Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Posted by Fredsvenn den januar 24, 2008

Assyrerne, et folk med bakgrunn fra befolkningen i det gamle assyriske imperiet, som blant annet inkluderte Assur, Nineveh Dur-Sharrukin og Nimrud, var meget blodig da de selv utgjorde en sterk regional maktfaktor, men men har nå selv enten blitt jaget bort eller blitt drept.

Assyrerne oppsto som en blanding mellom den semittiske befolkningen i det akkadiske imperiet, som blant annet inkluderte Akkad, Babylon, Isin og Susa og som ble dannet av Sargon av Akkad, de første semittene i Vest Asia, og den opprinnelige sumeriske befolkningen, som holdt til i Sumer, som blant annet inkluderte Uruk, Ur, Eridu Kish, Lagash og Nippur.

Babylonia, tidligere Sumer og Akkad, var en assyrisk koloni og tittelen Konge av Babylon var Konge av Sumer og Akkad. Arameiske stammer, blant dem kaldeere, emigrerte til regionen og deres språk ble det dominerende. De ulike kulturene smeltet sammen og dannet den klassiske assyriske kulturen.

Sumererne delte kultur med blant annet den alarodisk-talende befolkningen, ikke minst bestående av hurriere og urartiere, som holdt til i et område som blant annet inkluderte Armani-Subartu, Hamazi, Elam, Agade og Martu, men som ble erobret av indoeuropeere og semitter, og som derfor gikk over til å tale indoeuropeiske språk slik som kurdere og armenere, eller semittiske språk slik som amoritter, arameere, babylonere, kaldeere og assyrere.

Mitanni, i elvedalen til Khabur, som i sumerisk mytologi er likestilt med elven Styx i gresk mytologi, som er et viktig funnsted for kulturer som Tell Halaf, Tell Brak, Tell Leilan og Urkesh og som har gitt navn til en spesiell malt keramikk funnet i det nordlige Mesopotamia og Syria omkring 2000 f.vt., kalt Khabur keramikk, ble ledet av en krigeradel av indo-arisk bakgrunn. Denne befolket både Iran, som mediere, og India, som indo-ariere. Men Mitanni ble etter hvert erobret av anatolsk-talende hetitter fra nord og assyrere i sør.

Assyrerne, som besatte et område som strakk seg fra Nilen i Egypt til Anatolia omkring 671 f.vt., hadde sitt hovedområde i det nordlige Mesopotamia, i det såkalte Beth Nahrain eller det som blir kalt det assyriske triangel, og danner i dag en liten majoritet i området. Det er nå omkring 800.000 assyrere som lever i det såkalte hjemlandet i og rundt Nineveh, Dohuk and Arbil og andre deler av Assyria i det nordlige Irak, sørøstlige Tyrkia, Iran og Syria. Andre etniske grupper i regionen er kurdere, turkomanere og yazidier.

Sammen med den assyriske diaspora utgjør assyrerne en befolkning på 3.3 millioner. Siden første verdenskrig har den assyriske diasporaen økt slik at det nå flere assyrere som lever i vestlige land enn i Vest Asia.

For kun 100 år siden var den kristne befolkningen i det ottomanske imperiet på omkring 5 millioner. Omkring halvdelen av den assyriske befolkningen levde i hva som i dag er Tyrkia, især i Hakkari regionen.

Det ottomanske imperiet erklærte krig mot de allierte i 1914. For geografiske årsaker var det viktig for britene å vinne støtten til assyrerne. På grunn av oljefelter ønsket britene at Mosul regionen skulle være en del av det nykoloniserte Irak i stedet for det fremtidige Tyrkia. Etter ungtyrkernes invasjonen av Mosul kjempet den assyriske hær, som hadde lovet lojalitet mot at britene senere skulle hjelpe dem med å vinne uavhengighet, mot de tyrkiske soldatene og fikk dem ut av regionen, noe som førte til at britene fikk kontrollen.

I 1914 begyndte ungtyrkerne sammen med samarbeidsvillige kurdere systematisk å drepe kristne i Lilleasia, en hendelse som blant annet gikk under navnet det assyriske folkemord. Nøkkelpersoner innen det assyriske samfunn ble drept først. I 1922 var det nesten ingen assyrere i Tyrkia og kun en liten gruppe i Iran. Det assyro-kaldeiske nasjonalråd erklærte i 1922 at omkring 275.000 assyro-kaldeere hadde blitt drept mellom 1914 og 1918. Da massakrene endte i 1923 var det 20.000 Grekere, 10.000 armenere og 30.000 assyrere igjen.

Storbritannia og USA nektet, på lik linje med sin manglende støtte til andre trengende folk, slik som armenere, å støtte assyrerne ettersom USAs president Woodrow Wilson hadde sterke reservasjoner vedrørende en deling av Tyrkia. Dette på grunn av at de nå hadde mer å tjene på et vennskap med Tyrkia, hvor de allerede i perioden før krigen hadde begynt å ta over selskaper og andre økonomiske interesser. Assyrerne fikk ingen hjelp.

Assyrerne var færre på tiden under det britiske mandatet og spilte ikke en større rolle i det britiske styret av landet, men ble straffet av det nyinnsatte hashemitt monarkiet for å ha samarbeidet med britene under første verdenskrig, ikke aller minst under Simele massakren i 1933 hvor omkring 3000 uskyldige assyrere ble drept, og de fleste rømte til Vesten. Borgerkrigen i Libanon, den islamske republikken i Iran, baathist diktaturet i Irak og dagens krigføring i Irak forte til at enda flere har gått i eksil. Av den første millionen irakiske flyktninger var 40 prosent assyrere. Dette på tross av at de kun utgjorde 3-5 prosent av den irakiske befolkningen.

I dag, i visse områder av det assyriske hjemland, er identiteten innen samfunnet tilknyttet opprinnelsesstedet eller kristen gruppetilhørighet, slik som kaldeisk. Syrisk-arameisk identitet setter fokus på den arameiske identiteten i opposisjon til assyrianisme, som setter fokus på den assyriske identiteten. Konflikten mellom de to faksjonene eskalerte under den assyriske navnedisputt i forrige århundret.

Siden Saddams fall og under den pågående terroren mot de kristne har det vært økende bevegelse for assyrisk uavhengighet, en bevegelse og ideologi som støtter opprettelsen av et assyrisk hjemland for det kristne arameisk talende folk omkring den gamle assyriske hovedstaden Nineveh i det nordlige Irak. En bevegelse som har kommet til å heve seg flere ganger opp gjennom tiden, ikke minst siden første verdenskrig.

Assyrere har blitt møtt av islamske fundamentalistmilitser og opprørsstyrker som har brukt kidnappinger, drap av barn, henrettelser og bombing av kirker i Bagdad, Kirkuk og Mosul. De har også blitt forfulgt og tvangsflyttet på grunn av politikken til de kurdiske administrative autoritetene, som blant annet ikke har gitt dem lov til å vende tilbake til landsbyer eller gjenbygge kirker og skoler, noe som gir dem få andre muligheter enn å flykte. Andre ikke-muslimer som yezidis og sabeiske mandaeanere har lignende erfaringer. Tusener har flyktet til Jordan og Syria.

Assyrian Democratic Movement (ADM), et politisk minoritetsparti etablert i 1979 for å arbeide for det assyriske folk i Irak i respons til den undertrykkende brutaliteten til al-Baath regimet og dets forsøk på å få assyrerne bort fra deres lands, startet væpnet assyrisk nasjonalistisk motstandskamp mot det irakiske regime i 1982, var et av de mindre politiske partiene som oppsto i det sosiale kaoset i etterkant av invasjonen og den påfølgende okkupasjonen, men har mottatt liten hjelp i etterkant av invasjonen.

Den etniske fordelingen i Iraq Interim Governing Council nedsatt mellom 2003 og 2004 og som skulle styre Irak etter invasjonen inkluderte kun en kristen, lederen av ADM. Dette på tross av at de utgjør 5-10 prosent av befolkningen.

Iraks Minority politics in Iraq minoriteter er en kulturell berikelse for landet, men har til tider slik som disse lidd mye. Dette være seg kurdere, muslimske, yarisanske eller yezidis, assyrere og turkmenere representerer de tre største ikke-arabiske minoritetene i landet. Andre grupper inkluderer armenere, mandeere, roma, persere og jøder. Disse lider under volden fra islamske ekstremister, arabiske nasjonalister og kriminelle elementer. Vestlig media har fokusert på kun tre grupper i Irak: sunni arabere, shia arabere og kurdere.

I etterkant av invasjonen av Irak i 2003 har mandaerne, som kun utgjør 50.000 personer, ikke hatt tilgang på same type beskyttelse som flesteparten av de andre gruppene noe som har ført til at de har vært ofre for ekstremistiske elementer. Det har vært et stort antall tortur, voldtekt og mord. Den mandeanske befolkningen har derfor sunket ned til mindre enn 13.000 i 2005 og 5000 i 2007. Med andre ord en etnisk utrenskning. De som har unnsluppet har flyktet til Syria, Jordan og Tyrkia. Denne diasporaen, samt restriktive konversjons- og ekteskapstradisjoner, truer med å gjøre slutt på verdens eldste gnostiske religion.

2 kommentar to “Iraks mangfold er ved å forsvinne”

  1. […] Iraks mangfold er ved å forsvinne […]

  2. […] Iraks mangfold er ved å forsvinne […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: