Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Kristin H. (SV): "Shop så det svir!" – Bush (Rep) "… And I encourage you all to go shopping more”

Posted by Fredsvenn den november 27, 2008

Surplus – Terrorized into Being Consumers (1of10)

Norske politikere har klart det kunststykket i mange år at de snakker mye om naturvern, men gjør desto mindre, og lever tilsynelatende i en boble av usannheter, der deres engasjement for grønne verdier vikles inn i det Orwell kalte nytale (newspeak) i sin bok 1984. Kartongbretting og avgifter redder i vår politiske kvasi-miljøvennlige versjon tilsynelatende verden. En annen ting er at politikerne forsøker å innbille folk at økt forbruk skal redde vår økonomi.

Som finansministeren Kristin Halvorsen (SV) sa så fint her om dagen: ”Shop så det svir!” Hun ber folk shoppe i vei for å redde norsk økonomi og ber folk redde arbeidsplasser med økt forbruk. ”Hvis jeg har vært og handlet, så tar jeg nå en ekstra runde på Karl Johan med ny handlepose, bare for å vise at det er omløp i økonomien”, sa Halvorsen, som også har sagt at ”Psykologien har alt å si for hvor hardt dette rammer”, under en paneldebatt om finanskrisen. SV-lederen og finansministeren taler med andre ord sitt eget partiprogram midt imot. For i følge SV-programmet fra 2005 til 2009 må det private forbruket ned for å redde miljøet – en formulering som for øvrig er tatt ut av forslaget til SV-programmet for 2009 til 2013.

Mens SV generelt vil ha mindre forbruk, så har Frp tradisjonelt jobbet for økt privat kjøpekraft. Men midt i den verste finanskrisen understreker finansministeren at krisen blir enda dypere dersom alle slutter å shoppe, og samtidig slutter å investere i ny bolig, bil eller nytt kjøkken. Hun håper folk skjønner at det kan være farlig ikke å bruke penger også. Som så mye annet er også dette snudd på hodet. Frp-formann Siv Jensen, som blant annet tidligere i høst har sagt ”Jeg bor alene og har blitt flinkere til å bruke fryseren istedenfor å kaste mat. Det er dessuten ikke så viktig å kjøpe nye klær hele tiden”, har for sin del oppfordret folk til måtehold og sparing. Hennes råd til folk er å gå gjennom sin egen økonomi og se hvor man kan kutte.

”Utrolig mange mennesker har pusset opp kjøkken og bad i det siste. Hvis alle nå samtidig bestemmer seg for at oppussing og andre innkjøp må vente, går det utover arbeidsplassene”, sa Halvorsen på debattmøtet. ”Hvis du lenge har gått og tenkt på å bytte ut sofaen, så gjør det gjerne nå hvis du har råd! Ikke utsett det fordi det er nedgangstider”, sier professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, som er enig med Kristin Halvorsen i at stopp i forbruket er uheldig for samfunnet og som i likhet med Halvorsen advarer mot den psykologiske effekten finanskrisen har på personer og familiers forbruk. ”Dersom alle slutter å kjøpe møbler og biler, så skaper vi trøbbel for dem som produserer og selger disse produktene. Det er viktig at folk ikke lar seg påvirke av den generelle krisestemningen dersom de ikke har grunn til det”, sier Holden.

”Vi har et fellesansvar i ikke å la oss drive med av noen panikk. Folk må se an sin egen økonomiske situasjon. Står man i fare for å miste jobben, bør man være forsiktig med forbruket. Samtidig, hvis man har god økonomi, så bør man ikke falle for den kollektive psykologien og tenke at ”oi, nå må vi spare”, sa Holden. Til tross for finanskrise og svakere omsetning i butikkene, tror ikke bransjen at vi vil handle mindre julegaver enn i fjor. Julehandelen vil totalt bli på 12,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer ca 2.550 kr per person, som er en økning på 2% fra i fjor spår Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).  ”Egentlig er dette en nullvekst, ettersom volumet er det samme. Økningen på 2% kommer av prisøkning på dagligvarer og at en ekstra handledag går over fra november til desember i statistikken”, sier Haartveit.

I tillegg til finansieringspakken på 350 milliarder kroner har regjeringen gjennom statsbudsjettet satset på mer penger til samferdsel og rehabilitering av offentlige bygg for å stagge økt arbeidsledighet som følge av finansuroen. Hvis regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen ikke har vist virkning innen romjula, tilråder HSH-direktør Vibeke H. Madsen skattelette både til næringslivet og til folk flest for å få fart på norsk økonomi. Men Madsen mener det er særs umusikalsk å tynge bedriftenes likviditet og egenkapitaldannelse nå gjennom skjerping av formuesskatten og arveavgiften. sjeføkonom Lars Haartveit i HSH regner med at det blir en vekst i omsetningen i bransjen neste år på 2 prosent og en vekst i inneværende år på 3,5 prosent. Dette er en nedgang i veksten i forhold til 2007 da den var på rekordhøye 8,2 prosent, et år som stikker seg ut i all statistikk, påpeker Vibeke Madsen.

Finansuroen og følgene av den gjør at det i år er vanskeligere enn vanlig å oppsummere handelsåret og spå den videre utviklingen neste år. Den svake norske krona, en nedgang i tallet på arbeidsinnvandrere, kredittsituasjonen, renteutviklingen og hvordan folk reagerer psykologisk på den foreliggende situasjonen gjør at det blir færre faste holdepunkter for prognosene i år, påpeker Haartveit.

I fjor, da USAs økonomi og finanssystem var svekket, var politikerne redde for manglende forbruk rundt juletider. Ved en National Association for Business Economics konferanse kom derfor forslaget til økonomirådgiveren Edward Lazear: ”Hva nasjonen nå trenger er for president Bush å tale som i etterkant av 911 2001 og fortelle amerikanerne om å fortsette som vanlig for på den måten å opprettholde økonomien”, sa en konferansedeltager. “Gå og shop. Det er the American Way,” sa personen og fulgte opp med “Noen planer om at presidenten vil fortelle det?”

Bush oppfordret i 2001 den amerikanske offentlighet: “Amerikanerne gå tilbake til arbeid,  shoppe, tgå på teater [sic], for på den måten å hjelpe til med å få landet tilbake til et sundt finansklima” og “Reise og oppleve Amerikas store bestemmelsessteder. Komme seg til Disneyland i Florida. Ta familiene og nyte livet på den måten vi vil at det skal bli nytet.” Han har til og med bedt konsumenter om å forbruke mer i bedre tider. ”En ny rapport om detaljhandel viser en sterk begynnende tendens til ferieshoppingsesongen i landet,og jeg oppfordrer dere alle til å shoppe mer” oppfordret Bush i desember 2006. Dette mens Krigen i Irak antok dimensjoner.

Andrew J. Bacevich skrev den 5. oktober 2008: ”Det blir bredt holdt frem at det største sjansespillet president Bush tok var å ta bestemmelsen om invasjon av Irak i 2003. Men det var det ikke. Hans mest riskiable trekk ble gjort kort tid etter den 11. september 2001 da han valgte ikke å mobilisere landet eller oppfordre hans fmedborgere til i en krigstid å gjøre økonomiske ofre. Bush forsøkte å endre verden billig, og etter hvert som regningen vokste seg større, nektet å be amerikanerne om å betale. Under denne uka har dette spillet kollapset og det er opp til resten av oss å klare oss gjennom forfallet.” Obamas beskjed står i sterk kontrast med den til Bush administrasjonen.

Ved en pressekonferanse ved Det hvite hus i sommer som fokuserte på på den nåværende økonomiske krisen indikerte president Bush at han ikke har noen planer om å oppfordre amerikanere til å spare på oljen. Bush: ”De er lure nok til selv å finne ut om de ønsker å kjøre mindre eller ikke…konsumentenes store skarpsindighet.” Han rettferdiggjorde dette ved å si: “Det er litt fordomsfult for mitt vedkommende å diktere hvordan konsumere skal leve deres liv.” Men tidligere eksempler viser at Bush tidligere ikke har hatt noen problemer med å diktere hvordan “konsumere skal leve deres liv”, og da ikke aller minst da det passer med hans egen politiske agenda, slik som i eksemplene over.

I desember 2006, da en økonomisk krise begynte å ta form, oppfordret Bush amerikanerne til å shoppe mer og sa: “Ettersom vi arbeider med Kongressen i det kommende året for å stake ut en ny kurs i Irak og styrke vårt militære for å møte utfordringene i det 21ste århundret, må vi også arbeide sammen for å oppnå viktige mål for det amerikanske folk her hjemme. Dette arbeider begynner med å ha en voksende øonomi. … Og jeg oppfordrer dere alle til å shoppe mer.”

Ikke det at det nødvendigvis er presidentens arbeid å råde folk å kjøre mindre eller å oppfordre dem til å finne andre måter å konservere olje. Ikke det at regjeringen skal være en slags “nanny state” som ordner alt, en formynderstat. Men presidenten er antatt å være en leder, en slags første borger, som har mulighet for å sende signaler som kan ha en ønsket innflytelse på hva man gjør og hvordan man gjør det. Uansett hvor smarte amerikanerne måtte være så er økonomisk beslutninger tatt gjennom individuelle valg ikke altid det som gavner fellesskapet best. Bush kan ikke tilfredstille behovet for å kutte karbonutslipp med hans tro på at man ikke kan gjøre det uten å ”ødelegge økonomien.”

Bush er en tidligere konkursrammet og alkoholisert oljemann som fra første stund har blitt støttet av sine venner og familie slik som da hans far betalte for at han skulle komme inn på Yale universitetet for der, som Skull & Bones medlem, å kunne skaffe seg de nødvendige kotaktene han trengte for å kunne komme seg frem i livet, en slags livets klovn, en mann med dårlig selvtillitt og samvittighet som fra første stund har blitt misbrukt av folkene rundt ham, på samme måte som flokken på skolen påvirket en og fikk en til å begå kriminaliteter uten egentlig å ville det. Kanskje Bush’ sitt forhold til “product,” som han noen ganger velger å kalle det, skaper en intern konflikt som forhindrer ham fra å foreslå at man skulle bruke mindre ettersom alt han vil er å borre for ennå mer.

Ser man på faktaene rundt Bush familien til blant annet Rockefeller familien, Wall Street og Londons kapitalmakt, elite konsensus-byggende organisasjoner som Bilderberg Gruppen og Den trilaterale kommissjon, samt til de internasjonale oljeselskapene forstår man at det er en forbindelse mellom alt dette og Den permanente revolusjon slik den opptrer som en evig krig, nå kjent som den såkalte Krigen mot terror og Den fjerde verdenskrig, og en permanent krigsøkonomi slik den blant annet blir fremstilt av Jeffrey Steinberg, Allen Douglas og Rachel Douglas i teksten Cheney Revives Parvus ‘Permanent War’ Madness. Det hele kalles rett og slett for kapitalisme og handler om å tjene multinasjonale kapitalistiske interesser.

Bush sitt forhold til oljeselskapene er i dag ikke minst representert gjennom Bush og hans Wall Street – Texas – London faksjon, samt Bush og hans rolle i Bank of Credit and Commerce International (BCCI) skandalen og forbindelsen mellom George W. Bush og Bin Laden familien, som ble ledet av Salem_bin_Laden som overtok fra hans far Mohammed bin Laden, men som fikk en tragisk død i 1988 da et fly fløy inn i en strømkabel i Bush sin region, San Antonio, Texas.

Det faktum at Bush ikke kan anerkjenne amerikanerne kan trenge en form for politisk lederskap til å hjelpe dem med å stabilisere energiforbruket og rein-in karbonutslipp har stått i veien  for en hver handling som tar sikte på å minske klimaendringen i perioden han har sittet som president.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: