Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Nobels litteraturpris – Prekære spørsmål!!!

Posted by Fredsvenn den november 6, 2008

Hør:

Mens det har slik at Nobels fredskomite tydeligvis er infiltrert av Vestens imperialistiske krefter ser det ut til at for eksempel Nobels litteraturkomite i mindre grad er det. Nobelprisen i litteratur er den viktigste litteraturprisen i verden, både når det gjelder anseelse og pengebeløp. Prisen ble innstiftet som én av flere nobelpriser av industrimannen Alfred Nobel. Ifølge Nobels testamente skal Nobelprisen i litteratur gå til ”den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning.” Utmerkelsen har blitt delt ut av det svenske litterære selskapet Svenska Akademien hvert år siden 1901 og har gått til noen av de betydeligste forfatterne i den moderne verdenslitteraturen.

Nobelprisen i litteratur har tre ganger gått til norske forfattere, nemlig til Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928. Men Svenska Akademien ble allerede fra begynnelsen kritisert for sine tildelinger av litteraturprisen; i de første årene ble opplagte kandidater som Leo Tolstoj, Stefan George, Rainer Maria Rilke, Mark Twain, Thomas Hardy, James Joyce, Henry James, Paul Valéry, Émile Zola, August Strindberg og Henrik Ibsen unngått. Flere av de seneste tildelingene (1987, 1991, 1998, 2000, 2004 og 2005) har gått til forfattere som er eller har vært omstridt i sine egne land.

Den alvorligste kritikken mot prisen var i mange år at Akademin var svært nærsynt i sine valg av prismottakere, en kritikk som toppet seg i 1974, da ytterligere to svenske forfattere mottok prisen. Den sterke nordeuropeiske dominansen av prismottakere, historisk sett, har avtatt betraktelig i de siste 20–25 årene, en periode hvor Akademin tilsynelatende systematisk har funnet prismottakere fra nye regioner og språkområder.

Harold Pinter

Den britiske forfatteren, regissøren og skuespilleren Harold_Pinter (født 10. oktober 1930) mottok Nobelprisen i litteratur i 2005. Pinter har skrevet om lag tretti skuespill, tjue filmmanuskripter, og har vært ansvarlig for oppsetningen av ca. 30 teaterstykker. Hans dramatikk omhandler ofte kommunikasjon eller fravær av kommunikasjon i mellommenneskelige relasjoner. Stykkene håndterer ofte relasjonen mellom kvinner og menn, og påfallende ofte mellom menn.

Pinter var aktiv i antiapartheid-bevegelsen siden 1959 og arbeidet for en kunstnerisk og akademisk boikott av Sør-Afrika. Han var også engasjert i bevegelsen mot atomvåpen. Og ikke minst var han en skarp motstander av de amerikanske invasjonene av Afghanistan og Irak. Han har kalt George W. Bush en massemorder og sammenlignet Bush-styret i USA med nazismen. Han har også kalt Tony Blair en idiot og massemorder. I sin takketale etter at han fikk Nobelprisen, hevdet han at USA hadde støttet og i mange tilfeller skapt hvert eneste høyreorienterte diktatur siden annen verdenskrig. I den samme talen forlangte han at den britiske statsministeren ble straffeforfulgt for krigsforbrytelser.

Harold Pinter – Nobel Prize

Nobel Laureater Pinter Assails Bush, Blair

YouTube: Harold Pinter – Interview part1

Ferit Orhan Pamuk

Den tyrkiske forfatteren Ferit Orhan Pamuk (født 7. juni 1952 i Istanbul i Tyrkia) vant Nobelprisen i litteratur i 2006 for boken Svart bok. På tross av at han har flyktet fra Tyrkia på grunn av de ultranasjonalistiske strømningene og paragraf 301, som gjør det forbudt å kritisere ”tyrkiskheten” og den tyrkiske stat, er han meget populær i sitt hjemland, og har de siste åra fått et internasjonalt gjennombrudd. Flere av hans bøker er blant annet utgitt på norsk.

I 1995 deltok Pamuk i utgivelsen av en artikkelsamling som kritiserte Tyrkias politikk overfor kurderne, men det var først etter at han kritiserte sitt hjemland internasjonalt, gjennom et intervju med det sveitsiske bladet Das Magazin at han som så mange andre forfattere i Tyrkia, ble stilt for retten.

I 2005 ble det reist sak mot Pamuk for ”fornærmelser mot det tyrkiske folk” etter at han i et intervju med en sveitsisk avis nevnte mordene på over en million armenere i 1915-1917 og undertrykkelsen av den kurdiske befolkningen i perioden fra opprettelsen av staten Tyrkia fram til i dag: ”Tretti tusen kurdere og en million armenere ble drept i dette landet, og ingen andre enn meg tør å snakke om det.” Anklagene mot Pamuk ble avvist i et rettsmøte 22. januar 2006. Under rettsmøtene i Istanbul ble han flere ganger angrepet av rasende demonstranter. Når anklagene mot ham til sist ble frafalt, skyldtes det først og fremst hans internasjonale renomme og en internasjonal kampanje til støtte for ham. Mange andre forfattere i Tyrkia som ikke har en slik støtte blir fengslet for tilsvarende forbrytelser.

The Guardian om Orhan Pamuk

International Herald Tribune lederartikkel om Orhan Pamuk

Ekstremister truer med å brenne Pamuks bøker

Pamuks brev om rettssaken, publisert i 19. Desember-utgaven av New Yorker

YouTube: Orhan Pamuk and the 1915 Genocide – P1

YouTube: Orhan Pamuk and the Armenian Genocide

YouTube: Turkey is Afraid of Its Past – Stop the Denial!

Doris May Lessing

Den britiske forfatteren Doris May Lessing, født May Tayler (født 22. oktober 1919 i Kermanshah i Persia, der faren jobbet for Imperial Bank of Persia, men vokste opp i Sør-Rhodesia, i det nåværende Zimbabwe, der de levde et hardt liv på landet), vant Nobelprisen i litteratur i 2007. Doris gikk på katolsk klosterskole i hovedstaden Salisbury. Hun avbrøt skolegangen da hun var 14 år. Deres store landeiendom brakte ingen rikdom, slitet var hardt. Da hun var femten flyttet hun hjemmefra for å komme unna sin mor. Hun tok en jobb som hjelpepleier og studerte med hjelp fra sin arbeidsgiver litteratur, sosiologi og politikk. I 1937 fikk hun jobb som telefonist i Salisbury.

Sitt første ekteskap inngikk hun i 1939, da hun var nitten år, med Frank Wisdom som ble far til hennes første to barn, John og Jean. Ekteskapet ble ikke hva hun hadde forestilt seg. Hun forlot både ektemann og barn i 1943 og gikk med i en kommunistisk gruppe, Left Book Club, i Salisbury. Der møtte hun den tyskjødiske flyktningen Gottfried Lessing som hun giftet seg med i 1943. Med ham fikk hun sønnen Peter. Hun flyttet til England i 1949 og slo gjennom som forfatter med debutromanen Det synger i gresset (The Grass is Singing) i 1950. Hun nådde et internasjonalt publikum med en rekke romaner med politisk radikalt tilsnitt, som bøkene om Martha Quest og den feministiske Den gyldne notatbok.

Le Clézio

Den neste personen som vant Nobelprisen i litteratur, i 2008, var den franske forfatteren Jean-Marie Gustave Le Clézio, eller J.M.G. Le Clézio, (født 13. april 1940 i Nice i Frankrike), som debuterte i 1963 med Le Procès-verbal (Rapport om Adam) som ble nominert for Prix Goncourt, og som han mottok Prix Renaudot for. Svenska Akademien sier i sin begrunnelse for tildelingen at Le Clézio er ”opprørets, det poetiske eventyrets og den sanselige ekstasens forfatter, en som utforsker menneskeligheten utenfor og nedenfor den herskende sivilisasjonen.”

Le Clézio har utgitt over tretti bøker: noveller, romaner, essays, to oversettelser i emnet indisk mytologi, litteraturkritikk og noen antologibidrag. Hans forfatterskap faller i to hoveddeler: Fra 1963 til 1975 utforsket han temaer som sinnssykdom, språk, skriving, med uttalt vilje til formell eksperimentering i likhet med flere samtidige forfattere, som Georges Perec eller Michel Butor. Blant publikum ble Le Clézio oppfattet som en nyskaper og en opprører, og ble verdsatt av avantgardister som Michel Foucault og Gilles Deleuze. På slutten av 1970-tallet undergikk hans stil en drastisk endring; han la de formelle eksperimentene bak seg, stemningen i hans romaner ble mindre problemorientert, og han tok fatt på temaer som barndom, oppvekst eller reise, og tiltrakk seg dermed et bredere publikum.

José Saramago

Men det er forfatteren, dramatikeren, oversetteren og journalisten José Saramago (født 16. november 1922 i Azinhaga i Portugal), som fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1982 med romanen Memorial do Convento (Klosterkrønike) og som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1998, som nå er aktuell. I sine arbeider fremstiller han vanligvis historiske begivenheter i nye perspektiver og forsøker å fremheve den menneskelige faktoren bak hendelsene i stedet for å presentere den vanlige offisielle fremstillingen. Noen av arbeidene hans kan også ses på som allegorier. Saramago har vært medlem av det portugisiske kommunistpartiet siden 1969, han er ateist og beskriver seg selv som pessimist. Hans oppfatninger har skapt store kontroverser i Portugal, spesielt etter utgivelsen av Jesusevangeliet.

Svenska Akademien om Saramago: ”Som med lignelser båret av fantasi, medfølelse og ironi stadig på nytt gjør en unnvikende virkelighet gripbar.” Om nobelprisen han vant: ”Denne prisen er for alle portugisisktalende, men mens vi er inne på emnet: Jeg kommer til å beholde pengene.”

Saramago arbeider nå med å få stengt Guantanamo og oppfordret onsdag USAs nye president Barack Obama om å ”tear down the shame” representert ved USAs fengselsleir i Guantanamo, Kuba, som han beskriver som en ”konsentrasjons- og torturleir.” I tillegg mener han at Obama bør løfte embargoet mot Kuba og unnskylde overfor det kubanske folk.

Apropo

Når det kommer til å være dagsaktuell må det sies at også den italienske dramatikeren og teaterregissøren Dario Fo (født 24. mars 1926), som vant Nobels litteraturpris året før, i 1997, er dette. I Norge er han særlig kjent for sine satiriske skuespill av politisk og sosial karakter. Han er en av de få nålevende italienske skuespillforfattere som regelmessig får sine stykker oppført over hele verden. Av hans skuespill oppført i Norge kan nevnes ”En anarkists tilfeldige død”, ”Vi betaler ikke, vi betaler ikke.” I Italia er han også kjent som skuespiller og instruktør, ofte i egne teatergrupper sammen med sin kone Franca Rame. Hans arbeid har i perioder gitt dem begge problemer med det etablerte Italia, i form av for eksempel arrestasjoner og fysiske overgrep.

Dario Fo har gjennom hele sitt virke vært en viktig og retningsskapende inspirator verden over for teaterfolk som interesserer seg for politisk teater, gjennom sine samfunnskritiske og humoristiske teaterstykker.

Dario Fo – Dokumentar om 911

Zero: An Investigation Into 9-11 – part 1

Zero Investigation 911 Chiesa Dario Fo – Torrent Portal

The Truth is Out There

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: