Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Mot militærkuppet i Honduras – Latin-Amerika trenger ingen ny Pinochet

Posted by Fredsvenn den juli 16, 2009

«Three weeks have passed since the military coup d’état in Honduras, yet the United States has failed to join the international community in issuing a clear denunciation of the illegal overthrow of the government of Honduras. Despite a statement by President Obama calling the coup illegal and recognizing Zelaya as the legitimate President, the U.S. State Department refuses to classify what occurred as a coup or to take decisive steps required by law including cutting off aid to the Micheletti government. The crisis of democracy in Honduras has unmasked a crisis in the United States as well.»

Honduran Coup reveals crisis of democracy in the US as well

«As you are surely aware, on June 28, SOA-trained Honduran generals overthrew the democratically-elected government of President Manuel Zelaya in a military coup. The Honduran social movements are resisting the coup regime and engage in daily pro-democracy protests, strikes and civil disobedience.»

No to the Military Coup! Urge your Representative to Take a Stand for Democracy!

”America should side with the people and jettison the faltering oligarchies whose time has passed. To do otherwise also would isolate the U.S. More important, it would betray the principles of democracy and dishonor the courage of the Honduran people standing against a repressive illegal regime.”

Support democracy in Honduras

July 7, 2009 – The life of Dr. Luther Castillo, indigenous Garifuna physician in Honduras, is in imminent danger. MEDICC has learned that the Honduran army has orders to capture Dr. Castillo, and if he resists, to shoot him.  He was already included on a list of persons whose lives and personal integrity were declared “at risk” by a July 3rd communiqué from the OAS Inter-American Commission on Human Rights.

We have been able to verify that Dr. Castillo’s cellphone communications have been cut.  The last conversation with him took place at approximately 2:30pm today, in which he reported on continued demonstrations demanding the return of elected President Manuel Zelaya, despite security forces’ repression.

Just weeks ago, Dr. Castillo was named director of International Cooperation in the Honduran Foreign Ministry. Since 1999, he has directed the Luaga Hatuadi Waduheñu Foundation (“For the Health of our People” in Garifuna), dedicated to bringing vital health services to isolated indigenous coastal communities.


When an event is repeated, so the saying goes, the first time it happens as tragedy and the second time as farce. The big farce of the moment is that of Oscar Arias, who for the second time is acting as «mediator» in a «Central-American conflict». In this case, we have a dialogue (negotiation?) to end the seizure of the government of the Republic of Honduras in a coup d’etat. Such a scenario was customary in Latin America prior to 1990, but it now threatens the foundation of bourgeois democratic institutions, which have been constructed since that time as an action and reaction effect between the neoliberal hegemony imposed by the dominant classes, and the political space wrenched from them on the part of the traditionally dominated social sectors.

Could anyone have thought of a worse mediator? Yes, in Otto Reich and other disciples of the deceased United States senator Jesse Helms, but they are all occupied giving advice and support to the coup plotters. Also, the «Honduran mediation» is a «role play» in which a «bad cop» is needed–to adopt an intransigent posture (as Micheletti is doing, Reich’s protege)– and a «good cop»–who treats the aggressor and aggrieved parties «as equals», and in which «both sides have to give up something» (as Arias is doing).

President Zelaya has accepted Arias’ offer – with all its massive, dangerous flaws – but, so far, it will not proceed because the coup dictator, Roberto Micheletti, has refused the terms set forth today in the negotiation meeting in Costa Rica. The coup regime stands firm on its refusal to allow President Zelaya to return to power. Supporters of Zelaya and popular resistance forces are still in the streets in Honduras. Zelaya says his return to Honduras – by any means and way – is imminent.

Kudos to the European Union, whom history will recognize for its consistent posture in suspending aid since the second day. We are moved by the solidarity of Mexico and of course that of all Latin America and the UN. Never before in history have all the nations of the world supported an overthrown government. Nonetheless, it escapes no one that the possible solution or the degeneration of the current predicament in Honduras depends on the policy of the United States, the only power with the material instruments to overcome the stubborn madness of the usurpers, if they wanted to use them. It would seem that a certain ambivalence is at play.

The State Department finally concluded 3 weeks of ambiguity on its determination of whether or not a coup d’etat has taken place in Honduras. Despite the United Nations, European Union, Organization of American States and every Latin American nation clearly condemning the events as a coup d’etat, the United States government has today stated it doesn’t consider a coup has taken place. The Obama administration joins only with the coup regime and its supporters (other coup leaders and/or executors of coups) in that determination.

This is how it works:  A U.S. public relations specialist who worked for Bill Clinton and a lawyer who was Bill Clinton’s personal lawyer and campaigned for Hillary Clinton pull the strings of the puppet show while Secretary of State Clinton pretends to be simply one of many observers as President Obama remains offstage.  President Arias’s job is to wring his hands and call for help.  Golpista Micheletti’s supporters, who include multiple millionaires and billionaires inside and outside Honduras, pay «high-profile lawyers with strong Washington connections» to testify before Congress whose role is to appear «objective» and therefore opposed to making decisions even as decisions are deciding the future of the people of Honduras.
Zelaya’s decision to return to Honduras raises the stakes in the struggle for democracy and sovereignty. In an interview published in La Nación, the main daily newspaper in Buenos Aires, Argentina, Manuel Zelaya, the deposed president of Honduras, announced publicly that he will «initiate [his] return to Honduras beginning Wednesday [July 22] by any of the border entry points with Guatemala, El Salvador or Nicaragua.» (quoted in Agencia de Noticias EFE)

Nobel Peace Prize Winner Demands Reinstatement of Honduran President. Nobel Peace Prize winner (1980) Adolfo Pérez Esquivel demanded on Wednesday the reinstatement of constitutional President José Manuel Zelaya in Honduras, who was forcibly removed from his post by a military coup d’etat on June 28. The Argentinean pacifist, now visiting Barcelona, granted an interview to the Spanish newspaper ADN, of free circulation, and described the perpetrators of the coup at the impoverished Central American nation as dictators.

For more than a week, Honduran women’s groups backed by more than 5,000 other activists led a takeover of the National Institute of Women (INMU) to protesting the appointment of a coup supporter as director of the organization. NAM contributing editor Roberto Lovato spoke by phone to Gilda Rivera, one of the leaders of the uprising, about the role of women and women’s organizations in the Honduran crisis. Rivera is the director of the Honduran Center for Women’s Rights (CDM).

Liberals who have idealized Obama don’t want to believe that their President is capable of bullish behavior towards Latin America.  It was Bush, they say, who epitomized arrogant U.S.-style imperialism and not the new resident of 1600 Pennsylvania Avenue.  Recent events in Central America however force us to look at the Obama administration in a sobering new light.  While it’s unclear whether Obama had advance warning of an imminent military coup d’etat in Honduras the White House has not emerged from the Zelaya affair unsullied.

”If you want to understand who the real power behind the [Honduran] coup is,” says Robert White, president of the Washington-based Center for International Policy, during a recent interview, ”you need to find out who’s paying Lanny Davis.”

Davis, an ally of the Clinton family who is best known as the lawyer who defended Bill during the presidential impeachment proceedings, was recently on Capitol Hill lobbying members of Congress and testifying against exiled President Manuel Zelaya before the House Foreign Relations Committee. White, who previously served as the United States ambassador to El Salvador, thought that such information about Davis’ clients would be «very difficult to find.»

But the answer proved easy to find. Davis, a partner at the law firm Orrick, Herrington, & Sutcliffe, openly named them — and his clients are the same powerful Hondurans behind the military coup.

”My clients represent the CEAL, the [Honduras Chapter of] Business Council of Latin America,” Davis said when reached at his office last Thursday. ”I do not represent the government and do not talk to President [Roberto] Micheletti. My main contacts are Camilo Atala and Jorge Canahuati. I’m proud to represent businessmen who are committed to the rule of law.” Atala, Canahuati, and other families that own the corporate interests represented by Davis and the CEAL are at the top of an economic pyramid in which 62 percent of the population lives in poverty, according to the World Bank.

For many Hondurans and Honduras watchers, the confirmation that Davis is working with powerful, old Honduran families like the Atalas and Canahuatis is telling: To them, it proves that Davis serves the powerful business interests that ran, repressed, and ruined Honduras during the decades prior to the leftward turn of the Zelaya presidency.

”No coup just happens because some politicians and military men decide one day to simply take over,» White says upon hearing for whom Davis is working. «Coups happen because very wealthy people want them and help to make them happen, people who are used to seeing the country as a money machine and suddenly see social legislation on behalf of the poor as a threat to their interests. The average wage of a worker in free trade zones is 77 cents per hour.”


Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Landet har inntil nylig fremstått som det fattigste landet i Latin-Amerika, og har vært opphavet til betegnelsen ”bananrepublikk”, ettersom nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomien og politikken i landet siden slutten av 1800-tallet.

I lange perioder har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landets demokratisk valgte president Manuel Zelaya ble den 29. juni 2009 styrtet i et kupp, det første militærkuppet i Sentral-Amerika siden den kalde krigen, og en defakto regjering ledet av Roberto Micheletti ble satt inn. Dette som den siste utviklingen i en lengre politisk maktkamp i det fattige Honduras.

Honduras’ avsatte president Manuel Zelaya ble valgt i 2006 uten mulighet til gjenvalg. Han ønsket derfor folkets godkjenning til å gjøre det mulig for landets president å tjenestegjøre mer enn en fireårsperiode. For å endre reglene for gjenvalg ville presidenten gjennomføre en folkeavstemning, som høyesterett hadde stemplet som ulovlig. Militæret motsatte seg folkeavstemningen, og presidenten reagerte i forrige uke med å avsatte forsvarssjef Romeo Vasquez. Presidenten godkjente også forsvarsminister Edmundo Orellanas avgang da denne trakk seg etter at militære ledere nektet å distribuere valgurner til avstemningen.

Et flertall i Kongressen stemte for at president Zelaya måtte bli fjernet, og gikk inn for å erstatte ham med lederen i nasjonalforsamlingen, Roberto Micheletti, som nå fungerer som en overgangspresident. Kongressen skal tidligere ha godkjent et avgangsbrev fra Zelaya, men Zelaya hevdet at dokumentet var falskt. Det var ventet at lederen i nasjonalforsamlingen Roberto Micheletti skulle innsettes som midlertidig president.

Høyesterett i Honduras har nå bekreftet at de står bak kuppet. Høyesterett og Kongressen avviste en folkeavstemning som ville endre deres grunnlov skrevet av School of the Americas (SOA), også kjent som School of Coups, ettersom den har trent opp så mange kuppledere slik som de to honduriske generalene Juan Melgar Castro og Policarpo Paz Garcia, diktatorer og beordret militæret til å avsette presidenten.

SOA, nå kalt Western Hemisphere Institute for Security Cooperation, har trent 431 honduriske offiserer fra 2001 til 2008, og rundt 88 var tiltenkt å bli trent opp i år. Siden 2005 har ikke forsvarsdepartementet offentliggjort deres navn ettersom det ble kjent at skolen hadde inkludert flere velkjente menneskerettighetsmisbrukere og diktatorer. SOA har trent mer enn 60.000 soldater, hvor av mange har vendt hjem og vært skyldige i menneskerettighetsbrudd, tortur, henrettelser og massakre. Generalen som utførte kuppet mot Zelaya, Romeo Orlando Vásquez Velásquez, er en to ganger graduert av SOA, i 1976 og 1984. Også flystyrkekommandanten, general Luis Javier Prince Suazo, som har blitt trent på SOA var en nøkkelperson under det nåværende militærkupp og mange av dem som har fått opptrening på SOA får nøkkelroller i den nye overgangsregjeringen.

Honduras har vært offer for USAs Latin Amerika politikk, som blant annet vil si støtte til diktaturer og militærintervensjoner, i det siste århundre. Den siste store amerikanske intervensjon i Honduras var på 1980-tallet da Reagain administrasjonen støttet dødsskvadroner og paramilitære for å eliminere en hver potensiell “kommunist trussel” i Sentral Amerika. John Negroponte var da USAs ambassadør i Honduras og var ansvarlig for direkte å støtte og trene honduriske dødsskvadroner som var ansvarlige for tusener av forsvunne og drepte i hele regionen.

På tross av at USA gjennom The Foreign Operations Appropriations Act må ende all militær hjelp og trening etter at det har funnet sted et militærkupp i et land har treningen av honduriske soldater fortsatt på SOA. Og dette er langt fra noe unntak. På tross av at Obama hevder å ha endt sine kontakter i Honduras forholder realiteten seg svært annerledes.

Den nåværende situasjonen minner alt for sterkt om den under kuppet mot president Chavez i april 2002 i Venezuela da media spilte hovedrollen gjennom først å manipulere informasjon til støtte for kuppet og deretter stenge all informasjon da folk begynte å protestere og til slutt slo kupp styrkene og komme Chavez som hadde blitt kidnappet av det militære til unnsetning for deretter igjen å gjenopprette lov og orden.

President Manuel Zelaya ble arrestert i pyjamasen sin og sendt i eksil til Costa Rica. Han ble fraktet til en militærflyplass og straks fløyet ut av landet. Han søker nå politisk asyl i Costa Rica. Zelaya understreket etter ankomsten til Costa Rica at han fortsatt ser på seg selv som Honduras’ president og ba tilhengerne sine kjempe mot kuppet med fredelige midler, samtidig som han ønsker at USA skal kreve at han gjeninnsettes. Den konstituerte presidenten Roberto Micheletti innførte unntakstilstand bare timer etter at han ble tatt i ed som konstituert president.

Zelaya og Micheletti har startet samtaler i Costa Rica, men de to lederne har ikke møttes ansikt til ansikt, og begge står steilt på sine krav. Zelaya, som hevder at det hele er et plott utført av en grådig elite, en elite som kun ønsker å holde dette landet isolert i enorm fattigdom, har gjort det klart at han vil kreve å bli gjeninnsatt, mens lederen for kuppregimet, Roberto Micheletti, understreker at han ikke kommer til å forhandle om en mulig retur til makten for Zelaya. Micheletti vil sitte som landets president fram til 27. januar, og det blir holdt nytt presidentvalg 29. november.

Det har foregått massive protester mot kuppet og tusener av mennesker fra ulike folkelige honduriske organisasjoner har blokkert ferdselsårer rundt om i landet for å kreve en slutt på kupp regimet og tilbakevending av president Zelaya. Det er slagord som ”Forover, forover, kampen er konstant!” og ”Vi vil ha Mel”, som er navnet til Zelaya. En av de ledende kreftene, sammen med fagorganisasjoner, studenter og andre sektorer av det sivile samfunnet, er førstedame Xiomara Castro.

Zelaya forsøkte å fly til Honduras, men overgangsregjeringen tillot ham ikke å lande på tross av at den har vist tiltagende villighet til å forhandle og finne en løsning på den største politiske krisen landet har hatt på flere år. Zelaya tok av fra Washington til Tegucigalpa i et fly tilhørende Venezuela og som også inkluderte en FN generalforsamlingspresident, Miguel D’Escoto. Den argentinske presidenten Cristina Kirchner fulgte i hennes offisielle fly og et annet fly kom med journalister. Men sikkerhetsstyrkene som beskyttet flyplassen mot de mange tusen Zeleya støttespillere hadde mottatt arrestordre på ham.

Zeleya holdt en live tale fra det venezuelanske flyet som førte ham til Tegucigalpa. Han spurte soldatene om de ville gi ham sin tillitt igjen, “i Guds navn, i folkets navn og i rettferdighetens navn.” Micheletti, som hevder å representere landets autoritet, nekter å trekke tilbake ordren om å forby flyet å lande og sa han kun ville forhandle når det på nytt var blitt ro i landet. Politi helikoptre fløy over lufthavnen og kommersielle fly ble stanset mens private fly ble møtt av væpnet politi. Politikerne, som utførte kuppet, står fast på sine beslutninger og det oppsto sammenstøt og kamper mellom støttespillerne og det militære.

Chavez hevder at honduriske soldater fjernet den kubanske ambassadøren og forlot den venezuelanske ambassadøren ved veikanten etter først å ha banket ham opp under kuppet mot hans allierte Zelaya. Den ecuadoriske president Rafael Correa, som er med i en koalisjon av venstreorienterte, latinamerikanske regjeringer ledet av Chavez kalt Bolivarian Alternative for the Americas (ALBA), og som under regjeringen til Zelaya inkluderte Honduras, sa han vil støtte militæraksjon hvis ekvadoriske diplomater eller deres allierte ble truet.

ALBA inkluderer i tillegg til Ecuador, Honduras og Venezuela landene Bolivia, Cuba og Nicaragua. Zelaya, som er en rik landeier, ble valgt som en konservativ, men har i de siste to årene velsignet Chavez’ form for det ”21ste århundres sosialisme” og blitt populær blant Hunduras’ fattige befolkning. Honduras, som fungerte som en kaffe-, tekstil- og bananeksportør, har vært politisk stabil siden slutten av det militære styret på tidlig 1980-tallet. Det har vært en solid Washington venn under den kalde krigen og har ennå en amerikansk base i Soto Cano, hvor 500 soldater og flere luftstyrkekampfly og helikoptre holder til.

Honduras er avhengig av USAs økonomi, som sikrer en av hovedkildene for innkomst via penger sendt til Honduras av honduranere som arbeider i USA under det midlertidige forsvarsstatusprogram som ble innført under Washingtons skitne krig på 1980-tallet som et resultat av massiv immigrasjon til USA for å unnslippe krigssonen. En annen kilde er USAID, som gir over 50 millioner dollar årlig for “demokratifremming” programmer, som generelt støtter NGOer og politiske partier som favoriserer USAs egne interesser, slik som også har vært tilfelle i Venezuela, Bolivia og andre nasjoner i regionen.

Chavez, som tidligere har truet med å intervenere i regionen, men som aldri har gjort det, sa at en ny regjering ville bli nedkjempet hvis den tok makten etter kuppet. ”Vi skal slå dem ned. Vi skal slå dem ned. Jeg har satt forsvaret i Venezuela på høy beredskap”, sa han under et møte med hans støttespillere utenfor det venezuelanske presidentpalass i solidaritet med Zelaya.

Chavez krever en etterforskning av hvor vidt Washington var delaktige, direkte eller indirekte, i kuppet mot Zelaya og at Obama kommer på banen. Utenriksminister Patricia Rodas har erklært at hun flere ganger har forsøkt å få kontakt med den amerikanske ambassadøren i Honduras, Hugo Llorens, som ikke har svart på noen av hennes opprop. Kuppets modus operandi gjør det klart at Washington er involvert. Verken det honduriske militære, hvor av flesteparten har blitt trent av USA, eller den politiske eller økonomiske elite, ville ha turt å fjerne en demokratisk valgt president uten støtte fra den amerikanske regjeringen. Zelaya har i de siste to årene i stigende grad kommet under angrep fra de konservative styrkene i Honduras på grunn av hans forbedrede forhold til ALBA landene, og da især med Chavez. Mange hevder derfor nå at kuppet ble gjennomført for å forhindre at Honduras ville fortsette sin samling med de venstreorienterte og sosialistiske landene i Latin Amerika.

“Jeg oppfordrer USAs president om å utstede en erklæring som fordømmer dette opptrinnet som ikke kun går utover folk i Honduras, foruten alle folk i Latin Amerika”, erklærte han. Chavez mener at det hele er et skritt tilbake til fortiden: “Soldater ble brukt til å kuppe regjeringen. Det er som så mange kupp som har funnet sted i Latin Amerika over de siste 100 årene mot folkenes ønske og mot en president som kun forsøker å vinne et folkevalg.” Chavez har samtidig beskyldt Honduras’ øvre klasser for opptrinnet, som i følge ham har gjort Honduras til en bananrepublikk og til ”en politisk, militær og terror base for det nordamerikanske imperiet.”

Chavez har samtidig beskyldt USA for å ha hatt en finger med i spillet og sier “yankee-imperiet hadde mye å gjøre” med utviklingen i Honduras, noe som avvises av amerikanske myndigheter. “Jeg ber om at alle politiske og sosiale aktører i Honduras respektere de demokratiske normene og loven”, sa USAs president Barack Obama, som sa han var bekymret over situasjonen, i en uttalelse.

Uansett kan det virke som om USAs administrasjon er temmelig lunken til det som foregår, noe som ikke aller minst har ført til spekulasjoner om hva det er USA egentlig forsøker å oppnå. Den første erklæringen fra Det hvite hus var svakt sammenlignet med de erklæringene som kom fra andre land, slik som Lula da Silva av Brazil og Cristina Fernandez av Argentina. EU har fordømt kuppet, og FN, Organisation of American States (OAS), som har avholdt et krisemøte i Washington, og Rio Group har krevd at Zelaya umiddelbart blir gjeninnsatt. Honduras trakk seg ut av OAS som følge av presset for å gjeninnsette den avsatte presidenten Manuel Zelaya. «Honduras avviser charteret til OAS med øyeblikkelig virkning», sa viseutenriksministeren i kuppregimet, Marta Lorena Alvarado, på TV i går etter at OAS’ generalsekretær José Miguel Insulza hadde forsøkt å overtale regimet til å snu og kalt maktovertakelsen et rent militærkupp og gjort det klart at OAS nå ville suspendere landet. Dermed kom Honduras en suspensjon fra OAS i forkjøpet. OAS skulle i dag beslutte å suspendere landet som følge av at Insulza møtte veggen.  Men OAS godtar ikke landets egen utmeldelse fordi den er foretatt av en ulovlig regjering. De latinamerikanske landene vil ikke for alt i verden åpne for militærkupp igjen nå som demokratiet har satt røtter over hele kontinentet etter flere tiår med brutale militærregimer.

I stedet for å fordømme kuppet kalte man for at ”alle politiske og sosiale parter i Honduras skulle respektere demokratiske normer, lov og orden og prinsippene i det Inter-American Democratic Charter. Det var kun på et senere stadium, etter at reaksjonene fra andre land og organisasjoner var blitt klar, at Hillary Clinton fordømte kuppet mot Zelaya på tross av at man ennå ikke sa noe om Zeleya, noe som først kom frem da en ledende amerikansk offiser sa at Washington kun anerkjente Zelaya som president. Men det er ennå et stort spørsmål hvor vidt kuppmakerne vil bli sanksjonert av Obama administrasjonen. Nabostatene Guatemala, Nicaragua og El Salvador har allerede gitt et advarende skudd gjennom å annonsere en 48-timers stans på all handel.

Regimet i Tegucigalpa er så ivrig etter å vise at de har iallfall noe støtte i utlandet, at de kunngjorde at Italia, Taiwan og Israel støttet dem. Men Italia er blant landene som har hjemkalt sin ambassadør, Israel benektet kategorisk at de anerkjenner regimet, og Taiwans president Ma Ying-yeou, som var på rundreise i Mellom-Amerika, avlyste et besøk i Honduras i dag.

Men på tross av det internasjonale presset tror stipendiat og Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen, som nå bor i Den dominikanske republikk hvor han skriver doktorgrad om kupp og presidentsammenbrudd i Latin-Amerika, at Zelayas dager som president i Honduras er talte. Han tror at de nye makthaverne får beholde makten hvis de kan garantere for valg i november. Det liberale partiet, et moderat parti på sentrum-høyre siden, er Zelayas parti og partiet med majoritet i kongressen, som sammen med høyesterett og de militære er samlet mot den nylig avsatte presidenten. Hva folket egentlig mener er vanskelig å vite. Gruppene som har avsatt Zelaya ligger klart til høyre for presidenten, men folket i Honduras er tradisjonelt også relativt konservativt. USA er forsiktige. Under Obama ønsker landet å forbedre relasjonene til Latin-Amerika, og har derfor lagt seg på en sterk linje overfor Honduras. USA vil være godt fornøyde med at valget i november blir avholdt som planlagt og ser det ikke som et krav at Zelaya styrer fram til valget. Heller tvert om.

Økonomisk betydning

Seks nasjonale næringsorganisasjoner i USA sendte den 11. juli et felles brev til president Barack Obama der de understrekte den økonomiske betydningen Honduras og den regionale frihandelsavtalen CAFTA har for USA. USAs eksport til Honduras er på nesten 5 milliarder dollar, og den er spesielt viktig for tekstilindustrien. Næringsorganisasjonene sier de setter pris på at regjeringen i USA ”tar lederskap i å løse den politiske situasjonen i Honduras”, men understreker samtidig at forutsigbarhet og stabilitet er av største betydning for selskapene i USA, og ber president Obama om å ”gjøre alt som er mulig for å opprettholde de nære handelsmessige båndene og den økonomiske virksomheten mellom USA og Honduras.”

Amerikanske storselskaper har en stygg historie når det gjelder maktmisbruk og innblanding i politikken i Mellom-Amerika. Det er derfor all grunn til å stille spørsmål ved om selskapene fortsatt setter sine snevre økonomiske interesser foran støtte til demokrati og menneskerettigheter.

Organisasjonene som har skrevet brevet til president Obama er: Emergency Committee for American Trade (ECAT), National Council of Textile Organizations (NCTO), National Retail Federation (NRF), Retail Industry Leaders Association (RILA), U.S. Association of Importers of Textiles and Apparel (USA-ITA), U.S. Chamber of Commerce.


Det er ikke alltid så godt å si hva som er sant og ikke av det som kommer frem i media om Honduras. Men en ting er sikkert: Det kommer frem mange oppsiktsvekkende påstander i latinamerikansk presse som aldri blir gjengitt her.

En nyhetsmelding sier f.eks. at General Romeo Vásquez Velásquez, som organiserte operasjonen hvor Honduras’ folkevalgte president Manuel Zelaya ble kidnappet i sitt hjem og utvist fra landet, synes ha et lite pent rulleblad.

I februar 1993 skal han ha blitt arrestert og fengslet som følge av at han deltok i en internasjonal biltyveribande. I følge anklagene stjal man 200 luksusbiler og smuglet disse på tvers av landegrensene i Sentral-Amerika.

Det er journalisten Jean-Guy Allard som nå legger frem informasjonene. Han viser til at kuppmakeravisen El Heraldo skrev om arrestasjonen av Vásquez Velásquez i 1993, men synes å ha «glemt» denne informasjonen etter kuppet for tre uker siden.

I følge Allard er det tegn på at kontakter i rettsapparatet gjorde det mulig for generalen å sno seg unna prosessen mot ham.

En annen opplysning som går igjen i latinamerikansk presse er at Vásquez Velásquez studerte ved den beryktede School of the Americas, en skole hvor militære ble undervist i bl.a. torturmetoder og hvor man utdannet folk som senere ble kjente kuppmakere og diktatorer i Latin-Amerika.

Latinamerikanske medier har hatt flere andre oppsiktsvekkende saker om kuppet i Honduras de siste dagene:

– Datteren til eks-diktator i Chile, Augusto Pinochets har gått ut med offentlig støtte til kuppet i Honduras. Og mer interessant: Den tidligere nevnte kuppmakeravisen El Heraldo, en av de største i Honduras, fremstiller dette denne støtten som om den skulle være positiv, meritterende!

– Bolivias president Evo Morales har uttalt at han sitter på informasjoner som viser at sterke krefter i narkoverdenen var involvert i kuppet mot Manuel Zelaya. Sistnevnte var motstander av den amerikanskledede «Krigen mot narkotika», som kritikere mener bidrar til å presse opp prisene på en rekke rusmidler, og i så måte skaper snarere enn å eliminere markedet for illegal omsetning av narkotika. (Dette er så vidt jeg vet også synspunktet til flere venstrebevegelser bl.a. i Colombia).

– Venezuelas president Hugo Chávez har advart mot at et statskupp i Guatemala kan være nært forestående. Han er heller ikke den eneste som har bemerket at dersom kuppet i Honduras blir tolerert, vil det være som å gi klarsignal til en kuppbølge i regionen.

– Kupp-president Roberto Micheletti skal i 1985 ha foreslått å endre grunnloven for å sørge for at daværende president fikk sitte lengre. Påstanden om at Zelaya ville endre grunnloven for å sitte lengre (noe han har benektet gjentatte ganger) var en viktig del av begrunnelsen for det siste militærkuppet, som altså førte til at “Goriletti” ble innsatt som de facto president.

– Telesur og venezuelansk tv (VTV) sine reportere i Honduras har blitt arrestert og skal ha blitt sendt ut fra landet. De store avisene i Honduras støtter fortsatt kuppmakerne og flere opposisjonelle medier har enten fått sine redaksjoner fysisk stengt av militære. Jeg forstår det også slik at det er forbudt å publisere Zelayas synspunkter – hadde vært interessant om noen kan avkrefte/bekrefte dette.

– Fagforeningsleder som krevde gjeninnsettelse av Manuel Zelaya drept i følge den mexikanske avisen La Crónica de Hoy.

– Den venezuelansk-amerikansk juristen Eva Golinger, kjent bl.a. for å dokumentere USAs deltakelse i statskuppet i Venezuela i 2002, legger frem informasjon som tyder på at supermakten også var med å organisere kuppet i Honduras.

– Manuel Zelaya uttalte etter det mislykkede forsøket på tilbakereise til Honduras at han snart kommer til å dra tilbake til landet sitt uansett om han må gjøre det sjøveien eller landveien eller på annet vis dersom det er nødvendig. Forøvrig sier ulike anslag at alt fra noen tusener til 120.000 personer møtte opp ved flyplassen for å ta i mot ham da han sist forsøkte å lande. Dette trass i portforbudet, som skal ha ført til over 800 arrestasjoner, og som forresten er opphevet nå.

U.S. continues to train Honduran soldiers

Honduras Emergency Response Delegation Report

Standing vigil at the U.S.embassy

SOA Watch Accompanying Resistance in Honduras

Update from Tegucigalpa, SOA Watch 7 in Honduras!

Does the US back the Honduran coup?

Generals Who Led Military Coup Trained at the SOA

Resistance and Repression in Honduras

Obama’s First Coup D’etat

Honduras Coup – Videos









Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:


Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )


Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )


Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )


Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )


Kobler til %s

%d bloggere like this: