Generalene gir det samme rådet vedrørende Afghanistan

Afghanistans nåværende situasjon:

Afghanistan Close to Anarchy, Warns General

Den høyeste britiske militærkommandant i Afghanistan, løyntnantgeneral David Richards, leder av NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke i Afghanistan, beskrev situasjonen i landet som ”nær anarki” med stridende utenlandske byråer og uetiske private sikkerhetsselskaper dypt dratt ned i problemer forårsaket av lokal korrupsjon. Richards advarte om at vestlige styrker manglet utstyr og «tid» hvis de skulle tilfredsstille forventningene til det afghanske folk.

– NATO Commander’s View in Stark Contrast to Ministers’
– Forces Short of Equipment and ”Running out of Time”

Richard Norton-Taylor

The Guardian, Saturday 22 July 2006

I det andre kapittelet i boken kalt The Eurasian Chessboard legger Brzezinski frem sine planer for en ”global-zone of percolating violence”, som med flid kan bli manipulert til å stanse eurasiatisk integrasjon. Planen er enda større enn hans tidligere ”Arc of Crisis” doktrinen, som var basert på en plan av den britiske agenten Bernard Lewis, som gjorde Islam til USAs verste fiende og som kanskje var den viktigste intelektuelle innflytelsen bak Irak invasjonen, og som inkluderte amerikansk støtte til fundamentalistene i Afghanistan for på den måten å lokke Sovjet inn i en ”Vietnam krig” krise i Afghanistan.

A Lexicon of ‘Brzezinski-isms’

Brzezinski | Illuminati Conspiracy Archive Blog

The Crisis in Somalia: US-NATO Plans to Control the Indian Ocean

Bernard Lewis: one of the secret rulers of the world?

Creating an «Arc of Crisis»: The Destabilization of the Middle East and Central Asia

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

Det var i USAs perspektiv nødvendig med en total revolusjon i Irak, knuser man noen egg får man omelett – et helt annet produkt, som man deretter kan finne ut hva man kan bruke til. Det er det orientalister som Bernard Lewis og Daniel Pearl studerer, om hvordan man kan knekke kulturene i orienten gjennom å sette dem opp mot hverandre i beste splitt og hersk stil. I stedet for å sette en fast kurs etter å ha veltet Hussein tok man bort militær, politi og lover slik at folk kunne ta loven i egne hender samtidig som man førte en splitt og hersk politikk og slo ned på og bakvasket den del av den irakiske befolkningen som slåss for et fritt og selvstendig land hvor alle utenlandske styrker og interesser var blitt kastet ut.

Verden – Hva nå?

Taliban:

Da Sovjet i 1986 hadde kriget 7 år i Afghanistan fikk partisjef Mikhail Gorbatsjov beskjed av øverstkommanderende om at krigen var tapt om ikke det ble sendt inn flere soldater. USA har kriget like lenge, og Obama får samme beskjed nå. Sovjet trakk seg ut to år senere.  De siste sovjetiske styrkene trakk seg i februar 1988 ut fra Afghanistan og tilbake til det som den gang var sovjetrepublikken Usbekistan. I dag kjemper amerikanske og NATO-styrker i det samme landet, i de samme provinsene og møter stort sett de samme problemene på slagmarken.

Problemet med krigen hittil var, forklarte marskalk Sergej Akhromejev, at de sovjetiske styrkene kjempet mot en usynlig fiende. Hver gang de sovjetiske styrkene rykket frem, vek fienden tilbake. Når de sovjetiske styrkene trodde de hadde vunnet, var fienden igjen på plass.

Samtalene mellom Mikhail Gorbatsjov og marskalk Akhromejev ble nedskrevet av sekretærene i Kreml. Russiske og amerikanske historikere har nylig fått tilgang til dokumentene, og i en artikkel i The New York Times gir den ungarsk-britiske historikeren og journalisten Victor Sebestyen et fyldig referat av dem. Dokumentene avslører både hva de øverste militære sa til topplederne i Kreml og hva som ble sagt i politbyrået når Afghanistan sto på dagsordenen

”Akhromejevs ord høres ut som ordene til generalløytnant Stanley McChrystal, den amerikanske øverstkommanderende i Afghanistan, når han de siste dager og uker har snakket med president Barack Obama”, skriver Sebestyen, som peker på at mange av kampene under krigen mellom russere og afghanske geriljastyrker fant sted på områder som etter hvert er blitt velkjente for vestlige avislesere. I Kandahar og Helmand-provinsen slet de sovjetiske styrkene akkurat som de vestlige gjør i dag. Hovedbasen for de sovjetiske styrkene lå i Bagram. Pr. i dag er Bagram en nøkkelinstallasjon for de amerikanske styrkene i Afghanistan.

Dokumentene avslører at også i tilfellet Afghanistan var det slik at de militære advarte mot en militær løsning. Da marskalk Nikolaj Ogarkov like før jul i 1979 forsøkte å fortelle forsvarsminister Dmitrij Ustinov at den britiske hæren hadde hatt betydelige problemer da den forgjeves forsøkte å erobre Afghanistan på 1800-tallet, fikk han beskjed om å holde kjeft og utføre ordre. Ogarkov ga seg ikke og gikk til selveste partisjef Leonid Brezjnev. Der fikk han beskjed om å holde seg unna politikken.

I november 1986 var Gorbatsjov kommet til makten. De frigitte dokumentene avslører at mange i Gorbatsjovs krets, blant dem utenriksminister Eduard Sjevardnadze, ønsket å trekke seg ut av Afghanistan umiddelbart og legge skylden på det avdøde Brezjnev-regimet. Men Gorbatsjov ville ikke la det se ut som om de falne sovjetiske soldatene hadde dødd forgjeves. Han var hjemsøkt av minnene om den ydmykende amerikanske flukten fra Saigon i slutten av april 1975. ”Vi kan ikke forlate Afghanistan i underbuksen, eller eventuelt uten noen bukser i det hele tatt”, sa han til en av sine nærmeste medarbeidere.

Det var på det tidspunkt den sovjetiske toppledelsen hadde et møte med marskalk Akhromejev. Under møtet fikk de vite tingenes tilstand: ”99 prosent av slagene vi utkjemper, vinner vi. Problemet er at neste morgen er situasjonen som om det ikke hadde vært noe slag i det hele tatt. Terroristene er tilbake i den samme landsbyen der vi trodde vi hadde tilintetgjort dem dagen i forveien”, sa Akhromejev.

Et halvt år før hadde Gorbatsjov drøftet det samme problemet med politbyrået. ”Vi må legge hjernene i bløt for å finne en vei ut av Afghanistan”, sa han da. ”Nå har vi vært der i seks år. Hvis vi ikke endrer strategi, vil vi bli der i 20 eller 30 år til. Vi har ennå ikke lært hvordan vi skal føre krig der.”

For å dekke over imperialismens golde maske har man valgt å gjennomføre valg i både Irak og Afghanistan. Dette på tross av at begge landene står under okkupasjon. Dette for å gi dem en illusjon av frihet for som sagt så har USA ikke angrepet disse landene for å få kontroll over oljen foruten for å frigjøre menneskene der.

Norge, som deltar like fult som en hvilken som helst annen krigsmakt, i Afghanistan krigen, har nå sluttet seg til koret av gratulanter etter at Hamid Karzai, som arbeidet innen oljesektoren og som nettopp derfor ble valgt ut av USA for å lede landet, ble erklært som vinner av presidentvalget i Afghanistan. Dette etter at opposisjonen, Abdullah Abdullah, har trukket seg på grunn av press og valgjuks. Mens det såkalte «internasjonale samfunnet» fordømmer Iran, så synes de tydeligvis at illegale valg med inkluderende valgjuks er godt nok i Irak og Afghanistan.

Aftenposten, som for lenge siden har bevist at er et redskap for stat og kapital, skriver «Klar til kamp mot Taliban: De er unge, de er ivrige og de reiser snart til Afghanistan for å kjempe mot Taliban. På oppdrag fra verdenssamfunnet og det norske folk. Awgis Aslam og kameratene er 100 prosent trygge på at de er vel forberedt og kan takle hva som enn måtte møte dem.» Man blir nesten kvalm av å lese det. Størsteparten av den norske befolkningen er imot krigen. Jammen er jeg glad for at det ikke er mine barn som reiser til et fremmed land for å krige mot ukjente mennesker i den vestlige kapitalismens navn.

Ja, det høres helt absurd ut, og de vet trolig selv hvorfor de har invadert disse to landene, men hva gjør vell det når avisene verden over, og da ikke aller minst samtlige dagsaviser i Norge, trykker opp skvulpet og løgnene deres som om det skulle være sannheten selv. Saken er den at det dreier seg om hva folk tror de vet og ikke om sannheten og om at folk føler seg frie, men ikke at de er det. Får man innbilt menneskene en rekke ting som gjør at de støtter maktelitenes program, så kan det jo være likegyldig hva som er sant eller løgn, fritt eller ufritt, svart eller hvitt, riktig eller galt.

Det har blitt avslørt, og anerkjent til og med av de kommersielle mediene, at den virkelige årsaken for Irak krigen var olje, men at man søkte ut og falsifiserte årsaksforklaringen for imperialistisk vinning. I etterkant av at Alan Greenspan i 2007 tilsto at ”Det er trist at det er politisk upassende å erkjenne det alle vet: Irak-krigen handler stort sett om olje” ble all tvil fjernet og hva man måtte ha igjen av desillusjoner over motivene bak USAs okkupasjon av Irak ble kvelt.

Før han rettferdiggjorde den amerikanske okkupasjonen overfor den arabiske verden i hans tale i Kairo minnet president Obama om at USA hadde vært offer ettersom al Qaeda hadde drept nesten 3000 mennesker den 9/11, noe som har gjort det legalt for USA å forbli stasjonert i korsveien mellom Sentral og Sør Asia frem til ”de voldelige ekstremistene i Afghanistan og Pakistan”, ”som er bestemt på å drepe så mange amerikanere som mulig”, er determinert.

PART

Sovjet brøt sammen etter sin langvarige og upopulære krig mot Afghanistan, og det ser ikke noe særlig bedre ut med USA. 8 år med Bush administrasjonen har tatt hardt på, både militært, økonomisk og diplomatisk, tillitten og troverdigheten til USA har sunket til under bunnpunktet og Russland og andre stormakter, ikke minst Kina, har økt sin makt overfor USA, som sliter med en enorm utenlandsgjeld.

USA hadde gått konkurs hvis skulle de ha blitt tvunget til å betale tilbake alle de lånte pengene. Andre makter eier stadig mer av USA. Problemet er kun det at resten av verden også ville ha blitt slått konkurs ettersom verdensøkonomien ville ha blitt rammet. Og dette ville ikke ha vært første gang. Den turbokapitalistiske økonomien i USA har ikke kun ført til dagens verdensøkonomiske krise foruten krisen i 1929, som på mange måter kan sies å ha ført til Den andre verdenskrig.

Problemet denne gangen er at det trolig vil gå enda verre. Masseforbrukersamfunnet skapt av USA via globalisering har slukt naturressurser, som ofte kun har blitt til søppel uten en gang først å ha blitt brukt. På mange måter kan man derfor kalle det et bruk og kastsamfunn. Men forbrukerkulturen, som har tilfredstilt vårt utømmelige behov for mer, for som det heter: Mye vil ha mer, har korrumpert oss. Våre verdier har sunket til avgrunnen og veket for vårt begjær. Den amerikanske drømmen, som jo kun var en drøm ettersom den slettes ikke på noe tidspunkt lot seg oppfylle av noen andre enn en liten elitistisk parasittklasse, har med andre ord blitt til et mareritt. Stadig flere av oss ser nå hvor det går hen. Det er bokstavelig tatt uvær i horisonten.

I etterkant av den industrielle revolusjon, som varte fra 1750, og da især under den siste masseforbrukskulturen, som kan sies å være perioden i etterkant av Andre verdenskrig, kan vi se hva det hele har blitt til. Perioden varte noe over 250/50 år, alt ettersom hvordan man ser det, og tilfredsstilte et lite fåtall, mens andre kulturer ble for alltid knust og ødelagt. Perioden bar preg av kolonialisme, imperialisme og utbytting, samt et enormt forbruk av våre felles naturressurser og forurensing.

Tar man noe ut av at system uten å tilføre noe vil det kunne fungere på kort sikt, men kollapse på lang sikt. Dagens mennesker har tappet vårt felles økologiske system for så alt for mye. Resultatet lar vente på seg, men det er liten tvil om at den verden vi etterlater til våre barn ikke er den rosehagen vi gjerne skulle ha gitt videre til dem, men som det heter: Jeg lovet deg ingen rosehage. Om det er helvete som venter er det opptil fremtiden å vise. Det eneste vi kan gjøre er å fortsette vårt politiske arbeide for sannhet, rettferdighet og fred, samt arbeide for å stanse all forurensing og meningsløs ødeleggelse. Denne kampen må vi aldri gi slipp på, uansett hvor ille alt skulle komme til å se ut!

”Det ville ikke hjelpe noe om vi i morgen fikk til et fullstendig kutt i våre CO2-utslipp, snarere ville det forsterke den globale oppvarmingen. Årsaken er at våre CO2-utslipp også inneholder aerosol-partikler, eller forurensing, som gir global dimming (mørklegging), som bidrar til nedkjøling av planeten. Disse ørsmå partiklene forsvinner fra atmosfæren i løpet av få uker, mens karbondioksydet blir der i 50-100 år. Vi er fordømt enten vi fortsetter å forbrenne fossilt brensel eller slutter for brått med det. Vi er i krig med Jorden, og det er ingen blitzkrig vi står overfor”, konstaterer den britiske dommedagsprofeten og Gaia hypotesens far, James Lovelock.

”Arne Næss var blant de første som så behovet for en etikk som kunne bringe oss tilbake til samhørigheten med planeten vår. Og hadde verden fulgt Brundtlands råd om å utvikle seg bærekraftig da hun anbefalte det for 20 år siden, hadde vi kanskje greid å stoppe klimaforverringen. Nå kan det være for sent”, sa han.

PART

Det at Norge gir Nobels fredspris til Obama er som å gi en venn en klapp på skulderen. Norge har alltid, og da ikke minst i etterkant av Andre verdenskrig, vært en stjerne i det amerikanske flagg, en marionett- eller vasallstat. Går USA nedenom og hjem, skjer nok det samme med Norge, som har tjent på at det er USA som har styrt skuta. USA har nemmelig lagt ting til rette for at vestlige internasjonale selskaper har fått innpass rundt om i verden i sitt jag etter andre lands naturressurser.

En klapp på skulderen ser ut til å være det USA nå trenger. Det er neppe tilfeldig at Obama, med sin hudfarge og retorikk: Fra King til Obama, har kommet til makten. Man forsto at Bush administrasjonen, som bar preg av likheter ikke kun med den tyske nazismen foruten med romernes Nero, hadde gått for langt. For å berge restene var Obama nødvendig. Dette på tross av at Obama er fanget inn i en umulig krig i Afghanistan, samtidig som han må forholde seg til USAs oligarker innen det militærindustrielle kompleks og andre maktpooler. Hva som venter oss under Obama, og ikke minst etter Obama, gjenstår å se. Kanskje en ny Bush, en ny Nero. Uansett er Nobels fredspris til Obama et tegn på et svekket USA.

I Japan Probe sto det å lese: ”USAs president Barack Obama har vunnet Nobels fredspris 2009. Dette har overrasket mange mennesker rundt om i verden ettersom president Obama ennå har mye igjen for å ha hatt noen større suksess når det gjelder fredsarbeid (på tross av at det synes som om han gjør at folk er mer positivt stemt overfor USA).”

Hans Vogel: ”Komiteen har gjort en veldig, veldig rar avgjørelse gjennom å gi fredsprisen til en uprøvd, yndig og guttaktig svart mann med vage trekk av Martin Luther King. Kanskje komitemedlemmene kjenner til utstrekningen av den sosiale elendigheten som har rammet USA. Kanskje har de forstått at politisk makt i USA nå ligger helt og holdent i hendene til Pentagon, slik som Daniel Ellsberg foreslo i A Coup has Occurred fra 2007. Kanskje komitemedlemmene kjenner den fryktelige maktkampen, den eksistensielle krisen, tvilen, fortvilelsen som nå befinner seg i Washington DC. For det er hva som har foregått i en periode nå, en borgerkrig innen den amerikanske maktelite.” Se Her

Sovjets krig = Obamas krig – – Verden – Aftenposten.no

Stans opiumskrigen!

Send meg til Afghanistan!

Kampen om irakisk olje

Hvordan ser fremtiden ut?

Dagens økonomiske krise

Militærbaser og geostrategisk kamp

8 år har gått siden 911 – Hvor står vi i dag?

Krystallnatta den 9. november – End på alle folkemord!

De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)