Nyhetsbildet – Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg! Spre denne informasjonen – websiden – videre!

Åpen kanal : Frikanalen

Posted by Fredsvenn den november 6, 2007

I 2001 begynte Ola Tellesbø å arbeide for en åpen kanal, en ikke-kommersiell «åpen kanal» der frivillige organisasjoner kunne sende egne programmer i det nye digitale bakkenettet for fjernsyn. I 2002 het det seg at «Regjeringen vil rydde plass for en landsdekkende åpen TV-kanal i det nye digitale bakkenettet. Kanalen skal være ikke-kommersiell, og alle grupper og organisasjoner skal få lage programmer.»

I de følgende årene nedla foreningen Åpen kanal omkring 20 frivillige årsverk for at Norge skulle få en åpen kanal. Det ble hentet og samlet erfaringer fra ulike land hvor andre åpne kanaler har fungert. Flere og ulike medlemsorganisasjoner har med tiden stått bak foreningen Åpen kanal, som igjen har representert flere tusen mennesker.

I desember 2005 leverte foreningen på oppfordring av statssekretær Mette Gundersen en detaljert plan for hvordan Norges åpen kanal skulle kunne igangsettes, men uten å få noe respons. 10 måneder senere talte Gundersen til Frivillighet Norge, et nyetablert samarbeidsforum for frivillige virksomheter opprettet den 19. september 2005. Hun sa der at «Stortinget har sagt at man skal gi plan for en ikke-kommersiell TV-kanal, en såkalt ?åpen kanal? for organisasjoner, lag og foreninger.» I følge henne ville en åpen kanal «være utrolig god nytte for dere til å presentere deres arbeid for hele Norges TV-publikum, og gjennom det skaffe mange flere medlemmer i hver enkelt organisasjon.»

Den nye kanalen ble ansett for å være en trøst for de store NGOene som nettopp hadde tapt saken rundt den enarmede banditt og andre pengemaskiner, og dermed tapt enorme potesielle inntekter. Foreningen Åpen kanal var her blitt «glemt», snarere ignorert, slik som skjer når dem som sitter med makten her til lands føler at de ikke har god nok kontroll over hva som finner sted. Dette selv om det er foreningen Åpen kanal som har tatt initiativet og hatt god forankring i større deler av Norges ikke-kommersielle fjernsynsproduksjon sett bort fra kristne, halvkommersielle fjernsynsprodusenter, som på tross av iherdige forsoningsforsøk fra foreningen Åpen kanal sin side selv valgte å utebli. Det var foreningen Åpen kanal som hadde stått for alt forarbeidet og presset på regjeringen, et press som til slutt ikke kunne ignoreres.

KKD forsøkte i tillegg å kreve forhåndssensur av Norges åpen kanal, noe som ville vært ugjennomførbart innenfor den ytringsfriheten Norge fikk ved endringen av Grl. §100 i 2004. I stedet for å forholde seg til de opplagte rettslige rammer forsøkte med andre ord KKD å unngå foreningen Åpen kanal fordi foreningen lojalt forholdt seg til norsk lov.

Foreningen Åpen kanal var heller ikke invitert til Frivillighet Norges åpne seminar om den åpne kanal den 20. november 2006. Statsekretær Halvard Ingebrigtsen la her vekt på at han ønsket Frivillighet Norge ville spille en aktiv rolle i forhold til koordinering av organisasjonenes innspill, noe som foreningen Åpen kanal tidligere hadde arbeidet med. På spørsmål om forholdet til foreningen Åpen kanal svarte han at departementet satset høyere ettersom Frivillighet Norge med sine 110 medlemsorganisajoner representerte flere organisasjoner. Foreningen Åpen kanal begynte derfor et tettere samarbeid med Frivillighet Norge, som på sin side i det siste året har jobbet for å stable den såkalte Frikanalen på beina. Dette på grunn av at man gikk inn for at Norges åpen kanal skulle bli til på samme demokratiske vis som det deltakende demokratiet kanalen skulle bidra til. Det at man begynte forfra igjen betydde ikke minst at man fikk med enda flere.

«Dette er en historisk dag», åpnet generalsekretær Trond Enger i Landslaget for Norske Ungdomsorganisasjoner med da da den nye Frikanalen ble stiftet torsdag den 14. juni 2007. Statssekretær Harald Ingebrigtsen, RiksTVs administrerende direktør Espen Thorsby og Stein Roger Bull fra Nordisk Film innledet her om rettigheter og plikter, samt muligheter og utfordringer. Frikanalen ble startet som det sivile samfunns eget TV-selskap, som skal både produsere og administrere sin egen TV-kanal. Omlag 150 personer fra 117 frivillige organisasjoner deltok, bl.a Norea Mediemisjon, Redningsselskapet, Forbundet mot Rusgift, Gateavisa, TV Visjon Norge, Norges Idrettsforbund, Kontur Media og Populus, som alle ble valgt inn til styret i den nyopprettede organisasjonen. Det var 99 stemmeberettigede. Til stedet var også Ernst Larsen fra Redningsselskapet, som ble valgt som Frikanalens første styreleder.

Trolig var dette den første gang at venstrealliansen, velferdsalliansen og misjonsalliansen satt side om side i en forsamling. Målet var å bli enige om hvordan de sammen skal drive den nye TV-kanalen «Frikanalen» i det digitale bakkenettet. Alt ifra organisasjoner som er for legalisering av hasj til misjonsorganisasjonen Norea skal bidra med egne sendinger. «Frikanalen er et godt bilde på hvordan frivilligheten kan samle seg bak en enkelt ide», sa Ingebrigtsen i sin hilsning til møtet. Norge er ellers tradisjonelt et land styrt av stat og kapital, så forhåpentligvis er dette første skrittet av et mer utbygd og samorganisert sivilt samfunn.

Det er nå opp til hver enkelt forening å komme i gang fort. Medietilsynet har laget en oppstilling som stiller krav til oversiktlighet, tilgjengelig sendetid, redaktøransvar, en uavhengig profil og finansiering, mens TV-distributøren RiksTV, som selger tilgang til bakkenettet og som Frikanalen må forhandle med for å få sende program, skal tilrettelegge for at Frikanalen skal være fritt tilgjengelig i det nye digitale bakkenettet. Den vil være en av få TV-tilbud som skal være gratis. I følge RiksTVs direktør Espen Thorsby trenger ikke seerne å betale for å se kanalen. Frikanalen vil bli lagt inn i abonnementskanalen, men tilbys gratis for seerne. Den skal dele sendetid med lokal-TV. De første sendingene vil gå på luften i 2008, alt ettersom når de frivillige har programmene klare og konsesjonsbevilgningen. I første omgang får Frikanalen sende fra kl. 12.00 til 17.30, men kanskje også på morgenen, men denne sendetiden kan bli utvidet etter en ny forhandlingsrunde i 2010. Frem til da kan kanalen bruke tiden på å utvikle så godt innhold at en kan sende 24 timer i døgnet.

Fortsatt er det mye som gjenstår før Frikanalen er på luften. Blant annet blir det en drakamp om hvem som skal få slippe til når og hvor lenge. Det er det nye styret som må komme frem til hvordan selve sendeplanen blir. Det skal legges til rette for et eget «kringkastingsråd», som skal fordele sendetiden. En av utfordringene blir å finne ut hvordan de ulike organisasjonene kan skaffe seg finansiering til sine TV-produksjoner. Målet er samtidig at kanalen skal arrangere kurs og opplæring i fjernsynsproduksjon. I løpet av høsten vil Medietilsynet utlyse konsesjonen for den åpne kanalen, her vil det bli lagt vekt på at kanalen må vise redaksjonelt mangfold, kvalitet og ha et tydelig redaktøransvar.

På tross av statens og Frivillighet Norges kuppforsøk kan dette på mange måter sees på som en seier for en ikke-kommersiell TV, en kanal som vil kunne styrke organisasjonenes bidrag til demokratiet og ytringsfriheten. Her kan alle som vil komme med levende bilder til hele nasjonen. «En slik kanal vil være et viktig bidrag for både å balansere den stadig mer kommersialiserte TV-hverdagen, men også bidra til at man styrker ytringsfriheten og demokratiet», sa informasjonsrådgiver i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, som mener kanalen representerer «noe helt nytt.»

I følge Johnson er dette «første gang vi vil få en riksdekkende TV-kanal som er eid og skal sendes av frivillige. Tidligere har vi bare hatt mulighet til reklamesnutter på TV på helligdager.» Det redaksjonelle ansvaret for sendingene skal ligge hos den som produserer hvert enkelt program. «Så lenge det ikke bryter med norsk lovgivning ønsker vi at det skal være slik, men her står det helt klart mange uavklarte spørsmål igjen», sa Johnsen. Kampen om disse reklamesnuttene er helt avgjørende for om Frikanalen blir en kanal til bruk for det brede flertallet eller en kanal for de med penger, om det blir en ukommersiell kanal slik som det foreningen Åpen kanal har arbeidet for eller om det blir såkalt tigger TV, noe som etter hvert kan vise seg å legge hinder for mindre aktører.

Öppna kanaler i Sverige I Kommersialisering vil knuse Åpen Kanal I Åpen kanal – Reell ytringsfrihet og deltakende demokrati I Hvor åpen blir Frikanalen? I Hvermannsenskanalen – Hvor åpen blir Norges åpne tv-kanal? I Åpne kanaler – for alle? I Digitale bakkenettet: Kommersialisering vil knuse Åpen Kanal I Åpen kanal underveis I rivillige får egen TV-kanal I Noreg får ein ny TV-kanal I Frivilliges TV-kanal I Rift om Åpen kanal I Rift om Åpen kanal I Hva skal kristen-tv være? I Livets Senter I Kristen-TV døgnet rundt

Én kommentar to “Åpen kanal : Frikanalen”

  1. […] Åpen kanal : Frikanalen […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: