Er alle kvinner som går med hijab undertrykte?

Debatten om kvinners bruk av slør i Norge har falt ned i to uinteressante skyttergraver. Innvandringsmotstandere roper høyt om snikislamisering og blåser i trompeten for å verne den norske kulturen. Tilsvarende ser mange av de intellektuelle på bruk av slør som en plagsom snikinnføring av religion inn i vårt sekulære samfunn.

I en kronikk før kvinnedagen brukte Sara Azmeh Rasmussen det arabiske ordtaket som sier at kvinners vinger er klippet, men at kvinnen vil få dem igjen hvis hun begynner på den smertefulle veien mot kvinnefrigjøring. For alle slørbærende kvinner som kaller seg frigjorte spør Rasmussen: Er det egentlig mulig å frigjøre sinnet uten å frigjøre kroppen? Er slørbrenning å sammenligne med kvinneaktivistenes brenning av bher på 70-tallet? Bør grensene for ytringsfrihet gå der den krenker andres religion?

Dialog er et like verdifullt virkemiddel som konfrontasjon, mener Rasmussen. Selv definerer hun seg som en kulturell muslim, og sier tilsløring hindrer muslimske kvinner fra å ha reelle valgmuligheter. ”Det er ingen som svømmer med slør, ingen som synger opera med slør og det er mange yrkesvalg man kan utelukke hvis man bruker slør”, sier hun.