Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Klimatoppmøtet sett fra Sør: Fra Bali til Poznan

Posted by Fredsvenn den november 4, 2008

<!–[if !mso]> <! st1\:*{behavior:url(#ieooui) } –>

Våre forfedre har gjennomlevd minst ni lange istider, bare de siste 780.000 årene, kun avbrutt av korte varmeperioder. Og i tre fjerdedeler av disse, var klimaet enten i endring fra kaldt til varmt, eller fra varmt til kaldt.

I de siste 15.000 årene, som antropologen Brian M. Fagan tillater seg å kalle Den lange sommeren, hvor av tittelen på hans bok The Long Summer: How Climate Changed Civilization fra 2003, har klimaet vært relativt mildt og relativt stabilt. Men bare relativt. Med jevne mellomrom har grensene mellom klimasonene flyttet seg nordover eller sørover, vestover eller østover, og i samme slengen gjort tilværelsen til enten et tørkehelvete, eller en Edens hage.

Hvordan må de for eksempel ha følt det, innbyggerne av en av verdens første byer, den anatoliske Çatal höyük, da de etter flere hundre års tørke ble nødt til å forlate sine hjem og sin velstand for å slå seg ned ved sjøen Euxin, også kjent som Bitynia, som i fortiden var navnet på et område nordvest i Lilleasia eller Anatolia som omfattet kystområder ved Svartehavet og den østlige delen av Bosporus, som i følge de greske historikerne var bebodd av folk som kom fra Thrakia, frygerne, og som befant seg adskillige mil mot nord og 900 meter lavere i terrenget?

El del av den store nordamerikanske isbreen hadde kollapset noen år tidligere, med påfølgende endringer i havstrømmer, vannstand, temperatur, tørke og fuktighet. Rundt 6.200 f.vt. steg vannet med 42 mm årlig og rundt 5.600 f.vt. brøt vannet igjennom ved Bosporos. Menneskene der ble drevet nordover og sørover, inn i Europas skoger og ned mot Mesopotamia, Eufrat og Tigris, hvor de blant annet la grunnlaget for den sumeriske kulturen. Og slik sett, skapte klimaendringene nok en gang historie, hendelser med direkte følger for oss, nå i dag.

Klimaet har ikke kun hatt stor betydning i enkelte katastrofer, foruten å ha vært med på å styre historiens gang. Både steinalderjegere og imperier har måttet bøye seg for klimaets uforutsigbare nykker, noe man ikke minst kan se på hendelsene under den eldre Peron, en periode med unormalt varmt klima under holocen perioden fra omkring 5000-4900 f.vt. til 4100 f.vt., og under Piora svingningen, to hendelser som spilte en større rolle for vår sivilisasjons utvikling. Det samme kan sies om 4.2 kiloyear hendelsen omkring 2.200 f.vt.

Den neolittiske subpluvial, også kjent som Holosens våte fase, var en våt periode med mye regn i det nordlige Afrika fra omkring 7.000 til 3.000 f.vt. Den var den siste av en rekke perioder av våt Sahara eller Grønn Sahara under hvilket regionen var mye fuktigere og kunne opprettholdere en langt rikere biota, ikke minst mennesker, enn dagens ørken og både fulgte og ble etterfulgt av langt tørrere perioder.

Det såkalte mørke årtusenet var et resultat av 5.9_kiloyear hendelsen på slutten av den eldre Peron. Dette var en av periodene med mest intens tørke og ørkendannelse, ikke aller minst i Sahara, under holocen og endte med den neolittiske subpluvial, også kjent som den fuktige fasen i holocen, som var en periode med fukt og regn i det nordlige Afrika i tiden mellom omkring 7000-3000 f.vt.

Den neolittiske subpluvial var den siste i rekken av flere perioder med et fuktig eller grønt Sahara. Regionen var da langt fuktigere, noe som tillot et rikere biota og menneskelig befolkning enn i dagens ørken, begynte omkring 7000 f.vt. og varte i omkring 2000 år, men endte gradvis omkring 4000 f.vt. Den både fulgte og ble etterfulgt av langt tørrere perioder. De tørrere forholdene som hadde eksistert før den neolittiske subpluvial vendte tilbake, ørkenfiseringen tiltok og Sahara ble gjendannet. De tørre forholdene har fortsatt frem til i dag. I Mesopotamia førte 5.9 kiloyear hendelsen til en rask slutt for Ubaid perioden.

Kulde, hete, tørke eller flom har hatt en finger med i spillet, ikke bare når jeger- og samlerfamilien fant det nødvendig å trekke sydover, men også når store riker gikk til grunne – fra hettittenes og hattienes rike i det som nå kalles Tyrkia, til det mystiske Tiwanaku ved Titicacasjøen i Peru. Til og med det mektige Romerriket lot seg påvirke. Klimaet gjorde et krumspring, avlingene sviktet – og riket gikk under. Selvsagt godt hjulpet av andre faktorer, som krig, politikk, tilfeldigheter osv.

Tidligere har den rådende teorien vert at den mykenske kulturen gjekk under på grunn av en invasjon av et nytt gresk folkeslag, dorierne, men den teorien er nå underlagt stor tvil. Man ser blant annet at egyptiske kilder fra same tidsperiode nevner en lang rekke uår der avlingene sviktet, noe som førte til blant annet kriger og folkevandringer. Det mykenske fallet faller også sammen med brå nedgang i en rekke sivilisasjoner i Sørvest Asia og Sør-Europa-området, ikke minst det enorme hettittimperiet som kollapset under sjøfolkenes tid og frygernes eller mushkienes innmarsj på 1200-tallet f.vt., det såkalte bronsealderkollapset, noe som merkerer begynnelsen på tidlig jernalder, og som er karakterisert gjennom det såkalte sjøfolket og endte i de arameiske neo-hettittiske kongedømmene og oppganden til det neoassyriske imperiet. Flere har talt om de kulturelle minnene om en tid med katastrofer og historier om den tapte gyldne alder, en tid med gull, sølv og bronse, separert fra dagens harde jernalder verden karakterisert av helter.

Syria ble senere okkupert av kanaanitter, fønikere og arameere som en del av de generelle urolighetene tilknyttet sjøfolkene. Hebreerne, med bakgrunn fra habiruene, slo seg etter hvert ned sør for Damaskus, i områdene senere kjent som Israel og Judah, mens fønikerne slo seg ned langs med kysten av Palestina, samt i vest, i Libanon, som var kjent for sine sedertre. Det har blitt foreslått at området i begynnelsen av den sene bronsealder var befolket av hurrisk og arisk talende folk, såkalte maryannuer, en slags arisk krigeradel, men at disse på slutten av perioden var blitt skiftet ut med semitter. En av de største og mest inflytelsesrike hurrisk-ariske nasjoner var kongedømmet Mitanni, men også det langt eldre hurriske kongedømmet Urkesh hadde vært viktig, ikke minst på grunn av sin viktige plassering i den syromesopotamiske kulturhorisont.

Den tidligste kjente musikkstykke i historien er hurrisk og finnes på en tavle fra Ugarit som daterer seg til 1300-tallet f.vt. og som inkluderer den øverste delen av en hurrisk hymne. Den nedre delen inkluderer en serie tall og tekniske termer som har vært forstått som en skala som viser tonen til hvilken hymnen kunne ha blitt sunget. Det er interessant at den ble brukt på en hymne på hurrisk på en tid hvor hurrisk begynte å dø ut, på tross av at urartisk varte en tid lenger, for på den måten å forsøke å bevare noe som var spesielt prisverdig.

Hurrierne var trolig forløperne til de fleste kjente sivilisasjoner i Europa og det vestlige Asia. Omkring 1300 f.vt. hadde alle hurriske stater forsvunnet og Khabur elvedalen, hva som kan sees på som sivilisasjonens fødested, var blitt en assyrisk provins. Kanskje levde hurrierne videre i landet Subartu nord for Assyria. Hurrierne i Syria ga opp deres språk til fordel for den assyriske dialekten av akkadisk eller arameisk. Dette er samtidig som et aristokrati som talte urartisk, med nært slektskap til hurrisk, erobret området rundt sjøen Van i det som kom til å bli hetende Det armenske høyland og der dannet kongedømmet Urartu, som korresponderer med Bibelens Ararat og som senere ble til Armenia.

Mange historikere mener at desse uårene stammer fra klimaendringer etter store vulkanutbrudd, og at de var den direkte årsaken til den mykenske undergangen. Den teorien passer også sammen med at store grupper av grekere flyttet ut til øyene i Egeerhavet og kysten i Lilleasia for å dyrke nytt land.

Også klimaet i Sahara har variert betydelig gjennom tiden, og har vekslet mellom tørre og fuktige klimasykluser. Kvartærtidens veksling mellom istider førte til lange perioder med fuktig klima i ørkenen. Etter den siste istiden var det en særlig gunstig periode, i tidsrommet 8000-5500 f.vt. Det var uttørkingen fra omkring 5000 f.vt. som førte til at store deler av Sahara ble ubeboelig omkring 3000 f.vt.

Når Sahara begynte å tørke ut måtte de som var bosatt i det tidligere frodige området flytte på seg omkring 2500 f.vt. Forskjellen mellom tørken som da oppsto og den vi står overfor nå er at uttørkingen av Sahara på den tiden skjedde naturlig som følge av en liten forandring i jordens akse, mens dagens katastrofe Øst i Afrika sannsynligvis fullt og helt kan tilskrives menneskelige handlinger.

Sahara befinner seg i feltet ”ytre krefter” når vi snakker om geografi. De ytre kreftene har sitt opphav på landoverflaten, de tærer ned på landskapet, og fører til store endringer. Vi har forskjellige typer ytre krefter, men de som har spilt en større rolle i utformingen av ørkenen, er vind, rennende vann, flom og temperaturforvitring. Sistnevnte er en type mekanisk forvitring som fører til at berget sprekker opp og brytes ned til større og mindre biter. Dette er forårsaket av at berget blir intenst oppvarmet om dagen, imens temperaturen kan falle mot frysepunktet i løpet av natten.

Spørsmålet er hvorvidt menneskene har påvirket ørkenområdet, om det bare er naturlige klimaforandringer som har vært en medvirkende årsak til alt, eller at det er påvirkning fra begge sider som har resultert i et slikt spesielt landskap. Når vannet tørker vekk, etterlater det seg en sprukken overflate. Når flere folk ønsker å bo i ørkenen, blir belastningen på oasene og borebrønnene stor, og det blir vanskelig å dekke behovet for vann. Det er fare for at store deler av jorda vil bli totalt forvandlet til tørre områder, noe som allerede har skjedd i enkelte områder, og er en utviklingen som vil fortsette. Forutsetningen er at det blir laget strenge tiltak som vi må ta hensyn til, for å sammen kunne få stoppet denne ”dødelige tørken” som den bla har blitt kalt.

Klimaendring var også en av hovedbegivenhetene da man valgte å forlate Kambodias gamle by Angkor, se: Her. For 500 år siden ble deen århundrer gamle byen, hjem til mer enn 700.000 mennesker og hovedstad i Khmer riket fra 900 e.vt., forlatt. Krisen var mangel på vann. Den ble forlatt under overgangen fra varmeperioden under middelalderen til den lille istiden. For å kunne ha en befolkning på 750.000 hadde khmererne anlagt et nøyaktig vannsystem. Men hindringer funnet i to store strukturer som kontrollerte vannsystemet i det sentrale Angkor viser at systemet hadde begynt å falle sammen. Nå konkluderes det med at byen ble forlatt da et nytt monsoon mønster, på grunn av klimaendring, hadde oppstått og gjort at stedet ikke lenger var bærekraftig.

Did Climate Change Killed ancient Civilization

How climate change kills societies

Climate, Culture, and Catastrophe in the Ancient World

The Genesis and Collapse of Third Millennium North Mesopotamian


Seminar:

Utviklingsfondet, WWF, Miljøagentene og ForUM for Utvikling og Miljø inviterer til seminar som oppspill og forberedelse til FNs klimaforhandlinger i Polen i desember. Seminaret er en del av informasjonskampanjen Klima sett fra Sør.


Tid: Onsdag 19. november 2008 kl 09.00 – 14.00

Sted: Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter, Rosenkrantzgate 7, Oslo


Info: Seminar med lunsj er gratis. Påmelding er ikke bindene, men vi vil gjerne vite hvor mange som skal ha lønsj og sitteplass. Send epost til hilde@utviklingsfondet.no

På programmet:


Klimakrisen i et globalt perspektiv:

Jan Egeland, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt


Hva må skje i Poznan for at forhandlingene skal være i rute til ny klimaavtale i København 2009?
Hanne Bjurstrøm, Norges forhandlingsleder


Klimaforhandlingene sett fra Sør.

Hva vil være de viktigste temaene for utviklingsland i Poznan?

Mozaharul Alam, Research Fellow, Bangladesh Centre for Advanced Studies (BCAS) og medlem av forhandlingsdelegasjonen til Bangladesh


Økologisk lunsj med blant annet fotoutstilling og visning av korte klimafilmer.


Klimatilpasning – neste skritt i kampen mot klimaendringene.

Hva bør skje på klimatoppmøtet?

Gitte Motzfeldt, Utviklingsfondet


Hva skjer med regnskogmilliardene? Skogspørsmålet på klimatoppmøtet.

Lars Løvold, Regnskogfondet


Hvem skal kutte hvor mye? Hvem skal betale hva? Greenhouse Development Rights som ny nøkkel til global byrdefordelingen i klimaspørsmålet.

Harald Nyeggen Sommer, Kirkens Nødhjelp


Seminaret er en del av informasjonskampanjen «Klima sett fra Sør» som er et samarbeid mellom Utviklingsfondet, Regnskogfondet, WWF, Norges Naturvernforbund, Miljøagentene, Fremtiden i våre hender og Spire. ForUM og Kirkens Nødhjelp er medarrangører. Kampanjen er finansiert av Norad.

PS: Kanskje er det mye dårskap på kloden, kanskje ligger en større krise fremfor oss, men man har ikke tapt før man selv har gitt opp. Og hvilken rett har vi til å gi opp. Verden er full av urett. Dette må vi gjøre noe med for det er dette som er vår lodd. Vi må arbeide for felles fremgang og lykke uansett hvor mørk situasjonen måtte se ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: