Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Olje og Irak

Posted by Fredsvenn den oktober 13, 2008

Olje på spilleautomat : “Å spare deler av oljen under bakken har ikke vært en norsk strategi”, sier Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge.

USA‘s målsetting i Irak er redusert oljeproduksjon og økte oljepriser

( 13. september 2007)

Peak oil angir toppen eller midtpunktet på oljeproduksjonen. Den varierer fra brønn til brønn, verdensdel til verdensdel. USA opplevde dette på 1990-tallet, de fleste brønner i Nordsjøen har passert midten nå, og globalt antas at verden passerte midten i 2002. Det er da tatt hensyn både til ikke oppdagete ressurser (Barentshavet) og tall som må justeres ned andre steder (Det Kaspiske basseng). Problemet er at takten i produksjon, raffinering og forbruk har steget dramatisk. Verden svir nå av olje som aldri før, ikke minst takket være India og Kina som alene utgjør rundt en tredjedel av verdens befolkning.

Avinor ønsker å bruke 55 milliarder kroner til å utvide norske flyplasser, de forventer en trafikkøkning fra dagens 33 millioner passasjerer i året til 85 millioner reisende innen 2040. Regnestykket er helt feil. Vi ser toppen av flyreiser i dette ti-året, heretter går det bare en vei: reduksjon av trafikk. Og det er ikke miljøet og CO2 som bestemmer det, det er oljepris og tilgang på drivstoff. Og i 2040 er det ikke mer drivstoff å fly på, med unntak av militæret og de aller rikeste.

Det blir veldig spennende å se hvordan våre politikere vil takle realiteten at oljen vil ta slutt. Dersom politikerne handler i dag, kan vi være forberedt. Dersom de utsetter handling i 10 år, vil oljetørken komme som julekvelden på kjerringa. År 2040 er rett rundt hjørnet.

Det synes i dag å være alminnelig akseptert også i «seriøse politiske kretser» at USA gikk inn i Irak på grunn av oljen, selv amerikanske analytikere sier dette høyt og rett frem nå. Vi trodde Irak-krigen primært var for å skaffe mye billig olje til USA, men BBC-journalist Greg Palast hevder det motsatte. I boken «Armed Madhouse» beskylder han USA for å ha høye oljepriser som målsetting, og en av måtene å sikre høye oljepriser er å hindre at Iraks olje kommer på markedet.

Derfor er Iraks oljeproduksjon i dag lavere enn noensinne, den er bare 3/4 av det Saddam Hussein fikk lov til å produsere under Olje for mat-programmet, til tross for at USA har full kontroll over all oljeutvinning i landet. Palast hevder at «Big Oil» – de store oljeprodusentene – står bak den politikken som Bush-administrasjonen (Cheney) har ført i Irak.

Amerikanske bensinkunder mener at den norske staten og Statoil har deltatt i en stor konspirasjon for å drive opp oljeprisen. På fire år er oljeprisen omtrent firedoblet til rundt 140 dollar fatet, og ved pumpene i USA freser forbrukere som har latt forbrenningsmotoren styre hele livsstilen.

Det siste nye er at en gruppe bensinkunder ved hjelp av godt gasjerte stjerneadvokater i Florida har gått til søksmål mot blant annet den norske stat og Statoil for å ha samarbeidet med Opec i 2001 om å redusere oljeproduksjonen i et halvår. Potensielt kan en slik class action -dom få store konsekvenser, fordi alle berørte skal ha kompensasjon på tre ganger skaden de ble utsatt for. Basert på bensinprisoppgangen i 2001, har VG regnet ut at erstatningsansvaret kan bli på 69 milliarder kroner bare i Florida dersom Statoil og de allierte blir dømt.

En mer grunnleggende innvending mot søksmålet, er at prisøkningene i første halvår 2001 totalt blekner i forhold til prisøkningen på rundt 400 prosent som har kommet siden den gang mye på grunn av amerikansk politikk. Invasjonen i Irak har holdt nede produksjonen derifra. I tillegg har økt spenning i forholdet til Iran sørget for et solid risikotillegg i oljeprisen. Til overmål har miljømotiverte letebegrensninger i amerikanske farvann hva man enn måtte mene om dem dempet amerikansk oljeproduksjon. Skal man være riktig vrang, kan man også innvende at USA som verdens desidert største oljekonsument har de beste forutsetninger for å senke oljeprisen ved å bruke energi mer effektivt.

Irakisk olje

Den 25. september 2002 lanserte en rådgivergruppe med nære bånd til Bush-administrasjonen, erkekonservative The Heritage Foundation, en plan for en framtidig irakisk økonomi. I anbefalingen Framtiden i et post-Saddam Irak: en veiledning for amerikansk engasjement gis det liten plass for eksisterende oljeavtaler.

I anbefalingen heter det blant annet at all oljeindustri må privatiseres, eksperter og kapital hentes utenfra, fortrinnsvis USA. Eksisterende avtaler undertegnet mellom Saddam Hussein og tredjeland oppheves. Irak må bli et foregangsland blant de oljeproduserende land i markedstilpasninger.

Rådgivergruppa påpekte at mulig amerikansk tilstedeværelse etter et regimeskifte i Bagdad måtte konsentrere seg om å sikre amerikanske interesser snarere enn å delta i et nasjonsbyggingsprosjekt. Dette innebærer å sikre Iraks oljeinstallasjoner for amerikanske interesser, ifølge anbefalingen.

DNO var det første vestlige oljeselskapet i Irak. Det ble spekulert om ikke Statoil skulle kjøpe opp DNO. Det ser ut til at det går bra med DNO på Tawki oljefeltet, men det spekuleres ennå kun på om Statoil Hydro vil kjøpe DNO eller ikke. Det er nå ingen planer vedr Statoil kjøp av DNO. Planene som ble diskutert på sitt ivrigste i begynnelsen av 2007 har senere dabbet av. Et kjøp av DNOs andeler kan være svært positivt for Statoil. Egentlig kunne de kjøpt hele DNO. Statoil skal ha vært interessert i å kjøpe DNOs eierandeler i Irak, noe som førte til at DNO-aksjen steg. Rykter osv er i dag like viktige for aksjonærene som den reelle produksjonen.

Også Statoil har vært og ennå er interessert i irakisk olje, men det vites ikke mye om hva de direkte planlegger. Det vil vise seg under oljekonferansene i oktober og desember. Norge har blitt spurt om man ikke ønsker å åpne ambassade i Irak snart. Det er ennå et åpent spørsmål om Statoil vil kjøpe seg inn i Irak, når og hvor, og om Statoil vil kjøpe DNO, som allerede har kommet langt inn i prosessen vedrørende Irak og olje.

Det ser ut til at det går bra med DNO, som var det første vestlige selskapet i Irak, på Tawki oljefeltet. Men eksport fra den kurdiske regionen avhenher mer på politikk enn geologi, ettersom sentralregjeringen og Kurdistan Regional Government ikke har blitt enige. DNOs Tawke kontrakt har blitt utvidet til nå blant annet å inkludere deler av området inkludert i Dohuk kontrakten. DNO har sterk tro på at de vil få lisens til å eksportere olje fra Irak i 2008. DNO er det første vestlige oljeselskap til å begynne produksjon dsiden 2003 invasjonen via en avtale med Kurdish Regional Government.

Et av de rikeste funnene er Akkas, i nærheten av den syriske grensen. 41 selskaper har blitt gitt tilgang, hvor av 11 er europeiske, der i blant Total, StatoilHydro, Edison og Royal Dutch Shell. En bedret sikkerhetssituasjon siden i fjor har ført til at internasjonale oljeselskaper er interesserte. Akkas feltet er i nærheten av de eksisterende feltene i Syria hvor Shell har etablert joint venture operasjoner.

Det ser ut til at Kina, China National Petroleum Corporation, som var i mot Irak krigen, stikker av med de beste kontraktene. I den første store utenlandske oljekontrakten i etterkant av invasjonen i 2003, har Irak skrevet under en kontrakt i Beijing som kan være verdt $3 milliarder. Kina vil levere tekniske rådgivere, oljearbeidere og utstyr ved Ahdab oljefeltet sørøst for Baghdad.

Irak vil ikke midlertidige oljefeltskontrakter til internasjonale selskaper før en budrunde, men vil i stedet lage nye langtidskontrakter. 4135 selskaper har blitt prekvalifisert for nye lisenser. Det er 6 oljefelt og 2 gassfelt. De 6 er oljefelt i Kirkuk og ved nabofeltene ved Bai Hassan i det nordlige Irak, som vil si al-Rumeila, al-Zubair, al-Qurna, og 3 felt er ved Maysan oljefeltet, og er Bazirqan, Abu Gharab og Fakah. De to gassfeltene er Akas og Mansouriya i det vestlige Irak.

Utenlandske investorer fra Tyskland, UAE og Iran blir gitt tilbud om å sette opp oljerafinerier i det sørlige Irak. Disse entreprenørene, både individer og selskaper. Se: Azzaman reports. Exxon Mobil, Shell, Total og BP var ved å få no-bid kontrakter som ville ha tillatt dem å arbeide i noen av Iraks rike oljefelt, men de ble kansellert, ikke minst etter press fra USAs egne senatorer.

Flere selskaper, inkludert DNO har avtaler med Kurdistan Regional Government uten først å få klarbeskjed fra føderalregjeringen. DNO produserte 8.349 fat olje per dag i august, mot 20.584 fat olje dagen i juli. Det melder selskapet i en oppdatert produksjonsrapport. Produksjonsfallet kommer fordi selskapet som ledes av Helge Eide (bildet) som varslet ikke har fått lov til å produsere i Iraks kurdiske region. Produksjonen skal nå være i gang igjen, ifølge selskapet. Selskapet har allerede funnet og begynt å produsere olje der, men oljen må foreløpig bli i landet.

Den såkalte oljeloven er ulovlig. Irak vil ikke tillate eksport av olje fra kurdiske områder. Regjeringen tillater ikke produksjonsdelingskontrakter. Det er ikke klart om dette gjelder alle avtaler, eller om dette er isolert til avtaler etter grunnloven ble fremlagt. Den foreslåtte oljeloven i Irak vil kun tillate utenlandske selskaper å ha virksomhet under serviceavtaler hvor de vil få betalt for det, ikke gjennom andel av olje- og gassproduksjon. Iraks oljeminister Hussein Shahristani tror ikke at en ny oljelov i Irak vil bli vedtatt med det første. Men DNO har kommet langt i å ferdigstille sine operasjoner, spesielt når det gjelder Tawke-feltet, samt tilrettelegging av eksport.

Analytikerkorpset som følger DNO kom før helgen tilbake fra turen selskapet arrangerte for å se på anlegg i Kurdistan. Her er dommen fra en av dem:

De synes samfunnet i Kurdistan er velfungerende

De synes DNO synes å ha teknisk full kontroll.

De tror reservene er virkelig kjempe store. Mye større enn hva vi tror.

De tror på oljelov sommeren 2009.

De tror på kurspotensiale før eksport på 15 og etter eksport 30.

De synes nesten ingenting av oppsiden er priset inn.

De synes vi burde kjøpe DNO.

Han mener at Kurdistan virker som et velfungerende land, og sier at han har inntrykk av at flere av byene har høy økonomisk vekst.

Royal Dutch Shell Plc vil starte i Irak etter en joint venture avtale med det statsdrevne Iraqi South Oil Co., Iraks nest største avtale med et utenlandsk firma i etterkant av 2003 invasjonen, med Iraqi Oil Ministry vedrørende i det sørlige Irak, Basra. Irak vil ha 51 % og Shell 49 %.

Iraks oljeminister Hussain Shahristani møter med representanter fra de 41 internasjonale selskapene, der i blant Royal Dutch Shell, Total, Repsol YPF, ConocoPhillips, BP og StatoilHydro, som skal forsøke å få innpass via langtermsolje/gasskontrakter i London den 13. oktober for å diskutere detaljer.

Fornyer omstridt Irak-støtte: Mens StatoilHydro skal konkurrere om lisenser i Irak, forlenger Norge et omstridt oljebistandsprogram til landet.

Hands Off Iraqi Oil:

Hands off Iraqi Oil er en UK koalisjon som går i mot utenlandsk utnyttelse av Iraks oljereserver. Medlemmer inkluderer Corporate Watch, Iraq Occupation Focus, Jubilee Iraq, PLATFORM, Voices UK og War on Want. Det vil bli holdt demonstrasjon lørdag 11. oktober 2008 ved Shell House, SE1 7NA.

Corporate Events:

December 1-3 Iraq Petroleum 2008, London

October 17th-19th Iraq Energy Expo, Baghdad

May 20th Shell AGM Barbican Cantre, London

May 19th-21st Iraq Downstream 2008, UAE

Oil giants flock to Iraqi auction:

Oil Giants Flock to Iraqi Auction

Iraq sets London Date for Suitors

Iraq Energy Expo

DIV:

Iraq Oil Report 2008/09

IOG

Iraq Updates

The Oil Drum

Oilwatch

A Civilization Based on Oil

Global Campaign against a Civilization Based on Oil

Privatisering, motstand og undertrykkelse i Irak

Video of Naomi Klein speech at Hands Off Iraqi Oil fundraiser

Inside Iraq – Iraqi Oil Law

Nykolonialisten Statoil/Hydro

Norway’s Oil Industry and the Partitioning of Iraq

The US Gas Garrison (July 11, 2008)

Ever since President Franklin D. Roosevelt promised to protect Saudi Arabian royalty in return for privileged US access to Saudi oil, US governments have regarded access to overseas oil supplies a matter of national security. Troops have guarded pipelines and refineries and the US has engaged in wars to secure their sources of energy. This article from Le Monde diplomatique argues that the US should change its tactics, end its warfare in the Middle East and instead create an energy policy with focus on domestic, renewable sources of energy.

How the Bush Administration’s Iraqi Oil Grab Went Awry (September 25, 2007)

In this TomDispatch article, Dilip Hiro presents evidence detailing US ambitions for Iraq’s oil industry prior to the 2003 invasion. According to Paul O’Neill, the former Treasury Secretary under President Bush, and Falah Al Jibury an Iraqi-American oil consultant, Iraq and its vast oil reserves were discussed within weeks of President George Bush being elected in January 2001. The author sheds light on the falsity of assertions by Washington that the war was not about oil and suggests reasons why the Bush administration has failed to fulfill its dreams of a privatized oil sector in Iraq.

Oil in Iraqi History

On this page we post many materials on the history of Iraq’s oil and the international struggles to control it. Of special interest is information on the control of Iraq oil in the World War I era, the role of the international companies in Iraq and the Middle East, and the disputes leading up to Iraq’s oil nationalization in 1972.

Jun. 19, 2008

What Oil Companies Will Get in Iraq

Exxon Mobil, Shell, Total and BP appear set to win no-bid contracts allowing them to work in some of Iraq’s rich oil fields. But several smaller companies, including Norway’s DNO and the Dallas company Hunt Oil, have cut deals with the Kurdistan Regional Government without bothering to wait for the new federal law to pass.

These companies:

Arm-twisting Iraq have no soul. They are drinking the blood-money like no tomorrow. Allow me to name and shame them:

Anadarko Iraq Company, USA

BG International, UK

BHP Billiton Petroleum Pty Ltd., Australia

B.P., UK

Chevron Iraq Ltd., USA

CNOOC China Ltd, China

CNPC, China

Conoco Phillips, USA

Edison International SPA, Italy

ENI, Italy

Exxonmobil, USA

Hess Corporation, USA

Inpex Holding, Japan

Japex, Japan

JSC Gazprom Neft, Russia

Kogas, Korea

Lukoil, Russia

Maersk, Denmark

Marthon International Petroleum Limited, USA

Mitsubishi Corporation, Japan

Nexen Inc. (International oil & Gas nexen Inc.), Canada

Nippon oil, Japan

Occidental Petroleum, USA

ONGC, India

Petronas, Malaysia

Pertamina, Indonesia

Premier, UK

Repsol, Spain

Shell Iraq, Netherlands

Sinochem, China

Sinopic Group, China

Statoil Hydro, Norway

Total, France

Wintershall Basf Group, Germany

Woodside, Australia

Etter hva vi har opplevd av naturkatastrofer de siste årene er det på tide å starte en bærekraftig revolusjon.

1) De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

2) En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

3) Verden i dag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: