Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Det irakiske jordbrukets død

Posted by Fredsvenn den november 5, 2009

Mesopotamia: Destruction in Fertile Crescent Part 2 of 3

Ingen glanshistorie

Irak er langt fra noen glanshistorie, heller et fysisk og spirituelt folkemord:

1 – Over 1 million direkte drepte og 5 millioner flyktninger (Opinion Research Business, januar, 2008)

2 – Nivået for utarmet uran har økt med flere hundre prosent, slik som i Bagdad (Global Research, 12. juni, 2007).

3 – Det har blitt gjennomført tortur, som i følge FNs spesialrapportør for tortur, Manfred Nowak, har vært verre enn den som ble gjort under Saddam Hussein (BBC, 21. september, 2006).

4 – Borgerkrig mellom shia og sunni. Dette som en del av splitt og hersk taktikken til USA (Washington Post, 27. september, 2006).

5 – Det foregår et braindrain uten sidestykke, som vil si at alle dem med akademisk bakgrunn forlater Irak.

6 – Minoritetsgrupper lider som aldri før. Noen hevder til og med at det er den verste perioden for de kristne folkene på 2000 år. Irak har blitt listet opp blant de 10 landene hvor minoriteter blir behandlet verst (Reuters, 16. desember, 2008).

7 – Det foregår direkte dødsskvadroner mot homsemiljøer (Newsweek, 26. august, 2008).

8 – Flere hundre tusen våpen (amerikanske) har kommet på avveier (Times Online, 6. august, 2007)

9 – Det er verdens største finansskandale. 125 milliarder dollar har ”forsvunnet”. Landet er nå blant verdens mest korrupte (Independent, 16. februar, 2009)

10 – Over 6 trillioner dollar har blitt “kastet ut av vinduet” – gått til en meningsløs ødeleggelse av irakiske liv og kultur (http://costofwar.com) – og flere tusen soldater har blitt drept, hvor av mange ikke telles ettersom de ikke direkte faller inn under dem som blir talt opp blant falne amerikanske soldater.

(For nærmere opplysninger se: Huffington Post: Iraq Casualties, Iraq Costs, Iraq Numbers, 19. mars, 2008).

Irak er dømt til fattigdom. Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk på L. Paul Bremers ordre en storskala privatisering av Irak, noe som fikk den kjente journalist og forfatter Naomi Klein, som blant annet har skrevet No Logo: Med merkevareterroristene i siktet, til å skrive boken Sjokkdoktrinen. Gjenoppbyggingen av landet betydde lite annet enn en økonomisk kolonisering.

Irak krigen bød på den største kulturelle ødeleggelsen som har skjedd i etterkant av Andre verdenskrig, noe som i følge teksten Spoils of War: The Antiquities Trade and the Looting of Iraq av den kjente journalist og forfatter Gregory Elich, som blant annet er forfatter av Strange Liberators: Militarism, Mayhem, and the Pursuit of Profit, fikk en arkeolog til å sammenligne det med ”lobotomi av en hel kultur.” Denne forbrytelsen foregikk i praksis under amerikanske soldaters beskyttelse.

Er Irak et vellykket eksempel på frigjøring? Håper ikke det. Saddam er borte, men hva hjelper vel det når hele landet har blitt ødelagt av et vilt inferno som lik en tsunami har feid over landet og som ennå i lengre tid kommer til å befinne seg der i noen lukkede fort rundt om i landet.

Den tidligere amerikanske justisministeren Ramsey Clark har på grunn av krigsforbrytelsene mot Irak saksøkt bl.a George Bush, Richard Cheney og Colin Powell for den Internasjonale krigsdomstol. De er siktet for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og andre kriminelle handlinger og høyforbrytelser i brudd mot FN charteret, internasjonal lov, USAs grunnlov og lover laget i denne anledning.

Kulturell ødeleggelse:

National Museum of Iraq

«Stuff Happens!» – Rumsfeld

Pentagon hadde på forhånd blitt orientert om diverse konvensjoner og protokoller, der i blant Haag konvensjonen med sine to tilleggsprotokoller, og USA hadde fått laget i stand en liste over de viktigste kulturminnesamlingene de skulle beskytte, noe de ikke gjorde. Det eneste stedet USA fysisk beskyttet etter invasjonen var oljeministeriet. Plyndring av arkeologiske steder og regionale museer fortsatte på tross av at det under internasjonal lov var USAs ansvar som okkupasjonsmakt å forsvare kulturelle steder.

I følge teksten Spoils of War: The Antiquities Trade and the Looting of Iraq publisert den 3. januar 2004 av Gregory Elich har det som skjedde i Irak blitt kalt ”den verste kulturelle ødeleggelsen til å finne sted siden Andre verdenskrig, og en arkeolog har sammenlignet det med ”lobotomien av en hel kultur.”

Til forferdelse for arkeologer i hele verden fulgtes veltingen av den irakiske regjeringen av amerikanske soldater med en bølge av plyndring og ødeleggelse av Iraks nasjonale kulturarv. På tross formaninger om handling fra sinte akademikere forble den kulturelt slumrende Bush administrasjonen likegyldig, og begynte kun forsinket å handle da mediedekningen ble til en PR fiasko som truet med å vende det tillagde bilde av vennlig frigjøring.

Hva hendte med Mesopotamias kulturskatter?

Fruktbare halvmåne:

Fertile_Crescent_7500_BC_NOR

Her

Orientmitja2300aC

Her

Sumer1

Her

ancient-near-east-empires

Her

Standard_of_Ur_chariots

Sumer

Gilgamesh:

gilgamesh

Urartu/Ararat:

kingdom of urartu map

Her

armenia paradis

Den neolittiske revolusjonen er et begrep som ble innført av den australske arkeologen Vere Gordon Childe (1892–1957) på 1920-tallet. Uttrykket brukte han om den store omstruktureringen som skjedde i menneskehetens historie da jeger- og samlerkulturen i det området som kalles for Den fruktbare halvmåne gikk over til det levevis hvor menneskene hovedsakelig forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold.

Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia, som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i det nåværende Irak, midt i den såkalte sivilisasjonens vugge, og en av de eldste kulturene vi kjenner. Navnet sumerere kommer fra det semittisk-akkadiske shummarim, og landet sumererne bodde i ble av akkaderne kalt Shumer. Bibelens Shinar , det egyptiske Sngr og hetittenes Shanhara kan være varianter av Shumer. Sumererne brukte navnet sag-giga, som betyr de svarthodede, om seg selv og landet kalte de Ki-engir som betyr De vise herrers land.

Trolig kom sumererne som jordbrukere sørover fra et område i nord etter der å ha oppfunnet irrigasjonsjordbruk. Ubaid keramikk i det sørlige Mesopotamia har blitt forbundet via Choga Mami overgangskeramikk til keramikken i Samarra periode kulturen i nord, som var de første til å praktisere en primitiv form for irrigasjonsjordbruk langs med Tigris, på 5700–4900-tallet f.vt. Jordbrukere spredde seg til det sørlige Mesopotamia ettersom de hadde utviklet en tempel-sentrert sosialorganisering for å mobilisere arbeid og teknologi for vannkontroll, noe som gjorde dem i stand til å overleve og trives i et vanskelig naturmiljø.

Trolig nedstammet Samarra kulturen fra Hassuna og Halaf kulturene i Al Hasakah provinsen i det nordøstlige Syria, i nærheten av den tyrkiske grensen og at dette territoriumet kan sees på som en pool hvorfra jordbruket og den neolittiske revolusjonen ble spredd i alle retninger, der i blant nordover til den sentrale Transkaukasus regionen hvor den ble kjent som Shulaveri-Shomu kulturen, som er den eldst kjente prehistoriske kulturen i området og datert til 6000-4000 f.vt.

Mye tyder på at hurriere / urartiere og sumerere var nært beslektet og at Urkesh var et kulturelt sentrum. De to førstnevnte var nordøst kaukasisk talende folk og synes å være det samme folket, men som opptrådte i to ulike perioder. Urartu, også kjent som Ararat, kom senere til å være kjent som Armenia. Hurrierne utgjorde trolig grunnbefolkningen i det sørlige Kaukasus/nordlige Mesopotamia, hvor det første jordbruket fant sted, og ankom Mesopotamia fra nord. Deres hjemland var sentrert i Subartu, Khabur elvedal, men de kom til å etablere riker, hvor av det mest innflytelsesrike var Mitanni, i hele det nordlige Mesopotamia og Syria. Mye tyder på at kurderne, som tidligere var kjent som medere, tok vare på dette navnet. Begge de to indoeuropeiske språkene armensk og kurdisk viser langvarig kontakt med nordøstkaukasisk.

Den sumeriske sivilisasjonen varte over tre tusen år og begynte med den første bosettingen i Eridu i Ubaid perioden på 6000-tallet via Uruk perioden på 4000-tallet og den dynastiske perioden på 3000-tallet frem til Babylonia på 2000-tallet f.vt. Sumer var fødestedet for skriften, hjulet, jordbruk, arken, plogen, irrigasjon og mange andre ting. Mange historikere og arkeologer mener å kunne påvise at Iraks sumparabere deler de sterkeste båndene til de gamle sumererne, men dette står det stor tvil om.

Byene i Sumer var de første til å praktisere intensivt, året rundt jordbruk fra 5300 f.vt. Rundt 5000 hadde de utviklet de viktigste jordbruksteknikkene inkludert stor-skala intensiv kultivering av land, monokultur, organisert irrigasjon og bruken av spesialisert arbeidsstyrke, og da især langs med vannveien kjent som Shatt al-Arab, fra det persiske golf deltaet til stedet hvor Tigris og Eufrat møtes. Overskuddet av lagret mat skapt via denne type økonomi tillot befolkningen å bosette seg på et sted i stedet for å migrere til steder med grønnere gress. Det ble også mulig å ha en langt større befolkningstetthet og krevde ekstensivt arbeid og arbeidsdeling, noe som ledet til utviklingen av sktriften omkring 3500 f.vt.

Nåværende situasjon:

Amerikanerne sammenkalte kort tid etter invasjonen til en konferanse med 300 irakere, for å prøve å innsette sine egne stedfortredere og forsikre seg om at det nye irakiske regimet passer deres interesser. Forfatteren Patrick Cockburn beskrev delegatene slik: «De fleste er tidligere eksilirakere som blir sett på som fremmede valgkandidater eller amerikanske brikker av vanlige irakere. Og ved å se på navnene til noen av de mer tvilsomme karakterene, skjønner man at den virkelige plyndringen av Irak fremdeles gjenstår.»

USA har allerede satt Dan Amstutz – en tidligere toppleder for verdens største korneksportør, Cargill – som ansvarlig for Iraks jordbruk. Han er en fremmelig frimarkedsmann og gjorde tjeneste som handelsforhandler under Ronald Reagan. Kevin Watkins i bistandsorganisasjonen Oxfam sa at Amstutz kom til å «ankomme med en koffert full av retorikk for det åpne marked. Å sette Dan Amstutz som ansvarlig for gjenoppbygging av jordbruket i Irak er som å sette Saddam Hussein i ledelsen for en menneskerettighetskommisjon. Denne fyren er unikt plassert for å fremme de kommersielle interessene til amerikanske kornselskaper, og åpne døra til det irakiske markedet – men han er spesielt dårlig utrustet til å lede et gjenoppbyggingsarbeid i et utviklingsland.»

Da USAs Irak-administrasjon (Coalition Provisional Authority) overførte myndigheten til den irakiske overgangsregjeringen, etterlot den seg en ny patentlov. Organisasjonene GRAIN og Focus on the Global South advarer nå mot denne loven, som de mener er en trussel mot matvaresikkerheten i Irak.

Påbudet om ny patentlov i Irak fremstilles som nødvendig for å sikre forsyningene av gode såfrø til irakiske bønder, men vil ifølge GRAIN og Focus on the Global South i realiteten forenkle og sikre tilgangen til irakisk jordbruk for multifarmer’s nasjonale selskaper som Monsanto og Syngenta.
Disse har allerede kontroll over store deler av verdenshandelen med såfrø. Dette kan på sikt ha alvorlige konsekvenser for bøndene og matvaresikkerheten.

Det amerikanske selskapet Monsanto er også kjent for å ha tatt i bruk terminatorteknologi når de lager såkorn. Det vil si at såkornene deres spirer og gir avling som andre korn. Forskjellen er at frøene ikke kan gjenbrukes. Dette skjer som resultat av en kjemisk prosess. Ved tilstrekkelig bruk av slike frø vil det åpne seg et stort marked for selskapene, ettersom bøndene må kjøpe frø av dem årlig. Det er også den sannsynlige konsekvensen dersom UPOV-konvensjonen av 1991 forblir gjeldende i Irak.

the_soils_of_war

The soils of war – The real agenda behind agricultural recontruction in Afghanistan and Iraq

Jordbruket i Irak er for en stor del avhengig av kunstig vanning, først og fremst fra de to store elvene Eufrat og Tigris, som begge har utspring i Tyrkia, som vil si utenfor Iraks grenser. Irak er derfor sårbart for inngripen i vannføringen, hvilket har vært gjort både fra Tyrkia og Syria, som Eufrat renner innom, noe som har ført til kontroverser og konflikt.

Hele 90% av Eufrats vannføring kommer fra Tyrkia, og disse enorme vannmassene representerer en betydelig ressurs for landet. Alle de tre landene har utarbeidet ambisiøse planer om å øke vanntilførselen fra elven for industri, energi og jordbruk, men Tyrkia er det landet som har kommet lengst i sine planer. I 1990 ble den enorme Ataturkdammen ferdigstilt, og den er bare første skritt i en storstilt utviklingsplan som heter Sørøst Anatolia Utviklings Prosjekt. Hele 22 dammer og 19 kraftstasjoner er planlagt. Disse dammene som er ferdig bygd og de som er under planlegging er alle flerbruksdammer, dvs at de brukes til irrigasjon, vannforsyning, flomregulering og energi.

Den tyrkiske utbyggingen av Eufrat reduserer drastisk vannmengden nedstrøms i elven og der ligger kimen til konflikt mellom nasjonene. Syria får redusert vannmengden med opp til 40% og Irak med hele 80% pga de tyrkiske dammene. Syria har imidlertid sine egne damprosjekter, allerede på 1970-tallet ble den store Tabqa-dammen ferdigstilt. Problemet med de Syriske dammene er at de ikke får brukt all sin kapasitet pga redusert vanntilstrømning. Bare to av Tabqa-dammens åtte turbiner var i bruk i 1993.

Irak derimot, har ikke flere vannkilder og er dermed svært avhengig av elven. Siden landet ligger nedstrøms er vannkvaliteten dårlig når Eufrat når Irak. Avfallstoffer fra jordbruket og kjemisk forurensing følger elva fra landene oppstrøms og Irak har ikke utstyr til å rense vannet. Krig og okkupasjon har ødelagt landets evne til å administrere og organisere en jevn og ren vanntilførsel til sine innbyggere. Lengst sør, i Basra regionen, er vannkvaliteten ekstremt dårlig pga mye irrigasjon og dårlig drenering. Landområdene blir vannet med ferskvann som ikke blir byttet ut gjennom naturlig avrenning. De naturlige saltene som vannet inneholder blir liggende i jordsmonnet og både vann og jordkvaliteten forringes. Denne prosessen har nådd det ekstreme i sør Irak hvor det ligger synlige saltlag på jordoverflaten.

De to elvene Tigris og Eufrat samler seg i, og har felles utløp gjennom, Shatt al-Arab ved Persiske bukt, hvor det tidligere var store, bebodde sumpområder. Disse favnet et område på omkring 20.000 km2, og var hjemstavn til en egen kultur. Mellom 1985 og 2000 gjennomførte det irakske regimet en uttørring som omfattet ca. 90 % av området, i hva som er kalt en økologisk katastrofe. På grunn av det høye saltinnholdet i den opptørkede jorden vil det vanskelig la seg gjøre å revegetere store deler av området.

PART

High levels of salinity in Iraq’s Shat al-Arab waterway, formed by the confluence of the Tigris and Euphrates in the southern province of Basra, have forced hundreds of families to abandon their once relatively fertile farms, local officials said on 2 September.

The rich Mesopotamian marshlands known for centuries as the Fertile Crescent have almost completely disappeared, with only 10 percent of the important ecosystem still remaining, according to a study based on satellite images of the region.

Hva krigen handlet om:

Iraq_for_sale_poster

Mens Bush administrasjonen har hevdet at krigen i Irak ikke handler om olje, har Greenspan som forlot posten som sentralbanksjef i januar 2006 tilsluttet seg krigsmotstanderne som hevder at Bush invaderte Irak for å sikre seg kontroll over landets rike oljeforekomster. Det hvite hus avviser at Iraks oljerikdom var en medvirkende årsak til invasjonen i 2003 på tross av at det tradisjonelt har ligget to læresetninger bak den amerikanske oljepolitikken:

1. ”Olje er alt for viktig til at den kan overlates til araberne”, sa utenriksminister Henry Kissinger da prisene steg fra 1,80 dollar fatet i 1970 til 12,45 dollar i 1974 under den første oljekrisen i 1973.

2. ”Vi vil forbruke to prosent mer olje for hvert år samtidig med at den årlige produksjonen faller med tre prosent. Det fører til en mangel på 50 millioner fat om dagen i 2010”, sa visepresident Dick Cheney da han gikk av som styreleder for verdens største oljeentreprenørselskap Halliburton. ”Det er trist at det er politisk upassende å erkjenne det alle vet: Irak-krigen handler i stor grad om olje”, skriver Greenspan.

Privatiseringen av Irak:

For å få gjennomført katastrofekapitalisme i Irak var det behov for å ødelegge landet. Behovet for gjenoppbygging i Irak er nå, etter at nærmest alt har blitt bombet, ødelagt og rasert, større enn noensinne. For å få til dette var det viktig med en rekke operasjoner slik som Shock & Awe, noe som etterlater liten tvil om at det er mer enn Saddam Hussein de ønsket å få has på, tortur og vold, rene provokasjoner, slik som ødeleggelsen av sjiaenes helligste moske, al Askari moskeen og Saddam Husseins hengning uten først å ha gått rettens vei.

Store bedrifter og investeringer har behov for stabile og rolige forhold. Det er dette som har blitt det nye NATOs ansvar. Lage en verden, ofte kjent som NWO, hvor kapitalistene kan råde. Man invaderer de land som ikke ønsker å ta del i den nye ordnen for deretter å ”skape” stabile forhold hvor at handelen kan florere. Dette skjedde både på Balkan og i land som Irak. Okkupasjonen av Irak var ikke aller minst et gedigent privatiseringsprosjekt. USA offentliggjorde sine økonomiske planer for landet i september 2003. Alle selskapene i den stort sett statseide irakiske industrien skulle legges ut for salg.

Det var den storstilte privatiseringen av Irak som fikk Naomi Klein til å skrive hennes nye bok. I hennes bok Sjokkdoktrinen hevder hun at planen vil la firmaer som BP og Shell tjene hundrevis av milliarder av dollar i profitt og ilegge “en dom av evig fattigdom i et land hvor 95 % inntektene kommer fra olje.” I følge Klein utstedte Paul Bremer, den amerikanske direktør av gjenoppbygging og humanitær assistanse, en politick av sjokkterapi i Irak i etterkant av invasjonen. “Før invasjonen var Iraks økonomi ankret ved sitt nasjonale oljeselskap og av 200 statseide selskaper. Måneden etter han ankom annonserte Bremer at 200 firmaer skulle privatiseres.”

book

worldnaomi-klein-shock-doctrine


kelinshcok

Naomi Klein og privatiseringen av Irak

Ferdiglaget Imperialist-demokrati

Eufrat – En regional naturressurs

Iraks økonomi i ruiner | Utenriks | E24

Det største bedrageri i USAs historie:

I hva som kan være det største bedrageri i amerikansk historie hadde USAs myndigheter nå startet å granske den påståtte rollen ledende militæroffiserer, slik som Col. Anthony B. Bell og Lt. Col. Ronald W. Hirtle, hadde hatt når det kom til plyndringen av 125 milliarder dollar i en amerikansk ledet operasjon for å gjenoppbygge Irak etter invasjonen i 2003. Den eksakte summen vil trolig aldri bli helt klar, men i følge en rapport fra US Special Inspector General for Iraq Reconstruction (SIGIR) dreier det seg om over 50 milliarder dollar, noe som gjør det til et større tyveri enn selv Bernard Madoffs kjente Ponzi plan, et system lignende et pyramideselskap hvor nykommeren betaler selskapets veteraner, i det som tegner til å bli en av verdens største svindelsaker.

Paul Bremer, den amerikanske pro-konsul i Bagdad frem til juni 2004, hadde et fond på 600 millioner dollar i kontant for viss det ikke er noe regnskap: 200 millioner dollar av dette ble holdt i et rom i et av Saddams tidligere palasser, og den amerikanske soldaten som sto tiltalt hadde nøkkelen til rommet i hans sekk, som han la på bordet da han gikk til lunsj. Igjen må det sies at dette er irakiske penger og ikke amerikanske fond… Det ble spilt fotball med de irakiske pengene.

Den irakiske regjeringen ønsket derfor å øke gevinsten gjennom å signere nye oljeforhandlinger med multinasjonale selskaper, som av Naomi Klein ble beskyldt for å ha planer om å plyndre irakisk olje. Hun advarte mot en ny irakisk oljelov som ville sikre store profitter for britiske og amerikanske oljeselskaper, mens irakerne ville være dømt til fattigdom. I hennes bok The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism hevdet hun at planen ville la firmaer som BP og Shell tjene hundrevis av milliarder av dollar i profitt og ilegge “en dom av evig fattigdom i et land hvor 95 % inntektene kommer fra olje.”

I følge Klein utstedte Paul Bremer, den amerikanske direktør av gjenoppbygging og humanitær assistanse, en politikk av sjokkterapi i Irak i etterkant av invasjonen. “Før invasjonen var Iraks økonomi ankret ved sitt nasjonale oljeselskap og av 200 statseide selskaper. Måneden etter han ankom annonserte Bremer at 200 firmaer skulle privatiseres.” Man skulle få såkalte ueffektive statsselskaper inn i private hender, noe som i følge Bremer skulle være viktig for Iraks økonomi. I følge Klein: “Saddams borttagelse fra makta har åpnet vistas av muligheter for oljegiganter, inkludert Exxon Mobil, Chevron, Shell og BP.”

Før Bremer hadde forlatt Bagdad hadde han utstedt 100 ordre som sjef for okkupasjonsautoritetene i Irak. Kanskje den viktigste var ordre 39 som sa at de 200 irakiske statseide selskapene skulle bli privatisert og at utenlandske selskaper kunne ha full kontroll over irakiske banker, fabrikker og miner og at disse selskapene kunne overflytte all deres profitt ut av Irak. Gjenoppbyggingen av landet betydde privatisering av økonomien og lite annet enn en økonomisk kolonisering.

Tekster:

Ingen pokal å hente

Krigen, sannheten og New York Times

Over en million irakere er drept siden USAs invasjon!

Kampen om irakisk olje

Olje og Irak

Nedtur for Det norske oljeselskaps Irak eventyr

Hva skjedde med Iraks penger?

Våpner på avveie

De kristne i Irak trenger deg nå!

Kamp for land i Sørvest Asia

Dagens Sørvest Asia

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Fra konflikt til forsoning

Kurdere på verdens kart

Nok er nok – Fred mellom folkene NÅ!

Et fryktelig tap for Irak og resten av verden

Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!

Lenge leve den irakiske motstandskampen!

Slutt okkupasjonen av Irak nå!

Hverken Obama eller SOFA-avtalen gir grunn til optimisme i Irak

USA – Irak og Status of Forces Agreement

Obama – Et nytt håp for Irak?

Rettsforfølgelse:

IMPEACH BUSH CHENEY Cindy Sheehan debates


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: