Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Cheney innrømmer tortur

Posted by Fredsvenn den desember 20, 2008

Visepresident Dick Cheney har nå tilstått å direkte ha stått bak, vært involvert i, bl.a ved å anerkjenne de illegale forhørstaktikkene brukt av CIA, tortur og å arbeide for at fengselet på Guantanamo Bay, Kuba, skal forbli i bruk på ubestemt tid, noe som går i mot Bush, som har uttrykt et ønske om å stenge fengselsvirksomheten på tross av at denne avgjørelsen trolig vil bli utsatt til å bli tatt av regjeringsadministrasjonen til Barack Obama. Men det er ingen automatikk at USA kommer til å følge internasjonale lover, selv om de skulle komme til å stenge fengselet på Guantanamo Bay. Cheneys uttalelse var første gang han anerkjente å ha spilt en viktig rolle i CIAs bruk av kontroversielle forhørstaktikker, som bl.a inkluderer ”water-boarding”.

ABC – Cheney_Admits_Torture_Guilt

Cheney was key in clearing CIA interrogation tactics

Progressive Politics Examiner: The Constitution and Dick Cheney

Cheney approved severe methods of CIA

Cheney Admits He Authorized Torture Against Guantanamo Detainees

Cheney Takes Credit for Torture | Crooks and Liars

Bakenforliggende filosofi

Saken er den at vi nå lever i en ny verdensorden (NWO). En verdensorden som har blitt forsøkt utarbeidet i lengre tid. Den nye verdensorden er ikke noe konspirasjonsteoretikere maler frem eller noe som dagens maktelite er ved å konstruere og som skal skje en gang i fremtiden. Den nye verdensorden er her og nå.

Egentlig, filosofisk, så lang tid som mennesket har dannet hierarkier og på den måten bygget Babels tårn. Ser man på menneskets tidligere historie i f.eks Sørvest Asia, også kjent som sivilisasjonens vugge, ettersom det var her vår sivilisasjon, som nå har spredt seg globalt, stammer fra. Som man sier: mens Sørvest Asia står for historien, står Vesten for teknikken. Mens de første sivilisasjonene, jordbrukskulturene og de første byene, hadde flat struktur, så begynte hierarkiske samfunnsstrukturer, gjerne sentrert rundt templene, å forme seg omkring 6000 f.vt.

Det var i begynnelsen bystater, men imperialisme ble etter hvert standarden. Og da ikke aller minst med den semittisk-talende Sargon av Akkad som samlet alle de sumeriske bystatene og mer til under seg og dermed dannet verdenshistorien første multietniske imperium. Hver by hadde hatt hver sin gud, noe som kom til å endre seg ettersom den ene bystaten underla seg flere byer. Troen på en gud ble etter hvert vanlig. Samtidig gikk man bort fra å tilbe de mer fredeligere gudinnene, som ikke minst kjennetegnes ved å ha nær kontakt med plassen hvor de levende bor, verden eller jorden, gjerne moder jord, og gikk over til å tilbe himmelguder og mer verdensfjerne og kanskje aggressive guder som ville dominere verden via misjonering, kolonisering og drap av andre guder og gudinner.

Samtidig som hierarkiene begynte å reise seg gikk vi fra en syklisk til en lineær måte å tenke på. Vi begynte å akkumulere og sentralisere, noe som er en iboende kraft i alt tilstedeværende, og som er i motsetning til desentralisering og endring, som også er iboende krefter i alt tilstedeværende.

Universet går fra orden til kaos, fra sentralisering til desentralisering, en prosess som måles i entropi. Ting skapes og dør og blir stadig mer komplekse. Sentralisering og akkumulasjon, som er kjernen i hierarkier, er en bevegelse i motsatt retning og fremmer destruktivitet. Disse kreftene har kjempet i mot hverandre fra tidenes morgen hvor man har kampen mellom de to motpoler, gjerne sett på som kampen mellom natur og menneske, død og liv, kvinne og mann, det maskuline og det feminine, slik som med Ahriman og Ahura Mazda, Ying og Yang eller Anima og Animus.

Problemet oppstår der det ikke er noen balanse mellom disse. Renessanser, som blir sett på som perioder hvor de to linjer krysser hverandre, noe de jevnlig gjør opp gjennom menneskets sivilisasjonshistorie, blir sett på som perioder med materialistisk og spirituell likevekt og de mest skaperrike periodene i vår historie.

Det var bare et spørsmål om tid når vi skulle nå en global verdensorden. Men ingenting er så lineært at det ikke er noen omveier, nei, tiden eller historien ser langt mer ut som en spiral. Det var kamper om hvordan denne verdensstaten, denne globale ordenen, skulle fungere og hvem som skulle herske.

Vi husker kampene som herjet Europa på 1800-tallet mellom det mer orientalske i øst, ikke aller minst representert gjennom Russland, Ottoman, Tyske keiserrike og Østerrike-Ungarn, og det mer ”fremskittsvennlige” i vest, representert ved England, USA og til dels Frankrike. En kamp som ble stadig klarere ettersom industrialiseringen kom til, men som også kom klart og tydelig frem under reformasjonen og kampen mellom katolikker og protestanter. Kampen kan også sees på grunnlag av det østromerske riket, Bysants, og de kommende germanske vesteuropeiske rikene. Dette på tross av vår forståelse av historien er påvirket av hvordan vi har det i dag og dermed tilsløret av dette. Vi synes f.eks at England, som koloniserte og la planer om å erobre hele verden for på den måten å grunnlegge en anglo-saksisk verdensorden, representerer det frie. Men hvilken frihet hadde vell de som ble tvunget inn i en slik verdensorden?

Pax Britannica

Pax Britannica, som refererer til en periode av britisk imperialisme, fant sted etter slaget i Waterloo i 1815 og ledet til en periode av oversjøisk britisk ekspansjon og dermed til spredningen av engelsk språk, parlamentarisk demokrati, teknologi og markedsøkonomi basert på engelsk lov. Det var i denne tid moderne konspirasjonsgrupper dukket opp og hvor enkeltmennesker dannet dynastier slik som med Rothchild familien, verdens største bankerdynasyti. På slutten av perioden hadde først industriherrene, senere bankerne grepet all makt og dannet monopoler og fremveksten av karteller og andre prisregulerende avtaler, samt sentralisering av kapitalen fant sted.

Pax Britannica ble svekket av fallet for den kontinentale orden etablert av Wienerkongressen i 1814/15, da Napoleon etter et mislykket felttog i Russland led et endelig nederlag ved Waterloo i 1815. Rothchild skal da ha tatt over store deler av både den britiske og franske økonomien. Perioden blir markert med stadige kolonieventyr og konflikt mellom de ulike stormaktene i Europa. Ikke minst jakten etter kolonier i Afrika. Slavehandelen var under denne perioden på sitt værste. Pax Britannica ble ytterligere svekket etter dannelsen av nye nasjonsstater i Italia og Tyskland etter den Franko-preussiske krig, samt industrialiseringen av Tyskland og USA på 1870-tallet. Begge partene ble sterke konkurrerende krefter. Men markeringen for slutten av perioden kom først med den første verdenskrig.

På 1800-tallet var det et forslag om at enimperial føderasjon skulle overta for det britiske imperiet, men den første verdenskrig satte en stopper for videre diskusjon. Før krigen hadde man satt i gang en rekke med imperiale konferanser, samtidig som man hadde transformert det britiske imperiet til Commonwealth of Nations. Etter den andre verdenskrig ble de imperiale konferansene derfor skiftet ut med Commonwealth konferanser, som skiftet navn til Commonwealth Heads of Government møter i 1971.

Lionel Curtis og Lord Milner, kjent for Milner’s Kindergarten, en gruppe unge menn han ledet og som i noen tilfeller ble viktige figurer i driften av det britiske imperiet og for hans innflytelse i Sør-Afrika, gjennom hans nådeløse forsøk på å styrke det britiske hegemoni, arbeidet for å fremme ideen om et imperialistisk fellesskap gjennom deres Rhodes-Milner Round Table Groups dannet i 1909 og som frem til i dag arbeider for å fremme Commonwealth of Nations.

Etter å ha deltatt i den andre boerkrig, som ble utkjempet over hvem som skulle ha råderetten over de store gull- og diamantforekomstene i Sør-Afrika, og tjenestegjort som sekretær for Milner, arbeidet Curtis for et samlet selvstyrt Sør-Afrika, noe som fikk ham til å ville danne en føderal verdensregjering. Sammen med Milner gikk han i gang med å danne en føderal verdensregjering basert på en samling av det britiske imperiet og USA.

Den store åpningen mellom Storbritannia og USA, dannelsen av det såkalte angloamerikanske kompleks, hadde da funnet sted. Det ble knyttet bånd som den dag i dag er sterke. Britisk imperialisme hadde i det siste århundre ført til flere kriger og grusomme massemord, nå førte man dette videre gjennom å bygge opp et stadig bedre forhold til USA, som på mange måter kan sies å lede opp til første verdenskrig, som var en fortsettelse av Balkankrigene og Det osmanske rikets fall. Gamle nasjoner måtte knuses, andre bygges opp.

I 1910 dannet han Round Table og i 1919 ledet en delegasjon av britiske og amerikanske eksperter å organisere Royal Institute of International Affairs (RIIA), også kjent som Chatham House, under Fredskonferansen i Paris, en konferanse vinnerne av den første verdenskrig hadde organisert for å forhandle frem en avtale mellom de assosierte maktene og de slåtte Sentralmaktene.

Round table gruppene var forbundet til en hemmelig gruppe kalt The Society of the Elect, som den Sørafrikanske diamantbaronen og frimureren – Cecil Rhodes, som selvstendiggjorde det såkalt Rhodesia fra Storbritannia, satte opp. I likhet med Weishaupts – Illuminati hadde denne organisasjonen en hierarkisk struktur basert på den til jesuittene. General of the Society, en posisjon modellert på General of the Jesuits, var Rhodes selv, men med William Thomas Stead og Lord Rothschild som arvtagere. En utøvende komite kalt Junta of Three, inkluderte Stead, Milner aog Reginald Baliol Brett (Lord Esher), deretter var det en Circle of Initiates, som blant annet inkluderte Cardinal Manning, Lord Arthur Balfour, Lord Albert Grey og Sir Harry Johnston, og Association of Helpers, hvor den brede massen av samfunnet befant seg. Det var sistnevnte som i følge Carrol Quigley i Tragedy and Hope fra 1966 som utviklet seg til å bli Rhodes-Milner Round Table Groups.

Og selv om de i første omgang feilet, la de grunnlaget for fremtidige organisasjoner som Council on Foreign Relations (CFR), Trilateral Commission (TC) og Bilderberg Group, en uoffisiell lukket årlig konferanse med rundt 130 gjester fra eliten som har til oppgave å fremme USAs diplomati.

Det er mange ofte motsetningsfylte visjoner av en verdensregjering, som spender alt fra det utopiske til det dystopiske. Fundamentalistiske kristne refererer til verdensregjering i apokalyptiske og dystopiske termer, men andre religioner, der i blant Bahai, ser det som en nødvendighet for å fremme fred. Termen Den nye verdensorden har blitt benyttet i ulike politiske kontekster. Ikke minst av George H. W. Bush i sin beskrivelse av den globaliseringsprosessen som nå foregår, en prosess som like gjerne kunne ha blitt kalt amerikanisering. Det er en unipolar verden og USA styrer med brutal væpna makt, ikke gjennom diplomati.

Pax Amaricana

Under det britiske hegemoniet utviklet USA nære bånd med Storbritannia. De mange likheter mellom de to imperiene gjorde dem til allierte og på mange måter kan man si at Pax Americana delvis ble bygget fra deler av Pax Britannica. I dag er det multinasjonale organisasjoner som International Monetary Fund (IMF) og Verdensbanken, North Atlantic Treaty Organisation (NATO), Southeast Asia Treaty Organization (SEATO), General Agreement on Tariffs and Trade (GATT), United Nations (UN) som leder utviklingen. Dette er organisasjoner som på mange måter kan sies å fungere som verktøy for USAs makt.

Pax Amaricana plasserer med andre ord USA i den militære og diplomatiske lederrollen, som et moderne Romerrike, Mongolimerie eller et britisk imperium, forholdsvis basert på Pax Romana, Pax Mongolica og Pax Britannica. Det første globale imperiet var det spanske fra og med 1500-tallet. Deretter tok Holland og senere Storbritannia maktposisjonen. I dag er det USA.

Wolfowitz og andre neokonservative ble forfremmet til ledende poster under president Reagan. De var motstandere av den tidligere avspenningspolitikken overfor Sovjet og flere av dem dypt involvert i Iran-Contra skandalen, som sendte mange av de neokonservative rådgivere i Reagan regjeringen ut i kulden, eller de ble dømt ved den følgende rettssaken. Penger fra hemmelige våpenhandler med lederne i Teheran ble brukt, i strid med kongressens beslutninger, i den blodige krig mot Nicaraguas lovlige regjering.

De neokonservative gikk under jorden frem til de i Clinton-årene presset på for NATOs såkalte humanitære invasjon på Balkan, men hvor man gjorde som i så mange andre land, som vil si å knuse landet økonomisk, krige gjennom teppebombing av sivilbefolkning og infrastruktur, samarbeide med forædere og interne opprørere, overta kommunikasjonssystemet og propagandere for fred og demokrati, dele opp landet slik at det skulle bli lettere å styre og dømme alle som hadde stått i mot.

De neokonservative advarte om den kinesiske fare, men deres hovedinteresse var hele tiden Midtøsten. «If you can’t beat the evil, join it.» Det var det man gjorde med Kina. Man støttet Formosa, nåtidens Taiwan, med våpen og midler for at det skulle føre en håpløs krig mot Kina, som ikke fikk sete i FN, men hvor Formosa satt i stedet for, samtidig som man støttet kontraelementer i Kina og gjennomførte en rekke hemmelige og lyssky opperasjoner. De neokonservative formulerte samtidig en sterkt konfrontatorisk politikk overfor Kina og ønsket å gi Taiwan USAs fulle økonomiske og militære støtte.

Deres støtte til Israel var ubetinget, ettersom det for dem er den judeo-kristne budskapet som gjelder. Og det kristne forsvant antagelig før det hadde kommet, som vil si før kristendommen gikk fra sitt opprinnelige hjemland i øst til sitt nye hjem i vest, hvor den kom til å bli brukt til undertrykking av andre folkeslag.

De forestilte seg at USA ikke lenger behøvde å ta hensyn til lokale, islamske herskere for å sikre tilføringen av oljen. Målet var derfor å for en gang for alle å erobre Midtøsten. Det var kritikken av Bush og Powell for ikke å ha styrtet Saddam Hussein under Golfkrigen i 1991 som samlet de neokonservative i starten av 1990-tallet.

I sin prinsipperklæring uttalte PNAC at USA, etter å ha ført Vesten til seier i den kalde krigen, fremstår som verdens overlegne makt, men at Clinton-administrasjonen har hatt en usammenhengende politikk og at de konservative har unnlatt på en tillitsfull måte å fremme en strategisk visjon for Amerikas rolle i verden, og heller ikke framsatt veiledende prinsipper for amerikansk utenrikspolitikk.

Ifølge PNAC har ikke de konservative kjempet for et forsvarsbudsjett, som har kunnet opprettholde amerikansk sikkerhet, fremme amerikanske interesser i det nye århundre og gjort det mulig for USA å leve opp til sitt globale ansvar. De mener at nedskjæringene i utenrikspolitiske anliggender og forsvarsutgifter, manglende oppmerksomhet omkring statsledelsens redskaper og inkonsistent ledelse har gjort det vanskeligere å opprettholde amerikansk innflytelse rundt i verden.

USA lever, ifølge PNAC, av kapitalen, både de militære investeringer og de utenrikspolitiske landvinninger, som er bygget opp av de tidligere administrasjoner. Men USA har glemt de grunnleggende elementer av Reagan administrasjonens suksess, et militær som er sterkt og rede til å møte både nåværende og fremtidige utfordringer, en utenrikspolitikk som dristig og målrettet fremmer amerikanske prinsipper i utlandet og et nasjonalt lederskap, som aksepterer USAs globale ansvar.

Gruppen arbeider med andre ord for en videreutvikling av Pax Americana, som blant annet ble brukt i PNAC’s tekst Rebuilding America’s Defenses: Strategies, Forces And Resources For A New Century fra 2000, skissert av blant annet Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz og brukt for å beskrive en periode med relativ fred i den vestlige verden, som startet i slutten av den andre verdenskrig i 1945. En periode preget av at USA har hatt en dominant militær og økonomisk posisjon, samtidig som USA og dets allierte har vært involvert i ulike regionale kriger, som Koreakrigen og Vietnamkrigen, og har spionert og gjennomført hemmelige opperasjoner i ulike deler av verden.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt “full-spectrum dominance” på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

I følge Bush er man enten for eller i mot, noe som med et trylleslag gjorde et hvert tenkende individ med selvrespekt til en motstander av Bush regimet. Amerikansk utenrikspolitikk føler seg mer hjemme i kategorier som godt og ondt enn med det tradisjonelle europeiske diplomatiets vurdering av nasjonale interesser og det som er godt er det som USA for en hver tid forfekter. De som ikke støtter den nye verdensorden blir sett på som terrorister, det finnes til og med begreper som intellektuelle terrorister for folk som kritiserer dagens urettferdige og kyniske økonomiske verdenssystem, uansett hva de nå måtte kjempe for.

I følge Bush administrasjonen opererer terroristene globalt, er mindre motivert av et spesielt klagepunkt enn av et allment hat og har adgang til våpen som de kan bruke for å ta livet av tusener og enda flere dersom de skaffer seg masseødeleggelsesvåpen. USA må derfor, via en global allianse, komme dem i forkjøpet. Ved å beskrive utfordringen som så omfattende at det kreves omforent internasjonal handling for å møte den bekreftet Bush USAs støtte til en ny verdensorden med USA som leder slik Project for a New American Century (PNAC), en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet, arbeider for. FN er nå utfordret til å enes om et kontrollsystem som fjerner eksisterende masseødeleggelsesvåpen i Irak, og som også hindrer at de kan produseres på ny.

Mens NATO, som blir ledet av USA, blir brandet som fredsorganisasjon, noe som ikke minst har vist seg gjennom at Marrti Ahrtisaari, som jo vant fredsprisen denne gangen og som bl.a er kjent for å ha ført kampen for rivløselse av Kosovo fra Serbia, benyttet den for å fremme Finlands medlemsskap i NATO, blir mennesker som tidligere kunne ha gått for å være frihetskjempere nå, under den såkalte krigen mot terror, klassifisert som terrorister. Dette å på tross av at de tidligere trolig ville ha blitt kalt frigjøringshelter eller revolusjonære ettersom de kjemper for bedre forhold for de fattige.

Et fallende imperium

USA har vært aggressiv i de siste årene og først krig mot blant annet Afghanistan og Irak. Barack Obama, som lovet å føre en mykere linje, har plassert en rekke krigshauker i sin administrasjon, samt lovet å gjennomføre en like stor innsats i hjemlandet, internt i USA, som i de siste årene har blitt gjort i utlandet, slik som i de to allerede nevnte landene når det kommer til sikkerhetsspørsmål. USA, som har en stadig dårligere økonomi, befinner seg nå allerede i en slags kontinuerlig unntakstilstand hvor det samme militæret som har blitt brukt i kriger i utlandet kan bli bedt om å gjøre det samme i USA.

Krigen mot terror, som ikke synes å avta på tross av at det blir hevdet at den skaper fremfor hindrer terrorisme, er lite annet å se på enn et angrep på de av oss som forsøker å reise seg opp mot en stadige mer urettferdig og grotesk verden hvor gapet mellom fattig og rik kun blir større og hvor menneskets overgrep mot naturen blir stadig grovere. Og i denne kampen er alle midler tillatt, der i blant tortur. Det er ikke rart at en selvmordepidemi pågår blant veteraner fra Afghanistan og Irak. Aldri før har så mange forsøkt å begå selvmord. Det er hele 1000 selvmordsforsøk i måneden.

Så lenge Vesten, for Norge er nå å anse som en stat i USA – De de forenede stater, ødelegger folks kamp for demokrati over hele verden er det ingen grunn til å tro at ting skal kunne endre seg. Obama kampanjen kan rope så mye de vil om Change, Change og atter Change, men dette vil ikke endre noe tatt i betraktning av at flere av de verste krigshaukene har kommet med i den nye administrasjonen. Kampen er langt fra over og det er dette vi nå må overbevise folkene om – Ja, det er bra med en svart president i USA, men det vil neppe endre noe som helst.

Mens folkemeningen skifter, er USA permanent opptatt av å verne om frihet, demokrati og menneskelige rettigheter”, sa USA ambassadør til Norge John Doyle Ong. ”Man må nok tilbake til motstanden mot USAs krigføring i Vietnam for å finne like brede og sterke anti-amerikanske stemninger som nå”, sa Ole O. Moen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, som mener at skepsisen i dag er tverrpolitisk og deles av folk som vanligvis ikke har samme kulturelle syn på USA. Kanskje kan det være en logisk forklaring på det. For som Bob Marley sa så godt: ”You can fool some people sometimes, but you can’t fool People all the time.” eller ”You can bully some people sometimes, but you can’t bully People all the time.”

Det at USA har en stadig dårligere økonomi er ikke det spott merkelig. Det vil skje det samme med USA som det skjedde med Babels tårn. Av naturlige årsaker blir det nødt til å falle. Det samme kan sies om dagens vekstøkonomi, som blir nødt til å lide samme skjebne, samt vår teknologi som går ut på beherskelse av naturen. Den eneste farbare vei er bærekraft og gjensidig hjelp mellom alle mennesker. Noe annet vil, uansett hvordan man vrir og vender på det, slå feil. Det man gjør mot andre gjør man også mot seg selv! Også det å bytte ut sin frihet med sikkerhet via å opprette en totalitær stat, slik man i dag ser det utvikle seg i Vesten gjennom alle mulige slags terrorlover, vil møte samme skjebne.

Benjamin Franklin – Wikiquote

· They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

· Those who would give up Essential Liberty to purchase a little Temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.”

· Sell not virtue to purchase wealth, nor Liberty to purchase power.

”They that can give up essential liberty to purchase a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

”They that can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety.”

”Those Who Sacrifice Liberty For Security Deserve Neither.”

”He who would trade liberty for some temporary security, deserves neither liberty nor security.”
”He who sacrifices freedom for security deserves neither.”

”People willing to trade their freedom for temporary security deserve neither and will lose both.”


”If we restrict liberty to attain security we will lose them both.”

”Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both.”

”He who gives up freedom for safety deserves neither.”

”Those who would trade in their freedom for their protection deserve neither.”

”Those who give up their liberty for more security neither deserve liberty nor security.”


I do not hesitate one second to state clearly and unmistakably: I belong to the American resistance movement which fights against American imperialism, just as the resistance movement fought against Hitler.

Paul Robeson

It’s very, very important to understand that war is the result of a flawed peace, and we must understand the systems that are at work here. You know, we must understand that the resistance movement in Iraq is a resistance movement that all of us have to support, because it’s our war, too.

Arundhati Roy

Resistance does not start with big words

But with small deeds […]

Asking yourself a question

And then asking that question to others

That is how resistance starts.

Remco Campert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: