Hvem fortjente Nobels fredspris?

”Reaksjonene på at årets Nobels fredspris går til USAs president Barack Obama er mildt sagt delte. Tiledelingen splitter venstresida. Mens SV fremhever Obamas innsats mot atomvåpen fokuserer Rødt på opptrappinga av krigen i Afghanistan.”

Spørsmålet er nok en gang om du tar den røde eller den blå pilla. Den røde gjør deg kritisk og den blå gir deg håp. Og det er nettopp håp Obama er ute etter å gi deg. Dette ikke aller minst på grunn av at det nettopp var håpet Bush (Nero) og hans fryktelige administrasjon stjal fra oss. Håpet om fred mellom oss og naturen, samt fred mellom mennesker. Men dette betyr ikke at vi burde sette lit til Obama og hans nye administrasjon. USA har ikke gått igjennom noen revolusjon siden sist, ikke en gang en transformasjon. Hvordan kan vi da tro at USA nå er et land full av kjærlighet og håp. Mangler vi hukommelse?

Spørsmålet er om Obama forstår han blir brukt for å dysse ned den stadig økende kritikken mot USA og dets rolle som verdens politistat eller ikke. Han vil sitte der i 4 år, og kanskje gjøre det Bush administrasjonen ville ha gjort, slik som å trappe opp iAfghanistan og lage nye militærbaser i Kolombia, men uten det kritiske rampelyset som Bush administrasjonen ville ha vært ofre for. Hva som kommer etter at de 4 årene har gått er det opp til fremtiden å vise oss, men ut fra erfaring er det ikke noe særlig godt vi har i vente. Mer enn noe annet tidligere eller nåværende land har USA, slik som Storbritannia før dem, Pax Britanica og Pax Americana, ført en grusom politikk som foruten å skape globale forskjeller og konflikter til og med truer med å utslette alt liv på jordkloden.

Det kommer ikke anpå om du er fri eller ufri, men om du tror at du er fri. Det kapitalistiske samfunnet, uansett hvor fritt det måtte se ut, er lite annet enn et ordinært diktatur. Det er ikke den politiske makten som rår, men pengene. Mammon. Dette er en av grunnene til at den amerikanske drøm blir til et grusomt mareritt. Kun få kan oppfylle drømmen, mens det store flertallet av oss må forholde oss til marerittet. Det vi derfor må kjempe for er et rettferdig, likeverdig samfunn hvor folk lever i harmoni og fordeler godene etter behov.

Et av hovedargumentene for tildelingen av Nobels fredspris til Barack Obama har vært presidentens innsats innen atomnedrustning. Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, fremhevet først og fremst arbeidet for atomnedrustning da han kunngjorde Obama som fredsprisvinner. NUPI-direktør Jan Egeland mente også at arbeidet med nedrustning var utslagsgivende for tildelingen og henviser til den historiske resolusjonen som ble vedtatt i FN tidligere i høst. ”Hvis det ikke hadde vært for dette, så ville det kanskje ha blitt en annen”, sa den tidligere FN-toppen til Nettavisen kort tid etter kunngjøringen.

Seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Steinar Høibråten, hevder derimot at kjernevåpensituasjonen i verden er så å si uendret etter Obamas inntreden på verdensscenen. ”Jeg tror det er riktig å si at den nye administrasjonen i USA har møtt verden med helt andre og positive holdninger til samarbeid om nedrustning enn vi har vært vant til å se. Visjonen om en kjernevåpenfri verden har jo nå blitt omtalt i positive ordelag, også av presidenten”, sa kjernevåpenekspert Steinar Høibråten til Nettavisen, og la til at ”George W. Bush jobbet jo med nedrustning for så vidt, men det var i direkte samtaler med Russland om begrensninger i antall våpen. Rent strategisk forandret ikke kjernevåpensituasjonen i verden seg veldig mye under Bush, og den har heller ikke endret seg mye så langt under Obama. Foreløpig er det først og fremst holdningsendringene som er merkbare.”

Men fredsprisen ble ikke tildelt for lang og tro innsats, ifølge Egeland, som beskriver tildelingen som modig. ”Det er modig for han har vært åtte måneder i jobben og skal sitte fire eller åtte år, og det er dermed en pris som skal gi gjennomføringskraft for mange gode initiativer snarere enn en pris som gis for lang og tro innsats. Martti Ahtisaari og Jimmy Carter fikk jo prisen fordi de hadde en udiskutabel innsats, men det er ikke framtiden som er deres”, sa Egeland etter kunngjøringen.

Amerikanske aviskommentatorer har i stor grad latterliggjort Nobelkomiteens beslutning på spalteplass i de store avisene de siste dagene. Noen har til og med gått så langt og omtalt beslutningstakerne som obskure nordmenn. ”Slik jeg kan se har Obama nå fått prisen som Mahatma Gandhi aldri fikk fordi han ikke er George W. Bush”, skrev den amerikanske Mitch Albom.

”Nei, er det sant? Det var utrolig kult”, var spontanreaksjonen fra Mads Gilbert da han fikk beskjed om at TV2 nyhetenes lesere mente han og legekollegaen Erik Fosse var nordmennene som burde ha fått Nobels fredspris og legger til at ”Det er selvfølgelig hyggelig at solidaritetsarbeidet blir sett på som fredsskapende arbeid. ”Tusen takk for alle som har stemt på oss, og la oss ikke glemme de undertrykte”, sier Gilbert, som er glad for å ha vunnet TV2 nyhetenes uhøytidelige fredspris.

Sammen med Erik Fosse rapporterte Gilbert fra grusomhetene på Gaza-stripen for en hel verden. De reiste til Gaza ved nyttår for å bidra i hjelpearbeidet på al-Shifa-sykehuset, som henholdsvis anestesilege og kirurg. Gilbert jobbet i flere uker på al-Shifa-sykehuset. Sammen med Fosse har han nettopp gitt ut boken Øyne i Gaza på Gyldendal Forlag om deres opplevelser under de dramatiske dagene på al-Shifa. I denne boken, som har blitt en gjennomarbeidet fortelling om hvordan Gilbert og Fosse opplevde å ta imot kropper som var lemlestet og sprengt i stykker av israelske presisjonsbomber, skildrer de krigens realiteter på en måte som skaper sinne og fortvilelse. Mer enn 300 barn ble drept i Gaza løpet av vinteren 2008-2009. ”Hva er krig? Folk blir sprengt i filler av djevelsk utspekulerte bomber. Sivile skånes ikke. Krig er grenseløs ondskap.”

”Jeg tror det er en god strategi for å vise solidaritet med de undertrykte. Å gi de stemmeløse en stemme er viktig for å finne løsninger på store stridsspørsmål i dag. Det at vi kan fortelle noe som de menneskene selv ikke kan si, mener jeg er viktig”, sa Gilbert til TV2 nyhetene.no, og la til: ”Det er en sammenheng mellom fredsarbeid og det å snakke sammen. For eksempel så mener vi at det ikke finnes noen militære løsninger på konflikten med de okkuperte områdene i Palestina.”

På spørsmål om hvilke nordmann som fortjener den prestisjefylte prisen, mener nesten 48 prosent at prisen bør gå til legene Gilbert og Fosse. Norway Cup-general Frode Kyvåg og tidligere statsråd Thorvald Stoltenberg havner på henholdsvis 2. og 3. plass med om lag 20 prosent.

Nobelkomiteen har fått inn 205 forslag til hvem som bør få årets fredspris, noe som er mer enn noe år tidligere. Blant kandidatene som figurerer høyest på bookmakernes lister er den kolombianske advokaten og politikeren i Kolombias liberale parti, Piedad Cordoba, som er av afrikansk avstamning og har representert denne minoriteten i Kolombia som del av Poder Ciudadano Siglo XXI-bevegelsen, og den afghanske menneskerettighetsforkjemperen Sima Samar, som er ordfører for Afghanistan Independent Human Rights Commission (AIHRC) og som siden 2005 har vært FNs spesialreporter for menneskerettighetssituasjonen i Sudan.

Piedad Cordoba har stilt seg kritisk til president Álvaro Uribes politikk og var i løpet av 2007 forhandler i forhandlinger mellom myndighetene og FARC-geriljaen.

Voices on the Rise

Samar, som har fått en rekke ulike priser for sitt arbeide for menneskerettigheter og kvinners rettigheter rundt om i verden, har fungert som en av de ledende røstene i Afghanistan for kvinners rettigheter. Hun ble, som den første hazar-kvinnen, utdannet innen medisin ved Universitetet i Kabul og grunnla det første kvinnesykehuset i Afghanistan i 1987, men flyktet fra Afghanistan til Pakistan sammen sønnen sin da hennes mann forsvant under den sovjetiske okkupasjonen i 1984 og fortsatte kvinnekampen i eksil. Hun var med på å grunnlegge og drive sykehus, helseklinikker og pikeskoler, både under det sovjetiske styret, Taliban og etter Talibans fall. I 2002 vendte hun tilbake til landet for å kunne påta seg stilling som visepresident og kvinneminister i Afghanistans interim-administrasjonen ledet av Hamid Karzai, men ble truet til å trekke seg på grunn av dødstrusler og trakassering etter at hun hadde stilt spørsmål om konservative lover innen Islam.

Direktør ved fredsforskningsinstituttet, Kristian Berg-Harpviken, antok at Nobelkomiteen i år ville velge å fokusere på en glemt og fastlåst konflikt. ”Kolombia er en fastfrossen konflikt som har vært med oss lenge. Jeg tror Nobelkomiteen nettopp vil ha fokus på denne typen konflikter”, sa han til TV2 nyhetene. Det tidligere Farc-gisselet Ingrid Betancourt er blant de 205 kandidatene som er nominert til prisen i år, men det var den kolombianske senatoren Piedad Cordoba som figurerer høyest hos bookmakerne. ”Jeg tror hun er en mer sannsynlig prisvinner”, hevdet Berg-Harpviken, som i tillegg mente at den jordanske prinsen Gaazi bin-Mohammad som arbeidet for dialog mellom ulike religioner og Sima Samar kunne være aktuelle kandidater. ”Sima Samar har jo hatt stort fokus på kvinners rettigheter gjennom hele sin karriere, så det vil være et håndslag til afghanske kvinners rettigheter”, sa Berg-Harpviken.

Gilberts favoritt var Sima Samar. Dette ikke aller minst på grunn av at ”Prisen bør vinnes av noen tydelige stemmer fra Sør, gjerne en kvinne. Kvinner bærer verdens tyngde byrder.” ”Afghanske Sima Samar er en kjempekandidat. Det er en ung, modig kvinne som sier at okkupasjon ikke løser konflikter. Hun risikerer livet, og bruker ord som våpen. Det er viktig”, sier Gilbert, som imidlertid ikke tror at Nobelkomiteen våger å gi prisen til Samar. ”Det blir nok for kontroversielt i forhold til at Norge er engasjert i Afghanistan”, sier Gilbert som kommer med følgende oppfordring: ”Vi bør gi fra oss fredsprisen eller trekke oss ut av Afghanistan.”

Lyrics Freak.com – Rage Against the Machine – Voice of the Voiceless