Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

AKSJON MOT USA'S OG NATOS PLANER OM RAKETTSKJOLD I EUROPA

Posted by Fredsvenn den februar 25, 2008

NATO uten atomvåpen – Hva kan gjøres?

Planene om et rakettskjold i Europa øker faren for et nytt atomvåpenkappløp og en ny kald krig. Norge er nå det eneste land i NATO som åpent uttrykker skepsis til disse rakettskjold-planene, og regjeringen trenger en sterk folkeopponion for å stå fast mot press på sin programerklæring. Nei til Atomvåpen ønsker derfor å avholde et aksjonsmøte om markering i forkant av NATO-toppmøtet 2. – 4 april i Romania, hvor rakettskjoldet forventes å bli en sentral sak, på Nobelinstituttet mandag 10. mars kl. 17.00. Dette i forkant av et møte kl. 18.00 om NATO og rakettskjoldet.

Vi ser ikke for oss at vi har tid eller kapasitet til å legge opp til en stor demonstrasjon med masse folk. Men kanskje heller ‘et stunt’ foran Storting eller UD, som kan fenge pressen, slik at vi får fokus på saken før den norske regjering drar til dette møte. Støtter dere denne aksjonen, så send en epost til denne adressen innen 7. mars med beskjed om dere stiller på aksjonsmøte. Vi tar gjerne også imot ideer til aksjonsform selv om dere ikke kan være med på selve markeringen selv.

Nei til atomvåpen er ikke kjent for å være veldig aktivistisk i sin kamp mot atomvåpen. Vi fokuserer på faglig kunnskap og et bredt spekter av samarbeid med fagbevegelse, det politiske miljø og andre for å spre opplysning om den atomvåpen-politiske situasjon til enhver tid. Det er nå så mange faretruende tegn i tiden, at NTA ønsker å prøve og samle norsk fredsbevegelse og andre relevante organisasjoner til en felles markering.I vedlagte notat, skrevet av Erik Alfsen i Pugwash og lagt frem på et møte med Støre i forrige uke, kan dere lese mer om vårt syn på rakettskjoldet.

Notat for møtet med utenriksministeren og representanter for Nei Til Atomvåpen, Norske Leger mot Atomvåpen og Den Norske Pugwashkomité 12.02.08.

Det er flere viktige saker vi gjerne vil drøfte på møtet. Av disse kan vi nevne:

– Norges holdning til planene om et «rakettskjold» og mulighetene for å unngå bygging av rakettbaser for dette formål i Polen (og andre land i Europa).

– Mulighetene for en tilbaketrekning av NATOs gjenværende atomvåpen i Europa.

– Mulighetene for en endring av NATOs atomstrategi som innebærer at alliansen gir avkall på førstebruk av atomvåpen.

– Igangsetting av arbeidet med en konvensjon mot atomvåpen.

Den første saken ble aktualisert av de amerikanske planene om å utplassere raketter i Polen for nedskyting av mulige fremtidige iranske atomraketter rettet mot USA. Den andre ble aktuell etter den kalde krigen da alle kjernefysiske mellomdistanseraketter og nesten alle taktiske atomvåpen ble trukket tilbake fra Europa. (De resterende skal være ca. 400 kjernefysiske gravitasjonsbomber sammen med fly som er sertifisert for å avlevere dem.) Den tredje har stått sentralt i hele NTAs snart 30-årige historie, da en slik endring i atomstrategien vil være et nødvendig første skritt mot det endelige mål: en fullstendig atomvåpenfri verden sikret ved bindende internasjonale avtaler. Den fjerde har stått på FNs agenda i hele organisasjonens vel 60-årige historie som et flertalls krav om et generelt forbud mot atomvåpen.

Den første saken står i en særstilling fordi dette er en viktig ny sak som skal opp til behandling i NATOs råd i nær fremtid, mens det ikke kan være håp om å få de tre siste opp på dagsordenen så lenge Bush-administrasjonen har makten i USA. Derfor vil vi på møtet legge hovedvekten på denne saken. Men vi vil også gjerne drøfte de tre andre, som vi mener Norge bør være forberedt på å engasjere seg i når USA om ikke lenge kan få en ny administrasjon med rot i den sterke opposisjonen som har gjort «forandring» til hovedtema i valgkampen.

Innenfor NATO-landene er det delte meninger om et rakettskjold, og for å unngå problemer med gjenstridige allierte, har USA valgt å fremme planene gjennom tosidige avtaler med de to aktuelle landene Polen og Tsjekkia. Men det er klart at en slik plan angår hele alliansen, og den er derfor satt opp som sak på det kommende NATO-møtet i Romania i april. På dette møtet må også Norge ta stilling til planene om et rakettskjold, og vi ser det som vår oppgave å bidra til en sterk folkeopinion som kan gi regjeringen ryggdekning til å stå fast mot press på sin program-erklæring om å gå imot slike planer.

Det aller viktigste argumentet mot rakettskjoldet er ett som blir fortiet eller fordreid i debatten når det blir sagt at det er meningsløst å hevde at slike raketter, som ikke selv inneholder atomvåpen og heller ikke er innsiktet mot Russland, kan gi russerne noen som helst grunn til bekymring. Saken er imidlertid den at enhver bygging av amerikanske rakettanlegg på dørstokken til russerne, hvor amerikanerne når som helst kan plassere hva de måtte ønske, er en alvorlig provokasjon. Hvordan tror man Bush ville reagere på en tilsvarende plassering av russiske rakettanlegg på dørstokken til USA? Og tror man Jan Pettersen ville sette pris på nye russiske rakettanlegg på Kola, selv om disse ble sagt å være rettet mot atomraketter fra Nord- Korea (som i motsetning til Iran faktisk har atomvåpen)?

Under enhver omstendighet er det klart at russerne oppfatter de planlagte rakettanleggene i Polen som en provokasjon. De har allerede svart med å si opp CFE-avtalen som setter grenser for de konvensjonelle styrkene i Europa, og vi har fått en skjerpet konflikt mellom USA og Russland som gir lite håp om fremgang i arbeidet for atomnedrustning, men isteden gir en reell fare for opprustning og ny kald krig. En slik utvikling er det vi minst av alt ønsker i en tid hvor USA/NATO har alvorlige problemer i Midt-Østen, og vi i Vest heller burde ha russerne som partnere i bestrebelsene for å hindre at iranerne får atomvåpen — noe russerne ville like minst like dårlig som oss.

Et annet argument mot rakettskjoldet er at det vil bli meget kostbart uten å kunne gi den ønskede «beskyttelse». Man har ennå ikke klart å konstruere noe virkelig effektivt rakettforsvar, og det er liten utsikt til at man skal klare det i nær fremtid. Derfor er dette et relevant argument. Men etter vår mening er det ikke det viktigste. Å kaste bort forsvarsmidler på et ineffektivt system, er selvsagt aldri klokt. Men langt verre er det at de planlagte rakettanleggene skaper ny konflikt mellom de to store atommaktene. Spesielt ille er det at en slik konflikt vil ødelegge det samarbeidsklimaet som er helt nødvendig for å oppnå resultater i det internasjonale arbeidet for atomnedrustning.

Spørsmålet er nå hvordan Norge og andre NATO-land som er skeptiske til rakettskjoldet, skal forholde seg etter at amerikanerne har bestemt å sette planene i verk utenom NATO. Det er blitt hevdet at dette endrer situasjonen, og at det som nå bør drøftes, er om alliansen kan gi en tilsvarende «beskyttelse» for de NATO-land som ikke er dekket av det amerikanske skjoldet. Etter vårt syn er dette en meningsløs problemstilling. Vi ønsker ikke noe slikt skjold for noe NATO-land, og det faktum at USAs nåværende regjering — som skal sitte ut år 2008 — vil opprette et slikt skjold, er ingen grunn til ikke å si hva vi mener.

Videre er det vår mening at man på regjeringshold i Norge allerede nå bør diskutere hvordan man kan ta opp arbeidet for å hindre spredning og oppnå reell nedrustning av atomvåpen når det igjen kan være håp om å komme videre med dette i samarbeid med en ny amerikansk regjering. I et slikt perspektiv vil selvfølgelig spørsmålet om rakettskjoldet — som ennå bare foreligger som en «plan» og ikke som «military hardware» — stå helt sentralt. Men det vil også være aktuelt å drøfte de to andre sakene som er nevnt ovenfor. Vi vil derfor også si litt om disse sakene.

NATOs atomvåpen i Europa er det som står igjen av de taktiske atomvåpnene som under den kalde krigen skulle avskrekke et angrep fra Sovjetunionen, men idag bare står som et hinder i bestrebelsene for å komme videre i arbeidet for atomnedrustning. Vi er derfor glade for det felles initiativ som ble tatt av utenrksministrene i Norge og Tyskland da de rettet oppmerksomheten mot disse våpnene i november 2007, og for deres felles appell til NATO-landene om å gjøre mer for kjernefysisk nedrustning, på møtet i Brüssel den 7. april 2007.

I begynnelsen av 90-tallet hevdet Clintons forsvarsminister Les Aspin at førstebruk av atomvåpen ikke lenger var i USAs interesse, og satte i gang arbeidet med en «Nuclear Posture Review». Imidlertid møtte han motstand fra USAs europeiske allierte og også fra en sterk konservativ opinion i USA som kritiserte regjeringen for å være «soft on defense». Etter kort tid ble Les Aspin skiftet ut, og det endte ikke opp med mer enn rent kosmetiske endringer i atomstrategien. På slutten av 90-tallet kom spørsmålet om en endring av atomstrategien igjen på dagsordenen i NATO da den tyske utenriksminister Joschka Fischer foreslo at alliansen skulle gi avkall på førstebruks-opsjonen. Men dette ble igjen forkastet, og siden har det ikke skjedd noe med denne saken.

Vi vil tro den norske regjering deler vårt syn på disse sakene, som vi håper det kan være håp om å komme videre med i 2009 dersom vi kan unngå skjerpet motsetning mellom USA/NATO og Russland og isteden kan få et bedre samarbeidsforhold under en ny regjering i USA. Vi vil derfor anmode regjeringen om allerede nå å forberede nye initiativ for atomnedrustning i samråd med likesinnede regjeringer i andre NATO-land (som Tyskland). Og vi vil tro at man her også kan ha nytte av kontakter mellom NUPI og utenlandske fagmiljøer (ikke minst i USA) som lenge har gått inn for en avvikling av førstebruksdoktrinen.

Det er klart at det endelige mål: en verden helt fri for atomvåpen, vil kreve forhandlinger og bindende avtaler. Det er i dette perspektivet vi må se den foreslåtte konvensjonen mot atomvåpen. Vi forstår ikke logikken i argumentasjonen om at en slik konvensjon vil være en trussel mot NPT. Begge deler har det samme mål, men modellkonvensjonen går lenger enn NPT, fordi den er en plan for hvordan nedrustningen kan gjennomføres og sikkerheten sikres i en atomvåpenfri verden. Den omsetter visjonen om en atomvåpenfri verden til en konkret plan man kan arbeide for i FN og annen sammenheng. Det er nå lite håp om at NPT alene vil kunne føre til full atomnedrustning. Men selv de som tror på dette, må innrømme at det er behov for et regelverk. Derfor er en slik konvensjon så viktig allerede på det nåværende tidspunkt. Det som undergraver NPT-avtalen, er ikke arbeidet for en konvensjon, men det faktum at atomvåpenstatene unnlater å oppfylle nedrustningsforliktelsene i avtalen. Vi vil derfor arbeide videre for en konvensjon og kjempe for at Norge skal stemme riktig neste gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: