Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

USAs nye treningsmanual – ”stabilitetsoperasjoner”

Posted by Fredsvenn den desember 28, 2008

Covert US operations in Iran – Another George Bush war?

Real News Debate: Why is the US threatening Iran?

Pepe Escobar: Can the US accept Iran as a regional Power

Noam Chomsky on U.S. policy towards Iran

U.S. campaign to isolate Iran backfires

Video results for Full Spectrum dominance

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller Verdens handelssenter, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt Full Spectrum Dominance på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

Frasen krigen mot terrorisme har blitt brukt for å legitimere en rekke aksjoner fra ulike land. Israel har det blitt brukt for å rettferdiggjøre bombing av boligbebyggelse i Gaza. I Russland har det blitt brukt for å legitimere undertrykkelse, ja nærmest forfølgelse, av tsjetjenere. I Canada har man benyttet seg av den for å rettferdiggjøre undertrykkelse av sivile rettigheter. I USA har den spesifikt blitt brukt for å referere til global intervensjonisme. Med krigen mot terrorisme som påskudd vedtok den amerikanske kongressen tidlig i 2002 å øke bevilgningene til militæret med 48 milliarder dollar. Bare økningen beløp seg til mer enn hva noe annet land, unntatt Russland, brukte på militæret totalt sett. Med samme påskudd opprettet USA en serie nye militærbaser i Sentral-Asia.

Samtidig har Tyskland og Japan fjernet de selvpålagte restriksjonene som etter andre verdenskrig har umuliggjort deres militære deltakelse utenfor landenes grenser. Nå som denne proppen er fjernet, var det all grunn til å vente at statene ville øke militærbudsjettene til et nivå som samsvarte bedre med deres internasjonale økonomiske tyngde. Både Tyskland og Japan var underlagt langvarig, internasjonal oppmerksomhet etter Andre verdenskrig, men gikk bort fra dette for igjen å spille større roller innen globalt militært samarbeide.

I Japans tilfelle var reformene, som skulle gjelde fra april 2005 til mars 2009, de første på ni år og kun en dag etter at Japan hadde gjort det klart at de ville beholde sine tropper i Irak for ennå et år, tok på nytt opp Japans konstitusjonelle forpliktelse om aldri å true andre nasjoner. Men samtidig ble restriksjonene mildere, slik at Japan kunne samarbeide med USA på en rekke områder, blant annen innen rakettforsvar. Japan vil fortsatt huse amerikanske hangarskip, en avtale som USA har annonsert for først gang vil bli utført av et atomhangarskip i 2008. Et sofistikert radar system kalt X-Band skal også bygges i Japan. Det vil bli et felles direkteoverført etterretningssystem, mer felles planlegging, trening av luft og landstyrker og bedre amerikansk tilgang til Japanske hjelpemidler, især under krise.

Irak er det første militære oppdraget for Japan siden 1945. USA ønsker nå at Japan skal spille en større rolle innen fredsbevarende styrker. I følge Donald Rumsfeld, har Japan bygget opp verdens nest største økonomi, den største er USA, og skulle spille en rolle i å forsvare det internasjonale systemet som forsvarer økonomien. Avtalen mellom USA og Japan , som blant annet har betydd en redusering av antall amerikanske marinesoldater på Okinawa, vil transformere forholdet mellom USA og Japan til en allianse i årene som kommer. Blant annet vil det amerikanske militæres hovedkvarter for asiatiske opperasjoner, kjent som I Corps, nå bli flyttet fra USA til Japan, hvor det vil dele base med det japanske kommandosenter.

I følge den amerikanske administrasjon er dette den største endringen i det amerikansk-Japanske forsvarsforhold siden USA ga Okinawa til Japansk kontroll i 1972. De mener dette er et mer likestilt allianse, og at fleksibiliteten adresserer aktuelle bekymringer, som terrorisme. Både Nord-Korea, som er med i ondskapens akse og som blir sett på som en regional trussel, samt Kina, som for tiden ruster seg opp militært, blir sett på som trusler.

Også Norge flyttet utenrikspolitiske grenser i ly av krigen mot terrorismen: For første gang etter andre verdenskrig deltok norske bakkesoldater aktivt i krig. De deltok verken i FN- eller i NATO-regi. De sto direkte under amerikansk kommando. Hvor dypt det norske etablissementets lojalitet til USA stakk, avslørte utenriksministeren Jan Petersen. På spørsmål fra Dagbladet svarte han at «Regjeringen støtter bombingen i Afghanistan, uansett hvor sterk motstanden er i befolkningen». I tillegg innføres nye terrorlover og rettigheter innskrenkes. Norske fly dreper mennesker i Afghanistan. Og Norge tjener penger på krig. I fjor tjente Norge 300 millioner kr på å selge våpen til USA, nesten en firedobling fra året før. Seks milliarder norske pensjonskroner er investert i våpenprodusenter. Andre krigsprofitører som tjener blodpenger på krig er bl.a. Kværner, Stena Line/DFDS og Maersk.

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller World Trade Center, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Før 1989 forklarte Vestens ledere at trusselen om atomkrig skyldtes fienden i øst, Sovjetunionen. Etter at muren brøt sammen forklarte den amerikanske presidentrådgiveren Francis Fukuyama at historien var slutt. Slutten på den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjet representerte overgangen til en ny og harmonisk tid, en tid med slutten på krig, og som han la til, slutten på klassekrig. Det er lett å se at Fukuyama tok feil. Krigen mot terrorismen var slutten for ”slutten på historien.” I dag blir vi forklart at usikkerheten for kloden skyldes terrorister, bandittstater og onde akser. Dette er like lite sant som at krigen mot terrorismen bare handler om terrorister.

Både Gingrich, tidligere taler ved Representantenes hus i den amerikanske administrasjon, medlem i Council on Foreign Relations (CFR) og med bånd til Manhattan Institute for Policy Research (MIPR) og til American Enterprise Institute (AEI), og R. James Woolsey, tidligere CIA direktør, nå i Rumsfelds sikkerhetsråd sammen med Richard Perle, taler for en bred krig mot islam, noe Woolsey kaller for Den Fjerde Verdenskrig i artikler nylig vist på Foundation for the Defense of Democracies (FDD) sin webside.

Begge sitter i rådet i FDD, sammen med DLC Braziles, som sørget for Lieberman-McCain politiske ekteskap. Direktørene for FDD, Steve Forbes, er redaktør for Forbes magasinet og tidligere president forkandidat for det republikanske parti; samt tidligere Kongressmedlem Bob Dole, visepresident deltager Jack Kemp og Jeane Kirkpatrick, Reagan administrasjonens FN ambassadør og skaper av Sosial Demokratene i USA. Det er med andre ord en høyreradikal gruppe bestående av kristne sionister, imperialister, og neokonservative og ble skapt rett etter 9/11 for å styrke krigen mot terrorisme.

Terroristene skal omringes av spioner, overløpere må kjøpes, svake ledd tvinges, celler infiltreres. USA nøyer seg ikke med å straffe gjerningsmennene. Deres støttespillere har også erklært Amerika krig. Det gjelder organisasjoner og særlig land som huser, skjuler, bistår, finansierer eller på annen måte hjelper terroristene. Er vi vitne til den fjerde verdenskrig? Tidl CIA-direktør James Woolsey mener så og hevder dette er en (lang) krig mot ”islamske ekstremister, de religiøse lederne i Iran og ”fascistene” i Irak og Syria”. Også Subcomandante Marcos mener den fjerde verdenskrig har startet, men at dette er en krig om markeder, om territorium, en krig drevet frem av nyliberalismens umettelige hunger etter evigvarende økonomisk vekst. M.a.o. en krig mot folk flest. En krig som føres med bomber, propaganda, skremsel, terrorlover og økonomiske virkemidler.

Antikrigsbevegelsen har ikke tatt feil og trenger ikke bøye seg i støvet og unnskylde seg. Resultatene av USAs ”demokratiseringsprosess” er tydelige: intet demokrati, kaos, død, miljøforurensing og ustabilitet, noe som igjen legitimerer ytterligere amerikansk tilstedeværelse samt militæraksjoner.

I følge Adam Curtis fra BBC i dokumentarserien The Power of Nightmares er terrorisme ”en fantasi som har blitt overdrevet og fordreid av politikere. Det er en mørk illusjon som har spredd seg til alle regjeringer i hele verden, etterretningsbyråer og det internasjonale media.” Den evige krigen mot terrorismen har blitt fremmet av George W. Bush som en reaksjon på 11. september. Som på mange måter er en videreføring av den feilslåtte ”krigen mot narkotika” som også har mange ulike betydninger fra sted til sted.

Den amerikanske generalløyntnant William G. «Jerry» Boykin er nominert av forsvarssekretær Donald Rumsfeld for en trestjernes medalje og har blitt kalt inn til en ny posisjon som assisterende undersekretær for forsvarets etterretning. På grunn av hans anti-islamiske bemerkninger som har blitt gjort ofte og offentlig, mener mange at hans tiltredelse vil øke inntrykket blant muslimer at USA er engasjert i en krig mot Islam. Boykins retorikk gir inntrykk av dette. William B. Arkin, som «har rapportert at William G. Boykin er en hengiven kristen og har gjort bemerkninger som bygger opp om hans tro på at, når alt kommer til alt, en religiøs krig,» rapporterer at «i hans nylig skapte posisjon, er ikke Boykin kun ennå en Pentagon apparatchik eller byråkratisk kriger. Han har blitt anklaget for å styrket Rumsfelds «High Value Target Plan» som går ut på å forfølge Bin Laden, Hussein, Mullah Omar og andre ledere i verden av terrorisme.

Boykin har vært lenge, omtrent 30 år, med i spillet, alt fra spesialopperasjoner og kontraterrorisme, til invasjoner i Grenada og Panama. «Han har beskrevet seg selv som en kriger i Guds herredømme og invitert andre til å bli med i kampen for USA gjennom anger, bønn og trosøvelse i Gud. «Han hyller lederskapet til Bush, som han opphøyer som ‘en mann som ber i det Ovale rom.’ … ‘George Bush ble ikke valgt av flertallet av velgere i USA, han ble valgt ut av Gud.»

I følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, aktiverer ordet terror frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Mens alt dette fant sted forsøkte man i følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, å aktivere frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Dette kan sammenlignes med redselen for atombomben som ble over hele USA, gjennom skoler, medier og andre institusjoner, på 1950-60-tallet, og kan sies å være en del av den psykologiske krigføringen som blir ført mot borgerne. Barn ble på den tiden gitt gassmasker og skulle gjemme seg under pultene, noe som selvfølgelig ikke hjelper stort. I dag er flyplassene utsatt for uforutsmessig høy sikkerhetskontroll, mens man kontinuerlig hører hvor lett det er å komme over grensene fra Mexico og Canada, for ikke snakke om sjøveien. Dette er systemer som ikke kun skaper frykt, foruten usikkerhet og skitzofreni.

Konseptet om å forsvare hjemlandet kan føres tilbake til 11. september og er en av de fire hovedmisjonene for de amerikanske styrker i PNACs dokument Rebuilding America’s Defenses For a New Century, skrevet av Donald Kagan, Gary Schmitt og Thomas Donnelly fra september 2000. I følge rapporten står det blant annet at ”Amerikas globale lederskap, og dets rolle som garantist for den nåværende stormaktsfreden, er avhengig av sikkerheten i det amerikanske hjemland; bevaringen av den ønskelige maktbalansen i Europa, Vest-Asia og den omliggende energiproduserende region, og Øst-Asia; samt den generelle stabilitet av det internasjonale systemet av nasjonalstater med terrorister, organisert kriminalitet og andre ikke-statlige aktører.” 12. mars 2002 skapte man Homeland Security Advisory System (HSAS), et fargekodet terroristrisk advarselssystem, skapt etter presidentens direktiv for å ha et forståelig og effektivt system for behandling av informasjon angående terrorisme til den føderale regjering, de lokale autoriteter og til det amerikanske folk. Dette ble et trafikklys, som kom til å skifte kontinuerlig mellom trussel og ikke, for på den måten, skule man nesten tro, å spre frykt.

DHS ble skapt 25. november 2002 gjennom Homeland Security Act fra 2002, som et konglomerat av eksisterende føderale byråer som et svar på angrepet 11. september. Kort tid etter at institusjonen hadde begynt å arbeide skrev John Mintz fra Washington Post at den haltet på grunn av pengeproblemer, dårlig organisering, turf battles og ustødig støtte fra Det hvite hus, og kun hadde klart å ta haltende skritt for sine mål. Det er den største regjeringsendring på 50 år. New York-WABC, 23. februar 2004 skrev at det var blitt funnet ut at millioner av dollar i skattepenger gikk nå til å forsvare noen av de største selskapene i USA. Dette er en bruk av de få pengene til Homeland Security som mange mener ikke rimer.” I april 2003 skrev Philip Shenon i New York Times at mange av medlemmene som hadde blitt valgt ut av Tom Ridge etter 11. september 2001 angrepene hadde blitt ”lobbyister hvis selskapsklienter ville ha kontrakter fra Ridges multimilliarddollar bedrift.”

Krigen mot terrorisme forener ikke nødvendigvis, både Canada og Tyskland deltok i invasjonen av Afghanistan, men sto på hver sin side vedrørende invasjonen av Irak. Canada ble ikke med i koalisjonen, hva nå det er. Koalisjonen så ikke på krigen mot Irak som en del av krigen mot terrorisme, ikke heller Syria eller Iran.

Tar man amerikansk finansiert terrorisme i betraktning ser man hvordan fantasien om en krig mot terror kun utgjør ennå en bakgrunn for plyndring av Latin Amerika av den amerikanske regjering og dets multinasjonale selskaper.

Konsistent med dobbeltheten i Bush regjering har en studie fra FN, Arab Human Development Report 2003 funnet at krigen mot terrorisme har skjøvet radikale politiske grupper til å søke forandring gjennom vold. Man kan med andre ord si at krigen mot terrorisme faktisk skaper terrorisme. ”Den triste sannheten er at resultatet av krigen mot terrorisme, så langt i alle fall, har vært mer krig og mer terror”, uttalte Gareth Evans, tidligere utenriksminister i Australia og leder for International Crisis Group.

Etter Berlin murens fall i 1989, mistet USA påskudd av kommunismen for å intervenere i Latin Amerika og karibiske øyer og man begynte raskt en krig mot narkotika som en unnskyldning for militær tilstedeværelse. Etter 11. september skiftet påskuddet for intervensjon til krigen mot terrorisme.

En persons terrorist, er en annen persons frihetskjemper. Definisjonen som terrorist har blitt utvidet av den nåværende amerikanske administrasjon. Termer ser nå ut som å fylle den samme som «busemannen» gjør for småbarn. Fram til i dag har terrorisme og terrorister blitt relatert til den pågående krigen mot narkotika, som bevist av TV reklamer, siden narkotika fund terrorisme i følge DEA, Online file-swapping, i følge John G. Malcolm fra DOJ, og en som ble valgt inn i en viktig diplomatisk posisjon i Bush-administrasjonen. Otto Reich, en eksil-Cubaner, ble nominert av Bush som understatssekretær for den vestlige hemisfære. I sin tidligere statlige rolle som direktør på kontoret for offentlig diplomati i 1987, hadde han blitt investigert og man hadde funnet ut at han hadde vært «engasjert i ulovlig, hemmelig propaganda aktiviteter» for Contras, da de ført geriljakrig mot den valgte Sandinist regjeringen. Otto Reichs nominasjon ble angrepet av tidligere amerikanske ambassadøren i El Salvador, Robert White, som sa «han var en del av et team som utførte en politikk som var illegal.»

Det er ingen enkel definisjon på «terrorisme.» Det internasjonale samfunn har benyttet seg av terrorisme i alle former, uansett politiske motiver, ennå har ikke det internasjonale samfunn funnet noen enighet om hva som utgjør terrorisme. Som et resultat, internasjonal lov har istedenfor valgt å imøtekomme spesifikke former for terrorisme, slik som kidnappinger og bortføringer av utenlandske fanger og å introdusere forholdsregler for å sikre internasjonalt samarbeid til å bekjempe og investigere terroristaksjoner.

Mange i det internasjonale samfunn ville like å se en definisjon og lov som kan settes inn i stedet for alle konvensjoner og protokoller når det kommer til kapring, kidnapping, gisseltagning, bruk av atommateriale, og andre manifestasjoner av terrorisme. Uten lov som klart kan definere terrorisme, kan det ikke bli håndhevelse av det som kunne vært lov.

Terroristspesialisten Alex P. Schmid foreslo i 1992 til FNs lovgivningsbransje en enkel definisjon av terrorisme: som likestilt det med krigsforbrytelse. For et land med revolusjon eller konflikt, kunne en slik definisjon kunne få den respekterte «frihetskjemper» til å bli forvekslet med en internasjonal forbryter. Utviklingsland har ment at det å kriminalisere terrorisme verner om de makthavende, kolonisatoren, imperialisten, med andre or utviklingslandene. FNs Generalforsamling har fordømt retten til nasjonal selvbestemmelse og uavhengighet, som inkluderer kamp mot kolonialistiske, rasistiske, og andre typer for fiendtlig overherredømme. Mens Den interparliamentariske union mener at terrorisme svekker muligheten for stater til å adressere utviklingsproblemer.

Det kan også bli nevnt at amerikansk føderal lov mangler å ha en spesifikk lov vedrørende terrorisme som en forbrytelse, men heller at gjerningsmannen bak en spesifikk terroristhandling blir straffet under eksisterende forbrytelsesstatutter. Noen regjeringsbyråer har definert terrorisme for deres egne mål.

For å sitere prisvinner Arundhati Roy: ”Den Internasjonale Koalisjon Mot Terrorisme er for det meste en samling av de rikeste landene i verden. Mellom dem, produserer de og selger nesten hele verdens våpen, de har de største lagre av våpen for massedestruksjon – kjemiske, biologiske og atomkjerne. De har kjempet de fleste kriger, står ansvarlig for de fleste folkemord, undertrykkelse, etnisk rensing og brudd på menneskerettighetene i moderne historie, og har sponset, væpnet og finansiert et utall nummer av diktatorer og despoter. Mellom dem, har de dyrket en kultur av vold og krig…”

Det er mulig at årsaken til at noe slikt i det hele tatt kunne finne sted ligger i amerikansk politikk og selvgodhet, men de som ble rammet var uskyldige og sivile. I historiens lange løp har det vært sivile, bønder og arbeidere, som har måttet bøte med deres liv på grunn av ledernes dårlige lederegenskaper. Mens sivile har tatt imot alle slag, har lederne gått fri. Det er barn, kvinner og menn som bærer tapet, mens makthaverne bekjemper hverandre og stadig blir mektigere.

Det hele er nærmest som en hanekamp hvor en elite ruser opp hanen sin mot en annen for at den enten skal vinne eller tape. Mens den ene hanen dør og den andre lever videre med skadene, så lever begge hanelederne mer eller mindre lykkelig videre alt ettersom de tapte eller vant.

Vinneren går glad videre og er klar for nye omganger i ringen. For eksempel kunne Bush stå frem som en sterk og bestemt leder som gjør alt hva han kan for å redde sin nasjon. Dette selv om han personlig ikke lider tapet av noe. Den eneste løsningen hanen har på sikt er å angripe sin egen eier. Hanene må finne sammen i stedet for å angripe hverandre.

Det som nå inntreffer er enten en tredje verdenskrig eller at de som utførte terrorhandlingen blir tatt. Dette skjer hvis muslimene i stedet for å gå til krig skaper fred, men gjennom å gjøre dette støtter de USA, selv om det ikke er det de egentlig ønsker å gjøre. USA står da som den store seierherre. Årsaken til konflikten er da ikke løst, men en tredje verdens krig har blitt unngått. Det folket i USA da må gjøre er å gå i mot sin egen elite, som i stedet for å undertrykke muslimene blir venner med dem. På denne måten kan lignende massakre unngåes. Dette vil med andre ord si at både muslimer og amerikanere må få den forståelse at de i stedet for å fyke på hverandre, finner sammen og begynner å samarbeide, skape en allianse som kan trygge dem. På denne måten hindrer de at de blir maktbrikker for elitens egoistiske kamp. Det er fundamentalister på begge sider, kapitalister og islamister. De ser at en selv har rett og slåss for det gode mot det onde og at alle typer våpen derfor er helliget. Spørsmålet blir om disse skal få hisset opp sine folk til å gå i krig. Nå som den kalde krig er over står man altså over for en varm krig mellom to nye makter. Begge grupper burde da gjøre opprør mot sine ledere og dermed hindre en ny krig.

Polariseringen av politikken som har blitt sterkere i det siste og som har ført til en bred kritikk av det kapitalistiske system har derfor endt med en forsterkning av de høyreekstreme, hvortil Bush hører hjemme. Bush har jo fått fullmakter til å gå inn over alt i verden for å slå ned på terrorisme, og hva som blir ansett som terrorisme kan jo diskuteres. For eksempel blir ikke CIAs arbeid sett på som terrorisme selv om man har bombet sivile mål og ødelagt livet til mange millioner. De har blant annet trent opp mange av diktatorene i Latin-Amerika på en egen skole i Columbia og støttet mange diktaturer økonomisk. Selv om de har unnskyldt seg med at de har kjempet for demokrati, har de bakenforliggende årsaker vært økonomisk vinning, noe man til og med har støttet fundamentalistiske opprørsgrupper og for å nå.

Man har med andre ord ofret demokratiet for selv å vinne på krigføringen. Studerer man amerikansk økonomi så er det to spesielle tidspunkter hvor den var spesielt gunstig og som gjorde USA til den supermakt de er i dag, den første og den andre verdenskrig. Man finner også ut hvorfor Marshalhjelpen ble gitt, for å styrke kapitalismen og egen industri og økonomi. Også i dag er den bistand som USA gir med til å støtte USAs egen økonomi og interesser. USA har dessuten så godt det kan la seg gjøre forsøkt å ta knekken på FN systemet, noe som de nå har en bedre sjanse til enn noen gang tidligere. De ble for kort tid siden grundig kritikk for verken å ha signert kvinnerettigheter og barnerettigheter, noe som det bare er et land til som har unnlatt seg å gjøre. Var det Somalia? Kanskje disse to kan sammenlignes?

En konflikt for alle som går imot USAs generelle politikk, særlig for muslimske land som blir nødt til å vise sin støtte til hovedfiende nummer en, USA. Et land som har undertrykt dem, herjet og dominert i all tid og hvor terroraksjonen bare er en bagatell mot alt hva USA har gjort mot dem. Dette være seg blant annet Golfkrigen, Afghanistan, Palestina og sanksjoner mot Irak.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Ved å bruke milliarder på våpen og å ha soldater i blant annet Irak og Afghanistan er Norge med å støtte Joint Vision 2020 og Full Spectrum Dominance, som Project for the New American Century og The Carlyle Group er anførere for. Med dette gir Norge ikke kun moralsk, diplomatisk, støtte, men også økonomisk og militær.

US Army har nå publisert sin første nye militærtreningsmanual på 6 år. Denne setter fokus på behovet for enheter som står klare til å utføre ”stabilitetsoperasjoner” etter at tradisjonell kamp har endt. Manualen, kalt Training for Full Spectrum Operations, som er skrevet ved Fort Leavenworth, forklarer hva soldater kan forvente seg i kamp. Den skifter ut 2002 utgaven og kommer kort tid etter hærens publisering av sin siste operasjonsdoktrine som setter fokus på at soldater må være forberedt og profesjonelle i angrep, forsvar og stabilitet. Dette skal være første gangen hæren har synkronisert manualene for operasjoner og trening.

Noam Chomsky: Dominance and Its Dilemmas

Full Spectrum Dominance, U.S. Power In Iraq and Beyond

Stephen Martin: Full-Spectrum Dominance of the Big Lie

Full Spectrum Dominance

Full Spectrum Information Warfare: Information Operation Roadmap

ZNet – Full Spectrum Dominance

t r u t ho u t | full spectrum dominance

Remembering Nobel Laureate Harold Pinter – «Is Our Conscience Dead?»

Full Spectrum Dominance | Dictionary of War

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: