Et spørsmål om etnisk stolthet?
Posted by Sjur Cappelen Papazian den august 20, 2009
AySel og Arash fremfører den azerbaijanske sangen til Eurovision 2009:
Inga og Anush fremfører den armenske sangen til Eurovision 2009:
43 azerbaijanske musikkfan som stemte for den armenske sangen i dette årets Eurovision sangkonkurranse har blitt forhørt vedrørende deres ”etniske ære”. De azerbaijanske autoritetene har brakt inn flere musikk fans for å forhøre seg om deres patriotisme etter at de har stemt for Armenia og landets nasjonale sikkerhetsministerium har talt til de 43 individene som stemte på den armenske duoen Inga og Anush, som sang Jan Jan.
I følge Rovshan Nasirli i et intervju på Radio Free Europe sa de at det handlet om ”nasjonal sikkerhet.” ”De forsøkte å presse meg psykologisk, og sa ting som ”Du har ikke noen etnisk stolthet. Hvordan kan det ha seg at du stemte på Armenia?” En 22 år gammel sa at han stemte for den armenske låten på grunn av at den hørtes enda mer azerisk ut enn den azeriske egne sang. Always, som kom på tredjeplass, var en duett mellom den azeribaijanske AySel og den iransk/svenske Arash. ”Jeg stemte på Armenia for å protestere mot at Arash representerte Azerbaijan» sa Nasirli.
Det er med andre ord helt klart at relasjonene mellom Azerbaijan og Armenia er anspente på grunn av den pågående disputten over Nagorno-Karabakh, kalt Artsakh på armensk, hvor landene utkjempet en krig på 1990-tallet. Den fjellrike regionen, for det meste bebodd av etniske armenere, var tidligere underlagt Azerbaijan. Dette på tross av at området historisk sett har vært en del av Armenia. Med tanke på at den armenske befolkningen, som tidligere var spredd utover det meste av det sørlige Kaukasus, i flere hundre år, og da ikke aller minst under folkemordet i 1915 og krigene i de neste 10 årene, har vært ofre for drap, tortur, voldtekt, kidnapping osv. og mistet nesten alt sitt territorium og opplevd kulturelt folkemord fra både tyrkisk og azerbaijansk side, så er dette et temmelig ømt punkt. Den armenske befolkningen i det som i dag er Azerbaijan har blitt tvunget til å flykte fra et territorium de føler at er deres og at Artsakh er en naturlig del av Armenia.
Azerbaijan har, på tross av at Statoil er tungt inne i landet, en ytterst udemokratisk regjering. Det er klanen som teller, og da ikke aller minst presidentens. Han har nærmest allmakt. Menneskerettighetene er dertil. Men forholdet mellom Azerbaijan og Tyrkia, som nesten har like dårlig nivå på menneskerettigheter, er upåklagelig. Trolig forenes de av et hat mot armenerne, som er områdets urbefolkning. Begge landene, hvor av begge er venner med Vesten, og da ikke aller minst på grunn av at de har ressurser, olje, og er viktig geostrategisk, og da ikke aller minst NATO landet Tyrkia, isolerer Armenia, noe som er en hemsko, ikke kun for Armenia, foruten hele regionen.
De neokonservative i USA har vært imot anerkjennelsen av folkemordet på Armenia, og da ikke på grunn av mangel på fakta, men på grunn av strategiske overveielser. På tross av at Tyrkia, samt USA og Israel, og Norge, benekter at det pågikk et folkemord i 1915, så er det ingen seriøse forskere og historikere som er i tvil om hva som fant sted. Hele 1.5 millioner armenere døde. Og dette kom, som allerede nevnt, etter flere hundre år med lidelser, hvor både arabere, hunere, mongoler, tyrkere og kurdere har forfulgt dem. Utrolig at de har klart å overleve. Det gir håp. Men det at Azerbaijan sender snipere og gjør noe slikt som å forhøre folk som har stemt på Armenia under Eurovision sangkonkurransen gir lite håp om fred.
I stedet for å true og kreve fra Armenia bør både Azerbaijan og Tyrkia, for ikke å glemme kurderne, gå inn i seg selv og kanskje tenke på at det er på tide å gi tilbake territorier som de har frastjålet, samt betale erstatning for de lidelser det armenske folket har gått igjennom. Og Vesten, som har støttet Israel, bør også stå bak Armenia, i stedet for slik som nå hvor de sammen med Azerbaijan og Tyrkia er med på å tyne og presse landet. Og Israel bør anerkjenne folkemordet mot armenerne i stedet for å bruke Armenia som en fotball som de kan true Tyrkia med når det passer seg, slik som da de truet Tyrkia med å anerkjenne folkemordet etter at Tyrkia hadde kritisert Israel for hva som fant sted under Gaza bombingen for noen måneder siden. Også USA har benyttet seg av Armenia saken, og da ikke aller minst i forbindelse med Tyrkias innsatsvilje når det kommer til Irak krigen. Hvis Tyrkia ville være samarbeidsvillig ville man til gjenegjeld ikke ta opp problematikken rundt folkemordet.
Men det er ikke kun den neokonservative Bush administrasjonen som har valgt å ignorere anerkjennelsen av folkemordet. Også Obama, som mange forventet skulle gjøre det allerede den 24. april, den såkalte minnesdagen for folkemordet, har fulgt denne politikken. Dette som en enorm kontrast til deres støtte til Israel, som har krevd enorme summer penger på grunn av overgrepene og holocaustet som fant sted under Andre verdenskrig. Hadde Vesten virkelig ment noe med det så hadde de ikke forskjellsbehandlet disse to sakene slik som de gjør.
Folk og organisasjoner krever nå at Irak, som allerede er ofre for enorm urett, skal betale krigsskadeserstatning til de jødene som på en eller annen måte har reist fra Irak. Dette uten hensyn til at Irak har en helt annen regjering enn den som var der under den gjeldende perioden, at landet siden 1970-tallet har vært ofre for voldsom urettferdighet, at det vil bli det allerede utmagrede og herjede irakiske sivilsamfunn som må betale prisen og at det er et stort spørsmål hva som førte til at jødene reiste fra Irak.
Nei, det man nå bør gjøre er å støtte opp om armerne ved å kreve at de får tilbake sitt land og sin frihet.
Turkey and Israel, unusual allies
Dink had been prosecuted for his views on the massacres of Armenians by Ottoman Turks in 1915, which he called genocide… He was given a suspended six-month jail sentence, under «Article 301», last year for «insulting Turkishness». [rest of article]
In the Western World, and now promulgated by the UN, it is a crime to deny the existence of the Nazi holocaust, particularly when it comes to the question of Jews killed under Hitler. Yet in Turkey, the strongest Israeli ally in the Middle East, partners in economic and military development, the Turkish government policy is to deny and bury the Turkish genocide of 2 million Armenians between 1915-1923.
Does every American learn about the Armenian Holocaust like they do about the Nazi holocaust? Most will not have even heard of Armenia, let alone the massacre of 2 million men women and children with photographs that are indistinguishable from the crimes committed during the Third Reich.
You would think that Israel with its Holocaust Industry of all nations would distance itself from a country who has not only DENIED ITS ROLE IN THE ARMENIAN GENOCIDE, but MADE IT A CRIME TO MENTION THE ARMENIAN GENOCIDE France tried to make a law of denying the Armenian Holocaust… strangely Dink fought against that law…
Government of Nagorno Karabakh Republic
Political Resources on the Net – Nagorno-Karabakh
Nagorno-Karabakh War – Armeniapedia.org
Symbolet for Artsakh:
Statue i Artsakh:
Historisk Armenia:
Folkemordet:
President Wilsons Armenia (Int. godkjente):
I etterkant av 1. verdenskrig:
Ataturks invasjon etter at Vesten hadde trukket seg ut:
Artsakh:
Nyhetsbildet - Nyheter for aktivister 
Legg igjen en kommentar