Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Stans opiumskrigen!

Posted by Fredsvenn den august 18, 2009

Det har blitt en anerkjent hemmelighet at en av de største støttekildene for Taliban i Afghanistan er den utenlandske hjelpen. Nærmest alle større prosjekter inkluderer en andel til Taliban. Kall det beskyttelsespenger eller utpressing, eller som Taliban selv velger å kalle det, “krigens ødeleggelse,” så er resultatet det at de internasjonale donorene, og da ikke aller minst USA selv, finansierer deres egen fiende. I tillegg til dette kan nevnes at dagens Afghanistan, og Irak, er blant de 10 mest korrupte landene i verden. Dette etter at de har etablert regjeringer i USA/NATO okkuperte territorier. Og begge landene er blant dem med flest menneskerettighetsbrudd i hele verden, noe som ikke minst går utover den sivile delen av befolkningen og de allerede hardt utprøvde minoritetene.

I følge Mullah Abdul Salaam Zaeef, tidligere Taliban minister i Pakistan, har ikke Taliban mange utgifter ettersom de går barføtt og sultne, med ikke noe tak over hodene og med en stein som pute. I følge ham: ”Afghanistan er full av geværer. Vi har nok geværer for flere år.” Men realiteten er at Taliban rekrutterer lokale folk gjennom å betale for deres tjenester, noe som således kan minne om leiesoldater. De reiser rundt i deres 4×4s, mater deres tropper, betaler for transport og medisinsk behandling for de skadde og de kjøper raketter, granater og Kalashnikovs.

Helt frem til nylig trodde de fleste at Taliban ble holdt oppe økonomisk gjennom narkotikapenger, men nå har man startet med å rulle opp Taliban støttespillere. I følge Richard Holbrooke, USAs utsending til Afghanistan og Pakistan, utgjør narkotikapenger en mindre del av Talibans økonomi enn det man hadde antatt. Faktisk utgjør det mindre enn halvdelen av Talibans utgifter, mens ulike kilder, der i blant private gaver fra Gulf statene står for resten. Men kanskje ikke USA trenger å lete lenger enn til USA selv for å spore opp folk som støtter Taliban økonomisk.

Pengene som kommer til Taliban fra utlandet er mer enn beskyttelsespenger på et lokalt nivå. Forhandlinger på toppnivå finner sted mellom Taliban og store kontraktører og et kontor i Kabul huser Taliban kontraktsfunksjonærer, som ser gjennom forslagene og forhandler med organisasjonshierarkiene for en prosentandel. En leder for et afghansk firma med lukrative konstruksjonskontrakter med USAs regjering inkluderer et minimum på 20 prosent for Taliban i hans kostnadsanslag. Han tjener rundt 1 million dollar per måned og av disse får Taliban 200.000 dollar. Hvis ikke vil veiarbeidere bli angrepet og drept, broer eksplodert og ingeniører henrettet. Samarbeidet og koordineringen mellom Taliban og hjelpearbeidere er overraskende bra, noe som trolig ville ha gjort finansiererne ekstremt ukomfortable.

En annen afghansk kontraktør hadde et prosjekt i den sørlige delen av landet hvor han konstruerte en bro. “Den lokale Taliban kommandant ringte og sa ”Ikke bygg en bro der, vi må eksplodere den.” Jeg spurte ham om å la meg bli ferdig med den, få pengene – deretter kunne de eksplodere den nå som helst de ønsket. Vi lagde en avtale og jeg gjorde ferdig prosjektet.” I Farah provinsen har lokale tjenestemenn rapportert at Taliban tar opp til 40 prosent av pengene fra National Solidarity Program, et av landets mest vellykte samfunnsrekonstruksjonsprojekter, som har stått for flere hundre millioner dollar i landet i de siste seks årene.

Mange afghanere ser ikke noe feil i at Taliban får deres andel av utenlandsk hjelp. “Dette er internasjonale penger,” sa en ung Kabul borger. “De blir ikke tatt fra folket, men de blir tatt fra deres fiende.” Men i områder under Taliban kontroll tar Taliban penger fra folkets fond også. I det krigsherjede Helmand, hvor mye av provinsen har befunnet seg under Taliban kontroll i de siste to årene, har borgerne beklaget seg over tariffene. “Det er en disaster,” sa en 50-år-gammel borger. “Vi må gi ¨dem to kilo valmue per jerib (en tradisjonell enhet av land) under innhøstingen; deretter må vi gi dem ushr (en islamsk skatt, som er opp til en tiendedel av innhøstingen) fra vår hvete. Deretter krever de zakat (en islamsk tiende).” Nå krever de 12.000 pakistanske rupi (omkring 150 dollar) per hushold.

Alt i alt kan det sies at hvis Taliban kan få inn og bruke 1 milliard dollar per år så vil dette utgjøre hva USA bruker på 10 dager på å bekjempe dem.

Millioner av pund blir brukt av USA og Storbritannia for å få afghanske farmere til å gå fra å produsere opium til andre vekster, men det kan virke litt merkelig at Afghanistan før krigen ikke produserte noe opium. Især tatt i betraktning av at koloniherrene første en kolonikrig mot Kina for omkring 100 år siden, Opiumskrigen, som gikk ut på å få Kina til å produsere opium, og at USAs allierte i Mellom- og Sør Amerika er det kokain produserende Colombia. Nyheten om finansinitiativet i Helmand og andre deler av det sørlige Afghanistan kommer en uke etter at Commons Foreign Affairs Select Committee beskyldte den britiske regjeringen for ”mission creep” når det kommer til å forsøke, men feile, å takle en rekke saker inkludert den blomstrende heroinhandelen. Programmet skifter ut Bush administrasjonens fokus på vekstutrydding, som i følge Richard C. Holbrooke ”kastet bort flere hundre millioner dollar” gjennom å ødelegge avlingene, noe som kun førte til å fiendeliggjøre de fattige farmerne og få dem over på Talibans side.

De kommersielle mediene har propagandert Afghanistan krigen som en ”god” krig og portrettert amerikanske styrker som bekjemper narkotikaproduserende Taliban skurker i en lovløs narkostat som skjuler og støtter terroristene ansvarlig for 9/11, noe som tjente den tidligere Bush- og den nåværende Obama administrasjonen. Men i 2000, før USAs invasjon, hadde Taliban nærmest eliminert eksporten av opium og forbudt produksjon.

Det var ikke Taliban som skiftet ut matavlinger med opiumsdyrking, men CIA som startet den afghanske narkotikahandelen for å støtte dets angrep på den sosialistiske regjeringen i Afghanistan på 1970- og 1980-tallet. Det var CIA som gjenopptok den illegale narkotikahandelen i 2001 og CIA som fortsetter å støtte den i dag. Siden 2001 har Afghanistan gått fra ingen opiumshandel til å forsyne verden med hele 93 prosent av dagens heroineksport, inkludert 60 prosent av heroineksport til USA.

Michael C. Ruppert: ”The governments of the United States and Britain – along with a lap-dog mainstream media all too willing to regurgitate falsehoods – are feeding us a line of demonstrably inaccurate lies about the Taliban and opium. We are being warned of a «new flood» of al-Q’aeda opium as the war expands. As British Prime Minister Tony Blair boasts, «We will bomb their poppy fields,» he neglects to mention that there aren’t any poppy fields in Taliban controlled areas to bomb. This outrageous deception of the public, in an effort to stir up support for the war effort, is further evidence that most of the rest of the government’s line following the attacks of September 11, is simply not credible.”

Elaine Meinel Supkis – Back to the CIA and drugs: ”Tribes like to make money and if local governments are suppressing drugs, the CIA says, ”We will protect you while you make illegal drugs. Don’t worry.” And so it goes. In Afghanistan, the Taliban had crushed the opium growers. The minute the fires stopped at the WTC, the CIA had all the agents already in place on the edges of Afghanistan hard at work with the drug dealing war lords who were harassing the Taliban. We immediately brought in more money [they were always funded by the CIA] and fire power. Then our government refused to look for bin Laden who is a CIA tool in the first place, and they instead, attacked the innocent Taliban who had no idea about the planning or nature of the 9/11 attacks.”

Parasittiske kapitalister tjener på den illegale narkotikaøkonomien på flere måter. Først og fremst ble den illegale narkotikahandelen, brukt som en basis for å underlegge seg Kina, inkludert av Karl Marx som en del av prosessen som grunnla kapitalismen. Marx kalte dette den “primitive” eller første akkumulasjon av kapital. Før moderne tider hadde Europa få resurser og europeere led fra fattigdom, kulturell tilbakeståendehet og mange sykdommer. Dert ble rikt og mektig gjennom slaveri, folkemord og tyveri av land og fra ulike koloniserte folk rundt om i verden ressurser sammen med en tvunget narkotikahandel, noe som bygget det moderne kapitalistiske systemet og transformerte Europa fra fattigdom til verdens ledende imperialistiske makt.

I følge Marx i Volum I, del 8 av Kapital:

”The discovery of gold and silver in America, the extirpation, enslavement and entombment in mines of the aboriginal population, the beginning of the conquest and looting of the East Indies, the turning of Africa into a warren for the commercial hunting of black-skins, signaled the rosy dawn of the era of capitalist production. These idyllic proceedings are the chief momenta of primitive accumulation. On their heels treads the commercial war of the European nations, with the globe for a theatre. It begins with the revolt of the Netherlands from Spain, assumes giant dimensions in England’s Anti-Jacobin War, and is still going on in the opium wars against China.”

I dag blir illegal narkotika ansett som den tredje største vare i verden, hvor av de to første er våpen og olje, mens den fjerde er kunst og arkeologiske gjenstander, slik som dem som under amerikansk okkupasjon har blitt plyndret fra Irak, og antatt å ha en verdi på 500 milliarder til en trillion dollar. Den amerikanske regjeringskontrollerte illegale narkotikahandelen finansierer USAs hemmelige kontraopprørsoperasjoner, nå kalt krigen mot terror, i utlandet og mot intern motstand innad i USA. Pengene går samtidig til å støtte det feilslåtte amerikanske banksystemet på tross av at mye kan tyde på at narkotikaprodusenter og forhandlere i takt med den fallende dollaren krever å bli betalt i Euro. Narkotika blir innført i undertrykte samfunn i USA, noe som rettferdiggjør den massive fengselsøkonomien, det fengselsindustrielle kompleks, som blir brukt til å skape jobber og økonomisk stimulus. Samtidig blir den amerikansk kontrollerte narkotikaøkonomien brukt til å kriminalisere minoritetssamfunnene og markedsføre araiske og muslimske frigjøringskjempere og sivile som “terrorists.”

Det har blitt avslørt, og anerkjent til og med av de kommersielle mediene, at den virkelige årsaken for Irak krigen var olje, men at man søkte ut og falsifiserte årsaksforklaringen for imperialistisk vinning. I etterkant av at Alan Greenspan i 2007 tilsto at ”Irak krigen handler stort sett om olje” ble all tvil fjernet og hva man måtte ha igjen av disillusjoner over motivene bak USAs okkupasjon av Irak ble kvelt. Før han rettferdiggjorde den amerikanske okkupasjonen overfor den arabiske verden i hans tale i Kairo minnet president Obama om at USA hadde vært offer ettersom al Qaeda hadde drept nesten 3000 mennesker den 9/11, noe som har gjort det legalt for USA å forbli stasjonert i korsveien mellom Sentral og Sør Asia frem til ”de voldelige ekstremistene i Afghanistan og Pakistan”, ”som er bestemt på å drepe så mange amerikanere som mulig”, er determinert.

Myten om Afghanistan krigen er med andre ord avhengig av 9/11 myten. Den offisielle historien om 9/11 og dets implikasjoner utgjør ennå et hovedpunkt i USAs utenrikspolitikk 8 år etter hendelsen på tross av at den forstyrrende sannheten at faksjoner i USAs administrasjon hadde en hånd i aksjonen ikke kan bli benektet. Den dokumenterte feilen til administrasjon i å fengsle konspiratorene og stanse angrepene går lenger enn til udugelighet og inn i området for intensjonell skjødesløshet og innblanding. Studier viser at det til og med har vært utført langt mer bedrag og forvrengninger. Krigen mot terror, som kun har resultert i mer av det samme og eskalert lidelsene, hatet, smertene og volden i verden, med dets fokale punkt, krigen i Afghanistan, er og blir en fasade konstruert for å mislede offentligheten til å støtte despotisk og imperialistisk politikk.

Calvin Sloan: ”Opiates are essential for producing morphine, codeine, thebaine and papaverine. From these substances, sythentic opioids such as heroin, oxycodone, and hydrocodone are produced. Currently, Afghani opium accounts for 79% (licit and illicit) of the global supply. It is in the interest of Big Pharma and worldwide illicit drug networks to get straight to the source of their product. For a copious amount of narcotics, the opium poppy is just that source. If the United States, under the influence of corporate interests, was willing to invade Iraq to dominate its oil economy, we would be imprudent not to assume, or at least question, whether the same is occurring in Afghanistan over its opiate economy.”

Nylig eksploderte en bilbombe utenfor det meget beskyttede NATO hovedkvarteret i Kabul hvor også USAs ambassade og det afghanske presidentpalass befinner seg. Den ble sprengt rett foran International Security Assistance Force (ISAF). Syv mennesker ble drept og 91 andre ble skadet, hvor av flere NATO soldater. I følge Taliban talsperson Zabihullah Mujahid ble 500 kg eksplosivt materiale brukt i angrepet, som drepte minst 22 utenlandske soldater og ødela 8 kjøretøy og nærliggende bygninger. Men det er de sivile som lider mest under de ulike angrepene, og i følge en nylig utgitt FN rapport står både USAs luftangrep og Taliban bombing for det høye antallet sivile tap.

En britisk kaptein, som anonymt kritiserte Afghanistan krigen i avisen Independent, ble nylig fjernet fra hans enhet. Han skrev i detalj om å overkomme tapet av menige soldater og de mange skadene. ”Jeg snakker om lemmer som blir avrevet, doble eller til og med tre amputasjoner, på en skala vi aldri før har sett.” ”Min motivasjon er enkel. Å skrive dette hjelper på noe av frustrasjonen rundt hva som skjer her i Afghanistan for dem som tjenestegjør i den britiske hær, hvor død og seriøs skade er kvalmende vanlige hendelser.” Kapteinen, som har vært i hæren i 8 år, vil trolig bli brakt tilbake fra Afghanistan og møte disiplinæraksjon og mulig krigsrett. Dem som tjenestegjør i de væpnede styrkene har ikke rett til å tale til media uten først å avtale det med forsvarsministeriet.

To måneder før det åttende året av USAs invasjon av Afghanistan og begynnelsen av NATOs første bakkekrig i det 21. århundret, som ikke synes å ikke ta noen slutt og som utkjempes av den største militærkoalisjonen i historien.

Nylig har det blitt annonsert at tropper fra land som Colombia, Mongolia, Armenia, Japan, Sør Korea, Ukraina og Montenegro tilslutter seg de 45 andre landene som befinner seg under NATOs kommando ledet av ISAF, noe som vil føre til at militærpersonale fra hele 52 land fra 5 kontinenter tjenestegjør under en felles kommandostruktur. Til sammenligning kan det sies at det var 26 nasjonale kontingenter i den såkalte Coalition of the Willing i Irak i 2006. I mellomtiden har tropper fra alle nasjonene, foruten USA og Storbritannia, trukket seg ut og for en stor del blitt flyttet til Afghanistan.

Som den amerikanske statsdepartements viseassistentstatssekretær for European Affairs, Kurt Volker, senere USAs ambassadør til NATO, sa i 2006, “I 1994 var NATO en allianse av 16 land uten partnere, som aldri hadde utført en militæroperasjon. I 2005 var NATO blitt en allianse av 26 land, som var engasjert i 8 simultane operasjoner på 4 kontinenter med hjelp fra 20 partnere i Eurasia, 7 i Middelhavsområdet, 4 i den persiske gulf og en håndfull kapable bidragsytere i vår periferi.”

Militære eksperter har nå, mens USA ekspanderer sin involvering i Afghanistan, kommet frem til at Afghanistan krigens kostnader via sikkerhetsmessige og politiske forpliktelser som trolig vil vare i minst et tiår vil koste mer enn Irak krigen. Denne advarselen kom i etterkant av at den nye lederen for den britiske hær, general David Richards, sa at han trodde at det å stabilisere Afghanistan kan ta så lang tid som 40 år, en forutsigelse som kom mens forsvarsministeren annonserte at britiske soldater i spesialstyrkene, som nevnt ovenfor, hadde blitt drept i et veikantsangrep. Siden invasjonen av Afghanistan i 2001 har USA brukt 223 milliarder dollar på krigsrelatert støtte for det landet i følge Congressional Research Service. Forbruket, ekskludert kostnaden for kampoperasjoner, har økt fra 982 millioner dollar i 2003 til 9.3 milliarder dollar sist år.

Who is Funding the Afghan Taliban?

Funding the Pakistani Taliban

CIA Heroin Afghanistan

CIA Heroin

Life, Death and The Taliban

Afghanistan

Afghanistan

Military Industrial Complex

Stop NATO


Filmer:

Inside Story – Aid for Afghanistan

Inside Afghanistan II

GOOD: Opium Economics

Monarch: Chap 9B – CIA Drug Running

An Unholly Alliance

CIA & Iran Creation of MEK Terrorism – Afghan Heroin

arkimed640_obama_afghanistan

arkimedObama__s_War_by_Latuff2

arkimafgh.jpg4btyw4

arkimed

arkimed200305opium_nangahar_afghanistan640-778663

72623774TH004_Heroin

arkemedcia-drugs

arkemecrack_cia

arkemed392210067_a3345884b7_o

arkemednews_2807_user_15861

arkemedEconHitMan

arkimedAfghanistan_map_-_security_by_district_and_opium_poppy_cultivation_by_province_2007_-_2008


Én kommentar to “Stans opiumskrigen!”

  1. […] Les: Stans opiumskrigen! – Markering mot krigen i Afghanistan […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: