Det norske oljeselskap var det første norske oljeselskapet som ble notert på Oslo Børs, i 1972. Selskapet har interesser i Jemen, Storbritannia, Ekvatorial-Guinea, Mosambik og i det kurdiske Nord-Irak. DNOs verdier i Nordsjøen ble i november 2007 skilt ut og slått sammen med Pertra ASA til det nye selskapet Det Norske Oljeselskap ASA.
DNO, som var første utenlandske oljeselskap i Irak etter Saddam Husseins fall, fikk som første vestlige oljeselskap en avtale med kurdiske myndigheter om oljeleting i Nord-Irak. I 2005, da DNO fant olje i sin første letebrønn, steg kursen med 60 % på få dager. DNO kom raskt blant Børsens mest populære folkeaksjer. Ved utløpet av 2008 hadde selskapet over 17.600 aksjonærer. I juni 2009 fikk DNO omsider på plass en eksportavtale. Produksjonen fra feltet er på 50.000 fat dagen, hvorav 45.000 er for eksport. På grunn av forventningene klatret DNO-aksjen over 50 prosent det siste halvåret.
Oslo Børs, som har suspendert DNO, har nå offentliggjorde detaljer rundt DNOs salg av en selveid aksjepost på 4.8 % av selskapet i oktober i fjor. Det kom da frem at den kurdiske oljeministeren Ashti A. Hawrami via KRG sto oppført som kjøper av aksjene for 175 millioner kroner, noe som kan koste selskapet milliarder av kroner. DNO vil nå bli satt under særlig observasjon av Oslo Børs, inntil videre avklaring.
KRG hevder selv at de bare hjalp DNO med å få solgt selskapets aksjer videre til det tyrkiske oljeselskapet Genel Enerji, som eies av en av Tyrkias rikeste menn. Men i Dagens Næringsliv antydes det at kurdiske myndigheter solgte aksjene med rundt 100 millioner kroner i gevinst – og at noe av aksjesalget foregikk samme dag som den kurdiske Hawrami hadde snakket opp aksjekursen.
Om dette stemmer, kan det være snakk om ulovlig manipulasjon av aksjekursen, såkalt markedsmanipulasjon, noe som i likhet med misbruk av innsideinformasjon har en strafferamme på seks års fengsel. Men etterforskningen kan bli en riktig hodepine for Kredittilsynet, som i lengre tid har fått rapporter fra Oslo Børs. For det første skal det ikke være brakt på det rene hvem som faktisk har stukket av med eventuelle gevinster. For det andre er det ikke innlysende hvordan norske myndigheter eventuelt kan stille regionale myndigheter eller ledere i Irak til ansvar. Dermed kan det bli et spørsmål hvor mye saken vil bli prioritert i lengden.
Ifølge Oslo Børs, som nå har ilagt selskapet en bot på 1.1 millioner kroner, brøt DNO sin informasjonsplikt ved ikke å opplyse om Hawramis eierskap. Aksjene ble i løpet av våren overført eller solgt videre til det tyrkiske oljeselskapet Genel Enerji, tilsynelatende med en gevinst i størrelsesorden 100 millioner kroner. Et spørsmål Oslo Børs stiller og som Kredittilsynet undersøker er om KRG snakket opp DNO kursen før aksjene ble videresolgt. KRG avviser at KRG har gjort milliongevinst på å kjøpe billige aksjer av DNO og selge dem til en høyere pris et halvt år senere til Genel Enerji. Dette på grunn av at de ble kjøpt på Genel Enerjis vegne.
DNO-aksjen ble suspendert fra handel mandag ettermiddag i påvente av en melding fra selskapet. Den potensielt svært kursdrivende meldingen om konflikten DNO har med kurderne ble ikke sendt ut av DNO før klokken 21:29 mandag kveld. Børsen bestemte seg så – etter en forespørsel fra DNO – for å opprettholde børspausen i DNO frem til onsdag klokken 17:30. Ved børsslutt 17.30 onsdag meldte Oslo Børs at det opprettholdt sin beslutning om å åpne opp handelen i DNO-aksjen fra klokken 09.00 torsdag morgen. DNO-aksjen er stort sett priset på selskapets operasjoner i Irak. Det er grunn til å anta at DNO-ledelsen jobber på spreng for å løse flokene onsdag kveld.
DNOs aksjonærer kan vente seg et usedvanlig brutalt møte med markedet dersom DNO-ledelsen ikke makter å komme til en eller annen form for enighet med kurderne innen børsåpningen. Det er ikke småpenger som står på spill for DNO og dets mange ivrige aksjonærer. Totalt er det utstedt 905 millioner aksjer i selskapet. Disse var mandag verdsatt til 6,66 kroner da børsen stengte. Uten verdiene fra Kurdistan er aksjen bare verdt en brøkdel av dette, tror analytikere nå. Det blir antatt at 4 kroner per aksje vil innebære en betydelig risiko for kjøperen. Men et fall til i overkant av 3 kroner er ikke usannsynlig ifølge analytikere.
Andre tror på en halvering av aksjekursen, og i verste fall enda mer. I så fall vil det bli store tap for mange aksjonærer. Noen, slik som Trond Omdal i meglerhuset Arctic Securities, tror på et enda større fall og anslår i en fersk analyse at aksjen da vil være verdt helt ned til mellom 1 og 1,5 kroner per aksje. First Securities, som før de siste problemene i Irak satte First Securities en verdi på DNOs Irak-eiendeler på 8.7 kroner pr aksje, men med en verdirisiko med en faktor på 60-65 %, verdsetter nå DNOs netto verdijusterte egenkapital (Nav) til 1.2 kroner pr aksje uten Irak eiendelene. Ifølge dette regnestykket står dermed verdier for mellom 4,7 og 5,2 milliarder i fare.
”Det er ikke så hyggelig å være DNO-aksjonær nå”, sier Ivar Arvid Molvær i Stavern til Aftenposten. Han er en av flere tusen norske aksjeinvestorer som følger selskapets oljeeventyr i det nordlige Irak tett. Nå ser det ut til at eventyret kan få en brå og smertefull slutt. Om trusselen blir virkelighet, kan verdien av aksjene falle fra 6 til mellom 0,9–1,4 milliarder kroner, ifølge DNO-analytiker Trond Omdal i meglerhuset Arctic Securities.
MER OM SAKEN (En fortsettelse)
Her kan du følge med på hva investorene mener om utviklingen i DNO-saken
Nyhetsbildet - Nyheter for aktivister 