Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Den nye verdensorden

Posted by Fredsvenn den februar 17, 2009

nwo

nwo49_01

nwo49_04

nwo-2

nwo_tv1

nwoa2xisn

nwobushonfinancialcrisisdollar_wordle

nwo-davidrockefeller

nwoimages

nwol_e9be200e2ebda03f8ed904b12a027eba

nwo-resistance-black

nwoshopca3


Financial Crisis Reshapes World Order

Towards the NWO

Den israelske ambassadøren til Norge som gikk av før jul sa at samarbeidet mellom Israel og Norge har blitt styrket mens SV har sittet i regjering. Mens SV har sittet i regjering har også Norge økt antall soldater i Afghanistan og deltatt i USAs «krig mot terror». Da SV var i opposisjon, var støtten til Mordechai Vanunu klar – etter at SV kom i regjering har ingenting skjedd og Vanunu råtner fortsatt i husarrest. Med SV i regjering blir Hellfire-raketter fortsatt bygd med norske komponenter – og brukt av Israel mot palestinsk sivilbefolkning. På tross av et strengere handelsregime har Norges våpensalg økt som aldri før, og norske våpen blir solgt til USA og skipes derfra til Israel hvor de blant annet har blitt brukt mot Gaza. SV har på ingen måte skiftet Norges holdning overfor USA, NATO og Israel. Man bestilte blant annet jegerfly, Joint Strike Fighter, fra USA.

Det er nå tegn som tyder på at Obama legger dramatisk om kursen, blant annet ved å revurdere rakettskjoldplanene, engasjere seg i FN og delta i miljøforhandlinger. Men det militærindustrielle kompleks får sitt gjennom økt innenriks militarisering, overvåkning osv. og soldater settes inn i Afghanistan og mot Pakistan, og hva med Iran?

Senatet har nå vedtatt en lov som gir flere hundre millioner dollar til noen av USAs største selskaper. Boeing i Chicago kan få 200 millioner dollar i tillegg til dets multimilliard dollar Department of Homeland Security prosjekt kalt SBI Net, som går ut på å bygge et “virtuelt gjerde” langs den sørvestlige grensen. Northrop Grumman og Raytheon vil bli gitt millioner av dollar for å bygge et satellittsystem til å styre klimaendringer. 1 milliard dollar blir gitt til Homeland Security og Transportation Security Administration for å bygge og installere bagasjescreening utstyr, en forhandling som kan gi gevinst til noen få selskaper, inkludert L-3 Communications Holdings, General Electric og Reveal Imaging Technologies.

Statsminister Gordon Brown sa for få dager siden at finanskrisen ikke må være en unnskyldning for å trekke seg tilbake til proteksjonisme, men i stedet bli ansett for å være en fødselssmerte til en ny verdensorden. Men et hvert Babels tårn vil bli revet ned igjen. Mennesket går i motsatt retning enn naturen, mens naturen går fra sentralisering til desentralisering, noe som regnes gjennom tid, går mennesket fra desentralisering til sentralisering, noe som river bort alle tradisjoner og verdier for å bytte det ut med ensretting, 7-Eleven, store supermarkeder osv. Dette blir det selvsagt en del konflikt på grunn av.

Troen på en global kultur hvor alle skal leve hånd i hånd, reise rundt og nyte hverandres kulturer osv. er en farse. Det er i fasen mellom sentralt/desentralt at tingene eksisterer – i balansen. Det som bygges opp må en dag falle til grunns. Romerriket er et av mange gode eksempler. Hvem det er som definerer verdiene og holdningene, de materielle levevilkårene, er den ekte kampen. Mens noen vil ha en ny verdensorden styrt etter markedsliberalismens idealer er det andre som vil bygge det opp etter mønstre dannet i sitt eget hode. Mens det frie markedet vil bli styrt etter de rikes og de mest skånselsløse interesser kan det andre ideelle samfunnet innebære mer rettferd. Det er mellom disse to at samfunnet vårt eksisterer. Makten ligger hos dem som definerer.

Et kjent sitat fra Mikhail Aleksandrovitsj Bakunin, en russisk forfatter, revolusjonær og agitator, en av anarkismens forgrunnsfigurer, er ”Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet.”

Den tidligere statssekretær Henry Kissinger befant seg i følge WND befant seg på sist års møte i den super-hemmelige Bilderberg Group, en organisasjon av mektige internasjonale eliter, inkludert regjeringsledere, handelsfolk, akademikere og journalister som har møttes årlig siden 1954 og som arbeider for å fremme en ny verdensorden agenda og ideen om at nasjonal suverenitet er utgått og tilbakestrebende. Kissinger bestyrket oppfordringen fra Obama administrasjonen om å bruke den nåværende finanskrisen til å skape en ny verdensorden, men som han sa: ”Den økonomiske verden har blitt globalisert. Dets institusjoner har en global rekkevidde og er operert av maksimer som danner et selvregulert globalt marked.” Mens Bush var den aggressive er Obama den myke, ganske likt hvordan politiet holder på under forhør.

I Davos fortalte grunnleggeren av WEF Klaus Schwab at den økonomiske krisen er en ”transformasjonskrise” som skulle bli brukt til å skape en ny verdensorden. I følge Schwab: ”Dette er først og fremst en tillitskrise. For å gjenetablere tillitt må man etablere tegn som viser at verden etter krisen vil bli vesensforskjellig fra i dag. Vi må skape en ny verden og det er dette Davos 2009 vil handle om – om å tjene samfunnet.» En oppfordring om å bruke den økonomiske krisen som en panikk hvor regjeringer rundt om i verden kan nasjonalisere banker kommer fra WEF møtet i 2009. Den globale finanskrisen har ført til protester rundt om i Europa, ikke minst i Hellas og Island, hvor de nå har skiftet regjering.

Kolonialismen, britene og USA, slik som perserne og romerne forsøkte på før dem, for ikke å glemme Nimrod eller Sargon av Akkad, den første til å danne et multietnisk imperium, var med til å danne denne verdensoden. Spørsmålet er kun om den er bra for mennesket. I følge boken Hope of the Wicked skriver forfatteren Ted Flynn at dette er den største bedrageri i moderne historie, hvor private og statlige selskaper, institusjoner og regjeringer har gått sammen om å etablere en ny verdensorden. Spørsmålet var om det var uunngåelig tatt i betraktning de drifter som ligger i mennesket?

Mye tyder på at også denne, vår sivilisasjon som har ført til dannelsen av den nye verdensorden, samt de semittiske og indoeuropeiske språket og kulturene, jordbruket og plantene, husdyrene, sivilisasjonene, religionene og mye, mye mer kom fra Anatolia, som på gresk betydde der solen sto opp. Sivilisasjon har alltid blitt ansett som et uttrykk for solen, den store kunnskapsgiver, rettferdighetens og visdommens gud. Det var der Edens hage befant seg. Det var der vi gikk fra dyr til menneske, ikke kun i form av fysikk, men med tanke på ordets betydning i dag. Det menneskelige.

Frasen en ny verdensorden strekker seg minst tilbake til 1940 da forfatteren H.G. Wells brukte den som tittelen på en bok om en sosialistisk, samlet, verdensregjering. I følge Wells vil mange mennesker hate den nye verdensorden og dø mens de protesterer mot den. Man kan forestille seg hvordan landegrensene utgjør administrative enheter og regjeringene lokaladministrasjoner. Militær og politi smelter sammen. Alt må gå gjennom verdensregjeringen og dem som bryter med disse vedtak straffes deretter. Ikke som frigjørere eller krigere, men som kriminelle slik man i dag blir det etter en forbrytelse. NATO blir av mange nå sett på som en ordensmakt heller enn en militærallianse og USA tar ikke hensyn til Geneve om hvordan man skal behandle krigsfanger osv.

På toppen av det hele sitter enten et styrtrikt oligarki eller den globale stats byråkrater. De ulike landene blir tilpasset hverandre hva regler og lover, militær og økonomi angår. Frasen har også blitt forbundet med USAs presidenter, inkludert Woodrow Wilson, viss arbeide ved å etablere Folkeforbundet var en pioner i arbeidet og konseptet rundt en internasjonal regjering, og til den første president Bush, som brukte det i sin 1989 tale. George H. W. Bush brukte også uttrykket Uttrykket i en tale da han begrunnet Gulfkrigen i Den amerikanske kongressen 11. september 1991. I ett annet klipp fremgår det at Ronald Reagan gjorde mye positivt for den «nye verdensordning».

Noen tror at den nye verdensordning begynte tidig på 1900-tallet med Cecil Rhodes, som åpnet for en føderasjon mellom det Britiske imperiet og USA en føderal verdensregering (med engelsk som det offisielle språket). Ideen skulle lede til en verdensfred. Lionel Curtis hadde også tro på denne idéen, og han opprettet gruppen Rhodes-Milner Table Groups år 1909, som i sin tur skapte den britisk-baserte gruppen Royal Institute for International Affairs 1919 og det amerikanska Council on Foreign Relations 1920. Konseptet utveksles med Edward M. House, som stod nær president Woodrow Wilson, under dannelsen av Nasjonenes Forbund etter første verdenskrig.

Det haster med å få på plass nye regelverk i finanssektoren, advarer G7, som består av Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA, under sitt nylig avholdte møte i Roma hvor de har drøftet hvordan verdenssamfunnet skal få de økonomiske hjulene i sving igjen. Sammenslutningen advarer på det sterkeste mot proteksjonistiske tiltak. I en felles uttalelse tar G7-landene til orde for ”umiddelbare reformer” i det internasjonale finanssystemet. Foruten finansministrene deltok sentralbanksjefene i G7-landene på møtet, der også Russland var representert. I tiden framover vil G7-landene bestrebe seg for å få på plass rammeverket til en ny økonomisk verdensorden. ”Det høres kanskje en smule retorisk ut med en ny økonomisk verdenorden, men i realiteten er dette et mål vi bør jobbe mot, og nå har vi startet på en reise som er svært viktig, både teknisk sett og etisk sett,” sier Italias finansminister Giulio Tremonti.

Under valgkampen 2005 gikk en rekke organisasjoner på venstresiden sammen i 2005-alliansen om det daværende Attac-leder Steinar Alsos kalte «aktivistenes egen valgkamp». ”Vi har ikke råd til fire nye år med nyliberalisme i Norge,” het det den gangen. G7 legger i sin uttalelse vekt på at proteksjonistiske tiltak, det vil si tiltak hvor et land forsøker å sikre innenlands produksjon på bekostning av andre, må unngås. Også USAs finansminister Timothy Geithner understreker at alle land bør opprettholde frihandelen i nedgangstidene. Spørsmålet er om ikke den økonomiske krisen vi nå har vil lede frem til en ny verdensorden bygget på ytterligere privatisering og markedsliberalisme som først og fremst gavner de rikeste slik konspirasjonsteoretikere har spådd i en årrekke nå.

Alt dette vil passe med Naomi Kleins teori om sjokkdoktrine. Som Project for a New American Century (PNAC), en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet, skrev i dokumentet Rebuilding America’s Defenses fra september 2000 så trengte man ”en katastrofal og katalyserende hendelse, slik som et nytt Pear Harbor”, for å få frie tøyler til å sette sine infame og vanvittige planer ut i live. Hvis ikke ville transformasjonsprosessen, på tross av at den vil skape revolusjonær endring, komme til å ta lengre tid.

Karl Rove, som lenge var den nærmeste rådgiveren til Bush, sa nylig: ”Av og til sender historien ting til deg, og 9/11 kom til oss.” Bush oppfattet tragedien som en sjanse. Istedenfor å håndtere aksjonen til flykaprerne som en internasjonal forbrytelse – for det var den -, lanserte de en global krig mot ”terrorisme”. Gary Hart, medlem av Det utenrikspolitiske råd (CFR), refererte til denne talen den 12. september 2001, da han sa at Terrorangrepet 11. september 2001 kunne brukes for å innføre «Den nye verdensordning».

Samtidig som all etterretning rundt hva som egentlig hadde foregått 911 ble forsøkt dysset ned ble angrepet brukt som påskudd til krig mot land de lenge hadde hatt lyst til å angripe. Sammenbruddene av tvillingtårnene gir alle som ser på assosiasjoner om kontrollerte eksplosjoner, ikke et sammenbrudd på grunn av flystyrtene. Uansett hvordan det hele har seg så er den offisielle versjonen, det påskuddet makten brukte til å sette i gang den falske krigen mot terror, for lengst tilbakevist som nærmest blank løgn.

Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer filosofen Leo Strauss teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort. Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken.

Mange har ansett dette for å være en forhåndserklæring på angrepet den 911, Tvillingtårnene og Pentagon. Uansett dannet det grunnlaget for å få i stand det vi nå er på vei til å oppleve, dannelsen av en ny verdensorden. For som Bush sa så handlet ikke krigen hans kun om Afghanistan og Irak foruten å skape en helt ny verdensorden.

Det er dessverre ingenting som viser at menneskene har blitt bedre. Krigen i Irak er ubeskrivelig. Og verdensøkonomien har aldri vært mer urettferdig. Mind the Gap sies det, men aldri før har forskjellen mellom rik og fattig vært større enn nå og den øker dag for dag. Hundrevis av millioner av mennesker, dyr og planter vil dø på grunn av den måten vi lever. Og det ser ikke ut til at vi får bukt på problemet før vi går grundigere til verks. Vi gikk fra til biodiesel, noe som er bedre for miljøet, men som gjør at hundre millioner sultes.

Det hittil nærmest udiskutable overordnede mål i industrialiserte land er en ubegrenset vekst i materielt forbruk fremskaffet gjennom en ubegrenset økonomisk vekst. Det ble furore da George Bush for et par år siden rådet det amerikanske folk om å øke det personlige forbruket for på den måten å stimulere økonomien. I Norge har samtlige politikere tatt til orde for det samme, og da ikke minst SVs Kristin Halvorsen. Dette på tross av at private husholdninger i perioden 2005-08 i snitt brukte 365.100 kroner i året til forbruk, noe som er en oppgang på hele 13 prosent fra perioden 2002-04. Dette kommer frem av Forbruksundersøkelsen 2005-2007 fra SSB. Tallet er betydelig høyere enn prisveksten, som i perioden 2002-2007 har vært på 7,7 prosent. I osloområdet har forbruket vært desidert størst. Her brukte private husholdninger i snitt 411.500 kroner, noe som er 31 prosent mer enn husholdningene i Nord-Norge.

Etter statsministerens nyttårstale som handlet om at vi ikke kan la økonomisk usikkerhet føre til at vi reduserer innsatsen og ambisjonene i klimapolitikken hadde som hovedbudskap at vi må sørge for å holde hjulene i økonomien i gang gjennom fortsatt forbruksvekst. Det norske folk ble oppfordret til å oppføre seg som normalt for å unngå å forsterke de økonomiske problemene. Vi kan med andre ord konstatere at løfter om månelanding og karbonnøytralitet er erstattet av en generell oppfordring til det norske folk om å handle og forbruke som før. Overforbruk, grådighet og ensidig materielt fokus er jo nettopp det som har skapt klimaproblemene. Dette er også drivkreftene bak kollapsen i finansmarkedene. Mer av det samme vil med sikkerhet forsterke problemene. Det er på tide å stake ut en ny kurs.

Norges utslipp fortsetter å øke år for år, til tross for brave målsettinger om det motsatte. Norges klimagassutslipp ligger i dag 11 prosent over 1990-nivå. Regjeringen har forpliktet seg til å redusere utslippene til ni prosent under 1990-nivå innen utgangen av 2012. Det begynner å haste. Saken er den at ingen ønsker å rekke ved røttene til vårt kapitalistiske systems sykdom, vekstøkonomien (og selvsagt også den permanente krigsøkonomi osv.). Vi kan ikke i det uendelige holde på med å ekspandere og akkumulere, forbruke de få naturressursene vi har igjen på en stadig raskere og sløsende måte.

Jeg mener at løsningen både på klima- og finanskrisen ligger i å ta et oppgjør med overdrevet forbruksjag, grådighet og ensidig fokus på materielle verdier som har preget vårt samfunn altfor lenge. Finanskrisen må brukes til å dreie samfunnet og økonomien i en mer bærekraftig retning. Vi må ganske enkelt rydde i eget hus.

En skuffet Jonas Gahr Støre skrev ned sine tanker om de syv årene verdens ledere har brukt på å få i stand en ny WTO-avtale. ”Jeg ser rundt bordet av 35 ministerkolleger. Det er tirsdag kveld 29. juli 2008, vi er på niende døgnet i siste strekk av syv års forhandlinger om en ny verdensavtale for handel. Slitet synes på oss. Vi vet at vi ikke har lykkes. Sammen skal vi sette ord på at dette ble et nederlag. Jeg tenker på memoarene til USAs utenriksminister i årene etter annen verdenskrig, Dean Ascheson. Han kalte dem ”Present at the creation”, Tilstede ved tilblivelsen. Han hadde vært vitne til etableringen av en ny verdensorden med FN og nye internasjonale organisasjoner. Jeg spør meg om jeg nå har vært til stede ved sammenbruddet.”

Etter sammenbruddet i WTO-forhandlingene i Geneve sa EUs handelskommissær Peter Mandelson: ”Dette er et tilbakeskritt for det internasjonale handelssystemet som er større enn bare det å ha mistet noen handelsmuligheter. Vi har skuslet bort sjansen til å besegle en omformet verdensordens første globale pakt.”

I en kommentar i Aftenposten skrev Jonas Gahr Støre bl.a. ”Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden. Men samtidig bevitnet jeg fødselen av en ny. En verdensorden der alle verdens land er til stede og krever sin rett. Der det kreves en nærmest ubegrenset vilje til forhandlinger, kompromiss og bærekraftige løsninger. For bare noen få år siden avgjorde USA og EU slike strider. Når de samlet seg om en løsning, ble det gjerne slik. De dagene er talt. Rundt dette bordet kommer ingen rundt land som India og Brasil. Sammen taler de på vegne av rundt 100 utviklingsland. Sammen med meg sitter kolleger fra Kenya, Mauritius og Lesotho. De har makt til å påvirke. De har makt til å si nei, hvilket ett av dem gjorde tirsdag kveld.”

Rolf Jens Brunstad, professor ved Norges Handelshøyskole, sa bl.a. ”Det er riktig at den transatlantiske aksen ikke er like dominerende som før. Hvis man inntar et litt kynisk perspektiv minner dette om en situasjon der hannene i en dyreflokk skal etablere rangorden. Når den gamle oksen mister kontrollen, så tar det litt tid før man får etablert et nytt maktforhold.”

Mange av de tankene Wen Jiabao og Vladimir Putin lanserte på det nå avholdte WEF møtet i Davos har gjenklang i store deler av det politiske Europa. Men det er en viktig forskjell. Anklagene mot USA, og viljen til selv å kreve en plass i førersetet i en annen verdensorden enn den som er ledet av USA. Dette er en kritikk som bygde seg dramatisk opp under president George W. Bush. Shanghai-samarbeidet, gruppen som ledes av Kina og Russland, ble en prinsipiell kritiker av USAs alenegang under Bush. Kritikken hadde gjenklang i store deler av verden, og var lett å selge med Bush som president. Både Kinas statsminister Wen Jiabao og Russlands statsminister Vladimir Putin legger mye av skylda for den globale krise på USA. Men hvordan blir dette med Obama som sjef? Verken Kina eller Russland vil knuse kapitalismen, til det har den brakt altfor stor velstand til begge land. Putin legger også vekt på at man nå ikke må henfalle til proteksjonisme.

Men også andre maktsentre blir viktigere, slik som Bolivarian Alternative for the People of Our America (ALBA) i Latin Amerika, som inkluderer Kuba, Venezuela, Bolivia, Dominikanske republikk, Ekvador, Honduras og Nicaragua, og de såkalte BRIK landene, som er en samlebetegnelse på Brasil, Russland, India og Kina, som hver på sin måte utgjør opposisjon mot den nåværende verdensorden.

ALBA, en internasjonal samarbeidsorganisasjon basert på ideen om sosial, politisk og økonomisk integrasjon mellom landene i Latin Amerika og de karibbiske øyer, ble skapt på initiativ fra Venezuelas president Hugo Chávez i desember 2004 og er Chávez svar på USAs mislykte frihandelsavtale Free Trade Area of the Americas (FTAA) eller ALCA. Samarbeidet handler for en stor del om å bistå hverandres land med hjelp og å støtte hverandres sårbare sektorer. Innen rammen for ALBA finnes også handelsavtalen TCP som er svaret på USAs bilaterale frihandelsavtale TLC.

De latinamerikanske landene som inngår i det sosialistiske samarbeidsavtalen ALBA motsetter seg den neoliberale modellen for integrasjon og utvikling. ALBA er en annen form for integrering. Mens ALCA eller FTAA er et svar på den transnasjonale kapitalismes interesser og forsøker å få gjennomført total liberalisering innen handel, tjenester og investeringer setter ALBA fokus på kampen mot fattigdom og sosial utelukkelse og er er et uttrykk for interessene til det latinamerikanske folk.

ALBA landene forhandler nå om et nytt valutasamarbeide. ”Vi venter ikke med armene i kors på at IMF og Verdensbanken skal løse våre problemer”, sa Venezuelas president Hugo Chávez etter et avholdt ALBA møte hvor man diskuterte den internasjonale finanskrisen samt minske avhengigheten av USA-dollaren. Forslaget om et nytt valutasamarbeide kom fra Ekvadors president Rafael Correa som foruten et regionalt valutasystem har foreslått en felles latinamerikansk valutareserve som innledningsvis kan være elektronisk. Hugo Chávez oppfordret etter møtet latinamerikanske og de karibiske landene om å ikke søke lån i den interamerikanske utviklingsbanken IADB som har sitt sete i Washington, men i stedet skape en egen regionbank som alternativ til IADB.

BRIK, en allianse mellom Brasil, Russland, India og Kina, som ble signert i 2002, ble første gang benyttet i en artikkel publisert av investeringsbanken Goldman Sachs i 2003. I artikkelen ble det slått fast at økonomien i disse fire landene vokser raskt. Ifølge en rapport utgitt av Goldman Sachs, som setter fokus på økonomisk vekst, vil disse landenes del av verdensøkonomien gå fra 20 % i 2003 til mer enn 40 % i 2025. Deres betydning i verdensøkonomien vil øke fra dagens 10 % til 20 % innen 20 år. De baserer seg på olje og konsumergods, især biler, for å nå deres mål.

Med en befolkning på mer enn 180 millioner er Brasil verdens 18ende største økonomi og Russlands nest største handelspartner i den vestlige hemisfære. Venezuela og Sør Afrika er vedheng. Det blir diskutert hvorvidt Putin vil være interessert i at Sør-Korea, Tyrkia, Indonesia og Iran også tilslutter seg. Det ser ut til at Russland, etter å ha lidd et stort nederlag vedrørende Ukraina, langt fra legger seg flat, men heller vil lage et nytt, ambisiøst globalt prosjekt.

Zbigniew Brzezinskis bok «Det store sjakkspillet og de geostrategiske imperativer», publisert som «Den eneste supermakten» i Tyskland, har blitt kalt en mal for en ny verdenskrig. Kort sagt dreier det seg om at USA vil gjøre alt for å oppnå fullstendig hegemoni, noe som vil bli gjort gjennom å sette opp en egen global geopolitisk struktur som kan kontrollere og styre verdensutviklingen gjennom et mangfoldig spektrum av virkemidler. Boka er et av de strategiske dokumentene for den sittende administrasjonen i Washington, USA.

Disse økonomiene, bygget opp på olje og biler, vil på få år kunne konkurrere med både EU og USA, noe USA antagelig ikke kun vil finne seg i uten videre. Dermed er en ny Kald krig i oppstartsfasen, fra om med 11. september 2001, Tvillingtårnene. Slik USA opptrer i dag, med god støtte fra den globale kapitalismens fyrster, kan det raskt vise seg at et slikt nettverk, i samarbeid med lignende nettverk over hele kloden, kan vise seg å være unnværelig.

Både Syria og Iran blir truet med invasjon og Nord-Korea nærmest skryter over at de har klart å produsere atomvåpen slik at USA ikke skal ta for lett på dem. Dette i stil med flere av Pentagons framtidsvisjoner om klimakatastrofer og atomvåpenkriger. Man skulle ha trodd at Bush administrasjonen ikke kunne gå lenger enn til å erklære legitimitet til forebyggende krig, men han gikk et hakk lenger fram gjennom å gå fra krig mot terrorisme til opprettholdelsen av frihet, noe som er et såpass vidt begrep at det nærmest kan benyttes mot alle. I dag tar man det som en selvfølge at USA har rett til å bombe Pakistan.

Under det nylig avholdte toppmøtet i G20, Argentina, Australia, Brasil, Canada, Frankrike, Italia, India, Indonesia, Japan, Kina, Mexico, Russland, Saudi-Arabia, Storbritannia, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyrkia, Tyskland, USA og EU, som til sammen står for hele 90 prosent av verdens verdiskapning, i New York ble det ikke noe gjort gjennombrudd i arbeidet for et Bretton Woods II. Kommunikeet fra de 20 landene ga klar beskjed om at de store dominerende landene i verden slett ikke vil markedsøkonomien til livs, men støttet opp under markedsøkonomien, åpen handel og investeringer mellom landene.

”Det er gledelig at lederne for verdens største økonomier i Washington er enige om å lage nye og bedre reguleringer for verdensøkonomien,” sa imidlertid statsminister Jens Stoltenberg. Fornøyd var også Dagens Næringslivs lederskribent, som kalte det et suksessmøte og bl.a. skrev: ”Kommunikeet fra de 20 landene som i helgen møttes i USA, gir klar beskjed om at de store dominerende landene i verden slett ikke vil markedsøkonomien til livs”, en kommentar som må sees i lys av at mange, i kjølvannet av finanskrisens utbrudd, spådde at krisen vil medføre slutten på nyliberalismen og hevdet at finanskrisen er for markedsøkonomien det Murens fall i ’89 var for kommunismens fall.

Nationens kommentator Kari Gåsvatn kalte imidlertid utfallet av møtet for ”kosmetikk for verdens finanssystem” og nettverket Bretton Woods Project konstaterer i sin analyse at det ble vedtatt ”lite av substans.” Men finanskrisa er langt fra over og debatten om den internasjonale finansielle arkitektur vil ganske sikkert fortsette. Blant de som i dag ser behov for en ny finansarkitektur, særlig innenfor sivilsamfunnet, var det liten tro på at helgas G20-møte i New York skulle bidra og en lang rekke organisasjoner hadde sluttet seg til en felles uttalelse under tittelen: Nok! Aldri mer! ”

For å møte denne krisen, trenger vi reelle globale løsninger og samarbeid, formet av interessene til dem som rammes av den økonomiske krisen, ikke av finanseliten som har skapt den, og tjent seg rik på den,” skrev leder i Attac Norge, Emilie Ekeberg, i en kommentar i ukeavisa Ny Tid i forkant av toppmøtet i New York. I følge henne trenger vi ”ikke mer av samme medisin, men et helt nytt globalt økonomisk system, som setter mennesker og miljø før profitter og markedsstyre. Vi insisterer derfor på at en internasjonal konferanse må avholdes i FN-regi, med mandat til å revidere hele det internasjonale finansielle rammeverk, dets institusjoner og dets politikk.”

I forbindelse med møtet i New York krevde stadig mektigere utviklingsland større innflytelse over verdensøkonomien. Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva tok til orde for at G20 bør erstatte G7, Den afrikanske union (AU) krevde å bli rådspurt av G20-landene om reformene av verdens finanssystem (les mer) og Venezuelas president Hugo Chavez varslet at han ville innkalle til et alternativt toppmøte for de små landene i slutten av november. Hva finanskrisen og geopolitiske endringer vil føre til av endringer i den globale finansielle arkitektur i månedene og årene som kommer er fortsatt høyst usikkert, men G20 vil møtes på nytt i april, etter at Barack Obama har overtatt som president i USA.

Dagbladets Halvor Elvik tror det kan bli starten på en forandring: ”Statsminister Jens Stoltenberg sier at toppmøtet i Washington har lagt grunnlaget for et nytt syn på hvordan verdens finanser bør reguleres. Muligens, men i tilfelle ikke før på møtet i april der USA vil bli representert av Barack Obama. Det er i hvert fall starten på en forandring.”

Spørsmålet er bare om det vil bli et sammenbrudd eller grunnleggelsen av en ny verdensorden og om denne i realiteten vil bli så mye bedre enn den forrige. Den med organisasjoner som FN, NATO, IMF og Verdensbanken, kontra de organisasjonene ledet av Sovjet.

Imperiet

Geostrategiske imperativer i en ny kald krig

Sulten vokser med økonomien

Nye økonomiske modeller

Bretton Woods Project

Corporate Watch

Bilderberg

Third World Traveler

AK Press

Democratic Underground

Schnews

NWO – Truth

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: