Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Norge som fredsnasjon

Posted by Fredsvenn den desember 9, 2008

Den nye verdensorden er ikke noe konspirasjonsteoretikere maler frem eller noe som dagens maktelite er ved å konstruere og som skal skje en gang i fremtiden. Den nye verdensorden er her og nå. I følge Bush er man enten for eller i mot, noe som med et trylleslag gjorde et hvert tenkende individ med selvrespekt til en motstander av Bush regimet. Amerikansk utenrikspolitikk føler seg mer hjemme i kategorier som godt og ondt enn med det tradisjonelle europeiske diplomatiets vurdering av nasjonale interesser og det som er godt er det som USA for en hver tid forfekter.

De som ikke støtter den nye verdensorden blir sett på som terrorister, det finnes til og med begreper som intellektuelle terrorister for folk som kritiserer dagens urettferdige og kyniske økonomiske verdenssystem, uansett hva de nå måtte kjempe for. Dette å på tross av at de tidligere trolig ville ha blitt kalt frigjøringshelter eller revolusjonære ettersom de kjemper for bedre forhold for de fattige, mens NATO tydeligvis har gått hen og blitt en fredsbevarende organisasjon. Og i denne kampen er alle midler tillatt, der i blant tortur. Det er ikke rart at en selvmordepidemi pågår blant veteraner fra Afghanistan og Irak. Aldri før har så mange forsøkt å begå selvmord. Det er hele 1000 selvmordsforsøk i måneden.

George W. Bush’ tale til FNs generalforsamling i forløpet til Irak krigen var en dramatisk presentasjon av USAs politikk overfor Irak i tre punkter: En oversikt over den trussel som Iraks besittelse avmasseødeleggelsesvåpen representerer. En nøyaktigbeskrivelse av hvordan Irak har krenket FNs resolusjoner ved å bygge opp dette arsenalet. Og en sterk antydning om at intet forsøk på en løsning vil virke med mindre den også omfatter at Saddam Hussein blir fjernet. Bush presenterte ingen amerikansk slagplan. Da han oppfordret FN til å leve opp til sitt ansvar, fremførte han det budskap at USA foretrekker en strategi som bygger på felles handling, mens ensidig amerikansk inngripen er en siste utvei.

I følge Bush administrasjonen opererer terroristene globalt, er mindre motivert av et spesielt klagepunkt enn av et allment hat og har adgang til våpen som de kan bruke for å ta livet av tusener og enda flere dersom de skaffer seg masseødeleggelsesvåpen. USA må derfor, via en global allianse, komme dem i forkjøpet. Ved å beskrive utfordringen som så omfattende at det kreves omforent internasjonal handling for å møte den bekreftet Bush USAs støtte til en ny verdensorden med USA som leder slik Project for a New American Century (PNAC), en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet, arbeider for. FN er nå utfordret til å enes om et kontrollsystem som fjerner eksisterende masseødeleggelsesvåpen i Irak, og som også hindrer at de kan produseres på ny.

Mens folkemeningen skifter, er USA permanent opptatt av å verne om frihet, demokrati og menneskelige rettigheter”, sa USA ambassadør til Norge John Doyle Ong. ”Man må nok tilbake til motstanden mot USAs krigføring i Vietnam for å finne like brede og sterke anti-amerikanske stemninger som nå”, sa Ole O. Moen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, som mener at skepsisen i dag er tverrpolitisk og deles av folk som vanligvis ikke har samme kulturelle syn på USA. Kanskje kan det være en logisk forklaring på det. For som Bob Marley sa så godt: ”You can fool some people sometimes, but you can’t fool People all the time.” eller ”You can bully some people sometimes, but you can’t bully People all the time.”

Krigen mot terror, som ikke synes å avta på tross av at det blir hevdet at den skaper fremfor hindrer terrorisme, er lite annet å se på enn et angrep på de av oss som forsøker å reise seg opp mot en stadige mer urettferdig og grotesk verden hvor gapet mellom fattig og rik kun blir større og hvor menneskets overgrep mot naturen blir stadig grovere.

Så lenge Vesten, for Norge er nå å anse som en stat i USA – De de forenede stater, ødelegger folks kamp for demokrati over hele verden er det ingen grunn til å tro at ting skal kunne endre seg. Obama kampanjen kan rope så mye de vil om Change, Change og atter Change, men dette vil ikke endre noe tatt i betraktning av at flere av de verste krigshaukene har kommet med i den nye administrasjonen. Kampen er langt fra over og det er dette vi nå må overbevise folkene om – Ja, det er bra med en svart president i USA, men det vil neppe endre noe som helst.

USA har baser over hele verden, noe Harold Pinter Litteraturprisen er tydeligvis langt mer kritisk enn det Nobels fredsprisen er, noe som ikke minst har vist seg gjennom at Marrti Ahrtisaari, som jo vant fredsprisen denne gangen og som bl.a er kjent for å ha ført kampen for rivløselse av Kosovo fra Serbia, benyttet den for å fremme Finlands medlemsskap i NATO.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har baser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker som tjenestegjør rundt om på planeten og militærbaser spredd over hvert kontinent, er det på tide å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skriver Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic. Deres plan er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. Målet er å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000.

Samtidig som den norske stat slår seg på brystet som fredsnasjon strupes den norske fredsbevegelse ved drastiske kutt over statsbudsjettet. Mens det blir bygget store fredssentre for NATO lands ledere, slik som i tilfelle Kjell Magne Bondevik, og Torbjørn Jagland blir valgt ut som leder av Nobels fredspriskomite blir midlene til den tradisjonelle fredsbevegelsen kuttet drastisk. Dette på tross av at Jagland støttet en invasjon av Afghanistan på et falskt grunnlag.

I 2005, etter år preget av stormobilisering mot krigen i Irak, høy profil mot norsk eksport av forsvarsmateriell og norsk militært engasjement i Afghanistan, valgte altså Regjeringen å kutte i fredsbevegelsens allerede magre bevilgning. Post Opplysningsarbeid for fred, som var på kun 2.35 millioner, ble utradert. Samtidig ble de sivile forsvarsorganisasjonenes driftsstøtte videreført over forsvarsbudsjettet med 52.7 millioner kroner.

Kuttet har en svært negativ effekt på norsk fredsarbeid, og er både urimelig og uforståelig. Mens det tidligere hadde vært et bredt flertall på Stortinget for å etablere og øke denne støtten, forsvant tydeligvis denne støtten til et arbeid som samtlige politiske partier de siste årene har sagt er svært verdifullt. Norske myndigheters og politikeres streben etter å markere Norge som en pådriver i internasjonalt arbeid for fred og konfliktløsning var tydeligvis kun en bløff. Også selv om posten Opplysningsarbeid for fred på nytt har kommet med i statsbudsjettet.

Dette ligner et forsøk på å kneble opposisjonen”, sa Thomas Tallaksen i Folkereisning mot krig, som imidlertid understrekte at fredsbevegelsen ikke kom til å la seg knekke men ville finne nye måter å organisere seg på. De ansatte i Norges Fredsråd mistet jobben og kontoret ble stengt.

I sin rolle som utenriksminister deltok Torbjørn Jagland i oktober 2001 på et lukket informasjonsmøte i NATO, hvor de såkalte bevisene for Osama bin Ladens rolle i 9/11-angrepene ble lagt fram. Jagland selv uttalte etter møtet at det ikke dreide seg om beviser som hadde holdt juridisk, og at han ikke kunne presentere disse bevisene for Norges befolkning, da de selvfølgelig var hemmelige, men at de viste at bin Laden var ansvarlig overfor terrorangrepet mot Tvillingtårnene og Pentagon den 11. september 2001. Dette på tross av at man ikke hadde noen bevis overfor dette og på tross av at bin Laden ikke er undersøkt av FBI for det. Alt vi har fått høre til denne dag er at Jagland har sett disse bevisene, samt at samme Jagland regner bevisene som ”ugjendrivelige”.

De såkalte bevisene mot saudiaraberen Osama bin Laden for hans rolle i 9/11-angrepene i USA forsvinner som sand mellom fingrene ved nærmere ettersyn. Bin Ladens etterlysning på FBIs nettsider nevner ambassadeangrepene i Afrika på 90-tallet, men nevner ikke 9/11-angrepene med et eneste ord. I stedet presiseres det faktisk at han kun er etterlyst for angrep utenfor USA. I juni 2006 forklarer FBI-talsmann Rex Tomb dette med at de ikke har noen beviser mot Bin Laden for at det var han som stod bak angrepene, og at han derfor heller ikke har blitt tiltalt for det.

I sin rolle som utenriksminister deltok Torbjørn Jagland i oktober 2001 på et lukket informasjonsmøte i NATO, hvor de såkalte bevisene for Osama bin Ladens rolle i 9/11-angrepene ble lagt fram. Jagland selv uttalte etter møtet at det ikke dreide seg om beviser som hadde holdt juridisk, og at han ikke kunne presentere disse bevisene for norges befolkning, da de selvfølgelig var hemmelige. Skyldspørsmålet har blitt forsøkt sementert i NRK ved flere anledninger:

* 2. oktober: Jagland forsikrer seerne om at han har sett bevisene for at Osamas nettverk står bak, og at disse er ugjendrivelige. De er åpenbart ikke mer ugjendrivelige enn at de fortsatt er hemmelige og ikke delt med folket.

* 7. oktober: NRK lyver om at Osama «for første gang har innrømmet» å stå bak 9/11.

* 13. desember: NRK lyver igjen om det samme, ved å vise en video av en som ikke engang ligner særlig på Osama, men som altså innrømmer å stå bak 9/11.

På dette tvilsomme grunnlaget anbefaler han å gå til krig mot Afghanistan, og dømmer dermed både flere militære og sivile nordmenn og mange sivile afghanere, deriblant uskyldige barn og kvinner, til døden. Jagland støtter seg til artikkel 5 i NATO-traktaten, som sier at et angrep mot ett NATO land er å regne som et angrep mot alle medlemslandene. Problemet er bare at Afghanistan, som nasjon, aldri angrep USA. At en mann med en slik bakgrunn har blitt antydet som neste leder for verdens til nå høyest ansette fredsinstitusjon er en skandale.

Disse såkalte bevisene ble verken lagt frem for FNs sikkerhetsråd den 12. september 2001 eller på NATOs råd den 2. oktober 2001, hvor NATO erklærer at Artikkel 5 i NATO-charteret kan brukes om angrepene 911- ”En for alle – alle for en”, noe som styrker sjansene for et angrep på Afghanistan som har blitt utpekt som hovedfiende. Bombingen startet den 7. oktober 2001. Den 2. november 2001 sa statsminister Jan Pettersen at ”Norge vil yte all den bistand som er mulig for å støtte USAs kamp mot terrorismen.”

Osama bin Laden har aldri kommet med noen tilståelse og selv CIA har stek tvil om at videoene som forestilte hans skyld er ekte og de har bare kunnet få full match på voice-print og face-recognition på den første videoen som ble publisert. Videoen fikk vi aldri se i sin helhet i mainstream media, mest sannsynlig på grunn av at bin Laden ber USA se innad i sine egne rekker etter illojale elementer som kan stå bak. En annen grunn kan også være at han bruker en del tid på å kritisere Saddam Hussein og hans rolle som CIA agent, noe som fort kunne ha hindret invasjonen av Irak.

Jagland og Kjell Magne Bondevik var enige i begrunnelsen for å bombe Afghanistan og begge var rimelig lunkne når det gjaldt bruk av klasebomber, noe de tydeligvis mente var opp til USA å avgjøre. Dette på tross av at flertallet av det norske folk er imot krigen. ”Så langt er Taliban styrket, ikke svekket, bin Laden er ikke tatt og de sivile lidelsene øker”, sa SV-leder Kristin Halvorsen i november 2001, men hun kunne ha gjentatt det i dag. Men saken er den at Jagland ennå ikke har delt de hemmelige bevisene han fikk se om dette med den norske offentligheten.

Utallige kilder har senere kommet ut med at krigen mot Afghanistan var planlagt lang tid på forhånd, mens det kommersielle media på alle måter har forsøkt å dekke over de faktiske økonomiske og strategiske årsakene til krigen for å opprettholde det påskuddet at krigen oppsto over natta som en reaksjon på 911.

Stundom skjer ett og annet som passer de krigslystne. I september 2000 ble det av folk i Bush administrasjonen, der i blant av PNAC sagt og skrevet i dokumenter som Rebuilding America’s Defenses, at man ”trengte en katastrofal og katalyserende hendelse, slik som et nytt Pear Harbor”, for å få frie tøyler til å sette sine infame og vanvittige planer ut i live. Hvis ikke ville transformasjonsprosessen, på tross av at den vil skape revolusjonær endring, komme til å ta lengre tid.

Karl Rove, som lenge var den nærmeste rådgiveren til Bush, sa nylig: ”Av og til sender historien ting til deg, og 9/11 kom til oss.” Bush oppfattet tragedien som en sjanse. Istedenfor å håndtere aksjonen til flykaprerne som en internasjonal forbrytelse – for det var det den var -, lanserte han en global krig mot ”terrorisme”.

Sammenbruddene av tvillingtårnene gir alle som ser på assosiasjoner om kontrollerte eksplosjoner, ikke et sammenbrudd på grunn av flystyrtene. Men samtidig som all etterretning rundt hva som egentlig hadde foregått 911 ble forsøkt dysset ned ble angrepet brukt som påskudd til krig mot land de lenge hadde hatt lyst til å angripe. Uansett hvordan det hele har seg så er den offisielle versjonen, det påskuddet makten brukte til å sette i gang den falske krigen mot terror, for lengst tilbakevist som nærmest blank løgn.

Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer filosofen Leo Strauss teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort. Allerede Platon hevdet at ledere har rett til å lyve for å bedra både fiender og egne innbyggere til statens beste. Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken.

USA er kongen på haugen og Norge utfører med fult samtykke ordrene som blir gitt. George Orwell skildrer i sin dystopiske roman 1984 en verden der Store Bror er den som kan alt, ser alt og styrer alt. Hans parti er Partiet og er det eneste. Innenfor i Partiet er Det indre partiet som man bare vet at eksisterer, men ikke kjenner utstrekningen av. De som ikke er partimedlemmer er proletarene.

Mens man før talte om et militærindustrielt kompleks taler man nå om et militærindustrielt mediekompleks. Militæret har med andre ord smeltet sammen med det kommersielle media, noe som ikke akkurat forsterker medienes nøytralitet. Egne løgnkontorer, slik som Office of Special Plans (OSP), som forsynte Bush administrasjonen med etterretningsmateriale som ikke alltid stemte med virkeligheten, men hvis formål var å fremme krig mot Afghanistan og Irak, og Iranian Directorate, som har til formål å fremme krig mot Iran, blitt opprettet for å ta seg av propagandaen. To uavhengige presseorganisasjoner påviste nylig at de første to årene etter 11. september 2001 avga Bush og hans medarbeidere minst 935 usanne erklæringer om grunner til å angripe Irak. Bush ledet med 259 løgner.

Mens en del, slik som 911, som i praksis førte til at Bush administrasjonen fikk frie hender til å gjøre det de ønsket, og Department of Homeland Security (HSD), som minner om brannen på Riksdagen, som gjorde det mulig for nazistene å gjennomføre sine mørke planer, og nazi Tysklands Reichssicherheitshauptamt (RSHA), som ledet SS og Gestapo, minner dette oss om Sannhetsministeriet, som oppgave å forvalte dagens sannhet, som ikke nødvendigvis var den samme dagen eller uken før, slik det trer frem i romanen 1984.

De nye antiterrorlovene som nå utklekkes, og verken Norge eller Obama har i seg selv vært kritiske på dette feltet, heller ikke Jagland, minner om hvordan det tyske folk ble tvunget til å gi fra seg sin frihet for på den måten å få trygghet, spørsmålet var kun hvem de var trygge fra. Slik det var gjeldene for nazistene er også lederskapet i denne verden nært knyttet opp mot de store multinasjonale selskapene. Og økonomien holdes ikke kun oppe via vekst foruten krig som skaper grobunn for ny vekst.

En ting er klart og det er at Nytale, et uttrykk for hvordan makthaverne forandrer språket ved å omdefinere, fjerne eller introdusere nye ord og begreper med det til formål å kontrollere folks tanker, eller ved å introdusere nye, dobbelttale, som er konstruert for å forkle eller fordreie ordenes egentlige betydning, og dobbelttenkning, som skal sette en i stand til å forstå nok om hva som foregår til at en klarer å tilpasse seg, men fravike spørsmål om det som var før og verdispørsmål utenom hyllest av partiet og Store Bror, blir stadig flittigere brukt. For å rettferdiggjøre sine tiltak og gjemme virkelige grunner til det som skjer har man nå gått fra å kalle en spade for en spade, tortur for dyptgående forhør og leiesoldater betegnes som sikkerhetsfolk.

I følge Jagland i spørsmålet om krigen i Afghanistan: ”De norske spesialstyrkene vil sikkert være svært velkomne gjennom vinteren. Dersom NATO etterspør dem, bør Norge bidra. Ikke bare fordi vi er forpliktet i henhold til NATO-solidariteten, men i solidaritet med det afghanske folk og i pakt med NATOs egentlige historiske oppdrag, å bidra til fred og beskytte menneskerettigheter. Det er dessuten ved å ta ansvar at vi får innflytelse. Denne innflytelsen bør brukes til å gjøre NATO oppdraget til det det skulle være, nemlig å beskytte sivilsamfunnet slik at internasjonale organisasjoner kan få mulighet til oppbygging av skoler, sykehus, veier og ikke minst et sivilt politi slik at afghanerne kan ta ansvaret for sin egen sikkerhet. Her er det gjort altfor lite. Amerikanerne har gjort mange nok dumme ting i kampen mot terroren. Vi andre bør ikke følge opp ved å gjøre flere dumme ting som for eksempel å tvile på om NATO kan gjøre jobben og overlate alt til afghanerne som garantert vil føre til Talibans tilbakekomst.”

Vi avspises med den nå så kjente retorikken fra Irak, om at vi må ”vinne freden” og ”bygge landet og demokratiet” der på tross av at vi kun er med på å forverre situasjonen. Den norske debatten om Norges krig mot Afghanistan er gått fra ”vi har hjelpestyrker” til ”vi kriger mot afghanerne.” I neste fase får vi kanskje også ”hvordan kan vi effektivt knuse afghanerne?” Det eneste som mangler i debatten er dette med hvorfor vi nå føler at vi må knuse afghanerne, eller for å si det folkelig: Hvorfor Norge er i krig med Afghanistan.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!”, skrev Arnulf Øverland. ”Krig er forakt for liv, fred er å skape. Kast dine krefter inn, døden skal tape.”, skrev Nordahl Grieg.

Spørsmålet er om ikke Norge egentlig burde gå fra å dele ut Nobels fredspris, som det gjør lite annet enn å håne, og i stedet dele ut en krigspris?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: