Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

NATOs nye generalsekretær

Posted by Sjur Cappelen Papazian den april 6, 2009

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) gratulerte sin danske kollega Anders Fogh Rasmussen med utnevnelsen som NATOs nye generalsekretær og lykke til med et meget viktig arbeid.

“This is not just a historic day because a Dane has assumed this post for the first time but first and foremost because we are celebrating the 60th anniversary of the most successful peace movement the world has ever known.”

Anders Fogh Rasmussen

(Sitater fra UPI – News, photos, topics …)

International Peace Movement

rass20080307-194752-pic-645149819

rasslead_dkpol2

rasspatch-02-assyria

rassnato

rassnato

rassmaps-of-world-nato-member-countries

rass800px-flagofassyriasvg

rassiraq-war

rassiraq-waro

rassiraq-war-leg-blown-off-kid

rassfigures-iraq_war

rassimage002

rassiraq_oil_map4851

rassoil-on-water

NATO fyller 60 år. Hvordan tror vi at verdens øvrige folk ser på det militære hegemoniet til de rikeste landene? Kan vi virkelig vente at de godtar forsikringen om at NATO bare har til formål å trygge fred og sikkerhet for alle? De vet jo at slik har imperialistene brukt å snakke. Det er mer sannsynlig at de oppfatter Nato-landenes globale rolle som et middel til å forme verden i samsvar med deres egne interesser, Disse interessene mener de betyr ambisjonene til supermakten og profittkravene til de transnasjonale selskaper og kapitalister som berger seg gjennom finanskrisen. Der ser de trolig rett, skriver Gunnar Garbo.

Les mer her

Anders Fogh Rasmussen ble den 4. april 2009 utnevnt til generalsekretær for NATO. På et pressemøte umiddelbart etter offentliggjorde Fogh Rasmussen at han dermed ville trekke seg som Danmarks statsminister. Fogh Rasmussen tiltrer posten som NATOs generalsekretær 1. august 2009, og inntar dermed en stilling som betraktes som den høyeste stilling oppnådd av en dansk politiker noensinne.

Som statsminister var Rasmussen en ivrig støttespiller av den amerikansk-ledete invasjonen av Irak i 2003. Som i de fleste andre europeiske landene møtte han betydelig motstand, både i folketinget og i befolkningen generelt. Påfølgende meningsmålingene viste den danske befolkningens holdning var splittet i saken. En demonstrant klarte å komme inn i Folketinget i perioden før krigen, der han kastet rød maling på statsministeren mens han ropte: ”Du har blod på dine hænder.”

I månedene etter den innledende fasen av krigen deltok danske tropper i den multinasjonale styrken stasjonert i Irak. Om lag 550 danske soldater var stasjonert i Irak fra 2004 og inn til 2007, først ved «Camp Dannevang» og senere i «Camp Einherjer», begge i nærheten av Basra. Når kontingenten av tropper ble trukket tilbake i august 2007 ble den ikke erstattet og Danmark flyttet fokuset til ikke-militær støtte rundt Bagdad. Den offisielle grunnen var at den irakiske regjeringen skulle nå selv kunne håndtere sikkerheten i Basra-området. Kritikerne av Fogh Rasmussen hevder at tilbaketrekningen var motivert av en fallende innenlandsk støtte til krigen.

I 2004 kom Fogh Rasmussens regjering under kritikk basert på spørsmål om hvor mye etterretning hadde med hensyn til irakiske masseødeleggelsesvåpen. Regjeringen holdt høringer i Folketinget og ble tvunget til å publisere klassifiserte rapporter som de hadde konsultert om sannsynligheten for eksistensen av ulovlige våpen i Irak. Mens Blair og Bush-administrasjonene har vært gjenstand for kritikk over lengre perioder på grunn av at de hadde konsultert tvilsom etterretning klarte Fogh Rasmussen å unngå en potensiell regjeringskrise. Dette er sannsynligvis hovedsakelig fordi forslagene vedtatt av Folketinget som autorisete utplasseringen av danske tropper i Irak var på basert på et grunnlag av at Irak fortsatte å nekte å samarbeide med FNs våpeninspektører i strid med vedtakene FNs sikkerhetsråd. Utstasjoneringen av danske tropper var således ikke formelt basert på en påstand om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

Anders Fogh Rasmussen – News, photos, topics, and quotes

Anders Fogh Rasmussen – Norske blogger om Anders Fogh Rasmussen

Martti Ahtisaari Wants Finland in NATO

Former president and Nobel laureate Martti Ahtisaari stresses the importance of Finland joining the North Atlantic Treaty Organisation, NATO.

Speaking at YLE’s Ykkosaamu current affairs programme on Saturday, Ahtisaari said Finland should join NATO because it is the optimal channel through which to streamline peacekeeping efforts….

«I don’t want Finland to be the odd one out when most other states are already members,» said Ahtisaari. ….

«Russia seems to lack self-confidence today. A confident state would not attack another independent state, such as Georgia,» explained Ahtisaari.

Kosovo was Strenuous Time in Career

The former president said his relationship with Russian leadership is good, although Kosovo’s
independence was a bitter pill for Russia to swallow.

Ahtisaari pointed out that the time he spent hammering out a solution to the 1999 Kosovo crisis was the most difficult period in his career.

Ahtisaari said he believes the outcome of the peace talks hinged on preventive diplomacy and on the strong signal sent to dictators [?] that their actions would not be tolerated. ….

Premio Nobel contro la Pace

Martti Ahtisaari: degno erede di Henry Kissinger e Shimon Peres. Subito dopo avere ottenuto il premio Nobel  chiede – per la pace? – che la Finlandia entri nella NATO…

Nobels pris mot fred

Ahtisaari: verdig arvtager til Kissinger og Shimon Peres – Rett etter å ha oppnådd Nobelprisen appellerer Ahtisaari – om fred? – nei, om at Finland må gå inn i NATO.)

Nobelprisvinner for NATO – mot Nobels hensikt med prisen

Fredrik S. Heffermehl: Nobels vilje (Vidarforlaget okt. 2008): Med fredsprisen ville Nobel støtte en verdensorden som kunne gjøre det mulig for statene å avvikle militærvesenet og få slutt på all krig. Han ville forebygge krig, ikke reparere når katastrofen var brutt ut. Det første Ahtisaari brukte fredsprisen til var å støtte finsk medlemskap i NATO. Dermed blir også årets fredspris en komitépris, ikke en (fortjent) Nobelpris, jfr. den nye boka «Nobels vilje». Mens fredsprisene i de første 40 årene nesten uten unntak var i samsvar med testamentet – 85% kan passere – er det for årene etter krigen et gjennomsnitt på 45%. I de første sju årene med Mjøs som leder var 13% i samsvar med testamentet; med Ahtisaari blir det for hele 6-årsperioden 11%. Bare to dager etter å ha mottatt boka innledet det svenske Stiftelsestilsynet (länsstyrelsen) en undersøkelse av om Den norske Nobelkomité krenker Nobels hensikt med fredsprisen. Mer på Vidarforlaget

Fredrik S. Heffermehl

Legg igjen en kommentar