Obamas gave til klimamøtet i Køben
Posted by Sjur Cappelen Papazian den november 25, 2009
Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) ber USAs president Barack Obama tenke sult, fred og klima i sammenheng. «Jeg forutsetter at dette er et tema statsminister Jens Stoltenberg tar opp med Obama i fredsprissamtalene i Oslo 10. desember«, sa han. «Matsikkerhet er freds- og konfliktdempende. Samtidig kan vi ikke løse klimautfordringene uten å ta hensyn til behovet for økt matproduksjon», sier Brekk og håper at matkrisen blir løftet inn i klimaforhandlingene i København i desember. Det viktige toppmøtet, der statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og flere hundre norske delegater vil være til stede, varer fra 7. til 18. desember.
De rike landene må gå foran. På FNs mat- og landbruksorganisasjons nylige arrangerte toppmøte i Roma var han positiv, mens FAO-sjefen Jacques Diouf uttrykte skuffelse over slutterklæringen, som mangler konkrete tall for å redusere sulten i verden. «Jeg er absolutt ikke skuffet over det vi gjør fra norsk side på denne konferansen. Vi har utnyttet situasjonen og har jobbet med temaer som er viktige for oss.» «Det er et paradoks at de u-landene vi snakker med sier seg fornøyd med prosessen. De gir uttrykk for vilje til å selv ta større ansvar for egen matvaresikkerhet.» Han har tydeligvis ikke fulgt med i timen. Det som er viktig for ham, som imotsetning til over en milliard mennesker har nok mat i magen, er det internasjonale frøfondet på Svalbard.
Reaksjonene var mange og sterke etter at det ble klart at løpet var kjørt for en fornyelse av Kyoto-avtalen under klimatoppmøtet i København i desember. Mange hadde allerede tidligere i høst mistet troen på at det ville være mulig å komme til enighet, men erklæringen fra Asia-Pacific Economic Cooperation (Apec), hvor både Obama og Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen deltok, om at møtet kun blir et skritt i prosessen ga den endelige bekreftelsen. København-toppmøtet i desember blir første skritt på veien mot en klimaavtale – men det er urealistisk at man oppnår konkrete resultater heter det. Dette på tross av at EU lenge har presset på USA og Kina, de to helt suverene CO2-verstingene, for å få dem til å komme med konkrete kuttforslag under København-konferansen.
Da forhandlingene tok til for to år siden, håpet mange at København-toppmøtet ville resultere i en slags Kyoto 2-avtale der samtlige land godtok konkrete mål for sine utslippskutt. Håpet har blitt stadig mindre jo nærmere møtet kommer i tid. Connie Hedegaard, vert under klimakonferansen i København, har sagt at hvis verden ikke når en ambisiøs bindende avtale under konferansen, er det «hele det globale demokratiske system som ikke er i stand til å levere løsninger på en av dette århundrets avgjørende utfordringer.» Verden greier ikke å løse miljøkrisen så lenge det ikke finnes noe reelt globalt demokratisk system, og pr. dags dato gjør det ikke det.
«USA bidrar i negativ retning i disse forhandlingene, og retorikken er endret betraktelig. Hvis det er sånn at Obama er med på å hindre en bindende avtale, skjønner jeg at han ikke vil delta», sa Ingeborg Gjærum. «Det er spesielt at han skal motta fredsprisen samtidig som som han hindrer en av de viktigste avtalene i vår tid«, sa Ingeborg Gjærum om Obama. Hun mener København-møtet ligger an til å bli en «blame game» der alle vil skylde på alle andre for at man ikke når målet, og håper Norge vil presse Obama når han mottar fredsprisen her i desember. Miljøvernminister Erik Solheim er opptatt av at man ikke må gi opp håpet om en ny og god klimaavtale nå. «Jeg tror verden er villig til å gi Obama «the benefit of the doubt«, det kan fremdeles komme en sterk, politisk avtale», sier Solheim.
Kuttes det ikke nå, vil 150 millioner klimaflyktninger kjempe om vann og dyrkbar jord om relativt få år. Dette fører ikke til fred, men til konflikt, og derfor er det et paradoks at den amerikanske presidenten prioriterer fredsprisutdelingen fremfor klimatoppmøtet.
Også klimaeksperten John Nonbo i WWF mener Obama sitter med nøkkelen til avtalen. «Jeg tror problemet er at amerikanerne ikke tør sende Obama til møtet med mindre han er sikker på å få en avtale som ikke gir ham dårlig presse hjemme», sier han. Også den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen, som Nonbo mener har tatt parti med de store landene og latt dem velge kursen i forhandlingene, får gjennomgå av Nonbo, som mener dette har gjort nederlaget til en slags selvoppfyllende profeti. «Det ser ut til at en betydelig krets av land, inklusive det danske formannskapet, har droppet ideen om en juridisk bindende avtale. Det er i høy grad amerikansk inspirert, og der har ikke Danmark hatt en tilstrekkelig avansert strategi for forhandlingene», sier Nonbo.
Mye av problemet ligger i skillet mellom utviklingsland og de nasjonene som har tjent seg rike over de siste 200 årene. Mens de rike landene krever at utviklingslandene skal godta like store kutt som dem selv, fastholder land som Kina at Vesten, som har stått for de største utslippene de siste tiårene, må ta brorparten av ansvaret. USA, som sammen med Kina står for 40 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, er det eneste store i-landet som ikke har lagt et tilbud på bordet.
Obama kommer likevel til klimatoppmøtet i København. Med seg har han konkrete klimamål. Etter planen lander han i byen 9. desember, dagen før han mottar Nobels Fredspris i Oslo, men kommer til å gå glipp av møtet når de omtrent 65 andre statsledere kommer til København mot slutten av møtet. Obama, som vil lansere konkrete klimamål i København, vil ha med seg en rekke representanter for amerikanske miljø-, landbruks- og energimyndigheter.
Målet vil være å redusere klimautslipp med 17 prosent innen 2020, sammenlignet med 2005-nivået. USA vil videre foreslå å kutte utslippene med 30 prosent innen 2025 og 42 prosent innen 2030, målt mot utslippsnivået i 2005. Obamas mest langsiktige mål er kutt på 83 prosent innen 2050.
Ifølge Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, som mener amerikanerne sminker tallene, så dreier dette i realiteten seg om kutt på 3-4 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990. «Det som vi har sett av klimamål nå fra USA er altfor svakt til å løse dette problemet. Skal man klare å forhindre oppvarming på mer enn to grader, må man klare å redusere utslippene med mellom 25-40 prosent. Og det vi vet er at jo lavere du legger deg på denne skalaen, jo større er sjansen for å få alvorlig oppvarming. Det de legger opp til nå er å kutte med en tiendedel av det som er nødvendig. Disse målene må skjerpes hvis man skal få på plass avtale i København.» Haltbrekken forteller videre at dersom USA hadde ratifisert Kyoto-avtalen, ville de forpliktet seg til å redusere utslippene med 7 prosent fra 1990 til 2010. De nye klimamålene er altså mindre ambisiøse enn dette. FNs klimapanel har anslått at verdens industriland må kutte med opptil 25-40 prosent innen 2020. Men amerikanerne bruker 2005 som sitt basisår, og dermed utgjør Obamas kutt 17 prosent fra dagens nivå.
Problemet for president Obama er uansett at envher klimaavtale som USA skulle være villig til å inngå med de andre landene i København, kan bli avvist i Kongressen i USA.
«Obama må ankomme København med mer enn tomme løfter, verden trenger handling. Det håper vi Obama vil vise 9. desember, sier Silje Lundberg i Natur og Ungdom, som forklarer at FNs klimapanel har slått fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050, og at USA spiller en viktig rolle når det kommer til å påta seg konkrete utslippskutt og være med å dra avtalen i havn. «Det er bra at president Barack Obama vil delta i København, men klimamålene han har med seg er ikke nok», konstaterer miljøvernminister Erik Solheim (SV), som hevder dette ikke et et mål som er tilstrekkelig til å forhindre en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Greenpeace oppfordrer befolkningen i Norge til å gi presidenten et klart klimabudskap når han kommer for å motta fredsprisen.
Kina
Kina og USA er de to landene med størst utslipp av klimagasser og er derfor avgjørende aktører i klimaforhandlingene. Nylig annonserte også Kina at landet vil kutte den såkalte CO2-intensiteten pr. enhet i bruttonasjonalproduktet med 40–45 prosent sammenlignet med 2005-nivået innen 2020. Landet vil være til stede under møtet i København med sin statsminister Wen Jiabao. Karbonintensitet er et mål på utslipp av klimagasser per produserte enhet. Kinas mål er dermed å bedre energieffektiviteten, heller enn å si noe om hvor mye landets utslipp totalt skal kuttes, slik håpet var at alle land skulle gjøre i en ny klimaavtale.
Utslippene for hver produsert enhet i Kina skal nesten halveres de neste ti årene. Men fordi Kina planlegger fortsatt sterk økonomisk vekst vil de totale utslippene fortsette å øke. I den inneværende kinesiske femårsplanen fra 2005 til 2010 ligger inne en energieffektivisering på 20 prosent, som det nå ser ut til at Kina klarer å oppnå. Nærmere halvparten av løftet, som tar utgangspunkt i nettopp 2005, er med andre ord langt på vei oppfylt. Et tilsvarende mål er ventet for neste femårsplan fra 2010 til 2015. Kinas brutto nasjonalprodukt fra 2005 til 2020 vil tredobles med en årlig vekst på åtte prosent. Med Kinas nye CO2-løfte betyr det i så fall, at landets CO2-utslipp «bare» vil dobles denne perioden. Det nye CO2-målet i realiteten er en svekkelse av tidligere løfter, ettersom Kina før har lovet en andel av fornybar på 20 og ikke 15 prosent innen 2020, som landet nå går for. Kina selv mener det vil bli vanskelig å nå målet, og sier det blir nødvendig med både miljøavgifter og strengt lovverk.
I 2007 ble Kina verdens største CO2-forurenser da landet passerte USA. I fjor sto Kina for 22 prosent av verdens utslipp. Den årlige økningen er formidabel. Fra 2007 til 2008 økte Kinas utslipp med 430 millioner tonn CO2 – drøyt åtte ganger så mye som Norges årlige utslipp.
Derfor har USA satt et ufravikelig krav om at også Kina skal forplikte seg til utslippskutt før det er aktuelt for USA å forplikte seg i en klimaavtale. EU har på sin side gjort det klart at det er uaktuelt å en gang til undertegne en klimaavtale uten at USA undertegner. Om det blir en ny klimaavtale i løpet av neste år, er like avhengig av Kina som av den amerikanske Kongressen.
«Dette er en frivillig handling av den kinesiske regjeringen basert på egne nasjonale forutsetninger og er et viktig bidrag i den globale innsatsen mot klimaendringer», skriver nyhetsbyrået Xinhua.
«Det er flott at Kinas statsminister Wen Jiabao har bestemt seg for å reise til toppmøtet i København. Det er også bra for forhandlingene at Kina nå, for første gang, kommer med konkrete tall. Men i likhet med hva USA har lovet, er tallene altfor lave for å sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider to grader«, sier statsråd Hanne Bjurstrøm, som leder klimaforhandlingene for Norge, som sier Kinas ambassadør har gjort det helt klart at Kina heller ikke vil godta et system med internasjonal måling, rapportering og verifisering av CO2-løftet.
I tillegg til krav om tallfestede utslippsbegrensninger har USA krevd at Kinas løfter må inn som en del av en ny folkerettslig bindende avtale. Det har Kina blankt avvist, og gjør det fortsatt. Kina vil ikke forplikte seg før i-landene, som de mener har hovedansvaret for klimatrusselen, i praksis viser at de kutter sine utslipp dramatisk.
I EU er det stor frykt for at USA og Kina til slutt skal «finne hverandre» i denne striden, ved at begge dropper folkerettslig forpliktelse. De to landene står for over 40 prosent av verdens utslipp av klimagasser.
Les flere klimasaker fra Aftenposten her
Nyhetsbildet - Nyheter for aktivister 
Anonym said
[…] Obamas gave til klimamøtet i Køben […]