tre basene USAs styrker allerede oppererer fra) og den truslen det utgjør for Venezuela og hele Latin Amerika advarte den venezuelansk-amerikanske dommeren Eva Golinger på TV programmet La Hojilla den 14. august 2009 om en ny krigsdoktrine nylig publisert av Pentagon og allerede i bruk i Venezuela: Irregulær krigføring.

Jutta Schmitt ved universitetet i Los Andes (ULA), hvor hun underviser i politisk vitenskap, har sett nærmere på denne nye krigsstrategien:

Considering the seriousness of what Golinger brought forward in the programme mentioned, it is pertinent to go more deeply into the matter in order to determine, how this new doctrine is connected with other concepts and realities as for example Fourth generation warfare as well as with ideological constructions like the so called Theory of the New Wars. The latter is a compound of arbitrary postulates originating from the academical realm and sold to the public as a ”theory” which dates back to the beginning of the new millennium and which has quickly found its way into the sphere of the national security strategies of both, the United States of America and the European Union. Once we’ve come to know the interrelations and the general context into which the latest war doctrines are inscribed we can better design our own defense strategies and even think of outlining a categorical counter-offensive.

In an update for the doctrine of Irregular Warfare released by the US Department of Defense in December last year, we find the following definition of the concept: ” … to fight unconventionally, such as by working with foreign security forces, surrogates and indigenous resistance movements to shore up fragile states, extend the reach of US forces into denied areas or battle hostile regimes.”

The directive then proceeds to explain the reasons for the update, referring in the first place to the emergence of irregular challenges that threaten the United States’ national security: ”The policy, a result of more than a year of debate in the defense establishment, is part of a broader overhaul of the US military’s role as the threat of large-scale combat against other nations’ armies has waned and new dangers have arisen from shadowy non-state actors, such as terrorists that target civilian populations.”

The idea that ”classical” or conventional wars between national states as experienced during the 20th Century are a thing of the past and that the new wars of the 21st Century are of an essentially different character, is not that new. Since quite a couple of years already the US-American and European ruling classes, through their big means of mass communication, have been suggesting to the world public opinion that the protagonists of the wars of the 21st Century are some ”bad guys” who operate as ”non-state-actors”, in other words, terrorists.

We are told that the wars of the 21st Century are and will be inner-state armed conflicts with endemic roots, that is, home-made. We are further told that this type of conflicts are of an ethnic, religious or political-ideological nature, promote terrorism, open the doors for drug-trafficking and organized crime and thus erode any effort to guarantee public order and internal security, reason for which they necessarily lead to the so-called ”Failed States.”

”Failed States”, in turn, endanger the peace of their surrounding region and thus constitute a security challenge to the ”modern” or ”civilized” countries, especially in our globalized world. The latter, for being ”superior” with regard to their values and economic and cultural performance, are obligated to intervene in those ”chaotic regions” for the sake of helping the populations there to recover or gain the firm ground of ”western-democratic civilization.”

We have to have this crystal-clear: The spreading and penetration of this kind of ideas forms an intrinsic part of another war doctrine, that of Fourth Generation Warfare, the main theater of operation of which is the human mind of both, the populations of the metropolitan countries as well as the populations of those countries who do not pertain to this auto-proclaimed ”western-democratic-civilization.”

The main objective of Fourth Generation Warfare fought on a world-wide scale is to bomb, weaken and then mold the human psyche so that the peoples of this world will succumb to the reality of globalized capitalism with its economic, financial, ecological, social and moral crisis, with its perverse concentration and monopolization of capital and power in the hands of some small elites, and to make the peoples of the world accept the eventual rise of a totalitarian, repressive and dictatorial system on a global scale, which we have referred to in earlier writings as ”globofascism.”

Specifically, the goal of 4th Generation Warfare worldwide is to make the populations of the metropolitan countries adopt, as their own, a supposed ”civilizing and pacifying mission,” based on the ”universal values of western democracy” which needs to be extended all over the world; and to make the populations of the ”periphery” give up on resistance and accept the forceful imposition of neo liberal, globalized capitalism and its rules of the game as the only viable way for humanity, thus making them refrain from seeking to establish alternative models, such as is the case here in our latitudes.

The cannons in this war against the human mind and psyche are the mass media and the artillery is ”information.” … (Les mer her)

Irregular Warfare

The Pentagon approved last December a major policy directive that elevates the military’s mission of «irregular warfare» — the increasingly prevalent campaigns to battle insurgents and terrorists, often with foreign partners and sometimes clandestinely — to an equal footing with traditional combat.

The directive, signed by Deputy Defense Secretary Gordon England on Monday, requires the Pentagon to step up its capabilities across the board to fight unconventionally, such as by working with foreign security forces, surrogates and indigenous resistance movements to shore up fragile states, extend the reach of U.S. forces into denied areas or battle hostile regimes.

Irregular Warfare (IW)/ Irregular military is defined as a violent struggle among state and non-state actors for legitimacy and influence over the relevant population(s). Irregular warfare favors indirect and asymmetric warfare approaches, though it may employ the full range of military and other capabilities, in order to erode an adversary’s power, influence, and will. It is inherently a protracted struggle that will test the resolve of a nation and its strategic partners. Concepts associated with irregular warfare are not as recent as the irregular warfare term itself.

  • False flag or pseudo-operations where troops of one side dress like another to eliminate or discredit them and their support, such as the Selous Scouts of the Rhodesian Bush War
  • Freedom fighter — type of irregular military which the main cause, in their or their supporters’ view, is freedom for themselves or obtain freedom for others
  • Franc-tireur — French irregular forces during the Franco-Prussian War. But is also used in international legal cases as a synonym for unprivileged combatant (see for example the Hostages Trial [1947—1948]).
  • Guerrilla — someone who uses unconventional military tactics, tends to refer to groups engaged in open conflict rather than underground organizations. Term coined during the Peninsula War in Spain against France.
  • Insurgent — an alternate term for a member of an irregular military. Tends to refer to members of underground groups such as the Iraqi Insurgency rather than larger rebel organizations such as the Revolutionary Armed Forces of Colombia.
  • Partisan — In the 20th century, someone part of a resistance movement. In the 18th and 19th century, a local conventional military force using irregular tactics. Often used to refer to resistance movements against the Axis Powers during the Second World War.
  • Paramilitary — non-regular Armed Force with a claim to official status.
  • Revolutionary — someone part of a revolution, whether military or not.
  • Terrorist — irregular military who target civilians in order to gain political leverage; this term is almost always used pejoratively, and is, like the term freedom fighter, very subjective.
  • More recently, private military companies, in particular the armed private security Forces that some operate could be considered an example of Irregular Military formations. In conflict zones such as Iraq such forces, whose members tend to be referred to as «Security Contractors», are often heavily armed and engage in supporting activities for the regular Military forces such as supply convoy escort and force protection. These forces are sometimes referred to as Mercenaries.

Irregular Warfare (IW) Joint Operating Concept (JOC)

Irregular Warfare and Full Spectrum Operations – USA and USMC

4GW — Fourth Generation Warfare

4GW (fourth generation wafare) is the term used by military thinkers to describe conflict at the end of the 20th century. In general, 4GW is an extremely effective method of warfare that the US and its allies will find very difficult to defeat (a slow burn, rather than complete eradication, may be the best possible outcome). I have outlined the basics of 4GW warfare below to enhance your understanding of the term.

Definition
4GW can be defined as a method of warfare that uses the following to achieve a moral victory:

  • Undermines enemy strengths (this may seem obvious, but most of modern warfare has involved direct attacks on enemy strengths — find the enemy army and destroy it).
  • Exploits enemy weaknesses.
  • Uses asymmetric operations (weapons and techniques that differ substantially from opponents).

Drivers
The rise of 4GW is both a product and a driver of the following:

  • The loss of the nation-state’s monopoly on violence.
  • The rise of cultural, ethnic, and religious conflict.
  • Globalization (via technological integration).

Tactics
4GW is fought on the tactical level via:

  • Rear area operations — 4GW warriors do not confront a nation-state’s military but rather it society.
  • Psychological operations — terror.
  • Ad-hoc innovation — use of the enemy’s strengths against itself.

Generations of Warfare
The generational development of warfare can be outlined as:

  • First generation — wars of Napoleon, conscription and firearms (the decline of mercenaries).
  • Second generation — the US civil war and WW1, firepower and nation-state alignment of resources to warfare.
  • Third generation — WW2, maneuver and armored warfare.
  • Fourth generation — ad hoc warriors and moral conflict.

Differences
Many of the methods used in 4GW aren’t new and have robust historical precedent. However, there are important differences in how it is applied today. These include:

  • Global — modern technologies and economic integration enable global operations.
  • Pervasive — the decline of nation-state warfare has forced all open conflict into the 4GW mold.
  • Granularity — extremely small viable groups and variety of reasons for conflict.
  • Vulerability — open societies and economies.
  • Technology — new technologies have dramatically increased the productivity of small groups of 4GW warriors.
  • Media — global media saturation makes possible an incredible level of manipulation.
  • Networked — new organizational types made possible by improvements in technology are much better at learning, surviving, and acting.

Winning a 4GW conflict
Victory in 4GW warfare is won in the moral sphere. The aim of 4GW is to destroy the moral bonds that allows the organic whole to exist — cohesion. This is done by reinforcing the following (according to Boyd):

  • Menace. Attacks that undermine or threaten basic human survival instincts.
  • Mistrust. Increases divisions between groups (ie. conservatives and liberals in the US).
  • Uncertainty. Undermine economic activity by decreasing confidence in the future.

Fourth-generation warfare – SourceWatch

al CIA-OWNS-AL-QAEDA

al Goering-patriotism

al propaganda

al Stop_False_Flag_Terrorism2-396x505

al updated-scum-782126

alb96

AL-CIA-EDA

alqaida

Posted in Den nye verdensorden, Krig, Krigen mot terror, Militærindustrielle kompleks | Merket med: , , , , , , , | Leave a Comment »

Produsert av FBI

Posted by Fredsvenn den mai 25, 2009

Det som hørtes ut til å være et nytt angrep på USA, og jødene der, for litt over en uke siden, har nå vist seg å være et oppsett av FBI selv. Et skremmende terrorangrep ble annonsert, så fant man ut at de mistenkte var en hjelpeløs gruppe med wanna bees uten noe som helst forbindelse med noen terrorister. Til slutt finner man ut av, lik den siste pusslebrikken i spillet, at det hele har blitt laget av en regjeringsagentprovokatør.

FBI Blows it: Supposed Terror Plot Against NY Synagogues is Bogus

Posted in Krigen mot terror, USA | Merket med: , , | Leave a Comment »

Hva gjør Norge i Afghanistan?

Posted by Fredsvenn den mai 15, 2009

“Du skal ikke tåle så inderlig vel,

den urett som ikke rammer deg selv”

Er Irak et vellykket eksempel på frigjøring? Håper ikke det. Saddam er borte, men hva hjelper vel det når hele landet har blitt ødelagt av et vilt inferno som lik en tsunami har feid over landet og som ennå i lengre tid kommer til å befinne seg der i noen lukkede fort rundt om i landet. Kun en idiot er fornøyd med hva man har oppnådd i Irak -vell og merke hvis målet var å frigjøre og hjelpe det irakiske folk.

– Vår sivilisasjonsarv er plyndret og ødelagt. Det tilfalt i følge Haag konvensjonen av 1954 okkupasjonsmakten å passe på den.

– Minoritetsgrupper lider som aldri før. Noen hevder til og med at det er den verste perioden for de kristne folkene på 2000 år. Irak har blitt listet opp blant de 10 landene hvor minoriteter blir behandlet verst.

– Foregår direkte dødsskvadroner mot homsemiljøer.

Borgerkrig mellom shia og sunni.Dette som en del av splitt og hersk taktikken til USA.

Våpen (amerikanske) har kommet på avveier. USA trente opp det afghanske mujaheddin og al-Qaida i Afgahanistan. Disse ble senere satt inn mot Armenia og Serbia. Mange av de forsvundne våpnene kom fra Balkan. Og det er mer eller mindre de samme folkene som bruker dem i dagens Irak, Afghanistan, hvor USA også har klart å miste tusenvis av våpen, og Pakistan.

– Det er verdens største finansskandale. 125 milliarder dollar. Landet er blant verdens mest korrupte.

– Nesten 2 millioner direkte drepte og 5 millioner flyktninger.

– Et braindrain uten sidestykke – dem med akademisk bakgrunn forsvinner.

Uraniumsnivået økt med flere hundre prosent, slik som i Bagdad.

– Enorme ødeleggelser.

– Flere tusen amerikanske soldater har blitt drept.Mange av dem telles ikke ettersom de ikke direkte faller inn under dem som blir talt opp blant falne amerikanske soldater.

– Over 6 trillioner dollar har blitt «kastet ut av vinduet» – gått til en meningsløs ødeleggelse av irakiske liv og kultur. (Iraq War May Have Increased Energy Costs Worldwide by a Staggering 6 Trillion Dollars)

Tortur, som kan måle seg med hva som ble gjort under Saddam Hussein.

– Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk en storskala privatisering av Irak. Den nye irakiske oljeloven (som Norge har tatt del i å utforme) vil sikre store profitter for britiske og amerikanske oljeselskaper, mens irakere vil være dømt til fattigdom. Før Bremer hadde forlatt Bagdad hadde han utstedt 100 ordre som sjef for okkupasjonsautoritetene i Irak. Kanskje den viktigste var ordre 39 som sa at de 200 irakiske statseide selskapene skulle bli privatisert og at utenlandske selskaper kunne ha full kontroll over irakiske banker, fabrikker og miner og at disse selskapene kunne overflytte all deres profitt ut av Irak.

Gjenoppbyggingen av landet betydde privatisering av økonomien og lite annet enn en økonomisk kolonisering. Dette fikk Noami Klein til å skrive Sjokkdoktrinen.

Lista kunne ha vært langt lenger

Noam Chomsky: Why is Iraq Missing from 2008 Presidential Race?

Så er spørsmålet: Er det grunn til å være stolt over Norges rolle som vasall av USA? Absolutt ikke. Hvorfor er vi da i Afghanistan for å kjempe side om side med dem da? Dette er en enorm skam – hvis resultat er usikkert.

Samtidig som antall utenlandske soldater i Afghanistan har økt har Taliban-opprøret økt både i styrke og bredde. Voldsnivået i Afghanistan er nå på høyde med nivået i 2001 da Taliban ble jagd fra makta, og det er ingenting som tyder på at NATO og Norges tilstedeværelse i Afghanistan bidrar til å gjøre landet mer trygt og fredelig.

Opinionen i Norge ser ut til å snu i retning av større motstand mot krigen. I fjor viste en meningsmåling at flertallet av de spurte ville hente hjem norske soldater fra Afghanistan. I disse tider med ny amerikansk president som på tross av løfter om å trekke ut amerikanske styrker av Irak, har varslet en opptrapping av innsatsen i Afghanistan, er det viktigere enn noensinne å samle flere krefter om kravet om å trekke ut norske soldater fra Afghanistan.

Sverre Diesen:

”Bistandsorganisasjonene må finne seg i å være en brikke i det større spillet”

”Det sivile bidraget er sverdet og det militære er skjoldet i dette oppdraget”

”En samordnet innsats krever etter mitt syn en militær stabsmodell med stor kommandomyndighet ovenfor både sivile og militære bidrag.”

Tormod Heier:

”Det vi ser er at dette skillet mellom sivile og militære bidrag, som ofte vektlegges politisk i

Norge, er irrelevante på bakken i Afghanistan. Slik må det være. Det er naivt å tro at det faktisk eksisterer et slikt skille. ”

En liten tekst vedrørende Alexanders foredrag i SV vedrørende sammenblandingen av de militære og humanitære aspektene i forhold til et lands relasjon til et annet, slik som f eks Norges relasjon til Afghanistan, samt litt om Flyktninghjelpens Afghanistanpolitikk. (Itillegg kommer noen egne kommentarer)

Direktør ved PRIO, Stein Tønnesson, ser mørkt på situasjonen.

– Det var en periode under Bonn-prosessen i 2002-2003 hvor man konsulterte den afghanske befolkningen. Etter har det gått gradvis verre, og problemene er i ferd med å eskalere, sier Tønnesson.

Han tror sjansen for at USA lykkes i Irak, er større enn at NATO vil lykkes i Afghanistan.

– Hovedårsaken er at Irak er en oljeøkonomi, og at olje bygger opp under en statsmakt. Afghanistans narkoøkonomi passer en krigsherjet økonomi, og det er sterke interesser både innenfor regimet og Taliban som ikke ønsker noen utvidelse av sentralmakten, sier Tønnesson.

Samtidig er det lettere for USA å koordinere operasjonene i Irak enn det er for 34 nasjoner i Afghanistan, påpeker han. Mens man i Irak har merket noe roligere tider de siste månedene, har volden i Afghanistan økt kraftig.

Fredsforsker og direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg-Harpviken, hisset på seg samtlige norske Afghanistan-soldater og Forsvaret da han gikk ut på Dagsrevyen få dager etter drapet på kaptein Trond Petter Kolset (30) og sa at norske og utenlandske soldater i Afghanistan oppleves av Taliban som legitime mål all den tid det er en nasjonal konflikt.

«Folkeretten ser på dette som en væpnet konflikt. Det betyr at når norske soldater deltar med støtte til den afghanske regjeringen, som sloss mot en opprørsbevegelse, Taliban, er også norske soldater å betrakte som legitime mål i den situasjonen,» sa påtroppende Prio-direktør Kristian Berg Harpviken på Dagsrevyen onsdag 22. april.

Dette bør være en selvfølgelighet som et hvert individ vil forstå. Det som ikke lenger er en overværende fare, men en direkte trussel er den verdensforståelsen som har bygget seg opp i Vesten og som kun kan sidestilles med den grusomme måten å se på verden under den første fasen av kolonialismen. Mennesker i Vesten ser seg stadig mer som en elite, en gruppe overmennesker, som med sin (slik de ser det) overlegne kultur har rett til å gjøre hva det behager – i fellesskapets, demokratiets og fredens navn. Det hele som et absurd teater.

«Norge blir i Afghanistan til vi går ut sammen med våre partnere. Jobben i Afghanistan er ikke gjort.» Det fastslår utenriksminister Jonas Gahr Støre, som sender et krystallklart signal til sin regjeringspartner SV, som på sitt landsmøte for få uker siden vedtok at de norske styrkene bør trekkes tilbake så raskt som mulig. Det å bli værende i Afghanistan blir av ham sett på som en oppvisning av moralsk gunst. Dette kan kun sidesettes med sitater fra Bush og da NATOs nye generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa: “This is not just a historic day because a Dane has assumed this post for the first time but first and foremost because we are celebrating the 60th anniversary of the most successful peace movement the world has ever known.” Det er rene galematias – og det verste er at mange av oss tror på det.

Definisjonen av krig er utdatert

Fra vondt til verre i Afghanistan

Afghanistan: This is what ”Liberation” looks like

USA skal nå sanksjonere Syria – akkurat som USA har etisk og morlsk rett til å gjøre dette. Etter hva vi har sett i Irak og Afghanistan, for ikke å nevne de utallige andre overgrepene USA begår og har begått, burde de kanskje aller først feie for egen dør først.

Change, change og atter change sier Obama og ansetter flere av dem i sin administrasjon som har stått bak all den uretten som har blitt begått i USAnavn, eller skal vi si i frihetens og demokratiets navn.

Nesten alle norske medier, delvis også Klassekampen, er lydige og skriver og publiseres hva som er forventet av dem slik Noam Chomsky har beskrevet det i sin bok Manufactured Consent.

USA og Israel, de to landene som har gått til krig mest i det forrige århundret og som undertrykker sin egen befolkning mest her på kloden, hevder Iran er en trussel mot dem på trods av at spørreundersøkelser klart viser at Det er de to førsnevnte folk flest her i verden mener truer verdensfreden.  Iran har ikke angrepet et eneste land på langt over 100 år.

Det er USA, Israel, Libanon og Saudi Arabia som støtter terrorisme, og ikke Iran og Syria. Hamas er ingen terrororganisasjon foruten en nasjonal frigjøringsorganisasjon. Både USA og Israel er terrorstater. Hva kan man ellers kall land som utfører handlinger av dem vi har sett i Irak og Afghanistan, samt Guantanamo, og som stanser mødre fra å komme til hospital for å føde, noe som ofte ender med at det nyfødte barnet dør?

Nei tiden er for lengst over for å slumre. Vi må våkne og gripe til handling! For som Arnulf Øverland skrev: “Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.” …

Det handler ikke om hvilke religion man har eller om hvor godt man synes å praktisere den, men om hvor gode mennesker vi er. Vi vil bli dømt etter våre handlinger, ikke etter vår tro. Pengene har kanske overtatt etikkens plass i dagens samfunn, men ikke i historiens fylle. Det er vår etiske sans vi vil bli dømt etter. Rettferdighet og balanse eksisterer. Et hvert imperium har falt og en hver handling har fått sine konsekvenser. Vesten i dag fører en dobbeltmoral uten sidestykke. Vi er overbevist om vår egen selvgodhet, mens vi bevist hjelper til med å la verden rundt oss forfalle. Vi lever i overdådig luksus, samtidig som vi nekter gå gi trengende støtte. Mange av Vestens verdier er bra, men det hjelper lite så lenge vi ikke har noen barmhjertighet mot andre. Det er et spørsmål hvor vidt historien om den barmhjertige samaritan er ekte reller ikke, men det er liten grunn til å fornekte moralen i historien.

En sivilisasjon blir ikke bygget på banker og kapital, men ikke minst på hvordan vi behandler hverandre og naturen rundt oss. Mange er det som bevisst ødelegger, mange er det som ikke tørr å bryte stillheten. La oss bryte den, la oss endre tingenes tilstand, la lyset bli tent i hus og hjem, la oss ta hverandre i hendene i solidaritet og bekjempe de mørke sidene i og rundt oss. La oss transformere verden, føre den bort fra det blindspor den har kommet inn på, og lede den i stedet mot varme, vitalitet og sammen bygge opp en sivilisasjon menneskeheten sammen kan være stolte av. Dette gjør vi ikke ved å ekskludere, men å inkludere mennesker. Ikke straffe, foruten å belønne, ikke gjennom hat, men kjærlighet. Legg det andre kinnet til sa Jesus, og det samme gjelder i dag. Uansett hvilken side det er man står på, må vi raskest mulig bli forent, for sammen er vi sterke. Splid vil gi mørkets herre spillerom for ulumskheter, men kjærlighet vil kunne spre lys og varme, forståelse og omtanke.

USA vant sympati da de slo tilbake mot terrorister i Afghanistan etter 11. september 2001, mener NUPI-direktør Jan Egeland. – Men sympatien falt som en stein da amerikanernes bruk av tortur ble avslørt.

«Krigen i Afghanistan er en «rettferdig krig» i den forstand at USA hadde rett til å slå tilbake mot dem som vernet angriperne. Det skyldes at Taliban nektet å etterkomme anmodningen om å utlevere Al-Qaida og Osama bin Laden som USA hevdet dirigerte de brutale angrepene mot sivile i New York og Washington. Ingen slik berettigelse fantes i Irak – verken Al-Qaida eller atomvåpen.» Dette hevder Egeland på tross av at Osama bin Laden ikke er siktet for å være delaktig i angrepet den 11 september 2001 av FBI.

«Det er en katastrofal feil at USA – ved å bruke tortur – har trampet på de verdier man skulle forsvare. Det skjedde da man satte i gang fangeleirer som Guantánamo, der man verken lot internasjonal eller amerikansk lov råde.»

Er han idiot eller tror han at vi er idioter? Det var da ikke for å forsvare idealer og verdier man fører krig mot Irak og Afghanistan, men for å vinne geostrategisk kontroll og oljerør. Dette burde for lengst vært klart for oss alle sammen. Eller er vi kjøtt og blod som vralter av sted uten spirituell evne til å reflektere?

«Like før det afghanske felttoget sa visepresident Dick Cheney på TV i beste sendetid: «We have to go over to the dark side. Han forsvarte USAs rett til å bruke terroristenes egne virkemidler mot terroristene. Det betyr at dusinvis av mennesker har mistet livet under mishandling i amerikanske forhørsrom. En oscarvinnende dokumentarfilm fikk fram hvordan dette skjedde ved Bagram flybase i Afghanistan», sier Egeland og sikter til dokumentaren «Taxi to the Dark Side», som viser hvordan en stakkars uskyldig drosjesjåfør ble slått i hjel, av Alex Gibney. Egeland minner om torturbildene fra Abu Ghraib-fengslet i Bagdad. «Uten bildene hadde kanskje mishandlingen pågått fortsatt.»

The Abu Ghraib Prison Photos

IraqTorture

IraqTorture

iraqtorturesteam

iraqtorturei-pow5

iraqi-pow

iraqtorturedcollage

iraqtortureo

What I have learned is that as the administration authorized harsh interrogation in April and May of 2002–well before the Justice Department had rendered any legal opinion–its principal priority for intelligence was not aimed at pre-empting another terrorist attack on the U.S. but discovering a smoking gun linking Iraq and al-Qa’ida.

Gå inn på denne linken: Cheney’s magical media tour

Hvordan står det til med verdens rikeste kulturarv

– vår sivilisasjons vugge?

Ingen pokal å hente

Hva hendte med Mesopotamias kulturskatter?

Våpner på avveie

Obama legger ned Guantanamo

Obama vil stenge Guantanamo fangeleir!!!

Rumsfeld møtt med sak om tortur under besøk i Paris

Cheney innrømmer tortur

Til sak mot Cheney, Gonzales …

Eks-CIA offiserer assosiert med illegal fengselsoverføringsprogram og falsk Irak etterretning skal nå lede Obamas etterretningsovergangsgruppe

Litt vedr USAs terrorisme og School of the Americas (SOA)

Med løgn som våpen

Fengselsskipe, tortur og savnede personer

Norge som fredsnasjon

“Snillismen” i Norge

Oljefondet – hvor går vi hen?

Posted in Afghanistan, Irak - Land og krig, Krig, Krigen mot terror, Menneskerettigheter, Tortur, USA | Merket med: , , , | Leave a Comment »

NATOs parlamentarikermøte i Oslo

Posted by Fredsvenn den mai 9, 2009

Den 22. til 26. mai arrangerer NATO parlamentarikermøte i Oslo. Møte vil samle 300 parlamentarikere fra de 28 NATO medlemslandene fra Nord Amerika og Europa samt delegater fra partnerland og observatører.

“This is not just a historic day because a Dane has assumed this post for the first time but first and foremost because we are celebrating the 60th anniversary of the most successful peace movement the world has ever known.”

Anders Fogh Rasmussen

(Sitater fra UPI – News, photos, topics …)

International Peace Movement

Les: NATOs nye generalsekretær – Sjur CP

Slutet på den skandinaviska neutraliteten: NATOs militarisering av hele Europa

nato2

protest nato_3

The War of the Worlds – Wikipedia

War of the Worlds – A Steven Spielberg

”The Martians – bulky, octopus-like creatures the size of a bear – have assembled towering three-legged ”fighting-machines” armed with a heat-ray and a chemical weapon: ”the black smoke.” Shortly after, all organized resistance has ceased, and the Tripods roam the shattered landscape unhindered, killing humans with their Black Smoke. Red weed, a fast growing Martian form of vegetation spreads over the landscape, aggressively overcoming the Earth’s ecology, in much the same way the Martians have overcome human civilization. Martians feeding on humans by direct blood transfusion. At the conclusion the Martians succumb to terrestrial pathogenic bacteria to which they have no immunity. The Narrator is unexpectedly reunited with his wife, and they, along with the rest of humanity, are faced with a new and expanded universe as a result of the invasion.”

Tatt i betraktning:

Les: Krigens kostnad

”En million bøker, 10 millioner dokumenter og 14.000 arkeologiske gjenstander har blitt mistet i den USA-ledede invasjonen og den påfølgende okkupasjonen av Irak – den største kulturelle katastrofe siden arvingene til Genghis Khan ødela Bagdad i 1258”, sa den venezuelanske forfatteren Fernando Báez, forfatteren av The Cultural Destruction of Iraq og A Universal History of the Destruction of Books, under et intervju med IPS under et kort besøk til Caracas den 15. februar 2005.

Eksperten vedrørende den enorme ødeleggelsen av biblioteket har hjulpet til med å dokumentere ødeleggelsen av kulturelle og religiøse gjenstander i Irak hvor de gamle mesopotamiske kongedømmene i Sumer, Akkad og Babylon oppsto, noe som ga det kallenavnet sivilisasjonens vugge. I følge ham stjeler amerikanske og polske soldater ”ennå skatter i dag og selger dem over grensen til Jordan og Kuwait, hvor kunsthandlere betaler opp til 57.000 dollar for en sumerisk leirtavle.”

Hans beskrivelse av ødeleggelsene og det at han hevder at koalisjonsstyrkene bryter med Haag konvensjonen av 1954 vedrørende forsvar av kulturarv i krigstid har ført til fiendskap fra Washington. Han ble blant annet nektet visa til USA for å ta del i en konferanse. I tillegg er han hindret fra å vende tilbake til Irak for der å gjennomføre nærmere granskning. Men i følge ham selv så er dette allerede for sent ettersom man har ”dokumenter, bilder og fotoer som i sin tid vil tjene som bevis for de begåtte grusomheter.”

Robert Bevan skriver i sin bok The Destruction of Memory – Architecture of War at bevisst ødeleggelse av arkitektur i krig bør betraktes som forbrytelse mot menneskeheten, ja, rent ut sagt som krigsforbrytelse. Det er ikke noe lyst bilde Bevan tegner av det internasjonale samarbeidet for å prøve å få en slutt på all denne ødeleggelsen. Han anser Haag-konvensjonen fra 1954 for ineffektiv og anbefaler i stedet et tillegg til FNs folkemordskonvensjon fra 1948, hvor arkitektonisk ødeleggelse der skal rubriseres som forbrytelsen kulturelt folkemord.

Bevan, som tidligere har vært redaktør av ukeavisen Building Design, skriver i innledningen at Krystallnatten, da nazistene brente synagoger i Tyskland i 1938, nærmest var et kulturelt folkemord, et forsøk på ”å nekte et folk både dets forgagne og dets fremtid.” Men dette er langt fra noen unik hendelse. Bevan pesenterer en grundig og detaljert gjennomgang av krig og væpnete konflikter fra begynnelsen av 1900-tallet og framover, og kommer med det ene eksempelet etter det andre på hvordan destruksjon av arkitektur er blitt brukt som et våpen, som bombingen av Mostar-broen i Bosnia-Herzegovina, bombingen av Dresden og angrepene mot The World Trade Center.

Krystallnatta, som betyr natten for knuste glass, refererer til utallige knuste vinduer i jødiske butikker og synagoger over hele Tyskland i forbindelse med en nazistisk terrorkampanje i november 1938 mot jødisk kultur i Tyskland. Krystallnatta var overgangen mellom overgrep og undertrykkelse av den tyskjødiske minoritet begått av nazistene, og markerte et skifte mot et tidlig nivå av holocaust.

For det amerikanske Fjerde rike, også kjent som Den nye verdensorden, var USAs indirekte og direkte ødeleggelse av den uvurderlige irakiske kulturen gjennom ødeleggelse og plyndring av Det irakiske museet i Bagdad og andre museer i etterkant av invasjonen av landet en Krystallnacht. Dette er ikke kun et tap for Det irakiske folk, men en uerstattelig ødeleggelse av alle deler av menneskets historie.

USA skal nå sanksjonere Syria – akkurat som USA har etisk og morlsk rett til å gjøre dette. Etter hva vi har sett i Irak og Afghanistan, for ikke å nevne de utallige andre overgrepene USA begår og har begått, burde de kanskje aller først feie for egen dør først. Change, change, change sier Obama og ansetter flere av dem i sin administrasjon som har stått bak all den uretten som har blitt begått i USAnavn, eller skal vi si i frihetens og demokratiets navn. Nesten alle norske medier, delvis også Klassekampen, er lydige og skriver og publiseres hva som er forventet av dem slik Noam Chomsky har beskrevet det i sin bok Manufactured Consent. USA og Israel, de to landene som har gått til krig mest i det forrige århundret og som undertrykker sin egen befolkning mest her på kloden, hevder Iran er en trussel mot dem på trods av at spørreundersøkelser klart viser at Det er de to førsnevnte folk flest her i verden mener truer verdensfreden.  Iran har ikke angrepet et eneste land på langt over 100 år.  Nei tiden er for lengst over for å slumre. Vi må våkne og gripe til handling!

For det første er det USA, Israel, Libanon og Saudi Arabia som støtter terrorisme, og ikke Iran og Syria. Hamas er ingen terrororganisasjon foruten en nasjonal frigjøringsorganisasjon. Både USA og Israel er terrorstater. Hva kan man ellers kalle land som utfører handlinger som dem vi har sett i Irak og Afghanistan, samt Guantanamo og Abu Ghraib, og som stanser mødre fra å komme til hospital for å føde, noe som ofte ender med at det nyfødte barnet dør?

Den amerikanske Pulitzer Prize vinnende New Yorker magazine journalist og Washington DC. baserte forfatter Seymour Hersh kunne i mars 2007 rapportere om at den libanesiske neokonservative regjeringen ga støtte til Fatah al-Islam for på den måten å knuse shia gruppen Hezbollah. Hersh beskylder Det hvite hus for ikke å være rasjonelle når: “Vi støtter sunniene hvor hen vi kan mot shiaene … Vi holder på med å skape … sekterisk vold.” Han mener dette er en politikk som nå har “bitt oss i halen.”

Hvem som er en trussel av USA og Russland bør forbli uforuttsagt ettersom det sier seg selv av det ovenfornevnte. Russland har ingen planer om å angripe Vesten, men det kan man vell ikke, på tross av at vestlig media også her kun etterplaprer de amerikanske politikerne, akkurat si om USA og dets kjøtere. Norge, som følger USA hakk i hæl, er lite annet enn en vassalstat som kynisk beriker seg gjennom den nåværende situasjonen.

Krig mot Iran?

Hvem sine terrorister?

Verden er kynisk og hard. Rettferdighet er et ideal som sjeldent blir utvist i praksis. Men kun det at vi har begrepet forteller noe om menneskeheten. Sannhet, rettferdighet og fred, for ikke å nevne solidaritet, kjærlighet og empati, eller frihet under ansvar, er idealer vi alle kjenner. Flere av dem har generasjonene før oss kjempet for. Det har vært blodige slag og flere har ofret sine liv. Noen av idealene har nådd et høyere stadium enn andre. Noen står sterkere i dag enn tidligere. Noen står sterkere i en kultur enn i en annen. Men vi bør alle etterstrebe dem, ettersom menneske bør forsøke å utvikle seg den rette vei, til et mer harmonisk samfunn og en fredeligere sivilisasjon.Vi må kjempe for å beholde det såkalte menneskelige ved oss.

Det er mange ting man kan gjøre for å bryte en ond sirkel og bli et skapende individ i steden for et produkt av sitt samfunn og sin samtid. Selv om stat og kapital gjør sitt beste for å skape zombier kan man stå opp og gjøre noe, ta initiativ, bryte lenkene og være fri. Til syvende og sist har vi alle et valg. Vi trenger kun å ha motet som skal til. Man trenger ikke å være spesielt utrustet eller ha gått mange år på skolen. Et vært menneske er godt nok utrustet. Dette selv om det gjerne bør være en samklang mellom intelekt og hjerte.

Vi må ikke tåle så inderlig vell den urett som rammer våre brødre og søstre i andre deler av verden. Det er her vi må utvise mot. Vi må gå i mot de strømninger som er så sterke i dag – en voldsbølge og en apati som verden sjeldent har sett maken til – den er global. Vi må bryte oss ut av lenkene, lirke oss ut av nettet som har blitt satt over oss og begi oss ut på en usikker sti som kan føre til pinsler og ens død eller til en bedre verden. Dette kan gjøres gjennom å tale om en bedre verden, skrive om en bedre verden, demonstrere en bedre verden, bygge opp en bedre verden her og nå. Man kan begi seg ut i verden, for eksempel til Palestina og Irak, hvor våre brødre og søstre lider hver dag av overgrep og berøvelser.

Lørdag den 23. og søndag den 24. mai vil det bli holdt møter av NATO PAs 5 komiteer (politisk, forsvar og sikkerhet, vitenskap og teknologi, sivildimensjonen av sikkerhet, økonomi og sikkerhet). Disse vil diskutere rapporter vedrørende en bred rekke sikkerhets- og forsvarstemaer og vil bli addressert av gjestetalere fra regjering, akademia og NATO.

Pleniumsmøtet tirsdag den 26. mai vil bli addressert av NATO PAs president, kongressmedlem John Tanner fra USA, Norges statsminister Jens Stoltenberg, Stortingspresident Thorbjørn Jagland, FNs spesialrepresentant for Afghanistan Kai Eide,  samt parlementstalerne fra deto nye NATO medlemmene, Albania og Kroatia. Møtet vil bli fulgt av et samlet møte mellom NATOs parlamentssamling og det Nortdatlantiske råd ledet av NATOs generalsekretær Jaap De Hoop Scheffer, som blir etterfulgt av en spørsmål og svar periode vedrørende møtets saker.

Møtet i Oslo skal styrke NATO som de rike og mektiges allianse og ytterligere legge NATO-landene inn under USAs strategi for angrepskrig i Afghanistan. I dag, etter at ”forsvarsalliansen” mistet sin begrunnelse med Warszawa-paktens sammenbrudd, opptrer NATO stadig mer som USAs reserveverdenspoliti.

USAs bruk av brutal militær makt i Afghanistan har avslørt for alle at dette ikke handler om en ”humanitær aksjon”, men om USAs kyniske geopolitiske maktinteresser. Norges deltagelse i ISAF-styrkene, de internasjonale styrkene i Afghanistan, er ingen fredsoperasjon, men blir stadig mer integrert i USAs interesser gjennom at NATO nå har overtatt den operative kommandoen over ISAF. Dette er ikke ”krig mot terror”, men ”utenrikspolitikk med krigsterror”
NATO er de rike og mektiges allianse. Alliansen omfatter bare en tiendedel av jordens befolkning, men NATOs såkalte ”Out of Area”-strategi har gjort den påståtte forsvarsalliansen til et høyteknologisk militært middel for grådig imperialisme med full kontroll over verdens sentrale ressurser. USA har tvunget gjennom sin endring av NATO med typiske Bush-slagord som ”Out of Area or Out of Business”, og skiftende norske regjeringer har latt seg slepe med i den nye, imperialistiske alliansen – så også med dagens rødgrønne Stoltenberg II.

Soria Moria-avtalens propaganda sa at Norge skal være ”en tydelig fredsnasjon”, men i løpet av deres regjeringstid har Norge blitt stadig mer involvert i USAs skandaløse overgrepstrategi i Afghanistan. Norge og ISAF kriger på USAs side, og blir derfor også møtt som den krigsnasjon vi er. For virkelig å markere sin kyniske holdning fortsetter Norge med å sende afghanske flyktninger tilbake til et land som nå er så usikkert, at selv norske militære har blitt redde for å bli ennå dypere involvert i USAs hengemyr av en krig. Gjennom parlamentsmøtet vil den norske regjeringen igjen falle på kne og forsikre om at vi står helt bak NATO/ISAF-krigen. Vis derfor din motstand mot Norges underkastelse!

BELGIUM NATO PROTEST

protest_45978917

FRANCE_NATO_PROTEST_142802f

france NatoProtest090404_432

Fredsinitiativet har ikke tenkt å la dette skje i stillhet og vil protestere. Lørdag den 23. mai blir det derfor en motdemonstrasjon, som starter fra Stortinget og som går til der hvor møtet befinner seg. Hovedinnretningen på protesten vil handle om å få Norge ut av Afghanistan.

Dagen før, fredag den 22. mai kl. 19.00, arrangerer Fredsinitiativet en minikonferanse mot NATO-møtet. Der vil blant annet Peter M. Johansen debattere med politikere fra AP og SV. Sannsynligvis blir dette på Litteraturhuset.

Det har også blitt planlagt et kombinert politisk møte og aktivistmøte i forkant. Det skjer tirsdag den 12. mai kl. 19.00 på Grønland bydelshus. Innleder blir Bent Natvig, som vil innlede om NATOs atomvåpenstrategi, og Zahir Athari, som vil innlede om utviklingen i Afghanistan. La oss uten regjeringsmessige bindinger og forbehold uttrykke hva vi mener om NATO, NATOs nyegeneralsekretær Anders Fogh Rasmussens, som inntok stillingen etter god hjelp fra USAs Barack Obama og Silvio Berlusconi, og krigene i Afghanistan og Irak. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) gratulerte sin danske kollega med utnevnelsen som NATOs nye generalsekretær og lykke til med et meget viktig arbeid.

For ikke lenge siden skrev Gunnar Garbo «NATO fyller 60 år. Hvordan tror vi at verdens øvrige folk ser på det militære hegemoniet til de rikeste landene? Kan vi virkelig vente at de godtar forsikringen om at NATO bare har til formål å trygge fred og sikkerhet for alle? De vet jo at slik har imperialistene brukt å snakke. Det er mer sannsynlig at de oppfatter Nato-landenes globale rolle som et middel til å forme verden i samsvar med deres egne interesser. Disse interessene mener de betyr ambisjonene til supermakten og profittkravene til de transnasjonale selskaper og kapitalister som berger seg gjennom finanskrisen. Der ser de trolig rett.»
Sørg for å mobilisere flest mulig til aktivistmøtet. Dess flere som kommer her, dess større demo!


Posted in Den nye verdensorden, Irak - Land og krig, Konferanser, Krig, Krigen mot terror, Maktblokker, USA | Merket med: , , , , , | Leave a Comment »

Våpner på avveie

Posted by Fredsvenn den februar 17, 2009

I følge Government Accountability Office (GAO) kan titusener av tapte amerikanske våpen, geværer og andre skytevåpen, havne i Talibans hender, viss de da ikke allerede har gjort det. De risikerer å bli stjålet ettersom amerikanske offiserer har mistet kontrollen over dem og ikke lenger vet hvor de er. Inventarlisten savnet mer enn en tredjedel av de 242.000 lette våpnene donert til de afghanske styrkene, okkupasjonsregjeringen, av USA. Dette inkluderer tusener av AK-47 angrepsgeværer, samt bombekastere, maskingeværer og rakettdrevne granatkastere.

afghan

afghan1bell

afghan2784777997_d6dfdd1bd5

afghanak47tact2

afghancartoons-by-andy-singer-the-price-of-oil

afghaninfinitejustice_afganistan1

afghanistan640-781651

afghanlost-weapons807

afghantaliban

De siste årene har Washington på uforklarlig vis sørget for å pøse ut amerikanske våpen på svartemarkedet på grunn av manglende registrering under våpenoverføring til Irak. Er det noen grunn til å spørsmål omkring urolighetene i Irak? Av minst 500.000 våpen, inkludert rakettdrevne granatkastere, angrepsrifler, maskingevær og skarpskyttergevær, har bare 12.000 våpen blitt registrert. 370.000 av disse våpnene blir uten tvil brukt til å ta livet av amerikanske tropper i Irak.

I tillegg har disse våpnene blitt finansiert av amerikanske skattebetalere gjennom et hjelpefond. Milliarder av skattebetalernes penger har dermed gått til spille, og ikke for å støtte gjennomoppbygningen i Irak. Pengene burde heller gått til mat, klær, medisiner og det som kan kjøpes for å bygge opp landet. I tillegg feilet Pentagon når det gjaldt å sende reservedeler og teknikere for vedlikehold av våpnene. Irak er fortsatt veldig avhengig av tilførsel av våpen fra USA til grunnleggende militære funksjoner. Derfor trenger man ikke lete lenge etter årsaker til at Irak har blitt aldri så lite voldelig. Ingen har kontroll på dagens situasjon.


I følge GAO har USA brukt 19.2 milliarder dollar på å forsøke å utvikle de irakiske sikkerhetsstyrkene siden 2003, inkludert minst 2.8 milliarder dollar for å kjøpe og levere utstyr. Men i følge GAO har våpenutleveringen vært katastrofal og mislyktes å følge etablerte prosedyrer, især fra 2004 til 2005 da sikkerhetstreningen ble ledet av general David H. Petraeus, som er den tiende og nåværende kommandant, U.S. Central Command. Ved skifte av kommandoen sa forsvarssekretær Robert Gates om Petraeus at han var ”den dyktigste soldat-akademiker-statsmann av sin generasjon og presist den mannen vi trenger i denne kommandoen på denne tiden.” Han tjenestegjorde tidligere som kommandogeneral, multinasjonal styrke i Irak (MNF-I) fra 2007-2008..

Men dette er dessverre ikke noe nytt. På 1980-tallet bevæpnet Reagan administrasjonen mujahideen med dødelige stinger anti-luft missiler i sin kamp mot Sovjet. Taliban har nå noen av disse våpnene og kan bruke dem mot amerikanske fly. Men Taliban er ikke de eneste med stingere. Flere av dem har funnet sin vei til fiendtlige stater og såkalte terroristgrupper, og andre nasjoner har tatt dem fra hverandre for å lage deres egne versjoner.

Avgjørelsen om å sende stingere til Afghanistan var del av et amerikansk multimilliarddollar program for å bevæpne mujahideen. De ledende figurene kom fra Kongressen, der i blant Sen. Paul Tsongas, D-Mass., som mente at USA måtte forsyne opprørerne, fundamentalistiske muslimer trent til å hate det sekulære Sovjet ettersom kommunistene på dette tidspunktet besatt regjeringen i Afghanistan og ettersom Afghanistan og Sovjet/Russland tradisjonelt har samarbeidet, med høyteknologiske våpen viss de skulle kunne konfrontere Den røde hær.

Fra første stund ble Sovjet kuppet av Lenin, Trotski og Israel Helphand med hjelp fra den tyske etterretningen. De samme kreftene som blant annet sto bak folkemordet på armenerne og andre kristne minoriteter i Sørvest Asia. Alt en del av The Great Game. Lenins aprilteser var et bedrageri. Bolsjevikene kuppet makten i Petersburg, deretter i sovjetene for så å lage et megasovjet, og da folk protesterte, slik som under Kronstad opprøret, ble de drept. Trotski ble en skånselsløs leder for den røde hær. Mange millioner ble drept i Ukraina som en følge av sult på 1920-tallet. Det å legge skylden på dagens Russland henger ikke på greip. Da trotskistene ble jaget ut av landet reiste mange av dem til USA hvor de innfiltrerte den kommunistiske bevegelsen, som den sosialistiske internasjonale, den nye verdensordens andre pilar, og gikk inn i den amerikanske administrasjonen hvor de var særlig aktive under Reagan og den nylige Bush administrasjonen, i den afghanske jihad og Afghanistan krigen, for ikke å glemme Irak krigen, samt selvfølgelig Israel-Palestina spørsmålet. Man bør sjekke hvem det var som sto bak Ukraina politikken nærmere.

USA gjorde alt for å bekjempe Sovjet, uansett hva det ville koste. Støttet hemmelige nazistiske organisasjoner slik som World Anti Communist League (WACL) og delte verden opp mellom autoritære og totalitære stater, eller stater som var alliert med Sovjet, og polstret førstnevnte på tross av at det var grusomme diktaturer som drepte millioner av mennesker som ble styrt av eneveldige herskere som brukte alle de pengene de stakkars undertrykte befolkningene nå må betale i form av ulandsgjeld.

Gjennom flere opperasjoner, slik som Odessa og Paper Clip, hjalp de nazister på slutten av Andre verdenskrig over til USA hvor CIA ble opprettet slik at de kunne gi informasjon og trene opp/bli trent opp av amerikanske agenter. Andre nazister ble hengt i sin celle (påstått selvmord), satt i de mange konsentrasjonsleirene konstruert i etterkant av verdenskrigen eller dømt i Nurnberg i hva som må bli ansett for å være en fake. USA samarbeidet også med mafiaen som ble sluppet ut av fengslene rundt om i Europa ved krigens slutt for blant annet å bli brukt mot streikende arbeidere.

CIA gikk i første omgang i mot oversendelsen av stingere ut fra at det å forsyne mujahideen med stingere kunne provosere Sovjet til å gå i mot Pakistan, CIAs base for støtte til opprørerne. Sen. Dennis DeConcini, R-Ariz. bekymret seg for at opprørerne hatet Vesten nesten like mye som Sovjet. Men Kongressen anerkjente handelen og CIA fraktet 300 stingere til opprørerne i 1986 og 700 flere det følgende året. ”Vi ga dem som om det skulle være lollipops”, sa en amerikansk etterretningsoffiser senere til Washington Post.

Det afghanske mujahedeen, også kjent som al Qaida, ble med andre ord trent opp og rustet opp av USA. CIA var i samarbeid med blant annet Inter-Services Intelligence of Pakistan (ISI), en av nøkkelspillerne vedrørende dannelsen av al Qaeda på begynnelsen 1980-tallet. I følge den tidligere utenrikssekretæren og leder for underhuset, Robin Cook, var al Qaeda lite annet å anse enn CIAs computerfiler over de tusener av afghanske mujahedinere som ble rekruttert og trent med hjelp fra CIA til å bekjempe russere. Bin Laden har nærmest blitt en logo i den såkalte krigen mot terror, som har blitt gjennomskuet som noe ganske annet for lang tid siden. Det er uvisst om al Qaeda og bin Laden ennå opererer og hvor vidt de er deler av USAs etterretningsstruktur.

Etter at Taliban, som var en reaksjon på disse terroristgruppene, men som USA uansett sørget for, gjennom deres allierte Pakistan, kom til makten i Afghanistan, dro terroristnettverkene videre for å bekjempe russere (Tsjetsjenia), georgiere, armenere (krigen om Nagorno Karabakh), serbere (i Bosnia og i oppsplittelsesprosessen i Jugoslavia, samt sammen med terrorgruppa Kosovo Liberation Army (KLA) i sammenheng med NATOs angrep på Serbia i 1999), osv. Den nylig valgte Nobels fredsprisvinner Marrti Ahtisaari, som kjempet for å selvstendiggjøre Kosovo, truet med å teppebombe Beograd, noe som, i følge ham selv, ville ha kostet 1.5 millioner serbere livet. NATO har nå blitt en fredsbevarende organisasjon, men alle som vet litt om krig vet at man i etterkant av Kellogg-Briand pakten fra 1928, som kriminaliserte krig, gikk fra krigsministerium til forsvarsministerium, men uten at dette endret enhetens funksjon.

En rapport har nå blitt utstedt som forteller at den såkalte krig mot terrorisme lansert av USA i etterkant av 911, også kjent som kontra-terrorisme, har ført til seriøs vold på menneskerettighetene slik som tortur, forsvinninger, vilkårlig og hemmelig forvaring samt illegale rettssaker. USA har adoptert midler som er inkonsistente med etablerte prinsipper vedrørende internasjonal humanitær lov og menneskerettigheter.

Sikkerhetsmål innført i etterkant av 911 har med andre ord undergravd loven. Dame Stella Rimington, den tidligere lederen for MI5, har beskyldt regjeringen for å bruke offentlig frykt for terrorisme til å begrense borgerrettigheter. I følge henne, sagt samme dag som rapporten ble utgitt av en gruppe internasjonale jurister, har Storbritannia og USA ført andre land i aktivt undergravd internasjonal lov og begrenset borgerrettigheter i forkledning av å bekjempe terrorisme. I et intervju med den spanske avisen La Vanguardia sa Dame Stella at en i stigende grad drakonisk politikk har før britiske borgere til å leve i frykt og i en politistat og at USA via Guantánamo har oppnådd den motsatte effekten: at det er stadig flere selvmordsterrorister som finner en rettferdig begrunnelse for sine handlinger. Hun anklager ministere for å blande seg i folks privatliv og spille kortene rett inn i hendene på terrorister…

Og terroristgrupper blir den dag i dag støttet av USA, og da selvfølgelig ikke minst i Sørvest Asia, slik som i territoriene rundt Israel o i Kurdistan. Det som tidligere var kjent som The Great Game, britenes kolonisering av verden, ble arvet av USA og deres sjakktaktikk i utenrikspolitikken kan man selv sette seg inn i via boken The Grand Chessboard Game av Brezinzki, personen som i sin kalde krig mot Sovjet produserte al Qaeda i sin destabiliseringskampanje i Sentral Asia. Sovjet skulle få sin Vietnam krig. En kampanje som førte til lidelser og død for millioner av mennesker.

I følge Newsweek sa den pakistanske presidenten Benazir Bhutto, som var bekymret over den islamske bevegelsens økende styrke, til president George H. W. Bush på slutten av 1980-tallet at USA var “ved å skape en Frankenstein.” Osama bin Laden, som dannet og drev al-Qaeda og den arabiske Maktab al-Khadamat (MAK) ble støttet, både militært og økonomisk, av USA.

John Cooley, en tidligere journalist for US ABC Television Network og forfatter av Unholy Wars: Afghanistan, America and International Terrorism, skriver at muslimske rekrutter i USA ble sendt til Camp Peary, CIAs spiontreningsleir i Virginia, også kjent som farmen, hvor unge afghanere, arabere fra Egypt og Jordan, og selv noen afro-amerikanske såkalt “svarte muslimer” ble opplært i sabotasjeferdigheter.

Flyskolen i Venice, Florida, Huffman Aviation, som bl.a trente Mohamed Atta og Marwan Yousef al-Shehhi, er også tilknyttet et CIA firma. Begge fikk deres sertifikater fra Federal Aviation Administration (FAA) i november 2000. Resten er historie.

Disse velltrente CIA terroristene utgjør på mange måter CIAs hemmelige hær, og det er dette man må ta stilling til når det både kommer til fremtidige terroristaksjoner, det at de aller fleste av dem er trent opp og faktisk står i kontakt med det stadig større etterretningsvesenet som ikke på noen måte kan sees på som særlig demokratisk, ikke minst på grunn av at de for det meste utfører det som er kjent som hemmelige aktiviteter og som folk flest sterkt ville ha mislikt hvis de visste hva det var som egentlig pågikk, samt meningsløsheten i å sende noen av de afghanske flyktningene til Afghanistan, et land i fullstendig kaos og ruin. Og heller ikke til Irak for den saks skyld.

Ikke kun er interessene til terroristene og etterretningen som oftest den samme, de tjener begge på den andres styrke, men etterretningsorganisasjonene benytter seg av terrorristgrupper etter eget behov. Ikke finner man terrorisme stemplet kun rammer utpekte grupper og ikke kan sees på som noe annet et politisk triks, men stempelet kommer og går på de enkelte gruppene ettersom de viser samarbeidsvilje eller ikke og ikke på grunnlag av deres aktivitet. I tillegg kommer at nærmest ingen politiske ledere har noen som helst etiske skrupler slik at de samarbeider etter beste evner uansett hvor fiendtlige de ellers måtte være overfor hverandre så lenge de deler samme interesse vedrørende å bekjempe en tredje fiende.

På samme måte som våpenhandlere i alle land står sammen på grunn av at de setter kapitalen som øverste mål og ikke for eksempel hjemlandets interesser eller for den saks skyld menneskehetens, noe som fører til at amerikansk våpenindustri kan selge våpen til Iran slik som fant sted i slutten av krigen mellom Irak og Iran, er sammenblandingen mellom etterretningsgrupper og terroristgrupper en så stor floke at det som oftest er umulig å lage noe skille.

I Irak støttet man sjiaene mot sunniene representert ved Saddam Hussein, for senere å støtte sunniene mot sjiaene, noe som skjedde i etterkant av bombingen av sjiaenes helligste sted, al Askari moskeen. Denne borgerkrigen, mellom sunnier og sjiaer, har tatt livet av flere hundretusener av mennesker og nærmest utslettet de kristne og andre minoriteter i Irak.

Det iranske mujahedin, også kjent som sazmaan-e mujahedin-e khalq-e Iran og People’s Mujahedin of Iran (PMOI), et politisk parti som går inn for å velte Irans regjering og sette seg selv ved lederskapet i stedet og som utgjør hovedorganisasjen i National Council of Resistance of Iran (NCRI), er en typisk slik gruppe som CIA benytter seg av på tross av terrorstempelet og hvor man faktisk tenker å fjerne stempelet på tross av at deres aktiviteter har endret seg noe særlig.

De kristne i Sørvest Asia, som var en undertrykt minoritet i det osmanske riket, døde som en konsekvens av “The Great Game”, som gikk ut på å konsolidere makten til de europeiske bankerne. Britene, ikke minst Cecil Rhodes osv. hadde arbeidet hardt for det britiske imperium, Pax Britanica, som senere, og da ikke aller minst gjennom CFR, amerikanernes svar på RIIA eller Chatham House i England, gikk over til USA. Dette var den store åpningen av angloamerikansk samarbeid og konstellasjon.

Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer filosofen Leo Strauss teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort. Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken.

Koalisjonsstyrken i Irak har flere ganger blitt beskutt av raketter. Det at fly blir beskutt har skapt frykt for at passasjerfly også vil kunne bli angrepet. Det amerikanske militæret vet ikke nøyaktig hvor mye våpen regimet til ekspresident Saddam Hussein var i besittelse av eller hvor mye som eventuelt er borte. Siden 1. mai er 317 bærbare raketter levert inn til okkupasjonsmakten, samtidig som det er funnet raketter i hemmelige våpenlagre, ifølge avisen. Amerikanerne frykter også at våpen er blitt smuglet inn over grensen. Men hvorfor frykte når de selv gir raketter ut som om det skulle være lollipops?

Den nye verdensorden vi nå ser blir konstruert har med andre ord blitt dannet over massakre og døde kropper og det er ingenting som får det til å se ut til at dette vil endres. Nå setter man styrker inn i Afghanistan, og på grunn av at dette er vanskelig da Pakistan støtter Taliban, har man valgt å angripe Pakistan også. Kanskje det neste målet, etter Afghanistan og Pakistan, vil være Iran. For olje? Og bruker de Taliban for å så splid og destabilisere Pakistan? Er det dit USAs skattepenger gjennom våpen på avveier finner veien? Hvem drepte egentlig Benazir Bhutto og hva hendte under det siste terrorangrepet i Mumbai i november 2008? Noe er ved å skje, men vet du hva det er?

En ny verdensorden, ja takk, men ikke en som har blitt konstruert av de mest kyniske menneskene av oss. Mennesker som ser på menneskene som en masse man kan gjøre hva man vil med for å vinne politisk og økonomisk makt og andre overfladiske verdier, og ikke som Målet helliger ikke alltid middelet, og især ikke viss målet i seg selv ikke er særlig attråverdig. Politikerne våre, der de står og går, ødelegger verden vår. Hvilken respekt viser de oss og vår verden? På hvilken måte skal vi møte dem?

Amputation of hands and stoning to death will continue to be the punishment for thieves and adulterers in post-Taliban Afghanistan, country’s new Chief Justice Fazal Hadi Shinwari was reported today as saying.

Mr Justice Shinwari told the Afghan Islamic Press (AIP) that the head of the post-Taliban interim government, Mr Hamid Karzai, had informed him that the Islamic laws were to remain in force in Afghanistan.

“Afghanistan is an Islamic country. The United Nations has recognised Afghanistan as an Islamic country and the head of Afghanistan’s new government has given the assurance that decisions would be made according to Islamic Sharia,’’ AIP quoted Mr Justice Shinwari as saying.

“On this basis, all three levels (district, provincial and Supreme Court) of Afghanistan’s judiciary will implement Hudood (Islamic laws) after guilt is 100 per cent proven,’’ the cleric said.

“I have been told clearly by Mr Hamid Karzai that Afghanistan’s Islamic image in the world must be maintained,’’ AIP quoted Mr Justice Shinwari as saying in an interview yesterday.

Mr Justice Shinwari said all cases would be decided in accordance with Islamic laws.

For instance, adulterers would be stoned to death when either of them or both were married. A murderer would have to pay blood money, or be executed in the manner in which the murder victim was killed, depending on the wishes of the victim’s relatives, he said.

“A thief’s hand would be cut off, and alcoholics and others would be punished under Islamic laws, but the condition would be that their crime is proved,’’ he said.

Afghanistan’s ousted Taliban regime had been sharply criticised around the world for prescribing the same punishments under its interpretation of Islam. DPA

One of the major reasons why the US/UK went into Afghanistan, apart from removing the al-Qaida training camps, was to overthrow the women-hating, intolerant fascists who professed to be ruling under Islamic law. Now we have, err, intolerant fascists ruling under Islamic law. When women in Nigeria were going to be stoned to death for adultery, there was a worldwide outpouring of condemnation and outrage. Now the US and Britain have installed a puppet government which has little power outside Kabul, has many of the same people who were in power under the Taliban and is imposing the same laws as the Taliban. The only major difference is that while the Taliban originally almost eradicated the opium crop, the remnants of the regime now seem to be using it to raise funds to attack the remaining coalition troops that are in the country. Think Iraq is the only foreign policy disaster? Think again.

afghanistan02

afghanno00082uj

afghancia-sabatague-manual

afghan014303466901_sclzzzzzzz_

: Iran : Første del

Stingers, Stingers, Who’s Got the Stingers?

Problematisering av begrepet terrorisme

Project Censored

Missing Guns

Problematisering av begrepet terrorisme

Project Censored

The Oil Connection: Afghanistan and Caspian Sea oil pipeline routes

George Monbiot: Afghanistan, War and Oil

Is an Oil Pipeline Behind the War in Afghanistan?

War in Afghanistan ‘could be lost by summer’

Why The US Should Leave Afghanistan

Obama’s “War on Terror”
Ship Of Fools – A Must Read
Obama and the Empire
Video: Gravel talks about Israel, Afghanistan and Pakistan

Posted in Afghanistan, Irak - Land og krig, Krigen mot terror, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

Deconstructing the War on Terror

Posted by Fredsvenn den januar 22, 2009

Internasjonalt seminar

Deconstructing the War on Terror

Chateu Neuf, Slemdalsveien 11, Oslo

Søndag den 22. februar 2009, 12.00-19.00

Den 11. september 2001 blir ansett for å være dagen da verden endret seg. Ikke kun var det angrep mot Tvillingtårnene, men i de følgene måneder og år har vært preget av økende konflikter, noe som har ført til internasjonal og innenriks tilbakeslag for statsnasjoner. Språket rundt Krigen mot terror har blitt globalisert og har nå blitt innarbeidet inn i den politiske retorikken av land som ikke direkte var involvert i 911 hendelsene for å fremme deres politiske mål, noe som har eskalert den fabrikkerte konflikten mellom Øst og Vest, som spiller inn i hendene av dem som vil profitere på en slik konflikt.

Dette seminaret har blitt oppført for å diskutere disse såkalte eksisterende konfliktene og splittelsene som så ofte blir referert til som Clash of Civilizations. Seminaret Deconstructing the War on Terror gir en mulighet for velkjente talere å ekspandere debatten på mange viktige saker når det kommer til de internasjonale forholdene. Med pågående hendelser slik som sekterisk splittelse og utrydding i Irak, Mumbai angrepene, Israels gjenokkupasjon av Gaza, Guntanamo er det et behov for en ny dialog og diskurs.

Innledere vil være:

Elisabeth Eide, som vil si noen ord om Afghanistan og den nåværende sikkerhetssituasjonen, samt medierepresentasjonen rundt konflikten, konfliktene i Pakistan og India. Yvonne Ridley, som vil vise sin nye dokumentar om menneskerettighetsbrudd og innvirkningene Krigen mot terror har hatt på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. George Galloway, som vil fokusere på de etniske minoriteters rettigheter i Storbritannia som kommer fra den såkalte Ondskapens akse, samt den økte overvåkningen i Storbritannia og Europa og deres formål. Massoud Shadjareh vil si noe om rasisme, islamofobia og antiterrorisme. Han vil vise til noen rasistiske og islamofobiske narrativer vedrørende lovene ved Krigen mot terror. Muhammad Idrees Ahmad vil være ordstyrer.

Posted in Krigen mot terror | Leave a Comment »

Fred – ikke krig – i Afghanistan

Posted by Fredsvenn den januar 2, 2009

photos_afghanistan

Mor og barn, tatt av Alexandra Fazzina – Nominert av Time som en av de 10 beste fotoene i 2008. Siamoy, en afghansk kvinne fra det fjerne Badakhshan provinsen, mater hennes en måneds gamle barn. Den fjerne fjellregion har den høyeste morskapsdødelighetsrate i verden.

Badakhshan, en region som består av deler av nordøstre Afghanistan og sørøstre deler av Tadsjikistan, var tidlig et viktig handelssenter. Lapis lazuli ble eksklusivt utvunnet derfra og eksportert til de store sivilisasjonene i Sørvest Asia, Iran og India fra 4500 f.vt. Den har blitt funnet på steder som Mehrgarh, Kaukasus, Sumer, det predynastiske Egypt og Mauritania.

Lapis armenus, armensk stein, er så identisk til lapis lazuli at det ofte ikke har blitt skilt mellom dem. Badakhshan, som fungerte som et geo-økonomisk senter mellom øst og vest, var en viktig region da Silkeveien passerte igjennom.

Badakshan konstituerer en egen etnolingvistisk og religiøst samfunn. De er etniske tajiker som delvis stammer fra iranerne som befolket området rundt 1000 f.vt. I Afghanistan er det nåværende språket persisk. Pamir språkene talt i Tajikistan og deler av Afghanistan tilhører den østiranske bransjen. Lingva franka i regionen er persisk. Hovedreligionen er sunni Islam blant de persisk-talende i Afghanistan, mens pamiri-talerne i Tajikistan og det østlige Afghanistan er Ismaili muslimer. Menneskene i regionen har en rik kulturell bakgrunn og bemerket for dets bevaring av gamle former for musikk, poesi og dans som har forsvunnet i mange andre deler av Sentral Asia. Badakhshanerne er stolte tajikere uansett om de kommer fra Afghanistan eller fra den andre siden av den tajikiske grensen.

Wakhan korridoren, som ble skapt som en buffersone for å sikre at det britiske imperiet og det russiske imperiet ikke hadde samme grense i Sentral Asia, som vil si at det kom til fordi britene ønsket å stanse russisk innflytelse sørover, utgjør en del av i Afghanistan. Som med den omstridte Durand linjen, oppkalt etter Sir Mortimer Durand, utenrikssekretæren i den britisk-indiske regjeringen og som markerer grensen mellom Afghanistan og Britisk India (nå North-West Frontier Province (N.W.F.P.), Federally Administered Tribal Areas (F.A.T.A.) og Balochistan provinsene i Pakistan), kom den til som en del av det store spillet, en term brukt for den geostrategiske kampen mellom det britiske imperiet og Russland om makten i Sentral Asia. Også det osmanske riket, inkludert drapet på armenerne, ble splittet i følge det store spillet. Ved Wakhan korridorens østlige slutt er grensen mellom Afghanistan og Kina. Mens Tajikistan ligger i nord og Pakistan i sør, ligger Afghanistan i vest og Kina i øst.

Durand linjen, som kom til i etterkant av to britiske kriger mot afghanerne, splitter pashtunerne i to, hvor av noen befinner seg i Afghanistan, mens andre befinner seg i Pakistan. Pashto, også kjent som afghansk og klassifisert i den sørøstlige iranske grenen av de indoeuropeiske språkene, er språket snakket av etniske afghanere ellers kjent som pashtuer som bor i Afghanistan og de vestlige provinsene av Pakistan hvor de utgjør rundt 20 prosent av befolkningen.

Wakhan befinner seg i det nordøstlige Afghanistan, som er forbundet med Kina gjennom en lang tynn stripe, som separerer Gorno-Badakhshan regionen i Tajikistan fra Nord-Vest grenseprovinsen og de nordlige områdene i Pakistan. Den inkluderer kildeelvene til Amu Darya (Oxus) elva og var en gammel korridor for reisende fra Tarim bekkenet til Badekshan.

Det vestlige Wakhan ble erobret rundt 100 e.vt. av Kujula Kadphises (30-80 e.vt.), en kushan prins som samlet Yuezhi konføderasjonen under 100 e.vt., og dermed ble den første kushanske keiser. Det utgjorde et av de fem xihou eller prinsedømmer som formet kjernen i det opprinnelige kushanske kongedømmet.

Vakhan er sparsomt befolket. Flesteparten av dets innbyggere taler Wakhi eller Vakhi språk, en sub-bransje av sørøstlig iransk, pamir språkene, en gruppe som inkluderer shughni, sarikoli, yazgulyam, munji, sanglechi-ishkashmi, wakhi og yidgha, og tilhører til den etniske gruppen kjent som Vakhi eller Wakhi. Folket holder også til i de omkringliggende områdene slik som i Tajikistan, Pakistan og Xinjiang i Kina. Religionen er Nizari Ismaili shia Islam, de var etterfølgere av Aga Khan og Aga Khan Foundation er den største NGOen i området.

Pamiriene hevder å ha en separat identitet fra den til tajikene. De deler nær lingvistiske, kulturelle og religiøse bånd med folket i Badakhshan i Afghanistan, sarikoli talerne i Taxkorgan Tajik Autonomous County i Xinjiang i Kina og Wakhi talerne i Afghanistan. På pamiri språket refererer de til seg selv som Badakhshani eller Badakhshoni, en referanse til denn historiske Badakhshan regionen hvor de lever. Det bulgarske språket talt av forfedrene til dagens bulgarere, på tross av at folkene i Bulgaria for det meste stammer fra områdets urbefolkning, blir antatt å ha vært et pamir språk, selv om det er vanligst åklassifisere det som tyrkisk. Etter at bulgarerne migrerte til Balkan på 700-tallet gikk de sammen med dem som talte slavisk og adopterte deres sørslaviske språk, som senere ble til bulgarsk.

Yuezhiene eller rouzhiene var et gammelt sentralasiatisk folk, trolig indoeuropeere, trolig det samme som eller nært forbundet med tokarierne, som holdt til i det østlige Tarim bekkenet, i hva som i dag er Xinjiang og det vestlige Gansu, i Kina, før de migrerte til Transoxiana, Baktria og deretter det nordlige Sør Asia, hvor de dannet Kushan imperiet, et imperium som hadde diplomatiske kontakter med Roma, Persia og Kina, og som i flere århundrer var senteret for forholdet mellom øst og vest. Tokarisk er et av de eldste indoeuropeiske språkene, før for eksempel indoarisk og indoiransk. Tokarerne var i nært slektskap med armenerne, som trolig, ettersom anatolisk utgjør den første utbryteren fra den indoeuropeiske språkstammen, talte det første indoeuropeiske språket. Tokarerne, kjente som de er for å ha utvunnet ulike typer metaller, kan også ha vært dem som reiste til Badakshan for der å utvinne lapis lazuli.

Afanasevo kulturen (3500-2500 f.vt.), som befant seg i det sørlige Sibir, men også i det vestlige Mongolia, det nordlige Xinjiang og det østlige og sentrale Kasakhstan, med forbindelser eller utstrekninger i Tajikistan og Aral området, var en ekstrem utløper av den indoeuropeiske kulturen og den tidligste representanten for tokarerne, Bibelens Togarma. Gravene deres ligner på lenger i vest i Yamna kulturen, Sredny Stog kulturen, Katakombe kulturen og Poltavka kulturen, hvor av alle er indoeuropeiske. Dets forhold til den senere, vesterligere Andronovo kulturen, som man antar skapte to migrasjonsbølger, hvor av den første besto av indoariere og den andre av indoiranere, er vanskeligere å karakterisere. Armensk språk, som stammer fra Kura Araxes kulturen i transkaukasus regionen eller fra det nordlige Kaukasus, sies å utgjøre leddet mellom de paleobalkanske språkene, der i blant gresk, og sanskrit/Avestan, språkene som utviklet seg til å bli indoarisk og indoiransk.

Sanskrit litteratur refererer til tokarerne som Tushara. Derfra kan man utlede Teshub, den hurriske guden, som på lik linje med guder som Mitra – Mitanni – Media og Indra – India, for himmel og storm. Den hellige oksen vanlig i Anatolia var hans signaturdyr og han ble representert via hans hornete krone eller via hans gangere Seri og Hurri, som dro hans vogn eller bar ham på ryggen. I følge den hurriske myten vedrørende Teshubs opprinnelse ble han til da guden Kumarbi, Bibelens Gomer, bet av og svelget hans fars, Anus, også kjent som Javhes, genitalier, et vanlig tema i alle de religioner som kom til å spre seg fra Anatolia. Togarmah, som sies å være stamfar til folk i Kaukasus, og da ikke aller minst georgiere og armenere, samt oghur tyrkerne, som blant annet vil si khazarene, avarene, bulgarerne, hunerne og chuvasherne, som med andre ord vil si tyrkiske folkegrupper som reiste vestover, var den tredje sønnen til Gomer, som kan sidestilles med cimmererne, og sønnesønn av Javhe, bror til Ashkenaz, som vil si indoiranerne, og Riphat, som trolig var et folk i Lilleasia, men som også kan ha stått for Rajput, som var  indo-ariernes krigeradel. Anu betyr himmel eller gud, og han tilsvarer Javhe.

afghanwikimap

afghan85184846_a28bf4064b

afghandsc01484_m

afghanmapa_afg

afghantocharian-1-copy

afghanmummy10

Great Game

First Anglo-Afghan War

European influence in Afghanistan

Afghanistan Wakhan

Tusharas

Posted in Krig, Krigen mot terror | Leave a Comment »

USAs nye treningsmanual – ”stabilitetsoperasjoner”

Posted by Fredsvenn den desember 28, 2008

Covert US operations in Iran – Another George Bush war?

Real News Debate: Why is the US threatening Iran?

Pepe Escobar: Can the US accept Iran as a regional Power

Noam Chomsky on U.S. policy towards Iran

U.S. campaign to isolate Iran backfires

Video results for Full Spectrum dominance

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller Verdens handelssenter, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt Full Spectrum Dominance på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

Frasen krigen mot terrorisme har blitt brukt for å legitimere en rekke aksjoner fra ulike land. Israel har det blitt brukt for å rettferdiggjøre bombing av boligbebyggelse i Gaza. I Russland har det blitt brukt for å legitimere undertrykkelse, ja nærmest forfølgelse, av tsjetjenere. I Canada har man benyttet seg av den for å rettferdiggjøre undertrykkelse av sivile rettigheter. I USA har den spesifikt blitt brukt for å referere til global intervensjonisme. Med krigen mot terrorisme som påskudd vedtok den amerikanske kongressen tidlig i 2002 å øke bevilgningene til militæret med 48 milliarder dollar. Bare økningen beløp seg til mer enn hva noe annet land, unntatt Russland, brukte på militæret totalt sett. Med samme påskudd opprettet USA en serie nye militærbaser i Sentral-Asia.

Samtidig har Tyskland og Japan fjernet de selvpålagte restriksjonene som etter andre verdenskrig har umuliggjort deres militære deltakelse utenfor landenes grenser. Nå som denne proppen er fjernet, var det all grunn til å vente at statene ville øke militærbudsjettene til et nivå som samsvarte bedre med deres internasjonale økonomiske tyngde. Både Tyskland og Japan var underlagt langvarig, internasjonal oppmerksomhet etter Andre verdenskrig, men gikk bort fra dette for igjen å spille større roller innen globalt militært samarbeide.

I Japans tilfelle var reformene, som skulle gjelde fra april 2005 til mars 2009, de første på ni år og kun en dag etter at Japan hadde gjort det klart at de ville beholde sine tropper i Irak for ennå et år, tok på nytt opp Japans konstitusjonelle forpliktelse om aldri å true andre nasjoner. Men samtidig ble restriksjonene mildere, slik at Japan kunne samarbeide med USA på en rekke områder, blant annen innen rakettforsvar. Japan vil fortsatt huse amerikanske hangarskip, en avtale som USA har annonsert for først gang vil bli utført av et atomhangarskip i 2008. Et sofistikert radar system kalt X-Band skal også bygges i Japan. Det vil bli et felles direkteoverført etterretningssystem, mer felles planlegging, trening av luft og landstyrker og bedre amerikansk tilgang til Japanske hjelpemidler, især under krise.

Irak er det første militære oppdraget for Japan siden 1945. USA ønsker nå at Japan skal spille en større rolle innen fredsbevarende styrker. I følge Donald Rumsfeld, har Japan bygget opp verdens nest største økonomi, den største er USA, og skulle spille en rolle i å forsvare det internasjonale systemet som forsvarer økonomien. Avtalen mellom USA og Japan , som blant annet har betydd en redusering av antall amerikanske marinesoldater på Okinawa, vil transformere forholdet mellom USA og Japan til en allianse i årene som kommer. Blant annet vil det amerikanske militæres hovedkvarter for asiatiske opperasjoner, kjent som I Corps, nå bli flyttet fra USA til Japan, hvor det vil dele base med det japanske kommandosenter.

I følge den amerikanske administrasjon er dette den største endringen i det amerikansk-Japanske forsvarsforhold siden USA ga Okinawa til Japansk kontroll i 1972. De mener dette er et mer likestilt allianse, og at fleksibiliteten adresserer aktuelle bekymringer, som terrorisme. Både Nord-Korea, som er med i ondskapens akse og som blir sett på som en regional trussel, samt Kina, som for tiden ruster seg opp militært, blir sett på som trusler.

Også Norge flyttet utenrikspolitiske grenser i ly av krigen mot terrorismen: For første gang etter andre verdenskrig deltok norske bakkesoldater aktivt i krig. De deltok verken i FN- eller i NATO-regi. De sto direkte under amerikansk kommando. Hvor dypt det norske etablissementets lojalitet til USA stakk, avslørte utenriksministeren Jan Petersen. På spørsmål fra Dagbladet svarte han at «Regjeringen støtter bombingen i Afghanistan, uansett hvor sterk motstanden er i befolkningen». I tillegg innføres nye terrorlover og rettigheter innskrenkes. Norske fly dreper mennesker i Afghanistan. Og Norge tjener penger på krig. I fjor tjente Norge 300 millioner kr på å selge våpen til USA, nesten en firedobling fra året før. Seks milliarder norske pensjonskroner er investert i våpenprodusenter. Andre krigsprofitører som tjener blodpenger på krig er bl.a. Kværner, Stena Line/DFDS og Maersk.

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller World Trade Center, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Før 1989 forklarte Vestens ledere at trusselen om atomkrig skyldtes fienden i øst, Sovjetunionen. Etter at muren brøt sammen forklarte den amerikanske presidentrådgiveren Francis Fukuyama at historien var slutt. Slutten på den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjet representerte overgangen til en ny og harmonisk tid, en tid med slutten på krig, og som han la til, slutten på klassekrig. Det er lett å se at Fukuyama tok feil. Krigen mot terrorismen var slutten for ”slutten på historien.” I dag blir vi forklart at usikkerheten for kloden skyldes terrorister, bandittstater og onde akser. Dette er like lite sant som at krigen mot terrorismen bare handler om terrorister.

Både Gingrich, tidligere taler ved Representantenes hus i den amerikanske administrasjon, medlem i Council on Foreign Relations (CFR) og med bånd til Manhattan Institute for Policy Research (MIPR) og til American Enterprise Institute (AEI), og R. James Woolsey, tidligere CIA direktør, nå i Rumsfelds sikkerhetsråd sammen med Richard Perle, taler for en bred krig mot islam, noe Woolsey kaller for Den Fjerde Verdenskrig i artikler nylig vist på Foundation for the Defense of Democracies (FDD) sin webside.

Begge sitter i rådet i FDD, sammen med DLC Braziles, som sørget for Lieberman-McCain politiske ekteskap. Direktørene for FDD, Steve Forbes, er redaktør for Forbes magasinet og tidligere president forkandidat for det republikanske parti; samt tidligere Kongressmedlem Bob Dole, visepresident deltager Jack Kemp og Jeane Kirkpatrick, Reagan administrasjonens FN ambassadør og skaper av Sosial Demokratene i USA. Det er med andre ord en høyreradikal gruppe bestående av kristne sionister, imperialister, og neokonservative og ble skapt rett etter 9/11 for å styrke krigen mot terrorisme.

Terroristene skal omringes av spioner, overløpere må kjøpes, svake ledd tvinges, celler infiltreres. USA nøyer seg ikke med å straffe gjerningsmennene. Deres støttespillere har også erklært Amerika krig. Det gjelder organisasjoner og særlig land som huser, skjuler, bistår, finansierer eller på annen måte hjelper terroristene. Er vi vitne til den fjerde verdenskrig? Tidl CIA-direktør James Woolsey mener så og hevder dette er en (lang) krig mot ”islamske ekstremister, de religiøse lederne i Iran og ”fascistene” i Irak og Syria”. Også Subcomandante Marcos mener den fjerde verdenskrig har startet, men at dette er en krig om markeder, om territorium, en krig drevet frem av nyliberalismens umettelige hunger etter evigvarende økonomisk vekst. M.a.o. en krig mot folk flest. En krig som føres med bomber, propaganda, skremsel, terrorlover og økonomiske virkemidler.

Antikrigsbevegelsen har ikke tatt feil og trenger ikke bøye seg i støvet og unnskylde seg. Resultatene av USAs ”demokratiseringsprosess” er tydelige: intet demokrati, kaos, død, miljøforurensing og ustabilitet, noe som igjen legitimerer ytterligere amerikansk tilstedeværelse samt militæraksjoner.

I følge Adam Curtis fra BBC i dokumentarserien The Power of Nightmares er terrorisme ”en fantasi som har blitt overdrevet og fordreid av politikere. Det er en mørk illusjon som har spredd seg til alle regjeringer i hele verden, etterretningsbyråer og det internasjonale media.” Den evige krigen mot terrorismen har blitt fremmet av George W. Bush som en reaksjon på 11. september. Som på mange måter er en videreføring av den feilslåtte ”krigen mot narkotika” som også har mange ulike betydninger fra sted til sted.

Den amerikanske generalløyntnant William G. «Jerry» Boykin er nominert av forsvarssekretær Donald Rumsfeld for en trestjernes medalje og har blitt kalt inn til en ny posisjon som assisterende undersekretær for forsvarets etterretning. På grunn av hans anti-islamiske bemerkninger som har blitt gjort ofte og offentlig, mener mange at hans tiltredelse vil øke inntrykket blant muslimer at USA er engasjert i en krig mot Islam. Boykins retorikk gir inntrykk av dette. William B. Arkin, som «har rapportert at William G. Boykin er en hengiven kristen og har gjort bemerkninger som bygger opp om hans tro på at, når alt kommer til alt, en religiøs krig,» rapporterer at «i hans nylig skapte posisjon, er ikke Boykin kun ennå en Pentagon apparatchik eller byråkratisk kriger. Han har blitt anklaget for å styrket Rumsfelds «High Value Target Plan» som går ut på å forfølge Bin Laden, Hussein, Mullah Omar og andre ledere i verden av terrorisme.

Boykin har vært lenge, omtrent 30 år, med i spillet, alt fra spesialopperasjoner og kontraterrorisme, til invasjoner i Grenada og Panama. «Han har beskrevet seg selv som en kriger i Guds herredømme og invitert andre til å bli med i kampen for USA gjennom anger, bønn og trosøvelse i Gud. «Han hyller lederskapet til Bush, som han opphøyer som ‘en mann som ber i det Ovale rom.’ … ‘George Bush ble ikke valgt av flertallet av velgere i USA, han ble valgt ut av Gud.»

I følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, aktiverer ordet terror frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Mens alt dette fant sted forsøkte man i følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, å aktivere frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Dette kan sammenlignes med redselen for atombomben som ble over hele USA, gjennom skoler, medier og andre institusjoner, på 1950-60-tallet, og kan sies å være en del av den psykologiske krigføringen som blir ført mot borgerne. Barn ble på den tiden gitt gassmasker og skulle gjemme seg under pultene, noe som selvfølgelig ikke hjelper stort. I dag er flyplassene utsatt for uforutsmessig høy sikkerhetskontroll, mens man kontinuerlig hører hvor lett det er å komme over grensene fra Mexico og Canada, for ikke snakke om sjøveien. Dette er systemer som ikke kun skaper frykt, foruten usikkerhet og skitzofreni.

Konseptet om å forsvare hjemlandet kan føres tilbake til 11. september og er en av de fire hovedmisjonene for de amerikanske styrker i PNACs dokument Rebuilding America’s Defenses For a New Century, skrevet av Donald Kagan, Gary Schmitt og Thomas Donnelly fra september 2000. I følge rapporten står det blant annet at ”Amerikas globale lederskap, og dets rolle som garantist for den nåværende stormaktsfreden, er avhengig av sikkerheten i det amerikanske hjemland; bevaringen av den ønskelige maktbalansen i Europa, Vest-Asia og den omliggende energiproduserende region, og Øst-Asia; samt den generelle stabilitet av det internasjonale systemet av nasjonalstater med terrorister, organisert kriminalitet og andre ikke-statlige aktører.” 12. mars 2002 skapte man Homeland Security Advisory System (HSAS), et fargekodet terroristrisk advarselssystem, skapt etter presidentens direktiv for å ha et forståelig og effektivt system for behandling av informasjon angående terrorisme til den føderale regjering, de lokale autoriteter og til det amerikanske folk. Dette ble et trafikklys, som kom til å skifte kontinuerlig mellom trussel og ikke, for på den måten, skule man nesten tro, å spre frykt.

DHS ble skapt 25. november 2002 gjennom Homeland Security Act fra 2002, som et konglomerat av eksisterende føderale byråer som et svar på angrepet 11. september. Kort tid etter at institusjonen hadde begynt å arbeide skrev John Mintz fra Washington Post at den haltet på grunn av pengeproblemer, dårlig organisering, turf battles og ustødig støtte fra Det hvite hus, og kun hadde klart å ta haltende skritt for sine mål. Det er den største regjeringsendring på 50 år. New York-WABC, 23. februar 2004 skrev at det var blitt funnet ut at millioner av dollar i skattepenger gikk nå til å forsvare noen av de største selskapene i USA. Dette er en bruk av de få pengene til Homeland Security som mange mener ikke rimer.” I april 2003 skrev Philip Shenon i New York Times at mange av medlemmene som hadde blitt valgt ut av Tom Ridge etter 11. september 2001 angrepene hadde blitt ”lobbyister hvis selskapsklienter ville ha kontrakter fra Ridges multimilliarddollar bedrift.”

Krigen mot terrorisme forener ikke nødvendigvis, både Canada og Tyskland deltok i invasjonen av Afghanistan, men sto på hver sin side vedrørende invasjonen av Irak. Canada ble ikke med i koalisjonen, hva nå det er. Koalisjonen så ikke på krigen mot Irak som en del av krigen mot terrorisme, ikke heller Syria eller Iran.

Tar man amerikansk finansiert terrorisme i betraktning ser man hvordan fantasien om en krig mot terror kun utgjør ennå en bakgrunn for plyndring av Latin Amerika av den amerikanske regjering og dets multinasjonale selskaper.

Konsistent med dobbeltheten i Bush regjering har en studie fra FN, Arab Human Development Report 2003 funnet at krigen mot terrorisme har skjøvet radikale politiske grupper til å søke forandring gjennom vold. Man kan med andre ord si at krigen mot terrorisme faktisk skaper terrorisme. ”Den triste sannheten er at resultatet av krigen mot terrorisme, så langt i alle fall, har vært mer krig og mer terror”, uttalte Gareth Evans, tidligere utenriksminister i Australia og leder for International Crisis Group.

Etter Berlin murens fall i 1989, mistet USA påskudd av kommunismen for å intervenere i Latin Amerika og karibiske øyer og man begynte raskt en krig mot narkotika som en unnskyldning for militær tilstedeværelse. Etter 11. september skiftet påskuddet for intervensjon til krigen mot terrorisme.

En persons terrorist, er en annen persons frihetskjemper. Definisjonen som terrorist har blitt utvidet av den nåværende amerikanske administrasjon. Termer ser nå ut som å fylle den samme som «busemannen» gjør for småbarn. Fram til i dag har terrorisme og terrorister blitt relatert til den pågående krigen mot narkotika, som bevist av TV reklamer, siden narkotika fund terrorisme i følge DEA, Online file-swapping, i følge John G. Malcolm fra DOJ, og en som ble valgt inn i en viktig diplomatisk posisjon i Bush-administrasjonen. Otto Reich, en eksil-Cubaner, ble nominert av Bush som understatssekretær for den vestlige hemisfære. I sin tidligere statlige rolle som direktør på kontoret for offentlig diplomati i 1987, hadde han blitt investigert og man hadde funnet ut at han hadde vært «engasjert i ulovlig, hemmelig propaganda aktiviteter» for Contras, da de ført geriljakrig mot den valgte Sandinist regjeringen. Otto Reichs nominasjon ble angrepet av tidligere amerikanske ambassadøren i El Salvador, Robert White, som sa «han var en del av et team som utførte en politikk som var illegal.»

Det er ingen enkel definisjon på «terrorisme.» Det internasjonale samfunn har benyttet seg av terrorisme i alle former, uansett politiske motiver, ennå har ikke det internasjonale samfunn funnet noen enighet om hva som utgjør terrorisme. Som et resultat, internasjonal lov har istedenfor valgt å imøtekomme spesifikke former for terrorisme, slik som kidnappinger og bortføringer av utenlandske fanger og å introdusere forholdsregler for å sikre internasjonalt samarbeid til å bekjempe og investigere terroristaksjoner.

Mange i det internasjonale samfunn ville like å se en definisjon og lov som kan settes inn i stedet for alle konvensjoner og protokoller når det kommer til kapring, kidnapping, gisseltagning, bruk av atommateriale, og andre manifestasjoner av terrorisme. Uten lov som klart kan definere terrorisme, kan det ikke bli håndhevelse av det som kunne vært lov.

Terroristspesialisten Alex P. Schmid foreslo i 1992 til FNs lovgivningsbransje en enkel definisjon av terrorisme: som likestilt det med krigsforbrytelse. For et land med revolusjon eller konflikt, kunne en slik definisjon kunne få den respekterte «frihetskjemper» til å bli forvekslet med en internasjonal forbryter. Utviklingsland har ment at det å kriminalisere terrorisme verner om de makthavende, kolonisatoren, imperialisten, med andre or utviklingslandene. FNs Generalforsamling har fordømt retten til nasjonal selvbestemmelse og uavhengighet, som inkluderer kamp mot kolonialistiske, rasistiske, og andre typer for fiendtlig overherredømme. Mens Den interparliamentariske union mener at terrorisme svekker muligheten for stater til å adressere utviklingsproblemer.

Det kan også bli nevnt at amerikansk føderal lov mangler å ha en spesifikk lov vedrørende terrorisme som en forbrytelse, men heller at gjerningsmannen bak en spesifikk terroristhandling blir straffet under eksisterende forbrytelsesstatutter. Noen regjeringsbyråer har definert terrorisme for deres egne mål.

For å sitere prisvinner Arundhati Roy: ”Den Internasjonale Koalisjon Mot Terrorisme er for det meste en samling av de rikeste landene i verden. Mellom dem, produserer de og selger nesten hele verdens våpen, de har de største lagre av våpen for massedestruksjon – kjemiske, biologiske og atomkjerne. De har kjempet de fleste kriger, står ansvarlig for de fleste folkemord, undertrykkelse, etnisk rensing og brudd på menneskerettighetene i moderne historie, og har sponset, væpnet og finansiert et utall nummer av diktatorer og despoter. Mellom dem, har de dyrket en kultur av vold og krig…”

Det er mulig at årsaken til at noe slikt i det hele tatt kunne finne sted ligger i amerikansk politikk og selvgodhet, men de som ble rammet var uskyldige og sivile. I historiens lange løp har det vært sivile, bønder og arbeidere, som har måttet bøte med deres liv på grunn av ledernes dårlige lederegenskaper. Mens sivile har tatt imot alle slag, har lederne gått fri. Det er barn, kvinner og menn som bærer tapet, mens makthaverne bekjemper hverandre og stadig blir mektigere.

Det hele er nærmest som en hanekamp hvor en elite ruser opp hanen sin mot en annen for at den enten skal vinne eller tape. Mens den ene hanen dør og den andre lever videre med skadene, så lever begge hanelederne mer eller mindre lykkelig videre alt ettersom de tapte eller vant.

Vinneren går glad videre og er klar for nye omganger i ringen. For eksempel kunne Bush stå frem som en sterk og bestemt leder som gjør alt hva han kan for å redde sin nasjon. Dette selv om han personlig ikke lider tapet av noe. Den eneste løsningen hanen har på sikt er å angripe sin egen eier. Hanene må finne sammen i stedet for å angripe hverandre.

Det som nå inntreffer er enten en tredje verdenskrig eller at de som utførte terrorhandlingen blir tatt. Dette skjer hvis muslimene i stedet for å gå til krig skaper fred, men gjennom å gjøre dette støtter de USA, selv om det ikke er det de egentlig ønsker å gjøre. USA står da som den store seierherre. Årsaken til konflikten er da ikke løst, men en tredje verdens krig har blitt unngått. Det folket i USA da må gjøre er å gå i mot sin egen elite, som i stedet for å undertrykke muslimene blir venner med dem. På denne måten kan lignende massakre unngåes. Dette vil med andre ord si at både muslimer og amerikanere må få den forståelse at de i stedet for å fyke på hverandre, finner sammen og begynner å samarbeide, skape en allianse som kan trygge dem. På denne måten hindrer de at de blir maktbrikker for elitens egoistiske kamp. Det er fundamentalister på begge sider, kapitalister og islamister. De ser at en selv har rett og slåss for det gode mot det onde og at alle typer våpen derfor er helliget. Spørsmålet blir om disse skal få hisset opp sine folk til å gå i krig. Nå som den kalde krig er over står man altså over for en varm krig mellom to nye makter. Begge grupper burde da gjøre opprør mot sine ledere og dermed hindre en ny krig.

Polariseringen av politikken som har blitt sterkere i det siste og som har ført til en bred kritikk av det kapitalistiske system har derfor endt med en forsterkning av de høyreekstreme, hvortil Bush hører hjemme. Bush har jo fått fullmakter til å gå inn over alt i verden for å slå ned på terrorisme, og hva som blir ansett som terrorisme kan jo diskuteres. For eksempel blir ikke CIAs arbeid sett på som terrorisme selv om man har bombet sivile mål og ødelagt livet til mange millioner. De har blant annet trent opp mange av diktatorene i Latin-Amerika på en egen skole i Columbia og støttet mange diktaturer økonomisk. Selv om de har unnskyldt seg med at de har kjempet for demokrati, har de bakenforliggende årsaker vært økonomisk vinning, noe man til og med har støttet fundamentalistiske opprørsgrupper og for å nå.

Man har med andre ord ofret demokratiet for selv å vinne på krigføringen. Studerer man amerikansk økonomi så er det to spesielle tidspunkter hvor den var spesielt gunstig og som gjorde USA til den supermakt de er i dag, den første og den andre verdenskrig. Man finner også ut hvorfor Marshalhjelpen ble gitt, for å styrke kapitalismen og egen industri og økonomi. Også i dag er den bistand som USA gir med til å støtte USAs egen økonomi og interesser. USA har dessuten så godt det kan la seg gjøre forsøkt å ta knekken på FN systemet, noe som de nå har en bedre sjanse til enn noen gang tidligere. De ble for kort tid siden grundig kritikk for verken å ha signert kvinnerettigheter og barnerettigheter, noe som det bare er et land til som har unnlatt seg å gjøre. Var det Somalia? Kanskje disse to kan sammenlignes?

En konflikt for alle som går imot USAs generelle politikk, særlig for muslimske land som blir nødt til å vise sin støtte til hovedfiende nummer en, USA. Et land som har undertrykt dem, herjet og dominert i all tid og hvor terroraksjonen bare er en bagatell mot alt hva USA har gjort mot dem. Dette være seg blant annet Golfkrigen, Afghanistan, Palestina og sanksjoner mot Irak.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Ved å bruke milliarder på våpen og å ha soldater i blant annet Irak og Afghanistan er Norge med å støtte Joint Vision 2020 og Full Spectrum Dominance, som Project for the New American Century og The Carlyle Group er anførere for. Med dette gir Norge ikke kun moralsk, diplomatisk, støtte, men også økonomisk og militær.

US Army har nå publisert sin første nye militærtreningsmanual på 6 år. Denne setter fokus på behovet for enheter som står klare til å utføre ”stabilitetsoperasjoner” etter at tradisjonell kamp har endt. Manualen, kalt Training for Full Spectrum Operations, som er skrevet ved Fort Leavenworth, forklarer hva soldater kan forvente seg i kamp. Den skifter ut 2002 utgaven og kommer kort tid etter hærens publisering av sin siste operasjonsdoktrine som setter fokus på at soldater må være forberedt og profesjonelle i angrep, forsvar og stabilitet. Dette skal være første gangen hæren har synkronisert manualene for operasjoner og trening.

Noam Chomsky: Dominance and Its Dilemmas

Full Spectrum Dominance, U.S. Power In Iraq and Beyond

Stephen Martin: Full-Spectrum Dominance of the Big Lie

Full Spectrum Dominance

Full Spectrum Information Warfare: Information Operation Roadmap

ZNet – Full Spectrum Dominance

t r u t ho u t | full spectrum dominance

Remembering Nobel Laureate Harold Pinter – «Is Our Conscience Dead?»

Full Spectrum Dominance | Dictionary of War

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Krig, Krigen mot terror, USA | Leave a Comment »

Cheney innrømmer tortur

Posted by Fredsvenn den desember 20, 2008

Visepresident Dick Cheney har nå tilstått å direkte ha stått bak, vært involvert i, bl.a ved å anerkjenne de illegale forhørstaktikkene brukt av CIA, tortur og å arbeide for at fengselet på Guantanamo Bay, Kuba, skal forbli i bruk på ubestemt tid, noe som går i mot Bush, som har uttrykt et ønske om å stenge fengselsvirksomheten på tross av at denne avgjørelsen trolig vil bli utsatt til å bli tatt av regjeringsadministrasjonen til Barack Obama. Men det er ingen automatikk at USA kommer til å følge internasjonale lover, selv om de skulle komme til å stenge fengselet på Guantanamo Bay. Cheneys uttalelse var første gang han anerkjente å ha spilt en viktig rolle i CIAs bruk av kontroversielle forhørstaktikker, som bl.a inkluderer ”water-boarding”.

ABC – Cheney_Admits_Torture_Guilt

Cheney was key in clearing CIA interrogation tactics

Progressive Politics Examiner: The Constitution and Dick Cheney

Cheney approved severe methods of CIA

Cheney Admits He Authorized Torture Against Guantanamo Detainees

Cheney Takes Credit for Torture | Crooks and Liars

Bakenforliggende filosofi

Saken er den at vi nå lever i en ny verdensorden (NWO). En verdensorden som har blitt forsøkt utarbeidet i lengre tid. Den nye verdensorden er ikke noe konspirasjonsteoretikere maler frem eller noe som dagens maktelite er ved å konstruere og som skal skje en gang i fremtiden. Den nye verdensorden er her og nå.

Egentlig, filosofisk, så lang tid som mennesket har dannet hierarkier og på den måten bygget Babels tårn. Ser man på menneskets tidligere historie i f.eks Sørvest Asia, også kjent som sivilisasjonens vugge, ettersom det var her vår sivilisasjon, som nå har spredt seg globalt, stammer fra. Som man sier: mens Sørvest Asia står for historien, står Vesten for teknikken. Mens de første sivilisasjonene, jordbrukskulturene og de første byene, hadde flat struktur, så begynte hierarkiske samfunnsstrukturer, gjerne sentrert rundt templene, å forme seg omkring 6000 f.vt.

Det var i begynnelsen bystater, men imperialisme ble etter hvert standarden. Og da ikke aller minst med den semittisk-talende Sargon av Akkad som samlet alle de sumeriske bystatene og mer til under seg og dermed dannet verdenshistorien første multietniske imperium. Hver by hadde hatt hver sin gud, noe som kom til å endre seg ettersom den ene bystaten underla seg flere byer. Troen på en gud ble etter hvert vanlig. Samtidig gikk man bort fra å tilbe de mer fredeligere gudinnene, som ikke minst kjennetegnes ved å ha nær kontakt med plassen hvor de levende bor, verden eller jorden, gjerne moder jord, og gikk over til å tilbe himmelguder og mer verdensfjerne og kanskje aggressive guder som ville dominere verden via misjonering, kolonisering og drap av andre guder og gudinner.

Samtidig som hierarkiene begynte å reise seg gikk vi fra en syklisk til en lineær måte å tenke på. Vi begynte å akkumulere og sentralisere, noe som er en iboende kraft i alt tilstedeværende, og som er i motsetning til desentralisering og endring, som også er iboende krefter i alt tilstedeværende.

Universet går fra orden til kaos, fra sentralisering til desentralisering, en prosess som måles i entropi. Ting skapes og dør og blir stadig mer komplekse. Sentralisering og akkumulasjon, som er kjernen i hierarkier, er en bevegelse i motsatt retning og fremmer destruktivitet. Disse kreftene har kjempet i mot hverandre fra tidenes morgen hvor man har kampen mellom de to motpoler, gjerne sett på som kampen mellom natur og menneske, død og liv, kvinne og mann, det maskuline og det feminine, slik som med Ahriman og Ahura Mazda, Ying og Yang eller Anima og Animus.

Problemet oppstår der det ikke er noen balanse mellom disse. Renessanser, som blir sett på som perioder hvor de to linjer krysser hverandre, noe de jevnlig gjør opp gjennom menneskets sivilisasjonshistorie, blir sett på som perioder med materialistisk og spirituell likevekt og de mest skaperrike periodene i vår historie.

Det var bare et spørsmål om tid når vi skulle nå en global verdensorden. Men ingenting er så lineært at det ikke er noen omveier, nei, tiden eller historien ser langt mer ut som en spiral. Det var kamper om hvordan denne verdensstaten, denne globale ordenen, skulle fungere og hvem som skulle herske.

Vi husker kampene som herjet Europa på 1800-tallet mellom det mer orientalske i øst, ikke aller minst representert gjennom Russland, Ottoman, Tyske keiserrike og Østerrike-Ungarn, og det mer ”fremskittsvennlige” i vest, representert ved England, USA og til dels Frankrike. En kamp som ble stadig klarere ettersom industrialiseringen kom til, men som også kom klart og tydelig frem under reformasjonen og kampen mellom katolikker og protestanter. Kampen kan også sees på grunnlag av det østromerske riket, Bysants, og de kommende germanske vesteuropeiske rikene. Dette på tross av vår forståelse av historien er påvirket av hvordan vi har det i dag og dermed tilsløret av dette. Vi synes f.eks at England, som koloniserte og la planer om å erobre hele verden for på den måten å grunnlegge en anglo-saksisk verdensorden, representerer det frie. Men hvilken frihet hadde vell de som ble tvunget inn i en slik verdensorden?

Pax Britannica

Pax Britannica, som refererer til en periode av britisk imperialisme, fant sted etter slaget i Waterloo i 1815 og ledet til en periode av oversjøisk britisk ekspansjon og dermed til spredningen av engelsk språk, parlamentarisk demokrati, teknologi og markedsøkonomi basert på engelsk lov. Det var i denne tid moderne konspirasjonsgrupper dukket opp og hvor enkeltmennesker dannet dynastier slik som med Rothchild familien, verdens største bankerdynasyti. På slutten av perioden hadde først industriherrene, senere bankerne grepet all makt og dannet monopoler og fremveksten av karteller og andre prisregulerende avtaler, samt sentralisering av kapitalen fant sted.

Pax Britannica ble svekket av fallet for den kontinentale orden etablert av Wienerkongressen i 1814/15, da Napoleon etter et mislykket felttog i Russland led et endelig nederlag ved Waterloo i 1815. Rothchild skal da ha tatt over store deler av både den britiske og franske økonomien. Perioden blir markert med stadige kolonieventyr og konflikt mellom de ulike stormaktene i Europa. Ikke minst jakten etter kolonier i Afrika. Slavehandelen var under denne perioden på sitt værste. Pax Britannica ble ytterligere svekket etter dannelsen av nye nasjonsstater i Italia og Tyskland etter den Franko-preussiske krig, samt industrialiseringen av Tyskland og USA på 1870-tallet. Begge partene ble sterke konkurrerende krefter. Men markeringen for slutten av perioden kom først med den første verdenskrig.

På 1800-tallet var det et forslag om at enimperial føderasjon skulle overta for det britiske imperiet, men den første verdenskrig satte en stopper for videre diskusjon. Før krigen hadde man satt i gang en rekke med imperiale konferanser, samtidig som man hadde transformert det britiske imperiet til Commonwealth of Nations. Etter den andre verdenskrig ble de imperiale konferansene derfor skiftet ut med Commonwealth konferanser, som skiftet navn til Commonwealth Heads of Government møter i 1971.

Lionel Curtis og Lord Milner, kjent for Milner’s Kindergarten, en gruppe unge menn han ledet og som i noen tilfeller ble viktige figurer i driften av det britiske imperiet og for hans innflytelse i Sør-Afrika, gjennom hans nådeløse forsøk på å styrke det britiske hegemoni, arbeidet for å fremme ideen om et imperialistisk fellesskap gjennom deres Rhodes-Milner Round Table Groups dannet i 1909 og som frem til i dag arbeider for å fremme Commonwealth of Nations.

Etter å ha deltatt i den andre boerkrig, som ble utkjempet over hvem som skulle ha råderetten over de store gull- og diamantforekomstene i Sør-Afrika, og tjenestegjort som sekretær for Milner, arbeidet Curtis for et samlet selvstyrt Sør-Afrika, noe som fikk ham til å ville danne en føderal verdensregjering. Sammen med Milner gikk han i gang med å danne en føderal verdensregjering basert på en samling av det britiske imperiet og USA.

Den store åpningen mellom Storbritannia og USA, dannelsen av det såkalte angloamerikanske kompleks, hadde da funnet sted. Det ble knyttet bånd som den dag i dag er sterke. Britisk imperialisme hadde i det siste århundre ført til flere kriger og grusomme massemord, nå førte man dette videre gjennom å bygge opp et stadig bedre forhold til USA, som på mange måter kan sies å lede opp til første verdenskrig, som var en fortsettelse av Balkankrigene og Det osmanske rikets fall. Gamle nasjoner måtte knuses, andre bygges opp.

I 1910 dannet han Round Table og i 1919 ledet en delegasjon av britiske og amerikanske eksperter å organisere Royal Institute of International Affairs (RIIA), også kjent som Chatham House, under Fredskonferansen i Paris, en konferanse vinnerne av den første verdenskrig hadde organisert for å forhandle frem en avtale mellom de assosierte maktene og de slåtte Sentralmaktene.

Round table gruppene var forbundet til en hemmelig gruppe kalt The Society of the Elect, som den Sørafrikanske diamantbaronen og frimureren – Cecil Rhodes, som selvstendiggjorde det såkalt Rhodesia fra Storbritannia, satte opp. I likhet med Weishaupts – Illuminati hadde denne organisasjonen en hierarkisk struktur basert på den til jesuittene. General of the Society, en posisjon modellert på General of the Jesuits, var Rhodes selv, men med William Thomas Stead og Lord Rothschild som arvtagere. En utøvende komite kalt Junta of Three, inkluderte Stead, Milner aog Reginald Baliol Brett (Lord Esher), deretter var det en Circle of Initiates, som blant annet inkluderte Cardinal Manning, Lord Arthur Balfour, Lord Albert Grey og Sir Harry Johnston, og Association of Helpers, hvor den brede massen av samfunnet befant seg. Det var sistnevnte som i følge Carrol Quigley i Tragedy and Hope fra 1966 som utviklet seg til å bli Rhodes-Milner Round Table Groups.

Og selv om de i første omgang feilet, la de grunnlaget for fremtidige organisasjoner som Council on Foreign Relations (CFR), Trilateral Commission (TC) og Bilderberg Group, en uoffisiell lukket årlig konferanse med rundt 130 gjester fra eliten som har til oppgave å fremme USAs diplomati.

Det er mange ofte motsetningsfylte visjoner av en verdensregjering, som spender alt fra det utopiske til det dystopiske. Fundamentalistiske kristne refererer til verdensregjering i apokalyptiske og dystopiske termer, men andre religioner, der i blant Bahai, ser det som en nødvendighet for å fremme fred. Termen Den nye verdensorden har blitt benyttet i ulike politiske kontekster. Ikke minst av George H. W. Bush i sin beskrivelse av den globaliseringsprosessen som nå foregår, en prosess som like gjerne kunne ha blitt kalt amerikanisering. Det er en unipolar verden og USA styrer med brutal væpna makt, ikke gjennom diplomati.

Pax Amaricana

Under det britiske hegemoniet utviklet USA nære bånd med Storbritannia. De mange likheter mellom de to imperiene gjorde dem til allierte og på mange måter kan man si at Pax Americana delvis ble bygget fra deler av Pax Britannica. I dag er det multinasjonale organisasjoner som International Monetary Fund (IMF) og Verdensbanken, North Atlantic Treaty Organisation (NATO), Southeast Asia Treaty Organization (SEATO), General Agreement on Tariffs and Trade (GATT), United Nations (UN) som leder utviklingen. Dette er organisasjoner som på mange måter kan sies å fungere som verktøy for USAs makt.

Pax Amaricana plasserer med andre ord USA i den militære og diplomatiske lederrollen, som et moderne Romerrike, Mongolimerie eller et britisk imperium, forholdsvis basert på Pax Romana, Pax Mongolica og Pax Britannica. Det første globale imperiet var det spanske fra og med 1500-tallet. Deretter tok Holland og senere Storbritannia maktposisjonen. I dag er det USA.

Wolfowitz og andre neokonservative ble forfremmet til ledende poster under president Reagan. De var motstandere av den tidligere avspenningspolitikken overfor Sovjet og flere av dem dypt involvert i Iran-Contra skandalen, som sendte mange av de neokonservative rådgivere i Reagan regjeringen ut i kulden, eller de ble dømt ved den følgende rettssaken. Penger fra hemmelige våpenhandler med lederne i Teheran ble brukt, i strid med kongressens beslutninger, i den blodige krig mot Nicaraguas lovlige regjering.

De neokonservative gikk under jorden frem til de i Clinton-årene presset på for NATOs såkalte humanitære invasjon på Balkan, men hvor man gjorde som i så mange andre land, som vil si å knuse landet økonomisk, krige gjennom teppebombing av sivilbefolkning og infrastruktur, samarbeide med forædere og interne opprørere, overta kommunikasjonssystemet og propagandere for fred og demokrati, dele opp landet slik at det skulle bli lettere å styre og dømme alle som hadde stått i mot.

De neokonservative advarte om den kinesiske fare, men deres hovedinteresse var hele tiden Midtøsten. «If you can’t beat the evil, join it.» Det var det man gjorde med Kina. Man støttet Formosa, nåtidens Taiwan, med våpen og midler for at det skulle føre en håpløs krig mot Kina, som ikke fikk sete i FN, men hvor Formosa satt i stedet for, samtidig som man støttet kontraelementer i Kina og gjennomførte en rekke hemmelige og lyssky opperasjoner. De neokonservative formulerte samtidig en sterkt konfrontatorisk politikk overfor Kina og ønsket å gi Taiwan USAs fulle økonomiske og militære støtte.

Deres støtte til Israel var ubetinget, ettersom det for dem er den judeo-kristne budskapet som gjelder. Og det kristne forsvant antagelig før det hadde kommet, som vil si før kristendommen gikk fra sitt opprinnelige hjemland i øst til sitt nye hjem i vest, hvor den kom til å bli brukt til undertrykking av andre folkeslag.

De forestilte seg at USA ikke lenger behøvde å ta hensyn til lokale, islamske herskere for å sikre tilføringen av oljen. Målet var derfor å for en gang for alle å erobre Midtøsten. Det var kritikken av Bush og Powell for ikke å ha styrtet Saddam Hussein under Golfkrigen i 1991 som samlet de neokonservative i starten av 1990-tallet.

I sin prinsipperklæring uttalte PNAC at USA, etter å ha ført Vesten til seier i den kalde krigen, fremstår som verdens overlegne makt, men at Clinton-administrasjonen har hatt en usammenhengende politikk og at de konservative har unnlatt på en tillitsfull måte å fremme en strategisk visjon for Amerikas rolle i verden, og heller ikke framsatt veiledende prinsipper for amerikansk utenrikspolitikk.

Ifølge PNAC har ikke de konservative kjempet for et forsvarsbudsjett, som har kunnet opprettholde amerikansk sikkerhet, fremme amerikanske interesser i det nye århundre og gjort det mulig for USA å leve opp til sitt globale ansvar. De mener at nedskjæringene i utenrikspolitiske anliggender og forsvarsutgifter, manglende oppmerksomhet omkring statsledelsens redskaper og inkonsistent ledelse har gjort det vanskeligere å opprettholde amerikansk innflytelse rundt i verden.

USA lever, ifølge PNAC, av kapitalen, både de militære investeringer og de utenrikspolitiske landvinninger, som er bygget opp av de tidligere administrasjoner. Men USA har glemt de grunnleggende elementer av Reagan administrasjonens suksess, et militær som er sterkt og rede til å møte både nåværende og fremtidige utfordringer, en utenrikspolitikk som dristig og målrettet fremmer amerikanske prinsipper i utlandet og et nasjonalt lederskap, som aksepterer USAs globale ansvar.

Gruppen arbeider med andre ord for en videreutvikling av Pax Americana, som blant annet ble brukt i PNAC’s tekst Rebuilding America’s Defenses: Strategies, Forces And Resources For A New Century fra 2000, skissert av blant annet Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz og brukt for å beskrive en periode med relativ fred i den vestlige verden, som startet i slutten av den andre verdenskrig i 1945. En periode preget av at USA har hatt en dominant militær og økonomisk posisjon, samtidig som USA og dets allierte har vært involvert i ulike regionale kriger, som Koreakrigen og Vietnamkrigen, og har spionert og gjennomført hemmelige opperasjoner i ulike deler av verden.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt “full-spectrum dominance” på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

I følge Bush er man enten for eller i mot, noe som med et trylleslag gjorde et hvert tenkende individ med selvrespekt til en motstander av Bush regimet. Amerikansk utenrikspolitikk føler seg mer hjemme i kategorier som godt og ondt enn med det tradisjonelle europeiske diplomatiets vurdering av nasjonale interesser og det som er godt er det som USA for en hver tid forfekter. De som ikke støtter den nye verdensorden blir sett på som terrorister, det finnes til og med begreper som intellektuelle terrorister for folk som kritiserer dagens urettferdige og kyniske økonomiske verdenssystem, uansett hva de nå måtte kjempe for.

I følge Bush administrasjonen opererer terroristene globalt, er mindre motivert av et spesielt klagepunkt enn av et allment hat og har adgang til våpen som de kan bruke for å ta livet av tusener og enda flere dersom de skaffer seg masseødeleggelsesvåpen. USA må derfor, via en global allianse, komme dem i forkjøpet. Ved å beskrive utfordringen som så omfattende at det kreves omforent internasjonal handling for å møte den bekreftet Bush USAs støtte til en ny verdensorden med USA som leder slik Project for a New American Century (PNAC), en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet, arbeider for. FN er nå utfordret til å enes om et kontrollsystem som fjerner eksisterende masseødeleggelsesvåpen i Irak, og som også hindrer at de kan produseres på ny.

Mens NATO, som blir ledet av USA, blir brandet som fredsorganisasjon, noe som ikke minst har vist seg gjennom at Marrti Ahrtisaari, som jo vant fredsprisen denne gangen og som bl.a er kjent for å ha ført kampen for rivløselse av Kosovo fra Serbia, benyttet den for å fremme Finlands medlemsskap i NATO, blir mennesker som tidligere kunne ha gått for å være frihetskjempere nå, under den såkalte krigen mot terror, klassifisert som terrorister. Dette å på tross av at de tidligere trolig ville ha blitt kalt frigjøringshelter eller revolusjonære ettersom de kjemper for bedre forhold for de fattige.

Et fallende imperium

USA har vært aggressiv i de siste årene og først krig mot blant annet Afghanistan og Irak. Barack Obama, som lovet å føre en mykere linje, har plassert en rekke krigshauker i sin administrasjon, samt lovet å gjennomføre en like stor innsats i hjemlandet, internt i USA, som i de siste årene har blitt gjort i utlandet, slik som i de to allerede nevnte landene når det kommer til sikkerhetsspørsmål. USA, som har en stadig dårligere økonomi, befinner seg nå allerede i en slags kontinuerlig unntakstilstand hvor det samme militæret som har blitt brukt i kriger i utlandet kan bli bedt om å gjøre det samme i USA.

Krigen mot terror, som ikke synes å avta på tross av at det blir hevdet at den skaper fremfor hindrer terrorisme, er lite annet å se på enn et angrep på de av oss som forsøker å reise seg opp mot en stadige mer urettferdig og grotesk verden hvor gapet mellom fattig og rik kun blir større og hvor menneskets overgrep mot naturen blir stadig grovere. Og i denne kampen er alle midler tillatt, der i blant tortur. Det er ikke rart at en selvmordepidemi pågår blant veteraner fra Afghanistan og Irak. Aldri før har så mange forsøkt å begå selvmord. Det er hele 1000 selvmordsforsøk i måneden.

Så lenge Vesten, for Norge er nå å anse som en stat i USA – De de forenede stater, ødelegger folks kamp for demokrati over hele verden er det ingen grunn til å tro at ting skal kunne endre seg. Obama kampanjen kan rope så mye de vil om Change, Change og atter Change, men dette vil ikke endre noe tatt i betraktning av at flere av de verste krigshaukene har kommet med i den nye administrasjonen. Kampen er langt fra over og det er dette vi nå må overbevise folkene om – Ja, det er bra med en svart president i USA, men det vil neppe endre noe som helst.

Mens folkemeningen skifter, er USA permanent opptatt av å verne om frihet, demokrati og menneskelige rettigheter”, sa USA ambassadør til Norge John Doyle Ong. ”Man må nok tilbake til motstanden mot USAs krigføring i Vietnam for å finne like brede og sterke anti-amerikanske stemninger som nå”, sa Ole O. Moen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, som mener at skepsisen i dag er tverrpolitisk og deles av folk som vanligvis ikke har samme kulturelle syn på USA. Kanskje kan det være en logisk forklaring på det. For som Bob Marley sa så godt: ”You can fool some people sometimes, but you can’t fool People all the time.” eller ”You can bully some people sometimes, but you can’t bully People all the time.”

Det at USA har en stadig dårligere økonomi er ikke det spott merkelig. Det vil skje det samme med USA som det skjedde med Babels tårn. Av naturlige årsaker blir det nødt til å falle. Det samme kan sies om dagens vekstøkonomi, som blir nødt til å lide samme skjebne, samt vår teknologi som går ut på beherskelse av naturen. Den eneste farbare vei er bærekraft og gjensidig hjelp mellom alle mennesker. Noe annet vil, uansett hvordan man vrir og vender på det, slå feil. Det man gjør mot andre gjør man også mot seg selv! Også det å bytte ut sin frihet med sikkerhet via å opprette en totalitær stat, slik man i dag ser det utvikle seg i Vesten gjennom alle mulige slags terrorlover, vil møte samme skjebne.

Benjamin Franklin – Wikiquote

· They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

· Those who would give up Essential Liberty to purchase a little Temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.”

· Sell not virtue to purchase wealth, nor Liberty to purchase power.

”They that can give up essential liberty to purchase a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

”They that can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety.”

”Those Who Sacrifice Liberty For Security Deserve Neither.”

”He who would trade liberty for some temporary security, deserves neither liberty nor security.”
”He who sacrifices freedom for security deserves neither.”

”People willing to trade their freedom for temporary security deserve neither and will lose both.”


”If we restrict liberty to attain security we will lose them both.”

”Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both.”

”He who gives up freedom for safety deserves neither.”

”Those who would trade in their freedom for their protection deserve neither.”

”Those who give up their liberty for more security neither deserve liberty nor security.”


I do not hesitate one second to state clearly and unmistakably: I belong to the American resistance movement which fights against American imperialism, just as the resistance movement fought against Hitler.

Paul Robeson

It’s very, very important to understand that war is the result of a flawed peace, and we must understand the systems that are at work here. You know, we must understand that the resistance movement in Iraq is a resistance movement that all of us have to support, because it’s our war, too.

Arundhati Roy

Resistance does not start with big words

But with small deeds […]

Asking yourself a question

And then asking that question to others

That is how resistance starts.

Remco Campert

Posted in Dagens kamp, Krigen mot terror, Tortur, USA | Merket med: | Leave a Comment »