Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Fred – ikke krig – i Afghanistan

Posted by Fredsvenn den januar 2, 2009

photos_afghanistan

Mor og barn, tatt av Alexandra Fazzina – Nominert av Time som en av de 10 beste fotoene i 2008. Siamoy, en afghansk kvinne fra det fjerne Badakhshan provinsen, mater hennes en måneds gamle barn. Den fjerne fjellregion har den høyeste morskapsdødelighetsrate i verden.

Badakhshan, en region som består av deler av nordøstre Afghanistan og sørøstre deler av Tadsjikistan, var tidlig et viktig handelssenter. Lapis lazuli ble eksklusivt utvunnet derfra og eksportert til de store sivilisasjonene i Sørvest Asia, Iran og India fra 4500 f.vt. Den har blitt funnet på steder som Mehrgarh, Kaukasus, Sumer, det predynastiske Egypt og Mauritania.

Lapis armenus, armensk stein, er så identisk til lapis lazuli at det ofte ikke har blitt skilt mellom dem. Badakhshan, som fungerte som et geo-økonomisk senter mellom øst og vest, var en viktig region da Silkeveien passerte igjennom.

Badakshan konstituerer en egen etnolingvistisk og religiøst samfunn. De er etniske tajiker som delvis stammer fra iranerne som befolket området rundt 1000 f.vt. I Afghanistan er det nåværende språket persisk. Pamir språkene talt i Tajikistan og deler av Afghanistan tilhører den østiranske bransjen. Lingva franka i regionen er persisk. Hovedreligionen er sunni Islam blant de persisk-talende i Afghanistan, mens pamiri-talerne i Tajikistan og det østlige Afghanistan er Ismaili muslimer. Menneskene i regionen har en rik kulturell bakgrunn og bemerket for dets bevaring av gamle former for musikk, poesi og dans som har forsvunnet i mange andre deler av Sentral Asia. Badakhshanerne er stolte tajikere uansett om de kommer fra Afghanistan eller fra den andre siden av den tajikiske grensen.

Wakhan korridoren, som ble skapt som en buffersone for å sikre at det britiske imperiet og det russiske imperiet ikke hadde samme grense i Sentral Asia, som vil si at det kom til fordi britene ønsket å stanse russisk innflytelse sørover, utgjør en del av i Afghanistan. Som med den omstridte Durand linjen, oppkalt etter Sir Mortimer Durand, utenrikssekretæren i den britisk-indiske regjeringen og som markerer grensen mellom Afghanistan og Britisk India (nå North-West Frontier Province (N.W.F.P.), Federally Administered Tribal Areas (F.A.T.A.) og Balochistan provinsene i Pakistan), kom den til som en del av det store spillet, en term brukt for den geostrategiske kampen mellom det britiske imperiet og Russland om makten i Sentral Asia. Også det osmanske riket, inkludert drapet på armenerne, ble splittet i følge det store spillet. Ved Wakhan korridorens østlige slutt er grensen mellom Afghanistan og Kina. Mens Tajikistan ligger i nord og Pakistan i sør, ligger Afghanistan i vest og Kina i øst.

Durand linjen, som kom til i etterkant av to britiske kriger mot afghanerne, splitter pashtunerne i to, hvor av noen befinner seg i Afghanistan, mens andre befinner seg i Pakistan. Pashto, også kjent som afghansk og klassifisert i den sørøstlige iranske grenen av de indoeuropeiske språkene, er språket snakket av etniske afghanere ellers kjent som pashtuer som bor i Afghanistan og de vestlige provinsene av Pakistan hvor de utgjør rundt 20 prosent av befolkningen.

Wakhan befinner seg i det nordøstlige Afghanistan, som er forbundet med Kina gjennom en lang tynn stripe, som separerer Gorno-Badakhshan regionen i Tajikistan fra Nord-Vest grenseprovinsen og de nordlige områdene i Pakistan. Den inkluderer kildeelvene til Amu Darya (Oxus) elva og var en gammel korridor for reisende fra Tarim bekkenet til Badekshan.

Det vestlige Wakhan ble erobret rundt 100 e.vt. av Kujula Kadphises (30-80 e.vt.), en kushan prins som samlet Yuezhi konføderasjonen under 100 e.vt., og dermed ble den første kushanske keiser. Det utgjorde et av de fem xihou eller prinsedømmer som formet kjernen i det opprinnelige kushanske kongedømmet.

Vakhan er sparsomt befolket. Flesteparten av dets innbyggere taler Wakhi eller Vakhi språk, en sub-bransje av sørøstlig iransk, pamir språkene, en gruppe som inkluderer shughni, sarikoli, yazgulyam, munji, sanglechi-ishkashmi, wakhi og yidgha, og tilhører til den etniske gruppen kjent som Vakhi eller Wakhi. Folket holder også til i de omkringliggende områdene slik som i Tajikistan, Pakistan og Xinjiang i Kina. Religionen er Nizari Ismaili shia Islam, de var etterfølgere av Aga Khan og Aga Khan Foundation er den største NGOen i området.

Pamiriene hevder å ha en separat identitet fra den til tajikene. De deler nær lingvistiske, kulturelle og religiøse bånd med folket i Badakhshan i Afghanistan, sarikoli talerne i Taxkorgan Tajik Autonomous County i Xinjiang i Kina og Wakhi talerne i Afghanistan. På pamiri språket refererer de til seg selv som Badakhshani eller Badakhshoni, en referanse til denn historiske Badakhshan regionen hvor de lever. Det bulgarske språket talt av forfedrene til dagens bulgarere, på tross av at folkene i Bulgaria for det meste stammer fra områdets urbefolkning, blir antatt å ha vært et pamir språk, selv om det er vanligst åklassifisere det som tyrkisk. Etter at bulgarerne migrerte til Balkan på 700-tallet gikk de sammen med dem som talte slavisk og adopterte deres sørslaviske språk, som senere ble til bulgarsk.

Yuezhiene eller rouzhiene var et gammelt sentralasiatisk folk, trolig indoeuropeere, trolig det samme som eller nært forbundet med tokarierne, som holdt til i det østlige Tarim bekkenet, i hva som i dag er Xinjiang og det vestlige Gansu, i Kina, før de migrerte til Transoxiana, Baktria og deretter det nordlige Sør Asia, hvor de dannet Kushan imperiet, et imperium som hadde diplomatiske kontakter med Roma, Persia og Kina, og som i flere århundrer var senteret for forholdet mellom øst og vest. Tokarisk er et av de eldste indoeuropeiske språkene, før for eksempel indoarisk og indoiransk. Tokarerne var i nært slektskap med armenerne, som trolig, ettersom anatolisk utgjør den første utbryteren fra den indoeuropeiske språkstammen, talte det første indoeuropeiske språket. Tokarerne, kjente som de er for å ha utvunnet ulike typer metaller, kan også ha vært dem som reiste til Badakshan for der å utvinne lapis lazuli.

Afanasevo kulturen (3500-2500 f.vt.), som befant seg i det sørlige Sibir, men også i det vestlige Mongolia, det nordlige Xinjiang og det østlige og sentrale Kasakhstan, med forbindelser eller utstrekninger i Tajikistan og Aral området, var en ekstrem utløper av den indoeuropeiske kulturen og den tidligste representanten for tokarerne, Bibelens Togarma. Gravene deres ligner på lenger i vest i Yamna kulturen, Sredny Stog kulturen, Katakombe kulturen og Poltavka kulturen, hvor av alle er indoeuropeiske. Dets forhold til den senere, vesterligere Andronovo kulturen, som man antar skapte to migrasjonsbølger, hvor av den første besto av indoariere og den andre av indoiranere, er vanskeligere å karakterisere. Armensk språk, som stammer fra Kura Araxes kulturen i transkaukasus regionen eller fra det nordlige Kaukasus, sies å utgjøre leddet mellom de paleobalkanske språkene, der i blant gresk, og sanskrit/Avestan, språkene som utviklet seg til å bli indoarisk og indoiransk.

Sanskrit litteratur refererer til tokarerne som Tushara. Derfra kan man utlede Teshub, den hurriske guden, som på lik linje med guder som Mitra – Mitanni – Media og Indra – India, for himmel og storm. Den hellige oksen vanlig i Anatolia var hans signaturdyr og han ble representert via hans hornete krone eller via hans gangere Seri og Hurri, som dro hans vogn eller bar ham på ryggen. I følge den hurriske myten vedrørende Teshubs opprinnelse ble han til da guden Kumarbi, Bibelens Gomer, bet av og svelget hans fars, Anus, også kjent som Javhes, genitalier, et vanlig tema i alle de religioner som kom til å spre seg fra Anatolia. Togarmah, som sies å være stamfar til folk i Kaukasus, og da ikke aller minst georgiere og armenere, samt oghur tyrkerne, som blant annet vil si khazarene, avarene, bulgarerne, hunerne og chuvasherne, som med andre ord vil si tyrkiske folkegrupper som reiste vestover, var den tredje sønnen til Gomer, som kan sidestilles med cimmererne, og sønnesønn av Javhe, bror til Ashkenaz, som vil si indoiranerne, og Riphat, som trolig var et folk i Lilleasia, men som også kan ha stått for Rajput, som var  indo-ariernes krigeradel. Anu betyr himmel eller gud, og han tilsvarer Javhe.

afghanwikimap

afghan85184846_a28bf4064b

afghandsc01484_m

afghanmapa_afg

afghantocharian-1-copy

afghanmummy10

Great Game

First Anglo-Afghan War

European influence in Afghanistan

Afghanistan Wakhan

Tusharas

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: