Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

British and US forces drawn into battle for Basra

Posted by Fredsvenn den april 1, 2008

As the Iraqi army’s assault on Shia militias in the city falters, the government’s strategy is looking to be a dangerous gamble.

The US is facing a new crisis in Iraq that may determine the outcome of the presidential election, as American military forces are drawn into supporting the Iraqi government’s faltering attempt to crush the main Shia militia.

By Patrick Cockburn

Sunday, 30 March 2008

A week ago, George Bush told us, “The corner has been turned. The successes we are seeing in Iraq are undeniable”. A few days later and we can see what “success” is, with the US and British trained forces of the puppet Iraqi government facing mass resistance across Iraq; tens of thousands protesting against the occupation on the streets of Baghdad; Iraqi police refusing to follow orders and defecting to the side of the resistance; the Green Zone — the heavily fortified centre of American power in Iraq — under daily attack by rockets and mortars.

There is no “success” in Iraq, only anarchy and horrific suffering. In Baghdad, says one resident, “”We are trapped in our homes with no water or electricity. We can’t bathe our children or wash our clothes.”

A corner may well have been turned, but not the one Bush imagines. The British army that Gordon Brown told us would be gradually withdrawn this year is once again at the
frontline of attacks on the Iraqi people. The reality remains, as has been consistently argued by the anti-war movement: there will be no peace in Iraq while foreign troops remain.

Minst tre kommentatorer jeg har lest, ser de nye krigshandlingene i Irak som oppgjør mellom militiaer. Regjeringsstyrkene er stort sett militiaen til organisasjonen som før het SCIRI og har endret navn, nå omtales den både som SIIC og ISCI. Det hevdes at denne organisasjonen og andre som støtter al-Mailiki har mistet oppslutning fordi de er vennlige mot okkupantene og fordi de godtar USAs krav om markedsliberalisme, bl.a. mht. olje. Meningsmålinger forteller at minst 2/3 av befolkningen er uenige med regjeringen på disse områdene, så forklaringen virker troverdig. Det er varslet provinsvalg i oktober og regjeringen vil trolig eliminere sin hovedmotstander al-Sadr i god tid før valget. Og det er all grunn til å tro at amerikanerne har dyttet på al-Maliki for å ta et endelig oppgjør med al-Sadr.

Men krigen går dårlig for al-Maliki og hans allierte. Flere regjeringstalsmenn har uttrykt skuffelse og frustrasjon, og CNN forteller at flere amerikanske ledere sier det samme. Observatører på bakken, bl.a. Al-Jazeera, forteller at Mehdi-hæren fortsatt dominerer de områder de har holdt.

Da regjeringsstyrkenes offensiv i Basra startet i slutten av uka, sa amerikanerne at dette var den avgjørende kampen – nå skulle irakerne vise at de kunne kjempe på egen hånd. Det ble til og med hevdet at al-Maliki hadde tatt beslutningen om angrep uten å konferere med amerikanerne (tro det den som vil!). Regjeringshæren må ha “strøket til eksamen”, for nå kjemper de ikke lenger alene. Amerikanerne har bidratt med flybombing i et par dager. Og i dag fortelles at amerikanske spesialstyrker hjelper irakerne på bakken i Basra og at britene bidrar med sitt artilleri.

Det er selvsagt spennende hvordan det vil utvikle seg. Og det er spennende å se hvor lenge de sunni-gruppene som amerikanerne har kjøpt, vil holde seg i ro. Titusener sunnier, blant dem en del tidligere opprørere, får ti dollars om dagen for å ha innrullert seg i spesielle styrker som ikke er en del av regjeringshæren. Dette har vært Petraeus’ strategi for å kjøpe seg ro, men lojaliteten til disse styrkene er nok begrenset, og al-Maliki er svært provosert over dannelsen av en parallell hær til den hans regjering styrer.

I går slo vestlige medier opp en erklæring fra al-Sadr. Det virket som om han hadde kastet inn håndkleet. Jeg ventet spent på at Juan Cole i dag skulle forklare oss hva som var skjedd. Og han skuffer ikke.

Cole oversetter al-Sadrs erklæring. Der heter det at hans Mehdi-styrker ikke skal gå til angrep. Men det står intet om at de ikke skal forsvare seg i de posisjoner de holder, som omfatter en stor del av Basra og andre byer i sør. Han stiller krav til regjeringen om å frigi fanger. Og det står slett ikke noe om at de skal gi fra seg sine våpen slik al-Maliki krevet.

Vel så interessant er hvordan erklæringen kom. Det viser Irans innflytelse i Irak, og amerikanernes og al-Malikis avmakt.

Lørdag krevet Iran at krigingen skulle stoppe. Etter forhandlinger i Iran kom søndag al-Sadrs erklæring som gikk et visst stykke i den retningen. Foruten al-Sadr deltok parlamentarikere fra de to partiene al-Maliki støtter seg på, SCIRI og Dawa, i forhandlingene. De lystret ikke al-Maliki, som hadde sagt at han ikke ville godta noe annet enn Mehdi-styrkenes overgivelse. og at forhandlinger ikke kom på tale.

For al-Maliki er det et vanskelig dilemma. Hvis han stopper sine styrkers angrep, har han synliggjort for verden sin avmakt – opp som en løve og ned som en skinnfell. Hvis han vil fortsette angrepene, spørs det hvor mye lojalitet han får fra de kretser han støtter seg på.

Han bygger mye på denne meldingen fra en arabisk korrespondent for McClatchy Newspapers.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: