Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!

Posted by Fredsvenn den januar 7, 2009

Massemønstring og fakkeltog for våpenhvile og fred. Alle som ønsker en fredelig løsning på konflikten i Sørvest Asia, og som vil vise sin støtte for krigens ofre, oppfordres til å slutte opp om en bred og tverrpolitisk fredsmobilisering førstkommende torsdag den 8. januar kl. 19:00 i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger.

genoi3_20051221120937

geno396px-they_shall_not_perish

geno95image006

geno20080209endgazasiege1382

genowe2bshall

genowanted

Dette er et historisk samarbeid mellom alle de store humanitære organisasjonene, idrettsnorge, kirkesamfunn, fagbevegelsen, organisasjoner og persjoner. «Dette er en samlet og bred markering med håp om våpenhvile, humanitær tilgang til krigsområdene, og en ikke-militær løsning på konflikten», sier de private initiativtagerne Maria Kielland Krag og Svein Tore Bergestuen. Slutt deg til initiativet ved å melde deg på gruppen, inviter dine venner og møt opp til fakkeltog i nærmeste storby.

Oppmøte:

Oslo – Youngstorget (toget går til rådhusplassen)

Tromsø – Tromsø domkirke

Bergen – Festplassen

Stavanger – Arneageren (foran Kulturhuset)

Trondheim – Sentrum

Blant organisasjonene som støtter og samarbeider om arrangementet er Røde Kors, Amnesty International Norge, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktningehjelpen, Redd Barna, CARE, Norges Idrettsforbund, Norges Fotballforbund, LO, Akademikerne, Unio, Utdanningsforbundet, YS, Norges Kristne Råd, Kirkens Bymisjon, Den norske helsingforskomité, Stiftelsen Menneskerettighetshuset, og mange flere.

Gruppen vokser stadig. Målet er jo å mobilisere så mange som mulig til torsdag. Det har vært mange spørsmål om fakkeltog andre steder. Gå sammen, bruk denne siden til å mobilisere spontane tog der du bor. Se over på alle lag, foreninger og organisasjoner som har sluttet seg til, ta kontakt med dem lokalt der du bor og spør om noen vil være med. Jo mer lys i Norge kl. 19:00 denne kvelden, jo bedre. Det vil bli delt ut gratis fakler ved oppmøte i Oslo, men husk at det kan fort komme mye folk og vi kan gå tom for fakler. Ta derfor gjerne med fakkel selv om du kan det.

Mer informasjon: http://www.facebook.com/group.php?gid=72561090184&ref=mf

De kristne i Irak


I forbindelse med krigen i Irak i 2003 ble det flere ganger fremhevet at Irak, også kjent som Mesopotamia, er sivilisasjonens vugge, for på tross av at sumererne var en del av den hurriske kulturhorisont, også kjent som den syro-mespotamiske kulturhorisont, så var det sumererne som først bygget de store byene og utviklet det første skrivespråket og som vi dermed kjenner best. Men alt er ikke som det burde være i Irak.

Etter noen hundre år med relativt fredelige forhold brøt helvete løs igjen i oktober 1829. Denne gangen var det kurderne som sto for en serie overfall på kristne assyriske landsbyer og samfunn. I disse overfallene ble ikke en gang kvinner og barn spart for å bli solgt som slaver, de ble myrdet på linje med den mannlige befolkningen. I 1842 begynte kurderne, som stammer fra et område langt lenger sør enn der hvor de nå krever å få tildelt land, et felttog hvis målsetting kort og godt var å utrydde assyrerne fra de fjellområdene de hadde søkt tilflukt i. Mange ble brent levende på bål som ble fyrt opp med Bibler og andre kristne skrifter. Tyrkerne, som på det tidspunkt hadde den formelle kontrollen med området tilbød ved flere anledninger assyrerne beskyttelse, på betingelse av at de leverte fra seg de våpen de måtte ha til selvforsvar. Knapt hadde assyrerne gitt fra seg sine våpen før de ble slaktet av tyrkerne, i stedet for av kurdere eller drusere.

I 1914 brøt første verdenskrig ut, og for Tyrkia som deltok på Tysklands side, var dette en mulighet for å utslette minoritetene for så å sitte igjen med deres territorier. I likhet med armenerne var assyrerne en kristen minoritet i Det ottomanske imperiet. De ble ikke i samme grad som armenerne sendt ut på dødsmarsjer, de ble i stedet massakrert der de bodde.  Da det ottomanske imperiet kollapset på slutten av første verdenskrig økte bare massakreringen av assyrere. I følge ”Timeline of Assyrian History” av Peter BetBasoo ble 75 % av assyrerne drept i løpet av første verdenskrig, primært tyrkere og kurdere.

Hver gang noen trekker frem tyrkernes folkemord på omkring 1.5 millioner kristne armenere i 1915 blir tyrkerne typisk rasende. Mens det i Tyskland er forbudt å fornekte nazistenes folkemord på jødene under annen verdenskrig er det i Tyrkia forbudt å erkjenne folkemord på armenerne. Det er imidlertid ikke bare armenerne som har blitt drept. Men når de blir minnet om sine historiske forbrytelser mot assyrerne reagerer imidlertid tyrkerne på samme måte som når det gjelder forbrytelsene mot armenerne, nemlig med fornektelse og raseri.

Armenerne fikk, på tross av at deres land, som kun er en brøkkdel av det historiske Armenia, blir isolert fra alle kanter, for så vidt til slutt sin frihet gjennom blod og tårer, men for assyrerne er det fortsatt ingen frihet, bare blod og tårer, nå i dagens Irak, og da ikke aller minst takket være at USA fjernet Saddam Hussein ved hjelp av sjiaene og deretter satte sunniene opp mot sjiaene for at disse ikke skulle ta kontrollen, noe som har ført til at de kristne er i ildlinjen fra begge kanter. Situasjonen for kristne har med andre ord forverret seg ettersom de før, hvis de ikke brøt med regimets politiske agenda, kunne leve i fred. Vestens splitt og hersk politikk har ikke kun gått ut over sjiaene og sunniene foruten de ulike minoritetene i Irak.

Det irakiske parliament fjernet en Artikkel 50, som reserverte seter ved provinsrådene for kristne og andre minoriteter og som dermed var essensiell for minoritetens rettigheter når det kommer til deltagelse i den politiske prosessen. “Med fjerningen av Artikkel 50 vil det såkalte demokratiske Irak flyttes tilbake til den konservative islamske staten som ikke lenger vil anerkjenne rettighetene til sine minoriteter, især de kristne”, advarte den assyriske skuespilleren Rosie Malek-Yonan, direktør og forfatter av The Crimson Field. “Gjenoppbyggingen av Irak kan ikke fortsette når rettighetene til landets minoriteter blir tatt fra dem.” Også FNs spesialutsending Staffan de Mistura kritiserer Iraks parliament for å fjerne artikkelen. Den 4. november 2008 ble derfor Artikkel 50 gjeninnført og det har nå blitt etablert 6 av 440 seter for religiøse minoriteter ved provinsrådene i Bagdad, Nineveh, Basra og Kurdistan, men dette tilsvarer kun halvparten av hva FN hadde foreslått. Younadim Kanna fra Assyrian Democratic Movement og en av to kristne i parlamentet kalte det hele veldig skuffende og sa at “Deres søte taler til oss ble ubrukelige. Vi tenkte at de ville kompensere for hva som ble gjort mot oss av tidligere politiske enheter.” Den gang ei.

Den 26. februar 2007 skrev Patrick Cockburn at Iraks minoriteter, hvor av noen av dem var de eldste samfunnene i verden, var ved å bli drevet fra landet av en voldsbølge rettet mot dem ettersom de blir identifisert med okkuupasjon og lette mål for kidnappere og dlødsskvadroner. I følge en rapport fra Minority Rights Group International kalt Assimilation, Exodus, Eradication: Iraq’s minority communities since 2003 skrevet av Preti Taneja fant det sted ”et enormt eksodus.” Halvparten av minoritetssamfunnene i Irak, som hadde utgjort 10 % av den totale befolkningen, hadde enten blitt drept eller flyktet. Mens assyrerne kun utgjorde 5 % av den totale befolkningen i Irak før krigen utgjorde de hele 40 % av flyktningene som ankom til Syria, Jordan, Libanon og Tyrkia. Omkring halvparten av de kristne som var i Irak før invasjonen har måttet flykte ut av landet, og det tatt med i beregningen at mange hadde flyktet før på grunn av både religiøs og politisk forfølgelse og undertrykking, ikke kun av stat og regjering foruten også fra muslimske sekter, grupper og enkeltpersoner. Når valget består mellom å risikere døden eller å flykte så er det mange som velger det sistnevnte.

Den bipartisanske US Commission on International Religious Freedom hevder at religiøse minoritetsgrupper i Irak står overfor “pågående lidelser” og oppfordrer den amerikanske regjeringen til å gå til aksjon for å få endret situasjonen. I en rapport publisert den 2. mai hvor den listet opp 11 land man var spesielt bekymrede for, land viss regjeringer har tillatt eller deltatt i brudd på rettigheter vedrørende religions- og trosfrihet. På tross av at kommisjonen ikke listet opp Irak som et av de 11 landene ble det sagt at man “forblir seriøst bekymret over forholdene vedrørende den religiøse friheten i Irak. Kommisjonen, som inkluderte Irak på sin 2007 watchliste, ettersom den følte at naturen og utstrekningen av bruddene mot den religiøse friheten ikke kun var alvorlige, men tolerert av regjeringen og, i noen tilfeller, begått av styrker innen regjeringen, annonserte at dets medlemmer ville besøke landet senere i mai og utstede en rapport og anbefalinger. Sekterisk vold, tvetydig legalt forsvar for religiøs frihet og andre faktorer har bidratt til en forverret situasjon for kristne og andre religiøse minoriteter.

I følge en nylig rapport fra den 16. desember 2008 kalt Iraq: USCIRF Recommends Designating Iraq as Country of Particular Concern, Calls for Ensuring Free and Fair Elections, Focusing on Plight of Most Vulnerable Religious Minorities publisert av en bipartisan religionsfrihetswatchdoggruppe kalt United States Commission on International Religious Freedom som er pekt ut av den amerikanske Kongress og president er Irak en av de farligste steder i verden for religiøse minoriteter. Iraks regjering blir her beskyldt for å tolerere begrensning og hindring av religionsfrihet og panelet forespør om ikke Irak kan bli erklært som et Country of Particular Concern CPC), en status som vil fremme et robust polisk svar. USA har med andre ord brukt enormt mange penger på en krig som tydeligvis kun har skadet, inkludert de kristne. Men spørsmålet er om de er villige til å hjelpe de kristne

En slik betegnelse kan i teorien lede til sanksjoner, men det er mer trolig at USAs regjering, hvis den aksepterer anbefalingene, ville bruke diplomatiske kanaler eller legge press på den irakiske regjeringen, men tatt i betraktning av at USA i beste fall kan seees på som medskyldige i den forverrede situasjonen for Iraks minoriteter så er det mer sannsynlig at USA, som har blitt påvist ikke å ha oppriktige interesser, vil presse Irak til å godta ytterligere imperalistiske forhordninger, noe som vil øke hatet mot minoritetene ytterligere.

Rapporten kommer etter at flere dårlige nyheter har kommet fra den nordlige byen Mosul, som inkluderer en større kristnen befolkning. I oktober flyktet 13.000 kristne fra Mosul og dets omkringliggende områder. Byens kristne ærkebishop ble kidnappet og myrdet i 2008. Den amerikanske militærkommando har anklaget sunni islamist militante for volden, antagelig noen av de samme som dem USA støtter, både økonomisk og forsyningsmessig, for ikke å glemme trening, i sin kamp mot sjiaene maktposisjon. Det har vært tvungne konversjoner, kidnappinger for løsepenger og mord. Økning av angrep på irakiske kristne har blitt utført av kurdiske grupper som har fryktet at minoritetsrepresentasjon kunne forhindre anerkjennelsen av Kurdistans befolkning som kurdere.

Den irakiske statsminister Nuri al-Maliki har møttes med de kristne lederne i Irak og lovet dem regjeringens forsvar, men FN har erklært at de ennå er bekymret for den målrettede drepingen av minoriteter. Kommisjonen har oppfordret den amerikanske regjeringen om å tillate medlemmer av de religiøse minoritetene i Irak å søke direkte til USA om asyl fremfor gjennom FN, samt å utpeke en spesialutsending for menneskerettigheter i Irak.

Problemet i Irak er de samme konstitusjenelle betingelsene som i Afghanistan. Da det ble ført sak mot Abdul Rahman i 2006 for å ha konvertert fra Islam til kristendom og han ble dømt til døden var verden overasket ettersom Afghanistans konstitusjon garanterer religionsfrihet. Saken er at landet i tillegg til konstitusjonen har erklært at ingen lov kan gå i mot Islam og det var dette som Rahman ble dømt etter. Den irakiske konstitusjon inkluderer en lignende garanti for religionsfrihet, men har også en klausul som ligner den som blir funnet i den afghanske konstitusjonen. Artikkel 2 i den irakiske konstitusjon erklærer at “Ingen lov som motsier den etablerte bestemmelser i Islam kan bli etablert.” I tillegg erklærer Artikkel 89 at den irakiske føderale høyesterett vil inkludere eksperter i islamsk rettsvitenskap, noe som betyr at klausulen blir støttet av et rettssystem med folk ansatt for å tolke islamsk lov. Man har med andre ord en garanti om religionsfrihet, men samtidig stipuleringen om at ingen lov kan gå i mot læren i Islam, noe som er en motsetning.

Religionsfrihet avhenger av å ha tre ting: Et samfunn som verdsetter religionsfrihet og religiøs ulikhet; deretter, en utvetydig juridisk provisjon for religionsfrihet; og til slutt en regjeringspolitikk som aggressivt bevokter religionsfriheten. Alle disse tre tingene er under angrep i dagens Irak.

I følge Dr. Carl Moeller, president av Open Doors USA: “Mens det er sant at det har vært noe reduksjon av vold i Irak er forholdene for de kristne ennå enormt desperat.” Da han besøkte Irak i 2008 så han tusener av kristne som levde i make-shift landsbyer i landområder langt fra deres hjem i Bagdad og Mosul. Nedgangen i vold i Irak blir delvis forklart ut fra at det ikke er noen tilbake å angripe ettersom dominerende grupper har tatt kontrolo over de ulike regionene og tvunget andre faksjoner, inkludert kristne, til å forlate. “Men dessverre er det ingen som forsvarer de kristne samfunnene i noen del av Irak,” sier Moeller.

Kristne har blitt angrepet siden 2003 som en del av volden som har spredd seg i Irak, hvor av den verste har vært i regioner med ulike etniske og religiøse grupper slik som Bagdad og Mosul hvor majoriteten av Iraks kristne lever. Før invasjonen i 2003 var det 1.4 millioner assyrere. Nå er det mindre enn en halv million. Før 2003 invasjonen levde 60.000 mandeere i Irak, en gruppe som fulgte Johannes døperen og som dermed utgjør en av verdens eldste religioner, nå er det kun 5000 tilbake av dem, noe som vil si at hele 90 % har forlatt landet eller blitt drept. De lever i små grupper spredd utover landet og mangler det forsvar en stammestruktur kan gi, samtidig som de er passifister. Resultat er at de er lette mål å angripe for de voldelige muslimske ekstremistgruppene som ser på dem som troløse hedninger.

Fra konflikt til forsoning


Dette er ingen konflikt mellom muslimer og kristne, og heller ikke mellom muslimer, kristne og jøder. Dette er ikke noen god tid for antisemittisme eller dobbeltstandard. Dette er ingen tid for diskriminering, marginalisering eller annen forskjellsbehandling. Antisemittisme handler om å kritisere Israel, men la andre, som gjør de samme tingene, gjøre det samme. Kritiserer vi israel er det ikke på grunn av at israelittene er jøder, men på grunn av at de begår urett mot andre. Kritiserer vi Israel skal vi også kritisere andre, der i blant oss selv. Norge kan boikotte Israel, men dette er kun for å tilfredstille den norske befolkningen viss ikke vi krever at Norge endrer sin politikk når det kommer til annen urett som skjer. Vi vil jo ikke kaste stein i glasshus, for det er jo ikke akkurat så smart.

Mens de kommersielle mediene skriver om hva som skjer i Gaza, som jo er viktig, men som skiller seg sterkt fra medienes dekning av situsjonen i Irak, som i etterkant av 2003 invasjonen har innført sharia og hvor de etniske utrenskningene ser util å kunne utslette de kristne minoritetene, den kristneurbefolkningen i regionen som har blitt halvert de siste 5 årene, som om ikke tiden før invasjonen var ille nok, fortier de de kristnes situasjon i Irak. Tenk dere om den palestinske befolkningen hadde blitt halvert på 5 år, da hadde nok Israel fått høre det. Men desverre er det mange folk, også på den tradisjonelle venstresiden, som velger å ikke se men later som de er døve, stumme og blinde. Saken er kun den at man ikke kan velge bort realitetens brutalitet. Det som er ved å skje er en av verdenshistoriens største tragedier.

Saken er at de kristne er fanget mellom barken og veden og at det ikke er noen som støtter dem, verken muslimene i Sørvest Asia eller Vesten. Irak, ikke minst de kristne minoritetens land og sivilisasjon, blir frarøvet sine kulturskatter, sin sivilisasjon, samt sitt etniske og religiøse mangfold, der i blant alle de kristne, uten at de kristne på noen som helst måte reagerer.

Det er de radikale og venstresiden som presser frem anerkjennelse av folkemordet mot armenerne og assyrere ikke som man kanskje skulle tro høyresiden og de kristenkonservative. Krigen mot Irak har gjort lite annet enn å ytterligere skade de kristne der og det samme kan man si om Muhammed karikaturene og lignende påfunn som har til formål å svartemale Islam. Jeg kaller det bomerangeffekten. Vesten kaster den og muslimene, som plyndrer, voldtar og dreper kristne, er bomerangen på vei tilbake.

Men dette skyldes ikke kun såkalte muslimske folkeferd foruten det kristne Vesten, og da ikke kun på grunn av at man som under folkemordet i 1915 unnlater å gjøre noe, men fremprovoserer bevisst angrep mot den kristne befolkningen, som ikke aller minst må bære ansvaret for det såkalte kristne vestens handlinger på tross av at de ikke støtter Vestens politikk. De kristne står med andre ord klemt mellom ”muslimene” og de ”kristne”. Dessverre, for det er smertelig å si det, så bør Vesten raskest mulig komme seg ut av Irak – Det er ingen som ønsker dem der – heller ikke de kristne som føler seg forrått.

Det er alt for mange som kritiserer Israel, USA og Norge, men som velger ikke å fokusere på de kristnes situasjon i Irak og andre områder, men dette er ikke til palestinernes fordel for det gir Israel og alle dem som misliker muslimene et enormt godt våpen. For det den andre ikke gjør, det trenger ikke en selv å gjøre. Det å ignorere ødelegger all diskurs og fremmer generalisering og hat. Hva som skjer med den ene part vil også skje den andre. Begge parter har det med andre ord best viss det hersker fred. Dialog må finne sted og respekt og kjærlighet innta ignorantens og hatets plass. Klarer vi dette vil det ikke ta tid før israelittene og palestinerne tar hverandre i hendene og starter det forsoningsarbeidet som skulle ha begynt for lenge siden. Om det skal være en stat, to stater eller ingen stater får fremtiden avgjøre.

Verden er ikke delt mellom regioner og religioner, slik at Israel er jødisk, Europa kristent og Sørvest Asia muslimsk. Virkeligheten er langt mer komplisert enn som så. Jerusalem, Arisalem, Guds hovedstad, er delt i fire kvarterer; muslimsk, kristent, jødisk og armensk. Sørvest Asia står høyt hos Gud og lidelse i denne regionen, som med andre regioner, smerter Gud. Sørvest Asia er rik på historie, kultur og sivilisasjon. Jerusalem, som skulle være gledens hovedstad, har blitt offer for en drakamp mellom de ulike abrahamiske religioner som alle utgår fra samme kjerne. En kamp som gjør lite annet enn skade. Tiden har kommet for at vi på nytt samles og heller bygger opp enn å rive ned. Sørvest Asia må på nytt stråle i sin fargeprakt for på den andre siden av regnbuen ligger en enorm rik skatt. Lenge leve UTU, Shamash den store, rettferdighetens og visdommens gud, som skal vise vei for oss alle.

2 kommentar to “Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!”

  1. […] Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia! […]

  2. […] Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia! […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: