Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Et paradigmeskifte – Raskest mulig takk

Posted by Fredsvenn den februar 23, 2009

Epoken vi gjerne kaller den moderne, som begynte med renessansen for 500 år siden, bærer tydelige tegn på å være inne i sin sluttfase. Noen foretrekker å omtale denne sluttfasen som modernitetens krise. Tunge trender, selve den bakenforliggende hovedtrenden, peker i den retning. Tidsfaktoren er den vanskeligste å vurdere fordi det er mulig både å forsinke og fremskynde prosessen. Uansett står vi foran en lang overgangsperiode som vil bli vanskelig for mange, men en utrolig rik tid for dem som tar utfordringen. Faktum er at denne overgangsperioden allerede har begynt. Vi ser den bare ikke fordi vi ikke har fått øye på fremtiden.

paradigm-562x316

albert-einstein-21

capraecologicaldesignprinciples-thumb

6a00d8341bf7f753ef00e54f9098cd8833-800wi

sabeltannkattnonefull

Vi står foran en ny virkelighet, ikke så mye på grunn av de fysiske endringene, selv om de også vil bli store. De mest fundamentale endringene vi står overfor er av ikke-fysisk art. De er minst like virkelige, men fordi vi gjennom flere hundre år har vent oss til å tro at den fysiske dimensjon er den eneste virkelig virkelige, har vi vanskelig for å oppdage den nye virkeligheten som venter på oss. Det nye som står foran oss er så overraskende at det er vanskelig å få øye på og representerer en klar kursendring i forhold til hovedtrenden de seneste hundreårene. Likevel er det en naturlig fortsettelse av den store kulturhistoriske utviklingsretningen, som igjen er en fortsettelse av selve evolusjonens retning.

Det finnes ingen såkalt Clash of Civilization, kun en enorm sivilisasjonskrise, noe som ikke er særlig nytt, men har blitt skrevet om i de siste 50 årene, hvis ikke lenge, lenge før. Vår vitenskap har tatt oss langt lenger enn det ensidige naturvitenskapelige paradigmet, det reduksjonistisk-mekanistiske verdensbildet, den Harveyske tradisjon (William Harvey), til Newton, Galilei, Descartes, som rangeres som en av vestens viktigste tenkere gjennom tidene og som noen ganger kalles for grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far, og Bacon, den såkalte opplysningstiden og har blitt behandlet av talsmenn for den nye tid, Vannmannens sammensvergelse, motkultur eller alternativ livsstil, kort sagt: New Age. Overgangen mellom paradigmer kan være vanskelig, grunnet sosiale motsetninger i samfunnet. Det mest kjente eksemplet på dette er Semmelweis. Det er viktig å understreke at Thomas_Kuhn, som er kjent for å ha lansert begrepene paradigme og paradigmeskifte i vitenskapsfilosofien, krever en krise som angår hele det gamle paradigmet som en nødvendig forutsetning for at et nytt skal kunne ta over.

Kuhns mest kjente verk er Vitenskapelige revolusjoners struktur (en: The Structure of Scientific Revolutions) fra 1962. Her hevdet Kuhn at vitenskapen ikke utviklet seg ved gradvise akkumulering av viten, men gjennom omveltninger i den vitenskapelige forståelsen. Kuhn kalte disse omveltningene paradigmeskifter, et uttrykk lånt fra lingvistikken. Paradigmeskiftene inntraff sjelden ved at forskersamfunnet aksepterte de nye teoriene, men ved at den gamle forskergenerasjonen pensjoneres og en ny forskergenerasjon rykker inn i deres posisjoner.

”Descartes` kroppssyn svarer til en ontologisk dualisme der kroppen som biologi skilles fra det erfarende og tenkende subjekt. Kroppen blir noe mennesket har og ikke noe mennesket er. Dette legger grunnlaget for at kroppen oppfattes som en biologisk størrelse som kan forklares uavhengig av tid, sted og sammenheng (Thornquist 2003). Den kartesianske kroppen oppfattes som en passiv formidler av sanseinntrykk fra omverdenen til det kroppsløse subjektet. Fordi Descartes` kropp med dette dualistiske utgangspunktet er uten subjekt, mens subjektet tilsvarende er uten kropp vil det påvirke synet på kunnskap om kroppen: Når det ikke er noen forbindelse mellom kroppen og subjektet (personen som eier/har kroppen) vil ikke kroppen med sine prosesser, erfaringer, reaksjoner, responser og uttrykk være kilde til kunnskap for subjektet selv. Descartes ontologiske dualisme preger dermed oppfattelsen av hva som gjelder som kunnskap. Kunnskap forbindes med subjektet, med subjektets tankeprosesser, og med det som kan uttrykkes språklig (Thornquist 2003).

Personens liv og erfaringer vil innenfor en dualistisk kroppsforståelse dermed heller ikke ha avgjørende betydning for å forstå kroppslige funn i en fysioterapiundersøkelse. Funn fra kroppen og funn fra subjektets liv vil forstås som kunnskaper fra to fundamentalt ulike felt. Kunnskaper fra fundamentalt ulike felt kan tolkes uavhengig av hverandre, eller legges til hverandre og på denne måten settes i sammenheng, men kan innenfor en dualistisk forståelseshorisont aldri forstås som alltid gjensidig samvirkende.”

”Gjennom historien blir også opprinnelsen til både dikotomien naturkultur og flere av de andre dikotomiene tydeligere. Sentralt i vår historie er framveksten av naturvitenskapene som er sterkt forbundet med opplysningstidens idealer og troen på den objektive naturvitenskap som den eneste saliggjørende veien til kunnskap og utvikling. Ett hovedtema var at både kulturell, sosial og individuell utvikling hadde et kvalitativt mål, som impliserte at det fantes en målestokk for hva som var av verdi. Ett av disse målene definerte allerede Newton: Menneskets og sivilisasjonens bestemmelse var å beherske naturen (en oppfatning vi i dag vet har brakt oss nær økologiske katastrofer). Alt som var menneskeskapt ble ansett for å være bedre enn naturens produkter, det er f.eks. først de siste par tiårene at morsmelk har fått gjenopprettet sin status som bedre enn den menneskeskapte og vitenskapelig framstilte morsmelkerstatningen. Det var ved hjelp av kulturen (i dag ofte synonymt med teknologi) at naturen skulle temmes og kontrolleres. Slik oppstod dikotomien naturkultur. Vår egen kulturs overlegenhet ble ansett for å være et universelt og objektivt faktum. Fra opplysningstidens universalister stammer dagens fortsatt vanlige naturvitenskapelige paradigme om universelle naturlover, også for menneskelig atferd. Fortsatt er det mange som antar at kognitive strukturer og prosesser representerer universelle atferdslover som fungerer uavhengig av innhold og kontekst” (Shweder 1984, 1990).

Grunnlaget for denne tankegangen finner vi altså hos Descartes. descartes ønsket å beskrive den fysiske virkelighet ut ifra utstrekning og bevegelse, årsak og virkning, beskrevet ved hjelp av matematikk og geometri. På denne måten kunne man utlede de gudsgitte naturlovene som verden var styrt av. For innenfor det cartesianske verdensbilde er verden å sammenligne med en gigantisk maskin, styrt av mekanikkens lover. Med andre ord: Virkeligheten reduseres til mekanisk bevegelse.

Noen av de mest populære bøkene som tok for seg paradigmeskiftet på 1980-tallet var Fritjof Capras The Turning Point og Marilyn Ferguson: The Aquarian Conspiracy, hvor av begge gir en vidt favnende oversikt over hva de mener er det viktige ved bevegelsen. «The Aquarian Conspirators are drawn together by their parallel discoveries, by paradigm shifts that convinced them that they had been leading needlessly circumscribed lives.» (Ferguson). Til sammen utgjør disse alternative bevegelsenes forskjellige paradigmeskifter starten på et nytt stort paradigmeskifte: «We can anticipate that, once they have recognized the commonality of their aims, all these movements will flow together and form a powerful force of social transformation.» (Capra).

Inntil slutten av 1800-tallet fungerte Newtons fysikk som et vedtatt sannhet. På 1900-tallet ble det utviklet teorier som kvantefysikk og relativitetsteori, som blant annet kunne illustrere hvordan matematikk og erfaring spilte sammen i utforskningen av naturen og som brøt med Newtons fysikk. Den spesielle relativitetsteorien ble fremsatt av Albert Einstein i 1905 i artikkelen Zur Elektrodynamik bewegter Körper. Dette var en modifikasjon av klassisk mekanikk og førte blant annet til en radikal endring av den Newtonske oppfatningen om absolutt tid og rom, noe som kom til å endre filosofiens syn på verden. I følge Einstein og relativitetsteorien kan alle gjenstander og enheter i verden regnes om til ren energi, noe som lager et hull i de humanistiske tankene. Teoretisk matematikk ble her brukt på en måte slik at den kunne brukes praktisk. Det var et eksempel på en ny vitenskapelig revolusjon.

I etterkant av relativitetsteorien fant man også noen spesielle teoretiske prinsipper som endrer litt av synet på verden. Kvanteteorien kan i all enkelhet sies å være teorien om materiens og strålingens dualitet, der dualitet henspiller på at materien har både partikkel- og bølgenatur, og at det samme gjelder for stråling. Den påstår altså at alt kan være stråling.

Et eksempel på et paradigmeskifte kan være det heliosentriske verdensbildet slik det ble formulert av Copernicus og lagt fram på nytt av Galilei. Før denne ideen ble formulert og akseptert gjaldt det syn at sola, planetene og stjernene gikk i bane rundt jorda. Med den nye teorien ble sola sett som sentrum i vårt solsystem, og med jorda og de andre planetene kretsende i bane omkring. Den nye ideen fikk veldig betydning på flere måter. Den ene var selvsagt den store endringen i oppfatningen av denne delen av virkeligheten. I tillegg førte ideen med seg et oppgjør mellom kirke og vitenskap. Kirken hadde av forskjellige grunner satt sin autoritet inn i forsvaret av det gamle synet på planetenes orden. Når det etter hvert ble klart at det ikke var mulig å tilbakevise det nye syn som vitenskapen stod for, stod verden ikke bare med en viktig ny ide. Kirkens autoritet hadde samtidig lidd et nederlag overfor vitenskapen. I ettertid førte dette til at tiltroen til kirken minket og tiltroen til vitenskapen økte. Begge disse faktorene var med å gi både en avgjørende ny måte å tenke på og en ny utvikling – et paradigmeskifte.

Det som nå trengs er at de nye ideene, paradigmeskiftet som allerede har slått seg igjennom innen vitenskapen forplanter seg og gjennomsyrer vårt samfunn slik at vi sammen kan skape en sundere, helere og bærekraftig verden. Skolene og barnehagene, arbeidsplassen og relasjonen mellom menneskene må alle endres.

”Lesningen av Det 5. trinn gir en overveldende opplevelse. Det som legges frem i boken, er et storslått oversyn over vår sivilisasjons utvikling til i dag og en visjon for en fremtid på et høyere utviklingstrinn. … Det må være meg tillatt å mene at det i Norge sjelden er gjennomført et så bredt anlagt intellektuelt resonnement som er lagt frem på en så levende og medrivende måte.”

-John Petter Colett,  professor i moderne historie, Universitetet i Oslo

Det femte trinn

Calresco (The Complexity & Artificial Life Research Concept for Self-Organizing Systems)

Én kommentar to “Et paradigmeskifte – Raskest mulig takk”

  1. What truly stimulated you to publish “Et paradigmeskifte – Raskest mulig takk Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister”?

    I actuallyabsolutely loved the post! Many thanks ,Reagan

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: