Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Stopp krigen i Afghanistan!

Posted by Fredsvenn den april 3, 2008

Russlands president, Putin, ble kåret for beste sitat i 2006 etter å ha uttalt ”Vi ønsker i hvert fall ikke den type demokrati de har i Irak” etter at den verdensfjerne, men allikevel så ubehagelige nære, George Bush oppfordret Putin til å innføre presse og religionsfrihet ”slik som i Irak.”

Vi er ved å ”Vinne kampen” i Afghanistan sa Gordon Brown til det britiske parlament i desember og i januar fortalte George Bush den amerikanske kongressen at ”Afghanistan… er nå et ungt demokrati hvor folk ser på fremtiden med et nytt håp.”

USA er jo velkjent for sin propaganda. Propagandarådgiverne til Bush, ikke aller minst den norsk-ætta Karl Rove, også kjent som Bush sin hjerne, har arbeidet hardt for å fremstille de nykolonialistiske krigene i Afghanistan og Irak på en mest mulig positiv måte, noe som har ført til en rekke skandaler hvor ulike kilder har kommet frem med informasjon vedrørende de ulike mediekampanjene.

Målet har helliget middelet, noe straussianerne, tilhengere av den nykonservative politiske filosofen Leo Strauss ved universitetet i Chicago, er forkjempere av. Det har blitt greit å lyve for på den måten å oppnå et høyere mål. Forsvarsminister Donald Rumsfeld innrømmet dette da han sa: ”Det kan være omstendigheter hvor det er nødvendig å ofre sannheten.”

Saken er at tre nylige rapporter konkluderer med at de USA-ledede styrkene i Afghanistan ikke er ved å vinne og at landet står overfor en humanitær katastrofe. Langt fra å være en vellykket krig har den vært en katastrofe både for Afghanistan og resten av verden.

Både antall selvmordsbomber og antall veibomber har steget, noe som har ført til stadig flere sivile tap, og selvmordsangrepet mot Serena antas å være bare den første i en rekke lignende planlagte angrep. Seks år etter at Taliban-regimet ble styrtet og afghanerne ble lovet en bedre framtid får krigsherrene operere fritt og opiumavlingen har nådd rekordnivå. Dette er tegn på nederlag.

Krigen eskalerer og flyktninger fra Sør Afghanistan strømmer nordover, men uten å få den nødvendige hjelpen de trenger. Ifølge FN kommer flere afghanere til å bli rammet av sult, nød og kulde i år enn noensinne før. Afghanistan er verdens fjerde fattigste land med en levetid som har falt ned til 43 år og med en nesten ikke-tilstedeværende helsetjeneste. I tillegg kommer at giverlandene, med noen av verdens rikeste land i spissen, har gitt 50 milliarder kroner mindre i bistand enn det de forpliktet seg til to år tilbake.

Den vestligstøttede regjeringen i Kabul står fortsatt svakt, og det Taliban-ledete opprøret i landet har vunnet i styrke. USA vil nå sende ytterligere 3200 soldater til Afghanistan og vil dermed ha flere soldater i landet enn noen gang siden invasjonen i 2001.

Washingtons press mot skeptiske allierte har økt. Under NATOs toppmøte i Romanias hovedstad Bucuresti i begynnelsen av april, som også antikrigsbevegelsen i hele Europa mobiliserer til, vil krigen i Afghanistan og medlemslandenes styrkebidrag være hovedtemaet.

Krigen mot Afghanistan er langt fra å være en hyllest til internasjonal solidaritet slik flere norske politikere presenterer det som. Krigen er lite annet enn en USA-initiert imperialistisk invasjon med det til formål å få kontrollen over landet og dets naturressurser. Krigen er, som med tilfelle Irak, et ledd i USAs strategi for å få kontrollen over Sørvest og Sentral Asia. Ikke aller minst i forhold til Kina, som også har signalisert en voksende politisk interesse for regionen. Pakistan, Iran og USA, sammen med sine allierte, der i blant Norge, er alle ute etter å sikre sine interesser på bekostning av den afghanske sivilbefolkningen.

Demokrati kan, som vi for lenge siden skulle ha kunnet konkludert fra verdenshistorien, ikke oppstå som et resultat av krig og invasjon, men må være et resultat av individers og gruppers iherdige kamp for rettferd og menneskerettigheter. ”Den arabiske verden ville likt demokrati jeg tror at de ville hatt noen bokser av menneskerettigheter fra våre vestlige supermarkeder, men mer enn det tror jeg at de vil ha frihet og friheten de vil ha er frihet fra oss”, sa Robert Fisk. Trolig er det samme gjeldende for de fleste afghanere.

Hva norske soldater har å gjøre i Afghanistan, uansett hvilken kompassretning det skulle dreie seg om, med unntak av å støtte sin hovedallierte USA er ytterst uklart. Enkelte argumenterer at man er der for å få noe å si vedrørende hva som skjer, noe som virker kaldt og kynisk tatt i betraktning at man på den måten kan støtte en hvilken som helst invasjon, folkerettslig eller ikke. Skulle Norge for eksempel delta i Nazi-Tysklands østfront for på den måten å påvirke denne? Neppe.

Vi får kontinuerlig høre at de norske soldatene ikke kjemper militært, men først og fremst er der for å bygge opp det afghanske samfunnet. De internasjonale styrkene i Afghanistan bruker aktivt psykologiske operasjoner (psyops) for å innynde seg hos lokalbefolkningen. De deler ut leketøy og skolemateriell til barna. De produserer aviser, driver radiokanaler og kjøper seg plass i ordinære nyhetssendinger på TV. Man opparbeider seg tillit og forsøker å vinne ”hearts and minds” gjennom å påvirke holdninger og adferd hos lokalbefolkningen. Men en soldat er en soldat og ikke en del av det sivile samfunn.

Den sittende rødgrønne regjeringen understreker at man skal skille mellom sivil og militær innsats, mellom en bistandsarbeider og en soldat. Men det bør samtidig være mulig å skille mellom en journalist og en soldat. Mediene og pressen tilhører definitivt det sivile samfunn. En fri presse er forutsetningen for at vi skal tro på det som skrives. Det er derfor uetisk og sterkt kritikkverdig at militæret oppretter og driver egne medier, samt at man kjøper seg nyhetsplass i ordinære medier.

Norge er helt klart delaktig i det som skjer i Afghanistan, noe som for liten tid siden, etter terrorangrepet mot Serena Hotell og drapet på den norske journalisten Carsten Thomassen, kom helt klart frem da dette var et de facto anslag mot Norge, som på forhånd var blitt advart om å ha blitt pekt ut som et legalt angrepsmål. Norge har i praksis vært et terrormål siden landet deltok i invasjonen av Afghanistan i 2001.

I følge Soria Moria-avtalen skulle Norge være ”en tydelig fredsnasjon”, men i løpet av deres regjeringstid har Norge blitt stadig mer involvert i USAs skandaløse overgrepstrategi i Afghanistan. Norge og ISAF kriger på USAs side, og blir derfor også møtt som den krigsnasjon vi er.

Spørsmålet er hva vi i Norge kan gjøre. Et stabilt Afghanistan forutsetter fredsforhandlinger og omfattende humanitær hjelp, ikke mer krig. At folk har mat, husly, klær og tilgang på helse, utdannelse, samt sikkerhet, noe som kan oppnås gjennom nye politiske forhandlinger mellom de ulike partene i Afghanistan hvor også Taliban er representert, samt inkludering, i tillegg til det Vestlig-dominerte FN, av Organization of Islamic Conference (OIC) og et stabilt forhold til nabolandene, er helt essensielt for den videre utvikling.

Norge kan til nød være til stede for å gi bistand gjennom nøytrale hjelpeorganisasjoner og støtte opp om det diplomatiske arbeidet, men trekke seg ut militært. I Norge sa hele én av to i en Sentio-måling i november at norske styrker bør sendes hjem fra Afghanistan. Fredsbevegelsens krav bør derfor være at NATO, som oppfattes som en av verdens minst nøytrale organisasjonene, samt de norske militære styrkebidragene, trekkes ut umiddelbart og at vedtaket om å sende 150 nye spesialsoldater til Afghanistan i mars må omgjøres.




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: