Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Malahat Nasibova og Nakhitsjevan

Posted by Fredsvenn den september 25, 2009

nasibova img650x367

Malahat Nasibova peker mot personer som har angrepet henne ved kontoret der hun jobber for Democracy & NGO’s Development Resource Center i et bilde fra 2002.

Foto: Ilgar Nasibov/Radio Free Europe/Radio Liberty

Malahat Nasibova, som er korrespondent for det uavhengige aserbajdsjanske informasjonsbyrået Turan og for Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL) og som er kjent som journalisten som ikke lar seg tvinge til taushet, fra Aserbajdsjan, får nå Raftoprisen for sin modige og urokkelige innsats for en fri og uavhengig presse.

Med fare for egen sikkerhet rapporterer hun om maktmisbruk, menneskerettsovergrep og korrupsjon i den isolerte autonome republikken Nakhitsjevan, som er en del av Aserbajdsjan og som ligger inneklemt mellom Armenia, Iran og Tyrkia. I tillegg til dette leder Nasibova også menneskerettighetsorganisasjonen Democracy and NGO’s (Non Governmental Organisation) Development Resource Center i Nakhitsjevan.

Nakhchivan var i den siste delen av Første verdenskrig skueplass for mer kamp mellom armenere og azerbaijanere, hvor av begge krevde området. Nakhchivan er et armensk navn og har fra gammelt av vært underlagt Armenia. Dette på tross av at en rekke folk opp gjennom tidene har forsøkt å erobre territoriet.

Forsøk på kritikk av myndighetene blir møtt med trusler, vold og arrestasjoner. Journalister som skriver om korrupsjon og maktmisbruk risikerer å bli fengslet på grunnlag av falske anklager. Grov trakassering har ført til at det i dag knapt finnes uavhengige journalister igjen i regionen.

Den lukkede enklaven styres med hard hånd av Vasif Talibov, som har tette familiebånd til president Alijev. All opposisjon undertrykkes. Det var herfra Ilham Alijev overtok som president i Aserbajdsjan etter sin far i 2003, og har ført regimet i en stadig mer autoritær retning. Opposisjonen er marginalisert og antallet uavhengige medier er kraftig redusert. Myndighetene legger begrensninger på opplag og distribusjon av aviser, og har monopol på etermediene.

Forholdene i i den autonome republikken Nakhitsjevan blir stadig og Nasibovas profesjonelle journalistiske virke og uavhengige, kritiske stemme har her enorm betydning. Hun har vært en kritisk røst mot myndighetene i ti år, og nekter å gi opp kampen for ytringsfrihet. Nasibova setter fokus på den alminnelige lovløsheten og fraværet av rettssikkerhet i Nakhitsjevan. Hun rapporterer om overgrep fra politiet mot vanlige borgere, kidnappinger av opposisjonelle og angrep på journalister. I mangel av andre uavhengige institusjoner er Nasibova blitt en slags ombudsperson som lokalbefolkningen henvender seg til for å bli hørt.

I en nyhetssak fra 2007 skriver hun: “Politimenn kom til landsbyen og forlangte at de lokale innbyggerne betalte strømregningen. De som nektet ble slått og tatt med til politistasjonen.” Nasibova forteller videre hvordan flere av de arresterte ble bundet til trær og etterlatt i februarkulden i opptil seks timer. Reportasjen avsluttes med hennes sedvanlige lakoniske kommentar om at de lokale myndighetene benekter ofrenes skildring av hendelsen.

Samme år forteller hun hvordan opposisjonspolitikeren Alesker Ismailov ble tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus av politiet, etter å ha skrevet en klage på den lokale politimesterens opptreden.

Europarådet:

Da Aserbajdsjan ble tatt opp som medlem av Europarådet i 2001, ble det satt som vilkår at staten måtte avvikle sin praksis med å fengsle opposisjonelle. Dette har ikke skjedd. Aserbajdsjan har det lengste rullebladet i Europa når det gjelder å holde journalister i fengsel. Committee to Protect Journalists (CPJ) registrerte ni fengslede journalister i 2007 og fem i 2008. En av disse, Novruzali Mammadov, døde i fengsel august, 2009. Det blir færre og færre uavhengige stemmer igjen utenfor murene og nye arrestasjoner skjer på politisk grunnlag. I juli 2009 ble to kjente bloggere, Emin Milli og Adnan Hajizade, arrestert.

Det er ingen tvil om at arrestasjonene var politisk motivert. Aserbajdsjan følger ikke alminnelige demokratiske spilleregler, og mangel på rettssikkerhet er et alvorlig problem. Dommere utpekes av presidenten og korrupsjon er utbredt så vel i rettsvesenet og politiet som i det private næringslivet.

Raftostiftelsen skriver at man ved å gi Raftoprisen 2009 til Malahat Nasibova løfter man fram en ”ubøyelig forkjemper for det frie ord og den frie presse” i tillegg til å ”rette oppmerksomhet mot et medlem av Europarådet som i stigende grad svikter sine demokratiske og menneskerettslige forpliktelser overfor borgerne og det internasjonale samfunnet.” Dette er en utvikling Europarådet og dets øvrige medlemsland i følge Raftostiftelsen ikke bør akseptere. Norge har her et særlig ansvar i lys av den betydelige rolle norske aktører har i oljeindustrien i Aserbajdsjan.

Nasibova har selv vært arrestert, trukket for retten og offentlig trakassert. Leiligheten der hun bor med ektemann og tre barn er blitt gjennomsøkt, familiens datautstyr konfiskert og kameralinser knust. Hun har mottatt drapstrusler og er blitt utsatt for fysiske angrep. Hennes ektefelle og journalistkollega Ilgar Nasibov ble i 2007 dømt til 90 dagers fengsel for å ha ærekrenket offentlige tjenestemenn. Det hersker liten tvil om at siktemålet var å bringe journalister i Nakhitsjevan til taushet, og da i første rekke Malahat Nasibova.

Etter at hun vinteren 2009 ble truet på livet, uttalte en informasjonsmedarbeider i Innenriksdepartementet at “journalister som ikke ønsker å bli utsatt for trusler bør ikke fornærme vanlige borgere og gå dem på nervene.” Like fullt lar hun seg ikke tvinge til taushet og hun nekter å forlate Nakhitsjevan.

Raftoprisen deles ut søndag 1. november, 2009 kl. 18.00-19.30 på Den Nationale Scene i Bergen.

Raftoprisen til Malahat Nasibova – Nyheter – NRK Nyheter

Statoil skandale:

Landet har rike olje- og gassressurser og en strategisk beliggenhet i regionen. Mange land prioriterer økonomiske og energipolitiske interesser i Aserbajdsjan høyere enn forsvar av menneskerettighetene, demokratiet og grunnleggende rettstatsprinsipper.

I 1999 bestilte Statoil en utredning om Aserbajdsjan fra NUPIs Jens Andvik. Han var så kritisk til de lokale forholdene at Statoil ikke ønsket å stå ved den bestilte rapporten. I 2003 ble det kjent at Statoil skal ha betalt en tidligere KGB-agent flere hundre tusen kroner for å levere månedlige analyser om forholdene i landet.

Statoil er ved siden av BP en av de tyngste investorene i Aserbajdsjan. Selskapet var et av de første til å vise interesse for landet og etablerte seg allerede i 1992. Oljeselskapet har investert 13 milliarder kroner her og det har de måtte tåle kritikk for, på grunn av de omfattende bruddene på menneskerettighetene i landet. I en rapport utarbeidet av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren ble det slått fast at Statoil var på røvertokt i Angola, og at de heller ikke burde være i Aserbajdsjan. Helsingforskomiteen og Amnesty er blant de kritiske.

Det er Statoils forhold til menneskerettigheter i Aserbajdsjan Helsingforskomiteen er særlig kritisk til. Den politiske opposisjonen i Aserbajdsjan mener at vestlige oljeselskaper er skyldige i å ha drevet frem korrupsjonen i landet. Forsker Daniel Heradstveit er enig. NUPI-forskeren mener at dette har ført til at Alijevfamilien fortsatt sitter ved makten.

Opposisjonen i landet mener at oljeselskapene bør gjøre mer for å støtte fremveksten av et sivilt samfunn. Uten ytringsfrihet og et sterkt organisasjonsliv er det vanskelig å sikre at oljeinntektene kommer hele det aserbajdsjanske folket til gode. Statoil, slik som andre oljeselskaper, har styrket det sittende regime ved at de har sørget for økt inntekter til staten.

På spørsmål fra NRK om president Alijev opplevde at Statoil forsøkte å presse på for å stoppe brudd på menneskerettighetene i landet svarte diktatoren følgende: ”Press fra Norge? Hvorfor skulle jeg oppleve press fra Norge? Tror du Norge er i en posisjon til å presse meg?” ”Vi mener at det ikke er vår oppgave å gå til presidenten å fortelle ham hvordan han skal styre landet”, sa Kai Nielsen i Statoil. Svaret er gitt.

oil 061118_AZ_offshore_exploration_blocks

The Oil Drum: Caspian Oil

En omskiftende tid:

Et forhold som gjør tildelingen av denne prisen særlig interessant er at det den 23. april ble annonsert et Veikartet for å normalisere bilaterale bånd med Tyrkia og den 31. august og at Armenia og Tyrkia beveget seg nærmere hverandre gjennom å annonsere at de akter å signere to protokoller som har til hensikt å etablere diplomatiske bånd og gjenåpne deres grenser slik at de kan utvikle bilaterale relasjoner og dermed få en slutt på nesten 100 års fiendtligheter.

Aserbajdsjan, en hovedleverandør av billig gass til Tyrkia og som Tyrkia deler nære lingvistiske bånd med, er skeptisk til denne prosessen ettersom det skal skje uten forbehold, noe som har ført til at det fortsatt er nasjonalistisk opposisjon mot å inngå et kompromiss med Armenia i det tyrkiske politiske systemet.

Den tyrkiskarmenske grensen, som ble stengt av Tyrkia i 1993 som et resultat av Nagorno Karabakh konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia, vil gjenåpne innen to måneder etter at protokollen blir signert. Armenia og Tyrkia har ingen diplomatiske bånd, men en stengt grense og en historie med mistro som stammer fra folkemordet på armenerne utført av det ottomanske Tyrkia under Første verdenskrig.

Protokollene har satt spesifikke tidsbegrensninger og det internasjonale samfunnet forventer Tyrkia å oppfylle dets forpliktelser via målbare resultater og forsøker å normalisere relasjonene med Armenia. Protokollene krever samtidig konsultasjoner og parlamentarisk debatt, noe som trolig kommer til å bli energiske og emosjonelle, samtidig som de må bli utført med respekt og verdighet.

Sies må det at hadde Tyrkia hatt rent mel i posen så hadde de anerkjent folkemordet, trukket seg fra Kars avtalen og gitt fra seg Vest Armenia, samt støttet Armenia, eller i det minste nøytrale, vedrørende Nagorno-Karabakh konflikten. Det hersker lite tvil om at Nagorno-Karabakh bør være en del av Armenia. Det at Tyrkia forsøker å så tvil om folkemordet gjennom å sette som forpliktelse at man må lage en egen historiekommisjon for å granske hendelsen, noe som av Armenia kun blir sett på som en måte å forsinke prosessen på, og å presse Armenia til å bukke under for Tyrkias og Azerbaijans særinteresser gjør at man ikke kan stole fult ut på landet.

Det er kun etter at et historisk fakta har blitt anerkjent at forbrytelser og deres forbrytere kan bli tilgitt, og glemt. Men det skal samtidig sies at det ikke kan skade Armenia særlig mye hvis det lar være å la seg forføre av Tyrkias krav. Det er uansett bra at grensene blir åpnet, så får de andre tingene komme på plass ved et senere tidspunkt. Sann forsoning kan kun være mulig, men da kun som et resultat av et fundamentalt skifte i perspektiv fra begge sider, en virtuell revolusjon i tenkning som baner vei for ekstraordinær aksjon.

Azerbaijans posisjon er essensiell og den azerbaijanske utenriksministeren er i konstant kontakt med deres tyrkiske kollegaene vedrørende protokollen og Nagorno-Karabakh samtalene. Azerbaijan, som er en olje- og gassforsyner til Vesten og Europas nøkkel for gassforsyninger til det planlagte Nabucco oljerøret, venter for å se hva som skjer, men det er klart at åpningen av grensen uten noen endring i Nagorno-Karabakh konflikten vil bli ansett som forræderisk og noe lederskapet ikke kan ignorere. Dette på tross av at landet kan leve med normalisering av de diplomatiske relasjonene mellom Tyrkia og Armenia. Ingen noen tyrkisk leder kan åpne grensen uten en resolusjon rundt Nagorno-Karabakh spørsmålet eller en tilbaketrekningstidstabell av Armenia uten da å forlate Azerbaijan og føre de tyrkisk-azerbaijanske relasjonene inn i en krise uten sidestykke, samt risikere sin eget politiske fremtid. Azeriske og armenske styrker har ennå sammenstøt over den urolig grenselinjen på tross av at en våpenhvile ble inngått for 15 år siden.

Forventning har økt i forkant av det planlagte besøket av den armenske president Serzh Sarksyan til Tyrkia den 14. oktober, hvor han skal delta under en returnerende World Cup kvalifiseringsfotballkamp, hvor av den første foregikk i Yerevan i fjor med den tyrkiske president Abdullah Gul til stede, mellom de to landene. Samtidig som den armenske presidenten Sarksyan har advart om at han akter ikke å reise for å se på kampen viss ikke grensen har blitt gjenåpnet eller at det er klare tegn på at den vil bli det forblir det forblir uklart hva som vil skje med Erdoğans lovnad til azerbaijan den 14. mai om at det ikke vil bli noen åpning av grensen før Armenia har trukket seg ut av okkupert azerbaijansk territorium.

I følge Taner Akcam, professor i historie ved Clark University i Worcester, Massachusetts i USA, kommer dette historiske gjennombruddet på grunn av økt demokratisering i Tyrkia, redusert innflytelse fra det militære i den politiske sfæren, noe som ikke aller minst skyldes etterforskningen rundt den hemmelige tyrkiske ultranasjonalistiske kemalist gruppen Ergenekon, samt økt internasjonal oppmerksomhet på Kaukasus, især vedrørende det å åpne grenser for handel.

Ergenekon, som hadde bånd til landets militære og sikkerhetsstyrker og som forsøkte å gjennomføre et kupp mot den tyrkiske regjeringen, slik som kontrageriljagruppen hadde gjort på 1980-tallet, er et nettverk av tyrkiske fascister som trolig har hatt forbindelse med NATO, slik som NATOs øvrige nettverk av hemmelige fascistorganisasjoner, slik som operasjon Gladio, har hatt. Eregenekon sitter nå i avhør og venter på å bli dømt, noe som kan bety at USA har skiftet stilling når det gjelder problematikken i det sørlige Kaukasus. Om mulig besto Ergenekon av elementer som ville ha gått imot normaliseringsprosessen, og som derfor utgjorde et for faretruende element.

Store ting i emning i det sørlige Kaukasus

Konflikten i Nakhchivan

Dagens armenske grenser

armenia turkey

turkey-armenia

turkey_armenia_mass_102148s

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: