Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

USAs fengselsindustrielle kompleks

Posted by Fredsvenn den desember 20, 2008

USA har to millioner mennesker i fengsel, noe som tilsvarer halvparten av Norges befolkning. Dette bekymrer forkjempere for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Ikke noe annet industrialisert land har en så høy fengselsrate. Mot slutten av 1999 var tallet på 476 personer i fengsel pr. 100.000 innbyggere, i dag er trolig tallet enda høyere. De aller fleste av dem er svarte menn. Det er et stort utslag av rasisme og på tross av USAs neste president delvis er svart så vil dette neppe endre situasjonen stort.

picbarcodeinmate8k

Bilder

picontrial-splash

Public Enemy – RBG: Slavery Days

Det er mulig å se de dramatiske tallene i flere perspektiver: som et vellykket rettssystem hvor forbrytere effektivt blir satt bak lås og slå, eller som en samfunnsmessig krise hvor svære folkegrupper må tilbringe livet bak murene. Det er sistnevnte innfallsvinkel som menneskerettighetstidsskriftet Index on Censorship benytter seg av. På 25 år er tallet på innsatte i USA firedoblet. Det blir nå stilt spørsmål ved hvilken politikk som ligger bak og hvilke rettigheter de mange som holdes innenfor har. Spørsmålet om ytringsfrihet for to millioner mennesker er f.eks. ingen bagatellmessig sak.

Kompleksiteten i spørsmålene rundt menneskerettigheter og ytringsfrihet er betydelig endret, skriver tidsskriftet på lederplass. Med oppløsningen av Sovjetunionen var det lett å tro at den frie verden hadde vunnet og at sensur tilhørte fortida. Slik ble det ikke, men dagens stridsspørsmål er mye vanskeligere, mye mer nyanserte og ikke så iøynefallende som tidligere. Som eksempel nevnes USAs voldsomme fangevekst.

Randall G. Shelden, professor i jus ved universitetet i Nevada, hevder i en oppsiktsvekkende artikkel at det amerikanske fengselssystemet i dag har flere likhetstrekk med de sovjetiske fangeleirene. Han skriver at begrepet gulag, som først ble allment kjent igjennom Aleksander Solsjenitsyns bok Gulagarkipelet i 1970, ikke er så fjernt fra det enorme nettet av fengsler som i dag finnes i USA. Han hevder også at behandlingen av fangene har flere trekk felles med de sovjetiske leirene. En allmenn voldskultur preger miljøet i fengslene, det er fysiske overgrep og en rekke brudd på menneskerettighetene, videre mangel på medisinsk hjelp, få utdanningstilbud og tvangsarbeid.

Krigen mot narkotika ble lansert midt på 1970-tallet. Med denne kampanjen begynte tallet på innsatte å vokse. Kritikere av denne storstilte kampanjen hevder at den automatisk ble rettet mot fattige og minoriteter, med den følge at fengslene nå er fylt opp av svarte gettobeboere som har forbrutt seg mot narkotikalovgivningen. Enkelte hevder også at lovgivningen ilegger ekstra streng straff på omsetning av narkotikatyper som finnes i svarte miljøer. Et eksempel er at straffen stoffer for bruk og salg av crack er strengere enn for bruk og salg av kokain i pulverform. I løpet av tiåret fra 1980 til 1990 ble antallet narkotikaarresterte med minoritetsbakgrunn tredoblet. En måte å se dette på er som en kontroll av såkalt ”overflødig befolkning”, de som ikke klarer å komme seg opp og fram i et konkurransepreget samfunn.

I tillegg kommer CIA ”kontroll” over import og eksport av narkotika, som går inn i en svart økonomi CIA har av midler slik at de ikke trenger å vinne gjennom sakene de arbeider med via Kongressen, til USA fra Columbia og Afghanistan, som etter invasjonen og USAs okkupasjon har rekordstore avlinger. Narkotika utgjør i till egg en stor del av USAs nasjonale økonomi. DEA offiserer har flere ganger klaget over at saker de arbeider på blir fratatt dem og forblir uløst og at flere tråder innen narkotikahandelen fører mot den amerikanske regjering. På 1970-tallet var det 300.000 narkomane, men da grupper som Black Panters og andre minoritetsgrupper ble for sterke til å bli undertrykt, gikk man i samarbeid med mafiaen om å knuse de fargedes bydeler gjennom å forsyne dem med billig narkotika. På et par tre år gikk antallet narkomane opp til 3 millioner mennesker. De som sitter i fengsel er små lokale langere, mens de store fiskene slipper ut av nettet.

Kriminalitet lønner seg. På en bisarr måte har dette uttrykket fått full gyldighet i dagens USA. Fengsel er en blomstrende business. Arbeidsplasser i slike institusjoner er den hurtigst voksende sysselsettingen i USA. Bare i Texas er mer enn 42.000 mennesker ansatt i fengselsetaten. Fortjeneste er å hente på en rekke felt: for arkitekter, entreprenører, møbelprodusenter, telefonselskaper, ferdigmatleverandører, vaskerier og vaktselskaper. Finansieringsselskapet Merill Lynch reklamerer med positive utsikter og ventet kursoppgang for bedrifter knyttet til fengselssektoren.

Det fengselsindustrielle kompleks kaller professor Shelden USAs moderne fengselssystem. Akkurat som president Dwight Eisenhower i sin avskjedstale i 1960 advarte mot veksten i det militærindustrielle kompleks basert på frykt for kommunismen, vokser i dag fengselsindustrien basert på frykten for kriminalitet. USA har langt på vei har privatisert strafferettspleien, noe som innebærer en intens lobbyvirksomhet overfor politikerne for å få dem til å gå inn for strengere straffer. Bygging og drift av fengsler blitt Big Business. Private fengselsentreprenører bygger primitive anstalter og tjener seg søkkrike i et samfunn som prioriterer straff og hevn framfor forebygging og rehabilitering. Det er store penger å tjene på å huse en 18-åring i 60 år når staten betaler … Det er en frastøtende tanke at noen skal tjene store penger på at andre mennesker berøves friheten.

Økt satsing på samfunnstjeneste, flere på alternativ og åpen soning, mer bruk av betinget straff, innskrenkning av varetektsbruken og framskutt løslatelse (å la alle slippe ut noen dager før tida), er effektive virkemidler. En endring i straffenivået for narkotikakriminalitet ville krympet soningskøene betydelig. Men det er det neppe noen politiker som våger å gå inn for.

”From the hour of my first imprisonment in a filthy county jail I recognized the fact that the prison was essentially an institution for the punishment of the poor, and this is one of many reasons why I abhor the prison, and why I recognize it to be my duty to do all in my power to humanize it as far as possible while it exists, and at the same time to put forth all my efforts to abolish the social system which makes the prison necessary by creating the victims who rot behind its ghastly walls.”

– Eugene V. Debs, from the essay, «Walls and Bars», 1926.

List of U.S. state prisons

Supermax

Prison-industrial complex – SourceWatch

CRG — The Prison-Industrial Complex and the Global Economy

NationMaster – Encyclopedia: Prison industrial complex

Noam Chomsky on Drugs

Drug War Industrial Complex Interview with Noam Chomsky

US Government the World’s Leading Drug Peddler

Sourcewatch – War on drugs

Immigrants Drive Prison Profits

Mumia Abu Jamal: Either Life Sentence or a New Hearing

Toward Freedom – A Call to Fight the Prison/Industrial Complex

Dissident Voice : Organizing to Abolish the Prison-Industrial Complex

Critical Resistance

Public Enemy – RBG Slavery Days

Én kommentar to “USAs fengselsindustrielle kompleks”

  1. Grenseløs said

    Det gjelder å få vekk alle de som ikke passer inn og som er brysom.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: