Klikk deg inn her på denne bloggen:  Sørvest Asia i perspektiv

Ifølge geostrategen Nicholas John Spykman (1893 – 1943), kjent som gudfaren til oppdemningspolitikken, utgjør Eurasia seg i den indre halvmåne, som vil si Vest Europa, Midtøsten, Sør Asia, Sørøst Asia og Det fjerne østen. Denne har tilgang til både hav og inlandsterritorier. “Who controls the Rimland rules Eurasia; Who rules Eurasia controls the destinies of the world”, skrev han.

“Who rules East Europe commands the Heartland; Who rules the Heartland commands the World-Island; Who rules the World-Island commands the World”, hevdet Halford Mackinder (1861-1947), som også blir ansett som en av grunnleggerne av både geopolitikk og geostrategi.

Zbigniew Brzezinski, forfatteren av The Grand Chessboard: American Primacy And Its Geostrategic Imperatives, skriver: “Ever since the continents started interacting politically, some five hundred years ago, Eurasia has been the center of world power” og “It is imperative that no Eurasian challenger emerges capable of dominating Eurasia and thus of also challenging America. The formulation of a comprehensive and integrated Eurasian geostrategy is therefore the purpose of this book.”

Denne bloggen handler med andre ord om hva den britiske etterretningsoffiseren Arthur Conolly i 1829 valgte å kalle ”Det store spillet”, et begrep som ble udødeliggjort av den engelske poeten Rudyard Kipling omkring 70 år senere.

Det både var og er en strategisk konflikt mellom det britiske, eller det amerikanske, og det russiske imperiet, eller det kinesiske, om makten i Sentral Asia. det dreier seg om europeisk-amerikansk imperialisme, men også om forholdene folkene som lever der lever under og deres kamp for demokrati.

Det store spillet

Eurasia, the “World Island”: Geopolitics, and Policymaking in the 21st Century

Geopolitical Theory

The Struggle for Eurasia

Geopolitics – Encyclopedia of World Geography

Newspeak Dictionary

Doublethink – Orwell Today

Halford Mackinder

Nicholas J. Spykman

Kinas kalde krig

The Grand Chessboard:

American Primacy And Its Geostrategic Imperatives

A geostrategy for Eurasia by Zbigniew Brzezinski

Zbigniew Brzezinski’s The Grand Chessboard – WantToKnow.info

The Grand Chessboard – Wikipedia

The Grand Chessboard – From The Wilderness

Brzezinski – Grand Chessboard quotes

Zbigniew Brzezinski – The Grand Chessboard – 4shared.com download free

Palestinakomiteen i Norge markerer sitt 40-årsjubileum søndag 29. november og inviterer til seminar og debatt med spennende innledere på Litteraturhuset, i Wergeland og Amalie Skram salene, fra kl. 13. 00. Gratis

Se palestinakomiteen.no for mer informasjon.

Banneraksjon

På lørdag den 28. november rundt klokka 0630 ble tre bannere hengt opp over innfartsveiene til Oslo. En på riksvei 190 før Vålengatunnellen, en over E18 sørfra ved Bispelokket og en over Ring 3 ved Valhall.

Bannerne hadde følgende tekst:
Fritt Palestina – (med palestinsk flagg)
Palestinakomiteen.no

Helsfyr

Valhall

Historiens første trykte Communalism kommer ut lørdag den 5. desember og skal ha Klima, energi og desentralisering som tema. Det vil derfor bli holdt en støttekonsert på Revolver i Møllergata 32. kl 20.00.

Nye bevegelser trenger nye ideer, og behovet for å utforme en alternativ politikk tilpasset vår tid er større enn noensinne. De tradisjonelle formene for radikalisme har ikke lykkes i å skape et nytt samfunn, og venstresiden er i dag marginalisert og desorientert.

Dagens revolusjonære må derfor diskutere hvilke politiske teorier, begreper og ideologi vi trenger. Etter vår oppfatning er dette det eneste håpet vi har om å kunne gjenoppbygge venstreradikalismen som en progressiv bevegelse for grunnleggende samfunnsforandringer.

Communalism er et internasjonalt engelskspråklig tidsskrift som tar sikte på å presentere, utforske og utvikle idealene om et frihetlig, økologisk og sekulært samfunn, samt den politiske kampen for å oppnå et slikt samfunn, sett fra et kommunalistisk perspektiv.

Communalism-begrepet handler blant annet om tanker rundt å få ett mer direkte demokrati, en annen måte å organisere samfunnet på, for å få det mer inkluderende – slik at folk får mer å si for sin egen hverdag, for sitt nærmiljø og samfunn.

Tidsskriftet vil derfor:

- være temmelig radikalt, med mye politisk teori som innhold. – Det kommer til å ha temaer som demokrati, feminisme, miljø, asylpolitikk, medieeierskap, menneskerett, queer, byutvikling osv. Poenget er å skrive for et internasjonalt publikum, opplyst og skarpt.

- ha ett eget tema og en seksjon med artikler viet dette i hvert enkelt nummer. Ellers i tidsskriftet vil det være lengre teoriartikler, kommentarer, omtale/anmeldelse, portrett og småstoff.

- komme ut 3 ganger i året; 1.mai, 1.sept og 1 des. Med ett gjennomsnitt på 64 sider, som vil koste 50 kroner.
- fremstå som ganske proft og gjennomarbeidet, trykt samme sted som Fett, med temmelig lik kvalitet.

Bli gjerne distributør av tidsskriftet!
Ta kontakt!

På scenen:

Gottemia
Gottemia spiller simpel punk-müzik.og er preget av Ramones, Rancid, Nirvana, Sonic Youth, Mötörhead og VU. Medlemmene i gruppa er Christer på sang, Larits på fuzz-bass, Ola på gitar og Roy-Arne på trommer.

Masterpiece of Cake
Masterpiece of Cake is the sound of a really angry “the kinks” on a surfboard after a Dead Kennedys concert. A combination of garage, surf and punk with just a touch of disco, funk and junk from aroud the world. Fast, skinny and pleasing for the soul. So watch out ladies and gentlemen. Watch out!

50 kr i døra

Vi inviterer dere til å bli med og utforske kommunalismens teori og politikk!!!

Velkommen!!!

Communalism.org

Facebook.com

Communemedia +

Alexander Harang rapporterer.

Alexander Harang fra Fredslaget var i høst Norges Fredsråds (NFRs) observatør i FNs nedrustningskomité i New York, og han vil gi rapport om disse nedrustningsforhandlingene i dette møtet. Møtet vil gi et innblikk i det internasjonale nedrustningsmaskineriet, nedrustningsresolusjonene som behandles av FN hver høst, samt hvordan Norge forholder seg til disse. Nei til atomvåpen, Forum for utvikling og miljø og Amnesty Norge som deltok sammen med NFR er invitert til møtet. Det er også representanter fra Utenriksdepartementet. Vi håper å engasjere disse og salen til samtale om aktive nedrustningsprosesser.

Sted: Sal Kverneland, Litteraturhuset, Oslo
Tid: Onsdag 2. desember, klokken 18.00-19.30
Arrangører: Norges Fredslag og Norges Fredsråd

Wikipedia:

Arms Industry

Small arms proliferation

European Union arms embargo on China

List of National Defense Industries

Private military company

Campaign Against Arms Trade

Canadian Arms trade

List of countries by military expenditures

Permanent arms economy

Military funding of science

Military-industrial complex

Military Keynesianism

Peace dividend

Guns versus butter theory

Al Yamamah arms deal

Arms control

Andre:

Defense Sector Investment Benchmark – SPADE Defense Index (AMEX: DXS)

World Security Institute’s Center for Defense Information

Campaign Against Arms Trade (UK)

SIPRI arms industry reports and database

SIPRI list of Top 100 arms-producing companies

The Guardian’s arms trade report

List of participators of the Defense System and Equipment international conference in London, 2003

FAS’s Arms Sales Monitoring Project

UN Department for Disarmament Affairs

ControlArms.org

Defense Industrial Base Blog

Amnesty International: Arms Trade Treaty

The British Library – Defence Industry Guide (sources of information)

Z. Yihdego, Arms Trade and International Law, Hart: OXford, 2007

Storberget forsikrer at alle slike innspill tas med i betraktning. ”Det gjør inntrykk og vi skal lytte. Vi vet jo at situasjonen i Afghanistan er mildest talt varierende.”

Ifølge Dagsavisen: ”men verken i UD, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemda eller i Politiets utlendingsenhet fant Dagsavisen spor av at henvendelsen har blitt diskutert og om man har vurdert å etterkomme den.”

Trygler Norge om å stoppe retur

Uten McDouglas, som produserer våpen, nå blant annet brukt mot for eksempel sivilbefolkningen i Irak, ingen McDonalds. Og om vendt. Krig er handel med andre midler. Det amerikanerne har forårsaket i Irak er den største kulturelle vandalisme i moderne tid. For å komme med noe nytt, måtte annet forvinne. Derfor denne kulturelle destruksjon og drap på akademikere, slik at det skal bli plass til McDonalds i Irak.

”Vi kjemper ikke kun mot det militære, men mot kapitalistiske bedrifter. Dette må være helt klart. Et angrep på en hvilken som helst bedrift, især hvis den er amerikansk, har sin fulle legitimitet. En hver slik aksjon bør av både den antikapitalistiske bevegelse og av antikrigsbevegelsen bli hilst velkommen. Boikott amerikanske varer, knus deres bedrifter. Dette er å bli sett på som en oppfordring!”

Kjøpefri dag i Oslo sentrum

Lørdag den 28. november kl. 12.00

Lille Grensen v/ “dasslokket”

Kjøpefri dag

Kjøpefri dag lørdag 24. november

LES MER HER

Seminarserien Agitatoria fokuserer denne gangen på de sosiale løsningene nedenfra som kan være med å hjelpe oss ut av klimakrisen.

Agitatoria #20: Social Change – not Climate Change vil finne sted på Humla, Kulturhuset Hausmania, lørdag den 28.november kl 14 -17.

Webadresse: humla.info <http://humla.info>
Allerede før klimatoppmøtet i København har åpnet ser det ut til at det ikke blir noen bindende avtale i denne omgang. Likevel vil titusener av mennesker komme til København for noen dager i desember. Gjennom massive sivil ulydighetsaksjoner vil klimarettferdighetsbevegelsen demonstrere for løsninger som drastisk reduserer klimautslippene i dag, og for løsninger som skaper bedre sosiale vilkår for alle, ikke bare de
rikeste. De kommer ikke bare for å demonstrere for en bindende avtale, men for å legge grunnlaget for en bevegelse som kan utfordre og forandre det systemet som har skapt klimakrisen.

“Reclaim Power” den 16. desember er i denne sammenheng den største aksjonen der tusenvis av mennesker vil skape en enorm folkeforsamling rett utenfor Bella-senteret, og der avholde et alternativt møte. Folkeforsamlingen vil bestå både av representanter fra innsiden, representanter som ikke har tid til å vente på de rikeste landene ettersom de ser effektene av klimaendringene i sine land allerede i dag, og representanter fra sosiale bevegelser fra
hele verden.

Målet for ”Reclaim Power” er altså ikke å stenge toppmøtet, slik vi har sett fra tidligere politiske toppmøter, men å fremme og kreve endringer som trer i kraft i dag. Det er denne klimarettferdighetsbevegelsen Naomi Klein omtaler som den modne varianten av globaliseringsbevegelsen. Fra å være en kritikk av nyliberalismen har globaliseringbevegelsen blitt til et alternativ, der nye politiske, økonomiske og sosiale løsninger blomstrer opp. Med en
truende økologisk katastrofe foran oss er nye løsninger helt nødvendige. Å vente på politikere og forretningsfolk som fortsatt sitter fast i karbonalderen vil ta for lang tid, så løsningene må komme nedenfra og de må komme nå.

Forfatteren og aktivisten Chris Carlsson fra San Francisco var i 1992 med å starte Critical Mass som siden har vokst til å bli verdens største sykkelbevegelse. Critical Mass, der tusenvis av syklister tar over veiene med slagordet “Vi blokkerer ikke trafikken, vi er trafikken”, foregår fortsatt en gang i måneden i San Francisco og har spredd seg videre til nye byer over hele verden. Han har også utforsket de nye løsningene som dukker opp der folk bruker sin frie tid til å skape nye ting for et felles bedre liv. Det er alt fra gjør-det-selv-sykkelverksteder, felles kjøkkenhager i byens forlatte rom til hackere som jobber sammen og deler kunnskap når de utvikler fri programvare som Linux. I sin siste bok kaller han disse løsningene for Nåtopier, utopier for folk som ikke har tid til å vente på de ferdige løsningene ovenfra.

I tillegg til Chris Carlsson kommer Planka.nu, som i dag er Sveriges største kollektivtrafikkbevegelse. Planka.nu mener kollektivtrafikk må være gratis, eller i hvert fall langt billigere. Kostnadene ved samfunnets bilavhengighet er enorme i form av klimautslipp, men også ved å gjøre all transport til et privat spørsmål. Planka er svensk for å snike, og Planka.nu er først og fremst en forsikringsordning som betaler boten når Stockholmere eller Gøteborgere blir tatt i billettkontroll. Samtidig er de en aktiv del av klimabevegelsen, og arbeider aktivt for bedre kollektivtrafikk på mange plan. Planka.nu sprang ut av det samme miljøet som Piratbyrån og The Pirate Bay, og på lik linje har de gått fra å være marginale og latterliggjorte til å bli viktige og anerkjente talsmenn for kollektive løsninger i Sverige.

Velkommen!

Husk: Gratis film: Battle in Seattle

Mandag den 30. november kl. 19.00

Humla, Hausmania



Permatopia

Greenwash

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) ber USAs president Barack Obama tenke sult, fred og klima i sammenheng. “Jeg forutsetter at dette er et tema statsminister Jens Stoltenberg tar opp med Obama i fredsprissamtalene i Oslo 10. desember“, sa han. “Matsikkerhet er freds- og konfliktdempende. Samtidig kan vi ikke løse klimautfordringene uten å ta hensyn til behovet for økt matproduksjon”, sier Brekk og håper at matkrisen blir løftet inn i klimaforhandlingene i København i desember. Det viktige toppmøtet, der statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og flere hundre norske delegater vil være til stede, varer fra 7. til 18. desember.

De rike landene må gå foran. På FNs mat- og landbruksorganisasjons nylige arrangerte toppmøte i Roma var han positiv, mens FAO-sjefen Jacques Diouf uttrykte skuffelse over slutterklæringen, som mangler konkrete tall for å redusere sulten i verden. “Jeg er absolutt ikke skuffet over det vi gjør fra norsk side på denne konferansen. Vi har utnyttet situasjonen og har jobbet med temaer som er viktige for oss.” “Det er et paradoks at de u-landene vi snakker med sier seg fornøyd med prosessen. De gir uttrykk for vilje til å selv ta større ansvar for egen matvaresikkerhet.” Han har tydeligvis ikke fulgt med i timen. Det som er viktig for ham, som imotsetning til over en milliard mennesker har nok mat i magen,  er det internasjonale frøfondet på Svalbard.

Reaksjonene var mange og sterke etter at det ble klart at løpet var kjørt for en fornyelse av Kyoto-avtalen under klimatoppmøtet i København i desember. Mange hadde allerede tidligere i høst mistet troen på at det ville være mulig å komme til enighet, men erklæringen fra Asia-Pacific Economic Cooperation (Apec), hvor både Obama og Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen deltok, om at møtet kun blir et skritt i prosessen ga den endelige bekreftelsen. København-toppmøtet i desember blir første skritt på veien mot en klimaavtale – men det er urealistisk at man oppnår konkrete resultater heter det. Dette på tross av at EU lenge har presset på USA og Kina, de to helt suverene CO2-verstingene, for å få dem til å komme med konkrete kuttforslag under København-konferansen.

Da forhandlingene tok til for to år siden, håpet mange at København-toppmøtet ville resultere i en slags Kyoto 2-avtale der samtlige land godtok konkrete mål for sine utslippskutt. Håpet har blitt stadig mindre jo nærmere møtet kommer i tid. Connie Hedegaard, vert under klimakonferansen i København, har sagt at hvis verden ikke når en ambisiøs bindende avtale under konferansen, er det “hele det globale demokratiske system som ikke er i stand til å levere løsninger på en av dette århundrets avgjørende utfordringer.” Verden greier ikke å løse miljøkrisen så lenge det ikke finnes noe reelt globalt demokratisk system, og pr. dags dato gjør det ikke det.

“USA bidrar i negativ retning i disse forhandlingene, og retorikken er endret betraktelig. Hvis det er sånn at Obama er med på å hindre en bindende avtale, skjønner jeg at han ikke vil delta”, sa Ingeborg Gjærum. “Det er spesielt at han skal motta fredsprisen samtidig som som han hindrer en av de viktigste avtalene i vår tid“, sa Ingeborg Gjærum om Obama. Hun mener København-møtet ligger an til å bli en “blame game” der alle vil skylde på alle andre for at man ikke når målet, og håper Norge vil presse Obama når han mottar fredsprisen her i desember. Miljøvernminister Erik Solheim er opptatt av at man ikke må gi opp håpet om en ny og god klimaavtale nå. “Jeg tror verden er villig til å gi Obama “the benefit of the doubt“, det kan fremdeles komme en sterk, politisk avtale”, sier Solheim.

Kuttes det ikke nå, vil 150 millioner klimaflyktninger kjempe om vann og dyrkbar jord om relativt få år. Dette fører ikke til fred, men til konflikt, og derfor er det et paradoks at den amerikanske presidenten prioriterer fredsprisutdelingen fremfor klimatoppmøtet.

Også klimaeksperten John Nonbo i WWF mener Obama sitter med nøkkelen til avtalen. “Jeg tror problemet er at amerikanerne ikke tør sende Obama til møtet med mindre han er sikker på å få en avtale som ikke gir ham dårlig presse hjemme”, sier han. Også den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen, som Nonbo mener har tatt parti med de store landene og latt dem velge kursen i forhandlingene, får gjennomgå av Nonbo, som mener dette har gjort nederlaget til en slags selvoppfyllende profeti. “Det ser ut til at en betydelig krets av land, inklusive det danske formannskapet, har droppet ideen om en juridisk bindende avtale. Det er i høy grad amerikansk inspirert, og der har ikke Danmark hatt en tilstrekkelig avansert strategi for forhandlingene”, sier Nonbo.

Mye av problemet ligger i skillet mellom utviklingsland og de nasjonene som har tjent seg rike over de siste 200 årene. Mens de rike landene krever at utviklingslandene skal godta like store kutt som dem selv, fastholder land som Kina at Vesten, som har stått for de største utslippene de siste tiårene, må ta brorparten av ansvaret. USA, som sammen med Kina står for 40 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, er det eneste store i-landet som ikke har lagt et tilbud på bordet.

Obama kommer likevel til klimatoppmøtet i København. Med seg har han konkrete klimamål. Etter planen lander han i byen 9. desember, dagen før han mottar Nobels Fredspris i Oslo, men kommer til å gå glipp av møtet når de omtrent 65 andre statsledere kommer til København mot slutten av møtet. Obama, som vil lansere konkrete klimamål i København, vil ha med seg en rekke representanter for amerikanske miljø-, landbruks- og energimyndigheter.

Målet vil være å redusere klimautslipp med 17 prosent innen 2020, sammenlignet med 2005-nivået. USA vil videre foreslå å kutte utslippene med 30 prosent innen 2025 og 42 prosent innen 2030, målt mot utslippsnivået i 2005. Obamas mest langsiktige mål er kutt på 83 prosent innen 2050.

Ifølge Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, som mener amerikanerne sminker tallene, så dreier dette i realiteten seg om kutt på 3-4 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990. “Det som vi har sett av klimamål nå fra USA er altfor svakt til å løse dette problemet. Skal man klare å forhindre oppvarming på mer enn to grader, må man klare å redusere utslippene med mellom 25-40 prosent. Og det vi vet er at jo lavere du legger deg på denne skalaen, jo større er sjansen for å få alvorlig oppvarming. Det de legger opp til nå er å kutte med en tiendedel av det som er nødvendig. Disse målene må skjerpes hvis man skal få på plass avtale i København.” Haltbrekken forteller videre at dersom USA hadde ratifisert Kyoto-avtalen, ville de forpliktet seg til å redusere utslippene med 7 prosent fra 1990 til 2010. De nye klimamålene er altså mindre ambisiøse enn dette. FNs klimapanel har anslått at verdens industriland må kutte med opptil 25-40 prosent innen 2020. Men amerikanerne bruker 2005 som sitt basisår, og dermed utgjør Obamas kutt 17 prosent fra dagens nivå.

Problemet for president Obama er uansett at envher klimaavtale som USA skulle være villig til å inngå med de andre landene i København, kan bli avvist i Kongressen i USA.

“Obama må ankomme København med mer enn tomme løfter, verden trenger handling. Det håper vi Obama vil vise 9. desember, sier Silje Lundberg i Natur og Ungdom, som forklarer at FNs klimapanel har slått fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050, og at USA spiller en viktig rolle når det kommer til å påta seg konkrete utslippskutt og være med å dra avtalen i havn. “Det er bra at president Barack Obama vil delta i København, men klimamålene han har med seg er ikke nok”, konstaterer miljøvernminister Erik Solheim (SV), som hevder dette ikke et et mål som er tilstrekkelig til å forhindre en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Greenpeace oppfordrer befolkningen i Norge til å gi presidenten et klart klimabudskap når han kommer for å motta fredsprisen.

Kina

Kina og USA er de to landene med størst utslipp av klimagasser og er derfor avgjørende aktører i klimaforhandlingene. Nylig annonserte også Kina at landet vil kutte den såkalte CO₂-intensiteten pr. enhet i bruttonasjonalproduktet med 40–45 prosent sammenlignet med 2005-nivået innen 2020. Landet vil være til stede under møtet i København med sin statsminister Wen Jiabao. Karbonintensitet er et mål på utslipp av klimagasser per produserte enhet. Kinas mål er dermed å bedre energieffektiviteten, heller enn å si noe om hvor mye landets utslipp totalt skal kuttes, slik håpet var at alle land skulle gjøre i en ny klimaavtale.

Utslippene for hver produsert enhet i Kina skal nesten halveres de neste ti årene. Men fordi Kina planlegger fortsatt sterk økonomisk vekst vil de totale utslippene fortsette å øke. I den inneværende kinesiske femårsplanen fra 2005 til 2010 ligger inne en energieffektivisering på 20 prosent, som det nå ser ut til at Kina klarer å oppnå. Nærmere halvparten av  løftet, som tar utgangspunkt i nettopp 2005, er med andre ord langt på vei oppfylt. Et tilsvarende mål er ventet for neste femårsplan fra 2010 til 2015. Kinas brutto nasjonalprodukt fra 2005 til 2020 vil tredobles med en årlig vekst på åtte prosent. Med Kinas nye CO₂-løfte betyr det i så fall, at landets CO₂-utslipp “bare” vil dobles denne perioden. Det nye CO₂-målet i realiteten er en svekkelse av tidligere løfter, ettersom Kina før har lovet en andel av fornybar på 20 og ikke 15 prosent innen 2020, som landet nå går for. Kina selv mener det vil bli vanskelig å nå målet, og sier det blir nødvendig med både miljøavgifter og strengt lovverk.

I 2007 ble Kina verdens største CO₂-forurenser da landet passerte USA. I fjor sto Kina for 22 prosent av verdens utslipp. Den årlige økningen er formidabel. Fra 2007 til 2008 økte Kinas utslipp med 430 millioner tonn CO₂ – drøyt åtte ganger så mye som Norges årlige utslipp.

Derfor har USA satt et ufravikelig krav om at også Kina skal forplikte seg til utslippskutt før det er aktuelt for USA å forplikte seg i en klimaavtale. EU har på sin side gjort det klart at det er uaktuelt å en gang til undertegne en klimaavtale uten at USA undertegner. Om det blir en ny klimaavtale i løpet av neste år, er like avhengig av Kina som av den amerikanske Kongressen.

“Dette er en frivillig handling av den kinesiske regjeringen basert på egne nasjonale forutsetninger og er et viktig bidrag i den globale innsatsen mot klimaendringer”, skriver nyhetsbyrået Xinhua.

“Det er flott at Kinas statsminister Wen Jiabao har bestemt seg for å reise til toppmøtet i København. Det er også bra for forhandlingene at Kina nå, for første gang, kommer med konkrete tall. Men i likhet med hva USA har lovet, er tallene altfor lave for å sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider to grader“, sier statsråd Hanne Bjurstrøm, som leder klimaforhandlingene for Norge, som sier Kinas ambassadør har gjort det helt klart at Kina heller ikke vil godta et system med internasjonal måling, rapportering og verifisering av CO₂-løftet.

I tillegg til krav om tallfestede utslippsbegrensninger har USA krevd at Kinas løfter må inn som en del av en ny folkerettslig bindende avtale. Det har Kina blankt avvist, og gjør det fortsatt. Kina vil ikke forplikte seg før i-landene, som de mener har hovedansvaret for klimatrusselen, i praksis viser at de kutter sine utslipp dramatisk.

I EU er det stor frykt for at USA og Kina til slutt skal “finne hverandre” i denne striden, ved at begge dropper folkerettslig forpliktelse. De to landene står for over 40 prosent av verdens utslipp av klimagasser.

Les flere klimasaker fra Aftenposten her

Carbon Footprint.com

HER

USA og Kina

HER

Forsvarsminister Robert M. Gates, formann for Joint Chiefs of Staff Mike Mullen og utenriksminister Hillary Rodham Clinton ønsket å sende 30.000 eller flere amerikanske soldater til Afghanistan, men president Obama har vært misfornøyd med svarene han har fått om hvor mye regjeringene i Afghanistan og Pakistan vil bidra i den nye strategien. Det forventes samtidig at Obama ber resten av NATO om å stille med tusener av nye soldater og trene nye rekrutter for Afghan National Army (ANA). NATO skal ha møte i Belgia den 23. november på en såkalt “force generation” konferanse hvor de ulike landene vil bli spurt om å være med på å øke ANA, enten gjennom å sende ekstra trenere eller mer penger til treningsprogrammet.

Obama var ved å evaluere fire valg under et møte med sin nasjonale sikkerhetsgruppe. De alternative skissene anga ulike troppenivåer, men de antar også forskjellige mål – inkludert hvor mye av Afghanistan troppene søker å kontrollere – og forskjellige tidsrammer og forventninger for trening av afghanske sikkerhetsstyrker. Tre av valgene inkluderte et spesifikt antall nye soldater, alt fra 20.000/25.000-40.000 flere. Den fjerde løsningen, som kun kom på bordet i de siste dagene, har ikke noe antall i det hele tatt. Gates, en republikaner som fungerte som George W. Bushs siste forsvarssekretær, og som nyter stor tillitt fra Obama, har sterk innflytelse på Obamas valg.

Den som vil ha flest nye soldater sendt til Afghanistan er US Army general Stanley A. McChrystal, som nå er nåværende øverstkommanderende for International Security Assistance Force (ISAF) og de amerikanske styrkene i Afghanistan (USFOR-A). Han var tidligere sjef for Joint Special Operations Command fra 2003 til 2008, hvor han var kreditert for drapet på Abu Musab al-Zarqawi, lederen for Al-Qaida i Irak, men også kritisert for sin rolle i granskingen av skyte episoden rundt Pat Tillman, som den 26. juli 2007, etter en autopsi undersøkelse, ble erklært myrdet. Stanley A. McChrystal tiltrådte sin nåværende stilling den 15. juni 2009 og den strategien han presenterte inkluderte alt fra 10.000-80.000 nye soldater. Selv vil han ha så mange som 44.000 nye soldater, i tillegg til de 68.000 som allerede er der, til Afghanistan. I tillegg vil man doble antallet amerikanske regjeringsfolk i landet.

Den foreslåtte sivile bølgen er det fjerde beinet av McChrystals strategi for å gjenoppbygge Afghanistans økonomi og regjering, sammen med mer amerikanske soldater, ekspansjon av de afghanske sikkerhetsstyrkene og samarbeid mellom USA og de afghanske soldatene, inkludert å sette soldater fra begge landene i de samme basene. Forespørselen for flere sivile er en del av en 60-dagers vurdering vedrørende strategien i Afghanistan. McChrystals plan angir samtidig hvordan det militære vil endre forholdet mellom sivile og det militære slik at soldatene deltar i det økonomiske og politiske utviklingsarbeide.

Militærlederne har stort sett støttet McChrystals råd, men holdningene blant medlemmer av Obamas nasjonale sikkerhetsgruppe har vært delt, noe som har ført til at han har forsøkt å komme frem til et kompromiss som både vil tilfredsstille militære og sivile rådgivere. Mens det i Irak var betydelig uenighet om hvor vidt man skulle ha 30.000 soldater mer i 2007 har toppene denne gangen for det meste vært samlet i sin støtte til McChrystals opprop for flere soldater i Afghanistan. Både Mike Mullen og David H. Petraeus, toppkommandanten i Midtøsten, har fortalt administrasjonen at de er enige med McChrystal. Obama har der i mot kommet under kritikk fra republikanerne, og da ikke aller minst fra den tidligere visepresident Richard B. Cheney, for å ha brukt lang tid på å fatte en avgjørelse.

I sterk kontrast til det militæres forespørsler om nye soldater har USAs utsending til Afghanistan, ambassadør Karl Eikenberry, skrevet et notat til Washington hvor han har uttrykt dyp bekymring over muligheten for tusenvis av nye soldater til landet før den afghanske presidenten Hamid Karzais regjering har vist at den kan takle den utbredte korrupsjonen som har påvirket Talibans oppsving. Eikenberry har også uttrykt dyp bekymring over Karzais uberegnelige oppførsel. I tillegg kommer at det å sende titusener av flere tropper til det krigsødelagte landet vil øke Afghanistans avhengighet av amerikanske sikkerhetsstyrker samtidig som Obama administrasjonen ber Kabul om å overta mer av ansvaret.

Obama har nå møttes med sin nasjonale sikkerhetsgruppe for å sluttføre en plan for å sende 34.000 ekstra amerikanske soldater det neste året til det han kalte “A War of Necessity” i Afghanistan. Det blir forventet at han vil annonsere sin strategi før NATOs forsvarsministermøte i Brussel den 3. desember. Det har blitt foreslått en kombinasjon av amerikanske og europeiske soldater på omkring 35.000.

Gordon Brown har hlovet å sende 500 ekstra britiske soldater I tillegg til de 9.000 Storbritannia allerede har der og som var en del av NATOs arbeid for å vise bredere støtte for konflikten. At det ikke kun er en amerikansk krig. Georgerne har avtalt å sende 1000 ekstra soldater, Tyrkia 500-600 og Slovakia dobler sin styrke til 250. Anders Fogh Rasmussen, NATOs generalsekretær, vil reise til Polen i det håp å vinne mer støtte der. “Dette er ikke kun USAs krig – europeerne har doblet deres innsats i de siste 20 månedene fra 18.000-36.000 og generalsekretæren mener at mer skal komme. Tyskland, Italia, Tyrkia, Frankrike og Romania – hvor av alle har styrker i Afghanistan – er under press for å sende minst en bataljon på mellom 500-1000 soldater hver. Dette på tross av at Tyskland har insistert på å vente på utfallet av en konferanse om Afghanistan i januar.

Det blir ventet at Obama vil kunngjøre sin beslutning på beste sendetid på TV den 1. desember, etter at Kongressen har returnert fra sin Thanksgiving pause, fulgt av Kongresshøringer med ledende figurer, slik som hans Pentagon leder Gates og general McChrystal, og møter på Capitol Hill, som tar sikte på å vinne kongressens støtte blant opposisjonen bestående av noen demokrater, som ikke minst er bekymret for belastningen på det amerikanske finansdepartementet og om Afghanistan har blitt en hengemyr.

Militæroffiserer, kongressfolk og europeiske diplomater forventer at Obama vil annonsere sin strategi. I følge Obama: ”På slutten av denne prosessen vil jeg være I stand til å presentere for det amerikanske folk i klare termer hva som er på spill, hva vi tenker å gjøre, hvordan vil skal klare det, hvor mye det vil koste og hvor lang tid det skal ta.”

Obama har samlet sitt Krigsråd, samt diverse utenrikspolitiske rådgivere, for å gå over informasjonen fra krigsplanleggerne før han skal annonsere sin nye plan. Det blir forventet at Obama vil øke antallet soldater med mellom 30.000-35.000 i tillegg til de 68.000 som nå er i Afghanistan.

Den nye planen representerer de fleste, men ikke alle, soldatene som McChrytal har bedt om og er en omsydd krigsplan som blander sammen elementer av McChrystals kontraterrorstrategi med taktikker nærmere assosiert med CIAs jakt på terrorister over grensen til Pakistan. Man forventer at Obama vil gå ut med på en mellomløsning som vil si at mellom 32.000-35.000 amerikanske styrker vil bli sendt. De ekstra troppene ville bli konsentrert i sør og øst i Afghanistan, områder der USA har mesteparten av sine styrker.

Obama har allerede gitt ordre om en betydelig utvidelse på 21.000 soldater siden han overtok som president. Krigen har blitt verre og den offentlige støtten har sunket etter hvert som antall amerikanske soldater som har dødd har økt. Disse soldatene ble sendt til å lindre US Marines som var strukket til det ytterste i Helmand-provinsen, mens den nye amerikanske innsatsen ville rette seg mot Kandahar området.

I følge Obama har en stor del av overveielsene over de alternativene som han beordret, hele 80 dager, hatt å gjøre med å inkludere en tilbaketrekningsstrategi i sin strategi, revidere alternativene presentert for ham og å avklare når amerikanske tropper vil gi ansvaret til den afghanske regjeringen og under hvilke forhold. I følge pressesekretær Robert Gibbs ved Det hvite hus: ”Det handler ikke kun om hvordan vi får folk dit, men hvilken strategi vi skal ha for å få dem ut.”

McChrystal vil kunne komme til Washington på søndag for å delta i utbyggingen av den nye planen, inkludert det å vitne for Kongressen mot slutten av neste uke. Gates, Mullen og Eikenberry er også forventet å komme. Slik planen nå ser ut vil tre brigader fra den 101. luftbårne divisjon ved Fort Campbell, Kentucky, 10th Mountain Division ved Fort Drum, NY, og Marine brigade fra Camp Lejeune, NC, bli stasjonert i en ni måneders periode som begynner i mars. I alt omkring 23.000 ekstra kamp- og støtte soldater. I tillegg vil en 7.000-sterk divisjon bli sendt for å ta kommandoen over de amerikansk-ledede NATO-styrkene sør i Afghanistan, hvor USA i lang tid har vært engasjert, samt 4.000 amerikanske militære instruktører bli sendt.

Obama har sagt at han vil klare å få slutt på krigen før han ville gå av som president og på et møte med vestlige ledere i Kabul sa han at hans kommende annonsering om Afghanistan krigen ville inkludere hans hensikt om en fullstendig tilbaketrekning i den umiddelbare fremtid. “Jeg har full tillitt til at det amerikanske folk vil ha langt mer klarhet I hva vi gjør, hvordan vi skal komme videre og viktigst av alt hva som vil være resultatet på dette etter at jeg har annonsert min bestemmelse.” “Mitt ønske vil være å ikke gi over noe av dette til den neste presidenten. En av tingene som jeg ville ha likt var viss neste president kunne bli ansatt og si at han hadde en ren tavle,” sa han, og la til at “Uten å innføre den type disiplin kan det føre til en årelang okkupasjon som ikke vil tjene interessene til USA.”

Brown demands Nato backs Karzai with troops

Rift in US war Cabinet over Afghan ‘surge’

US wants more Nato troops for new surge

US To Send ;Up To 45,000 More Troops To Afghanistan

Commander Calls for More U.S. Troops in Afghanistan

US to send ‘up to 45,000 more troops to Afghanistan’

Obama to send 30,000 add’l troops to Afghanistan

Obama Blames Bush for 13,000 New Troops in Afghanistan

Iraq War Facts, Statistics as of November 20, 2009 – Iraq War …

Den største avdelingen av det demokratiske partiet er i den største staten, California. Representantskapet i det svære fylkespartiet har 300 medlemmer. Disse har nå med overveldende flertall vedtatt en resolusjon med den svært tydelige tittelen: “End the U.S. Occupation and Air War in Afghanistan.”

War Gone Wild in Afghanistan

Wapedia – Wiki: Opposition to the War in Afghanistan (2001–present)

World Opinion Opposes the Attack on Afghanistan

Public Opinion Turns Against Afghan War

Voters turn against war in Afghanistan – UK Politics

Protests against the War in Afghanistan (2001–present) Wikipedia

CNN Political Ticker: Opposition against the War

Britain: Landmark demonstration against the war in Afghanistan

Stopwar.ca: Is American opinion turning against the war?

Poll Shows Most Americans Oppose War in Afghanistan

US braced for surge of protest over war in Afghanistan

Anti-war groups turn against Barack Obama after Afghanistan surge

Krigen i Afghanistan blir kun stadig mer kritikkverdig og upopulær hos folk flest, noe som viser seg i de ulike undersøkelse som har blitt holdt. Syv amerikanske antikrigskoalisjoner og organisasjoner har nå et opprop for ulike aksjoner før og etter Obama bestemmer seg for å ekspandere Afghanistan wkrigen. Bestemmelsen er forventet å komme i løpet av få dager eller uker. Disse gruppene inkluderer: United for Peace and Justice, World Can’t Wait, Veterans For Peace, National Assembly, Military Families Speak Out, A.N.S.W.E.R Coalition og National Campaign for Nonviolent Resistance.

Her er teksten:

Any day will likely come the sickening news that President Obama has decided to escalate the war in Afghanistan. Here in the U.S. and no doubt around the world people will react in pain, anger and sorrow, knowing what tragedy and suffering will follow.

It will mean at a very minimum that the U.S. will occupy Afghanistan for several more years, sending home dead and wounded soldiers while killing and wounding many times more Afghani people. The suffering in Afghanistan today will grow by orders of magnitude and the U.S. will be that much less secure in direct proportion.

As tragic as it was to see Lyndon Johnson’s “Great Society” crash and burn on the rocks of the Vietnam war, the stakes are much higher now. The U.S. economy today still teeters at the abyss. Escalating the Afghanistan war will not just be the ruin of desperately needed domestic programs but may very possibly destroy the entire economy.

For those reasons and many more we call upon our members and every U.S. citizen with a love of humanity in their heart to pledge to at least the following actions:

1) Within the next few days, ideally prior to any decision from President Obama, conduct any of a wide range of local activities — from calling Members of Congress to nonviolent civil resistance and everything in between — demonstrating our opposition to and disgust with any decision to widen the war in Afghanistan.

2) On the day immediately following an announcement to escalate the war in Afghanistan, respond again in a variety of ways. To show unity of purpose, we suggest local “March of the Dead” to federal buildings, local Congressional offices and government buildings of any sort.

Dear Friends and Neighbors, We all hope that President Obama will resist the pressures from his generals not to send more troops to Afghanistan. Recently, Matthew Hoh, a former Marine and later a senior US official in Afghanistan, resigned in protest over the Afghan war. US Ambassador to Afghanistan Karl Eikenberry has urged President Obama not to send more troops to Afghanistan.

President Obama’s decision on this is imminent. We are working with in Northern New Jersey with United for Peace and Justice, NJ Peace Action, Veterans for Peace, Chapter 21, and Military Families Speak Out, and Teaneck Peace and Justice Coalition.

We hope you will forward this e-mail to your contacts so that we can make a big difference.

From Cynthia McKinney – A letter to President Obama:

Mr. President:

I am writing to urge you to announce an immediate cease-fire followed by a withdrawal of all US troops from Iraq and Afghanistan in the fastest way consistent with the safety of our forces.

I urge you to end the use of Predator drones that kill civilians.

I call upon you to cease all covert operations in Africa, Asia, and North and South America.

Too many of your military advisors are implicated in torture, war crimes, crimes against humanity, and crimes against the peace.  Your Justice Department  operates at the zenith of injustice, defending Bush Administration criminality in U.S. Courtrooms.

I wrote to you earlier suggesting that if you did not investigate the crimes of the Bush Administration, you would be viewed as their accessory.  Sadly, war crimes and torture are now committed with your name on them.

Please bring our troops home now.

En fredsdemonstrasjon, The Emergency Anti-Escalation Rally, også kjent som End US Wars Rally, er ved å bli organisert den 12. desember 2009 i Washington, D.C. For informasjon vedrørende demonstrasjonen gå til: www.endUSwars.org.

PS: President Obamas justisdepartement, i motsetning til president Clintons som til og med nektet å anklage, arresterte Lynne Stewart og forsøker å få henne dømt i 30 år i stedet for 28 måneder.

Torturbildene

Obama nekter å la forsvarsdepartementet offentliggjøre tidligere ukjente bilder som er tatt av overgrep som er blitt utført av amerikanske soldater mot terrormistenkte fanger i Afghanistan og Irak. Han mener det kan sette USAs soldater i fare, og vil kunne vanskeliggjøre deres jobb i land som Irak og Afghanistan. Det er menneskerettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) som har krevd offentliggjøring av bildene. “Dette vil gi visuelle beviser for at mishandlingen ikke var begrenset til Abu Ghraib, slik Bush-regjeringen har hevdet, og at dette ikke var avvik”, sier advokat Amrit Singh i ACLU.

Bryt båndene til den israelske lobby og Anti-Defamation Leagues No Place for Hate program! Dette fordi ADL:

- ikke anerkjenner folkemordet på armenerne

- engasjerer seg i folkemordfornektelse gjennom å støtte Tyrkias krav om en historiekommisjon

- lobbyerer mot USAs anerkjennelse av folkemordet

I mange år har ADL nektet å anerkjenne at den tyrkiske stats massakre på 1,5 millioner armenere mellom 1915 og 1923 utgjør et folkemord, men har deltatt aktivt i folkemordsfornektelsen gjennom støtte Tyrkias lobbyering for å hindre den amerikanske kongressen til å fatte et vedtak vedrørende anerkjennelse av folkemordet.

Gjennom å hjelpe den tyrkiske regjeringen har talsmannen for ADL forlatt sitt arbeid med å sikre rettferdighet og rettferdig behandling til alle. Så sent som den 5. februar 2009 fortalte ADL National Director Abraham Foxman New York Times at ADL vil fortsette å motsette seg at Kongressens vedtak fordi ”Det er for mye på spill i det israelsktyrkiske forholdet.” ADL har dermed diskvalifisert seg som en forsvarer av universelle menneskerettigheter gjennom å prioritere geopolitiske interesser over et klart moralsk imperativ – det å fordømme og bekjempe folkemords- og Holocaust fornektelse i all sine former.

For å kompensere for sin uetiske handlinger må ADL:

- utvetydig anerkjenne folkemordet

- slutte fornektelsestaktikken med å kreve videre studier av folkemordet

- støtte USAs anerkjennelse av folkemordet

ADLs fornektelse av folkemordet på armenerne er ikke bare et armensk problem, men en moralsk bekymring for hele menneskeheten. Som Martin Luther King jr så veltalende erklærte: ”Urettferdighet et sted er en trussel mot rettferdighet overalt.” I siste ende er det å fornekte ethvert folkemord, uansett hvor det er, en trussel for oss alle. Studier gjort av folkemordforskere har vist at den viktigste forutsigbarheten for fremtidige folkemord er fornektelse av et tidligere folkemord kombinert med straffefrihet for gjerningsmennene. Det var tross alt den manglende straffen av de tyrkiske gjerningsmennene bak folkemordet på armenerne, samt det at man ikke sikret rettferdighet for ofrene som oppmuntret Adolf Hitler til å foreta Holocaust. Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” da han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk Holocaust ville bli tolerert av Vesten få dager før han inntok Polen.

Påstander om antisemittismen i Norge mangler ethvert minimum av sakelighet og belegg. Derfor er det nesten umulig å forholde seg til dem på en ordentlig måte. Det som er svært problematisk og farlig er imidlertid at de fremsettes, riktignok i litt ulik innpakning, om og om igjen av dette instituttet – Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA), av Jerusalem Post og sist også av den israelske utenriksministeren, Avigdor Lieberman, med andre ord fra høyresiden i Israel”, sier Hilde Henriksen Waage, professor ved UiO, som mener at disse beskyldningene, når de fremsettes, blir som en plutselig opplest og vedtatt sannhet at Norge er et land som hater jøder.

Manfred Gerstenfeld, en hollandskfødt miljøvernekspert som i de siste årene har jobbet som politisk konsulent, sittet i styret i investeringsselskapet Israel Corporation og andre israelske selskaper og vært leder i rådet ved JCPA og i Institute for Global Jewish Affairs (IGJA).

JCPA er en tenketank i Jerusalem som har fokus på israelsk utenrikspolitikk, og da især israelske rettigheter under det internasjonale lovverket i forbindelse med den arabisk-israelske konflikten. Organisasjonen ledes nå av Dore Gold, som bl.a har representert Israel i flere diplomatiske poster og fungert som rådgiver for statsministrene Ariel Sharon og Benjamin Netanyahu. IGJA), som ble etablert som en del av JCPA i 2008, inkluderer flere av JCPAs programmer.

I tillegg er Gerstenfeld medlem i Council of the Foundation for Research of Dutch Jewry, hvor han tidligere var viseformann, redaktør for Jewish Political Studies Review og forlegger for Jerusalem Letter/Viewpoints, Post-Holocaust and Anti-Semitism og Changing Jewish Communities.

I følge Gerstenfeld vokser antisemittismen i Norge. I forbindelse med at en egen konferanse om temaet ble avholdt i Jerusalem hevdet han at ”Norge er det eneste landet som demoniserer Israel i en slik grad.” Aldri tidligere har akademikere i Israel kommet sammen til en konferanse for å diskutere noe så uvanlig: Antisemittisme i akkurat Norge og Sverige. Men i Jerusalem i fjor skjedde nettopp dette.

Gerstenfeld, som fungerte som konferansens leder, hevdet at Israel i norske media til de grader var blitt bebreidet, kritisert og skjelt ut ”som om staten skulle være representanten for ondskapen selv”, mens andre land med langt verre rulleblad knapt blir gitt en lignende oppmerksomhet. Han tenker da på land som Iran, som Israel bønnfaller den Vestlige verden om å gå i krig imot. ”Jeg har aldri sett et slikt fenomen. Kun i Norge, akkurat Norge, blir Israel til de grader utpekt som denne unike slemmingen”, sa Gerstenfeld.

I alt 65 akademikere, diplomater og andre var samlet i JCPA og anklagene fra podiet var særdeles alvorlige. For å få støtte til sin sak listet Gerstenfeld, som kort tid på forhånd hadde utgitt sin bok kalt Behind the Humanitarian Mask: The Nordic Countries, Israel and the Jews, som tar opp Norges og Sveriges forhold til Israel, opp en lang rekke tilfeller, inkludert forfatteren Jostein Gaarders famøse innlegg i Aftenposten under Libanon-krigen.

Den israelske statsviteren, som gjennom sine artikler og bøker går til motangrep mot jødehat, mener nordmenn er et barbarisk og uintelligent folkeferd, med en sykelig trang til å trosse verdensopinionen. Spesielt sjokkerende finner han det at Norge har en finansminister som har deltatt i demonstrasjonstog mot krigen på Gaza, noe han hevder er ”antisemittisk pionervirksomhet.” Ved å hevde at ”Norges eneste bidrag til internasjonal statsvitenskap er navnet Quisling”, levner heller ikke norsk statsvitenskap mye ære.

I hans tekst Is Norway admiring a Hitler admirer? spør Gerstenfeld om man kan være internasjonalt ledende i å utdanne folk om holocausts onder samtidig som man bruker millioner av dollar for å hedre en død nazist. Han tenker på Knut Hamsun markeringen.

I februar 2009 skrev New York Times at Norges dronning Sonja åpnet ”en ettårs lang offentlig finansiert markering av Hamsuns 150 årsdag kalt Hamsun 2009 … dronningen brukte en svært spesiell halvtime sammen med Hamsuns familiemedlemmer på Nasjonalbiblioteket. Sammen har de sett på forfatterens håndskrevne manuskripter.”

Ifølge mange jødiske kritikere svekket Norge det internasjonale arbeidet med å fremme kunnskap om holocaust ved å hylle Knut Hamsun og markere 150-årsdagen for hans fødsel. ”Ingen regjering bør ære nazister, deres medløpere eller deres sympatisører”, sa Carole Nuriel i den jødiske lobbyorganisasjonen Anti-Defamation League i USA til Haaretz. Lederen for den israelske avdelingen av Simon Wiesenthal Center, Ephraim Zuroff, hevdet at markeringen av Hamsun var til skade for ITFs arbeid med å fremme kunnskap om holocaust.

I følge Gerstenfeld betydde dette at en Ap-dominert regjering rehabiliterer en beundrer av Hitler og nasjonalsosialismen. Dette samtidig med at dronningen, ifølge ham, deltar i denne hendelsen som om kongefamilien ikke flyktet til utlandet da tyskerne erobret deres hjemland i 1940.

Gerstenfeld mener dette passer dårlig med at Norge i mars ble leder av Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research (ITF), som består av representanter for regjeringen så vel som statsansatte og representanter fra ulike NGOer. Dette på grunn av at ITF, en arbeidsgruppe som ble startet av den svenske statsministeren Göran Persson i 1998 og som i dag inkluderer 26 medlemsland, har som formål å plassere politiske og det sivile samfunnets lederes støtte bak markedsføringen av Holocaust utdanning, erindring og forskning.

I følge Gerstenfeld krever ITF et moralsk valg. Hvitvaskingen av en nazitilhenger mener han imidlertid uttrykker moralsk dårlig skikk. Han trekker frem at en norsk talsmann for regjeringen sa at Hamsun var en av Norge viktigste forfattere og satte spørsmål ved essensen i å nevne Hamsuns nazistiske fortid under Hamsun festen ettersom festen skulle bli holdt til ære for ham. I følge Gerstenfeld må man trolig søke forgjeves over hele Vest-Europa for å finne en statue av en slik ekstrem beundrer av Hitler som er lik den som planlegges å lages til ære for Hamsun.

Men, som han hevder, så er den skandaløse statsstøttede makeringen til ære for Hamsun kun toppen av isfjellet for hvorfor Norge aldri burde ha blitt valgt som ITF leder. Han hevder at ”Et land hvor moralsk relativisme er utbredt blant en del av eliten kan ikke føre en innsats for å lære bort Holocaust internasjonalt.”

Gerstenfeld trekker frem at TV2 i fjor ble fordømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) for et ekstremt antisemittisk program med komikeren Otto Jespersen. Det var så hatsk at PFU for første gang kom ut mot satire. Samtidig trekker han frem at TV2 i mai 2009 brakte Holocaust-fornekteren David Irving til Oslo for et lengre intervju med en uvitende journalist. Han påpeker at Jonas Gahr Støre i sin åpningstale ved Oslo ITF konferanse kritiserte Holocaust-benektelse i sterke ordelag, men at han ikke nevnte at hans land sannsynligvis var det eneste blant medlemslandene hvor en Holocaust benekter hadde fått anledning til å komme nylig på en stor TV-stasjon.

Han trekker samtidig frem at Sonja besøkte en moské hvor hun møtte en imam som i følge Gerstenfeld støtter selvmordsbombing og at Kong Harald V et par uker senere, på svært kort varsel, besøkte Oslo-synagogen, noe som igjen viser norsk moralsk relativisme.

Et jødisk museum ble åpnet i Oslo av kronprins Haakon i september 2008. I en interreligiøs debatt i mars talte muslimen Mohammed Ali Chisthi, som kom med antisemittiske bemerkninger i en tale som var blitt sendt til arrangørene på forhånd. Et bilde i Aftenposten hadde fanget opp at Kronprinsen satt på første rad og lyttet oppmerksomt. I følge Gerstenfeld er dette enda et eksempel på moralsk relativisme.

Finn Graf ble mars 2007 gjort til ridder i den prestisjetunge Kongelige Norske St. Olavs Orden av Kongen for sin innsats som kunstner. I en karikatur hadde Graf avbildet Israels statsminister Ehud Olmert som sadistisk nazileir kommandant. I mars 2008, da Julius Paltiel, en av de få norske Auschwitz overlevende døde, var Kong Harald V til stede i begravelsen. Også dette mener Gerstenfeld er symbolsk: å hedre en død jøde samtidig som man hedrer en levende oppvigler av jødehat.

Man kan i følge Gerstenfeld ikke forvente at det lille norske jødiske samfunnet skal føre en kamp imot norsk formannskap i ITF. Ikke minst på grunn av at dette samfunnet er helt avhengig av regjeringen for å få beskyttelse. Gerstenfeld mener de andre medlemslandene og NGOene derfor bør legge press for å få avsatt Norge fra denne posisjonen, noe som i følge Gerstenfeld, kanskje ville gjøre at landets ledere forstår at det ikke er gratis anti-semittiske lunsjer.

Det at staten Israel i Norge blir bedømt etter andre kriterier enn andre land er i følge Gerstenfeld det som ligger til grunn for at antisemittismen øker i Norge. ”Å kritisere Israel er selvfølgelig legitimt, det er ikke det dette dreier seg om. Dette dreier seg om en så skjev fokusering at det til sjuende og sist har ført til en demonisering, en avmenneskeliggjøring”, sa han. ”Det er mengden kritikk og formen kritikken får, som gjør at dette til sammen blir Israel hat”, sier han, og legger til at ”Myndighetene legger til rette for jødehat med den stadige og ensidige kritikken av Israel.”

Blant deltakerne på konferansen var også Zvi Mazel, en tidligere israelsk ambassadør i Sverige, og Ephraim Zuroff fra Simon Wiesenthal Senteret, som i tillegg snakket om at Sverige ennå tillater at nazister som deltok i krigsforbrytelser under Andre verdenskrig fremdeles får beskyttelse mot utlevering. Og dette sier en talsmann for Israel som beskyttet den ettersøkte krigsforbryteren, massemorderen og konsentrasjonsleirkommandanten Salomon Morell, på folkemunne kun kalt slakteren, til siste slutt. Han døde som en fri mann i Israel i 2007. Uten å ha stilt til ansvar for sine forbrytelser.

Manfred Gerstenfeld er ikke overrasket over at en kan finne en voksende antisemittisme i akkurat Skandinavia, land med utpregede antirasistiske og humanistiske tradisjoner. Han sier han er vel kjent med menneskerettighetsarbeidet i Norge, men mener at disse tradisjonene, paradoksalt nok, kan ha åpnet for en ny form for rasisme.

I følge Gerstenfeld er en vanlig antakelse her at ”ikke-hvite mennesker alltid er ofre. Og hvis man sier dette, fratar man dem evnen til å ta ansvar for sine egne liv, være ansvarlige, som jo er et grunnleggende menneskelig trekk. Man gjør dem mindre menneskelige, de er blitt mindreverdige. Og dette blir en rasisme mot ikke-hvite mennesker man i utgangspunktet ville hjelpe”, sier han.

I følge Gerstenfeld er det først og fremst afrikanere, og ikke i det hele tatt israelere, som utsettes for en slik rasisme. Men israelere i Midtøsten blir i stedet demonisert akkurat ”som om de skulle være de største forbryterne mot menneskerettighetene, noe de ikke er”, sier han, og advarer om at dette har åpnet dørene til en ny legitimering av antisemittisme.

Ingen steder blir Israel demonisert som i Norge, hevdet forfatteren Manfred Gerstenfeld under en egen konferanse viet antisemittisme og anti-israelisme. Dette som et ekko av Israels ambassadør i sitt første møte med Norges utenriksminister, der hun utpekte Norge til det mest Israel-fiendtlige landet i Europa. Jonas Gahr Støre, som fortalte om dette møtet i sin nye bok, forteller at han gjenga kritikken overfor sin irske kollega noen måneder senere. ”Det må være feil”, sa iren, ”den israelske ambassadøren her i landet sier at Irland er verst!” ”Jeg tror flere har fått det budskapet”, bemerker Støre.

Det at Gerstenfeld hevder at Norge er den mest antisemittiske nasjonen i Europa får en til å tenke på at Israel nærmest forventer blind lojalitet og at man ikke reagerer på klare folkerettslige brudd på krigføring slik israelsk krigføring åpenbart var under Gaza bombingen. Han forlanger at man rundt om i verden nærmest skulle ha klappet i hendene over israelske drap på kvinner og barn.

Hvorvidt det offisielle Israel støtter anklagene som ble ytret er vanskelig å måle, men det er ingen hemmelighet at diplomater ved det israelske UD har hevdet at det er i Norge av alle landene i Europa at stemningen er blitt mest anti-israelsk. Det israelske UD var særdeles tilbakeholdent med å kritisere da utenriksminister Jonas Gahr Støre ga ut bok, der det ble hevdet at han sammenlignet jødiske bosettere med nazister. Nylig arrangerte UD i Oslo en konferanse som hadde som mål å øke samhandelen mellom Israel og Norge.

I følge Hilde Henriksen Waage settes det likhetstegn mellom jødehat og kritikk av politikken til Israel, noe som hun mener at har til hensikt å kneble kritikken av Israel. Og hun står ikke alene om å ha det synet, som hun bl.a deler med Noam Chomsky. Kritikk blir stilnet da kritikere blir stemplet som antisemitter. I følge Heneriksen Waage er det også ”forsøkene på å få til kompromisser i konflikten mellom Israel og palestinerne som blir forsøkt stanset. Det bygges opp om et fiendebilde i Israel. Slik hindres også en fredelig løsning på konflikten.”

Gerstenfeld har nå gått et skritt videre. Han hevder nå at en norsk venstrevridd elite sprer hatpropaganda mot Israel. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har blitt utpekt som en av lederne av denne bevegelsen. Også Kong Harald og kronprins Haakon, statsråd Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg har blitt utpekt.

Da den israelske presidenten Shimon Peres i mars benyttet et møte med Jonas Gahr Støre til å refse europeiske ledere for å ha et forvrengt bilde på Midtøsten-konflikten. ”Hamas er ikke noe annet enn en morderisk terror-organisasjon. De bruker små palestinske barn som skjold, og mottar ordrer direkte fra Iran”, sa den israelske presidenten, som sa at han ikke kunne akseptere de talene som mange europeiske utenriksministere holder.

Peres spurte hvorfor norske og europeiske medier aldri viser israelske barn som ikke for sove om natten fordi de lever i en konstant frykt for rakettene. Hva med bombede palestinske barn? Peres understreket at Israel ønsker å gjenoppbygge Gazastripen, samt en økonomisk levestandard for innbyggerne. Synes jeg ser det.

Israels utenriksminister Avigdor Lieberman, en ytterliggående politiker som er leder for det ultranasjonalistiske sionistpartiet Yisrael Beiteinu (Israel Vårt Hjem), som har etnisk rensing av israelske arabere på programmet, har kommet med trusler om at han ønsker å jevne Teheran med jorden, bombe Aswan-dammen i Egypt for å utslette nabolandets arabere, henrette arabiske Knesset-representanter, som han omtaler som landssvikere, drukne palestinske fanger i Dødehavet, likvidere palestinske ledere og bombe palestinske byer på Vestbredden.

Lieberman har flere ganger kommet med høyreekstreme, populistiske utspill. I en PR-kampanje tidligere i sommer tok han i bruk et fotografi av Adolf Hitler i møte med den palestinske lederen Hajj Amin al-Husseini, for å svare på vestlig kritikk mot omstridt boligbygging.

Liebermans fanesak er å bli kvitt Israels arabere, etterkommerne etter palestinere som i 1948 takket ja til israelsk statsborgerskap og som i dag utgjør over 20 prosent av landets befolkning. Får han det som han vil, må disse enten sverge evig troskap til den jødiske staten, dens politikk og institusjoner, eller bli bortvist, aller helst til et av nabolandene.

Lieberman, som har hatt ulike posisjoner i flere regjeringer, senest under statsminister Ariel Sharon som sparket ham da han nektet å slutte opp om tilbaketrekningen av israelske bosettere og soldater fra Gazastripen, mener det er uaktuelt for Israel å vende tilbake til grensene før seksdagerskrigen i 1967. Lieberman er en sterk motstander av fredsprosessen med palestinerne, og da den siste militæroffensiven mot Gazastripen ble avbrutt etter ”bare” 22 dager, var han rasende.

Lieberman er heller ikke nådig i sine beskrivelser av hvordan han mener Norge fremmer antisemittisme. Han er ikke nådig når det gjelder Norges TIPH-observatører i den palestinske byen Hebron. I oktober sa han at Norge er for ”fiendtlig” til å ha observatører i Hebron og at Israel må vurdere å utvise dem. I et møte med Støre i New York protesterte Lieberman mot at Norge har kanaler til den islamittiske grupperingen Hamas og Norge sponser feiringen av 100-årsjubileet til Knut Hamsun. ”Nå kan det være tida for å vurdere våre forbindelser med dem, og revurdere vår holdning til saker som er viktige for dem, som observatørene i Hebron”, sa Lieberman videre.

TIPH-observatørene (Temporary International Presence in Hebron) begynte sin observatørrolle i 1994, etter en avtale mellom Israel og palestinske myndigheter etter at den jødiske ekstremisten Baruch Goldstein drepte 29 muslimer mens de ba i den hellige moskéen i Hebron.

Lieberman etterforskes av politiet, som i sommer kunne opplyse om at alle nødvendige bevis var blitt samlet inn og at saken ville bli overlevert til statsadvokat Manachem Mazuz sitt kontor, for hvitvasking av penger og bestikkelser. I Israel er det ikke uvanlig at kjente politikere blir etterforsket for korrupsjonsanklager. Det skjedde med begge de to tidligere statsministrene, Ariel Sharon og Ehud Olmert, uten at noen av dem ble tiltalt. Også Benjamin Netanyahu hadde problemer med påtalemyndighetene da han gikk av som statsminister, blant annet fordi han hadde oppbevart gaver han hadde fått som statsminister i sitt private hjem. Heller ikke han ble tiltalt for lovbrudd.

Støre har benektet anklagene om antisemittisme og påpekt at Hamsun-markeringen ikke er politisk, og at man må skille mellom forfatterens politiske holdninger og hans litterære verk. Tidligere departementsråd i Israels utenriksdepartement, Alon Liel, sier til samme radio at Norges politikk har et tydelig budskap. ”De forsøker å sende oss samme budskap på to forskjellige måter gjennom samtalene med Hamas og intoleransen overfor bosetningene”, sier Liel og legger til følgende karakteristikk av den norske holdningen: ”De er barske vikinger og lar seg ikke skremme, ikke engang av Lieberman. Norge er en ideologisk motstander som har bestemt seg for å lære oss en lekse.”

Det hele ser ut til å koke ned til at en sett fra Israelsk ståsted ikke evner så se hva om er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det. Inntil nylig har Norges omdømme i Israel vært assosiert med demokrati, et velstyrt samfunn, Nobels fredspris og ikke minst Oslo-prosessen. Men nå begynner det norske glansbildet i Israel å få noen riper. Kanskje er det en grunn til det?

Da den israelske regjeringen behandlet Goldstone-rapporten, som kommer med kritikk av israelsk krigføring under Gaza-krigen, ba den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu regjeringen om å planlegge en verdensomfattende kampanje for å jobbe for å endre Folkeretten for å tilpasse den med Krigen mot terrorisme. Innstillingen hadde full støtte i regjeringen, først og fremst fra den israelske forsvarsministeren Ehud Barak, som hevder at slike endringer tjener ”alle som ønsker å bekjempe terrorisme.”

”Israel er det eneste landet i FN som hevder at Folkeretten ikke er gyldig for de palestinske okkuperte områdene”, sa den anerkjente egyptiske jussprofessoren Ayman Salama, professor ved Universitetet i Kairo og ekspert i Folkeretten, samt medlem av Det egyptiske rådet for utenrikssaker. Han understreker at Israel holder fast ved dette, til tross for at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har slått fast at lovene gjelder i de okkuperte områdene. Israel ønsker å endre lovene og bruker fortsatt begreper fra før Genèvekonvensjonen. Goldstone-rapporten beskylder Hamas og Israel for krigsforbrytelser under Gaza-krigen, men er mest kritisk til Israels opptreden. Ifølge rapporten kan Israel ha gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten under den tre uker lange krigen ved årsskiftet.

Salama mener Goldstone-rapporten kan øke muligheten for rettssaker mot israelske tjenestemenn også i utlandet og at beskyldningene i rapporten er gitt en gang for alle. Anklagene i rapporten blir ikke foreldet, og frafaller ikke med tiden. Muligheten for at en norsk borger kan reise sak mot en palestiner eller israeler for krigsforbrytelser i Norge, som har anerkjent prinsippet om universell domsmyndighet, vil alltid eksistere. Når og om det skjer kan siktede bli arrestert ved innreise til Norge. Det er per i dag reist rekordmange saker mot israelske ledere i mange europeiske land, noe som har forhindret israelske ledere fra å reise ut av Israel, av frykt for å bli arrestert.

Dersom Israel og Hamas ikke følger kravene i rapporten om en uavhengig og tilfredsstillende granskning under FNs oppfølging av tiltalene i rapporten, vil saken havne i FNs sikkerhetsråd. Der ifra kan den havne i Den internasjonal straffedomstolen (ICC). Det er ventet at USA vil bruke sitt veto i Sikkerhetsrådet for å forhindre at den havner i ICC, men ifølge Salama vil konklusjonen i rapporten kunne brukes av organisasjoner eller enkeltindivider i de mange land i verden, som etter hvert har tillatt borgere å reise sak ut ifra ”prinsippet om universell domsmyndighet.”

I januar i år sendte De palestinske selvstyremyndighetene inn søknad om medlemskap i ICC, til domstolens leder Lawrense Okombo, som ikke har kunnet behandle søknaden ettersom palestinernes situasjon er uklart. Bare stater kan bli medlem av domstolen, noe som i prinsippet betyr at palestinerne straffes dobbelt. De straffes som et okkupert folk, men også for at de ikke har klart å frigjøre seg fra den israelske okkupasjonen. Det er med andre ord på tide at reglene i ICC endres til å omfatte også De palestinske selvstyremyndighetene.

Richard Goldstone, som siden rapportens ble offentliggjort har vært utsatt for personlige angrep og anklager, har avfeid beskyldninger om at rapporten ødelegger for fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne. Under en samtale med amerikanske rabbinere kalte han disse anklagene for ”falske og innholdsløse påstander.” ”Hvilken fredsprosess snakker de om? Det er ingen slik prosess i dag. Den israelske utenriksministeren ønsker ikke en slik prosess”, uttalte han. Den israelske utenriksministeren uttalte at han ikke trodde på noen løsning av Israel-Palestina konflikten de neste årene, og at folk burde ”begynne å leve med dette.” Og det er dette som er problemet. Et langsomt folkemord av palestinerne.

Det har opplagt skjedd en dramatisk mentalitetsendring overfor Israel i Norge, og spesielt på norsk venstreside, siden Haakon Lie deltok blant israelske styrker i krigen i 1967. Men det har også skjedd en mentalitetsendring i Israel, mot større mistenksomhet og usikkerhet. Økt kritikk møtes med økt mistenksomhet. Med Midtøsten-vokabular: En mental voldsspiral. Norge blir nødt til å ta et standpunkt – Og stå for det!

Forskjellen mellom Armenia og Israel synes å være den at mens folkemordet på armenerne ikke har blitt anerkjent av Vesten, så har jødenes Holocaust blitt det. Mens Israel profitterer på Holocaust, så har Armenia tapt både menneskeliv, land og eiendeler. Mens Armenia forsøker å få folkemordet på armenerne til å bli en sak som vil komme til å stanse alle fremtidige folkemord, så ser det ut til, slik vi har sett det i forbindelse med palestinerne, og da ikke aller minst i Gaza, samt i Sør Afrika og i alle de andre konfliktområdene hvor Israel har befunnet seg, at Israel vil fortsette folkemordssyklusen ved selv å forgripe seg på andre. Israel ser faktisk ut til å være det landet, med eller uten USA, som truer verdensfreden mest per i dag. Dette må vi gjøre noe med – NÅ. Fred kommer ikke av seg selv, men må skapes!

Jewish Affairs.org

Director of the Hamsun Centre says “Let’s talk!”

Socialists call for academic boycott of Israel

Caricatures in the media

Headlines in the Norwegian media

Norwegian support to Hizbollah

Konsentrasjonsleirkommandant død i Israel

Israel fristed for krigsforbryteren Salomon Morel

Is Norway Admiring a Hitler Admirer?

Frp refser Norge i Israel- – Verden – Aftenposten.no

Israel involvert i kuppet i Honduras? – Wikinytt

Den endeløse krigen mot jødene

Se: Klimaseminar – ulike strategier, samme mål? Lørdag 21 nov.

Klimatoppmøtet i København

Husk: Asylgrill på Litteraturhuset

Tirsdag 24. november klokken 19.00-21.30 inviteres det til en annerledes utspørring av politikere på Litteraturhuset.

Se: Asylgrill på Litteraturhuset

Husk: Kjøpefri dag

Uten McDouglas, som produserer våpen, nå blant annet brukt mot for eksempel sivilbefolkningen i Irak, ingen McDonalds. Og om vendt. Krig er handel med andre midler. Det amerikanerne har forårsaket i Irak er den største kulturelle vandalisme i moderne tid. For å komme med noe nytt, måtte annet forvinne. Derfor denne kulturelle destruksjon og drap på akademikere, slik at det skal bli plass til McDonalds i Irak.

”Vi kjemper ikke kun mot det militære, men mot kapitalistiske bedrifter. Dette må være helt klart. Et angrep på en hvilken som helst bedrift, især hvis den er amerikansk, har sin fulle legitimitet. En hver slik aksjon bør av både den antikapitalistiske bevegelse og av antikrigsbevegelsen bli hilst velkommen. Boikott amerikanske varer, knus deres bedrifter. Dette er å bli sett på som en oppfordring!”

Kjøpefri dag

Kjøpefri dag lørdag 24. november

LES MER HER



Den beste gutten på skolen:

Etter at det ble klart at Barack Obama fikk Nobels Fredspris var det mange som reagerte. Som sittende amerikansk president har han arvet og trappet opp krigen i Afghanistan og tross lovnader om nedrustning er USA stadig en av verdens mektigste atommakter. I tillegg kommer USAs støtte til Israel, noe som er en forutsetning for videre israelsk okkupasjon av palestinsk land. Obamas regjering er også ansvarlig for et lovverk som tillater våpenspredning verden over. Det vil derfor bli holdt markering i forbindelse med at Obama kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris den 10. desember. Her vil vi komme med krav om hva en fredsprisvinner må jobbe for. Det overordnete målet for markeringen er å rette fokus mot at Fredsprisen forplikter. Dette er din mulighet til å vise at vi er mange som mener fred er noe det er verdt å kjempe for. Det er parolefrihet i demonstrasjonen, så ta gjerne med ditt eget budskap i toget.

Markeringen vil begynne kl. 18.00 torsdag den 10. desember på Jernbanetorget. Derfra vil vi gå til Stortinget, i tide til å møte Obama med våre budskap når han ankommer Grand Hotel.

Tilsluttede organisasjoner så langt:

Fredsinitiativet, Fred og demokrati i Afghanistan, Norges fredsråd, Hent soldatene hjem, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, SV, Rødt, Fredslaget, Palestinakomiteen, Fellesutvalget for Palestina, Afghanistankomiteen, Komiteen for et fritt Irak, KPml, ML-gruppa Revolusjon, EL & IT Forbundet, Changemaker

Hvis din organisasjon vil slutte seg til, send en e-post til ingeborg@sosialisme.no!

Appellanter:

Cindy Sheehan, amerikansk antikrigsaktivist som mistet sin egen sønn i Irak-krigen.

Alyn Ware, vinner av The Right Livelihood Award, også kalt den alternative Nobelprisen, for sitt engasjement mot atomvåpen.

Ida Thomassen, leder av Changemaker, har jobbet over lang tid med å få strengere kontroll med våpensalg og våpeneksport.

Konferansier: Erling Borgen, journalist, filmskaper og fredsaktivist.

Aktuell med boken Fredsnasjonens hemmeligheter

Paroler:

Change: Stop the War in Afghanistan!

Yes We Can: Control Arms Trade

Hope: No Nukes!

A New Dawn: Stop the Israeli Settlements!

Etter demonstrasjonen blir det fredspriskonsert for grasrota.

Mer info om det vil komme etter hvert som programmet blir klart.

Dette er en feiring, vi har mye å feire, samtidig som dette er en veldig viktig markering for de som allerede har lidd etter sterke bivirkninger etter vaksinen. Dette er en markering der vi vil uttrykke vårt engasjement FOR god helse, samtidig som vi vender ryggen til en dårlig testet og usikker vaksine, presset på folket gjennom massesuggesjon og manipulering i media. Vi markerer at en ny folkebevegelse er i gang…Bli med oss du også!

Fakkeltog

Det er noe surrealistisk over det som skjer i Norge nå. Stadig flere stopper opp og spør: “Hallo – hva i huleste er hensikten med all vaksinepropagandaen og svineinfluensaskremselen ? Har media og myndighetene gått helt fra vettet ?”

Årets utgave av keiserens nye klær, den planlagte på lissom-pandemien, har en grumsete forhistorie som nå må granskes nøye, inkl. medias rolle.

Beretningen om en planlagt pandemi

Nyhetsspeilet

You can’t make any real money without a boogeyman, and the new “Bird Flu” hoax is the latest scam used to generate profits for pharmaceutical company insiders.

Skrekken har slått det norske folk. Dette etter at Verdens Helseorganisasjon (WHO) varslet sine medlemsland om at svineinfluensaen (H1N1) har blitt en global pandemi. ”Vi står ved starten av en ny pandemi — det vil si en verdensomspennende influensaepidemi forårsaket at et nytt virus. Erfaringsmessig skjer dette tre – fire ganger hvert hundreår”, sa Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Dette var annonseringen av den første globale influensapandemien på 41 år. 140 personer hadde da dødd av influensaen – globalt. Noe som er likt med null. Hvert år dør det mange mennesker av et utall forskjellige influensatyper.

”Viruset har så langt vist seg ikke å være så farlig som vi kunne fryktet. Det meldes fra enkelte land om at situasjonen kan sammenliknes med en vanlig sesonginfluensa. Vi håper det ikke vil bli verre, men vi er forberedt om så skulle skje”, la Hanssen til.

”At WHO nå erklærer fase seks betyr at vi har fått en pandemi som alle land, inkludert vi i Norge, må forberede seg på å bli rammet av. Utviklingen er i tråd med det vi har forventet”, sa direktør i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen. Ulike strategier for pandemihåndtering ble aktivert i ulike land. I Egypt slaktet man alle grisene og i Hong Kong stengte myndighetene alle skolene for å unngå spredning.

Norsk folkehelseinstitutt ble, som med de fleste andre lignende helseinstitutter i Vesten, opprettet i 1929 etter en betydelig donasjon fra Rockefeller Foundation. I mer enn 70 år har Folhehelsa vært et privat foretak som har hatt til hovedhensikt å markedsføre og selge vaksiner i Norge på vegne av Rockefeller Foundation. Norske helsemyndigheter har kjøpt inn 9,4 millioner doser av vaksiner mot svineinfluensa. Alle vil få tilbud om gratis vaksine. Kommunene får ansvaret for å gjennomføre vaksineringen, og folk kan vaksinere seg både hos fastleger og på eventuelle arrangement igangsatt av kommunene. Prislappen er 650 millioner kroner. I tillegg vil det gå med en del hundre tusen arbeidstimer dersom alle disse vaksinene skal brukes.

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener dette er å kaste penger ut av vinduet. ”Bjørn Inge Larsen og Helsedirektoratet har hausset opp hele epidemien”, sa han til Vårt Land. Han avviser at det er noen grunn for 98 prosent av befolkningen å være føre var i forhold til en epidemi som for de fleste vil fortone seg som en forkjølelse eller lettere influensa.

Det er et stort spørsmål hvor vidt vi har blitt myndighetens prøvekaniner slik at det øverste organ og bakmenn kan tjene stor profitt på pandemi som statistisk bare blir blåbær og smuler i henhold til foreksempel tuberkulose. Media liker å blåse opp sine egne historier, da svineinfluensan brøt ut for første gang i slutten av mars fikk vi lese at 159 dødsfall hadde rammet mexico på grunn av H1N1 viruset. Like etter gikk både verdens helseorganisasjon (WHO) og Mexicos egen helseminister Jose Angel Cordova ut i media og sa at det dreide seg om syv bekreftede dødsfall, ikke 159.

Allerede i 2005 pushet Bush regjeringen skremselspropaganda om en kommende influensaepidemi ved å si at den kunne myrde så mange som 1,9 millioner amerikanere alene på sitt verste, eller i beste fall 200.000, noe som det ble store overskrifter av. ”Vi må forberede oss på den verste skrekk scenarioet”, skrev New York Times. Advarselen førte til at over 20 millioner doser av Tamiflu ble kjøpt inn for 100 dollar pr dose, noe som til sammen kom opp i den komplette sum av 2 milliarder dollar. Året før, i juni 2004, hadde firmaet Gilead gitt eksklusive rettigheter for salg av Tamiflu til Roche.

Tamiflu ble utviklet av Gilead Sciences Inc., som eier den intellektuelle eiendomsretten, og blir produsert av det sveitsiske farmasøytiske firmaet Roche. Begge tjener nå milliarder av dollar. Donald Rumsfeld, som i 1997 ble valgt som formann av Gilead Sciences, Inc., en posisjon han beholdt frem til han ble forsvarssekretær i Bush adminstrasjonen, tjener en enorm profitt på salget av Tamiflu.

Rumsfeld, som under George W Bush bl.a førte USA i krig i Afghanistan og Irak og som støtter tortur av fanger, har sittet i styret fra Gilead ble lansert i 1987. Han eier mellom 5-25 millioner dollar i Gilead aksjer og økningen av Gileads aksje, enhetsprisen går fra 35 til 57 dollar per enhet, har ført til at han har tjent mellom 2.5-15.5 millioner dollar på eventyret. Hvor Rumsfeld fikk innsideinformasjon om svineinfluensaen lenger før den brøt ut er ukjent.

I følge en kilde som er kjent av den undersøkende journalisten, forfatteren og syndikerte spaltisten Wayne Madsen, viss artikler har stått i The Village Voice, CounterPunch, Online Journal, Wired, In These Times, Insider Magazine og From The Wilderness, så har en forsker som har forsket på det dødelige Ebola-viruset i Afrika samt HIV/AIDS konkludert at H1N1 trolig har blitt genetisk framstilt som et biologisk våpen.

Wayne Madsen hevder også at kilden hans og en annen Indonesisk kilde “er overbeviste om at utbruddet av svineinfluensaen i Mexico og deler av USA er resultatet av et menneskeskapt patogen som kan skape en global pandemi med katastrofale følger”. Men det er viktig å understreke at det er alt for tidlig å anta dette. Vi må akseptere at det så langt er bare et lavt antall ofre for svineinfluensaen sammenlignet med de over hundre tusen I Mexico som pådrar seg sykdommer som ligner på tuberkolose og malaria.

Salget av influensamedisinen Tamiflu har økt med 203 prosent første halvår i 2009. Roche har solgt influensamedisin for til sammen 1 milliard sveitsiske franc, i underkant av seks milliarder norske kroner. Roche regner med å selge influensamedisin for ytterligere 1 milliard sveitsiske franc neste halvår. Legemiddelprodusenten sier samtidig at de vil øke produksjonskapasiteten til 400 millioner pakninger i året innen 2010. (©NTB)

Først het det seg at vaksinen ikke hadde ikke hadde noen bivirkninger. Saken er at den bl.a inkluderer inneholder tungmetaller, og da særlig kvikksølv, og andre farlige stoffer. Dessuten har den en rekke bivirkninger. Men ekspertene understreker at det er større risiko forbundet med å ikke ta vaksinen.

Who Owns the Rights on Tamiflu: Rumsfeld To Profit From Bird Flu Hoax

Snopes.com: Tamiflu and Donald Rumsfeld

Tamiflu Scandal: Gilead Sciences’ Donald Rumsfeld Connection

The Tamiflu / Rumsfeld Connection – Urban Legends

Konspirasjonsinfluensa – magasinet – Dagbladet.no

Folkeaksjonen Vaksineaksjon.no ledes og støttes av flere grupperinger som blant annet består av Norges største anti-vaksinegruppe på nett, Nyhetsspeilet.no, Fritt helsevalg.org og Network Marketing.no m.fl.

Bevegelsen har startet fordi mange nok mennesker mener at den informasjon man får tildelt fra http://www.fhi.no Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk.no, media og legemiddelindustrien ofte er sterkt misvisende. De mener at disse institusjonene blander snevre næringsinteresser med folkehelsa og at de kun viser deler av det store bildet for folket og at de til og med kommer med grove løgner, påstander og skremselspropagandarettet markedsføring av vaksiner og andre skadelige medikamenter, noe som spesielt har preget H1N1 vaksinen. Vaksineaksjon.no har også argusøyne i oppfølgingen av HPV vaksinen og andre vaksiner.

Vaksineaksjon.no: ”Vaksineaksjon er en anti-vaksineaksjon, og med basis i virkeligheten og fakta vet vi at vi vil vinne frem hos det norske folk. Vårt mål er ikke å bekjempe selskap eller institusjoner, men bringe nok mennesker til bevissthet rundt dette slik at disse organisasjonene MÅ endre kursen og jobbe for folkets sak, noe flere av disse (blant dem Folkehelseinstituttet) helt klart ikke gjør per i dag.

Målet for folkeaksjonsgrupperingen er å skape helsefrihet for det norske folk, frihet til å motta hele sannheten, frihet til å kunne velge selv uten skremselspropaganda og tvang, frihet for å kunne føle seg trygge i et samfunn basert på rene verdier.”

War Resisters’ International (WRI) vil sammen med indiske partnerorganisasjoner lage en internasjonal konferanse rundt sammenhengen mellom lokale ikkevoldeligskamper og global militarisme, inkludert krigsprofitt.

Konferansen, som har til formål å  vil samle aksjonister fra hele verden, vil analysere hvilken rolle stater og multinasjonale selskaper har når det kommer til å frata lokalsamfunnene sine overlevelseskilder, samt lære av erfaringer med ikkevoldelig motstand på ulike nivåer – fra det lokale til det globale samfunnet – og i ulike faser, fra å forhindre fordrivning til å planlegge for retur.

Koblingen mellom kampen for selvopprettholdelse og global militarisme er av spesiell interesse for WRI ettersom organisasjonen ikke kun er et globalt nettverk som står opp imot krig, foruten forsøker å fremme ikkevoldelig handling – spesielt ikkevoldelig aksjon som kan fjerne årsakene til krig eller mot misbruk av ressurser i forberedelse av krig. Dernest kommer at WRI – i ånden til Gandhi og mange av dem som tror på ”tenke globalt, men handle lokalt” –  har understreket behovet for å styrke lokalsamfunnet, samtidig som man overskrider grensene dannet av de eksisterende maktstrukturende.

Temaet rundt militarisme oppstår ettersom militarismen i mange deler av verden er en trussel mot lokalsamfunnet. Ser man på et stort verdensproblem som fordrivning av mennesker så ser man at dette i mange tilfeller er intimt forbundet med krig og militarisme – mennesker blir fordrevet på grunn av krigen i seg selv og de blir hjemløse som en del av den ressursstriden som bidrar til konflikt og som ofte fører til krig. De blir samtidig fortrengt av en spesiell militær utvikling – oppføringen av militærbaser, våpentesting eller opplæring – i tillegg kommer store industriprosjekter som ofte er knyttet til styrking av teknologisk og militær infrastruktur i et bestemt land. De fordrevne selv blir utsatt for tvangsrekruttering i ulike væpnede grupper, offisielle eller uoffisielle. Temaet for ikkevoldelig kamp er sentral fordi dette har vist seg å være et effektivt middel for å motvirke trusler mot samfunnet.

Konferansen vil foregå i Gujarat, som er stedet for den inspirerende lokale og globale kampanjen mot Narmada damprosjektet. Narmada kampanjen viser at responsen til utviklingsmessig fordrivning må være på flere nivåer: en kamp som inkluderer kamper i rettssystemet, men som er basert på å mobilisere lokalsamfunn truet av den aktuelle utviklingen, samt å vekke den aktive bekymringen til dem lengre unna, men som er påberørt. Narmada er best kjent for en rekke levebrødskamper i India, og deltakerne i disse – fra både rurale og urbane områder, inkludert forskere på linje med folk og aksjonister – vil bli invitert til konferansen.

Nonviolent Livelihood Struggle and Global Militarism

Theodor Caspari – STÅ VAKT OM NATUREN

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! -
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! -
Slå døgnets urolige røster med bann
lys fred på de fattige lier! -
gi Norge et lysende “ingenmannsland”,
hvor skapningens herre tier! -

Et rike hvor rypa kan duke sin disk
i fred for den lurende snare,
hvor rygda kan tiske med vier og brisk
og orren fortro seg til hare. -
Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng,
når avskjedens time er nære,
og heilo kan stemme sin sorgfulle streng
og te ham den siste ære. -

Hvor fjellvannet drømmer i glitter og glans -
og gjøken kan lyse til messe,
hvor tranene treder sin sælsomme dans,
og elgen kan fredelig gresse. -
Og slipp så den ærlige bamse til fjells,
og ens ikke bondens besværing. -
Og liver han opp med sin gråbrune pels,
så gi ham en sau til fortæring. -

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! -
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! -
Da fanger du stillhetens lydhøre sinn
og drømmer med alt hva som lever,
da hører du Guds, den allmektiges trin,
så tyst over vidden han svever. -

Group for a Switzerland without an Army (GSoA) ble stiftet i 1982 med det til formål å sivilisere det sveitsiske samfunnet ved å avskaffe dets hær. I 1989 støttet over en tredjedel av den sveitsiske befolkningen dette forslaget i en føderal folkeavstemning, noe som dypt rystet landets militaristiske overbevisning. Siden den gang har organisasjonen lansert flere populære tiltak (nasjonale folkeavstemninger) med sikte på nedbemanning av hæren og dets budsjett eller foreslått sivile alternativer. Foreløpig har gruppen rundt 20.000 medlemmer og støttespillere.

Det vil i Sveits den 29. november, for den tredje gangen siden 1972, bli stemt på et konstitusjonelt tillegg som vil forby all eksport av våpen og annet militært materiale. Regjeringen har rådet stemmerne til å stemme negativt.

De sveitsiske velgerne beveger seg ennå mellom idealet om fredelig nøytralitet og militærindustriens økonomiske interesser. I motsetning til vårt bilde av en fredelig nasjon som tjener verden med ost, sjokolade, Røde Kors og et paradis for rike menneskers penger, er Sveits også en betydelig produsent og forhandler av våpen. Faktisk er Sveits det nest største eksportlandet av våpen per innbygger. Sveitsisk ammunisjon, rifler, kanoner, væpnede kjøretøy og småfly brukes fra Pakistan til Botswana, fra Irak til Burma.

Den første av mange våpenskandaler var i 1968 da, under den nigerianske borgerkrigen, det viste seg at flynene som tilhørte til Røde kors hadde blitt truffet av rakketter laget Zurichs Oerlikon-Bührle i Sveits.

Nå krever stadig flere at landet skal eksportere bedre produkter enn våpen! Og det er en sjanse for at de faktisk vil oppnå det!

Nyheter

A popular initiative calling for a ban on Swiss weapons exports

Norge – Verdens største våpeneksportør

“The fresh allegations raise important questions about collusion between Britain and America over the ill-treatment of Iraqis prisoners during the insurgency. In one case, British soldiers are accused of piling bodies of Iraqi prisoners on top of each other, and subjecting them to electric shocks,” writes Robert Verkaik in his article for The Independent.”

“Torture by British soldiers in Iraq was not carried out by ‘few bad apples… there was something rotten in the whole barrel’”

“Secretary of Defense Robert Gates has blocked the release of photographs depicting US soldiers abusing detainees in Iraq and Afghanistan, invoking new powers just granted to him by Congress that allows him to circumvent the Freedom of Information Act (FOIA) and keep the images under wraps on national security grounds.”

British Soldiers Accused of Torturing of Iraqi Prisoners

End Evil Politics: British and American Troops Torture Iraqi Prisoners

Pictures of Torture And Sexual Abuse of Iraqi Prisoners by US-UK

I 1888 vendte Knut Hamsun tilbake til Europa og slo seg nok en gang ned i København. Med seg hadde han forarbeidene til det som skulle bli Fra det moderne Amerikas Aandsliv, en bok basert blant annet på de foredrag han hadde holdt i USA. Boka er et angrep på amerikansk levesett, politikk og kunst. Hans sympati for de anarkistiske martyrene kommer klart fram i det ferdige verket.

Boka ble anmeldt i Morgenbladet som bl.a. skrev: ”Knut Hamsun synes at tilhøre Venstres alleryderste Fløi med stærke anarkistiske Sympathier”. Danske Dagbladet skrev at forfatterens ideologiske posisjon ”synes nærmest at være en Mellemting af Socialist og Anarkist», og karakteriserte Hamsun som aristokratisk-anarkistisk. Kristofer Randers skrev i Ny svensk tidskrift at ”Hamsun är fordomsfri på alla områden och radikal til ytterlighet, – han hyser samma sympati både för den fria tanken, den fria kärleken och den systematiska anarkien.”

Noen år senere, i 1903, omtalte Hamsun sitt forhold til anarkismen på denne måten:

”Jeg har været omvendt mange gange i mine Dage. Jeg var i Amerika, da Chicago-Anarkisterne blev myrdet av Autoriteterne, og da var jeg endog Anarkist. Saa jeg har været svært til Kar. Og det er ikke frit for, at jeg endda hælder lidt til den anarkistiske Theori, skjønt jeg finder den i Praxis mindre og mindre mulig i vort nuværende Samfund. Og heller ikke kan jeg sige, at jeg forstaar altsammen af den. Men noget av den har kanskje Fremtiden for sig.”

Den gåtefulle dikteren – Litteratur – Dagbladet.no

Det forventes ministerdeltagelse fra mer enn 189 land, samt opptil 10.000 embetsmenn og representanter fra NGOs og næringsliv.

Newsletter on Preparations

I forkant av klimatoppmøtet i København, og klimamarsjen 2009, arrangerer Norges Sosiale Forum (NSF) en temadag. Den foregår på Chateau Neuf, Majorstua i Oslo, lørdag den 21. november kl 10.00-18.30

Program

Oppstart – kl. 10.00-10.30
Ingrid Tungen (Norges Sosiale Forum) og Stein Guldbrandsen (Fagforbundet)
Film

1-2-3 til klimaforhandlingene i København – kl. 10.45-12.15
Bård Lahn, (Norges naturvernforbund), Silje Lundberg (Natur og ungdom)

Klimaforhandlingene sett fra sør (med filmklipp fra sør)
Sam Chimaobi Ahamba (Global migrants for climate action)

Norge etter oljen, veien til et fossilfritt samfunn – kl. 13.15-14.45
Helge Ryggvik (oljeforsker ved Universitetet i Oslo), Elin Volder Rutle (Miljøpolitisk talskvinne i Rødt)

Kampen om Lofoten og Vesterålen
Gry Falch Olsen (nestleder, Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja), Linn Hemmingsen (leder, Fagforbundet Ungdom), Ann Ørjebu (Industri Energi)

Klimakrise – hva er fagbevegelsens svar? – kl. 15.00-16.30

Klimakvoter, avlat eller utvikling i sør?
Einar Håndlykken (Miljøstiftelsen Zero)

Debatt: Ulike strategier, samme mål i klimakampen? – kl. 17.00-18.30

Snorre Valen (stortingsrepresentant, SV), Arild Hermstad (leder i Fremtiden i våre hender), Martin Henriksen (leder i AUF), Inger Hoff (Industri Energi)

I tillegg blir det aksjonsverksted kl 13.15-16.30, samt fest med konsert på Sub Scene etter seminaret med The Generous Days, The New Wine og Hank & Mari sørger for god stemning!
Elle melle deg fortelle – Kommer, kommer ikke …

Obama vil delta på klimatoppmøtet i København – nyheter – Dagbladet.no

Obama dropper klimatoppmøtet i København – nyheter – Dagbladet.no

Flere asylsøkere blir spesielt invitert til å forberede spørsmål om aktuelle temaer, og får sjansen til å “grille” én og én politiker.

Hva vil innstramningene ha å si for asylsøkere? Kan vi vente oss enda flere innstramninger? Hva bør være veien videre for norsk asylpolitikk?

Formålet er at asylsøkere selv skal få formulere spørsmål ut fra sine erfaringer og perspektiver. Dette er en sjelden måte å legge opp et slikt arrangement på som vi håper kan være en både verdifull, utfordrende og annerledes form for erfarings- og meningsutveksling.

Følgende politikere deltar:

- Trine Skei Grande, nestleder og parlamentarisk leder, Venstre

- Heikki Holmås, leder Stortingets kommunalkomité, SV

- Ola Borten Moe, innvandringspolitisk talsperson, Senterpartiet

- Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsperson, FrP

- Ingrid Baltzersen, nestleder, Rødt

- Statssekretær Pål Lønseth, Justis- og politidepartementet, Ap

- Geir Bekkevold, innvandringspolitisk talsperson, KrF

Ordstyrer vil være Rune Berglund Steen, fagrådgiver, Norsk Folkehjelp.

Asylgrillen finner sted i Litteraturhusets Wergeland-sal.

Arrangementet er åpent og gratis.

Arrangementet organiseres av flere organisasjoner og privatpersoner i fellesskap, blant dem Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp, Den afghanske flyktningkomiteen (ARC), Det iranske flyktningrådet i Norge, Nettverk mot statlig rasisme, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Etiopiske asylsøkeres forening, Den irakisk-kurdiske asylsøker- og flyktningorganisasjonen i Norge (IKAF), Vergeforeningen og Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger.

Bernard Lewis Speaking on Armenian Allegations

Condoleezza Rice denies the Armenian genocide

Det 20-ende århundrets første folkemord var den krig og de massakre, samt konsentrasjonsleire, som foregikk i Namibia i det forrige århundre. Hele to tredeler av befolkningen i den sentrale og sørlige delen av landet mistet livet. Det er en uhyggelig kontinuitet i språk og tenkemåte fra den tyske kolonihærens massedrap i Namibia til nazistenes forsøk på å utrydde Europas jøder 35 år senere.

Mens den første verdenskrig raste i Europa, gikk tyrkiske myndigheter systematisk til verks for å utrydde den armenske minoriteten på i overkant av to millioner mennesker. Dette var etter århundrer med undertrykkelse, utbytting og masakre.

Armenia, som oppsto fra det tidligere Urartu, også kjent som Ararat, er denne sivilisasjonens opphav. Dagens Armenia, en av verdens eldste nasjoner og den første kristne nasjonen, utgjør bare en liten del av armenernes historiske landområde, som strakte seg over området mellom Svartehavet, Det kaspiske hav og Middelhavet.

USAs ambassadør i det ottomanske riket den gangen, Henry Morgenthau, refererte til overgrepene som “destruksjonen av den armenske rasen rasen” og “drapet på en nasjon”. I en rapport til Washington beskrev han det han så: – Fingernegler ble trukket ut, lemmer revet fra hverandre, tenner slått ut, neser knust og koner og døtre voldtatt foran sine mishandlede menn.”

Den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin introduserte under den annen verdenskrig begrepet folkemord, som ifølge Lemkin besto i å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.

Etter å ha vist interesse for folkemordet på armenerne og det jødiske holocaust ville Lemkin lage en lov som kunne vise at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Loven, som fikk gjennomslag som en del av folkeretten i FN i 1948, skulle forhindre slike grusomheter fra å skje igjen.

Dagens tyrkiske myndigheter bestrider fortsatt at det dreide seg om et folkemord , og reagerer med sinne og opphisselse overfor land som hevder noe annet. Den verdensberømte tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk, som ble den første tyrkiske person til å vinne en Nobelpris, har blitt forsøkt tiltalt for å ha “fornærmet Tyrkias identitet”. Hans forbrytelse var å påpeke at ingen i dagens Tyrkia våget å diskutere folkemordet på armenerne. Han ble utsatt for en hatkampanje som tvang ham til å flykte fra landet, men returnerte senere i 2005 for å møte anklagen mot ham. I et intervju med BBC News uttalte han at han ville forsvare ytringsfriheten, noe som var Tyrkias eneste håp for å komme over historien: ”Hva som skjedde med de ottomanske armenerne i 1915 var en viktig sak som lå gjemt fra den tyrkiske nasjonen; det var tabu. Men vi må kunne tale om fortiden.”

Anklagene mot Pamuk ble droppet den 22. januar 2006, men allerede i september ble den tyrkiske forfatteren Elif Şafak tiltalt for å ha skrevet en roman med en fiktiv karakter som diskuterte folkemordet. Anklagen var at det var en fornærmelse av tyrkiskheten under Artikkel 301 i den tyrkiske kriminalloven.

I læreplanen i Brandenburg, Tyskland, blir massakrene på armenere i det osmanske riket fra 1915 til 1918 omtalt som folkemord (Genozid). Formannen i den tyrkiske forsamling i Tyskland, Kenan Kolat, som sier han bekymrer seg for tyrkiske skolebarns velferd hevder i den tyrkiske avisen Hurriyet at dette setter de tyrkiske elever under et psykologisk trykk, noe som virker inn på deres skolemessige prestasjoner og setter den indre fred i fare. Han vil derfor ta kontakt med ministerpresidenten i Brandenburg og be ham om å stryke disse anklagene fra læreplanen. Også det planlagte minnesmerket over Potsdam-presten Lepsius, som dokumenterte folkemordet, vil Kolat forhindre – brev til Angela Merkel er allerede avsendt.

Den såkalte “amerikaniseringen av Holocaust” har pågått lenge, noe den amerikanske statsviteren Norman G. Finkelstein, kjent for bøker og artikler om Israel-Palestina-konflikten og for sin kritikk av det han oppfatter som visse politiske organisasjoners og partiers utnyttelse av holocaust, skriver om i sin bok Holocaustindustrien, hvor hovedtesen er at holocaust brukes som ideologisk våpen og økonomisk melkeku for jødiske interessegrupper. “Aldri igjen” har vært et mantra som i årevis var gjentatt av amerikanske politikere, fra presidenten og nedover.

Finkelstein hevder at man ved å institusjonalisere Holocaust inn i et utall konferanser, museer, bøker, filmer, minnesmerker, professorater og en evig mediedekning har gjort jødenes lidelser under nazismen til noe unikt og mystisk, overordnet alle andre folkemord i historien, og at dette har blitt en moralsk kapital som har gitt skyldfrihet. Han hevder at “svindlerne” har skapt dogmet om Holocausts singularitet for å sikre sine interesser og har pekt på at ingen andre folkemord, selv folkemord som er større i omfang, får en slik oppmerksomhet. Israel har nokså konsekvent og systematisk motsatt seg alle forsøk på å anerkjenne folkemordet på armenerne under Første verdenskrig som en begivenhet i samme kategori som nazistenes folkemord på jøder under Andre verdenskrig. Dette på tross av at dette folkemordet sto modell for nazistenes jødeutryddelser.

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?”, mens han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten få dager før han inntok Polen.

Mens Tyskland for lang tid siden har vedkjent seg Holocaust har Tyrkia ennå langt igjen for å anerkjenne folkemordet og innføre menneskerettigheter i landet. Både USA og Israel har benyttet seg av dette til egen vinning. Da Tyrkia ikke vile åpne opp for transport av amerikanske våpen som skulle bli brukt mot Irak i den nylige Irak krigen, så truet USA med at man ville anerkjenne folkemordet mot armenerne, og da Tyrkia under WEF-møtet i Sveits, som fant sted under Gaza krigen, kritiserte Israel så truet Israel med å anerkjenne folkemordet mot armenerne. Man kan med andre ord si at Armenia har blitt brukt som en fotball i det store spillet om fortsatt drap på uskyldige mennesker.

Tyrkia og Armenia har nå, med sveitsisk meklerhjelp, undertegnet en avtale med Armenia som sier at de to nabolandene skal gjenopprette diplomatiske forbindelser. Tyrkia, som vil bli nødt til å anerkjenne folkemordet og som nå har sagt ja til å nedsette en kommisjon, må nå gjenåpne grensen, som har vært stengt siden 1993 grunnet strid om enklaven Nagorno-Karabakh. Forhåpentligvis klarer disse to nasjonene å være venner slik at man ikke kan true med å anerkjenne folkemordet for på den måten å presse Tyrkia til å være med på mer brutalitet. Sagt skal det være at Tyrkia for tiden også har nærmet seg Iran, Syria og palestinerne (landet har i de siste tiårene vært en av Israels hovedallierte), samt gått til rettsak mot Ergenekon nettverket, som består av CIAs tidligere lakeier i landet, og har sluttet fred med flere grupper innen KKP. Endelig ser det ut til at Tyrkia har løsnet sine bånd til Vesten og nå går i riktig retning.

I over 90 år har Armenia arbeidet for å få Tyrkia til å anerkjenne folkemordet på armenerne. Ikke kun for sin egen del, foruten å stanse andre mulige folkemord. Man vil ikke ha noen folkemord. Konflikter må løses på en ny måte. Landet ser derfor med stor gremmelse på hva som nå har funnet sted i Irak.

En annen allianse

Den 7. oktober 2002 signerte presidentene i Armenia, Hvite Russland, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland og Tajikistan en avtale i Tashkent og Collective Security Treaty Organisation (CSTO) var blitt skapt. Nåværende medlemmer er Armenia, Hvite Russland, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan. I 2007 foreslo CSTO generalsekretæren Nikolai Bordyuzha at Iran kunne bli med i CSTO ettersom ”CSTO er en åpen organisasjon. Hvis Iran søker i henhold til vårt charter vil vi vurdere søknaden.” Dette ville i tilfelle være det første landet utenfor de tidligere Sovjet republikkene til å bli medlem av organisasjonen. I 2007 signerte CSTO en avtale med Shanghai Cooperation Organisation (SCO), grunnlagt i 2001 av Kina, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Russland, Tajikistan og Uzbekistan, i Dushanbe for å utbedre samarbeid rundt sikkerhet, forbrytelser og narkotikatrafikk.

Den 29. august 2008, tre dager etter at Russland hadde anerkjent uavhengigheten til både Abkhazia og Sør Ossetia, annonserte Russland at det ville søke om CSTO anerkjennelse for begge landene. Etter krigen i 2008 har Sør-Ossetias uavhengighet blitt anerkjent av Den russiske føderasjon og Nicaragua, og også Venezuela og Hvite Russland har tatt til orde for anerkjennelse, selv om de offisielt ikke har anerkjent uavhengigheten. Sør-Ossetia anerkjennes også av de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Transnistria.

USA, Russland og Iran – Hvor går veien nå?

Store ting i emning i det sørlige Kaukasus « Blikk – Nyheter for aktivister

Demonstrasjon mot apartheidmuren lørdag den 14. november

Part 2 – The Effects of DU in Iraq

Utarmet uran

Folkemord betyr utryddelsen av en menneskegruppe. Utarmet uranvåpen er et folkemordsvåpen. De rammer en hel befolkning uten å diskriminere og rammer til og med dets genetiske materiale. Gruppen som skades er dem som inhalerer eller fordøyer støvpartiklene. Denne gruppen er ikke begrenset av politisk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller etniske tilhørighet. På tross av dens geografiske begrensning og uansett om den skulle være ment å ramme en spesiell gruppe så finnes det ikke noen grenser som kan forhindre dets naboer fra å dele dens tragiske skjebne. Utarmet uranvåpen utgjør derfor både en forbrytelse mot befolkningen i området hvor den blir brukt og mot menneskeheten generelt.

Professor Katsuma Yagasaki, forsker ved Ryukyus University, Okinawa, konkluderte i sin tale under Hamburg Uranium Weapons Conference i oktober 2003 at mengden utarmet uran USA antas å ha brukt i den første Golfkrigen radiologisk tilsvarer 83.000 Nagasaki bomber, at 2003 Irak-krigen tilsvarer 250.000 Nagasaki bomber og at de siste fem amerikanske kjernefysiske krigene, som vil si Gulf krigen, Balkan-krigene, Afghanistan-krigen og Irak-krigen, til sammen tilsvarer den radiologiske strålingen til hele 400.000 Nagasaki bomber.

USA og Storbritannia har brukt hundrevis av tonn med radioaktivt utarmet uran ammunisjon, samtidig som disse to landene ikke har gjort noe for å rydde opp i det dødelige avfallet de har forårsaket. Samtidig som de fungerer som planetens kjernefysiske politi har USA og Storbritannia med andre ord blitt to av verdens største kreftfremkallende radioaktive utarmet uran støvforurensere.

Da en atombombe ble sluppet av USA på byen Hiroshima og en annen bombe på byen Nagasaki tre dager senere omkom hele 170.000-250.000 mennesker umiddelbart, noe som sjokkerte verden med god grunn. Når den amerikanske forurenser Irak og andre steder med utarmet uran lager ikke dette overskrifter på tross av at resultatet når alt kommer til alt er langt verre. Takket være de mange tonn av utarmet uran som har falt under begge Gulf krigene har nasjonen Irak blitt ødelagt av en usynlig demon. Sakte blir et land som en gang var fruktbart, en oase mellom de to gamle elvene Eufrat og Tigris, sivilisasjonens vugge, ødelagt av et av de verste masseødeleggelsesvåpnene i verdenshistorien – så langt.

Både amerikanske militære og andre offentlige etater kjenner til helse- og miljørisikoen, men ignorerer det fordi det hjelper dem å vinne kriger og fordi det er en måte å kvitte seg med giftige radioaktive uranavfallsprodukter som er et resultat av anrikingsprosessen av uran til bruk som drivstoff i kjernefysiske reaktorer og atombomber. Mens soldater blir bedt om å holde seg borte fra dødelige steder leker irakiske barn uvitende i det radioaktive støvet. De amerikanske okkupasjonsstyrkene har fått ordre om ikke å være i nærheten av steder der kuler av utarmet uran har blitt brukt, men ingen har tatt seg bryet med å advare sivile om farene. U.N. Environmental Program (UNEP) ba, like etter Gulf-krigen, om at helse- og miljøeffektene måtte bli undersøkt så raskt som mulig, men ingenting har blitt gjort. Utbrente radioaktive tanksvrak og utbombede bygninger er fortsatt der.

Ifølge en rapport til USAs kongress skrevet av et vitenskapelig panel nedsatt av den amerikanske kongressen og publisert den 18. november 2008 lider minst en fjerdedel av de 700.000 amerikanske soldatene som deltok i krigen i 1991 av det såkalte Gulf War syndrome (GWS) eller Golfkrigen sykdom (GWI). Til sammen er hele 450.000 til 700.000 amerikanske veteraner som returnerte fra Golfkrigen i 1991 forgiftet av utarmet uran. Av disse lider 250.000 av funksjonshemminger og over 10.000 har dødd av mystiske sykdommer, og da spesielt av kreft, nevrologiske sykdommer og immunsvikt sykdommer per april 2005. Det har blitt anslått at opp til 40.000 til 80.000 flere vil dø i de neste 20-30 årene på grunn av effektene av utarmet uran. Det ar kun rundt 150 amerikanske soldater døde under selve kampene i Golfkrigen gjør at motstanden mot krigen blir liten. Dette på tross av at langt flere dør i stillhet i etterkant av krigen.

På en 2002 pressekonferanse i det britiske parlamentet uttalte major Doug Rokke, som ledet den amerikanske hærens undersøkelse av utarmet uran under den første Gulf-krigen, at han allerede hadde advart den første Bush-administrasjonen i 1991 om helserisikoen ved bruk av utarmet uran ammunisjon. Ingen av hans advarsler om bruk av utarmet uran har det blitt tatt hensyn til.

I en av sine uttalelser sa Ray at fortsatt bruk av slik ammunisjon er en krigsforbrytelse som bør stoppes umiddelbart. ”Hvis man bevisst tar radioaktivt avfall og dumpe det på steder rundt om i verden hvor barn kan plukke den opp og bli utsatt for det er det en forbrytelse mot menneskeheten og en krigsforbrytelse”, sa han.

Bruken av utarmet uranvåpen er forbudt av den samme delen av Genève-konvensjonen som forbyr bruk av masseødeleggelsesvåpen. Alle som autoriserer bruk av slike våpen kan bli utsatt for internasjonal påtale. Det er nå viktig å undersøke og rense de uranforurensede områdene, forby utarmet uranvåpen og straffeforfølge dem som har autorisert bruken av slike våpen. Flere enkeltpersoner og organisasjoner har gått til retten mot den amerikanske regjeringen på grunn av bruken av utarmet uranvåpen. La oss støtte deres sak!

Nordic Network Against Uranium Weapons

Nordic Network Against Uranium Weapons, som vil koordinere kampanjer mot utarmet uranvåpen I alle de 5 nordiske landene, samt dele kunnskaper og erfaringer vedrørende dette arbeidet, ble grunnlagt i Oslo den 9. november 2008.

Medlemsorganisasjonene var Action Group Against Radioactive Warfare (ARK), den norske delen av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF), det finske nettverket Network Against Uranium Weapons og Menningar- og Fridarsamtökin (MFIK) fra Island. Den svenske talspersonen er Anita Lilburn, Stockholm, den norske talspersonen Susanne Urban, Bergen, den finske talspersonen Anna-Liisa Mattsoff, Helsinki, og den islandske talspersonen er Gudridur Sigurbjörnssdottir, Reykjavik.

Konferanse i Stockholm den 14. – 15. november 2009

Konferanse vedrørende utarmet uran ble arrangert helgen den 14.-15. november i ABF bygningen i Stockholm av Nordic Network against Uranium Weapons (NNMU), Action Group Against Radioactive Warfare (ARK) og Workers’ Educational Association (WEA). Støttet av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF)-Sweden, Iraksolidaritet og Folkkampanjen mot Kärnkraft och kärnvapen (People’s Campaign Against Nuclear Arms and Nuclear Power).

Program

Fallujah

En ny rapport om situasjonen i Fallujah kalt Deformerte babyer i Fallujah / Irak – Brev til FN fra 2009 hevder at USAs bruk av utarmet uran har ført til en stor økning i deformerte babyer og aborter etter et angrep i 2004. I brevet, levert til FNs generalforsamling i New York 12. oktober 2009, står det at ”unge kvinner i Fallujah, Irak, er livredde for å få barn på grunn av økt antall babyer født grotesk deformert, uten hoder, to hoder, et øye i pannen, skjellete kropper og tapte lemmer. I tillegg er det å si at små barn i Fallujah er født med alvorlig kreft og leukemi.” Disse deformasjoner har blant annet blitt grundig dokumentert på en TV-dokumentar på Sky UK den 1. september 2009 og i juni 2008.

Forferdelsen rundt den amerikanske Agent Orange kampanjen i Vietnam blir nå overgått av forferdelsen rundt utarmet uranvåpen som USA begynte å ta i bruk under Gulf krigen i 1991 og som ytterligere har blitt brukt – i stadig større kvanta og i stadig mer urbant befolkede områder – i Irak krigen og i den nå til stadig mer intense Afghanistan krigen.

I en rapport sendt til FNs generalsforsamling av Nawal Majeed Al-Sammarai, Iraks kvinneminister siden 2006, heter det at hele 24 % av de 170 fødte babyer ved hovedhospitalet i Fallujah i september 2009 døde innen deres første uke og at 75 % av babyene født den måneden var misdannede. I august 2002, 6 måneder før USAs invasjon, døde kun 6 i den første uka og det var kun en misdannet av de 530 babyene som ble rapportert født.

Depleted Uranium Weapons: Dead Babies in Iraq and Afghanistan Are no Joke
Martin Chulov, The Guardian UK: “Doctors in Iraq’s war-ravaged enclave of Falluja are dealing with up to 15 times as many chronic deformities in infants and a spike in early life cancers that may be linked to toxic materials left over from the fighting.”

Huge rise in birth defects in Falluja | World news | guardian.co.uk

Israel

I følge major og norsk korrespondent for det anerkjente militærtidsskriftet Janes Defence Weekly John Berg, som allerede i mars 2003 hevdet at det var all grunn til å tro at ammunisjon med utarmet uran ble brukt av både amerikanske og britiske styrker under krigen mot Irak, brukte Israel “med hundre prosent sikkerhet” våpen med utarmet uran eller tungstenkjerne i sine angrep på Gaza. Det blir lett for verdenssamfunnet å verifisere dette, det er bare å gå på detonasjonsområdene med utstyr som måler radioaktivitet.

Mads Gilbert og ErikFosse fortalte Press TV korrespondent Akram al-Sattari at de hadde funnet spor av utarmet uran i noen av ofrene skadet i Israels bakkeoffensiv mot Gaza. Den israelske forsvarsminister Ehud Barak advarte om at denne bakkeoffensiven ville være ”full av overraskelser.” Bakkeoffensiv i det tettbefolkede Gaza ble antatt drastisk å øke dødsraten for den sivile delen av befolkningen. Israelske autoriteter har innrømmet å gjort bruk av GBU-39, som vil si USA-tillagde bomber.

”Ennå en gang ser verden med forferdelse på det dysfunksjonelle sikkerhetsrådet,” sa FNs generalrådsleder Miguel d’Escoto. Israel har tidligere blitt beskyldt for å ha brukt utarmet uran under den andre libanon krig og PLO og Yasser Arafat beskyldte Israel for å bruke det i Gaza under intifadaen.

Den internasjonale organisasjonen Action of Citizens for the total Dismantling of Nukes (ACDN) har laget en 33 siders rapport som viser tilstedeværelsen av titusener av tonn med utarmet uran i Gaza. Den israelske operasjonen i Gaza mellom 27. desember 2008 og 18. januar 2009, kjent som Operation Cast Lead, førte i følge rapporten til at hele 75 tonn utarmet uran befinner seg i jorden i Gaza. Gruppen bak rapporten består av den internasjonale eksperten på bærekraftig utvikling og bruk av ulovelige våpen, Jean Francois Feacheno, samt eksperter s akkreditert til U.N. Environment Program (UNEP).

[ACDN.NET] > Genocide by Depleted Uranium in Gaza: the dossier

Lenker

Utarmet uran – Wikipedia

Fakta om utarmet uran – Teknisk Ukeblad

Klassekampen: Bruker utarmet uran

Destroying Humanity?

Special report: DU | Special Reports | Guardian.co.uk

Iraq Coalition Casualty Statistics/DU – SourceWatch

DU: Stories from the Archives of the Progressive Review

Open Directory – Society: Issues: Warfare and Conflict

DU Full Coverage on Yahoo! News

NATO Topics: DU

Green Peace.org – Nuclear Reaction News

Grupper

Nei til atomvåpen

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

Norske Leger Mot Atomvåpen

Forbud mot Atomvåpen – www.opprop.no

Nuclear Free Finland

International Coalition to Ban Uranium Weapons

Campaign Against Depleted Uranium – Welcome

Baltic Sea Region Radioactivity Watch

Hvordan kan et åpent norsk næringsliv kan bidra til utviklingen i Sør? Norske selskaper som investerer i Sør, kan ha stor betydning for utviklingen der. I deres regnskaper kan vi i dag ikke se hvor mye de tjener, og hvor mye skatt de bidrar med i det enkelte land.

På seminaret utfordres politikere og selskaper til å åpne opp for bedre innsyn i regnskapstall. Den siste tiden er dette satt på agendaen, blant annet i forbindelse med den offentlige utredningen “Skatteparadis og utvikling”.

En av anbefalingene fra utredningen er at norske selskap bør rapportere mer detaljert i forhold til inntjening/skatt/eierforhold i hvert enkelt land de operer i, etter det såkaldte land-for-land-prinsippet. Temaet ble ytterligere aktualisert gjennom Brennpunkt-dokumentaren 13. oktober. Her lovte Sylvia Brustad en gjennomgang av norske selskap i skatteparadis etter avsløringen om at DnB NOR opererte på Cayman Islands.

Norske selskaper skjuler noe

I panelet:

Emilie Ekeberg, leder Attac Norge.
Jonas Moberg, sekretariatsleder EITI-initiativet.
Harald Brandsås, fagdirektør i Den norske Revisorforening og medlem i
skatteunndragelsesutvalget.
Tone Kaarbø, avdelingsdirektør for Forebygging og kontroll i
Skattedirektoratet.
Per Olaf Lundteigen, Stortingsrepresentant for SP og medlem av
Finanskomiteen (invitert)
Ordstyrer: Jostein Hole Kobbeltvedt, rådgiver global økonomi i Kirkens
Nødhjelp

Norsk tidsskriftforening, en samarbeidsorganisasjon for politiske, allmennkulturelle og litterære tidsskrift i Norge,  et ideforum som kan styrke tidsskriftene og målbære felles interesser overfor det offentlige og andre aktuelle parter, inviterer publikum, forfattere, forskere, bibliotekarer, skoleelever, tidsskriftsfolk, presse og andre interesserte til en real festdag i tidsskriftenes navn. Overordnet tema for dagen er ”myter”. Det blir spennende debatter og foredrag, en omfattende tidsskriftsutstilling, tidsskriftskafé og faglig-sosial hygge. I tillegg kåres for første gang Nordens beste tidsskrift.

Det er første gang denne prisen blir delt ut, og er et resultat av samarbeidet mellom de nordiske tidsskriftforeningene. En uavhengig fagjury har vurdert vinnerene av Årets tidsskrift i hvert av de fem nordiske landene, og Vinduet troner aller høyest.

Program

Tidsskrifter

Kipling Haunts Obama’s Afghan War

Afghanistan

I dagens Afghanistan debatter blir man på nytt påminnet om frasen Den hvite manns byrde, som ble udødeliggjort av den engelske poeten Rudyard Kipling, som en unnskyldning for europeisk-amerikansk imperialisme. Her et vers fra Kipling, som også anerkjente det farlige ved imperialismen:

It is not wise for the Christian white
To hustle the Asian brown;
For the Christian riles
And the Asian smiles
And weareth the Christian down.

At the end of the fight
Lies a tombstone white
With the name of the late deceased;

And the epitaph drear,
A fool lies here,
Who tried to hustle the East.

Det store spillet:

“Det store spillet : En strategisk konflikt mellom det britiske og det russiske imperiet om makten i Sentral Asia.

Amiren av Afghanistan, Sher Ali Khan, mellom den britiske løven og den russiske bjørnen.

Bilder

The Great Game Of Genocide: Imperialism, Nationalism, And The Destruction Of The Ottoman Armenians

Det var ikke før 1826 at Dost Mohammad klarte å få nok kontroll over hans brødre til å klare å ta over tronen i Kabul, hvor han erklærte seg selv som amir. På tross av at britene hadde begynt å vise interesse i Afghanistan så tidlig som deres 1809 avtale med Shuja var det ikke før tiden under Dost Mohammad, den første av de Muhammadzai herskerne, at det som kom til å bli kjent som Det store spillet, en konfrontasjon mellom det britiske og det russiske imperiet viss innflytelsessfærer, begynte.

Mellom det russiske territoriet i nord og den britiske kronkolonien India i sør, lå et veldig landområde som ingen av de store maktene kontrollerte. Den britiske etterretningsoffiseren Arthur Conolly skapte begrepet ”Det store spillet” i 1829 for å beskrive Englands og Russlands kappløp om Sentral-Asia, men det var Ruyard Kipling som gjorde begrepet allment kjent ca. 70 år senere.

Det store spillet var en konfrontasjon mellom det britiske og det russiske imperiet viss innflytelsessfærer beveget seg stadig nærmere hverandre frem til de møttes i Afghanistan. Det involverte Storbritannias gjentatte forsøk på å innføre en vasallregjering i Kabul. Ved begynnelsen av 1900-tallet var det britiske imperiet og det russiske tsarveldet inne i en kamp på liv og død om de samme områdene. 1900-tallet så stadig større europeisk involvering i Afghanistan og de omkringliggende territoriene og høynet konflikt blant de lokale herskerne ettersom Afghanistans skjebne ble utsatt for globalt press.

Det store spillet rundt 1900 dreide seg i stor grad om kontrollen over Afghanistan, men også om Kaukasus, Iran og Tibet. Det ottomanske imperiet kan sies å være ofre for det samme spillet som Afghanistan. Her endte kampen med at det til slutt kollapset med det til resultat at armenere, som tidligere var blitt kjent som den lojale nasjon og som på tross av den voldsomme diskrimineringen mot kristne hadde kommet til å spille en stadig større rolle som handels- og kulturfolk, og andre kristne folkeferd holdt på å bli utryddet gjennom noen av de værste massakre denne verden har vært vitne til. Bretsk-litovsk avtalen mellom tyrkerne og russerne inkluderte ikke noen stater mellom de to nasjonene. Også 1. og 2. verdenskkrig kan sies å være resultater av det samme spillet. Rundt forrige århundreskifte flyttet maktpoolen, ikke minst representert via bankere, fra Storbritannia til USA, som fra da av, og da ikke minst i etterkant av Andre verdenskrig, kom til å spille videre det spillet som Storbritannia hadde spilt inn til da.

Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 var det duket for den moderne utgaven av det store spillet. Med ett slag var den oppdelinga av verden som ble skapt gjennom to verdenskriger, freden i Versailles og Jaltaavtalen satt til side, og det oppstod et veldig område som ble åpnet for imperialistisk rivalisering. Et belte som strakk seg fra de baltiske statene i nordvest, gjennom det østlige Tyskland og det gamle Øst-Europa til Balkan og Ukrina, og fra Georgia ved Svartehavet, gjennom Kaukasus over Kaspihavet og fram til Kinas vestgrense var blitt et maktpolitisk vakuum. Og under imperialismen som i fysikken vil et vakuum gjerne bli fylt.

I en lederartikkel i New York Times 2. jan 1996 skrev avisen at “Sentral-Asia framstår igjen som en slagmark mellom stormaktene i det gamle og tøffe geopolitiske spillet. Vestlige eksperter tror at de i hovedsak uutnyttede olje- og gassreservene i og rundt Det kaspiske hav kan bli et det 21. århundrets parallell til Persiabukta. Målet i dette nye spillet for USA er å gjøre seg til venns med de tidligere sovjetrepublikkene som kontrollerer oljen, samtidig som man nøytraliserer Russlands mistenksomhet og utvikler sikre rørledninger fram til verdensmarkedet.”

Disse ordene fikk en helt ny dimensjon etter 911 i USA. Gjennom sin krigserklæring har USA etablert en helt ny situasjon også for landene i Sentral-Asia. Land etter land får kniven på strupen og blir avkrevd støtte og tilgang til flyplasser og luftrom. En eventuell krig vil bli utkjempet i et meget eksplosivt område.

De neokonservative i USA har vært imot anerkjennelsen av folkemordet på armenerne, og da ikke på grunn av mangel på fakta, men på grunn av strategiske overveielser. På tross av at Tyrkia, samt USA og Israel, og Norge, benekter at det pågikk et folkemord i 1915, så er det ingen seriøse forskere og historikere som er i tvil om hva som fant sted. Men noe er ved å skje. Tyrkia har sluttet fred med både Armenia og PKK, blitt venner med land som Syria og Iran og blitt alliert med palestinerne.  Dette kan endre hele situasjonen. Israel blir da isolert i regionen, som med dette vil bli langt mer stabil.

Kaukasus:

PKK ‘surrender’ tests Turkey plan

PKK leader offers Turkey an olive branch to end war – Times Online

Al Jazeera English – Europe – Turkey releases PKK ‘peace’ group

Turkey moving PKK leader Ocalan to new prison – TV | Reuters

Turkey-Armenia Peace Talks: A Thaw in a Century-Old Feud? – TIME

Turkey, Armenia to sign peace agreement – CNN.com

Turkey, Armenia sign historic peace accord – Washington Times

Turkey sets condition on Armenia peace accord

Det store spillet:

Det store spillet, Georgia og Norge

Afghanistan – THE GREAT GAME

The Great Game – Wikipedia, the free encyclopedia

The New Great Game: Control Oil and Water, Control the World

The Great Game – The War For Caspian Oil And Gas

‘The Great Game’

Endgame

The Great Game revisited

The Great Game in Somalia By Abid Mustafa

Zbigniew Brzezinski: From Grand Chessboard to Obama Advisor

Current US-China Relations

Georgia-Russia: It’s a Classic Brzezinski Project!

A Lexicon of ‘Brzezinski-isms’

Grand Chess Board

Central Asia – Pipeline Revisited

The Real Grand Chessboard and the Profiteers of War

The British Great Game: Past and Present

Det store spillet: Oljen i Det kaspiske hav

USA: Full støtte til Georgia

Det store spillet

The CIA’s Intervention in Afghanistan:

CRG — The CIA’s Intervention in Afghanistan

Interview with Zbigniew Brzezinski,
President Jimmy Carter’s National Security Adviser

Osama bin Laden, A.K.A. CIA Asset “Tim Osman”

Michael Riconosciuto and Tim Osman (Osama bin Laden)

Question: The former director of the CIA, Robert Gates, stated in his memoirs ["From the Shadows"], that American intelligence services began to aid the Mujahadeen in Afghanistan 6 months before the Soviet intervention. In this period you were the national security adviser to President Carter. You therefore played a role in this affair. Is that correct?

Brzezinski: Yes. According to the official version of history, CIA aid to the Mujahadeen began during 1980, that is to say, after the Soviet army invaded Afghanistan, 24 Dec 1979. But the reality, secretly guarded until now, is completely otherwise Indeed, it was July 3, 1979 that President Carter signed the first directive for secret aid to the opponents of the pro-Soviet regime in Kabul. And that very day, I wrote a note to the president in which I explained to him that in my opinion this aid was going to induce a Soviet military intervention.

Q: Despite this risk, you were an advocate of this covert action. But perhaps you yourself desired this Soviet entry into war and looked to provoke it?

B: It isn’t quite that. We didn’t push the Russians to intervene, but we knowingly increased the probability that they would.

Q: When the Soviets justified their intervention by asserting that they intended to fight against a secret involvement of the United States in Afghanistan, people didn’t believe them. However, there was a basis of truth. You don’t regret anything today?

B: Regret what? That secret operation was an excellent idea. It had the effect of drawing the Russians into the Afghan trap and you want me to regret it? The day that the Soviets officially crossed the border, I wrote to President Carter. We now have the opportunity of giving to the USSR its Vietnam war. Indeed, for almost 10 years, Moscow had to carry on a war unsupportable by the government, a conflict that brought about the demoralization and finally the breakup of the Soviet empire.

Q: And neither do you regret having supported the Islamic fundamentalism, having given arms and advice to future terrorists?

B: What is most important to the history of the world? The Taliban or the collapse of the Soviet empire? Some stirred-up Moslems or the liberation of Central Europe and the end of the cold war?

Q: Some stirred-up Moslems? But it has been said and repeated Islamic fundamentalism represents a world menace today.

B: Nonsense! It is said that the West had a global policy in regard to Islam. That is stupid. There isn’t a global Islam. Look at Islam in a rational manner and without demagoguery or emotion. It is the leading religion of the world with 1.5 billion followers. But what is there in common among Saudi Arabian fundamentalism, moderate Morocco, Pakistan militarism, Egyptian pro-Western or Central Asian secularism? Nothing more than what unites the Christian countries.

“Bruk alltid ordene “Afrika” eller “mørke” eller “safari” i tittelen…..Ha aldri et bilde av en veltilpasset afrikaner på forsiden av din bok, hvis det ikke er en afrikaner som har vunnet Nobelprisen. En kalasjnikov, utstående ribbein,  nakne bryster: Dem kan du bruke.”

Dette er blant “rådene” den prisbelønte kenyanske forfatteren og redaktøren Binyavanga Wainaina gir i sin artikkel “How to write about Africa” i det litterære tidsskriftet Granta. Wainaina er blant de afrikanske forfatterne som fra mandag 16. november inntar Oslo under Litteraturhusets afrikanske uke. Les artikkelen i sin helhet her.

Over en hel verden har søkelyset blitt rettet mot forfattere som Chimamanda Ngozi Adichie, Binyavanga Wainaina og Alain Mabanckou de siste årene. En ny, sterk litteratur vokser nå frem sør for Sahara, og Litteraturhuset har invitert elleve forfattere fra Nigeria, Ghana, Kenya, Kongo, Zimbabwe og Sør-Afrika til en hel uke med fokus på afrikansk litteratur.

Når vi nå retter blikket mot Afrika, vil vi gjøre det uten trommer, dans og ideer om ”rytme i blodet” og ”nærhet til naturen”. Du kan møte både etablerte forfattere og debutanter, noen oversatt til norsk og andre kun utgitt på småforlag eller i tidsskrifter i hjemlandet. Felles for dem alle er at de er invitert fordi de er imponerende som forfattere og intellektuelle, og ikke fordi de har fargerike klær.

11 forfattere | 6 afrikanske land | forfattersamtaler | lesninger | foredrag | konsert | fest

Chimamanda Ngozi Adichie | Alain Mabanckou | Ama Ata Aidoo | Tsitsi Dangarembga | Chenjerai Hove | Petina Gappah | Chika Unigwe | Niq Mhlongo | Binyavanga Wainaina | Tolu Ogunlesi | Muhtar Bakare

Billetter til samtale med Chimamanda Ngozi Adichie torsdag 19. november og litterær festkveld fredag 20. november kan kjøpes Her

Øvrige arrangementer er gratis!

Alle arrangementer er på engelsk.

Program

Afrika.no

Velkommen!

Bilder: Apartheid muren

Anti-apartheid uka 9.-15. november markerer motstanden mot den israelske okkupasjonen av Palestina og byggingen av den folkerettsstridige muren på Vestbredden. Muren på Vestbredden har isolert 78 palestinske landsbyer mens den trygger de ulovlige israelske bosettingene og dens tilgang til elektrisitet, vann og vei. I 15 år har 1,4 millioner innbyggere på Gaza vært sperret inne bak murer og piggtråd. Murene annekterer store palestinske områder og er et synlig bevis på Israels brutale okkupasjon.

Oppmøte og appeller v/ Spikersuppa kl. 14.00 – før toget går til den israelske ambassaden

- Riv Murene i Palestina!

- Opphev blokaden av Gaza!

- Avskaff de ulovlige bosettingene!

Vi krever også løslatelsen av den palestinske aktivisten Mohammad Othman og de andre palestinerne som i dag sitter i israelske fengsel uten lov og dom, i brudd med Folkeretten.

Tar de kameratene våre, så tar vi pengene deres

“Løslat min venn Mohammad Othman!”

Foreløpig er følgende organisajsoner tilsluttet: Palestinakomiteen i Oslo, Fellesutvalget for Palestina, AUF, Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp Ungdom, Norges Fredslag, SU, SV, Blitz og Changemaker.

Velkommen!!!

Daværende statsråd Jens Stoltenberg i Dagsrevyinnslag september 1996 under åpningen av Norway House i Baku.

Statoil i Aserbajdsjan

Den aserbajdsjanske journalisten Malahat Nasibova, som jobber som korrespondent for det uavhengige nyhetsbyrået Turan i Aserbajdsjan og for Radio Free Europe/Radio Liberty, var nylig i Norge for å motta Raftoprisen for sin kamp for ytringsfriheten. Nasibova mener Statoil bidrar til å legitimere Aserbajdsjans overgrep mot egen befolkning:

”Norge har satt fokus på etikk i forvaltningen av pengene dere har i Oljefondet. Da kan dere ikke la vær å sette det samme kritiske søkelyset på hvordan oljepengene, som fyller opp dette fondet, tjenes inn. I Aserbajdsjan er det mye snakk om den norske modellen, og hvordan Norge har klart å bruke oljepengene til å bygge en demokratisk velferdsstat. Norge ligger helt i toppen på internasjonal statistikk om levekår. Derfor trekkes ofte Norge fram som et forbilde. Vi føler at Norge gjennom Statoil ikke lever opp til denne visjonen.”

Malahat Nasibova og Nakhitsjevan

”Det er typisk norsk å være god” – La oss fremme ”norske verdier”

I 1999 bestilte Statoil en utredning om Aserbajdsjan fra NUPIs Jens Andvik. Han var så kritisk til de lokale forholdene at Statoil ikke ønsket å stå ved den bestilte rapporten. I 2003 ble det kjent at Statoil skal ha betalt en tidligere KGB-agent flere hundre tusen kroner for å levere månedlige analyser om forholdene i landet.

Statoil er ved siden av BP en av de tyngste investorene i Aserbajdsjan. Selskapet var et av de første til å vise interesse for landet og etablerte seg allerede i 1992. Oljeselskapet har investert 13 milliarder kroner her og det har de måtte tåle kritikk for, på grunn av de omfattende bruddene på menneskerettighetene i landet. I en rapport utarbeidet av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren ble det slått fast at Statoil var på røvertokt i Angola, og at de heller ikke burde være i Aserbajdsjan. Helsingforskomiteen og Amnesty er blant de kritiske.

Det er Statoils forhold til menneskerettigheter i Aserbajdsjan Helsingforskomiteen er særlig kritisk til. Den politiske opposisjonen i Aserbajdsjan mener at vestlige oljeselskaper er skyldige i å ha drevet frem korrupsjonen i landet. Forsker Daniel Heradstveit er enig. NUPI-forskeren mener at dette har ført til at Alijevfamilien fortsatt sitter ved makten. Opposisjonen i landet mener at oljeselskapene bør gjøre mer for å støtte fremveksten av et sivilt samfunn. Uten ytringsfrihet og et sterkt organisasjonsliv er det vanskelig å sikre at oljeinntektene kommer hele det aserbajdsjanske folket til gode.

Statoil, slik som andre oljeselskaper, har styrket det sittende regime ved at de har sørget for økt inntekter til staten. På spørsmål fra NRK om president Alijev opplevde at Statoil forsøkte å presse på for å stoppe brudd på menneskerettighetene i landet svarte diktatoren følgende: ”Press fra Norge? Hvorfor skulle jeg oppleve press fra Norge? Tror du Norge er i en posisjon til å presse meg?” ”Vi mener at det ikke er vår oppgave å gå til presidenten å fortelle ham hvordan han skal styre landet”, sa Kai Nielsen i Statoil. Svaret er gitt.

De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

Fremmedfrykt og rasisme har ikke forsvunnet siden den gang. Fortsatt finnes det antisemittiske strømninger i hele verden. I Norge er muslimene en folkegruppe som er ofre for stadig hardere angrep. Vi må aldri glemme hvor galt det kan gå når frykt og rasisme får fritt spillerom.

Et kritisk perspektiv:

Den amerikanske statsviteren Norman G. Finkelstein, kjent for bøker og artikler om Israel-Palestina-konflikten og for sin kritikk av det han oppfatter som visse politiske organisasjoners og partiers utnyttelse av holocaust, er født i en jødisk familie som sønn av holocaust-overlevende. Hans sentrale tese i boken  Holocaustindustrien er at holocaust brukes som ideologisk våpen og økonomisk melkeku for jødiske interessegrupper.

I følge Finkelstein ble holocaust i tiårene etter Andre verdenskrig sett på som skamfullt og først “gjenoppdaget” av amerikanske jøder etter Seksdagerskrigen i 1967. Et viktig motiv skulle ifølge Finkelstein være å ta brodden av kritikken mot Israel. Han hevder at ved å institusjonalisere Holocaust inn i et utall konferanser, museer, bøker, filmer, minnesmerker, professorater og en evig mediedekning, gjøres jødenes lidelser under nazismen til noe unikt og mystisk, overordnet alle andre folkemord i historien og at dette blir en moralsk kapital som gir skyldfrihet. Finkelstein hevder dessuten at “svindlerne” har skapt dogmet om Holocausts singularitet for å sikre sine interesser og har pekt på at ingen andre folkemord, selv folkemord som er større i omfang, får en slik oppmerksomhet.  Jewish Claims Conference (JCC) og World Jewish Congress har med sine restitusjonskrav drevet med utpressing og beriket seg på de enkelte Holocaust-ofrenes bekostning, samt misbrukt penger til andre formål, bl.a. til bosetting av jøder i Israel og til fordel for jødiske organisasjoner i USA.

Hva for eksempel med folkemordet på armenerne og de andre kristne folkene i Sørvest Asia. Det spesielle med det armenske folkemordet i forhold til tidligere folkedrap, var at man forsøkte å drepe alle armenerne man kom over, uavhengig om det var mann, kvinne eller barn. Israel kunne tatt på seg en spesiell rolle som voktere mot folkemord, en oppgave på høyeste moralske plan i verden idag. (…) Men realiteten er den stikk motsatte. Israel har nokså konsekvent og systematisk motsatt seg alle forsøk på å anerkjenne folkemordet på armenerne under Første verdenskrig som en begivenhet i samme kategori som nazistenes folkemord på jøder under Andre verdenskrig. Dette på tross av at dette folkemordet sto modell for nazistenes jødeutryddelser. Problemet er, i tillegg til at Israel har forsøkt å profitere på å få verden til å tro at det jødiske holocaustet var en unik hendelse, at Israel er avhengig av å stå på “god fot” med Tyrkia, spesielt pga. vannforsyningen og ikke minst fordi Tyrkia er et NATO-land og dermed en felles alliert med USA.

Jødenes Holocaust har blitt beskrevet som en av menneskehetens mest brutale fordrivning og massedrap på en folkegruppe. I antall drepte er det lite som kan måle seg med Holocaust i nyere tid. Men blant palestinere har det som kalles Al-Nakba blitt sett på som en nærmest tilsvarende katastrofe for deres folk. Al-Nakba, som kan oversettes med “katastrofen“, tok til i 1948 da staten Israel ble opprettet og under den påfølgende krigen.

Man skal ikke lenger tilbake enn Gaza krigen for å finne israelske ledere som truer med å utsette den palestinske befolkningen med et holocaust. Samme dag som flere israelske politikere krevde ny invasjon av Gaza i 2008 truet viseforsvarsminister i Israel, Matan Vilnai,  med et Holocaust. “Med et økende antall raketter og ved at omfanget av angrepene vokser leder de seg selv inn i en større Shoah (holocaust), fordi vi kommer til å bruke vår styrke på alle måter vi mener er passende, enten det er luftangrep eller på bakken”, sa Vilnai til Israels militære radiostasjon.

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” Han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål vil være katastrofalt, ikke minst tatt i betraktning den politikken USA sammen med sine allierte nå fører i Irak. Det at man har nektet å ta avstand fra folkemord har vært et stort problem. Hadde man reagert før den grusomme massakren mot armenerne fant sted kunne man kanskje ha unngått den. I stedet foretok man seg ikke noe. Og resultatet vet vi hva ble.

Heller ikke Norge har anerkjent folkemordet mot armenerne. I følge statssekretær Elisabeth Walaas ved UD tar Norge avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter, men nekter å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet. Dette er trist, ikke minst pga. de sterke båndene mellom Armenia og Norge. Det er ennå en ære i Armenia å være landsmann av Fridtjof Nansen, som hjalp tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø.

Hva hendte med Mesopotamias kulturskatter?

Schøyens krukker er stjålet fra Irak

Krigens kostnad

Holocaust Museum: Israeli Holocaust Against Arabs

Hvorfor behandler Bernard Lewis, som fornekter folkemordet mot armenerne, og David Irving, som stiller spørsmål ved det jødiske holocaustet, på ulikt vis?

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

Recognition of the Armenian Genocide

Armenian Genocide – Wikipedia

Armenia – Folk og kultur

David Irving:

Bernard Lewis:

Armenerne markerer hvert år den 24. april, datoen da den ottomanske regjeringen etter osmanske kilder arresterte 2.345 armenske intellektuelle i 1915. Det er antatt at de fleste av disse raskt ble henrettet. Opp til 1,5 millioner armenere skal ha blitt drept i 1915-1916 da tyrkiske myndigheter systematisk fordrev og forfulgte nærmest hele den armenske befolkningen på snaut 2 millioner i det daværende ottomanske riket. Deretter fulgte en forferdelig utmattelskrig i regi av tyrkerne i de neste 8 årene før Sovjet til slutt fikk okkupert restene av det en gang så stolte nasjonen.

Den 24. april er i dag en offisiell helligdag i Armenia til minne om disse henrettelsene – oppstarten for folkemordet på armenerne. Titusener av armenere strømmer da opp til Tsitsernakaberd-høyden for å markere det som her er kjent som Folkemorddagen. I alle landets kirker blir det holdt minnegudstjenester og over alt tenner folk stearinlys til ære for de drepte.

BILDER:

Folkemord

Anerkjenn folkemordet på armenerne nå!!!

Armenia – Folkemord

Armenia – Kulturelt folkemord

Israel og Palestina

Apartheid muren

En løsning?

Irak – Folkemord

Irak – Kulturelt folkemord

Krigsforbrytelser

Palestina:

Yes We Can – Stanse Israelsk okkupasjon av Palestina:

USAs krav om å fryse bosettingen på Vestbredden og Øst Jerusalem vare et av Obamas hovedbudskap. Som i en Western film tegnet Obama en linje i sanden og erklærte: Hit til og ikke lenger! En ekte cowboy kan ikke trekke seg fra en slik linje uten å bli sett på som en taper. Det er dette som nå har skjedd. Obama har gått bort fra streken han selv lagde. Han har gått bort fra kravet om en total frys. Dette er årsaken til at den amerikanske klienten Mahmoud Abbas, lederen av Fatah, som er 100 prosent avhengig av Washington, trekker seg. Abbas er dypt skuffet over manglende framgang i konflikten.

Hvor mye støtte Abbas har blant palestinerne kan forbli usagt, men Israels president Shimon Peres har nå bedt Mahmoud Abbas om å ombestemme seg og fortsette som palestinsk president. “Vi undertegnet begge Oslo-avtalen, og jeg henvender meg til deg som en kollega, ikke gi opp”, sa Peres under en tilstelning i Tel Aviv. På arrangementet tok også USAs president Barack Obama via en videotale til orde for at Israel og Palestina må forsøke å komme tilbake til forhandlingsbordet. “Dere som søker fred vil alltid ha en partner i USA og i min administrasjon. Vi jobber hardt for å forene to stater som kan leve side om side i fred og sikkerhet”, sa Obama til de fremmøtte. Også Egypts president Hosni Mubarak og kong Abdullah av Jordan kastet seg på telefonen da nyheten ble kjent.

“Dersom israelerne ikke stanser all byggeaktivitet i bosetningene på Vestbredden, slik at fredsforhandlingene kan gjenopptas, kommer Abbas ikke til å søke gjenvalg”, sa palestinernes forhandlingsleder Saeb Erekat. Han har gjort hva han har kunnet og gitt innrømmelser som har ført til at han nå er historisk upopulær hos palestinerne.

For de vestlige maktene som USA og EU er det nå avgjørende at Abbas fortsetter som palestinernes president. Palestinerne er som kjent splittet – med en regjering i Ramallah, Abbas sin, og en i Gaza, under Hamas sin kontroll. Men Vesten anerkjenner utelukkende den Ramallah-baserte regjeringen, og de vestligstøttede fredsplanene er samtidig avhengig av og basert på at Abbas leder palestinerne. Skulle presidenten gjøre alvor av å trekke seg i januar, vil fredsplanene måtte tilpasses en ny politisk virkelighet i Palestina.

I Gaza jubler Hamas over erklæring fra Abbas om at han har fått nok. “I praksis innrømmet Abbas at forhandlinger med Israel ikke fører til noen verdens ting”, sa Sami Abu Zuhri, en av Hamas-bevegelsens talsmenn. En ny meningsmåling viser likevel at Abbas ville ha vunnet over mulige kandidater fra Hamas, skulle presidentvalget bli holdt nå. Men skulle Fatah stille en ny og lite anerkjent kandidat, svinger bildet, og plutselig skyter Hamas fram i meningsmålingen.

Abbas og andre palestinere er ikke imponert over arbeidet Obama har gjort så langt i Midtøsten. Blant annet savner de at det blir lagt mer press på Israel for å få landet til å etterkomme kravet om byggestans i bosetningene. Ifølge Ben Caspit, kommentatoren i den israelske avisen Maariv, var det USAs indirekte støtte til Israel i spørsmålet rundt bosettingene på Vestbredden som fikk Abbas til å erklære sin avgang. Tidligere i år hadde USA krevd at Israel måtte stanse all byggingen ved bosettingene, men i forrige uke snudde Washington, og sa at en “byggebegrensning” måtte ansees som tilfredsstillende. Ifølge Caspit: “Opprinnelig trodde Abbas at USA hadde kastet ham et redningstau. Det var først i det siste at det gikk opp for den palestinske presidenten at han i virkeligheten hadde mottatt repet han skulle henges med.”

Palestinerne har gjort det klart at dette er en absolutt forutsetning for å gjenoppta fredssamtalene med statsminister Benjamin Netanyahus høyreregjering, og et samlet verdenssamfunn har også sluttet seg til kravet om byggestans. Utenriksminister Hillary Clinton hadde forrige helg resultatløse samtaler med både Netanyahu og Abbas, og hun gjentok senest onsdag at USA ser på de israelske bosetningene som ulovlige. I følge en nedslående rapport om Midtøsten, som blant annet FNs menneskerettsråd støtter, har Obama-administrasjonen lite å vise til, og israelerne og palestinerne står like langt fra hverandre som før. Israel nekter å granske Gaza-krigen, men velger i stedet å advare FN mot å “belønne terror.”

En annen faktor er at Washington har motsatt seg planen for forsoning mellom Abbas sin Fatah-bevegelse og Hamas – ettersom forlaget ikke åpnet for fredsforhandlinger med Israel. Dette samtidig som Obama har gitt opp forsøkene på å få Israel til å stanse byggingen ved bosettingene på den okkuperte Vestbredden.

Mens Obama ønsker framgang langs forhandlingssporet med palestinerne, mener Netanyahu at det heller er Iran og Teherans atomprogram som utgjør den største faren i Midtøsten.

Sansjoner og boikott:

Israel gjør det de kan for å fjerne palestinere, både kristne og muslimer, fra de opprinnelige områdene sine, mens verden kun ser på. Det såkalte internasjonale samfunnet godtar at Israel har kjørt solo på alle spørsmål. Ingen andre land i verden har brudt like mange FN resolusjoner. Det har vært stor diskusjon om man, slik som i tilfelle Sør Afrika, skal føre en akademisk og kulturell boikott av Israel. Men så langt har dette aldri blitt vedtatt ved noen vestlig utdanningsinstitusjon. Nå er det NTNU, som nylig har holdt en forelesningsserie kalt Israel-Palestina-konflikten: Hva er forskningsbasert kunnskap?, som prøver seg. Saken har kommet helt opp i universitetets styre hvor avgjørelsen faller 12. november.

Foreleserne av forelesningsserien ble samtlige stemplet som Israel-hatere i den israelske avisen Haaretz. Seminarrekken har ført til at den israelske ambassaden i Oslo sendte en offisiell protest til NTNU-rektor Torbjørn Digernes, men direktør Nils Butenschøn, ved Norsk senter for menneskerettigheter, mener problemet ligger hos israelske myndigheter. Han mener reaksjonene viser at de isolerer seg stadig mer internasjonalt.

“Boikott er et av de få midlene det sivile samfunnet i Norge har, dersom vi ønsker å formidle vår reaksjon på den israelske politikken overfor palestinerne til den israelske opinionen”, skriver skuespiller Trond Peter Stamsø Munch, som legger til: “Vi har deltatt i dialog og samarbeid i løpet av alle de 60 årene som Israel har eksistert – akademikere og kulturarbeidere har engasjert seg for å “bygge broer.” Og den eneste utviklingen vi ser er høyere murer, flere bosettere, økende apartheid, mere “uproposjonal respons”.”

I sin artikkel Enough – It is Time for a Boycott – The Best Way to End the Bloody Occupation is to Target Israel with the Kind of Movement that Ended Apartheid in South Africa skriver Naomi Klein: “Mitt poeng er at så snart du iverksetter en boikott-strategi vil dialogen faktisk øke dramatisk.” En slik dialog vil være langt ærligere og sannere og enn den vi har i dag. Allikevel har forskningsminister Tora Aasland (SV) nå gjort det klart at regjeringen sier nei til akademisk boikott av Israel ved NTNU.

Abbas feels enough is enough

Israel struper vanntilførsel til palestinere

Amerikansk forsker tatt for å spionere for Israel

Boikott Israel

Nyheter om israel boikott

Hvordan få Israel til å rette seg etter folkeretten? Boikott og sanksjoner som virkemiddel

Tar de kameratene våre, så tar vi pengene deres

“Løslat min venn Mohammad Othman!”

Israel-Palestina

Israel – United States relations – Wikipedia

Johan Galtung

Nobel Peace Prize was given for rhetoric, not – Pressenza …

“En pris for eliten med mikrofonene eller en mikrofon til fredsfolket?

Som daglig leder i Norges Fredsråd må jeg si jeg ser med forundring på valget av årets vinner av Nobels Fredspris.”

Norges Fredsråd – Om Nobels Fredspris

Nobels fredspris:

I en kort erklæring utenfor Det hvite hus sa president Obama, som ikke skulte sin egen overraskelse, at han følte at han ikke fortjente å være i selskap med så mange transformative personer som har blitt beæret med Nobels fredspris. ”Menn og kvinner som har inspirert meg og verden gjennom deres modige arbeid for fred.” Han fortsatte med: ”Jeg aksepterer denne prisen som et opprop om handling for å konfrontere de felles utfordringene i det 21. århundre” og nevnte klimaendring, atomvåpennedrusting, likeverd mellom mennesker, den israelskpalestinske konflikten og Afghanistan krigen som de største utfordringene.

My Fellow Americans,

This morning, Michelle and I awoke to some surprising and humbling news. At 6 a.m., we received word that I’d been awarded the Nobel Peace Prize for 2009.

To be honest, I do not feel that I deserve to be in the company of so many of the transformative figures who’ve been honored by this prize – men and women who’ve inspired me and inspired the entire world through their courageous pursuit of peace.

But I also know that throughout history the Nobel Peace Prize has not just been used to honor specific achievement; it’s also been used as a means to give momentum to a set of causes.

That is why I’ve said that I will accept this award as a call to action, a call for all nations and all peoples to confront the common challenges of the 21st century. These challenges won’t all be met during my presidency, or even my lifetime. But I know these challenges can be met so long as it’s recognized that they will not be met by one person or one nation alone.

This award – and the call to action that comes with it – does not belong simply to me or my administration; it belongs to all people around the world who have fought for justice and for peace. And most of all, it belongs to you, the men and women of America, who have dared to hope and have worked so hard to make our world a little better.

So today we humbly recommit to the important work that we’ve begun together. I’m grateful that you’ve stood with me thus far, and I’m honored to continue our vital work in the years to come.

Thank you,

President Barack Obama

Mannen har en glimrende retorikk, og kanskje tror han på det han sier, men når skal han fatte, hvis han da ikke allerede gjør det, at han kun er et nyttig instrument for en parasittisk og livsfarlig elite, som lite annet gjør enn å true alt liv på jorden?

Z-Big er en mektig fyr og det skal mye til for en så garvet mann å lære seg folkeskikk. Z-Big er et monster som blant annet både skapte al Qaida, det afghanske mujahedeen og Taliban. At han fungerer som Obamas høyrehånd etterlater liten tvil. Afghanistan er navnet. “I’ll do it again” sa Z-Big.

Obaismen har nærmest blitt til en ny religion. Folk tror på ham. Til og med nok til å unne ham Nobels fredspris. Norge er fredslandet. Bondevik Norges fredsperson. NATO verdens fredsorganisasjon. Obama og USA verdens fredsperson/nasjon. Krig er fred. Strengere lover gir mer frihet. Ja, vi har uten tvil beveget oss inn i boka til den kjæreste Orwell.

Obama, som blir sett på som dagens King (han skal være lykkelig for at King ikke lever), mens det han gjør er å svikte de han skal forestille å støtte (de svarte skulle skamme seg og ikke se ham som et forbilde, men en som er fortapt),  gjør det Bush ville ha gjort, men taler til en helt annen gruppe mennesker enn det Bush ville ha gjort. Mens Obama snakker om idealer som solidaritet og likeverd talte Bush om å beskytte fedrelandet mot terrorister. Mens Obama henvender seg til håp og solidaritet henvendte Bush seg til frykt og stolthet. Men begge står, når alt kommer til alt, for det samme samfunnet. Et turbokapitalistisk samfunn hvor USA er på toppen.

SV, som før i det minste bevarte noe stolthet, har etter å ha svelget et ukjent antall kameler mistet alle sine prinsipper, noe også Obama kommer til å gjøre, viss han da ikke allerede har gjort det. Jeg sier ikke nødvendigvis at SV eller Obama, viss de da har noen idealer, skal trekke seg, men de bør ikke gå vekk fra sine idealer – koste hva det koste vil. Det er først når de blir tvunget til det at de bør forlate sine maktposisjoner. Men de bør la være å svelge kameler!!!

Hva nå Obama?

Barack Obama var en tidlig motstander av Bush-administrasjonens invasjon av Irak. Den 2. oktober 2002, dagen George W. Bush og Kongressen ble enige om en felles resolusjon som ville godkjenne Irak-krigen, holdt Obama en tale ved den første store anti-Irak-krigsdemonstrasjonen i Chicago hvor han var åpent i mot krigen. Den 16. mars 2003, dagen president Bush utstedte hans 48-timers ultimatum til Saddam Hussein om å forlate Irak, adresserte Obama den største antikrigsdemonstrasjonen i Chicago og fortalte det ikke var for sent å stoppe krigen.

November 2006 erklærte Obama at USAs styrker skulle være trukket ut av Irak i løpet av 16 måneder etter han har kommet til makta. Og i 2007 kalte Obama for en fremtidsrettet post-Irakkrigsutenrikspoli-tikk, samt fornyelse av amerikansk militære, diplomati og moralsk lederskap i verden og sa: ”vi kan verken trekke oss tilbake fra verden eller prøve å ’bully’ den til underkastelse” og oppfordret amerikanerne til å ”lede verden ved gjerning og eksempel.”

USAs nye president Barack Obama var motstander av den amerikanske invasjonen i 2003, men hans visepresident støttet invasjonen. Bush’ forsvarsminister James Baker er bedt om å fortsette i embetet som del av Obamas nye administrasjon. Kan vi forvente en ny amerikansk politikk i Irak? Hva mener motstandsbevegelsen? Hva med Irans rolle? Og hva med al Qaida? Disse og andre spørsmål blir belyst. I Irak er de amerikanske soldatene en viktig del av selve problemet og bør trekkes ut så raskt som mulig. Spørsmålet er om Obama kan og vil holde ord.

Afghanistan:

President Obama planlegger nå å fullføre general Stanley McChrystals bønn om 40,000 nye kampsoldater i Afghanistan. USA vil da ha en total styrke på mer enn 100,000 soldater der i 2010.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen skriver i en kommentar i det konservative bladet Minerva at flere soldater kan risikere livet om man følger den nye planen til øverstkommanderende for NATOs ISAFstyrke, general Stanley McChrystal for opprørsbekjempelse i Afghanistan. Generalen ber om 40.000 ekstra soldater fra president Barack Obama og ønsker å spre soldatene mer i de afghanske lokalsamfunnene, noe som også vil føre til økt risiko for Taliban-angrep. Strategien til den amerikanske generalen er å vinne ”hoder og hjerter” i Afghanistan til støtte for den internasjonale tilstedeværelsen.

Kommentaren til Diesen kommer samme dag som den norske spesialutsendingen Kai Eide annonserte at FN nå trekker 600 ansatte ut fra Afghanistan, på grunn av den stadig vanskeligere sikkerhetssituasjonen i landet. Men til tross for at dette blir kritisert, nøler ikke Diesen med å slå fast at sivil bistand og militær innsats bør kobles sammen, noe som allerede har vist seg skjebnesvangert for de ulike nødhjelps NGO-ene som arbeider i landet. Koblingen av den militære innsatsen og sivil bistand, blant annet gjennom at myndighetene kanaliserer bistand til provinsene der norske soldater er utplassert i Afghanistan, har vært kritisert fordi bistandsorganisasjonene gjennom dette mister sin uavhengighet og blir legale skyteskiver for afghanske stridende.

Sitatet ”Krig er handel med andre midler” er velkjent. En krig trenger ikke nødvendigvis å være militær. Det er flere måter å vinne en krig på, der i blant annet gjennom handelspolitikk, diplomati og bistand. En krig i dagens verden handler ikke kun om å vinne militært, foruten gjennom å vinne ”hearts and minds” til dem man kjemper mot. På tross av at det handler om geostrategiske interesser handler ikke denne krigen kun om imperialisme, foruten om å forvandle de andres sivilisasjon. Det er dette den såkalte krigen mellom sivilisasjoner handler om. Det handler om å forme motstandernes samfunn i vårt bilde, samfunn som er i overensstemmelse med egne geostrategiske behov og målsetninger.

Sverre Diesen:

”Bistandsorganisasjonene må finne seg i å være en brikke i det større spillet”

”Det sivile bidraget er sverdet og det militære er skjoldet i dette oppdraget”

”En samordnet innsats krever etter mitt syn en militær stabsmodell med stor kommandomyndighet ovenfor både sivile og militære bidrag.”

Tormod Heier:

”Det vi ser er at dette skillet mellom sivile og militære bidrag, som ofte vektlegges politisk i

Norge, er irrelevante på bakken i Afghanistan. Slik må det være. Det er naivt å tro at det faktisk eksisterer et slikt skille. ”

Til sammen er det nå flere amerikanske soldater i Afghanistan og Irak, enn under George W. Bushs siste storoffensiv i Irak.

Generalene gir det samme rådet vedrørende Afghanistan

Militarisering av bistand

Militarisering av bistand

Obama sender flere soldater til Afghanistan – bt.no

Obama’s Afghan Plan: About 40K More Troops – CBS News

Palestina:

Palestinske autoriteter, der i blant Mahmoud Abbas, kritiserer USA for å gå tilbake på sine krav om at Israel må stanse bosettingekspansjon i det okkuperte Vestbredden og sier at Obama administrasjonens endrede syn på dette feltet ødelegger sansynligheten for en fredsavtale. ”Hvis USA ikke kan få Israel til å innføre en stans i bosettingen, hvilken sjanse har da palestinerne når det kommer til å komme frem til en avtale vedrørende de langt mer komplekse sakene involvert i sluttføringen av fredssamtalene”, skrev den palestinske forhandleren Saeb Erekat i en erklæring, og skrev videre at ”Vi er i en kritisk tid, men veien forover vil ikke være å droppe kravet for Israel å holde sine forpliktelser.” Det hele, Obamas flotte ord, ser med andre ord ut til å renne ut i sanden.

Og dette er langt fra første gang at det har vært et skifte i dynamikken siden Obama inntok kontoret, med et begynnende press på Israel som har tredd til side i forhold til en utålmodighet over at palestinerne nekter å fortsette fredssamtaler så lenge det ikke er en stans i bosettingen. Obama administrasjonen skarpe kritikk og krav om at Israel skal stanse og bygge i både Vestbredden og i Øst Jerusalem hører man stadig mindre til. Dette på tross av at både palestinerne selv, USA og mye av det internasjonale samfunnet anser områdene som del av en fremtidig palestinsk stat.

Krigen mot terror:

Politikk som var feil under George W. Bush er ikke mindre feil på tross av at Barack Obama er i Det hvite hus. Et av de mest skuffende aspektene av de tidlige månedene med Obama administrasjonen har vært dets uvillighet til å få en slutt på mange av de alvorlige misbrukene forbundet med den såkalte Krigen mot terror og å etablere et rettslig og moralsk rammeverk med det til formål å forhindre disse misbrukene fra å opptre igjen.

President Obamas erklæring om å reversere og etterforske Bushs brutale og illegale fengsels- og avhørspolitikk er i fare. Torturadvokater som tidligere visepresident Dick Cheney, som frykter personlige konsekvenser for deres handlinger, har lansert en massiv kampanje som motsetter seg Obama – og, utrolig nok ser de ut til å lykkes. Til og med mange medlemmer av Obamas eget parti har trukket bort sin støtte når det gjelder å få stengt Guantanamo.

I tillegg til dette forsøker Obama nå å blokkere offentliggjøringen av opp til 2000 bilder av misbruk og tortur i USAs fengsler i Irak og Afghanistan. En måned etter å ha offentliggjort tidligere klassifiserte justisdepartementsdokumenter som beskriver Bush administrasjonens forhørsmetoder har Obama valgt hemmeligholdelse fremfor åpenhet og sier nå at han vil forsøke å blokkere den rettsbeordrede publiseringen av bilder som viser misbruk av fanger holdt av amerikanske autoriteter i utlandet.

Barack Obama – Wikipedia (nor)

Barack Obama – Wikipedia (eng)

USA (med sine allierte) og Iran – Slående likheter

Obama – Et nytt håp for Irak?

Barack Obama: “It Is Our Time”

Barack Obama – på godt og vondt

USA – Irak og Status of Forces Agreement

Hverken Obama eller SOFA-avtalen gir grunn til optimisme i Irak

Latin Amerika:

I tillegg til at Obama fortsetter sanksjonene mot Kuba har USA vist tilbakeholdenhet overfor kuppet som fant sted i Honduras, hvor det virker som om USA var til stede, og bygget nye baser i Kolombia, noe som de fleste land i Sør Amerika ser på som en direkte krigserklæring. Mens krisen fortsetter i Honduras har forholdet mellom USA og de sørmaerikanske landene med andre ord ytterligere blitt forverret. George Withers fra Washington Office on Latin America uttalte “I en tid da vi skulle følge en hver diplomatisk vei for å redusere konflikt ser dette ut til å være en militær bestemmelse som kan øke konfliktnivået.”

En amerikansk fremavlet avtale som var ment å få gjeninnsatt den honduriske presidenten Manuel Zelaya til makten har kollapset og hans støttespillere gir Obama administrasjonen mye av årsaken.

Honduras etter kuppet: Honduras: på nytt en ideologisk slagmark? Hva blir veien fremover?

Den 11. august 2009: Global aksjonsdag for Honduras

Mot militærkuppet i Honduras – Latin-Amerika trenger ingen ny Pinochet

Åpent brev om Alianza Social Continental (ASC) fra presidentene i UNASUR vedrørende militærbasene i Colombia

US Establishes Military Bases in Colombia as Honduran Crisis Continues

Georgia:

USA ønsker i følge sin visepresident Joseph Biden et forent Georgia og gir sin fulle støtte til georgisk medlemskap i NATO, på tross av at Russland, som også har vært kritisk til det planlagte rakettskjoldet, klart har sagt at Georgia medlemskap i alliansen er høyst inadekvat.

Den amerikanske visepresidenten gjorde det samtidig klart at USA ønsker seg et ”fritt, sikkert, demokratisk og forent” Georgia. “Vi vil aldri anerkjenne Abkhazia og Sør Ossetia som selvstendige stater, og vi ber resten av verden om det samme”, sa Biden, som samtidig, heldigvis, vedgikk at det ikke finnes noen militær vei til gjenforening.

NATO generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer har tidligere sagt at NATO ikke ville stenge dørene for dialog med Russland, men dette hjelper lite så lenge USA gjør alt de kan for å hevde seg overfor Russland.

USA: Full støtte til Georgia

Iran:

I følge artikkelen Preparing the Battlefield, som er basert på opplysninger fra nåværende og tidligere kilder i militæret, etterretningen og Kongressen og som sto på trykk i The New Yorker, skal bl.a amerikanske soldater ha vært i Iran for å spionere på landets atomanlegg og undergrave regjeringen. Hersh hevder også at Kongressen har bevilget inntil 400 millioner dollar til en hemmelig kampanje som involverer amerikanske spesialsoldater og iranske dissidenter. Verken Det hvite hus, CIA eller utenriksdepartementet har ønsket å kommentere påstandene fra Hersh.

På tross av at Iran tilfredsstiller kravene fra International Atomic Energy Agency (IAEA) har både tidligere president George W. Bush og tidligere visepresident Dick Cheney avvist opplysninger fra den amerikanske etterretningen om at Iran ikke forsøker på å konstruere en atombombe. USA har forsøkt å isolere Iran diplomatisk for å få dem til å innrømme at de har ambisjoner om å utvikle atomvåpen. Iran hevder på sin side at atomprogrammet er ment til produksjon av elektrisitet. Obama, som har sverget å hjelpe og stå sammen med Israel i et og alt, fortsetter Bush administrasjonens linje overfor Iran.

Ja, det som nå skjer i Iran minner sterkt om destabiliserings politikk og fargerevolusjon. Dette på tross av at mange av iranerne sikkert har sitt lands eget beste i tankene. Men hauker som sitter rundt om i verden og ser etter profitt, samt Rafsanjani og hans medløpere, forsøker å anskaffe seg makt og penger – koste hva det koste vil. Og det er disse som på mange måter, direkte og indirekte, styrer våre medier. Vi må derfor være skeptiske til den informasjon som vi får tildelt.

President Obama sendte for en tid tilbake et hemmelig brev til Russlands president sist måned hvor det heter at USA vil gå vekk fra det nye missil forsvarssystemet i Øst Europa hvis Russland hjelper til med å stanse Iran fra å utvikle langdistanse våpen, slik som ballistiske missiler og atomkrigshoder. Brevet var ment å danne en felles front mot Iran. Man kan derfor se konturene til den sedvanlige splitt og hersk politikken som USA har til vane å føre. Men denne strategien har slått feil. G8 arbeidet under sitt nylig avholdte møte i Italia på “et godt dokument som vil inkludere fordømmelse… men samtidig anerkjenne at valgprosedyrene er en iransk sak.” Sergei Lavrov, Russland utenriksminister, sa at Russland ikke ville signere en G8 erklæring som fordømte valget ettersom “Ingen er villig til å fordømme valgprosessen ettersom det er en øvelse i demokrati.”

USA: Full støtte til Georgia

Konspirering rundt valget i Iran

Mer om Iran

En ny kald krig – G8 og Iran: Ahmadinejad takker NEI

Ytringsfrihet:

Microsoft annonserte nylig at de ville stanse MSN å fungere i Kuba, Iran, Syria, Sudan og Nord Korea for å oppfylle forbudet pålagt av USA. Selskapet blir med andre ord manipulert av visse (USA) politiske krefter. Man kan jo lure på hva det hele skal være godt for. Det kan minne om at USA forsøkte å redusere al-Jazeeras ytringsfrihet.

USAs arbeid for å fremme uttrykksfrihet, eller …

Spredning av frykt:

Kum-Ba-Ya:

I følge Naimi Klein: Barack Obama ventet kun tre dager etter Hillary Clinton trakk seg ut av kappløpet med å erklære på CNBC: ”Ser dere. Jeg er en pro-vekst, fri-markedsmann. Jeg elsker markedet.” Dette viser han gjennom å velge Jason Furman, en av Wal Marts viktigste forsvarere, til å lede hans økonomiske politikk. Furman har blant annet sagt at Wal Mart er en progressiv suksesshistorie. Under kampanjen erklærte Obama da det ble kjent at Clinton satt i Wal-Marts råd at han ikke ville kjøpe noe der. For Furman er det Wal-Marts kritikere som er den reelle trusselen. I følge Naomi Klein skaper arbeidet med å få Wal-Mart til å høyne sine lønninger og profitt en ødeleggelse som for henne er alt for enorm og ødeleggende for arbeidsfolk og for økonomien generelt for henne å sitte pent og synge Kum-Ba-Ya fremfor et såkalt progressivt harmoni.

Barack Obama er et figment av din fantasi. Ok, jeg er temmelig sikker på at han eksisterer, men poenget er: messiah, den progressive drømmekandidaten som på en magisk måte skal redde USA og få oss tilbake til de gode gamle dager da vi var en godmodig, fredselskende verdensmakt – vent var dette før eller etter Vietnam? Før eller etter Hiroshima og Nagasaki? Før eller etter krigen mot Filipinene? Krigen mot Mexico? Slaveriet? Folkemordet på den nordamerikanske urbefolkningen? Uansett, er dette ikke poenget. Barack Obama er ikke den din fantasi får ham til å bli.

La ikke dette på noen måte være en støtte for Hilary “hauken” Clinton eller John McCain, en mann som fant det morsomt å synge om å bombe Iran, en bombing som ville ha resultert i døden til utallige uskyldige barn, kvinner og menn, ikke er det heller støtte til et tredje partis kandidater: grønt, sosialistisk eller noe som helst annet. Dette er kun en ærlig snakk om Barack Obama.

Amerikanere av alle striper står bak myten om Barack Obama. Hvorfor? På grunn av at han representerer “endring”, gir oss “håp”, oooh, og fordi han taler så bra. Det er godt og bra når det kommer til å lage en kampanje, men hva presenterer denne mannen i realiteten? Okay, du sier at han representerer “endring”, men hvilke endringer vil han foreta? Se: Her