Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Keiserens nye klær

Posted by Fredsvenn den april 19, 2008

Den 11. september 2001 og USAs påfølgende annonsering av Krigen mot terrorisme, som stadig flere av oss innser ikke eksisterer men kun er en begrunnelse for imperialistisk politikk og ekspansjon, var et skifte som stadig flere betegner som et politisk maktkupp.

Dagen markerte starten på en ny æra, en tidenes privatiserings- og liberaliseringsbølge i tråd med Naomi Kleins nye bok Sjokkdoktrinen: Katastrofekapitalismens fremmarsj. I følge Klein er røvertokter i den offentlige sfære i katastrofens kjølvann, kombinert med behandlingen av katastrofer, katastrofekapitalisme. Hun tegner et bilde av en systematisk omorganisering av samfunn i kjølvannet av kriger, kriser og katastrofer regissert av økonomiske liberalister i samarbeid med politiske og økonomiske eliter, IMF og Verdensbanken hvor målet er profitt. En slags jungelens lov.

I følge Klein er det en helt klar sammenhengen mellom den globale kapitalismens stadig økende makt og USAs kriger det siste tiåret. Selskapstopper og statsledere brukte med andre ord den 11. september til å øke sin makt og sine privilegier på flertallets bekostning. Millioner har blitt drevet ut i nød og fattigdom, mens internasjonale selskaper og storkapitalister har kjøpt opp landenes mest verdifulle naturressurser og selskaper til gi-bort-priser. Selskapene som fikk milliardkontrakter etter USAs invasjon i Irak var i mange tifeller de samme selskapene som fikk kontraktene om å gjenoppbygge New Orleans.

I tillegg har rasismen og angrepene på demokratiske rettigheter økt, noe man ikke aller minst ser resultatet av i de siste ukers kamper i Danmark, som langt fra kun handler om Muhammed karikaturer foruten diskriminering av muslimer generelt. Man trenger kun å bytte ut ordene jøde med muslim for å få tankene til å flytte seg til en tid vi ikke ønsker å tenke tilbake til.

En stat bruker ofte en ytre fiende, gjerne skapt av staten selv for å samle egen befolkning bak ledernes paroler. På mange måter var derfor USA og Sovjet, som motparter, sterkt avhengige av hverandre. Den kalde krigen var med andre ord en nødvendighet for begge parter. Men USA ble etter Sovjets fall nødt til å skape seg en annen ytre fiende. Man valgte Sørvest-Asia.

Krig er ikke kun grådighet, Saddam er ikke kun en syndebukk. Det verst tenkelige for dem som sitter med makten, den globale elite, er ikke terrorister, men mangelen på dem. Det å ikke ha noen fiender. Er det ingen trusler, må de bli skapt. Dette har funnet sted i århundrer. Gamle triks. Krig er en avledningsmanøver. Det dreier i seg i siste ende om hvem som styrer skipet, verdenen.

USA har nå bruk for Osama bin Ladin. De har bruk for at han er på flukt. Han er deres symbol for hat og frykt, for den ”nødvendige” permanente krig. Han skal ikke finnes. Det er ingenting som kan være bedre for USA og andre nasjoners korrupte ledelser enn krigen mot terror. Kapitalistene klarer alle deres problemer, alle deres motstandere på en gang.

Det verste USA antagelig kunne tenke seg var en fredelig verden. Både USA og kapitalistene ville bli slått konkurs. Det er en sterk lobbygruppe som arbeider med å produsere våpen, dessuten er det mange arbeidsplasser. Til og med Keynes mente at en krig i ny og ned ville føre et land ut av en kapitalistisk krise.

Den sørafrikanske diamantbaronen og frimureren Cecil Rhodes, som erklærte det såkalte Rhodesia uavhengig fra Storbritannia og satte opp Rhodes-Milner Round Table Groups, som bla la grunnlaget for fremtidige organisasjoner som Council on Foreign Relations (CFR), Trilateral Commission (TC) og Bilderberg Group, uttalte etter å ha deltatt på et arbeidermøte i London at kolonikrig ville forhindre borgerkrig. Spørsmålet var hva man ville mest – ha en krig mot fjerne områder eller krise i eget hjem. Imperialisten Cecil Rhodes var ikke i tvil.

I følge Cecil Rhodes, nære venn, journalisten Stead, skal Rhodes i 1895 ha sagt “Jeg var i går i Londons East End, arbeiderkvarteret, og overværte der et møte hvor arbeiderne diskuterte maktforholdene i samfunnet. Og da jeg hadde hørt de ville talene, som var et eneste skrik om brød, og gikk hjem, var jeg mer enn noen sinne overbevist om imperialismens viktighet … Min store ide er løsningen av det sosiale problem, nemlig slik at vi kolonipolitikere for at beskytte det forente kongerikes 40 millioner innbyggere mot en morderisk borgerkrig må skaffe nye landstrekninger, som kan oppta befolkningsoverskuddet og skaffe nye avsetningsområder for de varer, de fremstiller i deres fabrikker og miner. Imperiet, det har jeg altid sagt, er et magespørsmål. Vil man unngå borgerkrig, må man være imperialist.”

Chamberlain holdt frem imperialismen som “den sanne, vise og sparsommelige politikk”, i det han betonte den konkurranse som England møtte på verdensmarkedet fra Tysklands, USAs og Belgias side. Han mente at redningen lå i monopolene. Det ble startet karteller, syndikater og truster og man begynte å bemektige seg de ennå ubesatte delene av verden.

”Enten er dere med oss eller imot oss.” Slik har USA vært alltid, siden Monroe Doktrinen ble dets utenrikspolitikk i 1823, da de erklærte at Latin-Amerika mer eller mindre var USAs egen bakgård og at de amerikanske kontinenter tilhørte USA.

Nå er Bush der med sin egen doktrine, som ikke kun går ut på at USA kan operere over hele verden, men at USA også skal ha lov til å starte kriger, for å unngå dem. Denne doktrinen, anser at USA – alene, siden ingen andre har denne retten – har rett til å angripe ethvert land som det hevder er en potensiell utfordring til USA, sier den kanskje fremste amerikanske krigskritikeren Noam Chomsky. Så om USA hevder et land en eller annen gang truer USA, kan USA angripe landet, uansett grunn.

Bush-doktrinen har ikke kun blitt benyttet for å utføre en såkalt forebyggende krig mot Irak, men mot en hver stat som vil kunne komme til å bli en konkurrent til verdensherredømme. Rettere sagt en krigsdeklarasjon mot hele verden.

Manikeismen, en av de store gamle iranske religioner dannet av skriftene til profeten Mani, som vokste opp i Babylon, Mesopotamia, som på den tiden var en del av det persiske imperiet, inkluderte troen på dualismen, noe som har gjort at ordet manikeansk har kommet til å bety dualistisk, et perspektiv hvor man deler varden opp i svart og hvitt, godt og ondt osv.

I følge Bush erklærte man seg som fiende av alt godt og seg selv som terrorist hvis man ikke støttet ham i hans krig. Man var enten med eller mot. Hvis man ikke støttet ham i hans krig, ”korstoget”, som han selv valgte å kalle det, erklærte man seg som fiende av alt hva Bush sto for og dermed seg selv som terrorist. Han utelukket dermed mennesker i selv å ta et fritt valg.

Fra det tidspunkt kan man med andre ord med rette si at et hvert selvstendig tenkende menneske ble terrorist. For hvem vil vell med fri vilje delta i et korstog nå i moderne tid. Med et slag hadde Bush utelukket mennesker fra å ta et fritt valg. Og til tross for at han senere har gått bort fra korstogsterminologien i verbale vendinger ser det ikke ut til at han har gjort det i praksis.

Det faktum at Bush talte om korstog, en erklæring som han forsøkte å endre på senere, da han gikk over til å bruke det samme språket som sin far og heller tale om den amerikanske livsstilen. Mange, blant annet Norges tidligere utenriksminister, hevdet at vi nå sto ovenfor en ny type krigføring. En uke senere var fly sendt mot den persiske bukt, og USAs krig mot terrorisme hadde begynt.

I følge Ibn Khaldoun innebærer korstogsterminologien at vinneren påtvinger hans verdier og språk til den som har tapt, noe som først og fremst gjelder land i Sør, men også for FN systemet som helhet og alle de andre multinasjonale organisasjonene, som USA att på til bryter ned ved i likhet med det gamle Romerriket å gå fra et multilateralt til et bilateralt verdenssystem.

Washington-aksen har oppdaget at krig og å kle seg opp i flaggets farger nettopp er det som var nødvendig for å få folks oppmerksomhet vekk fra dagliglivets bekymringer og i stedet støtte opp om USA når man går til krig mot en liten motstander, og flere kanskje står for tur.

Å tro at motparten rett og slett er ond er en forenkling av verden til det ugjenkjennelige, noe som er farlig og lett å benytte seg av for å manipulere. Myten om motstandernes ondskap har blitt brukt propagandamessig for å skremme folk. Bush viste med dette at han var en religiøs fanatiker, som unngikk en hver form for dialog. Dette ettersom man ikke kan debattere med noen som er onde. Løsningen blir derfor krig.

En av de ledende neokonservative ideologer, Leo Strauss, forutsatte at mennesker verken er født frie eller like, men at man må dekke over forakt for frihet, rettssikkerhet overfor den vanlige borger. Massene må holdes i alarmberedskap, ved at det spilles på frykt for deres liv og familie. Et eksempel er tidligere viseforsvarsminister og assistent for Dick Cheney, Paul Wolfowitz, en av arkitektene bak Irak-krigen, og som i etterkant av invasjonen med entusiasme snakket om hvite/edle løgner, velmente bedrag, og masseødeleggelsesvåpen.

I følge Håvard Koppang, Handelshøyskolen BI, i teksten USAs sterke Israel-lobby har straussianerne i Bush-administrasjonen hatt betydelig innflytelse til å utforme en aggressiv utenrikspolitikk. Ett eksempel er tidligere viseforsvarsminister og assistent for Dick Cheney, Paul Wolfowitz – en av arkitektene bak Irak-krigen – og som i etterkant av invasjonen med entusiasme snakket om hvite/edle løgner, velmente bedrag, og masseødeleggelsesvåpen.

Del V av Rebuilding America’s Defenses kalt Creating Tomorrow’s Dominant Force publisert av Project for the New American Century (PNAC), som blant annet lobbierte for krig mot både Afghanistan og Irak, inkluderer setningen “Transformasjonsprosessen, selv om den skaper revolusjonær endring, vil trolig bli lang hvis ikke en katastrofe og katalyserende hendelse slik som et nytt Pearl Harbor inntreffer.”

Professor David Ray Griffin, forfatter av The New Pearl Harbor: Disturbing Questions about the Bush Administration and 9/11, benytter seg av denne setningen til å argumentere for at PNAC medlemmer innen Bush administrasjonen var innblandet i angrepet den 11. september. Det hele vare et forvarsel om hva som skulle komme til å skje. Det ville i tilfelle ikke være første gang USAs administrasjon ville ha vært innblandet i terror mot egen befolkning.

Det amerikanske forsvarsdepartementets planlagte ”Operation Northwoods” i 1962. Etter CIAs mislykkete og illegale Bay of Pigs-invasjon i Cuba og president John F. Kennedys motvilje til å erklære krig mot Cuba i 1962 planla Det amerikanske forsvarsdepartementet den falske flagg operasjonen Operation Northwoods, som inkluderte simulerte og reelle terrorhandlinger både innenfor USAs egne grenser og i utlandet. Castro skulle gis skylden for alle disse terrorhandlingene. Formålet var å overtale kongressen og folket om riktigheten av å gå til krig mot Cuba.

Helt siden angrepet på Pear Harbor den 7. desember 1941 har det versert rykter om at angrepet var en Provoke an Attack and Let It Succeed (PALIS) operasjon fra de amerikanske myndigheters side. Den amerikanske president Franklin D. Roosevelt (FDR) var ivrig etter å involvere USA i den annen verdenskrig, men han hadde problemer med befolkningen som var lite interessert i å gå inn i krigen. I tillegg hadde han problemer med noen fascistiske elite­grupper i USA som var sympatisk innstilt til Hitler, der i blant hadde bestefaren til Bush, Bush Prescott, støttet Hitler helt fra 1920-tallet.

Brzezinski advarte i fjor Senatets utenrikskomite om at et angrep på Iran kunne bli lansert etter en oppsatt provokasjon i Irak eller et falsk flagg-terrorangrep i USA. Vi lever med andre ord i en etterretnings- og terroristverden hvor det nesten er umulig å vite hvem man blir angrepet av, fiendtlige terrorister eller sin egen stat.

Provokasjonen i Hormuz-stredet, som forbinder oljetrafikken mellom Persiabukta og omverdenen, vitner om at USA søker en militær konfrontasjon med Iran. De iranske båtene USA hevdet truet de amerikanske, viste seg ved nærmere ettersyn kun å ha nærmet seg de amerikanske for å undersøke registreringsnumrene som var uleselige.

De amerikanske opptakene som ble offentliggjort av hendelsene var med andre ord falske. Det hele viste seg å være en Tonkin-gulf lignende hendelse, i følge en offisiell NSA deklassifisert rapport en falsk flagg operasjon som tjenestegjorde som Lyndon Johnsons begrunnelse for å trappe opp sitt engasjement og som blir sett på Vietnam krigens start.

Men samtidig som denne gruppen mennesker, selskaps- og regjeringsledere, samt etterretningsagenter, er det også folk som ønsker å avkle makten. Angrepene ble den 11. september drøftet i EU-parlamentets regi den 26. februar. Dette en måned etter at det japanske parlamentet drøftet saken. Lederen av Japans demokratiske parti, Yukihisa Fujita, som etterlyser selvstendig granskning fra den japanske regjeringen, presenterte der fotobevis for utenriks- og forsvarskomiteen og stilte kritiske spørsmål både vedrørende den offisielle historien om 9/11 og Krigen mot terrorisme. Hele 24 japanere skal ha blitt drept i terrorangrepene.

Da dokumentaren 9/11 Mysterier, en totimers multimedia presentasjon, foto- og videobevis hentet fra over 3000 websider og 10 dokumentarer som forbinder hvordan og hvorfor hendelsene den 11. september 2001 og som gir rom for ulike perspektiv og gjør tilskuerne i stand til selv å trekke konklusjonene, ble vist for japansk TV på showet Sekai Maru Mie den 15. oktober 2007, vekket dette også japanske tilskueres interesse.

Arrangementet EU-parlamentet avholdt var lukket for publikum, men journalister og politikere kunne få være til stede. Initiativtaker var den italienske journalisten og EU-parlamentarikeren Giulietto Chiesa, som har laget dokumentaren Zero – 9/11: Europe for an Independent Commission of Inquiry, som bygger på en åtte måneders undersøkelse og intervjuer i Europa og USA og peker på en rekke selvmotsigelser, manipulasjoner, løgner og utelatelser fra den offisielle, amerikanske kommisjonen (OCT) fra 2004.

Chiesa er i tillegg medlem av en EU-kommisjon som gransker ulovlige fengsler i Europa og har vært med på å granske CIAs ulovlige bortføringer i tillegg til hemmelige fengsler. Hans mål med debatten 26. februar var å få etablert en uavhengig kommisjon til å granske den 11. september-hendelsene.

I tillegg til Chiesa selv, var blant annet Andreas von Bülow, som på 1970- og 80-tallet var statssekretær i det tyske forsvarsdepartementet og minister for forskning og teknologi og som har skrevet den kontroversielle boken CIA og 11. september, der han går langt i å påstå at amerikanske myndigheter visste om og lot terrorangrepene skje, samt Fujita og den internasjonale 9/11 sannhetsbevegelsen, som betviler den offisielle versjonen av 11. september og ønsker en uavhengig granskning, representert ved Ray Griffin, invitert til å holde innlegg om saken.

Debatten finner sted få uker etter at utgivelsen av en bok i USA som setter spørsmålstegn ved uavhengigheten til den offisielle granskningskommisjonen som leverte sin rapport i 2004. I følge boken The Commission: The Uncensored History of the 9/11 Investigation av Philip Shenon er kommisjonens leder, Philip Zelikow, en nær venn av Condolezza Rice. De hadde kontakt under granskningen og Zelikow skal ha undertrykt informasjon om at Rice ble advart mot et terrorangrep så sent som 4. september 2001.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: