Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Det store spillet

Posted by Fredsvenn den november 11, 2009

Kipling Haunts Obama’s Afghan War – By Ray McGovern

Kipling Haunts Obama’s Afghan War

Afghanistan

I dagens Afghanistan debatter blir man på nytt påminnet om frasen Den hvite manns byrde, som ble udødeliggjort av den engelske poeten Rudyard Kipling, som en unnskyldning for europeisk-amerikansk imperialisme. Her et vers fra Kipling, som også anerkjente det farlige ved imperialismen:

It is not wise for the Christian white
To hustle the Asian brown;
For the Christian riles
And the Asian smiles
And weareth the Christian down.

At the end of the fight
Lies a tombstone white
With the name of the late deceased;

And the epitaph drear,
A fool lies here,
Who tried to hustle the East.

Det store spillet:

«Det store spillet : En strategisk konflikt mellom det britiske og det russiske imperiet om makten i Sentral Asia.

khan2

Amiren av Afghanistan, Sher Ali Khan, mellom den britiske løven og den russiske bjørnen.

Bilder

GreateGameOfGenocide_big

The Great Game Of Genocide: Imperialism, Nationalism, And The Destruction Of The Ottoman Armenians

The-grand-chessboard

chess-11

Det var ikke før 1826 at Dost Mohammad klarte å få nok kontroll over hans brødre til å klare å ta over tronen i Kabul, hvor han erklærte seg selv som amir. På tross av at britene hadde begynt å vise interesse i Afghanistan så tidlig som deres 1809 avtale med Shuja var det ikke før tiden under Dost Mohammad, den første av de Muhammadzai herskerne, at det som kom til å bli kjent som Det store spillet, en konfrontasjon mellom det britiske og det russiske imperiet viss innflytelsessfærer, begynte.

Mellom det russiske territoriet i nord og den britiske kronkolonien India i sør, lå et veldig landområde som ingen av de store maktene kontrollerte. Den britiske etterretningsoffiseren Arthur Conolly skapte begrepet ”Det store spillet” i 1829 for å beskrive Englands og Russlands kappløp om Sentral-Asia, men det var Ruyard Kipling som gjorde begrepet allment kjent ca. 70 år senere.

Det store spillet var en konfrontasjon mellom det britiske og det russiske imperiet viss innflytelsessfærer beveget seg stadig nærmere hverandre frem til de møttes i Afghanistan. Det involverte Storbritannias gjentatte forsøk på å innføre en vasallregjering i Kabul. Ved begynnelsen av 1900-tallet var det britiske imperiet og det russiske tsarveldet inne i en kamp på liv og død om de samme områdene. 1900-tallet så stadig større europeisk involvering i Afghanistan og de omkringliggende territoriene og høynet konflikt blant de lokale herskerne ettersom Afghanistans skjebne ble utsatt for globalt press.

Det store spillet rundt 1900 dreide seg i stor grad om kontrollen over Afghanistan, men også om Kaukasus, Iran og Tibet. Det ottomanske imperiet kan sies å være ofre for det samme spillet som Afghanistan. Her endte kampen med at det til slutt kollapset med det til resultat at armenere, som tidligere var blitt kjent som den lojale nasjon og som på tross av den voldsomme diskrimineringen mot kristne hadde kommet til å spille en stadig større rolle som handels- og kulturfolk, og andre kristne folkeferd holdt på å bli utryddet gjennom noen av de værste massakre denne verden har vært vitne til. Bretsk-litovsk avtalen mellom tyrkerne og russerne inkluderte ikke noen stater mellom de to nasjonene. Også 1. og 2. verdenskkrig kan sies å være resultater av det samme spillet. Rundt forrige århundreskifte flyttet maktpoolen, ikke minst representert via bankere, fra Storbritannia til USA, som fra da av, og da ikke minst i etterkant av Andre verdenskrig, kom til å spille videre det spillet som Storbritannia hadde spilt inn til da.

Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 var det duket for den moderne utgaven av det store spillet. Med ett slag var den oppdelinga av verden som ble skapt gjennom to verdenskriger, freden i Versailles og Jaltaavtalen satt til side, og det oppstod et veldig område som ble åpnet for imperialistisk rivalisering. Et belte som strakk seg fra de baltiske statene i nordvest, gjennom det østlige Tyskland og det gamle Øst-Europa til Balkan og Ukrina, og fra Georgia ved Svartehavet, gjennom Kaukasus over Kaspihavet og fram til Kinas vestgrense var blitt et maktpolitisk vakuum. Og under imperialismen som i fysikken vil et vakuum gjerne bli fylt.

I en lederartikkel i New York Times 2. jan 1996 skrev avisen at “Sentral-Asia framstår igjen som en slagmark mellom stormaktene i det gamle og tøffe geopolitiske spillet. Vestlige eksperter tror at de i hovedsak uutnyttede olje- og gassreservene i og rundt Det kaspiske hav kan bli et det 21. århundrets parallell til Persiabukta. Målet i dette nye spillet for USA er å gjøre seg til venns med de tidligere sovjetrepublikkene som kontrollerer oljen, samtidig som man nøytraliserer Russlands mistenksomhet og utvikler sikre rørledninger fram til verdensmarkedet.”

Disse ordene fikk en helt ny dimensjon etter 911 i USA. Gjennom sin krigserklæring har USA etablert en helt ny situasjon også for landene i Sentral-Asia. Land etter land får kniven på strupen og blir avkrevd støtte og tilgang til flyplasser og luftrom. En eventuell krig vil bli utkjempet i et meget eksplosivt område.

De neokonservative i USA har vært imot anerkjennelsen av folkemordet på armenerne, og da ikke på grunn av mangel på fakta, men på grunn av strategiske overveielser. På tross av at Tyrkia, samt USA og Israel, og Norge, benekter at det pågikk et folkemord i 1915, så er det ingen seriøse forskere og historikere som er i tvil om hva som fant sted. Men noe er ved å skje. Tyrkia har sluttet fred med både Armenia og PKK, blitt venner med land som Syria og Iran og blitt alliert med palestinerne.  Dette kan endre hele situasjonen. Israel blir da isolert i regionen, som med dette vil bli langt mer stabil.

Kaukasus:

PKK ‘surrender’ tests Turkey plan

PKK leader offers Turkey an olive branch to end war – Times Online

Al Jazeera English – Europe – Turkey releases PKK ‘peace’ group

Turkey moving PKK leader Ocalan to new prison – TV | Reuters

Turkey-Armenia Peace Talks: A Thaw in a Century-Old Feud? – TIME

Turkey, Armenia to sign peace agreement – CNN.com

Turkey, Armenia sign historic peace accord – Washington Times

Turkey sets condition on Armenia peace accord

Det store spillet:

Det store spillet, Georgia og Norge

Afghanistan – THE GREAT GAME

The Great Game – Wikipedia, the free encyclopedia

The New Great Game: Control Oil and Water, Control the World

The Great Game – The War For Caspian Oil And Gas

‘The Great Game’

Endgame

The Great Game revisited

The Great Game in Somalia By Abid Mustafa

Zbigniew Brzezinski: From Grand Chessboard to Obama Advisor

Current US-China Relations

Georgia-Russia: It’s a Classic Brzezinski Project!

A Lexicon of ‘Brzezinski-isms’

Grand Chess Board

Central Asia – Pipeline Revisited

The Real Grand Chessboard and the Profiteers of War

The British Great Game: Past and Present

Det store spillet: Oljen i Det kaspiske hav

USA: Full støtte til Georgia

Det store spillet

The CIA’s Intervention in Afghanistan:

CRG — The CIA’s Intervention in Afghanistan

Interview with Zbigniew Brzezinski,
President Jimmy Carter’s National Security Adviser

Al_Qaeda_05

brzezinski_bin_laden_aka_tim_osman

Osama bin Laden, A.K.A. CIA Asset «Tim Osman»

Michael Riconosciuto and Tim Osman (Osama bin Laden)

payne

Question: The former director of the CIA, Robert Gates, stated in his memoirs [«From the Shadows»], that American intelligence services began to aid the Mujahadeen in Afghanistan 6 months before the Soviet intervention. In this period you were the national security adviser to President Carter. You therefore played a role in this affair. Is that correct?

Brzezinski: Yes. According to the official version of history, CIA aid to the Mujahadeen began during 1980, that is to say, after the Soviet army invaded Afghanistan, 24 Dec 1979. But the reality, secretly guarded until now, is completely otherwise Indeed, it was July 3, 1979 that President Carter signed the first directive for secret aid to the opponents of the pro-Soviet regime in Kabul. And that very day, I wrote a note to the president in which I explained to him that in my opinion this aid was going to induce a Soviet military intervention.

Q: Despite this risk, you were an advocate of this covert action. But perhaps you yourself desired this Soviet entry into war and looked to provoke it?

B: It isn’t quite that. We didn’t push the Russians to intervene, but we knowingly increased the probability that they would.

Q: When the Soviets justified their intervention by asserting that they intended to fight against a secret involvement of the United States in Afghanistan, people didn’t believe them. However, there was a basis of truth. You don’t regret anything today?

B: Regret what? That secret operation was an excellent idea. It had the effect of drawing the Russians into the Afghan trap and you want me to regret it? The day that the Soviets officially crossed the border, I wrote to President Carter. We now have the opportunity of giving to the USSR its Vietnam war. Indeed, for almost 10 years, Moscow had to carry on a war unsupportable by the government, a conflict that brought about the demoralization and finally the breakup of the Soviet empire.

Q: And neither do you regret having supported the Islamic fundamentalism, having given arms and advice to future terrorists?

B: What is most important to the history of the world? The Taliban or the collapse of the Soviet empire? Some stirred-up Moslems or the liberation of Central Europe and the end of the cold war?

Q: Some stirred-up Moslems? But it has been said and repeated Islamic fundamentalism represents a world menace today.

B: Nonsense! It is said that the West had a global policy in regard to Islam. That is stupid. There isn’t a global Islam. Look at Islam in a rational manner and without demagoguery or emotion. It is the leading religion of the world with 1.5 billion followers. But what is there in common among Saudi Arabian fundamentalism, moderate Morocco, Pakistan militarism, Egyptian pro-Western or Central Asian secularism? Nothing more than what unites the Christian countries.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: